Energi- og klimaplan Vaksdal kommune

Energi- og klimaplan Vaksdal kommune 2011-2015 Vedteken i kommunestyret 26.9.2011 1

FØREORD Energi- og klimaplan for Vaksdal kommune har status som kommunedelplan, og inngår som ein del av kommunen si satsing på arbeid med energi- og klimaspørsmål. Planen skal vera ein reiskap som sikrar planmessig ressursbruk i alle saker som vedrører energi, klima og miljø i kommunen. Den set kommunen sine prioriteringar i samanheng med overordna nasjonale mål, og skal fungere som støtte for framtidig sakshandsaming i kommunen. Planen viser status i kommunen når det gjeld energibruk og utslepp av klimagassar innanfor ulike sektorar, og omtale og vurderingar av mogelege tiltak for reduksjon av utslepp og energibruk. Planen har fått økonomisk stønad frå Enova under programmet Kommunal energi og miljøplanlegging, og er difor utforma med tanke på dei rammene som gjeld for dette programmet. Enova tilskot kr 100 000 Vaksdal kommune kr 125 000 Vedtak i Vaksdal kommunestyre 22.03.2010, Sak: KOM- 022/10 KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Kommunestyret vedtek med heimel i plan- og bygningslova (pbl) 11-1 Kommuneplan, at det skal utarbeidast kommunedelplan for klima og energi. Planarbeidet skal kunngjerast i samsvar med pbl 11-12. Kommunstyret peikar ut 5 representantar til ei prosjektgruppe som får ansvar for å utarbeida kommunedelplan for klima og energi i samsvar med statleg planretningsline. Medlemmer i prosjektgruppa: Terje Davidsen, leiar - AP Dag Brekke, SP Margot Helene Rosvold, KRF Evelyn Boge, SV Linda Rongved Brunsvik, H Miljøvernrådgjevar Sveinung Klyve, prosjektleiar og sekretær. Klimaendringane er den største og mest alvorlege politiske utfordringa me har. Klimaendringane kjem gradvis og etter kvart byrjar me å merka dei her i Noreg også. Andre land er hardare råka. Utslepp av klimagassar kjem frå mange og ulike kjelder. Klimautfordringane er globale og må løysast gjennom internasjonale avtalar og med nasjonale verkemidlar. Den konkrete innsatsen må gjerast regionalt og lokalt, og vi må handle no. Klimaplan for Vaksdal kommune var på høyring i juni- august- 2011 og vert vedteken i kommunestyret 26.9.2011. Vaksdal kommune vil takka Hordaland fylkeskommune, Radøy kommune og Kvinnherad kommune for god hjelp i arbeidet med klimaplanen. Helsing prosjektgruppa for klimaplanen ved leiar Terje Davidsen Dalekvam 26.9.2011. 2

Banner som er laga og brukt på stands for å fokusera på klimautslepp og energibruk i Vaksdal kommune. All vår aktivitet får noko å seia for klimaet Korleis bur eg? Korleis lever eg? Korleis reiser eg? Korleis vil eg at folk skal ha det i år 2050? Kvar drope betyr noko for å få eit heilt hav. Altså Mine og dine val bestemmer framtida til våre born og etterkomarar Me har det veldig godt i landet vårt i dag. Veldig mange i verda har det ikkje slik. Dersom klimaendringar medfører auka nedbør, flaum, havstiging, ras osv gjev dette ein redusert livskvaltiet også for oss. Me har tenkt lenge nok. No må me handla raskt (Betraktningar i arbeidet med energi- og klimaplan: Sveinung Klyve april 2011) 3

INNHALD SAMANDRAG...SIDE 5-8 Innleiing, visjon, mål... side 9-14 Tiltaksdel, politisk... side 15-25 Nøkkeltal...side 26-28 Energiforbruk... side 29-36 Klimagassutslepp... side 37-41 Avfall..side 42 Klimaendringar side 43-44 Vedlegg side 45-66 Alle foto i planen: Miljøvernrådgjevar sveinung Klyve Bilda under. Stanghelle skule (øverst) og Stamnes skule viser sine bidrag til konkurransen Klima i kvardagen på Daledagane 9. juni 2011. 4

