Forord. Oslo november 2005 Barbro Sveen

Forord Under noen års tid hadde jeg gleden av regelmessig å møte ti kvinner med forskjellig tro og livssyn. Det viste seg snart at dette var kvinner som hadde unike liv bak seg som gitt dem livserfaring. Vi hadde mange gode samtaler i gruppen om livets store spørsmål, men også hverdagslige temaer som matlaging. Samliv, homoseksualitet, barneoppdragelse, likestilling og rent og urent i de forskjellige tradisjoner var noen av temaene Religioner og livssyn gir noen ganger forskjellige svar, men spørsmålene og behovene som ligger til grunn, fant vi at vi hadde felles. Jeg deltok i gruppen som humanetiker, men har bakgrunn som journalist. Det vokste fram hos meg et ønske om å gjøre det mulig for flere å møte disse sterke, fargerike kvinnene. Derfor begynte jeg å intervjue dem og intervjuene er samlet i dette heftet. Jeg vil også rette en takk til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn som tok initiativet til samtalengruppen. Oslo november 2005 Barbro Sveen 3

Nirmala ville oppleve eventyr, reiste til Modum 4

Eventyrlyst, protest mot foreldrene og brevvenn i Modum, var grunnen til at Nirmala Eidsgård i 1983 kom til Norge 21 år gammel. Hun kom fra et beskyttet, buddhistisk hjem på Sri Lanka til snø og novemberkulde. - Jeg hadde fått en kjæreste som 18- åring, og ville gifte meg ham. Det falt ikke i god jord hos mine foreldre, og det er foreldrene som bestemmer hvem barna skal gifte seg med på Sri Lanka. Til slutt sa de ja under forutsetning av at min venn skulle slutte å kjøre buss og i stedet begynne i mine foreldres butikk. Men han nektet og foreslo i stedet at vi skulle rømme. Heldigvis hadde jeg vett til å si nei så det ble ikke noe bryllup. Brevvenn i Norge - Jeg hadde en brevvenn i Norge og ba ham om å prøve å skaffe meg en skoleplass. På Sri Lanka er man myndig ved 21 års alder. Da reiste jeg til Norge for å begynne på Rasthaug videregående skole på Modum. Jeg hadde sett bilder fra Norge, pene bilder med snø og fin natur, men jeg ante ikke at snø var så kaldt. Ikke hadde jeg votter, ikke varme sko, bare et par langbukser og en paraply. En "boblejakke" fikk jeg av min brevvenn. En dag jeg var ute og paraplyen brøt sammen på grunn av den tunge, våte snøen som lavet ned, tenkte jeg nå drar jeg tilbake til Sri Lanka. Jeg hadde returbillett. Det hadde jeg nok også gjort om ikke brevvennen samme dag spurte om vi skulle gifte oss. Lun humor Nirmala forteller med lun humor om sitt kjølige møte med Norge. Hun forteller også om sin første jobb i en barnehage. - Barna hadde aldri sett en sånn som meg, med langt, svart hår og brune øyne. De gjemte seg bak gardinene, ler hun og legger til: Vi ble gode venner og jeg lærte meg norsk. Jeg ble også hyggelig tatt imot av alle som bodde på det lille stedet og av familien til min eksmann. Det første ekteskapet holdt ikke, men med sin andre mann har Nirmala tre sønner i alderen 5, 10 og 12 år. Alle de tre barna er døpt, men Nirmala selv er aktiv buddhist. At hun har latt sine barn døpe, forklarer hun med at hun ikke ville at de skulle skille seg ut mer enn nødvendig, og at det da er enklere senere å ta egne bevisste valg. I dag arbeider Nirmala Eidsgård som prosjektleder på Høgskolen i Buskerud. Hun har ansvar for å rekruttere studenter med minoritetsbakgrunn, oppfølging og tilrettelegning samt å bygge opp et inkluderende studiemiljø. Hun har også ansvar for å implementere et flerkulturelt perspektiv på fagene i allmennlærerutdanningen. Nirmala tilhører den buddhistiske retningen Theravarda. Hun forklarer at det finnes mange varianter av buddhisme og sier at historiene er forskjellige, men at læren er den samme overalt. Buddhismen er ikke et system av læresetninger man blir bedt om tro på, men en måte å søke forståelse av seg selv og livet slik det virkelig er. På Sri Lanka hvor Theravarda står sterkt, har buddhismen sterke innslag av hinduisme. Begge religionene har sine røtter i India. Theravarda har en menighet i Oslo der Nirmala er med i styret. Buddha er ingen Gud - Er Buddha en Gud? - Nei, Buddha var et menneske, men et menneske som oppnådde Nirvana. Derfor er han kanskje litt guddommelig. Målet for alt menneskelig liv bør være Nirvana, men det er vanskelig. - Hva er Nirvana? - Nirvana betyr at mennesket gjennom sin 5

måte å leve på har klart å løsgjøre seg fra båndene til livet. Det er oppfyllelse av våre dypeste lengsler og behov helt forskjellig fra de forandrelige sinnstilstander vi vanligvis opplever. Mennesket oppretter igjen kontakten med sitt egentlige selv som hun har mistet av syne på grunn av begjær og blindhet. Nirvana erfares når hat, forvirring og griskhet slipper taket og vi ikke lenger opplever verden på vår vanlige selvsentrerte måte. Den som har oppnådd Nirvana blir ikke lenger gjenfødt. Hvordan vi lever dette livet, vil være utslagsgivende for hvordan vi får det i neste liv. Mennesker skaper positiv energi Nirmala forteller om den positive energi som menneskene kan skape med sine handlinger. Overfører man god energi til et annet menneske, beholder man likevel samme mengde selv, slik et lys fortsetter å brenne etter at man har tent et nytt med det. Positiv energi kan overføres til andre mennesker, også til døde mennesker. Gudene kan ikke skape positiv energi bare menneskene. Positiv energi skapes når handlingene er motivert av kjærlighet, uegennytte og omtanke. Slik har menneskene mulighet å påvirke sitt liv i fremtiden gjennom de handlinger de gjør nå. - Så om man har samlet nok positiv energi gjennom livet vil man bli gjenfødt til et bedre liv? - Så enkelt er det heller ikke. Den aller siste tanke før man dør kan også være utslagsgivende. Man kan komme i helvete, men helvete er ikke et evig helvete snarere et sted sjelen renses en tid før gjenfødelse. Mange buddhafigurer I templene på Sri Lanka finnes alltid to tre buddhafigurer. I tillegg finnes ofte avbildninger av guder som Krishna og Vishnu. - Jeg trodde buddhismen ikke hadde noen guder? - Det er riktig, men likevel er det mange mennesker, også jeg, som har et slags forhold til en del av gudeskikkelsene vi kjenner fra hinduismen. Dette er ikke allmektige guder de er mer som engler. Nirmala har en buddhafigur hjemme. Den benytter hun i den daglige meditasjonen hver morgen. Meditasjon er ikke bønn, men en stund som brukes til å tenke over Buddhas lære for å selv utvikles som menneske. Meditasjonen går ut på å rense sinnet. Under meditasjonen tenker Nirmala over Buddhas fremste bud; ikke å stjele, ikke lyve, ikke drikke alkohol, ikke drepe, ikke sladre eller være utro. Hun tenker over at kjernen i Buddhas lære er absolutt sannhet. Det er læren om at sann lykke bare kan oppnås om mennesket er uten begjær. Hun tenker på Buddha som ikke strevet etter rikdom, som gikk barbeint og hvis eneste eiendel var en matbolle. - Jeg har oppdaget at ritualene vi gjennomfører når vi skal meditere er gode å ha, de roer meg ned, og det er godt i en hektisk hverdag. Lever et fullt liv Og Nirmala lever et fullt liv. Hun har nylig fullført en cand. mag eksamen i økonomi og administrasjon. Da hun just hadde begynt studiet for fem år siden oppdaget hun at hun var gravid med sitt tredje barn. - Da gråt jeg og tenkte en kort stund på abort, men valgte å bære fram barnet, noe jeg er meget glad for. Buddhismen har respekt for alt levende og ser helst at vi unngår å drepe liv enten det er mennesker, insekter, fisk eller andre dyr. Det er også grunnen til at så mange er vegetarianere. 6

Nirmala arbeider som prosjektleder ved Høgskolen i Buskerud Nirmala gjennomførte studiene, første året med baby i magen, andre året ammede hun, men klarte likevel fem års studier på fire år. Nå er hun opptatt med et prosjekt "Human Rights and Peace Building". 25 norske studenter får dra til Sri- Lanka der de skal studere sammen med 25 studenter fra øya: singalesere, tamiler og andre. Og hun arbeider med KRL-faget og synes man skal fokusere på den etikk som faktisk er felles for religioner og livssyn. Hovedfag i flerkulturell og internasjonal utdanning er neste prosjekt. Av og til synes hun at tiden ikke strekker til, at hun gjerne vil ha vært mer sammen med mann og barn. - Er kvinner og menn likestilte innenfor buddhismen? - Kvinner og menn er likeverdige, men har ofte forskjellige roller. Buddha skriver for eksempel en god del om forholdet mellom mann og kvinne. Jeg synes mye er godt og faktisk i tråd med hva moderne sexologer mener selv om Buddha levde for 2500 år siden. Sutraene, det vil si Buddhas tekster, er skrevet og blir lest på 7 språkene sanskrit eller pahli, men munkene er flinke til å oversette slik at alle skal forstå. Jeg har lært meg noe Pahli, og kan selv lese tekstene. Skam å være ugift mor Nirmala opplyser at både mann og kvinne kan kreve skilsmisse, men bare av kvinnen som kreves det at hun skal være jomfru ved giftermålet. Nirmala mener dette er mer kulturelt enn religiøst betinget, fordi det er en stor skam å være ugift mor, spesielt i familier med dårlig råd. Slik samfunnet er bygget opp er det store spørsmålet hvem som skal ha ansvar for barnet. - Hva mener Buddha om homofile? Nirmala blir stille en lang stund, så sier hun: Jeg kan ikke huske at det står skrevet noe om det. Men Buddha innprenter at man skal respektere alle mennesker det må jo omfatte også homofile, ikke sant. På Sri Lanka er homofili et ikke-tema, så der er det nok ikke akseptert. Kandy heter steder Nirmala kommer fra, og der bor hennes mor fortsatt. Hun er singaleser. - Tror du at det vil bli holdbar fred på Sri Lanka? - Ja det tror jeg. De fleste, både blant tamiler og singalesere, ønsker fred. Krigen er ikke er en religionskrig eller en krig mellom etniske grupper. Tamilene består av tre grupper. Bare en av gruppene ønsker en egen stat, noe som vil være vanskelig for andre tamiler som er spredd over hele øya. Jeg tenkte aldri i oppveksten på hvem som var tamil og hvem som ikke var det. Det viktigste nå er likevel at alle vil fred.

