Side 1 av 7 Re kommune JournalpostID 14/13775 Saksbehandler: Rune Nordeide, telefon: 33 06 15 66 Teknikk- og næringstjenester Høringsuttalelse -regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for drift, eiendom og næring 02.12.2014 113/14 Kommunestyret 18.12.2014 100/14 Rådmannens innstilling Hovedutvalg for drift, eiendom og næring innbyr kommunestyret til å fatte følgende VEDTAK. 1. Re kommune slutter seg til hovedtrekkene i forslaget til regional plan for vannforvaltning i Vest-Viken vannområde. 2. Kommunen vil likevel påpeke at dokumentene har blitt så omfattende at planen er lite tilgjengelig for innbyggerne. Det er vanskelig å finne igjen arbeidet som det enkelte lokale vannområde har utført, og disse dokumentene bør være sentrale i oppfølgingen av tiltak. 3. Staten må utrede og etablere særskilte økonomiske ordninger for å sikre rammer til å kunne gjennomføre aktuelle tiltak innenfor de ulike områdene. Det å nå miljømålene etter vannforskriften, vil kreve tiltaksgjennomføring i en størrelsesorden det ikke kan forventes at de ulike sektorene kan dekke på egen hånd. 4. Kommunen er i tvil om det er realistisk å nå miljømålene innen 2021. Selv om mange av tiltakene er gjennomført innen 2021, kan interngjødsling i vassdraget medføre at effekten ikke kan måles så raskt. 02.12.2014 Hovedutvalg for drift, eiendom og næring Møtebehandling: Votering: Rådmannens innstilling enst. vedtatt. DEN-113/14 Vedtak: Hovedutvalg for drift, eiendom og næring innbyr kommunestyret til å fatte følgende VEDTAK: 1. Re kommune slutter seg til hovedtrekkene i forslaget til regional plan for vannforvaltning i Vest-Viken vannområde.
Side 2 av 7 2. Kommunen vil likevel påpeke at dokumentene har blitt så omfattende at planen er lite tilgjengelig for innbyggerne. Det er vanskelig å finne igjen arbeidet som det enkelte lokale vannområde har utført, og disse dokumentene bør være sentrale i oppfølgingen av tiltak. 3. Staten må utrede og etablere særskilte økonomiske ordninger for å sikre rammer til å kunne gjennomføre aktuelle tiltak innenfor de ulike områdene. Det å nå miljømålene etter vannforskriften, vil kreve tiltaksgjennomføring i en størrelsesorden det ikke kan forventes at de ulike sektorene kan dekke på egen hånd. 4. Kommunen er i tvil om det er realistisk å nå miljømålene innen 2021. Selv om mange av tiltakene er gjennomført innen 2021, kan interngjødsling i vassdraget medføre at effekten ikke kan måles så raskt. 18.12.2014 Kommunestyret Møtebehandling: Votering: Hovedutvalgets innstilling enst. vedtatt. KST-100/14 Vedtak: 1. Re kommune slutter seg til hovedtrekkene i forslaget til regional plan for vannforvaltning i Vest-Viken vannområde. 2. Kommunen vil likevel påpeke at dokumentene har blitt så omfattende at planen er lite tilgjengelig for innbyggerne. Det er vanskelig å finne igjen arbeidet som det enkelte lokale vannområde har utført, og disse dokumentene bør være sentrale i oppfølgingen av tiltak. 3. Staten må utrede og etablere særskilte økonomiske ordninger for å sikre rammer til å kunne gjennomføre aktuelle tiltak innenfor de ulike områdene. Det å nå miljømålene etter vannforskriften, vil kreve tiltaksgjennomføring i en størrelsesorden det ikke kan forventes at de ulike sektorene kan dekke på egen hånd. 4. Kommunen er i tvil om det er realistisk å nå miljømålene innen 2021. Selv om mange av tiltakene er gjennomført innen 2021, kan interngjødsling i vassdraget medføre at effekten ikke kan måles så raskt. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 12.11.2014 221089 Auli kommuner veg_05my3 12.11.2014 221090 Sammendrag_ tiltaksanalyse_aulivassdraget Saksdokumenter i arkivsaken:
