Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Agdenes kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Agdenes kommune Arkivsak: 16/14 Møtedato/tid: 15.3.216 Kl 9: Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen Møtedeltakere: Kjell Inge Selbekk, leder Kåre Lian Svanem, nestleder Marit Jørgensen Kristian Fremstad Merete Kalland Forfall: Andre møtende: Rådmannen Eva J. Bekkavik, KonSek Midt-Norge IKS Kopi: Varamedlemmer til orientering, Ordfører, Rådmann, Revisjon Midt-Norge IKS Møtet avvikles for åpne dører, i tråd med kommuneloven 31. Eventuelle forfall, eller spørsmål om habilitet, meldes til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS v/ Eva J. Bekkavik på telefon 468 51 95, eller e-post: eva.bekkavik@konsek.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Trondheim 8.3.216 Kjell Inge Selbekk (sign.) Leder av kontrollutvalget Eva J. Bekkavik konsulent, Konsek 1

Sakliste Saksnr. Sakstittel 1/16 Orientering om bruk av kvalitetssystemet i pleie og omsorg 2/16 Orientering vedr. bygge- investeringsprosjekter 3/16 Oppfølging av politiske vedtak i Agdenes kommune 4/16 Avtaler mellom Kontrollutvalget og Revisjon Midt-Norge IKS 5/16 Kontrollutvalgets årsmelding 215 6/16 Referatsaker 7/16 Eventuelt 8/16 Godkjenning av protokoll fra dagens møte 2

Orientering om bruk av kvalitetssystemet i pleie og omsorg Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Agdenes kommune 15.3.216 1/16 Saksbehandler Eva J. Bekkavik Arkivkode FE - 33 Arkivsaknr 15/161-4 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar redegjørelsen til orientering. Vedlegg Orientering til kontrollutvalget vedr. pleie og omsorg Saksutredning På kontrollutvalgets møte 17.11.215 ble det under sak 41/215 Eventuelt, vedtatt å be rådmannen om en orientering vedr. pleie og omsorg. Kontrollutvalget fattet enstemmig følgende vedtak: Kontrollutvalget ønsker en orientering, på sitt møte 15. mars 216, om bruk av kvalitetssystemet i pleie og omsorg jf. rådmannens tilbakemelding på forvaltningsrevisjonsrapport Dimensjonering og tilrettelegging innen pleie og omsorg. Kontrollutvalgets sekretariat har på bakgrunn av vedtaket sendt brev til Agdenes kommune (datert 18.11.215), og bedt rådmannen om å gi en orientering på kontrollutvalgets møte 15.3.216. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat viser til rådmannens orientering i møtet og anbefaler kontrollutvalget å ta redegjørelsen til orientering. 3

Agdenes kommune Rådhuset 7316 LENSVIK Vår saksbehandler: Eva J. Bekkavik, tlf. 468 51 95 E-post: eva.bekkavik@konsek.no Deres ref.: Vår ref.: 15/161-1 Oppgis ved alle henvendelser Vår dato: 18.11.215 Orientering til kontrollutvalget vedr. pleie og omsorg På kontrollutvalgets møte 17.11.215 ble det under sak 41/215 Eventuelt, vedtatt å be rådmannen om en orientering vedr. pleie og omsorg. Kontrollutvalget fattet enstemmig følgende vedtak: Kontrollutvalget ønsker en orientering, på sitt møte 15. mars 216, om bruk av kvalitetssystemet i pleie og omsorg jf. rådmannens tilbakemelding på forvaltningsrevisjonsrapport Dimensjonering og tilrettelegging innen pleie og omsorg. Kontrollutvalget har berammet sitt møte til tirsdag 15.3.216 kl. 9. på rådhuset. Orienteringen fra rådmannen kan legges til starten av møtet hvis ønskelig. Under henvisning til kontrollutvalgets vedtak i sak 41/215, ber vi herved om at rådmannen i Agdenes kommune orienterer på kontrollutvalgets møte 15.3.216. Med hilsen Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Eva J. Bekkavik konsulent Kopi til: Kontrollutvalgets leder Ordfører Adresse: Kongensgt. 9, 4.etg. 713 Trondheim Telefon: 468 51 95 4 Bank: 861.13.438 Org.nr: 988 799 475