Lynn utdanner seg til rabbiner 8

- Jeg er født jøde og vokste opp i Oslo på 60-tallet. Oppveksten var på mange måter preget av mennesker som ikke var der. Jeg husker at atmosfæren i samfunnshuset der jeg fikk religionsundervisning føltes grå og depressiv. Min far var en av de få norske jøder som kom levende tilbake fra Auswitch. Han og en grandtante som overlevde ved at hun klarte å flykte til Sverige, var alt som var igjen av hans slekt, sier Lynn Feinberg, medlem av Det Mosaiske Trossamfund i Oslo, og har påbegynt en utdanning til rabbiner. Lynn Feinberg forteller om en ganske sekulær oppvekst i etterkrigstidens Oslo. - Jeg gikk ukentlig til religionsundervisning fra jeg var syv år til jeg var fjorten ved siden av vanlig skolegang. I synagogen gikk jeg bare ved de store høytidene Rosh hashana, jødisk nyttår og Yom Kippur og forsoningsdagen. Mor tente de to sabbatslysene hver fredag kveld, far velsignet vin og Challot, den tradisjonelt flettede loffen, før vi spiste et måltid. Vi fikk ikke lov til å ha andre planer på fredag kveld og dette var så langt vi overholdt sabbaten. Min morfar var ortodoks jøde, og jeg glemmer aldri det blikket han ga meg en gang da jeg var barn og akkurat skulle sette tennene i en skive med pølse og skulle drikke et glass melk til. En ortodoks jøde blander ikke kjøtt og melk. Mor var engelsk. Hjemme snakket vi engelsk og i England hadde jeg en stor slekt. Dro til Israel Etter artium dro Lynn Feinberg til Israel. Det første året dro hun ganske mye rundt med ryggsekk - det var mulig den gangen. Samtidig lærte hun seg hebraisk. Det andre året i Israel begynte hun på et kunstakademi for å lære seg å lage keramikk. - Den første delen av mitt voksne liv, var mildest sagt kaotisk. Jeg snudde ryggen til det meste, også jødedommen. Etter tiden i Israel dro jeg til København og fortsatte utdanningen til keramiker på Skolen for Brugskunst. Jeg ble i Danmark i åtte år, og opplevde mye både ondt og godt. Det var en tid da jeg åpnet opp for nye indre erfaringer blant annet mystisisme og Søren Kierkegaard. Jeg giftet meg. - Min første sønn ble født i 1984. Da han var åtte dager gammel var jeg tilbake i Oslo. Far var menighetsforstander. Spørsmålet var, skulle jeg la min sønn omskjære slik den jødiske skikken er, eller ikke. Guttebarn skal omskjæres når de er åtte dager gamle eller så snart som mulig etter dette. Dette er en skikk som jøder har praktisert til alle tider og det forstås som et ytre tegn på at en gutt er jøde. Jeg bestemte meg for å la ham omskjære, og det var nok en slags vendepunkt i mitt liv. I 1985 fikk jeg en sønn til, også han er omskåret. Ekteskapet holdt ikke, og fra 1987 har jeg bodd alene med guttene. Lynn Feinberg begynte på BI og samtidig begynte hun sin resosialisering til det jødiske samfunnet. Rabbiner Michael Melchior hadde revitalisert menigheten. Lynns barn ble godt mottatt. Jødedommen følger moren. Er moren jødisk blir barna jødiske, uansett hva faren er. Er moren ikke jødisk blir barna ansett som ikke jøder selv om faren er jøde. Barna begynte i den jødiske barnehagen og Lynn ble med i en jødisk kvinnegruppe og fikk et eget nettverk. Få jødiske gutter i passende alder - Du var gift med en ikke-jødisk mann. Er det vanlig? - Det er mest ønskelig at man gifter seg innenfor jødedommen, men det blir alt vanligere med blandningsekteskap. Den gangen jeg vokste 9

opp i Oslo, fantes det kanskje 7 8 jødiske gutter i passende alder og da blir det ikke så lett. Fortsatt er vi bare ca. 900 jøder i Norge med to menigheter, en i Oslo og en i Trondheim. Fordi Lynn ikke hadde vært jødisk gift trengte hun ikke å innhente sin manns tillatelse til å skilles etter jødisk lov. Sett fra jødisk lov har hun aldri vært gift. Skal et jødisk gift ektepar skilles, er en forutsetning at mannen gir sin skriftlige tillatelse, som kalles en "Get". Nekter han, kan kvinnen henvende seg til rabbineren og be om hjelp. Nekter han fortsatt, er kvinnen avskåret fra å inngå et nytt jødisk ekteskap. Arkaiske regler - Denne typen regler er arkaiske, og mange jødiske kvinner arbeider for å få dem endret. Dette er særlig viktig i Israel der de fleste ekteskap er inngått etter jødisk skikk, sier Lynn, og dermed er vi inne på en av hennes hjertesaker, jødisk feminisme Etter BI, ble det psykologi og religions historie på Universitet. Hovedfagsavhandlingen var om feminisme og jødedom. I sin oppgave gikk Lynn nærmere inn på underliggende årsaker til det skillet som finnes mellom menns og kvinners forpliktelser, ansvar og stilling innen jødedommen. - Min visjon som rabbiner (hun er i gang med å utdanne seg til rabbiner) er at jeg ønsker å vise at det finnes måter å praktisere og fremme jødedommen på som også gir mening for mennesker i vår tid. Jeg ønsker å sette jødedommen i en kontekst der likestilling mellom kjønn, psykologi, økologi, kvantefysikk og holistisk tankegang også tas høyde for og der jeg ser på jødedommen som et åndelig verktøy til å leve i verden. Jødedom er preget av mystisisme. - Min far sto for en rasjonell jødedom, men jeg forstår det mystiske landskapet som en naturlig integrert del av jødedommen. For også helt hverdagslig jødedom er preget av mystisisme. Jeg er også utdannet astrolog. Etterhvert fikk jeg øynene opp for at enkelte jødiske kabbalister det vil si jødiske mystikere, også brukte astrologi. Gjennom astrologi og kabbala lærte jeg meg et språk til å utrykke det indre landskap som jeg hadde opplevd. Lynn Feinberg forteller at kvinnen under en ortodoks gudstjeneste ikke telles med blant de ti jøder som trenges for å holde en hel gudstjeneste. Kvinnene sitter ikke sammen med mennene i synagogen, men har en egen avdeling bak mennene. I Oslo er det en stor balkong lengst bak og over mennenes avdeling. Kvinnene kan godt be, men tar ikke direkte del i forskjellige ritualer som er knyttet til lesningen av Tora, de fem Mosebøkene skrevet på pergamentrull. Dette henger sammen med at kvinner ikke er underlagt tidsbestemte forpliktelser slik som det å be tre ganger om dagen og helst i en forsamling, fordi ansvaret for barn og familie er viktigere. Det var i mange jødiske samfunn heller ikke så nøye at hun lærte hebraisk, noe guttene skulle lære seg. Kvinner kan ikke vitne i jødisk rett En kvinne kan ikke gi vitnesutsagn i en jødisk rett. En jødisk rett skal bestå av minst tre rabbinere. Men det er hun som tenner sabbatslysene, har ansvaret for at rituelle regler overholdes i hjemmet i forbindelse med matlagning og annet og oppdrar barna. I moderne jødiske hjem blir gutter og jenter likt oppdratt, og begge kjønn oppfordres til å skaffe seg utdanning. - Norske jødiske kvinner føler seg nok 10

ikke mer undertrykket enn andre norske kvinner. Mange er fra familier som har bodd her i mange generasjoner. Likevel synes jeg det er viktig å åpne opp jødedommen. Det er en av hovedgrunnene til at jeg har begynt en utdanning til å bli rabbiner. Jeg undersøkte hvilke muligheter som fantes og bestemte meg for en rabbinerutdannelse i USA som tilpasser utdannelsen etter kandidatenes tidligere utdannelse og erfaring, samt gir åpning for at jeg kan ta utdannelsen og forsette med å bo i Norge. Noe undervisning må jeg delta på der, men mye går på telefon og e- post. Jeg planlegger også perioder med studieopphold i Israel og USA med mer intensivert læring. Lynn Feinberg er også begynt på sin doktorgrad ved Oslo Universitet. Temaet er framveksten av jødisk feminisme i USA og i Europa i lys av Holocaust og rituelt språk i lys av kjønn. - Du både vokste opp i og kom tilbake til Oslo, der menigheten var ortodoks, og du var langt fra ortodoks. Likevel kunne dine barn begynne på barnehage, du kunne delta i kvinnegruppe. Forklar dette for meg! Del av et folk - Å være jøde, er å være del av et folk. Fordi menigheten i Oslo er ortodoks, kan vi alle være samlet i én menighet. Hadde menigheten vært liberal, ville de ortodokse vært nødt til starte sin egen menighet. Vi har aktive medlemmer som er Den jødiske synagogen i Oslo. 11 ateister og vi har medlemmer som er strengt ortodokse. Begrepet tro er et kristent begrep. Det vi har er en synagoge. Tro er ikke et diskusjonsgrunnlag. Det viktige er å lære å forstå og forholde seg til jødiske tekster på en eller annen måte, det er ikke et krav at man skal være enig, eller tro blindt, det blir nettopp oppfordret til at

Lynn Feinberg peker på et lite hylster som sitter på siden av porten til den jødiske synagogen i Oslo. Hun forklarer at den heter Mezuza og inneholder en håndskrevet pergamentrull med en bestemt tekst fra Mosebøkene der det blant annet står at man skal plassere en Mezuza på porter og dører. Teksten er på hebraisk og er også en del av morgen- og aftenliturgien. man spør og er i dialog med tekster og praksiser som kan synes vanskelig å forstå. Jødedommen er en handlingsbasert religion. Det viktige er ikke hva man tror, men hva man gjør og intensjonen i det man gjør. Om alle jøder i en religiøs kontekst har noe felles, er det troen på at Gud en én selv om den jødiske mystisismen som taler om Guds mange ansikter Mangfoldet innenfor jødedommen er meget stort. Jødedommen er ikke fasttømret en gang for alltid. Det er ofte et spørsmål om hvordan man tolker tekster. Der finnes alltid et element av skjønn. Menigheten og den personlige oppfatningen preges av hvor i verden man lever. Humanismen på 1800-tallet påvirket jødedommen i Europa sterkt. Men du spurte om mine barns plass i menigheten. Jødiske menigheter har også tradisjon for å ta vare på barn uten en far. Mine barn ble regnet som jødiske fordi jeg er jødisk, uansett hvem faren måtte være. I en ortodoks jødisk kontekst er det som om jeg ikke har vært gift, da barnas far ikke er jødisk. Denne skikken er kanskje oppstått for å ta vare på kvinner som ble utsatt for voldtekt under kriger eller forfølgelser. - Kan man ikke konvertere til jødedommen? - Jo, men det er en langvarig og arbeidskrevende prosess. Hvordan er innstillingen til Homofili? - I ortodoks jødedom fins ikke homofili. Innen den retningen der jeg mottar min utdannelse, ansees homofile som likestilte med andre. Tradisjonelt har det aldri vært noe begrep for lesbiske. Når hovedmålsettingen er å føde barn blir homofili vanskelig. Mye i den jødiske lære har med forholdet mellom mann og kvinne å gjøre, og idealet er at hverken mann eller kvinne skal leve som ugift. En ugift person blir sett på som ikke å være hel. Men for å vise spennvidden innenfor jødedommen, kan jeg fortelle at finnes det rabbinere som vier personer av samme kjønn. - Er abort tillatt? - Barn er ikke anerkjent som barn før de er født levedyktige. Abort er greit for å beskytte morens liv. Morens liv har forrang foran barnet om man må velge. For moderne jøder er prevensjon en del av livet. For ortodokse kan prevensjon være i orden etter at paret har fått en gutt og en jente, men her finnes det flere syn. 12

Kjøtt og melk skal ikke blandes - Jeg har hørt at jøder har mange regler i forhold til mat? - Hovedregelen er at man ikke blander kjøttmat med melkemat. I en ortodoks kontekst betyr dette at man holder alle koke- og spisekar relatert til kjøtt atskilt fra de som brukes til mat med melkeprodukter. Men ikke alle jøder følger disse spisereglene strengt, noen gjør det bare hjemme. I Norge er det en håndfull personer som prøver å følge alle reglene - som bare spiser "kosher" i streng forstand. Jeg spiser ikke skalldyr eller svin - men jeg er ikke der at jeg bare spiser kosherkjøtt, det vil si kjøtt som er slaktet på en spesiell måte og der slaktingen er godkjent av en rabbiner. Lynn Feinberg forteller at hun i sin matlaging ikke blander kjøtt og melk. - Jeg er nok mer opptatt av at maten skal være økologisk og bra for helsen. Innenfor den retningen som jeg utdanner meg, er det ikke uvanlig å tenke at kosher skal handle om at det må være mest mulig etikk bak den maten vi spiser at vi velger å spise dyr som går fritt, fremfor dem om lever innelåst osv., slik at det etiske perspektivet bak produksjonen av maten blir minst like viktig. Mange jøder i dag velger å spise vegetarisk for på den måten å vise et etisk ansvar for jorden vi lever på og for at da kan alle folkegrupper spise sammen. - Møter du fordommer? - Nei egentlig ikke, men jeg møter mye uvitenhet, som voksne som blir forbauset over at vi ikke feirer jul. I de siste to årene er jeg også av til blitt satt i en rolle der det forventes av meg at jeg skal forsvare dagens Israel. - Og hva sier du da? - Jeg peker på at det virker som om massemediene veldig ofte trekker fram de sider i konflikten som stiller den israelske siden i så dårlig lys som mulig. Det er for eksempel svært sjelden vi får høre om opposisjonen som faktisk finnes i Israel eller om mer nyanserte årsaksforhold. I Norge har det vokst frem et slags likhetstegn mellom jødisk og Israel - samtidig som det er politisk korrekt å være imot Israel. Dette oppleves fort som at det er ok å være er imot jøder også. Jf. forbud/ advarsel mot å gå med Davidstjerne - hva om man skulle advare alle som går med kors mot dette? Dette kan veldig fort føre til at en som jøde føler seg truet på egen eksistens - dersom Israel ikke har rett til å være, da har kanskje heller ikke jeg som jøde rett til å være dette er nok tanker som de fleste jøder tidvis opplever i dag. Det finnes ikke én holdning i den jødiske befolkningen i Norge. Holdningene varier fra ikke å synes at Israel gjør noen feil til å være i sterk opposisjon til den sittende regjering. 13