Side 3 av 7 Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I 07.03.2014 Vestfold Fylkeskommune Saksprotokoll - Regional vannforvaltningsplan - organisering og oppgaver i vannområdene - 2 I 01.07.2014 Buskerud fylkeskommune 3 I 31.10.2014 Buskerud Fylkeskommune v/hilde Reine 5 I 20.11.2014 Agnes Bjellvåg Bjørnstad og Jørn Hagen veien videre Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 - høring og offentlig ettersyn Svar på søknad om utsatt frist for å avgi høringsuttalelse fra kommunene Hof, Holmestrand og Re Saksframlegg til kommunene fra vannområdene Aulivassdraget og Horten-Larvik Bakgrunn for saken Fylkesutvalget i Buskerud fylkeskommune har vedtatt å legge forslag til «Regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram i vannregion Vest-Viken 2016-2021» ut til høring og offentlig ettersyn. Høringsfrist er 31.12 2014. Endelig forslag til plan blir utarbeidet av vannregionmyndigheten og fylkeskommunen i samarbeid med vannregionutvalget. Sluttbehandling av planen skjer i fylkeskommunen våren 2015. Vedtatt regional plan oversendes til sentral godkjenning ved Kongen i statsråd innen 1. juli 2015. Planen gir regionale og statlige føringer til kommunale, regionale og statlige organer og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Den regionale planen fastsetter miljøkvalitetsnormer for elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. Miljømålene fastsettes ihht. vannforskriften 4-6 og unntak fastsettes ihht. 8-11. Den regionale planen legger føringer for når miljømålene skal nås, henholdsvis innenfor planperioden 2016-2021 eller utsettes til senere planperioder (2022-2027 eller 2028-2033). Tiltakene skal være operative innen tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt og det er de ulike sektormyndighetene som er ansvarlig for oppfølgingen av tiltakene. Aktuelle lover og forskrifter Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) Faktaopplysninger
Side 4 av 7 I 2007 vedtok Stortinget Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som implementerer EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for hver vannregion, med sikte på å oppfylle miljømålene. Samtidig skal vannforskriften sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjennomføre dette arbeidet. Alle vannforekomster skal karakteriseres før en begynner på undersøkelser og overvåking som gir grunnlag for tiltaksplaner. Vannkvalitet er stikkordet for alt arbeid, og målet er å oppnå minimum god økologisk og kjemisk tilstand - i utgangspunktet i alle vannforekomster. Figur 1. Miljømålet for alt vann er god tilstand. Figur 2. Planhjulet for gjennomføring etter vannforskriften. Organisering av arbeidet etter vannforskriften
Side 5 av 7 Alt arbeid med oppfølging av vannforskriften i Norge er delt inn i vannregioner. Re kommune er med i vannregion Vest-Viken og videre i vannområdene Breiangen vest, Aulivassdraget og et mindre areal mot Eikeren. Det aller meste av kommunens areal ligger i Aulivassdraget vannområde og ordfører Thorvald Hillestad har deltatt i styringsgruppa. I tillegg har Vestfold bondelag, fylkeskommunen og Fylkesmannen hatt observatørstatus. Vannområdene har også hatt prosjektgrupper og faggrupper innenfor temaer som friluftsliv, vann/avløp og landbruk med representanter fra kommuneadministrasjon, bondelag og andre brukerinteresser. Organisering av vannområdene Arbeidet etter vannforskriften vil fortsette å kreve et stort engasjement fra kommunene og staten, også etter at vannforvaltnings- og tiltaksplaner er vedtatt. Vannområdeutvalget skal sikre eierkommunenes medvirkning og forpliktelse, samt faglig forankring og kontinuitet i arbeidet mot god kjemisk og økologisk vannkvalitet. Vannområdeutvalget skal også koordinere det videre tiltaksarbeidet og være en arena for kompetanseinnhenting, erfaringsinnhenting og samhandling. Hvordan og på hvilke områder planen vil påvirke kommunen Som myndighet, for eksempel for pålegg knyttet til spredte avløp (i tråd med forurensningsloven). Dette krever lokalpolitiske prosesser rundt vedtak og gjennomføring, ikke minst fordi