SAMANDRAG Klima- og energiplanen legg til grunn statlege og regionale mål, slik at planen samsvarer med styresmaktene sine hovudmål innan energi- og klimapolitikken fram til 2020. Energi- og klimaplanen er organisert i to hovuddelar: Ein handlingsplan med prioriterte politiske tiltak for å redusera forbruk og utslepp Ein oversiktsdel med status, utviklingstrekk og utfordringar innan energibruk og klimautslepp Planen har seks arbeidsområde : 1. Energibruk 2. Klimagassutslepp 3. Klimatilpassing 4. Avfall og forbruk 5. Haldningar 6. Samarbeid Det er utarbeidd delmål med utvalte strategiar og tiltak som syner korleis kommunen skal nå sine mål i 2015 og 2020. Sentrale verkemiddel og strategiar i planen er; Stasjonær energibruk / forbrenning v v v v v Prioritere enøk- tiltak i kommunale bygg Fase ut fossilt brensel til oppvarming (olje og gass) Motivere lokalt næringsliv og privat hushald til å gjennomføre enøk tiltak og nytte alternative energi løysingar Stimulere til lokal energiproduksjon tufta på fornybare energikjelder Etablere ei lokal stønadsordning for klimatiltak Mobil energibruk / forbrenning v v v Stimulere til auka bruk av klimavenlege køyretøy Sikre arealbruk som reduserer behova for transport Auka bruken av kollektivtilboda i kommunen Klimatilpassing v Oppdatert kunnskap, planverk og beredskap v Klimatilpassing for naturbaserte næringar og infrastruktur ved samordna analyser og forebygging over sektorgrenser. 5

Avfall og forbruk v Avfallsminimering auka attvinning og energiutnytting av restavfallet, produsera mindre avfall v Miljøsertifisering av offentlege og private verksemder med Miljøfyrtårn v Klima- og miljøvennleg innkjøpsstrategi i kommunen Haldningsskapande arbeid v Engasjere og bevisstgjere barn og ungdom v Arbeide for å påverke innbyggjarane sine haldningar, v stimulera til val av energieffektive- og klimavenlege løysingar Samarbeid over kommunegrensa v Samarbeid med stat, fylke, nabokommunar v Samarbeid med store verksemder som BKK,BIR,NSB,Skyss v Samarbeid med næringslivet Energiforbruk i Vaksdal: Fylgjande tabellar nedanfor syner hovudtal for Vaksdal kommune sitt energiforbruk, og er teke frå BKK si energiutgreiing frå sept. 2011. I bygg og faste installasjonar vert det i all hovudsak nytta elektrisitet. Det er liten variasjon i bruken av energikjelder i kommunen. Elektrisitet står for nesten 84 % av det totale forbruket. Ved og olje står for resten. Denne planen tek til orde for å auka bruk av energisparande løysingar og fornybare energikjelder i bygg og faste installasjonar. Kort utdrag frå energiutgreiinga til BKK år 2011: Faktisk energibruk fordelt på brukargrupper med prognose for dei neste 10 åra: Hushald er den største energibrukaren i Vaksdal kommune og står for om lag 48 % av energibruken i kommunen.fram til 2008 var det industrien som var den største energibrukaren. Kommunale bygg i Vaksdal brukte i 2010 totalt om lag 7,4 GWh elektrisitet. I tillegg vert det brukt om lag 20 000 liter olje/ år som spisslast til Dale Ungdomsskule, symjehall. All annan bruk av olje i kommunale bygg på Dale er frå 2012 fasa ut forbruket har nokre år vore heilt oppi ca 80 000 liter olje,slik vinteren 2011. I Vaksdal kommune er elektrisitet den heilt dominerande energiberaren, som utgjer nesten 82 % av energibruken. Forbruket av olje utgjer om lag 6 % og skuldast i hovudsak forbruk i industrisektoren. 6

150,0 Energibruk med prognose GWh 100,0 50,0 0,0 2000 2005 2010 2015 2020 Hushald Hytter og fritidshus Tenesteyting Industri Fjernvarme Primærnæring Prognosert energibruk i kommunen Nedgang i total energibruk i åra framover Daletec AS har stoppa sin produksjon på Dale Nedgangen i energibruk i industrien skuldast i hovudsak at Daletec AS stoppa sin produksjon (flytta til Pakistan) våren 2010. Daletec AS var tidlegare den største energibrukaren i kommunen med 3 gonger så høgt forbruk som den nest største forbrukaren. GWh 1400,0 1200,0 1000,0 800,0 600,0 400,0 200,0,0 Energibalanse 2010 Forbruk dekka med import Forbruk dekka med produksjon Eksport Figur 1: Energibalanse i Vaksdal kommune Vaksdal kommune ein stor kraftkommune. Dette kjem klart frem i denne figuren, der den største delen av elektrisitetsproduksjonen i kommunen vert eksportert. Utanom elektristet er det lite anna produksjon av energi i kommunen - bortsett frå bioenergi. Bioenergien som vert brukt i kommunen - er ved til hushald. Då storparten av ved vert hogd privat finnst ingen tall for faktisk vedhogst. Klimagassutslepp: Folk i verda slapp i snitt ut 4.8 tonn CO2 ekvivalenter i 2006. Kvar innbyggar i Norge sytte for eit klimagassutslepp på heile 12 tonn i 2006. Hordalandingen ligg 2 tonn under landssnittet med 10 tonn totalt. Folk i Vaksdal låg i 2009 på 6,2 tonn pr innbyggar i snitt, Utsleppet frå folk i Vaksdal er beskjedent samanlikna med snittet for Noreg og Hordaland. 7