Inger kjemper for kvinners rettigheter 14

Inger Nesvåg er sint og sier: - Han er en helt vanlig nordmann som har giftet seg med en utenlandsk kvinne. Kvinnen ble sendt ut av Norge og er for tiden i Tyskland der hun oppholder seg ulovlig. Han er glad i henne og vil så gjerne ha henne til Norge, men UDI sier nei og hevder at kvinnen er kriminell. Og vet du hva hennes brott består i, jo hun har tidligere oppholdt seg ulovlig i Norge. I over ett år har vi nå sloss for at han skal få sin kone tilbake Norge men uten hell. Gløden og engasjementet er stort hos Inger. De blå øynene lyser, slik de lyste da hun deltok i delegasjonene til Stortinget som krevde lov mot kjønnlemlestelse av kvinner. Det var vel Human-Etisk Forbund som først reiste den saken, sier hun med et anerkjennende nikk. Hun var også en av pådriverne for opprettelse av krisesentrene. De har nok reddet livet til mange kvinner, særlig de utenlandske kvinner som ofte har et dårlig nettverk i Norge. I dag er det utlendingslovens firkantede regler hun kjemper imot. På hennes kontordør står spesialrådgiver. Fikk sin tro fra farmor Inger Nesvåg trekker sin styrke og sin overbevisning fra sin kristne tro som hun i stor grad fikk fra sin farmor under sin oppvekst i Stavanger. Ingers mor døde tidlig og farmor ble den trygge favnen som hadde tid, kjærlighet og omsorg. - Hun var en person som levde ut sin tro, og gjennom henne har jeg fått et gudsbilde som er varmt, omsorgsfullt og - ja moderlig. Gud ble noe trygt og godt som tok vare på meg. - Det var ikke plass til tanker om straff og helvete i min tro den gangen. Denne barnetroen er selvsagt forandret, men likevel har jeg den og den gir meg stor trygghet. - Hvordan har du klart å beholde engasjementet gjennom så mange år? - Vi må handle. Hva skal vi med idealer om vi ikke tør å handle i møte med enkeltmenneskers nød? Hva er vitsen med store kulturelle, politiske og religiøse overbygninger om man glemmer enkeltmenneskene? Inger Nesvåg giftet seg med en prest som i dag er sogneprest i Oslo. De dro til Sør-Afrika i 1969 som misjonærer. Da hadde familien ett barn. Fem år senere var det fem barn i familien. Møte med apartheid - Møtet med Sør-Afrika var omveltende og gjorde at en rekke ting ble snudd opp ned. Misjonsvirkeligheten var en helt annen enn jeg hadde ventet. Dette var i den verste apartheidtiden, likevel var folk dypt troende. Gud ble tatt på alvor. Gud og bibelen ga dem håp og frimodighet. Livet skulle ikke være slik det var og det ville bli en vei ut av undertrykkelsen. Familien Nesvåg kom til Sør-Afrika i 1969 straks etter at befolkningen der i var delt opp etter rasekriterier. En gruppe "coloured" det vil si folk som både hadde svarte og hvite mennesker blant sine forfedre, ble plassert i egen gruppe og forflyttet til nye boligområder. De ble rykket opp fra sine gamle hjemtrakter og det fantes ofte ikke boliger til dem dit de kom. Menneskene ble plassert i brakker. Den unge familien Nesvåg ble stasjonert i et slikt område og ble der til 1981 - Arbeidet besto i å bygge opp menigheter. Folk var allerede kristne så misjonering i vanlig forstand var et ikke snakk om. Kirkene arbeidet også for bevisstgjøring av svarte og hvite om hvilke rettigheter alle bør ha. Det var absolutt et politisk element i arbeidet. Etterhvert begynte de forskjellige kirkesamfunnene å arbeide sammen 15

mot det felles mål - avskaffelse av apartheidsystemet. Befolkningen selv hadde en visjon og en tro. Alltid en vei ut - Din Gud er en god Gud. Samtidig har du gjennom et langt liv sett mye ondskap. Hvordan får du dette til å gå sammen? - Det er mye som er ille, men jeg tror det likevel fører til noe godt. Jeg tror også at det alltid finnes en vei ut, en løsning på problemer. Virkelig ille er det først når et mennesket ikke ser noen handlingsalternativer. Da er de i den svarte gryte. Det kan jeg vanskelig akseptere. Jeg vil at menneskene skal se alternativene. Da blir jeg nok ofte litt masete. Virkelig redd blir jeg når alle løsninger er tatt fra menneskene. En grense er brutt, onde krefter er sluppet løs. Det kan vi ikke akseptere. I Sør-Afrika møtte Inger Nesvåg åpen rasediskriminering. Svart var en politisk betegning som plasserte et menneske i en bestemt kategori. - I dag er det mange i Norge som snakker om fremmedkulturelle, etnisk et eller annet når de i bunn og grunn mener folk som ser annerledes ut. Hadde de vært ærlige, ville de sagt svarte. Da blir også diskrimineringen synlig og lettere å bekjempe. abort, homoseksualitet, og skilsmisse. Visst ser jeg at skilsmisse ikke er bra eller at abort er noe sørgelig. Samtidig må vi lære oss å møte livet slikt det er og huske det kunne vært meg eller det kunne vært én av de mine. Vi må åpne opp og møte de mennesker det gjelder. Slike møter kan bli begynnelsen til en holdningsendring Det har jeg opplevd hos andre i Den norske kirke som har vondt for å akseptere livet slikt det er, som er mer konservative på disse områdene enn jeg er. Aksept har framtiden for seg. Det dreier seg om menneskelivets variasjoner. Det er vel og bra å tenke prinsipielt om for eksempel homofili, men det gir ingen innsikt. Kunnskap gir heller ikke alltid innsikt.innsikt får man via andre kanaler som empati. Det er vel og bra å resonnere ut fra Bibelen og etikk, men det gir ikke eksistensiell innsikt. Innsikt er en forståelse som ikke det går an å forklare. Inger Nesvåg er sikker på at flere og flere innenfor Den norske kirke vil se på disse spørsmålene slik hun gjør, og hun forklarer diskusjonene innenfor kirken med å sitere noen linjer fra et av Karin Boyes dikter: "Visst gör det ont, när kroppar brister, Varför skulle våren annars tveka." Vi må møte livet slikt det er Jeg spør Inger Nesvåg om hennes innstilling til abort, homofili, Den norske kirkes ønske om at seksualiteten skal forbeholdes ekteskapet og hennes innstilling til skilsmisse. Hun tenker seg om før hun svarer. - Jeg synes at vi møter samme mønster som i all diskriminering i forhold til spørsmål om 16

Oslo Bispedømme har sine kontorer i Gamlebyen med ruinene fra Oslos tidligeste bebyggelse som nabo. Huset har mange vakre rom der historien sitter i de tykke veggen. Her er kapellet. 17

Fra Indias varme til kulde i Norge 18

Mohinder Kaur Malhi kom til Norge fra sol og varme, sterke farger, sterke følelser, mange venner og slektinger. Hun kom fra Punjab i India til Oslo i 1988. Det var urolige tider i Punjab, men Mohinder vil ikke kalle seg flykting men innvandrer. Hun er sikh. - Jeg følte meg ikke velkommen i Norge. Hjemme kjente jeg alle. Naboer slo alltid av en prat. I Norge kjente jeg ingen foruten min nærmeste familie. Ingen naboer ønsket meg velkommen, de fleste hilste ikke en gang. Fortsatt er det noen som ikke hilser. Men jeg har fått rotfeste, venner og i de siste ni år en trivelig jobb som barnepleier på Rikshospitalet - Hvordan er det å være kvinne og sikh? - Samme regler gjelder for menn og kvinner. Likestilling mellom kjønnene er en av grunnpilarene. Vi oppmuntrer både sønner og døtre til å skaffe seg utdanning og få et yrke. Min datter Amandeep, for eksempel, håper å kunne studere til lege. Alle er stolte av jenter og kvinner som klarer seg bra. Jeg har selv merket dette. Du forstår jeg var en av to kvinner i styret for Gurduara Sri Nanak Dev Ji, vår menighet på Alnabru i Oslo. Der møtte jeg bare støtte og oppmuntring og ofte ville de gjerne ha meg med som frontperson. Alle jenter heter Kaur Mohinder forteller at sikhene ikke skiller på gutte- og jentenavn. Men alle jenter heter Kaur i tillegg til navnet og alle gutter Singh. Sikhreligionen er en forholdsvis ny religion som delvis oppsto som en reaksjon på kastevesenet, forskjellsbehandlingen, urettferdigheten og maktmisbruket i religionenes navn innenfor de hinduiske og islamske kulturer. Det var også en reaksjon mot tomme ritualer og et maktsykt prestevelde. Guru Nanak Devji (1469-1529) skapte grunnlaget. Etter ham har ni etterfølgende guruer finpusset på livssynet. Den tiende levende Guruen het Guru Gobind Singh. Guru Granth Sahib er navnet på de hellige skriftene, og disse har guruautoritet blant sikhene i dag - Hva ville du si om din sønn eller datter kommer hjem og sier at de vil gifte seg med noen som ikke er sikh? - Jeg ville nok helst at de giftet seg med en sikh men det er barna selv som bestemmer. Det hender at noen av våre ungdommer har med seg sin norske ektefelle til templet og det går bra. Men det blir færre problemer om man gifter seg innenfor sin egen kultur. Helst en norsk sikh - Betyr dette at dere henter ektefeller fra hjemlandet? - Det er ofte ingen god løsning, det har vi sett. Jeg ønsker at mine barn finner seg noen her i Norge. Problemet er bare at vi er få sikher. Noen ungdommer finner seg en ektefelle fra England, Canada eller andre land i Europa. Da er ikke kulturforskjellene så store som mellom indiske og norske sikher. Forening mellom to sjeler Ekteskapet står sterkt og det er ønskelig at ingen av partnerne har debutert seksuelt før de gifter seg. Ekteskapet blir sett på som en forening mellom to sjeler. - Hva skjer om noen bryter mot kravet om å være urørt før ekteskapet og, for eksempel, inngår samboerskap? Blir de utstøtt? - Troen er i meget stor grad et privat forhold mellom den enkelte og guddommen. Synd og straff står ikke særlig sentralt hos oss. Vår 19