Orientering vedr. bygge- investeringsprosjekter Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Agdenes kommune 15.3.216 2/16 Saksbehandler Eva J. Bekkavik Arkivkode FE - 33 Arkivsaknr 15/161-3 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar redegjørelsen til orientering. Vedlegg Orienteirng til kontrollutvalget vedr. byggeprosjekt Saksutredning På kontrollutvalgets møte 17.11.215 ble det under sak 41/215 Eventuelt, vedtatt å be rådmannen om en orientering vedr. byggeprosjekt. Kontrollutvalget fattet enstemmig følgende vedtak: Kontrollutvalget diskuterte tidligere års overskridelser på bygge- /investeringsprosjekter i Agdenes kommune. På bakgrunn av dette så ønsker utvalget en orientering vedr. praksis i forbindelse med forprosjektering og beregning av større investeringer i kommunen. Orienteringen kan gis på kontrollutvalgets møte 15. mars 216. Kontrollutvalgets sekretariat har på bakgrunn av vedtaket sendt brev til Agdenes kommune (datert 18.11.215), og bedt rådmannen om å gi en orientering på kontrollutvalgets møte 15.3.216. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat viser til rådmannens orientering i møtet og anbefaler kontrollutvalget å ta redegjørelsen til orientering. 5

Agdenes kommune Rådhuset 7316 LENSVIK Vår saksbehandler: Eva J. Bekkavik, tlf. 468 51 95 E-post: eva.bekkavik@konsek.no Deres ref.: Vår ref.: 15/161-2 Oppgis ved alle henvendelser Vår dato: 18.11.215 Orienteirng til kontrollutvalget vedr. byggeprosjekt På kontrollutvalgets møte 17.11.215 ble det under sak 41/215 Eventuelt, vedtatt å be rådmannen om en orientering vedr. byggeprosjekt. Kontrollutvalget fattet enstemmig følgende vedtak: Kontrollutvalget diskuterte tidligere års overskridelser på bygge- /investeringsprosjekter i Agdenes kommune. På bakgrunn av dette så ønsker utvalget en orientering vedr. praksis i forbindelse med forprosjektering og beregning av større investeringer i kommunen. Orienteringen kan gis på kontrollutvalgets møte 15. mars 216. Kontrollutvalget har berammet sitt møte til tirsdag 15.3.216 kl. 9: på rådhuset. Orienteringen fra rådmannen kan legges til starten av møtet hvis ønskelig. Under henvisning til kontrollutvalgets vedtak i sak 41/215, ber vi herved om at rådmannen i Agdenes kommune orienterer på kontrollutvalgets møte 15.3.216. Med hilsen Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Eva J. Bekkavik konsulent Kopi til: Kontrollutvalgets leder Ordfører Adresse: Kongensgt. 9, 4.etg. 713 Trondheim Telefon: 468 51 95 6 Bank: 861.13.438 Org.nr: 988 799 475

