Kystfarled Hvaler - Risikovurdering av sprengningsa rbeider over Hvalertunnelen



Like dokumenter
3 Grunnlagsmateriale. 4 Observasjoner i felt. 5 Geologi. Sandeidet. Bjørndalen

ARTIC ENTREPRENEUR NS 8141 Ny vibrasjonsstandard i praksis

RINGVEI VEST BYGGETRINN 2 SANDEIDE - LIAVATNET VURDERING AV FUNDAMENTERINGSFORHOLD OG RYSTELSESKRAV TIL BEBYGGELSE

Innherred Samkommune. Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd. Grotter og sprengningsvibrasjoner

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Entekbygget - Vurdering av geologisk og geoteknisk forhold av eksisterende anlegg i grunnen

NS 8141 Vibrasjoner og støt Ny rystelsesstandard i praksis -erfaringer fra utprøving av standarden

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010

Videre prosjektering av sikring må gjøres av en geologisk fagkyndig etter utsprengning og rensk av utsprengte skjæringer.

NOTAT. Oppdrag Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann

Driftsplan for Balhald steinbrudd

DAMMENSVIKA INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER FASE 1

RAPPORT REGULERINGSPLAN RV.13 LOVRAEIDET RØDSLIANE

Anleggsdagene 2014 Viktige endringer i NS 8141 Vibrasjoner og støt

2. Utførte undersøkelser

Notat G-01. Åsveien bro, Vennesla Ingeniørgeologisk prosjektering Prosjekt: Innledning. Åsveien bru, Vennesla kommune

Dette notatet gir en overordnet orientering om geotekniske forhold i planområdet. 1 Innledning Innhentet informasjon om løsmasser og berg...

OPPDRAGSLEDER. Fredrik Johannessen OPPRETTET AV. Fredrik Johannessen FIRMA. Befaringsnotat Ingeniørgeologisk vurdering Teien i Saudasjøen.

Geologi. Ev. 6 - Avlastningsveg Alta, bergskjæring. Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Ressursavdelingen. Nr.119

Søre Askøy hovedavløpsrenseanlegg - SAHARA

Statens vegvesen. Reguleringsplan for Stendafjellet masseuttak og avfallsdeponi Fana, gnr. 97 bnr. 1 m. fl. - Bergen kommune

N o t a t 2 M U L T I C O N S U L T. Risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med rasfare

RAPPORT BEMERK

Grunnvann i Frogn kommune

M U L TI C O N S U L T

NOTAT Innledning. 2. Geologi. Statens vegvesen

Fv 212 Lindhaugen-Slettebrekka

Grunnvann i Grimstad kommune

Følgende grunnlagsmateriale er benyttet i forbindelse med den ingeniørgeologiske

Sammenligning av ny og gammel NS8141. Karin Norén-Cosgriff, NGI Simon Rothschild, NGI (sommerstudent)

MULTICONSULT. 1. Innledning. Gystadmarka Boligsameie Prosjekteringsforutsetninger

Statens vegvesen. Fv 127 Kilsund-Vatnebu GS-veg. Ingeniørgeologi - byggeplan.

Statens vegvesen. Notatet er kontrollert av Ole Christian Ødegaard, vegteknisk seksjon, Ressursavdelingen.

Løvenstad Demenssenter. Geologi og bergforhold

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16

ATLANTEN EIENDOM ATLANTEN STADION HOTELL TILTAK FOR Å UNNGÅ SKADER FRA SPRENGNINGSARBEID RAPPORT: Prosjektnr.: Q055. Kristiansund,

RAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data.

Statens Vegvesen Region Midt

Arkitektgruppen Cubus AS

INGENIØRGEOLOGISK TILLEGGSNOTAT TIL KONKURRANSEGRUNNLAG T02 SØRKJOSFJELLET

Mona Lindstrøm Teknologiavdelingen, Vegdirektoratet

Bodø kommune. Rapport. Prosjekt: Overvannstunnel. Alberthaugen-Rishaugen. Besiktigelse av bygninger før sprengning for overvannstunnel

Hvilken form og hvilke faglige innhold bør miljøoppfølgingsprogrammene ha for å sikre hensynet til miljø i utbyggingssaker?

