Dataflyt Vann/Avløp. Dato 01.april 2016. Norsk Vann

Dataflyt Vann/Avløp Dato 01.april 2016 Til Fra Norsk Vann Inger Hokstad, Inger Hokstad AS/BA-Nettverket Erling Onstein, Arkitektum AS René Astad Dupont, Godt Vann Drammensregionen

2 av 20 1 Om notatet... 3 2 Situasjonen i dag... 3 2.1 Utfordringer og forventninger... 4 2.2 Høna og egget... 5 3 Rammebetingelser/føringer... 5 3.1 Norge Digitalt-samarbeidet... 6 3.2 SOSI & SOSI-samarbeidet... 6 3.2.1 SOSI-delene (forenklet)... 6 3.2.2 Om SOSI Produktspesifikasjoner... 6 3.2.3 Fagområde-standarden SOSI Ledning 4.5... 7 3.3 Kommende dokumentasjonskrav for ledninger i grunnen... 8 3.4 KMD-støttet FoU-prosjekt... 8 4 Skjeling til andre bransjer... 9 4.1 Samferdsel (Veg og jernbane)... 9 4.2 Bygg... 9 4.3 VA kontra VVS... 9 5 Dataflyt for GIS-informasjon i VA-byggeprosjekter... 10 5.1 Dataleveranser i fremtiden Forslag om utvekslingsdatabase... 12 5.1.1 Dataleveranse 0... 13 5.1.2 Dataleveranse 1... 13 5.1.3 Dataleveranse 2 og 3... 14 5.1.4 Dataleveranse 4... 15 5.1.1 Dataleveranse 5... 16 5.2 Supplerende omtale av de 4 SOSI-baserte dataleveransene... 16 5.2.1 Om identifisering av lednings-komponenter... 16 6 Forslag til tiltak for Norsk Vann... 17 7 Begreper/Forklaringer... 18 7.1 Nyttige linker:... 19 8 Takk... 20

3 av 20 1 Om notatet Dette notatet beskriver status for dataflyt for arbeidsprosesser i VA-byggeprosjekter og foreslår tiltak for å automatisere dette. Notatet skjeler også til andre fagområder, som bygg og samferdsel, hvor vi ser på og sammenlikner dataflyt for VA med andre fagområder. Notatet gir eksempler på hvilke arbeidsprosesser og hvilke aktører som er involvert i forvaltning og utvidelser av VA-ledningsnett, og stikkordsmessig hva slags informasjon de enkelte har bruk for. Beskrivelse av prosessene og aktørene er knyttet til standardiseringsarbeidet i regi av Kartverket i SOSI Ledning 4.5(og senere). Notatet vil kunne være et utgangspunkt for mer systematisk og detaljert gjennomgang av prosessene og aktørene involvert i VA-bransjen, men kommer også med konkret forslag til videre tiltak som kan bidra til å forbedre/automatisere dataflyt i VA-byggeprosjekter. I kapittel 6 er foreslått tiltak Norsk Vann kan gjøre for å følge opp arbeidet. 2 Situasjonen i dag I dag prosjekteres de fleste større VA-anlegg som 3D Informasjonsmodeller også kalt BygningsInformasjonsModeller eller med kortbetegnelsen BIM. Dette betyr at det prosjekteres 3Dobjekter med eks. riktig stedfesting (xyz), ytre mål/volum, indre volum, materiale, produktbetegnelse osv. Objektene har altså riktig beliggenhet, riktig volumgeometri og er tillagt informasjon. VA er ofte en del av en større helhet som innbefatter andre fag som eks. kart/terreng, vei, bane, landskapsarkitektur, elektro, grunnforhold med flere. Generelt gjelder at jo større prosjekter, jo større er behovet for samspill også god dataflyt med andre fag og aktører. Bygg og samferdselsprosjekter har hatt fokus på BIM i årevis. VA er delvis med, men ikke med VAbransjen selv som pådriver. Vegdirektoratet stiller i dag krav om BIM i sin Håndbok V770 Modellgrunnlag. Her stilles også krav om BIM for fagområdet VA, men det henvises pr nå ikke til noen åpen standarder for dataleveranser eller felles utvekslings-database som foreslått i dette notatet. Illustrasjonen under viser et eksempel på en tenkt virkelighet. Modellen, BIMen, kan tenkes å være en prosjektert modell, en as-built modell eller en as-is modell. Illustrasjonen viser at disse 3 modellene som representerer 3 ulike faser kan se identiske ut. Man kan også hente ut informasjon om xyz, volumgeometri, materiale, eier, produsent, varetypebetegnelse osv. så sant denne informasjonen er lagt inn og finnes i den digitale informasjonsmodellen. Modellen er en database, og figuren nedenfor er en 3D-visualisering av databasen som gjør det lett for oss mennesker å forstå databasen. Avhengig av programvare kan det tilsvarende genereres helt andre typer visualiseringer eller rapporter, som for eksempel liste med alle kummer i et område med koordinater, kumkort, foto eller annen informasjon som ansees viktig.