oppfatning er at den enkeltes gjerninger får konsekvenser for den enkelte, og det er ikke andre menneskers oppgave å dømme og fordømme. Om noen ikke klarer å følge reglene, sier vi at den personen ikke har oppnådd nok styrke eller modenhet, men at det sikkert kommer. - Tillater dere skilsmisser? - Vi tar ikke lett på skilsmisser, og vi oppmuntrer ektefellene til å prøve å løse sine problemer. Men det går ikke alltid. Kommer en skilt kvinne til templet og ber om hjelp, gjør vi hva vi kan for å støtte henne både følelsesmessig og også materielt. Homifili er irrelevant Når jeg spør om homofili forklarer Mohinder at når sikhene skal ta et religiøst standpunkt til en sak, baserer man seg på læren i de hellige skrifter. Men det står absolutt ingenting om homofili der. Den eneste ekteskapsform som nevnes er ekteskap mellom mann og kvinne. Derfor anser sikher homofili som irrelevant for dem. Man kan også gå ut fra den generelle moralen/læren og da vil sikhene ta avstand fra homofili. Det betyr likevel ikke at sikher har et dårlig forhold til homofile eller "straffer" dem. Hjemmelaget curry Mohinder Kar Malhi bor på Ekeberg sammen med mann og to barn. Det er ingen strikt arbeidsdeling i hjemmet, alle bidrar. Familien lager indisk mat. På benken i kjøkkenet står en stor krukke med hjemmelaget curry. De spiser ikke kjøtt eller fisk, men bruker meieriprodukter. - Vi har ingen spesielle matforskrifter, forklarer Mohinder. Det er i stor grad opp til den enkelte om de vil spise kjøtt eller ikke, men mange er vegetarianere. Skal man benytte kjøtt får det ikke være halal-kjøtt, det vil si kjøtt som er slaktet rituelt fordi dette en unødig plagsom slaktemetode og vi oppfatter hele seremonien som et offerritual til en Gud. Vi sikher hevder at alt tilhører Gud, derfor kan vi heller ikke frambære offer. Kroppen er et lån - Jeg har hørt at sikher aldri skal klippe håret. - Vi ser på kroppen som et lån fra Gud og som en sjanse til å leve slik at vi kan oppgå i Gud. Derfor skal vi ta godt vare på kroppen og være fornøyd med den og ikke prøve å endre på den. I tråd med dette klipper vi ikke håret, verken menn eller kvinner. Mennene har turban for å dekke til håret. Det lange håret og turbanen skiller oss fra andre mennesker, og gir oss identitet. Min sønn klipper håret og bærer ikke turban, men kanskje han begynner når han føler seg moden nok. Fargene på turbanene betyr ingenting. De fleste velger turban etter humør eller slik at den passer til det øvrige tøyet - Betyr denne innstillingen til kroppen at kvinnene ikke kan ha hull i ørene? - Jeg har hatt hull i ørene, men når jeg var noen og 30 år bestemte jeg meg for å la meg døpe. Dåpen betyr at man blir del av et brorskap i et tempel og betyr større hengivenhet i forhold til religionen. Etter dåpen har jeg latt hullene i ørene vokse igjen. Vi har ikke barnedåp. Dåp er en handling en voksen bestemmer seg for når han eller hun føler seg moden. En del av dåpen er å love ikke å klippe håret - Har dere kvinnelige prester? - Vi har ikke prester. Menighetene ledes av et styre som består av menn og kvinner. Hvem som helst som er en troende sikh kan lese fra de hellige skriftene. 20

- Er mennesket skapelsens høyeste vesen? - Vi ser på alt liv som likeverdig. Mennesket står ikke over andre levende vesener, men skiller seg ut fordi det kan søke visdom og kommunisere på et høyere nivå enn andre dyr. Vi tenker mer komplisert, men dette gir oss ikke større verdi. Sikher oppfatter ikke døden som noe endelig, men som en forandring. Menneskets handlinger i livet gir konsekvenser for forandringen. Livet er en sjanse til å leve et riktig liv slik at personen kan forenes med Gud og dermed bryte sirkelen med gjenfødelse. Gjennom å leve rett, kan mennesket oppnå å forenes med Gud. Eller mennesket går over i en ny tilværelse etter døden. Å leve rett er å leve et liv i sannhet. - Betyr dette at om dere møter en person som har det vanskelig, kan dere bare trekke på akslene og si, det er selvforskyldt? - Vi har ansvar for eget liv og d handlinger, og våre handlinger og gjerninger gir konsekvenser for oss selv. Å dømme noen eller å unnlate å hjelpe om noen trenger hjelp er ikke i samsvar med en sikhs streben etter å leve et sannferdig liv. Aftengudstjeneste i Sikhtempelet på Alnabru. Utenfor tiden og i tiden - Vi snakker om Gud, men for oss er dette et abstrakt begrep og noe mennesker ikke kan forstå helt med menneskelige sanser. Gud er utenfor alt og i alt, utenfor tiden og i tiden. Vi tror ikke på en vis gammel mann med hvitt skjegg eller på himmel og helvete. Vår Gud er ingen person og har ingen personlighet i menneskelig forstand og er umulig å beskrive. Gud er sannhet. - Møter du fordommer i Norge? - Ja det hender at jeg får ord slengt etter meg, eller at noen flytter en veske lenger vekk fra meg. Men hører de at jeg er fra India og er sikh, blir ofte tonen en annen og mer interessert. 21

Gudene har hvert sitt område 22

- Jeg har bilder på alle gudene i soverommet mitt, sier Sujata Prabhu med et smil. Hun smiler lett denne vevre kvinnen fra Bombay i India. Sujata Prabhu er hindu. Jeg møter Sujata i hennes hjem på Smedstad i Oslo. På ene veggen henger en stort veggteppe av silke med guden Krishna i sentrum omgitt av gode venner. På den andre veggen henger en vakker brodert påfugl, Indias nasjonalfugl. Sujata kom til Oslo for akkurat 26 år siden. - Jeg kom i begynnelsen av sommeren men syntes det var kaldt, rent og vakkert. Min mann studerte i Norge og fikk jobb da han var ferdig. I Bombay hadde jeg studert psykologi fram til mellomfagsnivå. Å fullføre studiet i Oslo ville ha tatt fire til fem år. De mange årene virket avskrekkende på meg. Derfor begynte jeg på BI og ble bedriftsøkonom. Jeg fikk jobb på Norsk Hydro for 17 år siden og der er jeg fortsatt. - Hvilken av gudene er din favoritt, spør jeg og forstår fort at spørsmålet er galt stilt. - De er viktige alle, man kan ikke ha en favoritt. Gudene tar seg av hvert sitt område. Der er én gud for utdanning, en annen for fruktbarhet, en tredje for visdom og så videre. Gudene er mange, men samtidig henger de sammen. Hinduisme er en meget komplisert religion, forklarer Sujata. Ingen stifter Hinduisme er den eldste av de store religionene og ble til minst 2500 år for vår tidsregning. Den har ingen stifter, ingen bestemt trosbekjennelse og ingen profeter. Det er viktigere å leve riktig enn å tenke riktig. Hinduismen gir rom for mange tolkninger og levemåter. En oppfatning er at Guden Brahma har skapt alt i verden. Denne guden kan vise seg på tre måter, Brahman (den skapende), Shiva (ødeleggeren) og Vishna (vedlikeholderen). Til sammen viser de guddommens skapende, bevarende og ødeleggende sider. Det finnes mange flere guder, men disse er også på samme gang åpenbaringer av disse tre gudene. Kultur og religion De fleste hinduer blir født inn i hinduismen. Hindu betyr inder. Det finnes de som mener at det ikke er mulig å bli hindu på noen annen måte. Men andre godtar konvertitter. Hinduisme er vel så mye kultur som religion. - Hinduismen er meget tolerant. Vi gir rom for andre tankesett samtidig som vi lar være å "misjonere". Dessverre er det mange som misbruker vår toleranse og bedriver aggressiv misjonering for andre religioner i India, sukker Sujata. - I dag finnes det derfor organisasjoner I India med det formål å få folk til å la være å forlate hinduismen. Arrangerte ekteskap Jeg spør om hvordan man finner seg en ektefelle. Sujata forklarer at mange ekteskap blir arrangert av foreldrene, men at det også forekommer at partene finner fram til hverandre på egen hånd. - Jeg har en onkel som møtte sin blivende kone på sin arbeidsplass. Det ekteskapet var ikke arrangert. Men i dag har samme onkel arrangert et ekteskap for sin sønn. Han forklarte at sønnen hadde mulighet til å finne en kone på egen hånd, men ikke klarte det. Arrangerte ekteskap går til på den måten at foreldrene finner fram til en passende person. De unge møter hverandre, og liker de hverandre, blir det ekteskap. Ellers ikke. - Når du spør om slike saker må du huske på at mine svar bygger på mine erfaringer fra 23

Bildet viser noen av de hinduistiske gudene. Bombay som er en moderne storby. 70 prosent av Indias befolkningen bor på landsbygda, og mange er meget fattige. Der kan skikkene være meget forskjelllige fra storbyens, og jeg kjenner dårlig til dem. India er et stort land. Et eksempel: I India er det fortsatt et ønske at bruden skal være jomfru ved giftermålet. På landsbygden er det ofte en stor tragedie om en kvinne skulle bli gravid før hun er gift. Hun blir uglesett, og får store problemer med arbeid og bolig. Men i Bombay har kvinnene et valg. Der er det mulig å få abort. Og det kan skje I hemmelighet. Liten åpenhet om sex Sujata forklarer at samboerskap sjelden forekommer og at innstillingen til sex utenfor ekteskapet dessverre har ført til at India i dag er hardt rammet av HIV og AIDS. Det har manglet åpenhet i forsøkene på å hindre spredning. - Hvordan er det med skilsmisse? - Skilsmisse er i prinsippet i orden. Men en kvinne som er økonomisk avhengig av sin mann, har små muligheter til skilsmisse. Her er vi igjen inne på et område der det er store forskjeller mellom by og land og mellom forskjellige grupper. Har du penger og kontakter, kan du ordne det meste. - Sier religionen noe om dette? - Ikke direkte. Religionen sier at om vi handler rett og gjør rett, vil dette medføre at vi fødes til et bedre liv neste gang. I motsatt fall gjenfødes vi til et dårligere og vanskeligere liv. Noen gang kan sjelen bli gjenfødt i et dyr eller et insekt. Dette betyr at hver og én på en måte er ansvarlig for sin egen skjebne. Mitt liv er et resultat av mine handlinger, tanker og ord i tidligere liv og vil påvirke de kommende liv. Dette er karma: loven om årsak og virkning - Betyr dette at dere ikke har himmel og helvete. - Helvete er ikke et sted, men den evige sirkel av gjenfødelse, lidelse og død kan oppfattes som et slags helvete. Himmel er at sjelen får frihet, blir fri fra den onde sirkelen av fødsel og 24

død og at sjelen blir en del av Gud. Kjøtt er urent Hvorfor er så mange hinduer vegetarianere spør jeg Sujata. Hun forklarer at kjøtt og slakt blir sett på som ekstra urent. Det forventes spesielt av medlemmer av prestekasten, brahminene, at de ikke skal spise kjøtt. - Alt levende har en sjel som en gang kanskje har vært i et menneske. Da må man unngå å drepe dyr. I tillegg er utbudet på frukt, grønnsaker, korn og legymer så stort i India at det er enkelt å ha et kosthold uten kjøtt, legger hun til. Sujata har bodd så lenge I Norge at kostholdet hennes er påvirket av norske matvaner. Spesielt sønnen som går på Kristelig gymnas er glad i norsk mat. Sujatas andre barn, en datter, studerer til lege i Ungarn. Fire hovedkaster Sujata liker ikke å snakke om kastevesenet. Det er sikkert noe hun blir spurt om ofte. Kastevesenet er forbudt ved lov i India i dag, men preger fortsatt dagliglivet. En indisk skapelsesfortelling forklarer at menneskene ble skapt med utgangspunkt i et urvesen i menneskeskikkelse. De ulike kastene ble skapt fra skikkelsens forskjellige kroppsdeler. Tjenerkasten for eksempel, ble skapt av føttene. Fra begynnelsen var det fire hovedkaster prestekasten, krigerkasten, håndverkskasten og tjenerkasten. I tillegg finnes de som ikke er medlem av noen kaste, de urørbare. Man blir født inn i en kaste, og forblir der hele livet. Det er få som gifter seg utenfor sin egen kaste. Med tiden ble hovedkastene delt opp i en rekke mindre kaster. Begrepene rent og urent er nært forbundet med ideen om kaster. Prestekasten skal holde seg ren gjennom å unngå urene mennesker og urent arbeid. Skal man leve et riktig liv, skal man leve slik det er forventet av en person fra en bestemt kaste. - Kastene har ikke så stor betydning i dag i en storby som Bombay, forklarer Sujata. og fortsetter, - Der er ikke den sosiale kontrollen like stor som på landsbygden. Enkebrenning hører til fortiden Sujata har ikke noe nærmere forhold til enkebrenning. For en jente oppvekst i en brahminfamilie i Bombay er dette like fremmed som for en jente vokst opp i Oslo. - Jeg tror noen av kvinnene ville det selv. Uten mannen var de ingenting verd, og hadde ikke noe å leve for. Heldigvis er dette skikker som hører til fortiden. Sujata kommer inn på de mange skriftene og den rike litteraturen som finnes i hinduismen. Den eldste er Rigveda. Skriftet er overført fra generasjon til generasjon muntlig på sanskrit. I dag er det nedtegnet på sanskrit. Alle indiske språk har sine røtter i Sanskrit, og sanskrittradisjonen er fortsatt en viktig del av indisk kultur. Sujata trekker spesielt fram de to store episke fortellingene Ramayana og Mahabharat. Mahabharat er et kjempeverk mange ganger større enn bibelen. Den kjente religiøse teksten "Bhagavad Gita" er hentet derfra. Sujata gir meg innholdet i Mahabharat i kortform. Fem brødre er blant hovedpersonene. Det er konflikt om makt, om rett og urett. Guder i mange skikkelser deltar i intrigene. Det hele ender med en massiv krig som markerer slutten på en tidsalder og begynnelsen på neste. 25