dette i hovedsak er private anlegg som ikke er gebyrfinansiert. Som tjenesteprodusent, for eksempel innenfor VA, landbruk, kraftprodusent eller havneeier. Dette er områder som har en innvirkning på hvorvidt man når miljømål, og som kan få ansvar for gjennomføring av tiltak. En utfordring er at manglende kunnskapsgrunnlag (herunder også om faktiske effekter av tiltak) vil kunne medføre pålegg av kostnadskrevende tiltak uten sikker effekt. Som samfunnsutvikler, for eksempel i forbindelse med avveininger mellom miljømål og gode rammebetingelser for næring (fiskeri, industri). Mål og ambisjoner må avveies i forhold til kostnader og effekter. Forankring av planer i kommunen Vedtatte forvaltningsplaner med tiltaksprogram må innarbeides i den enkelte kommunes planer; kommuneplan, kommunedelplaner og handlingsplaner/sektorplaner. Vannområdene For Aulivassdraget vannområde er vedlagt kart og sammendrag fra lokal tiltaksanalyse. Mer informasjon om arbeidet etter vannforskriften og arbeidet med å lage forvaltningsplaner for alle vannområder finnes på Vannportalen: www.vannportalen.no. Spesielt anbefales det å lese mer om det enkelte vannområde, og informasjonen er å finne her; http://www.vannportalen.no/enkel.aspx?m=36891 Kart og avgrensning av det enkelte vannområde finnes på denne linken: http://www.vannportalen.no/enkel.aspx?m=65329 Beskrivelse av kostnader/finansiering Det er kostnader knyttet til arbeidet i hvert enkelt vannområde. Så langt har kommunene tatt en stor andel av kostnadene knyttet til å utarbeide lokale tiltaksanalyser. Men også Staten, fylkeskommunen og Vestfold Vann har bidratt. I tillegg er det i forslagene til forvaltningsplaner primært definert tiltak som faller inn under kommunens sektoransvar. Her er kommunene og avløpssektoren spesielt viktig. Også landbruksnæringen må ta et stort ansvar for å miljømålene skal nås, og her har både regional og
Side 6 av 7 kommunal landbruksforvaltning en viktig rolle ovenfor næringen.. Mange aktører er involvert, men svært mye av tiltaksoppfølgingen vil skje via kommunene. Hvis ikke sektorinteresser som veg, jernbane og energiproduksjon blir med som fullbyrdige påvirkere i forvaltningsplanen, blir det ingen helhetlig vannforvaltning. Vurdering I høringsutkastet legges det vekt på at de tiltakene som settes i verk for å bedre tilstanden i vassdragene skal ha en god kost/nytteeffekt, og at de tiltakene som har de gunstigste kost/nytteeffektene bør prioriteres. Det innebærer eksempelvis at kommunen ikke nødvendigvis må gi de samme påleggene om rensing av punktutslipp til vassdragene til alle forurensere, men prioritere pålegg til de som bidrar til den største negative effekten på vassdraget først. Videre understrekes det at fordeler og ulemper må veies opp mot hverandre da det alltid vil være kryssende hensyn mellom eksempelvis høy landbruksproduksjon og redusering av næringstilførsel til vassdragene fra landbruksdriften. Vannforskriften forutsetter at alle vassdrag skal bringes opp til en akseptabel vannkvalitet sett i forhold til det som er realistisk å oppnå i forhold til kost/nytteeffekten, men det er muligheter for å søke om dispensasjon fra det minstekravet EU har satt, hvis samfunnskostnadene er uforholdsmessige høye for å oppnå dette. Gjennom de registreringene som er foretatt i de tre vannområdene som berører Re kommune, er det konstatert at vannkvaliteten i store deler av nedslagsfeltene er så dårlig at det må settes i gang rensetiltak for å få opp vannkvaliteten i henhold til EUs vanndirektiv. Det er et svært omfattende arbeid som nå er utført i vannregionen og de enkelte vannområdene for å utrede dagens tilstand i vassdragene, og for å skaffe seg oversikt over forurensningskildene. Nå er tiden inne for å planlegge tiltakene og utarbeide handlingsplaner for gjennomføring av tiltakene. Hvis kommunene slutter seg til de planene som nå