4 av 20 Figur 1. COWI (Hentet fra temabrosjyre for VA, www.ba-nettverket.no). Når asfalten er på plass, vil mye informasjon pulveriseres og gå tapt på grunn av manglende bestemmelser for dokumentasjon av ledningsanlegg. I dag er kulturen slik at rådgiver prosjekterer som illustrert over, men leverer kun tegninger og beskrivelser i henhold til bestilling/kontrakt. Modellen leveres normalt ikke fordi den ikke er bestilt, og dermed ikke del av kontrakt! Det er ingen selvfølge at modellen leveres til oppdragsgiver hvis den ikke er bestilt. Det er heller ingen selvfølge at informasjonen i modellen er i henhold til en standard, med standardiserte objekttypebetegnelser og egenskapsbetegnelser. Kulturen er heller at hver gjør ting på sin måte, noe som gjør gjenbruk av informasjon vanskelig eller tidkrevende. Videre er kulturen at friheten er stor for entreprenør mhp. avvik i forhold til det som er prosjektert, og at dokumentasjon av nybygde anlegg ikke leveres. I by-områder og sammensatte prosjekter stilles strengere krav, og toleransen for avvik blir mindre. Erfaringer fra Fellesprosjektet E6/Dovrebanen er at rådgiver prosjekterer om igjen, hvis det viser seg at ting må bygges utenfor toleransekrav. Modellen skal oppdateres under veis slik at modellen ved prosjektslutt viser hva som faktisk er bygget. I byggefasen berikes modellen med eks. varetypebetegnelser og faktisk volumgeometri for VAinstallasjonene. I praksis betyr det at Vegdirektoratet og Jernbaneverket stiller krav om BIM for VA, selv om VA-eierne selv ikke gjør det. Når asfalten er på plass, gresset er sådd og trærne plantet, glemmes imidlertid vanligvis disse modellene. Kun et ekstrakt av dataene videreføres til drift og vedlikeholdssystemer i Statens vegvesen og Jernbaneverket, og VA-data leveres med ymse kvalitet og relativt magert innhold til VA-eierne selv som i liten grad har tradisjon for å motta denne type data. 2.1 Utfordringer og forventninger Det er tungvint eller vanskelig å skaffe detaljert informasjon som prosjekteringsgrunnlag for nye anlegg, også i områder med relativt nybygde anlegg. Det er tungvint å registrere nye anlegg i kommunale forvaltingsverktøyer, GIS-basen i dag. Det er tungvint å utveksle data mellom ulike fag og ulike faser i et byggeprosjekt. Med dagens tidsriktige arbeidsmetode er forventningene fra rådgiver og entreprenør å kunne samarbeide om felles 3D BygningsInformasjonsModell (BIM), hvor alle parter

henter/leverer/godkjenner data, avklart i henhold til rolle. Det blir også forventet å kunne gjenbruke 3D Informasjonsmodellen fra forrige byggefase. 5 av 20 Den rådende kulturen med dårlig dokumentasjon av VA-anlegg (og andre ledningsanlegg) gjør det vanskelig å framskaffe et godt grunnlag for prosjektering eller graving. Det blir stadig tettere og tettere i grunnen og det florerer med graveskader. Det bør være i det offentliges interesse å ta grep. Det betyr å gjøre det som må til for å forbedre og forenkle data og dataflyt. Vi er nå i 2016, og bør ta signaler fra NHO om ikke å stå igjen på perrongen. I forbindelse med SOSI Ledning 4.5-arbeidet har vi imidlertid greid å enes om en standard for utveksling av ledningsdata. Vi har også bygd tilstrekkelig kompetanse til å ta tak. Vi kommer imidlertid ikke i mål uten krystallklare krav om dataleveranser og formater i henhold til denne standarden, som igjen i praksis vil si produktspesifikasjoner for dataleveranser samt tilhørende eksempelfiler. 2.2 Høna og egget Utfordring med å ta i bruk SOSI Ledning versjon 4.5 er av typen høna og egget. Alle venter på hverandre. For å bedre dette må alle bevege seg litt etter litt mot samme mål. Vi må hver og en finne ut hva vi selv kan bidra med mot et felles mål og forvente at alle bidrar med sitt. I et byggeprosjekt hvor krav til dataleveransen ikke er presist beskrevet (som i dag), sier det seg selv at det er fritt frem å levere et minimum, etter eget forgodtbefinnende, eller i henhold til en utdatert standard. En presis bestilling av data kan kun beskrives som en SOSI/GML Produktspesifikasjon for dataleveranse laget for et bestemt formål med tilhørende oppskrift- og eksempelfiler. Det er ikke tilstrekkelig å kreve KOF, SOSI eller PDF uten ytterligere dataspesifikasjon. Det blir som å bestille en bil uspesifisert, betale og se hva du får. Leverandør vil trolig levere minst mulig for pengene. I Norge har vi en moderne SOSI Ledning standard, versjon 4.5. Denne ble vedtatt med konsensus med ca. 40 ledningsaktører med, og har solid forankring. Standarden er en kraftig utvidelse i forhold til forrige versjon, og er på BIM-nivå. Ingen bestiller i henhold til denne standarden i dag, fordi ingen andre har gjort det før oss. Når ingen bestiller denne datakvaliteten, utvikles heller ikke programvare som kan levere. Vi står derfor fortsatt på perrongen! Når en databestilling er i henhold til en SOSI/GML produktspesifikasjon, er databestillingen eksakt beskrevet og det er mulig for programvareutviklere å implementere dette i programvare. De kan da konkurrere om å lage løsninger som blir enkle i bruk. Vi får også et felles språk for VA-data, et slags VA-esperanto som alle kan forholde seg til i en dataleveranse for å få enhetlige og forutsigbare kvalitetsdata. 3 Rammebetingelser/føringer Alt henger sammen med alt, og dataleveranser og dataflyt for VA har sammenheng med en rekke andre tiltak både nasjonalt og internasjonalt. Vi vil nevne de viktigste som vi kaller rammebetingelser/føringer.