Oppfølging av politiske vedtak i Agdenes kommune Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Agdenes kommune 15.3.216 3/16 Saksbehandler Eva J. Bekkavik Arkivkode FE - 33 Arkivsaknr 16/43-1 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget viser til oppfølgingen av politiske vedtak i Agdenes kommune som fremgår av saken og til medlemmenes egen oppfølging som tas opp i møtet. Utvalget tar saken til orientering og vedtar plan for videre oppfølging slik det fremgår av dokumentet Saker for videre oppfølging. Vedlegg Saker for videre oppfølging Kommunestyret 3.2.216 Kommunestyret 16.12.215 Kommunestyret 18.11.215 Kommunestyret 21.1.215 Formannskapet 27.1.216 Formannskapet 9.12.215 Formannskapet 25.11.215 Formannskapet 18.11.215 Formannskapet 11.11.215 Formannskapet 23.1.215 Formannskapet 7.1.215 Saksutredning I henhold til bestemmelsene om kontroll og tilsyn i kommuneloven skal kontrollutvalget føre tilsyn med den kommunale forvaltningen på kommunestyrets vegne. Videre går det i forskrift om kontrollutvalg frem at kontrollutvalget skal påse at kommunestyrets vedtak i tilknytning til behandlingen av regnskapet, revisjonsberetningen eller forvaltningsrevisjonsrapporter blir fulgt opp. I tråd med kontrollutvalgets vedtak i sak 27/213 Oppfølging av politiske vedtak i Agdenes kommune, legger kontrollutvalgets sekretariat frem kopi av sakslistene fra møtene i kommunestyret og formannskapet som er avholdt etter kontrollutvalgets møte 3.9.215. Kontrollutvalgets sekretariat tar høyde for gjennomgang av disse sakene i møtet. Tidligere saker til oppfølging Kommunestyrets sak 31/215 Investeringsbudsjettet 215 Status næring og drift er lagt inn i kontrollutvalgets oppfølgingsliste etter møte i kontrollutvalget 3.9.215. I den grad det er skjedd utvikling i sakene som står oppført på oppfølgingslisten, som kontrollutvalgets sekretariat er kjent med, er dette kommentert i tilknytning til den enkelte sak. Saker til oppfølging i perioden Saker som krever særskilt oppfølging fra kontrollutvalget er saker av prinsipiell karakter, saker der rådmannen gis særskilte pålegg eller saker som har betydning for kommunens fremtidige tjenestetilbud, stilling eller omdømme. 7

Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat viser til gjennomgangen av kommunestyrets og formannskapets vedtak. Saker som er satt til særskilt oppfølging fremgår av vedlegget. 8

SAKER FOR VIDERE OPPFØLGING: På bakgrunn av gjennomgang av aktuelle saker i perioden 24.9.215 8.3.216, foreslår kontrollutvalget at følgende saker videreføres til oppfølging: Kontrollutvalget i Agdenes kommune saker til oppfølging pr. 8.3.216: Sak KS 22/14 Tittel Rapport fra selskapskontroll i Trønderenergi AS Kommentar 1. 2. 3. 4. KS 31/15 Investeringsbudsjettet 215 Status næring og drift 1. 2. 3. Kommunestyret tar rapport fra selskapskontroll i Trønderenergi AS til orientering. Kommunestyret ber om at eierskapsmeldingen blir lagt frem for kommunestyret en gang pr. år, samt at den blir gjenstand for revidering en gang pr. kommunestyreperiode. Kommunestyret ber om at vurderinger og konklusjoner i rapporten følges opp. Kommunestyret ber om at det rapporteres om oppfølging av selskapskontrollen i forbindelse med neste fremlegging av eierskapsmeldingen. Prioritetsliste: 1. Industriområder, med mål om ferdigstillelse i løpet av 215, dersom ikke mulig p.g.a. adm. kapasitet, må kommunestyret vedta midler til ekstern bistand. 2. Sandabekken 3. Sentrumsutvikling 4. Salg av Valhall til Elpro Kommunestyret vil tydeliggjøre sine prioriteringer bedre i sine framtidige budsjetter. Investeringsvedtak framover skal ta høyde for bruk av konsulentbistand i budsjett 9 Til oppfølging Følges opp av nytt kontrollutvalg Følge opp vedr. punkt 4. Salg av Valhall til Elpro AS

Agdenes kommune Utvalg: Kommunestyret Møtested: Rådhuset Møtedato: 3.2.216 Tid: 1: OFFENTLIG SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/16 16/189 Referatsaker 2/16 16/3 SØKNAD OM PERMISJON FRA POLITISK VERV 3/16 16/163 MIDT-NORGE 11-SENTRAL IKS - VALG TIL REPRESENTANSKAPET 4/16 16/17 REVISJON AV VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE OG SKOLEFRITIDSORDNINGEN I AGDENES 5/16 16/169 NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING 6/16 16/42 KOMMUNEREFORMEN - RETNINGSVALG (KOMMUNEREFORMEN) 7/16 16/17 TRØNDELAGSUTREDNINGEN - INVITASJON TIL HØRING Lensvik, 28.1.16 EVENTUELT John Ola Selbekk e.f. 1