26 Samejenta som nesten ble nonne

May Lisbeth Myrhaug er en meget privat person som ikke liker å snakke om seg selv. Hun er opptatt av de fattige og undertrykte i samfunnet, de som hun oppfatter som diskriminert. Lenge brukte hun all ekstra tid til å få i gang et samisk hus i Oslo, og med et stort smil forteller hun at det åpnet i desember 2004. May Lisbeth er selv same, sjøsame, født i Biertavarri Kåfjord kommune i Nord-Troms. Hun vokste opp i et læstadiansk miljø. Jeg ber henne beskrive det, og hun sier: - Det var regler for hvordan man skulle forholde seg i livets ulike situasjoner. - Kan du gi noen eksempler? - Det var strenge krav til moralsk oppførsel og til enkelhet i hverdagen. - Du var læstadianer, betyr dette at du skilte deg ut fra de andre barna? - Nei, alle var læstadianere der. Katolikk I dag er May Lisbeth katolikk. Men hun har fremdeles mye av de læstadianske verdinormer i seg. Jeg spør henne om sjøsamene bruker samedrakt i hverdagen. Hun smiler og forklarer at det heter kofte og det brukes bare ved spesielle situasjoner som barnedåp, bryllup og andre høytider. -I hverdagen bruker alle vanlige klær og bor i vanlige hus. I slutten av krigen trakk tyskerne seg tilbake og brente ned alt i sin vei i Finnmark og Nord-Troms. Etter frigjørelsen, da gjenoppbyggingen begynte, var det mest praktisk å bygge vanlige hus. - Er du ofte tilbake i Biertavarri? May Lisbeth forteller at hun har god kontakt med sine slektinger, men at hennes nære familie, foreldre og bror ikke lenger lever. - Du valgte å bli katolikk, hvorfor og hva består forskjellen i mellom katolisismen og læstadianismen? - Forskjellen ligger både i menneskesynet og kirkesynet, men selvsagt er det den samme Gud man tilber. Katolisismen ser mennesket som i grunnen godt. Hun har sin frie vilje til å velge mellom det gode og det onde. Samvittigheten skal styre valgene. Det er samvittighetens lov. Alle mennesker er lemmer på Kristi kropp. Lider ett menneske så lider alle. Menneskene er bundet sammen i troen. Man kan ikke leve for seg selv. Derfor blir også den Hellige Messe viktig, den manifesterer fellesskapet mellom menneskene, og mellom menneskene og Gud. - Og du mener at i lutherdomen står mennesket ensomt og må forholde seg til sitt syndige selv? - Jeg vil ikke kommentere en annen kristendomsform. Tenk på uttrykket "personlig kristen". Hva er det? Finnes det upersonlig kristne? I katolsk sammenheng bruker vi ikke begrepet. Kan sin teologi Snakker man med May Lisbeth skjønner man snart at hun kan sin teologi. Og det skulle bare mangle. Hun har en magistergrad fra Oslo Universitet i religionshistorie, og hun var bare evighetsløftet fra å bli nonne. Hun har skrevet en bok "I modergudinnens fotspor. Samisk religion med vektlegning på kvinner og gudinner". Hun har studert filosofi ved Oslo universitet, etikk ved det Katolske presteseminaret i Stockholm og samisk arkeologi ved Universitetet i Tromsø. - Hvorfor valgte du ikke å bli i klostret etter fem års forberedelse til å bli katolsk ordenssøster? 27

- Det er noe jeg vil beholde for meg selv. May Lisbeth forteller at hun trivdes godt i klostret. Klostret var "Dominikanersystrarna" i Stockholm. som tilhører Dominikanerorden grunnlagt på 1200-tallet. - Det er ganske rart å gå på gaten med ordensdrakt. Jeg opplevde både at folk tok kontakt med meg på grunn av drakten, men også at folk ble provosert. Jeg er glad for erfaringen, det gir meg en egen forståelse som kan komme godt med i diskusjonen om muslimers bruk av skaut. Det er seks år siden May Lisbeth forlot Stockholm og klostret der, som hun fremdeles har god kontakt med, og hun betrakter St. Katarinahjemmet på Majorstuen i Oslo, som også er et dominikansk ordenshus, som sitt annet hjem. - Lengter du tilbake, spør jeg. Det blir stille en lang stund før hun svarer. - Jo, jeg lengter tilbake til det faste regelmessige livet med tidebønner og til det søsterlige fellesskap i Kristus. Aktiv på mange områder Det er lett å forstå at det rolige, regelmessige liv er noe May Lisbeth kan lengte tilbake til. For hennnes liv i dag er alt annet enn rolig. Hun er aktiv i en rekke organisasjoner og har alltid de lavest privilegertes beste for øye. Eller hva sies om denne listen: politisk aktiv i Arbeiderpartiet der hun leder forskjellige fora, sitter i styret i Oslo Arbeidersamfunn, har sittet i bydelsutvalget i Majorstuen/Uranienborg. Innenfor den katolske kirken har hun vært leder av Justia et Pax, hun er en av den katolske kirkens to representanter i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, leder av Katolsk Forum i St. Dominikus og medlem i redaksjonen av St. Olavs katolske tidskrift for kultur og religion. - Rekker du å ha vanlige fritidssysler? - Jeg prioriterer venner høyt, går ofte i teater, på kino eller kunstutstillinger eller går ut og spiser og drikker gjerne et godt glass vin. Katolisismens oppfordrer menneskene til å nyte livets gleder mens vi ennå lever på jorden, og hige etter de himmelske sfærer. - Hvordan preger ellers din religion hverdagen? Fredag er fastedag - Jeg spiser ikke kjøtt på fredagene. Det er meget strengt, fredagen minner om langfredagen. Men vi kan spise fisk. Det er også andre fastedager spredt utover kirkeåret og det er faste i tiden før påske. Faste betyr ikke kjøtt og ellers enkel mat, og man skal ikke spise mer enn nødvendig. Fasten skal være en fysisk og åndelig forberedelse. Jeg bruker også mye tid på lesing og til bønn og går til den Hellige Messe hver søndag og flere ganger ellers i uken. - Den katolske kirken tillater ikke kvinnelige prester, og prestene skal leve i sølibat, hva mener du om den saken? - Det er bra at prestene lever i sølibat. Presten skal være tilgjengelig for alle. Er du gift har du store forpliktelser mot den du er gift med. At det ikke finnes kvinnelige prester er et resultat av en lang tradisjon. Jeg personlig mener at vi trenger kvinnelige prester for å få hele mennesket inn i tjenesten i kirken. Jeg spør henne om homofili og hun svarer at den katolske kirken mener at alle mennesker har lik verdi. - Men den katolske kirke skiller, for øvrig som andre kirker og samfunn, på det å praktisere 28

sin homofili, - noe som ikke er akseptert. - Ekteskapet er forbeholdt en kvinne og en mann. De skal før slekten videre. Ekteskapet er et sakrament, og derfor godkjenner aldri kirken en skilsmisse om partene er viet katolsk. Men under visse forutsetninger kan det bli oppløst, og da blir det betraktet som om det aldri har vært noe ekteskap. En oppløsningsgrunn er for eksempel om det viser seg at foreldre har langt tvang på sine barn for å få i stand et ekteskap. Tvangsekteskap er derfor ikke mulig. Familien er viktig - Og kravet om å ikke ha seksuelle forhold før ekteskapet? - Familien er meget viktig innenfor katolisismen og er et grunnelement i katolsk samfunnsforståelse. Da er det ikke mulig å frakoble seksualiteten fra kjærligheten som er en forutsetning for forhold mellom kvinne og mann, Mennesket er bare helt når seksualiteten går sammen med kjærlighet til et annet menneske i ekteskapet. I prinsippet krever kirken at begge parter skal være uten erfaringer før ekteskapet - men i praksis er det ingen som spør. - Er det noe du vil trekke fram som er spesielt for katolisismen? - Maria Guds Moder er en viktig person for oss katolikker. Man kan be Maria om å gå i forbønn for seg. Det finnes Mariaaltere og Mariastatuer i alle kirker. I noen kirker har hun sogar en dominerende plass. - Er hun en guddom? - Nei, men hun er et menneske uten synd, et meget spesielt menneske som har født Jesus Kristus som er vår frelser og forbilde på hvordan leve et godt liv. - Noe mer? - Vi har mange helgener hellige kvinner og menn som har en stor betydning som åndelige forbilder og inspirasjonskilder. Mange av disse er mystikere og har utviklet et åndelig språk både rent verbalt og uttrykt i stillhet og meditasjon. I den konteksten føler jeg meg hjemme bønn, stillhet og meditasjon er livsviktig for meg kan ikke være uten det. Og vi har også skytsengler 2. oktober er festdagen for skytsenglene. Alle mennesker har skytsengler som følger en gjennom livet. May Lisbeth tenker seg om og så legger hun til: - Gleden over livet er viktig, det gode samværet, maten, vinene. Himmelsk glede. Man trenger ikke å gjøre seg fortjent. Gud tar oss som vi er på ondt og godt. Vi sier i vår liturgi: Se ikke på den enkeltes synd, men på kirkens tro som helhet. Jeg føler plutselig at May Lisbeth har gått en lang og tung vei fra det tunge, mørke, syndige og strenge til noe som gir henne luft, lys og tillatelse til å være glad. 29

30 Ville til Hawaii kom til Norge

- Egentlig skulle vi ha bosatt oss på Hawaii, men tilfeldighetene gjorde at det ble Norge. Parvin Movafagh er baha i og kom til landet for 25 år siden. Hun har ikke vært tilbake i sitt hjemland Iran en eneste gang under alle disse årene på grunn av sitt livssyn. - Første gang vi kom til Norge var i februar 1979. Det var like før sjahen dro fra Iran. Vi dro tilbake til Iran i mars samme år, da det ble sagt at alt var rolig og at det ikke var farlig for baha ier å bo der. Men situasjonen utviklet seg til det verre, og vi søkte om å få flytte til Hawaii i USA. Min mann har en bror der. Vi fikk beskjed om at søknaden var gått i orden, det gjenstod bare noen formaliteter som ville ta 3-4 uker. Og så kom gisseldramaet, Parvin sukker. Fanatiske iranske studenter inntok den amerikanske ambassaden i Teheran i november 1979 og tok de tilstedeværende 70 80 amerikanere som gisler. Khomeini ville presse USA til å utlevere sjahen. USA svarte med å fryse alle Irans økonomiske tilganger i USA. Dramaet varte i 444 dager. På besøk til Norge - Vi kunne bare få våre papirer via en ambassade. Jeg hadde, og har fortsatt, foreldre og søsken i Norge. Vi bestemte oss for å dra dit, besøke slektinger og få de nødvendige papirene fra den amerikanske ambassaden i Oslo. Det virket greit til å begynne med. Fra ambassaden fikk vi beskjed om at alt ville ordne seg om noen uker. Vi leide et hus i Røyken, sendte penger til min manns bror på Hawaii som begynte byggingen av et hus for oss der. Men gisseldramaet bare fortsatte og fortsatte. Hver fjerde uke var vi innom ambassaden og fikk samme beskjed, vi måtte vente. Etter ett år i Norge ville guttene mine ikke flytte fra Røyken. Min mann orket ikke lenger å bare gå og vente. Han var vant ved hardt og utfordrende arbeid i Iran som direktør for en større virksomhet. La oss dra til politiet i Drammen og søke om oppholdstillatelse i Norge, foreslo han en morgen. Sagt og gjort. Vi fikk oppholdstillatelse og, etter søknad, arbeidstillatelse. Hele det første året levde vi på penger vi hadde med fra Iran, men nå kunne vi begynne på et nytt liv. Og jeg hadde overlevd en vinter i Norge. Et lite wienerbrød - Jeg ville så gjerne lære meg å bake wienerbrød, og i Røyken fikk jeg anledning til å arbeide i bakeri. En dag snakket jeg med en venninne om at det hadde vært morsomt å starte et eget bakeri kombinert med kafé. Venninnen tenkte seg om og sa: Jeg tror jeg så en annonse om et ledig lokale i Åros (ligger ved kysten ikke langt fra Drammen). Lokalet ble mitt, og jeg startet opp. Det var kjempemorsomt. I begynnelsen kunne jeg ikke norsk. Husk på at vi trodde at vi skulle dra til USA. Men jeg fikk hjelp, og etter hvert gikk det bra med språket også. Jeg ble kjent med hele Røykens befolkning og den norske væremåten. I ti år hadde jeg kafeen, men så fikk jeg problemer med skuldrene og måtte slutte. Da startet Parvin og hennes svigerinne teppebutikk i Drammen. Den beholdt de i 10 år. Også Parvins mann hadde en teppebutikk, men i Oslo. Han pendlet dit hver dag. Barna bodde ikke hjemme lengre. Huset ble for stort for to personer. Derfor flyttet de til Oslo. Parvin arbeidet en stund i teppebutikken i Oslo og opplevde å bli ranet. - Det gjorde noe med meg, jeg ble engstelig og etter en tid sluttet jeg i fast jobb. I begynnelsen syntes jeg det var fælt å gå hjemme. Men nå er det greit. Barnebarna tar en del tid og 31