6 av 20 3.1 Norge Digitalt-samarbeidet Norge digitalt-samarbeidet er et bredt samarbeid mellom virksomheter som har ansvar for å fremskaffe stedfestet informasjon og/eller er store brukere av slik informasjon. Over 600 parter deltar i dette samarbeidet inkludert kommunene. Partene i samarbeidet - kommuner, fylker og nasjonale etater - er leverandører av geografiske data og online tjenester, og det er Kartverket som leder dette arbeidet. Se Link til Norge Digitalt: https://www.geonorge.no/informasjon/geografisk-infrastruktur/norgedigitalt/. Dette arbeidet har pågått i mer enn 20 år. Regjeringen har det overordnede ansvaret for Norge Digitalt, og generelle føringer gis gjennom Statsbudsjettet. Det finnes felles tekniske og administrative forpliktelser basert på Geodataloven og felles avtalte krav i samarbeidet. Utviklingen av samarbeidet er forankret i Geodataloven og tilhørende forskrift. 3.2 SOSI & SOSI-samarbeidet I Norge har vi et godt fungerende samarbeide om Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon (SOSI). Kartverket har ansvar for å lede arbeidet med å utvikle SOSI-standarder for stedfestet informasjon, basert på de internasjonale ISO/TC211-standardene og OGC-standardene. SOSI er den norske anvendelse av disse standardene. SOSI-standardene publiseres på Kartverkets nettsider gratis tilgjengelig for alle. SOSI har fra versjon 1.0 i 1987 hatt et eget utvekslingsformat som også kalles SOSI prikkformat. Det er en intensjon om å gradvis erstatte dette med GML-format som er et internasjonalt format. For VA er GML vedtatt som utvekslingsformat for SOSI Ledning versjon 4.5. 3.2.1 SOSI-delene (forenklet) I SOSI-samarbeidet er det flere ting og dokumenter som må på plass. Dette arbeidet er omfattende og krever egen SOSI/GML-ekspertise. Denne ekspertisen ivaretas primært av Kartverket og noen få konsulentfirma. Kartverket har ansvar for at SOSI er harmonisert med de internasjonale standene fra Open Geospatial Consortium (OGC) og ISO/TC211. Vi viser til mer informasjon på Kartverkets sider, men tar med de viktigste punktene nedenfor. Hoveddelene i SOSI er følgende: SOSI-standarder, eks. for fagområdet Ledningsnett, inneholder objekttypebetegnelser, definisjoner, illustrasjoner, eksakt beskrivelse av datatype osv SOSI fagområde-modeller/uml-modell, eks. for fagområde VA (Vann/Avløp), finnes som del av en SOSI-standard for fagområdet Ledningsnett SOSI/GML Produktspesifikasjoner med vedlegg, dokument som viser utplukk fra SOSI fagområdestandarder med evt. supplement av objekttyper og egenskaper. Vedlegg skal for GML-realisering være XSD-skjema (oppskriftsskjema), konstruert GML eksempelfil, UML-modell og rapport-fil for avvik fra standarden. SOSI Modellregister, UML-modellene fra alle SOSI-standardene og SOSI produktspesifikasjoner, åpent tilgjengelig for «maskinell bruk». Godkjennelse/Publisering/Forvaltning av gjeldende og historiske standarder (tidligere versjoner) 3.2.2 Om SOSI Produktspesifikasjoner En SOSI produktspesifikasjon skal være en tilstrekkelig detaljert spesifikasjon av en dataleveranse til at både leverandøren og mottakeren kan kontrollere at leveransen er slik den skal være. I tillegg skal en SOSI Produktspesifikasjon være tilgjengelig for alle («åpen»), publisert på den felles nettportalen for geografisk informasjon i Norge, geonorge.no.

7 av 20 De viktige delene i en SOSI Produktspesifikasjon: Informasjonsstrukturen: Klar spesifikasjon av hvilken informasjon som skal leveres, basert på en UML-modell (i SOSI standarden) med objekttyper, attributter/egenskaper og assosiasjoner. Den skal beskrive klart hva som er påkrevd og hva som er valgfrie deler. Ved en databestilling bør det aller meste av det som er med i informasjonsmodellen være påkrevd. Kvalitetskrav til informasjonen. Spesielt stedfestingsnøyaktighet er det viktig å si noe om. Her vil det også være en forskjell i krav til stedfestingsnøyaktighet for nye anlegg (bør være passe strenge) og stedfestingsnøyaktigheten i en leveranse fra en forvaltningsbase der en må forholde seg til den nøyaktigheten en har. Koordinatsystem. Produktspesifikasjoner skal også fortelle hva slags koordinatsystem som skal brukes i en leveranse. Det naturlige valget for kartforvaltning her er UTM basert på EUREF89, med sone tilpasset hvor i landet ledningsnettet som skal dokumenteres er. For prosjektering og bygging må valget være NTM for å ikke bli lurt mhp. avstander/lengdemål og arealberegninger. Dette fordi det som gir seg ut for å være 100 m i kartet eksempelvis kan være 99,96 m målt med meterstav. Feilen ser liten ut, men akkumulert feil kan ha store konsekvenser i et byggeprosjekt, spesielt for VA som ofte strekker seg over store områder. Det er også en del andre deler i en SOSI Produktspesifikasjon, men de tre nevnt over anses som de viktigste. En SOSI produktspesifikasjon for en dataleveranse lages ved utplukk fra relevante SOSIstandardarder med evt. tillegg. Den beskriver hvilke objekttyper og egenskaper som skal leveres mellom bestemte aktører. Objekttypene skal være utplukk fra SOSI fagområde-standarder med helt spesifikk beskrivelse av hvordan dataene skal leveres. Dette er et must for programmerer/datamaskin. En SOSI produktspesifikasjon skal være i henhold til standarden for «SOSI Produktspesifikasjon Krav og godkjenning», utgitt av Kartverket 2015. Den er ment spesielt for softwareutviklere, ikke primært for utførende landmåler/rådgiver/entreprenør etc. En dataleveranse for en jobb, må henvise til en bestemt SOSI Produktspesifikasjon. 3.2.3 Fagområde-standarden SOSI Ledning 4.5 Den nyeste vedtatte standarden for VA er SOSI Ledning 4.5. Denne ble vedtatt i mars 2013 med konsensus etter 2 års arbeide hvor ca. 40 aktører deltok aktivt. Her ble det også underveis i arbeidsgruppen truffet beslutning om at GML skal være representasjons-format, i stedet for SOSI prikkformatet som tidligere har blitt anvendt. I dette arbeidet ble det da vedtatt UML-modell for Ledning samt et tilhørende SOSI-standarddokument som også inneholder illustrasjoner og foto, samt noen mer forklarende tekster. Det ble også laget en rapport om mangler/savn i standarden, som innspill til videre arbeid med kommende versjoner. Til tross for at SOSI Ledning 4.5-standarden er resultat av ca. 40 aktørers gjennom 2 års arbeide er det likevel ting som er glemt eller utelatt og det forekommer også både logiske feil og skrive feil, som neppe oppdages før etter erfaring er gjort. En vedtatt SOSI standard er allikevel ikke hele løsningen. For at standarden skal tas i bruk, må det utarbeides Produktspesifikasjoner med tilhørende XSD-skjema. Produktspesifikasjoner med tilhørende XSD filer er i denne sammenheng beskrivelser til programvareleverandørene av hvilke objekttyper og egenskapstyper fra SOSI standarden som skal utveksles og hvordan dataene eksakt skal være. Innmålingsinstruksen som mange kommuner bruker for å beskrive hvilke data som skal leveres for et anlegg må ha en tilhørende produktspesifikasjon, eller utformes som en produktspesifikasjon, dvs. inneha eksakt oversikt over hvilke data som skal leveres og hvordan.

