for
Rapport TILGJENGELIGHET Internett: www.fylkesmannen.no/nordland www.miljostatus.no/nordland DATO: 23.06.2005 SIDETALL: 18 FORFATTER: PROSJEKTUTFØRELSE: SAMMENDRAG: har i samarbeid med Miljøfaglig Utredning utarbeidet skjøtselsplan for i Steigen kommune, Nordland fylke. Reservatet er opprettet for å ta vare på en av verdens nordligste hasselforekomster sammen med mange andre sjeldne og kravfulle planter. en er bygd på planprinsipper, retningslinjer og generelle forslag til tiltak. Formålet med planen er å sikre en enhetlig, mer forutsigbar og bedre forvaltning av reservatet. EMNEORD NORSK Hassel Løvskog, Miljøvernavdelinga Roar Høgsæt TITTEL: for. Miljøvernavdelinga, Moloveien 10, 8002 Bodø
Forord Miljøfaglig Utredning AS v/geir Gaarder utarbeidet på oppdrag fra utkast til skjøtselsplan for i Steigen kommune. Fra sin side ble det foretatt korrektur og formalkontroll av planutkastet før det ble sendt på høring til grunneiere og kommune. Under høringen kom det ikke inn innspill. har på bakgrunn av dette utarbeidet og vedtatt den endelige skjøtselsplanen. Bodø, 23.06.05 Roar Høgsæt
Innhold Forord... 3 Innhold... 4 1 Innledning... 5 2 Metode... 6 2.1 Naturfaglige registreringer... 6 2.2 Fremmede treslag... 6 2.3 en... 7 3 Resultater... 9 3.1 Naturfaglige verdier... 9 3.1.1 Generelle naturforhold... 9 3.1.2 Tidligere bruk/ utvikling... 10 3.1.3 Mulige trusler og skjøtselsbehov... 10 3.2... 12 3.2.1 Prinsipper... 12 3.2.2 Retningslinjer... 13 3.2.3 Generelle tiltak... 13 4 Kilder... 15
1 Innledning ble opprettet ved kgl. res. 12. desember 2000 av Regjeringen i statsråd. Før den tid var området administrativt fredet. Formålet med fredningen, slik det er formulert i fredningsforskriften, er å "bevare en av verdens nordligste hasselforekomster sammen med mange andre kravfulle og sjeldne plantearter, samt den tilhørende fauna." Reservatet har et areal på 276 dekar, og omfatter ei sørvendt li med frodig lauvskog i nedre deler og rasmark og fjellskrenter i øvre del, se vedlegg 2. Fredningsforskriftene gir rammene for forvaltningen av reservatet, med sine regler om hva som er tillatt og forbudt innenfor reservatet. Disse er gjengitt i vedlegg 1. I kap. VII angis at forvaltningsmyndighetene "kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme fredningsformålet. Det bør utarbeides forvaltningsplan som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak." Formålet med skjøtselsforslag er å foreslå tiltak som primært ivaretar fredningsformålet. Denne planens formål er å gi klare retningslinjer for forvaltningen av reservatet. Den inneholder forslag til skjøtselstiltak, samt prinsipper og retningslinjer for forvaltningen. Bilde 1: Sentrale deler av reservatet sett fra idrettsbanen til skolen på Laskestad. Både granplantefeltet, den frodige lauvskogen, rasmarker og fjellvegger kommer fram på bildet. 5
2 Metode 2.1 Naturfaglige registreringer Dette er en av de mest klassiske botaniske lokalitetene i Nord-Norge, og den er besøkt av en rekke fagfolk opp gjennom årene. Alt Gunnerus (1766/1772) har omtalt lokaliteten. Seinere besøkte Normann (1894-1900) området, og i nyere tid har bl.a. Børset (1979), Kristiansen (1982), Krovoll (1984) og Nettelbladt (1988) vært her. I tillegg finnes antagelig flere upubliserte registreringer, noe f.eks. undersøkelsene tilknyttet pågående florakartleggingen i Salten er ett eksempel på (Plantedatase for Prosjekt Saltens Flora). I denne skjøtselsplanen gis det ingen fullstendig oversikt over undersøkelsene for området, og flere av de refererte kildene blir heller ikke, eller i begrenset grad, benyttet. Her konsentreres presentasjon og resultater seg om de nyeste undersøkelsene (Arnesen & Engelskjøn 2002, Engelskjøn et al. under arbeid, Krovoll 1984, Kristansen 1982, Miljøfaglig Utrednings forslag til skjøtselsplan (2003)). Ved Miljøfaglig Utrednings befaring i forbindelse med forlag til skjøtselsplan ble det lagt vekt på å registrere følgende forhold: - rødlistearter og potensielle signalarter - vegetasjonstyper - naturtilstand (suksesjonsfaser m.m.) - inngrep - innførte arter Det blir ikke nærmere redegjort for kilder og kartleggingsmetoder, f.eks. for utvalget av rødlistearter, signalarter eller vegetasjonstyper. Generelt benyttes vanlig brukte litteraturkilder og metoder. 