Agdenes kommune Utvalg: Kommunestyret Møtested: Rådhuset Møtedato: 16.12.215 Tid: 1: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 62/15 15/749 Referatsaker OFFENTLIG SAKSLISTE 63/15 15/499 ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR ØYANGEN HYTTEFELT 64/15 15/668 KOMMUNAL HEDERSPRIS - "ÅRETS NAVN" - 215 65/15 15/746 BETALINGSSATSER I BARNEHAGE OG SKOLEFRITIDSORDNING 66/15 15/732 RENOVASJONSGEBYRET 216 67/15 15/739 GEBYRREGULATIVET FOR VANN- OG AVLØP 68/15 15/741 GEBYRREGULATIVET FOR FEIING OG TILSYN 69/15 15/727 REGULATIV FOR PLAN- OG BYGGESAKSBEHANDLING 7/15 15/73 JUSTERING AV HUSLEIESATSER 216 71/15 15/7 HANDLINGSPROGRAM MED ØKONOMIPLAN 216-219 OG BUDSJETT 216 72/15 15/725 BUDSJETTREGULERING 215 Lensvik, 1.12.15 EVENTUELT John Ola Selbekk e.f. 11

12

13

Agdenes kommune Utvalg: Kommunestyret Møtested: Rådhuset Møtedato: 21.1.215 Tid: 11: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel OFFENTLIG SAKSLISTE 36/15 15/64 GODKJENNING AV KOMMUNESTYREVALGET 215 37/15 15/65 VALG AV FORMANNSKAP 215-219 38/15 15/66 VALG AV ORDFØRER 215-219 39/15 15/67 VALG AV VARAORDFØRER 215-219 4/15 15/68 VALG AV KONTROLLUTVALG 215-219 41/15 15/69 VALG AV HOVEDUTVALG FOR NÆRING OG DRIFT 215-219 42/15 15/61 VALG AV HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST OG LEVEKÅR 215-219 43/15 15/611 VALG AV VALGNEMD 215-219 / SUPPLERINGSVALG VALGSTYRE 44/15 15/612 VALG TIL KOMMUNENES SENTRALFORBUNDS FYLKESMØTE 215-219 Lensvik, 6.1.15 EVENTUELT Oddvar Indergård ordfører 14

Agdenes kommune Utvalg: Formannskapet Møtested: Mølnhaugen Trygdepensjonat Møtedato: 27.1.216 Tid: 1: OFFENTLIG SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/16 16/15 Referatsaker SAKSLISTE 2/16 16/42 KOMMUNEREFORMEN - RETNINGSVALG (KOMMUNEREFORMEN) 3/16 15/518 FLYTEBRYGGE VED GNR 27/6 4/16 14/295 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAND FOR VALSET MARINA GNR.7 BNR. 2-1. GANGS BEHANDLING 5/16 14/681 KLAGE PÅ KOMMUNESTYRETS VEDTAK OM OMREGULERING AV SLETVIK FORSAMLINGSHUS - GNR 18/1 6/16 15/638 SØKNAD OM REGULERINGSENDRING FOR TILLEGGSAREAL OG DISPENSASJON FRA BYA FOR UTHUS PÅ GNR 7/23 Lensvik, 2.1.16 John Ola Selbekk e.f. 15

Agdenes kommune Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset Møtedato: 9.12.215 Tid:1: OFFENTLIG SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 56/15 15/738 Referatsaker 57/15 14/322 KOMMUNEREFORMEN - STATUS/FELLES UTREDNING 58/15 15/624 FORESPØRSEL OM ENDRING AV REGULERINGSPLANER FOR AAREM HYTTEFELT 1 OG 2 - GNR 18/2, NY HYTTETOMT 59/15 15/668 KOMMUNAL HEDERSPRIS - "ÅRETS NAVN" - 215 EVENTUELT Lensvik, 3.12.15 John Ola Selbekk e.f. 16

