Avtaler mellom kommuner og helseforetak v/advokat Erna M. Larsen
Oversikt over innholdet Generelt om avtaler og ordbruk Grunnlaget for samarbeidsavtaler herunder hvem kan inngå avtaler Kort redegjørelse for arbeidet i HSD Avtalesystemet Nærmere om innholdet i avtalene utkast til veileder Hvordan sikre kommunen(e) som avtalepart
Hva kjennetegner en avtale? En viljeserklæring som binder partene. Kjennetegnet ved en rettslig bindende avtale: Kan gjennomføres ved domstolenes hjelp a) Dom for oppfyllelse av avtalen eller b) Parten dømmes til å betale erstatning Ingen formkrav opp til partene hvordan den skal utformes.
Skille mellom avtaletyper forts. Offentligrettslige og privatrettslige avtaler - håndheves av domstolen, men domstolene vegrer seg ofte for å gå inn offentligrettslige avtaler mellom forvaltningsorganer. Begge anses som forpliktende. Intensjonsavtaler Partene ikke rettslig bundet. Typisk at samhandlingsavtaler utformes som intensjonsavtaler ved uklar ordbruk. Eks. Partene ønsker., partene har til hensikt å, partene forutsetter at. NB! Viktig å skille mellom uforpliktende og forpliktende avtaler. Vær obs på ordbruken! Ikke egnet til å løses ved hjelp av domstolene.
Forutsetninger for å inngå en avtale Kontraktsfrihetsprinsippet: Frihet til å inngå, eller unnlate å inngå avtale, frihet til å velge medkontrahent og frihet til sammen med avtalepartneren å velge innholdet i avtalen.
Avtaler med helseforetakene Lovfestet avtaleplikt mellom helseforetak og kommuner fraviker kontraheringsfrihetsprinsippet. Avtaleplikt betyr at kommunene og helseforetakene er tvunget til inngå avtale med hverandre Kan ikke avtale seg bort fra lovpålagte oppgaver/ i strid med lov. Eks: kan ikke inngå avtale om at helseforetaket skal ha ansvar for utarbeide beredskapsplan, et ansvar som er tillagt kommunen, jf. lovens 5-5. Kan inngå avtale om at foretaket utfører en eller flere av tjenestene. Hvis kommunen ikke kan binde seg men likevel har inngått en avtale, er avtalen ugyldig
Grunnlaget for samhandlingsavtaler mellom foretak og kommuner Stortingsmelding Nr. 47 (2008-2009): Det legges..opp til et forpliktende avtalesystem mellom kommuner/samarbeidende kommuner og helseforetak om blant annet oppgavefordeling og samarbeid. Innst. 212 S (2009 2010) (Midlertidig) 1.4.9 Regjeringen vil lovfeste et krav til at kommuner/samarbeidende kommuner og helseforetak skal inngå samarbeidsavtaler. Dette vil være en videreføring av det frivillige avtalesystemet som i dag praktiseres mellom staten og KS/kommunesektoren. Helse- og omsorgsdepartementet legger vekt på at de inngåtte avtalene kan hindre at det oppstår uklarhet om ansvars- og oppgavemessige forhold.