2.2 Fremmede treslag Plantede treslag er særlig norsk gran, men i noen tilfeller også norsk furu eller utenlandske bartrær (særlig nordamerikanske som sitka/lutzgran). Det er antagelig i første rekke tre former for trusler disse kan utgjøre mot naturverdiene; forsuring av marka, utskygging av den stedegne vegetasjonen og sekundærspredning fra plantefeltene. Trær fører i sin vekstfase ofte til en viss forsuring av jordsmonnet, opp mot en ph-enhet (Lundmark 1986). Bartrærne gir gjennomgående lavere ph enn lauvtrær. Senkingen av ph skyldes aktive opptak av kationer, men siden disse frigjøres når trærne dør, blir forsuringseffekten midlertidig og betinget av skogbestandets alder (Horntvedt 1989, Lundmark 1986). Faren for forsuring er trolig størst på løsmassefattig eller utvasket mark på sur berggrunn, mens lauvskogsreservatene i Nordland gjennomgående står på meget kalkrik mark med høy naturlig bufferevne. Forsuring anses derfor ikke som noen alvorlig trussel mot naturverdiene. Derimot er utskygging en mer reell trussel, og effektene av dette er lett å observere ved studier av plantefelt i ulik alder. I de fleste reservat er det dokumentert viktige naturverdier knyttet til feltsjiktet, og dette dreier seg gjerne om middels til relativt lyskrevende planter. I områder med lavvokste, relativt unge plantefelt som står i naturfaglig sett verdifull 6
markvegetasjon, vil derfor snarlig fjerning av disse vanligvis være nødvendig for å opprettholde naturverdiene. Sekundærspredning av bartrærne er også en meget aktuell problemstilling (dette gjelder også for enkelte innførte lauvtrearter), og kan observeres i flere av de opprettede naturreservatene. Innføring og spredning av fremmede arter anses som en av de alvorligste truslene mot det biologiske mangfoldet på kloden. Det har vært relativt lite fokusert på dette i Norge, sammenlignet med mange andre land, med unntak av for enkelte organismer i ferskvann (som Gyrodactylus). I forvaltningen av skogøkosystemene har forskningen på temaet vært begrenset, på tross av at innplanting av fremmede bartrær har skjedd i stort omfang. NIJOS (2002) oppgir at 1,8 millioner dekar er tilplantet med fremmede treslag i Norge, og at det er påvist spredning av gran på ytterligere 0,36 millioner dekar. Siden de fleste plantede trærne i begrenset grad har kommet opp i frøproduserende alder, er det grunn til å regne med at omfanget øker. I alle reservat der spredning kan observeres eller dette vurderes som en potensiell risiko, tilrås det derfor å fjerne de innførte artene relativt raskt for å redusere faren for sekundærspredning. 2.3 en en er trinnvis oppbygd, på bakgrunn av; - planprinsipper (ut fra fredningsformål og andre retningslinjer fra forvaltningsmyndighetene) - retningslinjer (utledet av prinsippene, i kombinasjon med generell kunnskap om naturverdiene som finnes i reservatet, og hvordan disse bør bevares) - generelle forslag til tiltak (konkrete regler for forvaltningen av reservatet, basert på retningslinjene) Det blir i denne rapporten ikke nærmere redegjort for eller gitt referanser som begrunner forslagene til tiltak, ut over det som kommer fram andre steder i rapporten. 7
Bilde 2: Utsnitt av den frodige og uryddige lauvskogen i lia. Flere noe unge hasselkratt kan sees. I dette utsnittet er skogen i tydelig gjengroing. 8