Det totale klimagassutsleppet i Vaksdal var på 25 700 tonn CO2 ekvivalentar i 2009. Til samanlikning var klimagassutsleppet i 1991 på 22 900 tonn CO2 ekv. Klimagassutsleppa var på det høgaste i 2005 med 27 900 tonn CO2 ekvivalentar. Uslippskjeldene i Vaksdal kommune fordeler seg på to hovudkategoriar -Stasjonær forbrenning (offentleg,privat, industri) -Mobil forbrenning (køyretøy lett og tunge, skip, andre) Den største utslippkjelda i Vaksdal, er vegtrafikk som står for 66 % (17 000 tonn CO2 ekv. i 2009) av det totale klimagassutsleppet. Dette er i hovudsak trafikk som passerer forbi på E-16 og difor lite kommunen kan gjera noko med sjølv. Jordbruk kjem som nr 2 med 14 %, der metan frå gjødsel og myr utgjer ein viktig del. Det vert framleis nytta noko olje- og parafin som oppvarmingskjelder i industrien, bygg og faste installasjonar. Tala er rekna ut frå Statistisk Sentralbyrå basert på statistikk for kommunale tal for busetnad, trafikk, næring osv. Forventa klimaendringar i Nordhordland år 2100 1,9-4,2 grader auke i temperatur. 67-78 cm høgre havnivå (+/- 25 cm) Opp mot 240 cm stormflo Opp mot 36 % auka nedbørsmengd Opp mot 50 % auka avrenning årleg 8