legges frem for det videre arbeidet i vannregionen, så innebærer det vi får en overordnet koordinering av gjennomføringen av EUs vanndirektiv i hele regionen og i de tre vannområdene som kommunen er involvert i. Det sikrer kommunen god og kompetent drahjelp fra overordnede myndigheter, og at det legges opp til at kommunene innenfor de enkelte vannområdene i størst mulig grad gjennomfører nødvendige rensetiltak samtidig Det forhindrer en forskjellsbehandling innenfor vassdraget avhengig av hvilken kommune forurenser tilhører. Spesielt om vann og avløp I store deler av vannområdene er det spredt bosetting og vassdraget er resipient for mange små, private avløpsanlegg. Kvaliteten på disse små renseanlegga varierer og det ligger store utfordringer i oppgradering av slike anlegg for å oppnå tilfredsstillende rensing. Planen foreslår at det skal gjennomføres en oppgradering av alle små avløpsanlegg til minst 90 % renseeffekt for fosfor. Dette kan gjøres ved å oppheve gamle utslippstillatelser gjennom enkeltvedtak eller utarbeidelse av særskilt forskrift. Uansett må kommunen påregne særskilt saksbehandlingskapasitet til å gjennomføre kartlegging av dagens avløpsløsninger og saksbehandling av utslippssøknader. Det kan også være nødvendig med en oppgradering av dagens hovedplan for kommunalt avløpsnett slik at innbyggere ikke blir pålagt et nytt minirenseanlegg kort tid før kommunene utvider sitt nett. Re kommune er i siste fase av denne revisjonen. Sandefjord kommune har erfaring fra arbeidet med spredte avløp, og benytter tre stillinger kun til spredt avløpssaker. Det kan også nevnes at Svelvik og Sande kommuner har vedtatt særskilte forskrifter for små avløpsanlegg og deltar i et interkommunalt samarbeid i Drammensregionen. Hof kommune har hatt et utkast til forskrift på høring. Forvaltningsplanen legger opp til at Re kommune må jobbe mer aktivt for å redusere utslippene fra små avløp.
Side 7 av 7 Spesielt om jordbruk Ved landbrukskontorene i alle kommunene er arbeidet innenfor tiltak i jordbruket i gang i gjennom et kontinuerlig arbeid med tilskuddsmidler innenfor SMIL (spesielle miljøtiltak) og RMP (regionalt miljøprogram). Tiltak innenfor landbruket handler om å gjøre mer av det som allerede er i gang og bygger på at gårdbrukerne må søke om tilskudd til tiltak igjennom SMIL og RMP. Foreslåtte tiltak er bl.a. Utsatt jordbearbeiding på kornareal klasse 3 og 4 Vegetasjonssoner mot vassdrag Redusert fosforgjødsling Hydrotekniske tiltak Etablere fangdam Tiltak mot punktutslipp Dagens gjødselsvareforskrift gir pålegg om å ha gjødselskapasitet for 8 måneders produksjon. Det medfører at mange bønder må tømme sitt gjødselslager seint på høsten. Dette gir svært stor avrenning til vassdrag samtidig som det reduserer nytten av gjødsla for bonden. I tillegg kommer det at jordstrukturen lettere blir ødelagt ved kjøring av gjødsel på oppbløtt mark. Et viktig tiltak ville vært en tilskuddsordning som fikk fortgang i bygging av større gjødselslagre. Økonomiske konsekvenser Rensing av vassdragene vil i stor grad finansieres gjennom pålegg om rensing, avgiftssystemet og gjennom de miljøtilskuddsordningene som allerede finnes innenfor landbruket. For landbruk må myndighetene påregne å øke tilskuddsrammene for at miljømålene skal nås. Alternativet er et strengere lovverk. Hvis det viser seg nødvendig å fjerne eller dekke over forurensede bunnsedimenter i havneområder, er det aktuelt med spleiselag mellom kommune, stat og forurenser (hvis denne fortsatt er tilgjengelig). Helse- og miljøkonsekvenser Positivt. En bedret vannkvalitet gir flere muligheter til å bruke vassdraget både til fritidsaktiviteter og i kommersiell sammenheng. Konklusjon/anbefaling Saken sluttbehandles i kommunestyret og høringsuttalelse sendes Vest-Viken vannregionmyndighet. Re, 12.11 2014 Trond Wifstad rådmann Mette G. Halvorsen kommunalsjef