3 Resultater 3.1 Naturfaglige verdier 3.1.1 Generelle naturforhold Lokaliteten ligger på Engeløya, i ei sørvendt li ovenfor prestegarden og skolen på Laskestad. Nederst er terrenget litt småkupert og variert, med både beitemark, lauvskog og plantefelt. Oppover blir lia gradvis brattere og lauvskogen går etter hvert over i rasmark som ender i delvis loddrette fjellvegger opp mot fjellet Prestkona. Berggrunnen er kalkrik, noe som preger vegetasjonen i området. Krovoll (1984) sin omtale av flora og vegetasjon i området er følgende; "Helt nederst i lia, opptil 30 m o.h., finnes en tett gråorbestand. I denne inngår mye sølvbunke og bringebær. Spredt finnes lundrapp, fjellfrøstjerne, stankstorkenebb, trollurt, skogsvinerot og krusetistel (Carduus crispus). Skogen videre opp til rasmarka er en bjørk-osp lågurt type. Spredt over det helt, opp til 100 m o.h. kanskje mest i østlige del av lia, finnes en del hasselbusker. Denne forekomsten er godt kjent, den er verdens nordligste forekomst av arten. Feltsjiktet preges av store mengder sølvbunke. Ellers finnes her og der: svartburkne, murburkne, taggbregne, villøk, kranskonvall, rips, kratthumleblom, krattfiol, gjeldkarve, skogsvinerot, tveskjeggveronika og rødknapp. Rasmarka er meget frodig. Tindved finnes det flere bestander av, men bare meget små busker. Iblandet disse: skogrørkvein og fagerknoppurt. I rasmarka og opp i bergskorene inngår: dunhavre, enghavre, hårstarr, småsmelle, strandsmelle, villin, bakkesøte og kvitbladtistel. Store matter av reinrose finnes like under berget. Selve berget er godt overrislet og her inngår store mengder gulsildre, og ellers mye blåtopp, bergstarr, fjellsmelle, bitterbergknapp, rødsildre, jåblom, flekkmure og strandkjempe. Langs fylkesveien under lia vokser en del storklokke." Kristiansen (1982) har omtalt området hovedsaklig på basis av Børset (1979) sin omtale, og tilføyer lite nytt til Krovoll (1984) i beskrivelsen av arter og naturtyper. Arnesen & Engelskjøn (2002) har ingen egen beskrivelse av området, men nevner flere interessante funn fra Laskestad og Prestkontinden. For Prestkontinden gjelder det arter som skredarve, fjellrundbelg, rosekarse, fjellnøkleblom og norsk vintergrønn. Det er uklart nøyaktig hvor funnene er gjort, men ut fra høydeangivelsene og hvor folk gjerne har ferdes i området så er det sannsynlig at flere av artene er funnet innenfor reservatet. De angir i tilegg funn av engknoppurt og fagerknoppurt fra Laskestad, og disse bør sannsynligvis være funnet i reservatet. Engelskjøn et al. (u.a) angir i tillegg noen uvanlige arter fra området rundt Laskestad og Prestkona, som sandarve, gul frøstjerne, vårskrinneblom, snømure, kjøttnype, stankstorkenebb, legesteinfrø og fuglestarr, men også for disse er det usikkert om de er funnet innenfor eller utenfor reservatet. Fjeldstad & Gaarder (2003) har kommentert et par beitemarker spesielt; "I tillegg ble det registrert at de fortsatt åpne engpartiene til dels har store biologiske verdier. Dette gjelder til en viss grad ei kantsone med beitemark i nedre del av reservatet, nedenfor de største 9
hasselkrattene. Her ble bl.a. en rødlistet beitemarkssopp - lillagrå rødskivesopp - påvist. Det meste av beitemarka her var likevel artsfattig og preget av gjødsling. Det var bare ei smal kantsone opp mot hasselskogen som var artsrik. Enda mer artsrik og verdifull var ei eng i vestkant av reservatet - Hestasletta. Da denne for det meste ligger utenfor reservatet er den omtalt som egen lokalitet, se nr. 3." 3.1.2 Tidligere bruk/ utvikling Kristiansen (1982) framhevet særlig beitepresset i området; "Inne i reservatet ble det ikke registrert spesielle spor etter direkte menneskelig virksomhet, men sterkt sauebeite har satt tydelige spor på felt- og delvis tresjiktet. Det kan her nevnes at det stedvis var nokså mye små osp i feltsjiktnivået som tydelig blir holdt nede av sauen. Treslaget vil derfor sannsynligvis inneha en enda sterkere stilling i en ubeitet situasjon, muligens på bekostning av hasselen som ikke ser ut til å ta skade av beitinga. Et par hundre meter vest for reservatet finnes et granplantefelt, men dette treslaget har ikke spredt seg inn i det fredete området." Fjeldstad & Gaarder (2003) vurderer tilstanden slik: "Det virket som om hasselkrattene jevnt over har hatt gode vilkår i nyere tid, og har vært i noe spredning, da flere små busker