jeg er aktiv i Baha i-samfunnet. - Har du møtt fordommer i Norge. - Nei. Jeg hadde hørt at menneskene i Norge skulle være kalde og innesluttede. Men det er ikke min erfaring. Vi fikk alltid all den hjelp og støtte vi trengte. Nå hjalp det at vi hadde slektinger her og at alle i baha i-samfunnet stilte opp. Uten dette nettverket, hadde livet sikkert vært tungt. Jeg hadde en nabo som var katolikk. Vi ble meget gode venner. Vi fant hverandre i åndeligheten. Hun er død i dag, men hver morgen når jeg ber, tenker jeg på henne. Og hun var på en måte med meg på min pilgrimsreise til templet i Haifa. - Pålegger baha i-troen dere spesielle kostholdsregler. - Vi kan spise hva vi vil. Jeg lager både persisk og norsk mat. Men vi skal ikke drikke alkohol eller bruke andre midler som påvirker hjernen. Røyking derimot er tillatt. Baha iene faster i 19 dager fra 2. 20. mars. Da skal man ikke drikke eller spise mellom klokken 06 18. Den 21. mars er det nyttår. Syke, gravide, barn og eldre trenger ikke å faste. Parvin forteller at hun opplever fastetiden som noe godt. - Jeg må stå opp tidlig, for jeg må spise noe før klokken seks. Det er stille og jeg opplever en sterkere åndelighet i mine bønner. Fasten gjør at jeg føler at jeg adlyder, samtidig som jeg merker at jeg kan mestre min vilje. Når jeg er sulten tenker jeg på dem som sulter. Jeg kan spise klokken 18, men det kan ikke de. - Tror du mennesket trenger faste leveregler, slik en religion gir dem. - Uten tvil. I forhold til Gud kan vi mennesker ikke mye. Derfor må vi må ha lover og regler som kommer fra ham gjennom profetene. Reglene gjør at jeg føler meg tryggere. Parvin Movafagh bor på Vinderen i Oslo. Der har hun bodd i fire år. Hennes tre sønner er voksne, og hun har syv barnebarn. Én av hennes sønner er gift med én baha i-jente. Den eldste og den yngste har giftet seg med norske jenter uten baha i-tilknytting. Baha i-troen har ingen restriksjoner på hvem man kan gifte seg med. Ungdommene finner selv sin blivende ektefelle. - Skal de inngå et baha i-ekteskap, krever det at foreldrene gir sin tillatelse, forklarer Parvin og fortsetter: - Klokt, for når foreldrene har gitt sin velsignelse, har de også forpliktet seg til å hjelpe de unge. - Hva mener du om homofili? - Alle mennesker er Guds barn og har samme verdi. Jeg personlig tror at ekteskapet mellom mann og kvinne er en institusjon for at menneskerasen skal bestå. Derfor er praktisering av homofili eller for den delen samboerskap ikke riktig. Vi godtar heller ikke barneekteskap. Fosteret har ånd - Vi godtar heller ikke abort annet enn i det tilfelle da en lege hevder det er gode medisinske grunner for det. Så spør du sikkert, hva med voldtekt? Jeg kan bare svare på hva jeg skulle ha gjort om jeg hadde blitt gravid etter voldtekt. Jeg ville ha rådført meg med rådet for Baha i-samfunnet. Vi mener at fosteret har ånd og har rett til å få lov til å utvikle seg. Prevensjon derimot er i orden. - Hva skjer om en jente likevel tar abort? - Bahá u lláh vår profet sier: "Follow my law if you love me". Baha i-samfunnets ledelse blander seg ikke inn. Jeg tror at nøkkelen til et godt liv er oppdragelse. Om barna får riktig oppdragelse, vil de lære seg å ønske å gjøre det riktige. Riktig oppdragelse er, tror jeg, den eneste 32

måten vi kan skape en bedre verden. - Hva mener dere om skilsmisse? - Om baha ier vil skilles henvender de seg til rådet. Ekteparet må vente et år. Tanken er at skilsmisse ikke skal være lettvint. Rådet prøver å hjelpe og mekle. Etter et år kan partene gjennomføre en skilsmisse etter de lover som gjelder i det landet de bor i. I Teheran hadde baha ierne en egen skilsmissekomité. 1000 medlemmer Baha i-samfunnet i Norge har nylig passert medlem nummer 1000. Samfunnet ledes av et nasjonalt åndelig råd. Parvin Movafagh er et av medlemmene i Det lokale åndelige rådet i Oslo. En av baha i-troens grunnpilarer er likeverdighet. Likeverdigheten gjelder mellom kjønn, raser, kulturer, nasjoner og religioner. En grunnleggende trosforestilling dreier seg om enhet. Det finnes bare én Gud, derfor finnes det egentlig bare én religion for én menneskehet. De ulike religionene er som kapitler i en bok. Budskapet fra religionsstiftere og store profeter er utformet ulikt, fordi menneskeheten til ulike tider og kulturer har hatt forskjellige forutsetninger og behov. Parvin Movafagh forklarer at Gud åpenbarer sannheten i forhold til menneskers forståelse på den tiden. I dette ligger slik bahai ene ser det - en anerkjennelse av alle de store religionene. Bahá'u'lláh (1817 1892) regnes som grunnleggere av baha i-troen. I Oslo møtes medlemmene i en leilighet som ligger sentralt, men det finnes et hovedtempel for alle verdens baha ier i Haifa i Israel. Templet har ni innganger for å symbolisere de forskjellige religioners likeverdighet. Parvin Movafagh har vært der på pilgrimsreise. Hun forteller at Bab er gravlagt der. Bab forutsa at Bahá u lláh, den lovede, skulle komme. Bab ble drept i 1850 av de iranske styremaktene. Også mange tusen av hans tilhengere ble drept. Bahá u lláh satt i fengsel i mange år og ble siden forvist til fangebyen Akko i Palestina. Baha i-troen har i dag over fem millioner medlemmer i verden og vokser raskt. Tilhengere finnes i de fleste land. - Bahá u lláh er den siste i rekken av Guds budbringere. men det kommer sikkert flere. Bahá u lláh ga oss også en ny åndelighet på et høyere plan, forklarer Parvin. Likestilling en grunnpilar - Kan du gi eksempler som viser hvordan Baha itroen skiller seg fra de eldre religionene? - Kvinnelikestillingen var en revolusjonerende tanke i alle muslimske land på 1850-tallet ja kanskje for de fleste land i verden. Vi tror heller ikke på helvete der man må brenne evig. Gud er ikke slem. I tidligere tider var det kanskje ikke nok å si at man skulle oppføre seg pent mot andre mennesker fordi alle er likeverdige. Det var kanskje nødvendig å true med straff. I dag er vi kommet lenger og har større åndelighet. - Vi har heller ikke prester. Alle i menigheten deler alle oppgavene. Menneskenes større modenhet gjør at de kan se de globale sammenhengene og forstå at den store freden bare kan oppnås ved forhandlingsbordet. Kjærligheten mellom menneskene er det viktigste, bare den kan føre til den største freden, den vi venter på. Dessverre tror jeg menneskene kommer til å ødelegge mye innen de finner fram til at den eneste gangbare veien er å snakke med hverandre. - Hva skjer etter døden? - Jeg tror at mennesket har en sjel som går over i en høyere åndelighet, men det er bare sjelen som lever videre. Kroppen forsvinne. 33

Marit Kromberg: - Vi er alle prester 34

- Det var under konfirmasjonsundervisningen at jeg skjønte at lutherdommen ikke var noe for meg. Marit Kromberg smiler. Hun har lett for å smile, denne lille, raske damen med de gode replikkene, replikker som ofte har en snert. Marit valgte å bli kveker, og ble medlem av Vennenes Samfunn Kvekerne, en frikirke med 150 medlemmer. Kvekerne har ingen trosbekjennelse, ikke kirker, templer, prester, ritualer eller seremonier. Gudstjenesten samler medlemmene til stille møter. Møtene kan faktisk gjennomføres uten at noen sier et eneste ord, men det står alle fritt å bryte stillheten om man ønsker å dele sine tanker eller en tekst med de andre. Vennene lar seg lede av sin indre "stemme" og egne erfaringer.- Vi har avskaffet legfolket, vi er alle prester, ler Marit Kromberg og fortsetter: - Jeg var meget religiøs som ung pike og gikk faktisk til kirken helt alene til mine foreldres forbauselse. Livssyn var et levende tema hjemme. Mine foreldre fortvilet over statskirken og var i en periode medlemmer av Human-Etisk Forbund. Så kom materialismedebatten og da meldte de seg ut igjen. I dag bor Marit i en koselig leilighet i sentrum av Oslo. Hun bor alene, de to barna er voksne og har egne liv. Mannen skilte hun seg fra for over 20 år siden.- Men vi respekterer hverandre og er glade i hverandre selv om vi ikke kan bo sammen, forklarer hun - Så skilsmisse er akseptert hos dere? Sørgeprosessen må ikke forkludres - Vi ser på ekteskapet som et kall mellom to mennesker til å leve sammen, men det fungerer ikke alltid. Etter mitt syn burde kvekerne ta bedre vare på folk som er i ferd med å skilles. Avtalen må avvikles på en god måte og sørgeprosessen må ikke forkludres. Kanskje har vi vår største svikt på dette området. På mitt spørsmål om seksualitet skal forbeholdes ekteskapet, svarer Marit at det avhenger av hvordan man definerer ekteskapet. For kvekere er det løftene mellom de to som er det egentlige ekteskapet, og det har alltid vært viktig å sikre at de to var frie til å love seg til hverandre. Vi ser ikke særlig positivt på seksualitet uten omsorgsfull kjærlighet. Så når jeg svarer, må jeg på en måte skille mellom det "åndelige" og det formelle ekteskapet. Blir det barn bør forholdet likevel formaliseres av hensyn til barnet enten ved giftermål eller ved at partene inngår en annen juridisk kontrakt - Og man skal være forsiktig med sin seksualitet om ikke de gode hensiktene er der. All seksualitet innebærer en form for "bonding" og man har ikke rett til å bruke andre mennesker som "ting", for sine egne formål. Ikke på tvers av Bibelens budskap - Hvordan stiller du deg til homofilt partnerskap? - Jeg gleder meg over en uttalelse som kvekerne kom med, jeg tror det var i 1995, der vi likestiller partnerskap mellom to av samme kjønn som mellom en mann og kvinne. Vi kan ikke se at det går på tvers av Bibelens budskap - Abort er et annet vanskelig spørsmål - Det er ingen kvekere som synes det er helt OK at noen må ta abort. For oss er livet hellig. Vi ønsker oss et samfunn der alle barn kunne være velkomne. Ingen kvinne skulle behøve å bli gravid hvis hun ikke er i en livssituasjon som gjør det mulig for henne å ta imot et barn. Og ingen kvinne skulle være så ensom og forlatt at hun ikke har noen til å støtte seg hvis hun er gravid og ikke vet hvordan hun skal klare å ta imot barnet. Men 35