1 INNLEIING 1.1 Bakgrunn Arbeidet med denne planen har vore ein prosess der den politiske prosjektgruppa har jobba med bruk av eien kommunal kompetanse. Dei flest andre komunar i Noreg har brukt ekstern konsulent til å føra planen i pennen. Prosjektleiar og miljøvernrådgjevar Sveinung Klyve har hatt tett kontakt med Hordaland fylkeskommune si klimagruppe og brukt fylket sin plan som ein raud tråd for vår eigen plan. Me har også hatt samarbeid med Radøy kommune ved Asbjørn Toft og Kvinnherad kommune ved Arne Gjellan og fått innspel frå dei sine planar. Me har hatt tett kontakt med BKK og SFE-rådgiving for å få oppdaterte tal om energibruken i Vaksdal i den nye energiutgreiinga til BKK som kom i september 2011. Tal for klimautsleppa for Vaksdal er henta frå Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif). Den kommunale prosjektgruppa har jobba grundig med framlegg til tiltak i næraste 4-års periode. Det har også vore arrangert eit temamøte for næringslivet i samarbeid med Vaksdal næringsselskap den 12. april 2011. Kommunestyret har hatt planen som tema på møte 23. mai 2011 før dei sende planen ut på offentleg høyring. Vaksdal kommune har profilert oppstart av planen under Daledagane i juni 2010 og høyring av planen under Daledagane 9-11. juni 2011 med kommunal klimastand, miljøfyrtårn-stand ved Hordaland fylkeskommune, demo av el-bil og avfallsløysingar ved BIR.Me har funne ut at dette har vore ein like god måte å møta innbyggjarane på som å arrangera eigne folkemøte. Gruppa har invitert skular i kommunen til eigen konkurranse om gode klimatiltak i kvardagen fram til Daledagane 2011. Prosjektgruppa har hatt jamnlege møte og ein stram tidsplan for å få ferdig denne energi- og klimaplanen til det siste møtet med gamalt kommunestyre 26.sept. 2011. Klimakrisa og det norske bidraget: Verda står midt i eit akselererande klimaproblem som følgje av menneskeskapte utslepp av klimagassar. Det er dei industrialiserte landa som står for brorparten av dei globale klimagassutsleppa. Dei må difor ta det største ansvaret for kutt i desse utsleppa. Forbrenning av fossilt materiale produserer klimagassar. Klimagassen CO2 er den som bidreg mest til auken i atmosfæren si drivhuseffekt, men metan og nitrogenoksid er og viktige klimagassar. Det er energibruken vår og bruken av areala våre som er hovudårsaka til dei klimaendringane me står framføre. Høgare temperaturarar og havstigning vil fortsetje, uavhengig av kor mykje menneska i dag reduserer sine utslepp. Det er utviklingslanda som vert tyngst råka av dei globale klimaendringane, men det er den vestlege verda som har produsert mesteparten av klimagassane. FN sin rammekonvensjon om klimaendring vart underteikna i Rio de Janeiro i 1992. Konvensjonen har som målsetjing å stabilisera drivhusgassane i atmosfæren på eit nivå som ikkje fører til farlege klimaendringar. Dei fleste medlemslanda i FN har skrive under avtalen. Den forpliktar oss til å vedta nasjonale klimastrategiar og til å gjennomføra tiltak for å avgrensa utslepp. Kyotoprotokollen frå 1997 forpliktar dei fleste industrilanda til å redusera sine samla utslepp av klimagassar med minst 5,2 % frå 1990 nivået innan 2012. Stortingsmeldinga nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk styrer korleis Norge skal gjennomføra sine reduksjonar av klimagassutslepp. Dei langsiktige måla her er: - Noreg skal vera karbonnøytralt i 2050 - Noreg tek på seg ei forplikting på at ein fram til år 2020 skal kutta dei nasjonale utsleppa tilsvarande 30% av Norge sine utslepp i 1990. Vidare skal Noreg vera ein pådrivar i arbeidet for å få til ein meir ambisiøs og omfattande klimaavtale etter Kyotoperioden. Målet er å halda den globale temperaturauken under 2 Celsius. Målsetjinga om å vera karbonnøytral i år 2050 fører til at Norge skal redusera utsleppa av klimagassar tilsvarande 100 % av eigne utslepp innan dette året. Kjøp av kvoter i andre land er ein del av tiltaka her for å nå dette målet. Lagring av CO2 under Nordsjøen, vert og vurdert. 9

Figur: Nasjonale historiske klimagassutslipp og klimamålet i Klimameldingen (2020) Utslepp frå utanriks sjø- og luftfart er ikkje medrekna. Kjelde : Klimakur2020 / Klif Enova resultat etter 10 år Enova vart skipa i år 2000 og er eit statleg organ med hovudformål er å fremja ei miljøvennleg omlegging av energibruk og energiproduksjon. Dei får inn midlar med avgift på norsk kraftproduksjon. Enova forvaltar Energifondet og gir støtte til ulike typar av prosjekter på spesielle vilkår. Meir info på www.enova.no. Enova sitt arbeid bidreg til auka lønnsemd og energieffektivitet i norske bedrifter, ein betra norsk kraftbalanse, og ikkje minst, lågare utslepp av CO 2. Klimaeffekten av Enova sine verkemiddel kan så langt bereknast til 5,3 millioner tonn reduksjon i CO 2-utslipp, som tilsvarar om lag 10% av Noregs samla utslepp. På 10 år har Enova sine virkemiddel bidrege til energi-effektivisering og ny produksjon frå fornybare energikilder tilsvarende 10 % av Norges stasjonære energibruk. Enova har lagt bak seg 10 år og har så langt et akkumulert kontraktsfesta resultat på 15,5 TWh. I 2010 kontraktsfesta Enova produksjon av 1,8 TWh frå fornybare energikjelder og 0,6 TWh energieffektivisering. Kontraktsfestet totalt 2,4 TWh for 2010 o Kontraktsfesta 926 GWh fornybar varme o Kontraktsfesta 665 GWh med norsk industri o Kontraktsfesta nær 500 GWh vindkraft o Tildelt 137 millioner til demonstrasjon av verdens største vindturbin gjennom teknologiprogrammet 10