Grunnlaget for samhandlingsavtaler mellom foretak og kommuner forts. Prp. 91 L (2010-2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m (helse og omsorgstjenesteloven) - kap 6. LOV 2011-06-24 nr 30: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) kap 6 (spesialisthelsetj. 2-1e) «6-1 Plikt til å inngå samarbeidsavtale Kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket i helseregionen eller med det helseforetak som det regionale helseforetaket bestemmer. Kommunen kan inngå avtale alene eller sammen med andre kommuner»
Hva betyr kommunestyret selv Kan ikke delegere til andre å inngå avtalene Kan delegere forhandlingsoppgaven Hva med interkommunale samarbeid eks. IKS. Kan styret inngå avtaler direkte med et HF? Lovens ordlyd og forarbeidene tilsier at det enkelte kommunestyret må vedta den enkelte samarbeidsavtale uansett samarbeidsløsning
Grunnlaget for samhandlingsavtaler mellom foretak og kommuner forts. Hensikten med lovfestet avtaleplikt: Vurdert å være egnet virkemiddel for å oppnå god samhandling lovens 6-1, 2 ledd: «Samarbeidet skal ha som målsetting å bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester» Ses i sammenheng med lovens formålsbestemmelse, særlig 1-1 nr. 5 og 7
Grunnlaget for samhandlingsavtaler mellom foretak og kommuner forts. Lovfestet krav om samarbeid med pasient- og brukerorganisasjoner, 6-1, 3 ledd ved utarbeidelsen av avtalene. Ikke bestemt hvordan de skal medvirke i avtaleprosessen. Avgjøres av avtalepartene eks: høring eller informasjonsmøte. Innholdet i avtalene er delvis bestemt i loven, og vil delvis bli fastsatt i forskrift. Utover dette, overlatt til partene å fastsette her er problemet. Detaljer/uklarheter må utdypes i avtalene Kommer veileder
Kort redegjørelse for arbeidet i departementet Forskrift høringsnotat av 4.juli 2011 høringsfrist 6. oktober 2011 Veileder og enkel mal for avtaler forventes å komme i løpet av høsten det foreligger et utkast pr 12.08.2011. Utkastet viser et relativt detaljert nivå - utkast til avtale Et ønske om likelydende avtaler mellom HF og kommuner i samme foretaksområde men åpning for særavtaler Kan ikke forvente avklaring av ansvarsforhold her må partene selv ta beslutninger og regulere dette i avtalene Kostnadsfordeling må partene selv avklare departementet kan gi pålegg om samarbeid også fastsette utgiftsfordelingen, jf. lovforslaget 6-6.
Avtalesystemet (struktur) Lovens 6-2: Krav om samarbeidsavtale og definerte retningslinjer 1. Intensjonsavtale mellom KS og de regionale helseforetak (KS kan ikke forplikte kommunene) 2. Rammeavtale mellom kommunen(e) og det enkelte helseforetak (forpliktende), med underliggende rutiner/prosedyrer 3. Særavtaler for det enkelte tjenesteområdet, inngår som vedlegg til rammeavtalen. (forpliktende)
Avtalesystemet nærmere om rammeavtalen mellom kommunen(e) og helseforetaket Hva må inn i rammeavtalen? Parter (Helseforetak og kommunen(e) Formålet Virkeområdet (hva samarbeidet omfatter) Beslutningsstruktur samarbeidsorganer (I veilederutkastet kalt: Samarbeidsformer) Presisering av informasjons- og veiledningsplikten mellom partene (viktig å sikre gjensidighet) Forpliktelsen til å forankre avtalen i egen organisasjon og sette av tilstrekkelige ressurser
Avtalesystemet nærmere om rammeavtalen mellom kommunen(e) og helseforetaket forts. Beskrive prosesser og arenaer for samhandling Saksbehandlingsregler Eks. ha kriterier for når pasient er utskrivningsklar, hvem har avgjørelsesmyndighet, hvordan uenighet løses, hvordan kommunen(e) skal varsles, varslingsfrister Avklaring av ansvarsforholdene mellom partene Frist for inngåelse av særavtaler Avklare pasient- og brukerorganisasjonenes medvirkning i avtaleprosessen se veilederutkastet
Eks på ordlyd fra veilederutkastet: Partene er enige i at synspunkter og tilbakemeldinger som kommer frem gjennom brukerundersøkelser, brukerutvalget ved XX HF, eldrerådet og rådet for funksjonshemmede i XX kommune legges til grunn for det samarbeidet denne avtalen regulerer mellom partene. Ved etablering av kliniske samarbeidsutvalg skal partene tilstrebe brukermedvirkning med representasjon av relevante brukerorganisasjoner eller benytte brukerutvalget ved XX HF som høringsinstans.