hvis en kvinne kommer i en situasjon der hun vet at hun ikke kan ta ansvar for et nytt barn, da må hun få lov til å ta sin egen beslutning. Derfor vil ikke kvekerne arbeide for å gjøre dagens abortlov strengere Marit Kromberg er lege og arbeidet fram til i fjor i Helsetilsynet. I dag er hun en meget aktiv AFP-pensjonist som har hånd om tidsskriftet og nettsidene til Kvekersamfunnet. Hun avgikk nylig som leder for Norges Frikirkeråd, men fortsetter som nestleder og hun var i mange år leder for Vennenes Samfunn Kvekerne. Åtte år i Botswana - Kanskje er det mine åtte år som praktiserende lege på et sykehus i Botswana som har preget meg mest. Mitt yngste barn var seks måneder og eldstemann tre og ett halvt da vi kom dit. Jeg ammet fortsatt og hadde ammepauser. En dag da jeg satt utenfor sykehuset og ammet barnet, kom en av sykepleierne og spurte om hun kunne stille meg noen spørsmål på vegne av andre. Etter mange om og men viste det seg at hun ville vite hvordan min mann og jeg unngikk ett nytt svangerskap, når vi bodde sammen, helt uten tilsyn. Prevensjon, svarte jeg. Hva for prevensjon, spurte hun? Dette ble starten på en utstrakt prevensjonsveiledning og oppbyggingen av helsetjenesten utenfor sykehus. Sykehuset gjorde ikke reklame for tilbudet. Det var ikke nødvendig. Kvinnene kom i alle fall. Til å begynne med importerte jeg selv prevensjonsmidler fra Sør- Afrika og solgte videre til kvinnene. Senere kom organisasjonen "International Planned Parenthood Federation" (IPPF) inn i bildet. Kvinnen, viste det seg senere, var sendebud for KFUK i Botswana og Botswana Council of Women som motsvarte Husmorforbundet. Det ble aldri politisk motstand. Vi viste til gammel, tradisjonell erfaring som sa at barn som fikk morsmelk i minst ett år, forble friske og vokste opp. Men om ammingen opphørte på grunn av et nytt svangerskap førte det til at barnet ble rammet av "serathane", og dets sjanse til å vokse opp ble meget mindre. I Botswana møtte Marit Kromberg gamle britiske lover. Kvinner kunne ikke ha yrkesarbeid om ikke mannen hadde det, hun skulle forsørges av mannen. Og hadde hun yrkesarbeid skulle hennes lønn være 75 % av lønnen til en mann i tilsvarende yrke. Marit nektet å skrive under på kontrakt der dette sto og arbeidet uten kontrakt de to første årene, til hun ble ansatt av IPPF. - Tanken hadde vært at familien skulle leve på mine inntekter som lege, og min mann skulle ha hovedansvaret for våre to små barn. Men for at jeg skulle kunne arbeide på sykehuset måtte min mann skaffe seg et arbeid, og han fikk jobb som regnskapsfører med lønn 100 kroner i måneden. Avsindig radikal fra første stund - Jeg antar at kvinnenes stilling i kvekerdommen er noe bedre enn dette - Den var avsindig radikal fra første stund, kanskje fordi kvekernes grunnlegger George Fox hadde sin beste støtte og medarbeider i Margaret Fell som var et administrativt geni. Kvinner som har vokst opp blant kvekere tar sin likeverdige stilling som gitt. Dette ble også et ankepunkt mot kvekerne i begynnelsen. Det ble sagt at kvekerkvinnene var helt ustyrlige og ikke eide respekt. Men friheten hadde en høy pris. Noen ble brent som hekser, andre ble utstøtt fra det bedre selskap. Enkelte klarte likevel å få gjennomslag for noe av det de ivret for som Lucretia Mott og 36

Marit Kromberg sammen med et barnebarn. hennes kamp mot slaveriet. Hun utviklet seg også til en kjent sufragette (forkjemper for kvinnelig stemmerett). Den nyeste 5-pund-seddelen i England har bilde av kvekeren Elizabeth Fry som arbeidet for fengselsreform tidlig på 1800-tallet. Fredsforskeren Elise Boulding er kanskje mer kjent enn mannen, økonomen Kenneth Boulding Vi pleier å regne at kvekersamfunnet begynte i 1652 i England, og til Norge kom bevegelsen i 1818. Som den første organiserte frikirken i Norge fikk medlemmene hard medfart. De kom ikke til nattverd, nektet å betale kirkeskatt, inngikk ekteskap og begravet sine døde uten kirkens medvirkning. Det førte til at de mistet arbeid, hus og eiendommer og ble ofte satt i fengsel. Mange utvandret til Amerika. Jeg ber Marit fortelle litt om hverdagen i et kvekerhjem og hun maler opp et bilde der enkelhet står sentralt, enkle men praktiske klær og enkel men god mat - Vi søker enkelheten fordi vi tror at det er gjennom enkelhet vi blir frie. Det er ikke en pietistisk enkelhet men en frihetssøkende enkelhet. Friheten står meget sentralt hos oss. Den som er opphengt i det materielle er et ufritt menneske, forklarer hun. - Vi har ingen spesielle regler for mat. Mange er likevel vegetarianere, ikke av religiøse grunner, men fordi de ser hvilke miljømessige konsekvenser det vestlige levesettet har. Andre er som meg som spiser det meste. Marit forteller at når hun gjør noe, går hun 100 prosent opp i det. Da glemmer hun omverden og kan glemme å spise. - Ofte bruker jeg radioen for på en måte å holde kontakten med virkeligheten. Hver time er det nyheter og da vet jeg at nå har det gått en time. Men fjernsyn har jeg ikke. Jeg blir aggressiv av fjernsynet, kanskje det er flimringen eller kanskje det er noe annet. Da finner jeg bedre hvile i å strikke eller å sy. Jeg har akkurat fått ferdig en bunad til min sønn. Ellers leser jeg så fort jeg har noe tid til overs. - Møter du fordommer fordi du er kveker? - Man kan jo ikke se utenpå meg at jeg er kveker, så jeg personlig møter sjelden fordommer. Men oppfatningen om hva en kveker er kan nok farges av fordommer slik som en skolepike 37

skal ha skrevet i en stil om oss "De er små, grå, fromme og snille. De kan sitte stille i timevis, og den som snakker først har tapt." Fem vitnesbyrd - Du må få med våre fem vitnesbyrd. De er viktige for oss. Det første er fred. Vi er overbevist om at vold aldri kan løse problemer. Så er det sannferdighet som innebærer å leve sannferdig med sammenheng og integritet. Det tredje er enkelhet og forenkling. Det fjerde er felleskap. En kveker baserer sitt liv på egne erfaringer og sin indre stemme, men det er klokt å prøve tankene i fellesskapet. Vi mennesker er jo mestere i å lure oss selv. Og det femte er likeverd. Alle mennesker har lik verdi og alle har noe av Gud i seg. - Tror du på himmel og helvete? - Vår tro er erfaringsbasert. Vi har ingen erfaring med himmel og helvete. De fleste har derimot erfaring med Gud eller et guddommelig nærvær. Vi vet ingenting om hva som skjer etter døden. Men jeg tror at fordi Gud er god, blir det sikkert bra. Jeg vet ikke om noen kveker som tror på noe annet helvete enn det vi møter her i dette livet. Gjør vi noe dumt, og lyver, blir livet så komplisert. At helvete skulle være evig - en slik gud tror jeg ikke på Marit Kromberg peker på at i evangeliet møter vi to Jesus. Den første Jesus er en lærer uten slaktoffer, uten tempel, han refser fariseere som siler bort mygg og svelger kameler, han er en som holder hus med horer, tollere og sikkert også homofile. Den andre Jesus er den som sier at er du ikke med meg er du mot meg, og straffen skal komme. Det er mulig at denne hevngjerrige Jesus kan ha vært til trøst for en menighet i trengselstider. Problemer med treenigheten - Det er kanskje unødvendig å si at min Jesus er den første utgaven, smiler Marit og fortsetter: - Kvekere har problemer med treenigheten. De fleste har et inderlig forhold til Jesus, men et vanskeligere forhold til Kristus. Vi er på søk etter en kristusforståelse. Hvorfor lage kunstige skiller i gudsbegrepet? Det som er overalt kan ikke deles. Jeg kan gå med på at Gud har tre roller, men ikke at Gud er tre personer. Kvekerdommens syn på treenigheten, blir en utfordring for andre kristne retninger. Kvekerne søker seg tilbake forbi trosbekjennelsen og tilbake til Jesus. Jeg tror nok det kan finnes andre profeter enn Jesus, men Jesus taler med relevans til vår kulturkrets perverse og paradoksale sider - Er din Gud en gammel mann med hvitt skjegg - Gud er ånd. Kvekerne er hverdagsmystikere. Jeg søker "Det av Gud" i meg og i alle andre. Det er noe mystisk som finnes nedlagt i hvert eneste menneske. Jeg søker å leve i Guds nærvær. Det er noe mystisk og noe som ikke er logisk. Men i vårt samfunn er det mange som ikke kommer fri fra bildet av Gud Fader på sin trone. Det tilhører vår barnelærdom. - Hvilken plass har mennesket i forhold til andre levende vesen - Gud har skapt alt, derfor har alt verdi. Tanken på menneskets overherredømme er for meg helt uforenlig med tanken på at vi lever i et skaperverk. Der har alt sin plass og ingenting er en uten betydning. Men menneskets intelligens og evner kan gi oss en særstilling og gir oss i alle fall et ekstra ansvar. 38

Vanskelig å være flyktning i Norge 39

Marayam kom til Norge 1992 sammen med sin mann og tre barn. De fikk asyl, for hennes mann hadde vært aktiv først i kampen mot sjahen og senere mot det nye regimet. I fem år satt Maryams mann i fengsel i Iran. I den tiden var Maryam alene med tre små barn og med sin uro for ektefellen. Maryam føler seg fortsatt utrygg og vil derfor ikke ha med sitt etternavn i dette intervjuet. - Vi var studenter den gangen vi sloss mot sjahen og vi hadde vel ikke tenkt over hva som skulle komme i stedet. Så vi gikk fra en type undertrykkelse til en annen, og det var stort sett de samme personene som beholdt makten og de samme som ble undertrykket, forteller Maryam og fortsetter: - Vi var vel ikke rede for demokrati. Demokrati er noe som må komme innenfra en befolkning, det kan ikke tvinges på noen. Dessverre trenger mange mennesker ledere. De er ikke sterke nok til å ta egne valg. Noen velger å bli meget religiøse og følge religiøse ledere, ja noen er til og med villige til å ofre sitt eget liv for sin tro. Men situasjonen er bedre i Iran i dag. Forbudt med slør Hun forteller at under sjahen, var det forbudt å bruke slør, og under det nye regimet var det forbudt å gå uten, og forklarer at det alltid blir problemer om noen tror at de eier den hele og fulle sannheten. - Jeg har lært meg at ingen kan velge livssyn for deg. Du blir ikke et bedre menneske fordi du bærer slør eller lar være. Klær betyr ingenting. Det er hva du gjør, dine gjerninger som betyr noe. Alle kan finne sin vei til Gud. Det finnes like mange veier til Gud som det finnes enkeltindivider. Jeg oppfatter meg selv som et religiøst menneske og jeg ber hver dag, men jeg går sjelden til moskeen. Bønnen er et forhold mellom Gud og meg, og jeg opplever den som en form for meditasjon. Jeg overholder Ramadan, fastemåneden. Jeg tror det er bra for meg ikke å spise eller drikke under dagens løp. Det gjør meg til et bedre menneske. Og det er bra for kroppen å få hvile. Arbeid er ingen hindring for faste, men syke faster ikke. Ramadan gir en slags ro til kropp og sjel. Giftet bort sin sønn Sist sommer var Maryam tilbake i Iran for å gifte bort en av sønnene sine. - Var det du og din mann som bestemte hvem han skulle gifte seg med? - Min sønns kone er datter til min beste venninne i Iran. De ble kjent med hverandre da piken var på besøk hos sin tante som bor i Oslo. Min sønn og piken ble glad i hverandre. Det var de unge selv som ville gifte seg. Jeg syntes nok de egentlig var litt for unge. Maryam har utdanning som lærer fra Iran. Etter at hun kom til Norge bestemte hun seg for å skaffe seg norsk lærerkompetanse for å kunne arbeide som lærer også i Norge. I dag har hun adjunktkompetanse med hovedvekt på pedagogikk og norsk for minoritetsspråklige fra Universitetet i Oslo, men hun har ikke klart å få ansettelse i skolen. I ett år arbeidet hun som lærer i samarbeid med Arbeidsformidlingen. - Jeg vil så gjerne komme ut i arbeidslivet, sier hun og legger til: - Det er så vondt å gå rundt og føle seg unyttig. Jeg mener jeg har mye å gi, og jeg søker på så mange jobber. Jeg trodde at en eksamen fra universitetet ville åpne dører men det har ikke skjedd. Og jeg som jobbet så hardt og så lenge for å få cand. mag. eksamen. 40