8 av 20 Utarbeidelse av produktspesifikasjoner inngår ikke i standardiserings-mandatet til Kartverket. Ledningseierne må selv gjøre en jobb eller kjøpe konsulenttjenester. Dette arbeidet krever spesialkompetanse, som svært få ledningseiere selv innehar. Programvareleverandørene som er aktuelle for VA, er samstemte i at de trenger 2 ting for å implementere standarden: SOSI/GML Produktspesifikasjoner for VA fra VA-eiere. Tydelig utsagn/uttalt strategi om at VA-eiere vil kreve dataleveranser på GML-format i henhold til SOSI 4.5 Lednings-standarden. Norsk Vann kan være en fane-bærer og samarbeidspart i dette arbeidet. 3.3 Kommende dokumentasjonskrav for ledninger i grunnen I desember 2013 var det høring på dokumentet fra MD/KMD: Kommende krav til dokumentasjon av ledninger og andre installasjoner i grunnen. Hørings-brev og høringsinnspill tilgjengelig her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/ledninger-anlegg-grunnen/id735038/ Mange positive høringskommentarer kom inn, og høringen har bidratt til økt fokus på temaet. Det er også laget en samfunnsøkonomisk analyse for KMD, som støtter kommende krav til dokumentasjon og bruk av SOSI Ledning 4.5. 3.4 KMD-støttet FoU-prosjekt Et prosjekt som bringer VA-faget framover mhp. bedre dataflyt er BA-Nettverkets prosjekt: Forenkle og forbedre metode for å lage SOSI/GML Produktspesifikasjoner, samt lage Produktspesifikasjoner for 5 sentrale aktører (Statens vegvesen, Jernbaneverket, VAV - Oslo kommune, Avinor og Forsvarsbygg) Prosjektet har økonomisk ramme på kr 1.1 mill. kr. + 500 timers egeninnsats fra aktørene nevnt over. I praksis har flere bidratt med langt større egeninnsats enn budsjettert i prosjektet. Prosjektdeltakere utenom aktørene over: BA-Nettverket v/inger Hokstad AS Arkitektum AS Kartverket Prosjektets varighet: 1.1.2015 1.7.2016. Prosjektet er i tett (uformelt) samspill med Glitrevannverket, og vi har klokketro på at resultater fra dette prosjektet vil være til stor nytte for bl.a. BIM i VA-bransjen videre. Status per 1. januar. 2016: Metode/Verktøy PsTools (Product specification Tools) er utviklet og klart for bruk. Arkitektum AS utvikler og eier PsTools, men er gratis for bruk av prosjektdeltakerne i prosjektperioden. NB! PsTools er delfinansiert av prosjektet og er ikke prosjektets eiendom. Kommende halvår skal benyttes til egeninnsats fra ledningseierne, dvs. praktisk bruk av PsTools for å lage SOSI/GML Produktspesifikasjonsdokumenter med tilhørende XSD-skjema (oppskriftsskjema for GML) og diverse tilhørende auto genererte rapporter. Avinor og Forsvarsbygg har nesten klar en SOSI/GML Produktspesifikasjon for VA for dataleveranser til sin ArcGIS-database.

9 av 20 Prosjektet bør utvides/videreføres! (Gjerne sammen med Norsk vann.) 4 Skjeling til andre bransjer 4.1 Samferdsel (Veg og jernbane) Både Vegdirektoratet og Jernbaneverket har krevd 3D Informasjonsmodeller med informasjon knyttet til objektene i mange år, også for vann og avløp. De har dog ikke fulgt en standard da det til nå ikke har eksistert noen ferdig utviklet åpen standard verken nasjonalt eller internasjonalt. De nye standardene SOSI Landskapsarkitektur 5.0 og SOSI Ledning 4.5 er foreløpig ikke tatt i bruk. Det foregår nå et samarbeidsprosjekt mellom Vegdirektoratet og Jernbaneverket om felles håndbok med krav til BIM og bruk av åpne standarder. Her er selvfølgelig vann og avløp et av fagområdene. Figur 2. Illustrasjon fra Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. VA inngår som VA fagmodell i samordnings-modellen. Alle objektene i modellen inneholder informasjon om geometri, stedfesting (xyz), ytre mål med mer. 4.2 Bygg Bygg har i dag fokus på BIM/samordningsmodeller, dvs. modeller som viser alle fag samlet. Til dette benyttes buildingsmart-standardene som er utviklet av den internasjonale organisasjonen buildingsmart. Utvekslingsformatet som buildingsmart benytter kalles IFC. Flere av de store aktørene, for eks. Statsbygg, Forsvarsbygg og Helsebygg, krever således disse standardene brukt i sine byggeprosjekter og får på denne måte god slutt-dokumentasjon med mye informasjon. 4.3 VA kontra VVS I dag er det slik, at jobber man med VVS, prosjekterer man moderne med BIM-verktøy, og forholder seg til buildingsmart-standardene (IFC). Jobber man med VA, er bruk av moderne BIM-verktøy nesten ikke eksisterende. Positivt unntak: Noen av Statens vegvesens prosjekter. Man benytter