ble registrert spredt i området. Det er likevel svært tydelig at hele lia er i en gjengroing og har vært vesentlig mer åpen tidligere. F.eks. opptrer døde og døende gamle einerbusker mange steder, mens foryngelsen av einer mangler som følge av for tett og høyvokst vegetasjon. Beitetrykket har utvilsomt generelt vært redusert over lengre tid, og de siste par årene har det ikke vært noen husdyr som har benyttet området. Effektene på floraen er noe usikker, men mangfoldet knyttet til åpne engsamfunn er utvilsomt i sterk tilbakegang i nedre deler av lia, mens busker og høye urter har ekspandert. For hassel er det mulig at dette har betydd mindre i de mest lågurtpregede delene av lia, mens det har en negativ effekt i de fuktigere delene, der gråor, bringebær o.l. tar overhånd." I tillegg skriver de: "Et punkt som i liten grad er nevnt av andre kilder er spredning av innførte arter. Den plantede grana sprer seg i liten grad hittil i reservatet, men det ble observert utenfor og kan sikkert også skje innenfor framover. Derimot ble det observert flere asketrær som må ha spredt seg fra kulturlandskapet nedenfor, samt stedvis en god del blankmispel som kan danne store opptil 4-5 meter høye kratt i lia. Platanlønn ble ikke funnet, men er også en aktuell problemart." Krovoll (1984) skriver om grana at "like vest for lia er det en granplanting. Ingen granplanter er observert i selve lia" Slik reservatgrensene er trekt er likevel et mindre parti med plantet gran nordvest for skolen inkludert i området. 3.1.3 Mulige trusler og skjøtselsbehov Krovoll (1984) hadde følgende kommentarer til dette: "En viktig faktor som må avklares er betydningen av sauebeiting for hasselforekomsten. Det synes som om den er en av forutsetningene for hasselbestandens videre framtid i lia, bl.a. i følge Kristiansen, kan beiteopphør føre til oppslag av osp. Beiting av storfe bør i allefall opphøre i nedre del av lia." Nettelbladt & Roll (1992) vurderte skjøtselsbehovet slik: "Regulering av beitetrykket kan bli nødvendig. Hogstmodent granplantefelt avvirkes. Nyplanting tillates ikke." 10
Fjeldstad & Gaarder (2003) vurderte situasjonen slik: "Reservatet ligger nært inntil et av de gamle kultursentraene på Nordlandskysten og har opplagt hatt en meget lang brukshistorie. Denne brukshistorien har i tidligere tider antagelig for en stor del dreid seg om utnyttelse til beite, kanskje lokalt slått og uttak av virke til ved og dels tømmer. De siste årene har dette dramatisk endret karakter og området preges nå av opphørt hevd og gjengroing. Opphøret av bruken av området til beitedyr er sannsynligvis svært negativ for mye av naturverdiene og bør gjennopptas umiddelbart (m.a.o. alt fra år 2003). Artsmangfoldet knyttet til de åpne engsamfunnene kan forsvinne raskt hvis ikke dette skjer. Det er likevel viktig at beitet skjer kontrollert og har et begrenset omfang for å unngå skader. Sannsynligvis er bruk av både storfe og sau, kanskje også hest, positivt. Det beste er ganske sikkert bruk av flere dyreslag, da dette både sikrer jevnere avbeiting og trolig også mindre skadevirkninger. Ensidig bruk av enkelte dyreslag kan lettere gi sterk beiting på enkelte planter eller enkelte mindre områder, samt påfølgende tråkkskader, fortsatt gjengroing av verdifulle delområder eller sterk belastning på enkeltarter. Effekter av uttak av trær er mer uklar. Fjerning av innplantet gran er opplagt positiv for de berørte arealene og bør foretas. Så lenge den bare i begrenset grad sprer seg, er dette ikke noe som må prioriteres, men tilstanden bør overvåkes. Derimot er det viktigere å fjerne arter i spredning, som misplene. Et alvorlig problem her er at så lenge slike arter brukes i hager i naboområdene, vil reservatet stadig tilføres nye planter. Uttak av naturlig hjemmehørende treslag er også en aktuell problemstilling, for å gjennåpne landskapet. Dette bør likevel klart frarådes hvis det ikke kombineres med et godt beitetrykk, da det ellers lett vil føre til sterk oppslag av