Kva kan kommunen bidra med: Kommunenes Sentralforbund, KS, har funne ut at kommunane har verkemiddel til å påverka ca 20 % av dei nasjonale klimagassutsleppa. I tillegg kjem effekten frå landbruk. Dei største verkemiddel har kommunane innan enegibruk i bygningar og innkjøp. Klimagassutslepp frå handtering avfall har gått ned, sjølv om avfallsmengda har gått opp. Vegtrafikk er i dag den største kjelda til klimagassutslepp i over 50 % av norske kommunar. Her har den einskilde kommune små verkemiddel og må hjelp av nasjonale tiltak. Nasjonale føringar for reduksjon av klimagassutslepp og kvotekjøp skal komma i løpet av 2011 gjennom ei eiga klimamelding. Figuren nedanfor viser dei nasjonale utsleppa og den raude figuren skisserer kvar kommunen har verkemiddel til å gjera tiltak for å redusera utsleppa. 11

Stamnes skule presenterer sitt arbeid innan miljø,energi og klima på kommunestyret sitt temamøte 23.mai 2011. Haldningsskapande arbeid Det viktig å lage informasjon til innbyggjarane om korleis dei kan vere med på å redusere energibruk og klimagassutslepp. Dette bør inn i skuleverket som ein del av undervisninga også. Dette vil vera med å motivera for å redusera utsleppa av klimagassar. Vaksdal kommune kan verta ein føregangskommune i Hordaland innan klimavenleg ressurs- og energibruk. Eit viktig haldningsskapande arbeidet er å starta med konkrete tiltak som er bra for klimaet og som sparar energi. Stamnes skule fekk i 2009 Hordaland fylke sin miljøvernpris for sitt mangeårige arbeid med å fokusera på miljø og klima lokalt. Dei laga i 2008 eit eige skodespel med musikk der elvane var opptekne av miljø og klima, som dei kalla Eksosfeen og klimareisa. Daledagane er eit møte med innbyggjarane. Vaksdal kommune hadde i 2010 og vil i 2011 ha stands på Daledagane med fokus på miljø og klima i kvardagen. Me lyste ut ein konkurranse i 2011 om dei beste forslaga til klima i kvardagen. Me fekk inn 3 bidrag. Nr 1. Stamnes skule Skulen har enno ei gong lagt ned mykje arbeid og vore kreative innan miljøvern. Dei har laga ein song Kubba, kubba og spelt denne inn på dvd. Dei har i tillegg laga ei utstilling som går på miljøvern og klima. Dei presentert også desse tinga på kommunestyremøtet 23. mai 2011. Som takk for flott bidrag får dei kr 4000. Nr 2. Stanghelle skule. Skulen har på ein kreativ måte tenkt på konkret reduksjon av klimagassar med å laga ein aksjon der elvar og lærarar skal gå eller sykla til skulen i staden for å verta køyrde. Dette gjev målbart mindre utslepp,og det er det me må få til i framtida. Som takk for flott bidrag får dei kr 2000. Nr 3. Dale skule, 6. klasse Klassen har komme med idear om kva ein kan gjera i kvardagen av tiltak for å tenkja på miljø og klima. Som takk for flott bidrag får dei kr 1000. 12

Bilde: Sveinung Klyve til venstre frå Vaksdal kommune har miljøstand saman med Hordaland fylkeskommune ved Per Svae med presentasjon av energi- og klimaplanen og folk får prøva el-bil på Daledagane 11. juni 2011. Grom Design ved Katrine Tveit og Synnøve Tveito, er den fyrste miljøsertifserte verksemda i Vaksdal kommune. Det skjedde mai 2011. I tillegg er Vaksdal fylkeskommunale tannklinikk miljøsertifisert. 13