10 av 20 proprietære dataformater, foreldet SOSI-standard eller død PDF for dataleveranser. Hadde VAbransjen tatt i bruk standarden SOSI Ledning 4.5 for VA, kunne vi vært på linje med VVS. Pr. nå er inntrykket at VA-bransjen rett og slett er langt bak. Dette er en trist erkjennelse med tanke på at SOSI Ledning 4.5 ble vedtatt for 3 år siden, og VA-bransjen har faktisk stått på stedet hvil mhp. dataflyt siden SOSI Ledning 4.0 ble vedtatt for mer enn 10 år siden. En bransjes arbeidsmetoder må være attraktiv for nye generasjoner. Norsk Vann kan bidra positivt i bransjens omstilling til bruk av 3D/BIM og dataflyt basert på åpne standarder. Dette er nøkkelen til 3D Samordningsmodeller hvor VA er med. Norsk Vann kan bidra til at VA-bransjen tar i bruk moderne arbeidsmetoder, som igjen frister ungdommen, som forventer at all informasjon kun er et tastetrykk unna. 5 Dataflyt for GIS-informasjon i VA-byggeprosjekter Når et VA byggeprosjekt skal gjennomføres er det, litt forenklet sagt, behov for seks overordnende dataleveranser (faser). Dette er forsøkt illustrert i nedenstående figur. Fire av disse dataleveranser vedrører dataflyt av GIS informasjon. Dataleveranse 0 Kontrakt Forprosjekt Anbudsdokument FKB data Oppdragsgiver Dataleveranse 1 Eksisterende VA-anlegg Planforslagg for nye VA Dataleveranse 2 Prosjektert anlegg Dataleveranse 2 Prosjektert anlegg Rådgiver/ konsulent Dataleveranse 4 As-Bult anlegg Dataleveranse 3 Eksisterende anlegg + stikkningsdata + Prosjektert anlegg Utførende Entreprenør/Landmåler Dataleveranse 5 FDV dokumentasjon Figur 3. Dataflyt i dag, uten utvekslingsdatabase. Kilde: Godt Vann Drammensregionen. Nedenstående tabell supplerer tegningen over med flere detaljer. Dataleveranse 0

11 av 20 Oppdragsgivers bestilling av prosjekt samt andre hensyn enn VA-GIS. Beskrivelse Oppdragsgivers bestilling av prosjekt samt andre hensyn enn VA. Spesifikasjon av prosjektet/ oppdraget samt prosjekteringsgrunnlag (Hva skal prosjekteres/gjøres, og hvilke hensyn skal legges til grunn?) Kommentar I tillegg til VA-data må andre relevante data leveres/innhentes i henhold til prosjektavtale, eks. om terreng, kart, grunnforhold, reguleringsbestemmelser, andre installasjoner i området, eks. andre ledninger, bygningsanlegg, skiltfundamenter etc. Dataleveranse 0 er data som ikke omfattes av SOSI Ledning 4.5, og som derfor må flyte utenom den utvekslingsdatabase, som foreslås i dette notat. Dataleveranse 1 Fra oppdragsgiver til rådgiver som prosjekteringsgrunnlag Beskrivelse VA-GIS som benyttes av rådgiver / prosjekterende som grunnlag for prosjekteringen av det nye anlegg. Kommentar Formatet som blir benyttet ved denne dataleveranse varierer. To typiske formater er SOSI prikkformat versjon 4.0 eller tidligere (gammel SOSI-versjon), eller ESRI/Shape. Grunnlagsinformasjon om hvordan eksisterende VA-nett er i aktuelt område Grunnlagsinformasjon om andre fag/installasjoner i aktuelt område Dataleveranse 2 Fra rådgiver til oppdragsgiver for godkjenning og tilgjengeliggjøring for utførende som byggegrunnlag Beskrivelse Prosjektert anlegg / spesifikasjon av hva som skal bygges. Til revisjon og godkjenning for oppdragsgiver. Grunnlag for registrering i GIS av prosjektert anlegg Kommentar Det vil her ofte være tale om en iterativ utveksling, idet første forslag fra rådgiver ofte vil ha behov for revisjoner. Typisk kommer denne dataleveranse som ikke standardiserte DWG filer, og er dermed arbeidskrevende å legge inn i de gjengse GIS systemer for VA. Dataleveranse 3 Fra rådgiver til utførende som byggegrunnlag Beskrivelse Stikningsdata og godkjente spesifikasjoner av hva som skal bygges. Grunnlag for bygging av anlegget. Kommentar Stikningsdata som blir benyttet til å merke opp traseer leveres typisk som KOF filer. Byggetegninger leveres typisk som DWG tegninger. DWG filer er ikke standardiserte, og derfor vanskelig å bruke i en utveksling. Dataleveranse 4