Profeten ville forbedre kvinners stilling - Hvilken stilling har kvinnen i Islam? - Profeten ønsket å bedre kvinnenes stilling, og kvinnene fikk det bedre i hans tid. Derfor mener jeg det er i profetens ånd å arbeide for kvinners rettigheter også i dag. Mange kjente intellektuelle deler denne oppfatningen, blant dem Soroush, en kjent filosof som bor delvis i England og delvis i Iran. - Er det riktig at det er lettere for en mann i muslimske land å skille seg enn for en kvinne? - Dessverre er det slik, men ofte har det ingenting med religionen å gjøre. Mange muslimske land, blant dem Iran, har sekulære lover selv om lovene er influert av Koranen. Mange arbeider for å bedre kvinners og barns rettigheter som nobelpristageren Shirin Ebadi. I dag er det slik i Iran at gir mannen kvinnen tilbake medgiften, så er skilsmissen et faktum med eller uten kvinnens samtykke. Men om det er kvinnen som vil skilles og mannen sier nei, så får kvinnen vansker. Penger hjelper Maryam forklarer at i Iran er abort ikke noe problem, bare man kjenner systemet. Penger og kjente ordner det meste. - Ifølge Koranen er abort under bestemte omstendigheter faktisk tillatt i en bestemt periode etter unnfangelse. Teksten forklarer at abort innebærer at man tar et gode fra andre som for eksempel fra søsken. De bør derfor godtgjøres med et annet gode og det står videre at kvinnen "ikke skal gjøre slik igjen". - Hva mener du om homofili? - Jeg føler ikke noe hat mot dem, og jeg er ikke bedre enn dem. De er ikke slemme og om de ikke plager andre er det deres privatsak. Men jeg tror også at slike følelser kommer og går, og man ikke bør oppmuntre dem. - Har du møtt diskriminering i Norge? - Jeg følte meg fort meget uønsket i Norge. Jeg er en følsom person som kanskje har lett for å bli såret. Den første tiden prøvde jeg å lære norsk gjennom å lese aviser. Det gikk ikke en dag uten at stod noe negativt om flyktninger. Slikt går veldig inn på meg. Ofte synes jeg at jeg blir nedlatende behandlet, og behandlet som om jeg skulle være dum. Sier jeg noe om det, får jeg til svar: Nei, du misforstår. Og vet du, når jeg blir møtt på den måten, blir norsken min dårligere. Får jeg positive tilbakemeldinger blomstrer jeg opp. Bare dialog kan løse konflikter - Jeg går ut fra at du får en del spørsmål om hva du mener om terror? - Terrorisme kan ikke forsvares. Jeg kan muligens forstå at noen kommer til et punkt der de tar sitt eget liv, men å gi seg selv rett til å ta andres liv, det kan ikke forsvares, og jeg kan ikke forstå det. Kanskje blir noen mennesker syke av alle ugjerninger de opplever rundt seg. De tenker ikke lenger med hodet og føler at de ingenting har å miste. Dessverre oppdager vi ofte for seint at noen har det slik. Tenk på ungdommene i USA som har tatt med seg våpen til skolen og drept sine skolekamerater. Bare samarbeid og dialog kan løse konflikter, også konfliktene Midt-Østen. Problemene forsvinner ikke fordi man lukker øynene. Det er som et barn som er uønsket men som er her. Å true noen fører ikke til dialog men til forsvar, sier Maryam. 41

42 Opptatt av form og språk

Kjersti Fjeldstad er frilansskuespiller med utdannelse som scenograf fra Wien, er medlem av den nystartede livssynsorganisasjonen Holistisk Forbund, har overtatt foreldrehjemmet og bor der sammen med sin partner gjennom dee siste 28 år.- De første ti årene bodde vi på hver vår kant av Oslo. I vårt forhold er forståelsen for egen tid og eget rom viktig, kanskje fordi vi begge er kvinner for det har både fordeler og ulemper med å leve sammen med en av samme kjønn. Vi har frihet til å fordele oppgavene etter person og ikke etter kjønn. På den andre siden kan oppgavene bli stående ugjort fordi ingen ser det som sin oppgave. I alle forhold forventer man seg ofte mye uten å si det høyt. Samlivskurs burde være et obligatorisk fag i skolen. Vi har ikke inngått offisielt partnerskap, er samboere. Partnerskapsloven er et steg i riktig retning, men er likevel sjokkerende. Det er et offisielt B-stempel. Rydder ikke gjerne Kjersti forteller at hun ikke er særlig opptatt av å rydde, men at hun er glad i tradisjoner, spesielt tradisjoner som følger årstidene og dermed er inne på et område hun har tenkt mye på form og innhold. - All form er viktig, ytre som indre, også som dogmer. Hvilke ord brukes og hvordan? Form er alltid symbol på noe, og symboler kan aldri bli innholdet. Blir formen/symbolen viktigere enn innholdet, mister vi det vesentlige. Da blir vi indignert om noen kommer med "feil" klær. Ingen blir dømt til fortapelse fordi de har grønne sokker. Som skuespiller tenker jeg mye på dette, for all form er forsøk på å kommunisere, si noe. Skal jeg formidle en følelse kan jeg bare vise et bilde, en form, på følelsen. Jeg kan ikke vise et hjerte, bare si hjerte og ordet er et bilde. - I det siste har jeg arbeidet med døve skuespillere på døveteateret Manu (hånd på latin) som ble startet i 2001. I deres verden er jeg stemmeskuespiller. Rart for meg som alltid har vært meget lydorientert og opptatt av språk. Først følte jeg meg fortapt i deres verden. Språket ble formidlet med hjelp av ansiktet, hendene, ja hele kroppen. Jeg ble samtidig mer oppmerksom på at alle bruker hele seg i kontakten med omverdenen. Klærne forteller noe om oss, håret, vår bruk av sminke, måten vi sitter på og hvordan vi går, alt sier noe om oss selv. Vi har gitt oss selv en form. - Det er samme sak med religioner og livssyn, sier Kjersti. - Også religioner og livssyn bruker form for å formidle et innhold noen gang blir formen viktigere enn innholdet, og det er ille. Kjersti ber meg tenke på hvor kvinnene er plassert. Sitter de på venstre side av rommer, oppe på balkongen eller i et eget rom? Sitter menigheten på benker eller på gulvet. Er kirkerommet stort eller lite? Hvordan er det utsmykket? - Alt er form og forsøk på å formidle innhold, sier hun og fortsetter: - Fra dette kan vi begynne å fundere over når livssynet/religionen styrker oss og når det er en belastning. Formen knytter oss og binder oss. "Vi gjorde det slik", " Slik skal det gjøres". Av og til bør vi tenke over hva det er vi bygger vår identitet på. Jeg strever med å finne ut av dette, for jeg vil veldig gjerne bli den jeg er. Tilhører tvilerne På mitt spørsmål om hva som er hennes livssyn svarer Kjersti at hun tilhører tvilerne, i beste fall agnostiker, kanskje ateist. Hun legger til at tvil er nygjerrighetens passive tvillingsøster. - Jeg meldte meg inn som støttemedlem i 43

Holistisk Forbund. Du forstår jeg føler meg alltid vel sammen med andre, kanskje fordi jeg har røtter i Arbeiderbevegelsen. Jeg er medlem som enkeltperson, og er ikke med i noen New Age gruppering. Holistisk Forbund er et slags Human- Etisk Forbund med en åndelig dimensjon. Kjersti gir meg en folder. Der leser jeg at organisasjonen vil ivareta individers rett og mulighet til å søke og utøve sitt eget livssyn. Organisasjonen skiller på åndelighet og religion, og holistisk praksis innebærer et kollektiv og individuelt ansvar overfor hverandre, det globale Kjersti Fjeldstad som Gro Harlem B rundtland 44

samfunnet og jorden. Man er ikke bundet av dogmer og tradisjonelle trosretninger. Holisme er en helhetlig tankegang, et helhetlig livssyn, som bygger på forståelsen av at alt henger sammen. Kjersti trekker spesielt fram at forbundet skal fremme mangfold, toleranse, kjærlighet og glede. - Jeg tror ikke på en åndelig dimensjon utenfor meg selv eller på et skille mellom indre og ytre åndelighet. Helge Ingstad har skrevet en bok om apasjene i USA. Den leste Kjersti som ung, og den har betydd mye for henne og har preget hennes livssyn. - Jeg leste boka første gangen da jeg var meget ung og leser den om igjen med jevne mellomrom. Boka handler om mennesker som sloss for det de mente var rett og som aldri ga opp. Noen av apasjene forsvant opp i fjellene for å bevare sin kultur. Å stå for det jeg synes er rett, er mitt livsmål. Begynte tidlig Hun begynte tidlig. Som 11-åring deltok hun på en demonstrasjonsmarsj fra Kolsås til Oslo Sentrum arrangert av Folkereising mot krig. Foreldrene visste ikke om det. Det fortsatte i skolen. Hun debatterte bibelhistorien og kranglet med lærerne - Jeg følte meg ansvarlig for verdens fremtid. - Det er viktig for meg at du får med at jeg er en meget sterk motstander av dødsstraff. Jeg kan forstå at mord forekommer som resultat av raseri. Raseri en sterk kraft, men den kan også være kreativ. Men når et samfunn straffer noen med døden, skjer det ikke i affekt. Dette er å leke Gud. Dødsstraff gjør døden urett. Døden skal være en naturlig slutt på livet. Et menneske skal også kunne angre, skal kunne be om tilgivelse. Dødsstraff er for meg blasfemi. Abort må være kvinnens valg - Setter du abort i sammenheng med din innstilling til dødsstraff. - Abort må være kvinnens avgjørelse, og jeg tror det alltid er en vanskelig avgjørelse. Jeg stiller meg også tvilende til at det er noe menneske fra unnfangelsesøyeblikket. De samme menneskene som vil frata kvinnene selvbestemmelsesretten over abort, tar også fra noen barn muligheten til å vokse opp med meg og min partner som foreldre, og for å være litt drastisk, muligens dø av underernæring. Jeg har aldri hatt lyst til å føde egne barn, men jeg tror at jeg kunne bli en helt fantastisk gjennomsnittlig middelmådig mor. Min samboer og jeg er ressurssterke, bor bra, har tid, har frukthage og feriehus i Nord- Norge, men har ikke rett til å adoptere et barn. Av og til tenker jeg at det ringer på døren og utenfor er en kurv med et spedbarn. Barnet ville vært varmt velkommen. For meg er dette retten til å bli behandlet på lik linje med andre. Ser på katten Kjersti tror ikke på reinkarnasjon i fysisk form. Hun har laget seg et eget bilde. - Jeg har en daglig meditasjonsstund der jeg sitter og ser på katten. Det gir meg glede og stor ro. Jeg tenker at den katten har levd bestandig. Og indirekte har den det. For alt som lever har en far og en mor. Liv er skapt av liv. Alt er født av noe levende. Også vi mennesker. Vi lever fordi noen har levd før oss. Jeg har laget meg et bilde av noe jeg kaller felleslageret. Der blir stoffet til alle sjeler hentet. Sjelen blir satt sammen av mange små biter. Noen ganger kan det slumpe til 45

at det nye mennesket får mye som har vært del av et menneske som har levd tidligere. Det forklarer hvorfor man kan får følelsen av at dette har jeg opplevd før. Etter døden går alle delene tilbake til felleslageret. Når jeg dør vil jeg at det skal vokse et plommetre på min grav. Det er vakkert på våren og bærer frukt på høsten, og det vil få næring fra min kropp. Kjersti smiler litt og sier med et glimt i øyet: - Av og til blir man spurt om hva man håper Gud skal si til én ved Edens port. Jeg vet hva jeg ville høre: - Kjersti, du er et av de få mennesker som har skjønt at Gud ikke bare er kvinne, men også svart 46