2 VISJON OG MÅL 2.1 Visjon Vaksdal kommune er karbon-nøytralt i 2050. Vaksdal kommune vil arbeida offensivt for omlegging til eit klimavenleg samfunn og vera med på å oppfylla dei nasjonale klimamåla lokalt. Energi- og klimaplanen er ein konkret handlingsplan for arbeidet kommunen har med kutt i klimagassutslepp og gode energiløysingar.vaksdal kommune skal vera ein føregangskommune innan klimavenleg ressurs- og energibruk. Visjonen har eit 40 årig perspektiv. Visjonen kan justerast i takt med måloppnåinga i dei kortsiktige (4 år) planperiodane. Visjonen er samordna med dei nasjonale langsiktige måla og Noreg sine forpliktingar i Kyotoprotokollen. EU sine direktiv på desse områda vil og gjelde for EØS-landet Norge. Karbonnøytralitet treng ikkje innebera 0 utslepp i 2050, men at eventuelle klimagassutslipp i 2050 vert dekt inn gjennom kvotekjøp. Det er og viktig at Vaksdal kommune aktivt tilpassar seg dei klimaendringane som skjer og gjer fornuftige grep for å hindra skade på folk, bygg og matriell. 2.2 Hovudmål 2020 Det er lagt inn eit resultatmål i 2020 tilsvarande Noreg sine langsiktige forpliktningar i Kyotoprotokollen slik ; Vaksdal kommune skal i 2020 ha redusert sine klimagassutslepp med 30 % av 1991 utsleppet. Klimagassutsleppet skal difor ikkje overstige 3,9 tonn CO2 ekvivalentar pr innbyggjar. Klimatilpassing: Vaksdal kommune må aktivt framover i si planlegging og handling gjera naudsynte grep for å tilpassa seg eit endra klima. Dette må gå inn i all kommunal planlegging. 2.3 Mål for planperioden 2011-2015 Vaksdal kommune skal i 2015 ha redusert sine klimagassutslipp med 15% av 1991 utsleppet. Klimagassutsleppet skal ikkje overstige 4,7 tonn CO2 ekvivalentar pr innbyggjar. Noreg sine forpliktingar/avtalar er elles førande for Vaksdal kommune sine mål. Mål for reduset bruk av energi skal vera 10 % i forhold til 2010-forbruket. Hovudmålsettinga er utarbeidd på bakgrunn av ei samla vurdering av energibruken og klimagassutsleppa og dei verkemidla kommunen rår over, slik dei ser ut for kommunen i dag (desember 2010). Hovudmålsettinga er basert på ei realistisk gjennomgang av potensiale, handlingsrom, lokale verkemidlar og overordna rammer. Klimamåla er rekna ut pr. innbyggar. Dette for å markera og visa det individuelle og personlege ansvaret alle har i klimapolitikken. Delmålsettingar, strategiar og tiltak er i denne planen uttrykt som hovudprogram. Planen har i alt 6 hovudprogram med ei uttrykt delmålsetting. Tiltaka er inndelt i mindre fagprogram for å synleggjera kommunen sitt minste plannivå. Denne inndelinga er bygd på Enova sine tilrådingar for kommunale klimaplanar. Klimatilpassing skal vera med oss i all kommunal planlegging og det skal vera ein viktig del av kommuneplanarbeidet sitt arbeid framover. 2.4 Langsiktig og kortsiktig målstruktur Sentrale strategiar Dei mest sentrale strategiane kan oppsummerast slik: 14

-Redusera energiforbruket og ta i bruk miljøvenlege lokale naturressursar og areal. -Omlegging av eksisterande energikjelder til meir fornybare og alternative energisystem. -Meir effektiv energibruk. -Utvikla avfallsgjenvinninga med sortering av matavfall, plast, papir og restavfall m.m.. -Stimulere til auka bruk av gang- og sykkelvegar og til bruk av kroppen som transportmiddel. -Stimulera til bruk av klimavennlege motorar og auka bruk av klimavennleg drivstoff Interkommunalt samarbeid knytt til gode kollektive løysingar og rutestruktur. -Nytte Osterfjord næringssamarbeid i utviklinga av samarbeidet mellom kommune og næringsliv. -Auka samarbeid mellom reionar og najsonale styresmakter -Klimatilpassing ved planlegging av nye byggje- og utviklingsområde -Ei fast kommunal klimanemnd - Ein årleg klimapott på kommunen sitt budsjett 15

3 DELMÅL OG TILTAK 2011-2015 POLITISK DEL DELMÅL 1: o STASJONÆR ENERGIBRUK/ FORBRENNING Vaksdal kommune skal syte for effektiv og rett energibruk kombinert med auka bruk av alternative energikjelder. Målet er minimum 10 % redusert energibruk i kommunal bygningsmasse i løpet av planperioden i høve til 2010-forbruk. Strategiar : -Effektiv energibruk i kommunale og private bygg. -Alternativ og klimavenleg energi skal brukast på utvalde område. -Klimatilpassing av planverket og berekraftig utbygging. NR TILTAK ANSVAR KOSTNAD EFFEKT Bygg- kommunale i kr Oppstart 2012: 1 Kommunen skal så langt som råd bruka klima- og miljøvenlege materialar i sine bygg. rådmann 2 Utarbeiding av byggehåndbok for kommunale bygg rådmann 20.000 3 Enøkanalyse av kommunale bygg for å få til energieffektiviserande tiltak. 4 Utarbeiding av kommunal norm for energibruk kwt/m2 rådmann 50.000 Enova gir tilskot rådmann Makstemperatur på 21 C i kommunale bygg (med unnatak av sjukeheimar, stellerom barnehage m.m.) 5 SD-styring i eksisterande kommunale bygg. 1 nytt anlegg pr år Rådmann Kr 300000 Tiltak i planperioden: rullering årleg etter økonomiplan 6 Utfasing av bruk av oljefyrte omnar i kommunale bygg 35 000 liter olje/ år 7 Samarbeid med BKK om stegvis overgang til gateljos med led-lys 8 Sentralt styringsanlegg for varme og ljos (SD-styring) i alle nye kommunale bygg 9 Varmegjenvinning (roterande varmevekslar) på alle kommunale ventilasjonsanlegg rådmann rådmann/ BKK rådmann rådmann Ingen kostnad Reduksjon av 93 tonn CO 2- ekvivalent ar/år 16