12 av 20 Fra utførende til oppdragsgiver som dokumentasjon av as-built anlegg. Beskrivelse Kvalitetssikret as-built dokumentasjon av det nye anlegget inkl. endringer av det eksisterende. Grunnlag for registrering av anlegget i GIS. Kommentar Utførende skal levere data til oppdragsgiver, fortrinnsvis uten å forringe informasjon. Det kan tenkes at det utelukkende er kontroll av data, eks. beliggenhet og supplering av informasjon som skiller prosjekterte og as-built data. Typiske formater er KOF, SOSI, DWG, PDF med flere. Dataleveranse 5 FDV-dokumentasjon fra rådgiver / utførende til oppdragsgiver Beskrivelse Kvalitets-sikret FDV-dokumentasjon av det nybygde VA-anlegg. Grunnlag for videre drift av anlegget. Kommentar FDV dokumentasjon leveres typisk på PDF format. Dataleveranse 5 er i likhet med dataleveranse 0 data som ikke omfattes av i SOSI Ledning 4.5, og som derfor må flyte utenom den utvekslingsdatabase, som foreslås i dette notat. 5.1 Dataleveranser i fremtiden Forslag om utvekslingsdatabase For å automatisere prosessen og dermed oppnå bedre dataflyt omkring VA byggeprosjekter foreslås det, å etablere en utvekslingsdatabase for VA. Denne utvekslingsdatabasen kan da fungere som omdreiningspunkt for GIS-data-leveransene i et VA byggeprosjekt. Utvekslingsdatabasen må ikke forveksles med en prosjektportal eller prosjekthotell som inneholder alle dokumentasjon som oppstår i et byggeprosjekt. Men utvekslingsdatabasen kan gjerne være tilgjengelig via prosjektportal. Utvekslingsdatabasen som det er foreslått her, er en database for VA-GIS informasjon og enkelte tilleggsfunksjoner, med en datastruktur tett opptil standarden SOSI Ledning 4.5 (eller nyere). Denne utvekslingsdatabasen eksisterer ikke i praksis i dag, men kan tenkes å være nyutviklet eller en tilpasning av eksisterende databaser. Ved oppstart av et byggeprosjekt er denne databasen uten data. Utvekslingsdatabasen vil i prosjektperioden bli fylt med VA-data som går inn/ut i henhold til eksakte spesifikasjoner for prosjektering og gjennomføring av byggeprosjektet etc. Figuren nedenfor viser hvordan dataflyten vil bli for de seks dataleveranser når dataflyten går via en felles utvekslingsdatabase. Det fremgår klart at utvekslingsdatabasen som foreslått i dette prosjekt ikke er tenkt å inneholde alle data som flyter mellom aktører i et VA-byggeprosjekt. Kun de som er i overensstemmelse med SOSI Ledning 4.5 (siste versjon) flyter via utvekslingsdatabasen.

13 av 20 Dataleveranse 0 Kontrakt Forprosjekter Anbudsbeskrivelse FKB data Dataleveranse 2 DWG tegninger Oppdragsgiver Dataleveranse 1 Eksisterende ledningsdata Planlagt ledningsanlegg Dataleveranse 2 Prosjektert anlegg til GIS Dataleveranse 4 As-Bult anlegg til GIS Webtjeneste for inlevering av data SOSI-Ledning 4.5 tabeller + ID tabeller Webtjeneste for utlevering av data Dataleveranse 1 Ledningsdata for eksisterende anlegg Dataleveranse 2 Ledningsdata for prosjektert anlegg Rådgiver/ konsulent Dataleveranse 5 FDV dokumentasjon Dataleveranse 4 As-Bult anlegg Dataleveranse 3 Eksisterende anlegg + Prosjektert anlegg + Stikningsdata Dataleveranse 5 FDV dokumentasjon Utførende Figur 4. Dataflyt med bruk av utvekslingsdatabase for GIS informasjon. Kilde: Godt Vann Drammensregionen. 5.1.1 Dataleveranse 0 Fra oppdragsgiver leveres forprosjekter, anbudsbeskrivelser, kontrakt og GIS data som ikke passer i en versjon av utvekslingsdatabasen som er foreslått i dette notat. Filtypene vil her variere, og kan være for eksempel være Word, Excel, PDF, DWG, SOSI, GML eller proprietære, avhengig av benyttet programvare. Disse kan være tilgjengelige i en prosjektportal. 5.1.2 Dataleveranse 1 For at rådgiver/konsulent skal ha et utgangspunkt for prosjektering må oppdragsgiver forsyne ham med data om eksisterende anlegg og krav til det planlagte anlegg. Dette vil i dag typisk være et uttrekk fra oppdragsgivers forvaltningssystem for området omkring et aktuelt VA prosjekt. Det er viktig at rådgiver/konsulent får disse data, både for å kunne bygge videre ut i fra det eksisterende nett, og for å kunne foreta endringer i det eksisterende anlegg. For eksempel å endre status på en eksisterende ledning fra "I drift" til "Nedlagt". For å få til denne dataleveranse må det utarbeides en SOSI/GML produktspesifikasjon som beskriver eksakt hvilke data som kal leveres fra oppdragsgivers forvaltningssystem til rådgiver og tilhørende XSD skjema som er oppskriftsskjema for GML-format. Denne produktspesifikasjon og XSD skjema kan da brukes for korrekt levering og kontroll av data til og fra utvekslingsdatabasen. En slik SOSI/GML produktspesifikasjon for en dataleveranse gjør det mulig å kreve data fra hvem som helst på eksakt samme måte, på åpen standard. Programvareleverandørene får mulighet til å programmere løsninger som er enkle i bruk og som samtidig tilfredsstiller krav til dataleveranse.

14 av 20 For at de data som gjennom prosjektet leveres til utvekslingsdatabasen skal kunne leveres tilbake til forvaltningssystemet (GIS-systemet?), må dataleveranse 1 også inneholde tabeller med lovlige ID-er for objekter som dannes under prosjekteringen. Dette sikrer også at objektene kan entydig kan identifiseres gjennom byggeprosjektet. Dette er typisk informasjon som kan kreves i en SOSI/GML produktspesifikasjon, og som også sier hvordan disse ID-ene skal fremskaffes. Produktspesifikasjon 1 Levering av eksisterende data Dataleveranse 1 XSD skjema Oppdragsgiver Dataleveranse 1 Eksisterende data Lovlige ID Webtjeneste for inlevering av data SOSI-Ledning 4.5 + ID tabeller Webtjeneste for utlevering av data Dataleveranse 1 Eksisterende data Rådgiver/ konsulent Figur 5. Dataleveranse 1, med bruk av utvekslingsdatabase. Kilde: Godt Vann Drammensregionen 5.1.3 Dataleveranse 2 og 3 Dataleveranse 2: Dette er leveransen der prosjekterende dokumenterer hvilke forandringer i ledningsnettet som foreslås. Det kan inneholde prosjekterte nye deler, og prosjekterte forandringer i eksisterende ledningsnett. Rådgiver leverer prosjektert anlegg inklusive toleransekrav, spesifikke stikningslinjer/punkter og kontroll-linjer/kontrollpunkter til utvekslingsdatabasen. Dette gjøres i henhold til Produktspesifikasjon 2. Oppdragsgiver må kontrollere og godkjenne/endre status på objektene til godkjent/klarert for bygging. Dataleveranse 3: Utførende henter data for eksisterende og prosjektert anlegg fra utvekslingsdatabasen, inkl. stikningsdata, toleransekrav og status Klarert/godkjent for bygging. Dette skjer i henhold til Produktspesifikasjon 3. I hovedsak er dataleveranse 3 tilnærmet lik dataleveranse 2, men supplert med tilleggsinformasjon fra ledningseier/byggherre. Det kan ved disse leveranser være nødvendig med flere produktspesifikasjoner, eller ulike utplukk fra en produktspesifikasjon. For eksempel vil leveringen av stikningsdata til landmåler kun være en del av levering av data til entreprenøren med full informasjon om det nye anlegg.