nitrofile, høyvokste urter av lav naturverdi (som bringebær og mjødurt). Kombinert med et godt husdyrbeite kan dette likevel være av interesse, kanskje spesielt i partier der det er ønskelig og fremelske velutviklede hasselkratt." Kildene som er nevnt ovenfor har et noe motstridende syn på storfebeite innenfor området. Et intensivt beite med bruk av f.eks. høytytende melkekyr vil sannsynligvis ha klare negative effekter på vegetasjonen, i form av tråkkskader og økende nitrogentilførsel til vegetasjonen. Ekstensiv bruk, f.eks. av ungdyr eller kjøttfe, som i begrenset grad får tilskuddsforing, skaper derimot sjelden konflikter med naturverdier og viser seg ofte å være positivt. Krovoll (1984) sine anbefalinger om opphør av storfebeite anses derfor, under disse forutsetningene, å være uheldige for naturverdiene og tas i dette forslaget til forvaltningsplan ikke til følge. Kristiansen (1982) var usikker på om ospa kunne konkurere ut hasselen hvis beite opphørte (jfr. kap. 3.1.2). Dette er ikke omtalt av Fjeldstad & Gaarder (2003), noe som indikerer at i det minste på kort sikt så utgjør dette ikke noe problem. Det er ikke kjent spesielle behov for skjøtsel eller trusler for naturverdiene i de bratteste delene av reservatet. Ekstensivt beite antas ikke å være negativt, og er mest sannsynlig svakt positivt. 11
Bilde 3: Frodig og høyvokst blank mispelkratt som vokser sentralt i lia. En rekke små og store slike kratt ble observert under befaringen, og denne arten er helt tydelig i spredning i området. 3.2 3.2.1 Prinsipper ens primære formål skal være å bevare hasselforekomstene og andre sjeldne og kravfulle planter. Som sekundære formål skal eventuelle andre naturverdier i området søkes bevart, samt andre bruksmåter tilgodesees. Som aktuelle andre naturverdier i reservatet vurderes her artsmangfoldet knyttet til naturbeitemark og den kalkkrevende floraen knyttet til rasmark og bergflåg som spesielt aktuelle. Som andre bruksmåter vurderes forholdet til å bruke området til friluftsliv, husdyrbeite, uttak av ved og tømmer som aktuelle. Ambisjonsnivået for ressursinnsats i forhold til skjøtsel og andre aktive, kostnadskrevende tiltak for å fremme verneformålet settes lavt, d.v.s. ingen faste, årlige tiltak og en gjennomsnittlig innsats som ligger ned mot 1-3 dagsverk pr. år. I tillegg til dette kommer en større innsats om granplantefeltet en gang skal fjernes. Vurdering av arbeidsomfang og kostnader med dette anses å ligge utenfor rammene for dette prosjektet. 12
3.2.2 Retningslinjer 1. Alle tiltak som utføres må ta utførlige hensyn til hassselforekomstene, både småbusker og store kratt, slik at disse ikke blir skadet. 2. Generelt vurderes kulturlandskapsverdiene som store, og bevaring/gjenskaping av det halvåpne til åpne landskapet i nedre deler av lia er ønskelig. Her er det ønskelig med flere tiltak. Første prioritet har gjenopptatt beite, og i neste omgang kommer fjerning av innførte arter og rydding av krattskog. 3. I øvre deler antas behovet for skjøtsel å være noe mindre, og tiltak kan her avgrenses til ekstensivt beite. 4. Den innplantede norske grana og de forvillede mispelplantene vurderes som en reell trussel mot naturverdiene og bør fjernes. Også forvillet ask og eventuell platanlønn utgjør en potensiell trussel mot naturverdiene og bør overvåkes og om nødvendig fjernes. 5. Enkelte treslag som, bjørk, selje og rogn, inneholder små dokumenterte naturverdier, og har mindre betydning for naturverdiene under dagens forhold. Høyere innslag av gamle og døde trær i deler av lia kan på sikt bli verdifullt. 6. Det er knyttet usikkerhet til ospa, både dens biologiske verdi og forholdet til hasselforekomstene. Generelt anses osp som et av de biologisk sett mest interessante boreale treslagene, og noen dokumentasjon fra andre områder på at arten kan fortrenge hassel er ikke kjent. Ospa anses derfor inntil videre som et positivt innslag i reservatet, men bør overvåkes og tiltak settes i verk hvis den får en uheldig dominerende rolle. 