Agdenes kommune Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset Møtedato: 25.11.215 Tid: 1: OFFENTLIG SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 55/15 15/7 HANDLINGSPROGRAM MED ØKONOMIPLAN 216-219 OG BUDSJETT 216 EVENTUELT Lensvik, 18.11.15 John Ola Selbekk e.f. 17

Agdenes kommune Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset Møtedato: 18.11.215 Tid: 9: OFFENTLIG SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 52/15 15/555 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN VALHAUGEN- MIDTRE HANSTJERN FOR GNR. 94/2 53/15 15/499 ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR ØYANGEN HYTTEFELT - SLUTTBEHANDLING 54/15 15/7 HANDLINGSPROGRAM MED ØKONOMIPLAN 216-219 OG BUDSJETT 216 Lensvik, 11.11.15 EVENTUELT John Ola Selbekk e.f. 18

Agdenes kommune Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset Møtedato: 11.11.215 Tid: 1: OFFENTLIG SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 48/15 15/673 Referatsaker 49/15 15/518 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA STRANDPLAN FOR ETABLERING AV FLYTEBRYGGE VED GNR 27/6 5/15 15/138 BARNEHAGEPLASS I MØLNBUKT 51/15 15/7 HANDLINGSPROGRAM MED ØKONOMIPLAN 216-219 OG BUDSJETT 216 Lensvik, 4.11.15 EVENTUELT John Ola Selbekk e.f. 19

Agdenes kommune Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset Møtedato: 23.1.215 Tid: 1: OFFENTLIG SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 47/15 15/642 Unntatt offentlig ofl 5 NÆRINGSRETTEDE MIDLER TIL OMSTILLING EVENTUELT Lensvik, 21.1.15 John Ola Selbekk e.f. 2

Agdenes kommune Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset Møtedato: 7.1.215 Tid: 1: OFFENTLIG SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 41/15 15/592 Referatsaker 42/15 14/681 SØKNAD OM OMREGULERING AV SLETVIK FORSAMLINGSHUS - GNR 18/1 - NY BEHANDLING 43/15 15/459 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA GJELDENDE KOMMUNEPLANS AREALDEL FOR BEBYGGELSE AV TOMT GNR.11 BNR.26 I BONVIKA 44/15 15/51 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA BYGGEGRENSE I REGULERINGPSLAN FOR SELBEKKEN FOR OPPFØRING AV BALKONG PÅ GNR 89/3 45/15 15/588 UTFYLLING BERGANESET - TOMTEPRIS INDUSTRIOMRÅDET 46/15 15/81 SØKNAD OM UNDERSKUDDSGARANTI FOR MUSIKKPROSJEKTET "SÅ LENGE DE HAR LYSET" Lensvik, 1.1.15 EVENTUELT John Ola Selbekk e.f. 21