15 av 20 Produktspesifikasjon 2 Levering av prosjekterte data Produktspesifikasjon 3 Levering av eksisterende og prosjektert anlegg Dataleveranse 2 XSD skjema Dataleveranse 3 XSD skjema Dataleveranse 3 Stikknigsdata + Eksisterende + prosjektert anlegg Utførende Rådgiver/ konsulent Dataleveranse 2 Prosjektert anlegg Webtjeneste for inlevering av data SOSI-Ledning 4.5 tabeller + ID tabeller Webtjeneste for utlevering av data Oppdragsgiver Dataleveranse 2 Rekursiv prosess Figur 6. Dataflyt, Dataleveranse 2 og 3, med bruk av utvekslingsdatabase. Kilde: Godt Vann Drammensregionen. 5.1.4 Dataleveranse 4 As-built dokumentasjon. Når utførende har bygget og målt inn kontroll-linjer/kontrollpunkter i anlegget leveres as-built til utvekslingsdatabasen. Denne dataleveranse skal inneholde kontrollpunkter i henhold til SOSI/GML Produktspesifikasjon 4. Hvis anlegg ikke bygges innenfor toleransekrav skal byggherre varsles med avviksmelding og aksept av toleranse innfris, enten ved at toleransekrav lempes eller at det prosjekteres på nytt. Utviklingen i arbeidsmetode tilsier at utførende i større og større grad får tilgang til den prosjekterte modellen, og at utførende i større grad skal berike/endre objektinformasjon enn å etablere objektinformasjon på nytt. Dette kan gjøres ved for eksempel å angi varetypebetegnelser, korrekt posisjon på kontrollpunkter og dokumentere avvik innenfor toleranse, samt dokumentere med bilder knyttet til identitet på objekter.

16 av 20 Produktspesifikasjon 4 Levering av As-built anlegg Dataleveranse 4 XSD skjema Utførende Dataleveranse 4 As built anlegg Webtjeneste for inlevering av data SOSI-Ledning 4.5 tabeller + ID tabeller Webtjeneste for utlevering av data Dataleveranse 4 As built anlegg Oppdragsgiver Figur 7. Dataflyt, Dataleveranse 4, med bruk av utvekslingsdatabase. Kilde: Godt Vann Drammensregionen. 5.1.1 Dataleveranse 5 FDV dokumentasjon som beskrevet i avsnitt 5.0 skal ikke gjennom utvekslingsdatabasen som den er foreslått i dette notat. Det er heller ikke relevant med SOSI/GML Produktspesifikasjon for denne leveransen. 5.2 Supplerende omtale av de 4 SOSI-baserte dataleveransene De 4 SOSI-baserte dataleveransene er de 4 som utveksles via utvekslingsdatabasen. Vi har brukt begrepet SOSI/GML produktspesifikasjon for å presisere at det er SOSI produktspesifikasjon for GML-format, som også er det vedtatte formatet for SOSI Ledning 4.5. 5.2.1 Om identifisering av lednings-komponenter I en database som skal dokumentere et ledningsnett må hver komponent/objekt ha en entydig ID. Denne ID må være den samme i hele objektets levetid. Den må altså overleve mulige programvareoppgraderinger som skjer. Disse ID-ene er svært sentral informasjon i alle VA dataleveranser. Det er viktig at nye objekter tidligst mulig får sin ID. Dette bør senest gjøres av rådgiver under prosjekteringen. Dette må skje i samarbeid mellom oppdragsgiver, for å sikre at tildelte ID-er "passer sammen med" / "ikke overlapper" eksisterende ID-er og passer med ledningseiers praksis for tildeling av ID-er. Ledningseiers krav til ID må framkomme allerede før rådgiver gir pris på prosjektering.

17 av 20 6 Forslag til tiltak for Norsk Vann For å forbedre VA-dataflyten må flere tiltak gjøres. Alle bør bidra der de kan, og etter vår mening kan Norsk Vann bidra med følgende tydelige strategi/utsagn: Norsk Vann støtter det videre arbeid med kravspesifikasjon for en utvekslingsdatabase. Norsk Vanns medlemmer vil (eks.) fra 1.1.2017 kreve dataleveranser på GML i henhold til SOSI Ledning 4.5 eller nyere. Norsk Vann vil innen 1.7.2016 utarbeide og publisere noen typiske SOSI/GML Produktspesifikasjoner med XSD-skjema og tilhørende vedlegg basert på SOSI 4.5 eller nyere. Norsk Vanns medlemmer vil stille krav til sine programvareleverandører for VA om en utvekslingsdatabase som kan utveksle data i henhold til siste vedtatte SOSI/GML standard, versjon 4.5 eller senere samt WEB-tjenester/tjenester for utveksling av data. Norsk Vann fortsetter sitt engasjement i utarbeidelsen av myndighetskrav fra KMD knytta til dokumentasjon av ledninger i grunnen og de tilhørende SOSI/GML Produktspesifikasjon.