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16

NOTAT Innledning

Rv.555 Sotrasambandet

RAPPORT. Prosjektering veitrase v/ demagområdet - Artic Race NARVIKGÅRDEN AS SWECO NORGE AS NAR NARVIK

Hensikten med ekstra utdyping er å oppnå dybde -10,0 NGO langs hele kaien nå når vi nå allikevel må mudre for granatsøking.

Bakgrunn for SVVs tunnelkartlegging/-dokumentasjon

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Bjørgegrend 86, 88 og 90

M U L T I C O N S U L T

Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014

NOTAT Norconsult AS Ingvald Ystgaardsv. 3A, NO-7047 Trondheim Tel: Fax: Oppdragsnr.:

Nye N500 Vegtunneler og V520 Tunnelveiledning. Mona Lindstrøm Statens vegvesen

Geoteknisk vurdering, Sandstad vannbehandlingsanlegg

Statens vegvesen. Notat. Ingeniørgeologisk vurdering av Alternativ Innledning

TBM for dummies: Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler. Andreas Ongstad, Norconsult

Plan for gjennomføring av sprengningsarbeid (sprengningsplan)

OPPDRAGSLEDER. Knut Henrik Skaug. Høgevollsveien 14, Sandnes Ingeniørgeologiske vurderinger

E39 Svegatjørn - Rådal

Skadevurdering av Linderudveien 92, g/bnr. 116/288

INGENIØRGEOLOGI. Berget som byggemateriale -hva må til?

MFT MFT. Produktinformasjon. Overvannsmagasin FluidVertic Magasin MAV 252. Sivilingeniør Lars Aaby

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

Kommune: Kongsberg. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Tiltak for å unngå skader fra vibrasjonsinduserende arbeid

Grunnvann i Froland kommune

SIKKER JOBB ANALYSE HVEM HAR ANSVARET (byggherre/konsulent/utførende)

NOTAT TØMMERSTØ TURVEI RISIKOVURDERING RASFARE. Sammendrag

Emne: Vurdering overordnede forhold ifm. berguttak

Det planlegges utbygging av leiligheter ved gamle Betanien Sykehus. Utbygging i bergskrntene øst for eksisterende bygg inngår i planene.

RAPPORT BEMERK

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

RV 715 VANVIKAN INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Utførte undersøkelser og grunnlag

ØVRE SOLBERG -GJENBRUK AV MASSER

Den usynlige energien Grunnvann som ressurs og utfordring. Kirsti Midttømme

E6 ALTA VEST INFORMASJON OKTOBER 2011

Mål. Ikke ras på stuff. Ikke behov for rehabilitering av bergsikring

Plan for gjennomføring av sprengningsarbeid (sprengningsplan)

2016/09/16 22:19 1/6 Tegning av geologi

Vårsleppet 2012 Norsk Bergmekanikkgruppe 22. mars 2012 Uavhengig kontroll av bergteknisk prosjektering Rv. 150 Ring 3 Ulven-Sinsen, Lørentunnelen

Rv.555 Sotrasambandet

Grunnvann i Askøy kommune

Geologi INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT E105, TRIFONHØGDA - TUNNEL, TIL REGULERINGSPLAN, I SØRVARANGER KOM. Ressursavdelingen. Nr.

Nytt innen nasjonale vibrasjonsstandarder

Reguleringsbestemmelser Forslag

Fra fjell til tunnel. Jernbaneverket

STØYVURDERING. Boliger Gotebakken Ulstein Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Kabelforbindelse Sogn-Ulven. Alternativ tunneltrasé ved Sinsen Hageby.

E6 Helgeland nord Korgen-Bolna

Dato: , revidert Prosjekt: Utvinning av Rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune Utarbeidet av: Christian Madshus

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning

Grunnvann i Ås kommune

Lansering av ny NS 8141

NBG Temadag 6. mars 2014 Statens vegvesens krav til sikring i samsvar med eurokode 7? Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Armerte sprøytebetongbuer Bakgrunn og dimensjonering

EV105- HP02- KM0,3: INGENIØRGEOLOGISKE VURDERING AV ETABLERING AV HØYE BERGSKJÆRINGER VED ELVENES, I SØR- VARANGER KOMMUNE

Vedlegg 1 til retningslinje Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser.