Avtaler mellom Kontrollutvalget og Revisjon Midt-Norge IKS Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Agdenes kommune 15.3.216 4/16 Saksbehandler Eva J. Bekkavik Arkivkode FE - 216 Arkivsaknr 15/18-2 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling 1. Kontrollutvalget slutter seg til avtale om gjennomføring av finansiell revisjon og avtale om gjennomføring av forvaltningsrevisjon. 2. Kontrollutvalget gir leder fullmakt til å skrive under på avtalene på utvalgets vegne. Vedlegg Avtale finansiell revisjon Avtale forvaltningsrevisjon Utrykt vedlegg: Forskrift om kontrollutvalg, vedtatt av KRD 15.6.24. Kontrollutvalgsboken, kommunal- og moderniseringspartementet. Saksutredning I 211 ble det innført en ny praksis der kontrollutvalget inngår årlige avtaler om leveranse av revisjonstjenester med Revisjon Midt-Norge IKS. Avtalene er ment å skulle spesifisere hvilket omfang av revisjonstjenester kontrollutvalget kan forvente i inneværende år, og nærmere regulere samarbeidet mellom kontrollutvalget og revisjonen. Disse avtalene er et supplement til selskapsavtalen for Revisjon Midt-Norge IKS som setter rammene for selskapets virksomhet og styring, og deltakernes bidrag til dette. Avtalene er også en del av oppfølgingen av det ansvaret som ligger på kontrollutvalget for å påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning, slik det fremgår av kapittel 4 og 5 i kontrollutvalgsforskriften Vedrørende regnskapsrevisjon: Kontrollutvalget skal påse at kommunens årsregnskap og kommunale foretaks årsregnskap blir revidert på en betryggende måte, herunder holde seg løpende orientert om revisjonsarbeidet og påse at dette foregår i samsvar med de bestemmelser som følger av lov og forskrift, god kommunal revisjonsskikk og kontrollutvalgets instrukser, eller avtaler med revisor. Mer om dette finnes i kontrollutvalgsboken s. 66. Vedrørende forvaltningsrevisjon: Kontrollutvalget skal påse at kommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget skal utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon, planen vedtas av kommunestyret. Kommunestyret kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Kontrollutvalget initierer de enkelte prosjekt gjennom egne saker i kontrollutvalget. Den videre oppfølging skjer i stor grad via kontrollutvalgets sekretariat. Mer om dette finnes i kontrollutvalgsboken s. 5. 22

Avtaler med Revisjon Midt-Norge IKS Avtalene som foreligger har fått sin utforming gjennom dialog mellom revisjonen og sekretariatet og er ment å være en bevisstgjøring i innholdet i tjenestene som skal dekkes gjennom selskapsavtaler, samt avklare den årlige ressursbruken. Avtalene er utformet på en slik måte at de kan vedtas likt for alle kontrollutvalg, med unntak for ressursbruken i den enkelte kommune. For regnskapsrevisjon er det slik at revisor må bruke den tid som er nødvendig for å kunne bekrefte regnskapet. Tilgjengelige timer til forvaltningsrevisjon blir derfor justert på bakgrunn av forventet forbruk til regnskapsrevisjon og størrelsen på potten av totalt timetall som har blitt fordelt til Agdenes kommune. Timetall for 216 For 215 er anslått ramme til regnskapsrevisjon satt til 22 timer, mot 21 timer i 215. Ramme til forvaltningsrevisjon for 216 er satt til 16 timer, mot 135 timer i 215 og 141 timer i 214. Det legges opp til et revisjonsomfang på nivå med 215 både når det gjelder finansiell revisjon og forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Avtalene skal gi informasjon om en del formelle krav knyttet til oppdrag og gjennomføring, det skal legges opp til at revisjonen gjennomføres effektivt, men samtidig at nødvendig dialog med kontrollutvalget sikres. Avtalene skal være i tråd med de som kontrollutvalget gav sin tilslutning til i årene 211 til 215, og kontrollutvalget oppfordres til å godkjenne avtalene for 216. 23

24

25

26

27

Kontrollutvalgets årsmelding 215 Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Agdenes kommune 15.3.216 5/16 Saksbehandler Eva J. Bekkavik Arkivkode FE - 33, TI - &14 Arkivsaknr 16/19-1 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget slutter seg til forslag til årsmelding 215 og legger saken frem for kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding 215 til orientering. Vedlegg Årsmelding 215 Saksutredning Kontrollutvalgets sekretariat har utarbeidet forslag til årsmelding for kontrollutvalget i Agdenes kommune, der vi har oppsummert aktiviteten i kontrollutvalget i 215. Kontrollutvalget vedtar sin endelige årsmelding på bakgrunn av utsendt administrativt forslag, samt eventuelle egne innspill i møtet den 15.3.216. Kontrollutvalget er kommunestyrets eget kontroll- og tilsynsorgan og skal forestå det løpende tilsynet med kommunen og kommunens virksomhet på vegne av kommunestyret. Utvalget rapporterer sine saker til kommunestyret løpende gjennom året, men for å oppsummere foregående års aktivitet og for å gi kommunestyret et innblikk i kontrollutvalgets virksomhet, utarbeider kontrollutvalget sin egen årsmelding som legges frem for kommunestyret til orientering. Kommunestyret har til enhver tid, men kanskje særlig i tilknytning til behandlingen av årsmeldingen, anledning til å komme med synspunkter knyttet til kontrollarbeidet i kommunen. Kontrollutvalgets arbeid krever et nært og godt samarbeid med kommunestyret, administrasjonen, revisjonen og sekretariatet. Utvalget kan derigjennom bidra til en velfungerende forvaltning og tillit til kommunen. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat anbefaler kontrollutvalget å oversende årsmeldingen til kommunestyret til orientering. 28