10 Sensorstyring av ljos i kommunale skular + nybygg og ved rehabilitering av bygg. rådmann 11 Bruk av led-lys i nye kommunale bygg og ved rehab. rådmann Bygg- private og verksemder ANSVAR KOSTNAD Oppstart 2012: 12 Innføring av forskrift med forbod mot brenning av hageavfall og anna avfall. Vedteke mai 2011. 13 Bustadprosjekt større enn 10 bustadar og bygg større enn 500 kvm brutto, skal byggjast med alternative energiløysingar. Krav etter teknisk forskrift TEK 10. 14 Etablering av nærvarmeanlegg med biobrensel skal alltid vurderast i større bygg/byggeområde i privat og komm. Regi. Bruk av teknisk forskrift TEK 10. rådmann rådmann rådmann i kr EFFEKT Tiltak i planperioden: rullering årleg etter økonomiplan 15 Tilskot til private husstandar til utbytting av oljefyr og gamle vedomnar med ny reintbrennande vedomn eller pelletsomnkr 2000 i tilskot pr husstand. rådmann 16 Ams-styring av straummålar og forbruk hjå staumabb. BKK 17 Aktiv bruk av utbyggingsavtale for å stimulere private utbyggingsplanar/reguleringsplanar til bruk av alternative/fornybare energikjelder. rådmann Landbruk Tiltak i planperioden: rullering årleg etter økonomiplan 18 Samarbeid med landbruksnæringa om gode klimatiltak. 19 Vedbank med oversikt over vedteigar som kan hoggast landbruksorg. frivillighetsentral 20 Kurs for folk som vil komma i gang og hogge sin egen ved 21 Vurdera innsamling av metangass frå større gjødselkjellarar, og vurdera tilskot til anlegg for biogassproduksjon. Biogassproduksjon frå tenkt fjøs med 50 mjølekyr og 60 storfe, rekneeksempel. landbruksorg. frivillighetsentral fylkesmann Reduksjon av 42 tonn CO 2- ekvivalent ar/år 17

DELMÅL 2 : MOBIL FORBRENNING / TRANSPORT o Vaksdal kommune skal saman med regionale og statlege styresmakter auka andelen kollektive og klimavennlege transportløysingar. Målet er Utslepp frå vegtrafikk skal reduserast med 20 % i 2020 i høve til 1991 (dette er målet for Hordaland fylkeskommune) o Strategiar : - Klimatilpassing av planverket og berekraftig transportplanlegging - Auka fokus på og samordning av kollektive tilbod -Redusera utslepp frå køyretøya - Auka satsing på samanhengande gang- og sykkelvegar NR TILTAK Kollektivtransport Oppstart 2012: 22 Arbeide for ei styrking av samarbeidet med fylket og nabokommunane om gode kollektive transportløysingar. 23 Arbeida for gode billettordningar og familiekort på kollektiv transport 24 Arbeide for gode rutetilbod og samordning mellom avgangar for tog og buss ANSVAR Politisk politisk politisk 25 Om mogeleg kortreiste velferdstilbud i bygdene politisk 26 Ta hensyn til og opplyse om kollektivtilbud ved arrangement og møte i kommunen. Bilbruk Oppstart 2012: Komm,lag/or ganisasjoner 27 Vurdere bruk av el-bil og hybridbil i kommunal drift. rådmann KOSTNAD i kr EFFEKT Tiltak i planperioden: rullering årleg etter økonomiplan 28 Utvida talet på ladepunkt til el-bilar i kommunale tettstader. Det er i dag 1 punkt på Dale og 2 på Vaksdal. Gang og sykkelveg,turstiar Tiltak i planperioden: rullering årleg etter økonomiplan 29 Trygge skulevegar (gang- og sykkelvegar) internt i bygdene.gjera gamlevegen Dale- Helle om til gang- og sykkelveg rådmann rådmann 30 Sykkelparkering/stativ utfor kommunale bygg rådmann 31 Kampanje: Sykle og gå på arbeid/skule. rådmann Bruk av kollektivtilbod, kameratkøyring til og frå jobb. 32 Opparbeide lokale turstiar ved tettstadane lokale lag 18