Transkript:

Til: Kystverket v/kristine Pedersen-Rise Fra: Norconsult v/anders Kr. Vik Dato: 2013-11-20 Kystfarled Hvaler - Risikovurdering av sprengningsa rbeider over Hvalertunnelen BAKGRUNN/FORMÅL Norconsult er forespurt om å foreta en risikovurdering i forbindelse med prosjektering av sprengningsarbeider i sjøen over eksisterende vegtunnel (Hvalertunnelen) ved Hvaler i Østfold. Sprengningsarbeidene skal utføres i samband med utvidelse av kystfarled (utdypingsområder) mellom Hvalerøyene (se figur 1). Figur 1: Kart over planlagte kystfarleder ved Hvaler. n:\513\56\5135656\5 arbeidsdokumenter\52 ingeniørge ologi\notat kystfarled hvaler.docx 2013-11-20 Side 1 av 5

Følgende bakgrunnsmateriale er benyttet for vurderinger: Hvalertunnelen sluttrapport kap. 8 Geologi og sikring, Statens vegvesen Østfold, 1990 Tegning 12, oversiktstegning geologi/sikring, SVV, mai 1990. Asbuilt-tegning Hvalertunnelen, Tegning G1 Plan og profil, Statens vegvesen Østfold, 25.05.1990. Tegning TB002, Kystverket sørøst, Utdypingsområder, ytre Hvaler nasjonalpark, Hvaler kommune, Asplan Viak, 06.06.2013. Kystverkets nettsider, marint kart (www.avinet.no) HVALERTUNNELEN Asmaløy Kirkeøy Hvalertunnelen er en undersjøisk veitunnel på fylkesvei 108 i Hvaler kommune i Østfold. Tunnelen går under sundet Løperen mellom Asmaløy og Kirkøy. Den 3751 meter lange tunnelen ble åpnet 2. oktober 1989. Hvalertunnelen når 120 meter under havet, og største stigning er 10 %. Tunnelen går under sjøen fra Vassgaren på Asmaløy og svinger sydover mot Kvernskjær før traseen svinger østover like nord for skjæret og inn mot land på Kirkeøya (se figur 2 og 3). Bergmassene i området består av øyegneis, annen gneis, pegmatitt og granitt, som opptrer i varierende mengder langs hele tunnelen. De dominerende sprekkesettene registrert i tunnelen nærmest Amaløy har retning NNV-SSØ (vertikale) og ØNØ-VSV (vertikale) samt horisontal benkning. Kvernskjær Tunnelen er drevet gjennom 5 større svakhetssoner, hvorav den ene ligger under sundet mellom Asmaløy og Kvernskjær. Ved tunnelens dypeste punkt (ca. profil 3300) ligger pumpesump med trafo/kontrollrom. Figur 2: Utsnitt av flyfoto som viser trasé for Hvalertunnelen. ARBEIDER OVER HVALERTUNNELEN I forbindelse med utvidelse av kystfarled skal det foretas sprengningsarbeider under vann. Ett av sprengningsområdene (Kværnskjærgrunnen) ligger rett over Hvalertunnelen, der tunnelen har sitt dypeste punkt (ca. profil 3300). Vertikal avstand fra sprengningssted ned til tunnelheng er ca. 100 m. Figur 3 og 4 illustrerer situasjonen. Dybde til grunn er på sjøkart angitt til 11,6 m. n:\513\56\5135656\5 arbeidsdokumenter\52 ingeniørge ologi\notat kystfarled hvaler.docx 2013-11-20 Side 2 av 5

Sprengningssted Hvalertunnelen Kystfarled Figur 3: Kartutsnitt som viser planlagt kystfarled med planlagt sprengningsområde ved kryssing over Hvalertunnelen. Sprengningsområdet er av Kystverket oppgitt til å være ca. 600 m 2. Beregnet volum for uttak er 382 m 3. Det er også oppgitt at det skal sprenges ned til kote -13.3. Dette gir en maksimal sprengningsdybde på i underkant av 2 m. n:\513\56\5135656\5 arbeidsdokumenter\52 ingeniørge ologi\notat kystfarled hvaler.docx 2013-11-20 Side 3 av 5