7. Den vesentlig reduserte kulturpåvirkningen i området fører til at reservatet er i en suksesjon. Dette skaper usikkerhet omkring framtidig utseende på naturmiljøet og effekter av ulike tiltak. Spesielt viktig er det å koordinere f.eks. rydding og fjerning av trær og busker med nytt husdyrbeite, der sistnevnte må være en betingelse for de andre tiltakene. 8. Gjennomførte tiltak må ikke være til hinder for bevaring av det verdifulle kulturlandskapet på Hestasletta. Tvert imot bør tiltak samkjøres, slik at både reservatet og Hestasletta får en positiv utvikling av naturverdiene. 3.2.3 Generelle tiltak 1. Hogst av naturlig forekommende treslag tillates i utgangspunktet ikke. Hvis overvåking viser at enkelte treslag får en dominerende rolle, og spesielt hvis de kan fortrenge forekomsten av hassel, så skal det settes i gang tiltak for å fjerne de negative effektene. Dette kan skje gjennom hogst etter nærmere anvisning fra kompetent biolog. Hogsten skal ikke gi større skader på markvegetasjonen, og ikke endre dreneringsforholdene i lia. Dette innebærer at den primært bør utføres på frossen mark, helst med vinsj/taubane/slepebane, og eventuelt manuelt uttak i vekstsesongen. 2. Husdyrbeite ønskes gjenninnført innenfor området. Det bør benyttes flere husdyrslag, fortrinnsvis storfe og sau, men i begrenset omfang også hest. Det er viktig å overvåke vegetasjonsutviklingen, og trolig bør antall dyr økes gradvis over noen år, for å unngå tråkkskader og få en god tilpasning til beitegrunnlaget og beiteplantene. Noe øvre tak på antall dyr settes ikke, men det må være mulig for forvaltningsmyndigheten å sette inn restriksjoner på antall dyr hvis det skulle oppstå klare tegn på tråkkskader og hard nedbeiting av verdifull vegetasjon. 3. Hogst av innførte treslag, som gran, mispler, ask og platalønn, tillates innenfor hele området og uten nærmere restriksjoner ut over at den ikke skal gi skader på annen vegetasjon jfr. punkt 1. 13
4. Døde trær skal ikke ryddes vekk, men få ligge i ro på stedet. For innførte treslag bør det vurderes i hvert enkelt tilfelle hva som er formålstjenelig. Trærne i granplantefeltet bør fjernes, mens trær som står mer spredt i lia trolig med fordel kan bli liggende. 5. Tilførsel av kunstgjødsel må ikke forekomme. Dette gjelder også på beitemarkene innenfor reservatet. 6. Menneskelig ferdsel vurderes ut fra dagens situasjon som uproblematisk og ingen tiltak settes i verk i forhold til dette. 7. Reservatet befares av kompetent biolog minst hvert 10. år for å sjekke bl.a. skogtilstanden og spredning av innførte treslag, og iverksetter tiltak hvis det oppstår fare for at verneverdiene forringes. Inntil aktivt beite kommer i gang bør reservatet befares årlig, og i en overgangsperiode hvert 2. til 5. år. Bilde 4: Vestkant av naturreservatet, samt deler av Hestasletta. Hestasletta er ei artsrik natur-beitemark med et stort innslag av kravfulle og rødlistede beitemarkssopp. Lokaliteten utgjør et meget verdifullt kulturlandskap, og det er en utfordring å bevare disse naturverdiene sammen med kvalitetene som ligger innenfor reservatet. 14
4 Kilder Arnesen, G. & Engelskjøn, T. 2002. Botaniske verneverdiar i Steigen kommune. Tromsø museum. Rapport. 45 s. Børset, A. 1979. Inventering av skogreservater på statens grunn. Norges Landbrukshøgskole, Inst. for naturforvaltning. NF rapp. 3/79. Ås. (ikke sett) Engelskjøn, T. et al. u.a. The vascular plants of the Nord-Salten - Tysfjord region, Nordland, North Norway. Rapport. Fjeldstad, H. & Gaarder, G. 2003. Botaniske undersøkelser i Nordland 2002. Resultater fra feltbefaringer. Miljøfaglig Utredning, rapport. 2003:23. 51 s. Gaarder, G. 2003. Forslag til skjøtselsplan for, Steigen. Miljøfaglig Utredning, rapport 2003: 14. 20 s. Horntvedt, R. 1989. Barskog og forsuring. NISK rapport 3/89. 12 s. Gunnerus, J.E. 1772/1776. Flora Norvegica. Hafniæ. København. (ikke sett) Kristiansen, J. 1982. Registrering av edellauvskoger i Nordland. DKNVS Museet, rapp. bot. ser. 1982-6. Universitetet i Trondheim. Krovoll, A. 1984. Undersøkelser av rik løvskog i Nordland, nordlige del. DKNVS Museet, rapp. bot. ser 1984-1. Univ. i Trondheim. 40 s. Lundmark, J-E. 1986. Skogsmarkens ekologi. Ståndortsanpassat skogsbruk. Del 2 - tillämpning. Skogsstyrelsen. 319 s. Nettelbladt, M.G. & Roll, E. 1992. Utkast til verneplan for rike løvskoger i Nordland fylke., miljøvernavdelinga. Rapport nr. 4-92. 93 s. NIJOS 2002. Resultatkontroll Skogbruk og Miljø. Rapport. NIJOS nummer 6/2002. 38 s. Normann, J.M. 1894-1900. Norges arktiske flora I. Kristiania. (ikke sett) 15