DELMÅL 3 : o AVFALL OG FORBRUK Forbruket i Vaksdal skal vera dominert av varer og tenester med lågast mogeleg miljøpå-verknad, energibruk og klimagassutslepp. Mengd avfall til gjenvinning skal aukast til 75%.Totalt avfall pr innbyggjar i Vaksdal 441 kg pr innbyggar. Restavfall 276 kg og materialgjenvunne avfall, før forbrenning 166 kg pr innbyggar. (siste statistikk frå BIR 2008) Strategiar: - Miljøsertifisering av kommunale verksemder - Redusera avfallsmengda. -Auka materialgjennvinning og energigjenvinning av restavfallet NR TILTAK ANSVAR KOSTNAD EFFEKT Avfallsreduksjon i kr Oppstart 2012: 33 Gjennom eigarskapet i BIR arbeida for auka fokus på avfallsminimering og energi- og klimaforsvarleg avfallshandtering 34 Gjennom eigarskapet i BIR arbeida for at gebyrregulativet til BIR vert innretta slik at klima-, energi- og miljørette tiltak lønar seg for innbyggjarane og næringslivet. 35 Vurdera behovet for fleire konteinarar for papir, papp m.m. i tettstadane. politisk politisk rådmann 36 Ved kjøp av varer skal energi- og klimafaktor vektleggjast rådmann 37 Redusere papirbruk og effektivisere sakshandsaminga gjennom bruk av elektroniske løysingar i den kommunale forvaltninga 38 Få innbyggjarane til å reservere seg mot uadressert post/ reklame. Dele ut Reklame nei-takk til alle husstander rådmann 500.000 rådmannen Tiltak i planperioden: rullering årleg etter økonomiplan 39 Ved kjøp av utstyr, skal kommunen inngå avtale om resirkulering av avfallet frå leverandør firmaet. rådmann 40 Kurs i kompostering for private hushaldningar BIR 41 Arrangera bytedagar av brukte ting Lag og org 42 Utvida gjeldande ordning med auka avfallssortering i kommunale einingar. I fyrste omggang skular og barnehagar. rådmann 43 Etablera ombrukshall på Dalegarden BIR Miljøsertifisering Oppstart 2012: 19

44 Vaksdal kommune som medlem i den nasjonale miljøfyrtårnordninga.www.miljøfyrtårn.no rådmann 2.000 pr år Tiltak i planperioden: rullering årleg etter økonomiplan 45 Arbeida for å miljøsertifisera alle einingane i Vaksdal kommune. 4 verksemder i denne planperioden, ein av dei skal vera Heradshuset. Rådmann Ca Kr 30 000 pr verksemd 46 Prøva ut ordninga med grønt flagg sertifisering rådmann DELMÅL 4 : Klimatilpassing o Vaksdal kommune skal ta omsyn til framtidige klimaendringar og naturfarar i sitt overordna plan- og bredskapsarbeid (ROS) Strategiar: - Oppdatert kunnskap, planverk og beredskap - Klimatilpassing av næring, busetnad og kulturminne -Klimatilpassing i arbeid med folkehelse og sosiale tilhøve NR TILTAK ANSVAR KOSTNAD EFFEKT Risiko og sårbarheitsanalysar i kr Tiltak i planperioden: rullering årleg etter økonomiplan 47 Delta i interkommunale og regionale klima-og plannettverk for å førebygge og takle farar ved klimaendringar 48 Sikre kontinuerleg oppdatering av planverket - både areal- og beredskapsplanar. 49 Vurdera konsekvens for folkehelse og sosiale tilhøve grunna hendingar der folk ver utrygge, auka sjukdom m.m. 50 Informere om konsekvensar av klimaendringane til aktuelle målgrupper rådmann rådmann rådmann rådmann 51 Vurdera konsekvens for kulturminne rådmann 52 Auka kapasitet på nye og eksisterande anlegg for handtering av overvatn rådmann Biologisk mangfald Tiltak i planperioden: rullering årleg etter økonomiplan 53 Skaffe oversikt over endringar i biologisk mangfald rådmann 20