ÅRSMELDING 215 KONTROLLUTVALGET I AGDENES KOMMUNE 29

Innholdsfortegnelse 1. Om kontrollutvalget, mandat og sammensetning... 3 1.1 Kontrollutvalgets sammensetning i 215... 3 1.2 Reglement for kontrollutvalget... 4 1.3 Rammer for utvalgets arbeid... 4 1.4 Kontrollutvalgets ressurser... 5 1.4.1 Sekretariat... 5 1.4.2 Revisjon... 5 1.4.3 Økonomi... 5 2. Arbeid i utvalget... 6 2.1 Møter... 6 2.2 Saker... 6 2.3 Deltakelse i relevante fora... 7 3. Revisjon... 7 3.1 Regnskapsrevisjon... 7 3.2 Forvaltningsrevisjon... 7 3.3 Granskinger eller undersøkelser... 8 3.4 Selskapskontroll... 8 4. Påseansvar overfor revisjon... 9 5. Etisk standard... 1 6. Avslutning... 1 3

1. Om kontrollutvalget, mandat og sammensetning Kontrollutvalget velges av kommunestyret og skal på vegne av kommunestyret føre det løpende tilsynet med den kommunale forvaltningen. Alle kommuner og fylkeskommuner er pliktig til å velge et kontrollutvalg. Kontrollutvalget skal minst bestå av tre medlemmer, der minst et av medlemmene utgår fra kommunestyret eller fylkestinget. Kommunestyret eller fylkestinget kan foreta nyvalg av kontrollutvalgets medlemmer, men da må hele utvalget velges på nytt. Kontrollutvalget skal ha sekretærbistand i sitt arbeid og kommunestyret skal i henhold til kommuneloven sørge for dette. 1.1 Kontrollutvalgets sammensetning i 215 Frem til 21.1.215 hadde Kontrollutvalget følgende sammensetning: Medlemmer Varamedlemmer Sivert Arne Selvli Astrid Skretting Leder Nestleder 1. Egil Øyangen 2. Mari Elin D. Sterten Skretting, Brevik, Selven Skretting, Brevik, Selven Per Arne Brevik Arne Nordgård Johan Arne Selven Medlem Medlem Medlem 3. Turid Braa 4. Nils Olav Eriksen 5. Roar Tangvik 1. Kenneth Handberg 2. Elin Berg 1. Lars Arne Landrø 2. Marie Westad Skretting, Brevik, Selven Skretting, Brevik, Selven Skretting, Brevik, Selven Nordgård Nordgård Selvli Selvli På kommunestyrets møte 21. oktober 215 i sak 4/15 ble nytt kontrollutvalg for valgperioden 215-219 valgt Medlemmer Varamedlemmer Kjell Inge Selbekk Kåre Lian Svanem Leder Nestleder 1. Nils Olav Eriksen 2. Eilert Ottem Selbekk, Svanem, Jørgensen Selbekk, Svanem, Jørgensen Marit Jørgensen Kristian Fremstad Merete Kalland Medlem Medlem Medlem 3. Svanhild Aune 4. Roberta Grønningen 5. Elin Yslad Selbekk 1. Stig Trygstad 2. Inger Lise Ingdal 3. Olga Alstad 4. Ove Valset Selbekk, Svanem, Jørgensen Selbekk, Svanem, Jørgensen Selbekk, Svanem, Jørgensen Fremstad, Kalland Fremstad, Kalland Fremstad, Kalland Fremstad, Kalland 3 av varamedlemmene var ikke valgbar til kontrollutvalg fordi de hadde et ansettelsesforhold i Agdenes kommune. På kommunestyrets møte 18. november 215 i sak 55/15 ble 3 nye varamedlemmer for valgperioden 215-219 valgt. Kontrollutvalget fikk etter dette valget følgende sammensetning: Medlemmer Varamedlemmer Kjell Inge Selbekk Leder 1. Nils Olav Eriksen Selbekk, Svanem, Jørgensen Kåre Lian Svanem Marit Jørgensen Kristian Fremstad Merete Kalland Nestleder Medlem Medlem Medlem 2. Eilert Ottem 3. Svanhild Aune 4. Liv Marit Selnes 5. Ann Mari Talsnes 1. Stig Trygstad 2. Inger Lise Ingdal 3. Marit Jonassen Valset 4. Ove Valset Selbekk, Svanem, Jørgensen Selbekk, Svanem, Jørgensen Selbekk, Svanem, Jørgensen Selbekk, Svanem, Jørgensen Fremstad, Kalland Fremstad, Kalland Fremstad, Kalland Fremstad, Kalland Utvalget størrelse, sammensetning og representasjon i kommunestyret er i henhold til kravene i kommuneloven. I henhold til nye bestemmelser i kommuneloven skal minst ett av medlemmene utgå fra kommunestyret, dette kravet er oppfylt. Kravene i kommuneloven til jevn fordeling mellom kjønnene er ivaretatt. 31