Sprengningssted Figur 4: Snitt som viser avstand mellom Hvalertunnelen og planlagt sprengningssted ved kystfarled. VURDERINGER Seismiske bølger fra sprengning under vil forplante seg nedover i berggrunnen. Sammenhengen mellom ladningsmengde ved sprengning (Q) og svingehastigheten (v) målt i en avstand d fra sprengningsstedet kan utrykkes på flere ulike måter. Den mest vanlige og enkleste formelen for å anslå tillatt sprengstoffmengde pr intervall er: 2 ) Faktoren K er en variabel «fjellkonstant» som kan ha verdier i området 50-200 på for avstander over 50 m. For avstander nærmere sprengningssted vil faktoren K øke. K er i tillegg avhengig av bergart og oppsprekking av bergmassen. Den vanligste måten å beregne fjellkonstanten på er derfor prøvesprengninger og deretter beregne tillatte ladninger som en funksjon av avstand og for den gitte grenseverdi av svingehastigheten v. I tillegg er det vanlig å introdusere dempningskoeffisient og faktor for sprengstoffutnyttelse i beregningene. Da må man kjenne detaljer om sprengstofftype og sprengningsopplegg. Avhengig av orienteringen av sprekker, svakhetssoner og andre geologiske strukturer vil de seismiske bølgene enten dempes eller forsterkes. Forsterkning av rystelsene kan man blant annet få dersom en steil vertikal sprekkesone går fra sprengningsområdet og ned til måleområdet i tunnelnivå. Dempning kan forårsakes av subhorisontale sprekker (benking), som er beskrevet i geologisk sluttrapport for tunnelen. Ved bølgeforplantning fra sprengingssted ned mot tunnelen vil frekvensene ligge et sted i området 10-100 Hz, med dominerende frekvenser rundt 40-70 Hz. Det mest følsomme elementet i tunnelen antas å være trafo og instrumenter i kontrollrom i tunnelen rett under sprengningssted. Frekvensveiet rystelsesmåling bør foregå både på vegger og gulv i kontrollrom/trafo og måle både vertikale og horisontale svingninger. På bakgrunn av tidligere erfaringer med rystelseskrav for slike installasjoner bør grenseverdi for n:\513\56\5135656\5 arbeidsdokumenter\52 ingeniørge ologi\notat kystfarled hvaler.docx 2013-11-20 Side 4 av 5

sprengningsinduserte rystelser settes til 10 mm/s for frekvens 80 Hz. Ved frekvensveiing gir dette grenseverdier på ned til 5 mm/s for de laveste frekvensene. Endelige grenseverdier for installasjoner samt for konstruksjoner i tunnelen fastsettes endelig på bakgrunn av inspeksjon i tunnelen. TILTAK/KONKLUSJON På bakgrunn av avstanden mellom sprengningssted og tunnelen, samt den relativt beskjedne planlagte pallhøyden for sprengningsarbeidet (anslått ca. 2 m), anses det som lite sannsynlig at rystelser nede ved tunnelen vil bli høyere enn det som kan aksepteres for både trafo, instrumenter i kontrollrom og konstruksjoner i tunnelen. For å ivareta sikkerheten i tunnelen anbefales likevel at følgende tiltak iverksettes: I forkant av arbeidene avholdes møte med Statens vegvesen for avklaringer mht rutiner for stengning av tunnel samt inspeksjon av tunnelen før sprengningsarbeidet starter Tilstandsvurdering av tunnel, profil 3000-3600, inkl. trafo/kontrollrom utføres i god tid før oppstart av sprengningsarbeidene Fastsettelse av endelige grenseverdier for konstruksjoner (sikringsstøp, tunnelelementer, bygninger etc.) og installasjoner (trafo/installasjoner i kontrollrom) utføres på bakgrunn av tilstandsvurdering Prøvesprengninger foretas ved oppstart av sprengningsarbeidene, og fastsettelse av maksimal ladningsmengde pr. intervall beregnes. Ved prøvesprengning stenges tunnelen fram til rystelse er registrert og befaring for kontroll av tunnelen er foretatt Ved ordinære sprengningsarbeider stenges tunnelen før salve og åpnes igjen når rystelser er registrert og tunnelen er inspisert og funnet i orden Resultater fra rystelsesmålingene benyttes kontinuerlig for å justere ladningsmengde og salvestørrelser for sprengningsarbeidet Sandvika, 2013-11-20 Norconsult v/anders Kr. Vik n:\513\56\5135656\5 arbeidsdokumenter\52 ingeniørge ologi\notat kystfarled hvaler.docx 2013-11-20 Side 5 av 5