Avtalesystemet nærmere om rammeavtalen - forts Arbeidsgiveransvaret Mislighold regler om hvordan dette skal løses Eks reduksjon i pris hvis informasjon fra helseforetaket ikke er gitt i henhold til det partene har avtalt. Kommunen skal ikke ilegges gebyr ved utskrivning, hvis feil foreligger hos helseforetaket Varighet, /evaluering/ reforhandling av avtalen og oppsigelse Tvisteløsning
Utdrag fra veilederutkastets eksempel på ordlyd for løsning av uenighet: «Tolkning av denne avtalen saken drøftes i administrativt samarbeidsutvalg og oversendes overordnet samarbeidsutvalg for behandling. Oppnås ikke enighet i overordnet samarbeidsutvalg, sendes saken til nasjonalt organ for håndtering av uenighet for mekling.» NB! Kan avtale at partene forplikter seg til å følge løsningen fra organet, eller at saken også kan bringes inn for domstolen
Avtalesystemet nærmere om særavtalene (underliggende avtalene) Hvilke særavtaler? På de enkelte tjenesteområdene (eks innskriving/utskriving av pasienter) IKT- tjenester/systemer Samarbeid om forebygging/beredskapsplaner Forskning, utdanning, praksis Spleiseprosjekter ( eks intermediært distriktsmedisinsk senter Annet
Avtalesystemet nærmere om særavtalene (underliggende avtalene) Det meste reguleres her Avklare kostnadsfordelingen mellom partene innenfor hvert tjenesteområde/avtaleområde NB! Ikke sett i gang uten at dette er avtalt Avklare arbeidsgiveransvaret Beskrive hvordan tjenesten skal organiseres Beskrive ansvarsforholdene innenfor det konkrete området
Avtalesystemet nærmere om særavtalene (underliggende avtalene) Avtalene skal inneholde detaljene Eks. Er noe uklart i forskriftene - viktig at partene blir enige om en forståelse og presiserer dette i avtalen.
HUSK: Innholdet blir avgjørende for hvilken virkning avtalen har Tolkning av avtalens innhold må til for å avgjøre hvilke forpliktelser partene har påtatt seg og hvilken type avtale samhandlingsavtalen er. Kan en kommune eller et sammenslutningsorgan mellom kommuner kreve oppfyllelse av avtalen eller erstattet utgifter dersom foretaket misligholder avtalen? - Ja hvis det er avtalt - Uklart hvordan dette skal løses hvis det ikke er avtalt. - Uklar ordlyd, partene kan neppe kreve oppfyllelse - Intensjonsavtale - nei Hvilken risiko løper kommunene?
Risiko kommunene løper Er det avtalt utgiftsfordeling - kan kreve oppfyllelse ved mislighold Ikke avtalt utgiftsfordeling kommunene må regne med å betale selv hvis ikke ordlyden er til hjelp Å tro at det ligger mer i avtalen enn det som faktisk står det holder ikke, kommunen har risikoen for alle utgifter for arbeid som settes i gang uten klar avtale med helseforetaket
Eksempel fra samhandlingsavtaler A) Samarbeidsavtale mellom xxxxxx HF og xxxxx kommune Sykehuset skal gi skriftlig melding til kommunen om videre plan for oppholdet, planlagt utskrivingstidspunkt og antatt behov for oppfølging. Justering i forløp må meldes Får det noen rettslige konsekvenser hvis kommunen ikke er klar til å ta imot pasienter når kommunen er varslet i henhold til avtalen? Kommunen(e) må betale NOK 4000 pr døgn. Kan ikke avtale seg bort fra forskriftens ordning. Dette ligger i høringsutkastet
Eksempel fra samhandlingsavtaler forts. B) Avtale mellom xxxxx kommune og Helsse xxxx og og Helse xxxxx (foretakene) Det opprettes 16 intermediære sengeplasser Vertskommunens utgifter finansieres gjennom innbetaling fra.samt fra foretakene.. Hva med tap kommunen pådrar seg hvis foretakene ikke betaler? Må reguleres i avtalen
Hvordan sikrer kommunen(e) seg som avtalepart? Utforme gode sikringsordninger i avtalene Eks. regulere kostnadsfordeling, hvilke forpliktelser som inntrer hvis en part misligholder sin del av avtalen, hvordan mislighold skal løses mellom partene, hvordan uenighet om oppgaver i avtaler skal løses, eks. ved bruk av tvisteløsningsorgan Vær bevisst på forskjellen mellom intensjonsavtaler og forpliktende avtaler unngå ord som skaper tvil. Forpliktelser inneholder ord som skal, er forpliktet til osv. Lykke til!