18 av 20 7 Begreper/Forklaringer Det opereres en god del med ulike begreper når diverse prosjekter av denne type lanseres. Det kan derfor være på sin plass å presisere noen av disse. Innmålingsinstruks: Beskrivelse av hvilke objekttyper og egenskaper som skal leveres i en dataleveranse for innmåling. Denne skal være forståelig for den som skal måle inn, men ha sammenheng med en tilhørende SOSI Produktspesifikasjon. Innmålingsinstruksen skal beskrive en bestilling av et stykke arbeid som gjøres ved innmåling. En innmålingsinstruks kan godt være et utplukk av objekttyper fra en produktspesifikasjon. En innmålingsinstruks bør ha tilstrekkelige illustrasjoner eller henvise til eget dokument, eks. standarden «SOSI Ledning 4.5», slik at det angis helt klart hva som eks. menes med bunn kum. GML-format: GML er vedtatt som representasjonsformat for SOSI Ledning 4.5, inkl. Vann/Avløp. Vi ser imidlertid i praksis at det av enkelte i en overgangsperiode kreves SOSI Prikkformat, men SOSI Prikkformat er IKKE vedtatt som standard for VA. GML er et rikt format og står for Geographic Markup Language, og er basert på XML. Kartverket har lagt ned mye jobb i å gå fra SOSI prikkformat til GML-format. Se Link: https://en.wikipedia.org/wiki/geography_markup_language SOSI prikkformat: Det formatet som hittil har vært dominerende og godt kjent i Norge, men er tenkt erstattet av GML. SOSI prikkformat er et rikt format, men GML er rikere. Det er ved tatt ikke å utvide SOSI prikkformatet og heller ta i bruk GML. KOF-format: Enkelt og magert format (F) som i en årrekke har vært benyttet for innmåling for utveksling av koordinater (K) og landmålingsobservasjoner (O). SOSI Ledning 4.5 vil IKKE kunne representeres ved KOF. UML-Modell: Et slags tankekart i henhold til standard datamodelleringsmetode, UML, Unified Modeling Language (se http://www.uml.org). UML-modellene som brukes i SOSI-arbeidet inneholder objekttypebetegnelser, egenskapsbetegnelser, kodelister osv. i form av tekst, relasjoner, datatyper, definisjoner etc. Link til UML-modell for SOSI Ledning 4.5: http://159.162.103.4/sosi-ledning/sosi_ledning_20130307/index.htm Instansierbar: I SOSI UML-modell fins det både abstrakte og konkrete objekttyper. De objekttypene som vi vil gjenfinne i et datasett, eks. en kommunes VA-database, og som viser et bestemt objekt, kaller vi instansierbare. De objekttypene som ikke er instansierbare kalles abstrakte. Objekttyper: Som regel de tingene vi omtaler som et fysisk objekt som man kan ta og føle på, og som man

19 av 20 omtaler som en enhet, eks. et rør, en ventil, en kum osv. Objekttypene i SOSI er ikke tenkt å avspeile en databases eller en leverandørs database i sin programvare eller i sin daglig tale, men er et kompromiss mellom mange ulike aktører. Derfor trengs ofte en oversettelse mellom begrepene i SOSI Standarden og begrepene i hver enkelt programvare. Objekttypebetegnelsene i SOSI er på norsk og gjør det vesentlig enklere å forholde seg til, til tross for at en oversettelse eller mapping må til, da av softwareleverandør, og IKKE av hver enkelt bruker. XML - Extensible Markup Language: Et universelt og utvidbart markeringsspråk. XML er et verktøy for deling av strukturerte data mellom informasjonssystemer, særlig over internett. XML brukes imidlertid også til koding av dokumenter og som kommunikasjonsmiddel mellom ulike informasjonssystemer og dataformater. Formatet er et vanlig tekstformat, leselig for mennesker, der merker, eller tagger, gir informasjon om hva innholdet er. (Hentet fra Wikipedia.) GML - Geography Markup Language: En standardisert måte å representere geografiske objekter som XML-data, beskrevet i ISO 19136. GML kan representere alle former for geografisk informasjon, ikke bare vanlige vektor-basert data, men også raster-baserte data. WEB services: WEB-tjeneste for henting av data, dvs. i stedet for eksport av fil og import av fil. WFS er Web Feature Service, som er aktuell for oss, fordi den er basert på utveksling av GML-data. WFS Web Feature Service: En type WEB service, der informasjonsutvekslingen er basert på GML 7.1 Nyttige linker: Høringsnotat Regjeringen des.2013 Kommende krav til dokumentasjon av ledninger og andre installasjoner i grunnen (MD/KMD): https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/ledninger-anlegg-grunnen/id735038/ Vegdirektoratets håndbok V770 - Krav til grunnlagsdata og Modelldata (2015) http://www.vegvesen.no/_attachment/395908/binary/1066934?fast_title=håndbok+v770+modellgrun nlag.pdf Norge Digitalt-samarbeidet/GeoNorge: https://www.geonorge.no/informasjon/geografisk-infrastruktur/sosi http://kartverket.no/geodataarbeid/standarder/sosi/ SOSI Ledning 4.5 Standard-dokumentet: http://kartverket.no/globalassets/standard/sosi-standarden-del-1-og-2/sosi-standarden/sosi-standarden- 4.5/sosi_ledning_4-5_20130307.pdf SOSI/GML Produktspesifikasjoner for VA Link kan sende på forespørsel (eller sendes senere) OGC Open Geospatial Consortium http://www.opengeospatial.org

20 av 20 buildingsmart www.buildingsmart.no BA-Nettverket www.ba-nettverket.no Artikkel i Samferdsel og Infrastruktur http://samferdselinfra.no/radgivning/kommende-krav-til-bim-og-geografisk-stedfesting-avinstallasjoner-bakken/ 8 Takk Takk til Norsk Vann for finansiering av denne rapporten og takk til Godt Vann Drammensregionen for innspill, illustrasjoner og oppfølging.