Vedlegg 1: Fredningforskrift Forskrift om fredning av, Steigen kommune, Nordland. Fastsatt ved kgl.res. 15. desember 2000 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern 8 jf. 10 og 21, 22 og 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. I I medhold av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, 8, jf. 10 og 21, 22 og 23, er et naturområde i Steigen kommune i Nordland fylke fredet som naturreservat ved kgl. res. av 15. desember 2000 under betegnelsen. II Det fredede området berører gnr./bnr.: 74/1. Reservatet dekker et totalareal på 276 daa. Grensene for naturreservatet fremgår av kart i målestokk 1:5.000, datert Miljøverndepartementet desember 2000. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Steigen kommune, hos, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka, og knekkpunktene skal koordinatfestes. III Formålet med fredningen er å bevare en av verdens nordligste hasselforekomster sammen med mange andre kravfulle og sjeldne plantearter, samt den tilhørende fauna. IV For reservatet gjelder følgende bestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Nye plantearter må ikke innføres. Planting eller såing av trær er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade og ødeleggelse. Nye dyrearter må ikke innføres. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, gjerder, anlegg og faste innretninger, hensetting av campingvogner, brakker o.l., fremføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, drenering og annen form for tørrlegging, utføring av kloakk eller konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke fullstendig. 4. Idrettsarrangement, jakthundprøver og annen organisert virksomhet i naturreservatet er forbudt. 5. Motorisert ferdsel er forbudt. Start og landing med luftfartøy er forbudt. 6. Bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning er forbudt. 7. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av reservatet.
Vedlegg 1: Fredningforskrift V Bestemmelsene i kap. IV er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed, med unntak av øvelseskjøring i den forbindelse. 2. Sanking av bær og matsopp. 3. Tradisjonell beiting, unntatt beiting med geit. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 4. Jakt. 5. Vedlikehold av bygninger og anlegg som er i bruk på fredningstidspunktet. 6. Organisert ferdsel i reservatet av universitet, høgskoler, skoler og barnehager i undervisningssammenheng. VI Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan etter søknad gi tillatelse til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i kap. V, pkt. 4 og 5. 2. Skjøtsel og uttak av plantede trær, og nødvendig motorferdsel på frosset eller snødekt mark i den forbindelse. 3. Bruk av reservatet i forbindelse med reindrift. 4. Avgrenset bruk av reservatet som angitt i kap. IV, pkt. 4. VII Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme fredningsformålet. Det bør utarbeides forvaltningsplan som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. VIII Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften når formålet med fredningen krever det, for vitenskapelige undersøkelser, og arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning og i andre særlige tilfeller dersom det ikke strider mot formålet med fredningen. IX Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Denne forskriften trer i kraft straks. X
Vedlegg 2: Vernekart