1.2 Reglement for kontrollutvalget Kommunestyret i Agdenes kommune vedtok retningslinjer for kontrollutvalget på sitt møte 7. september 211 i sak 33/211. Reglementet gir retningslinjer for sammensetning av utvalget, saksbehandling, ressurser og oppgaver, samt at det pekes på at kontrollutvalget skal arbeide for: å sikre god kvalitet i kommunens tjenester å sikre god produktivitet og effektiv ressursutnyttelse å ivareta innbyggernes rettssikkerhet i deres kontakt med den kommunale forvaltningen å sikre at politiske vedtak i Agdenes kommune følges opp. Kommunestyret i Agdenes kommune vedtok Retningslinjer for møter i kontrollutvalget som gjennomføres som høring på sitt møte i februar 214. 1.3 Rammer for utvalgets arbeid Kontrollutvalget er et lovpålagt organ, hvis mandat har grunnlag i kommunelovens bestemmelser om internt tilsyn og kontroll 77: 4. Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). 5. Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Kontrollutvalgets oppgaver er i utgangspunktet gitt i kommunelovens 77, og i forskrift om kontrollutvalg av 15.6.24, men kommunestyret kan konkret be utvalget utføre særskilte tilsynsoppgaver på sine vegne. Kontrollutvalgets hovedoppgave er å føre tilsyn og kontroll med den kommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret og påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Kontrollutvalget skal ifølge kommuneloven sørge for at følgende oppgaver blir utført: Regnskapsrevisjon påse at kommunens regnskaper revideres på en betryggende måte, avgi uttalelse om årsregnskapet og påse at revisors påpekninger til årsregnskapet blir fulgt opp. Forvaltningsrevisjon utarbeide plan for forvaltningsrevisjon, basert på en overordnet analyse, følger og rapporterer resultatene fra forvaltningsrevisjonsprosjekter til kommunestyret. Gransking eller undersøkelser på eget initiativ eller etter vedtak i kommunestyret, ta tak i forhold som kan oppfattes som uønskede eller i strid med mål om en effektiv og forsvarlig forvaltning av kommunens ressurser. Selskapskontroll utarbeide plan for selskapskontroll og føre kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper. Valg av revisjonsordning kontrollutvalget avgir innstilling om valg av revisjonsordning til kommunestyret og eventuelt innstiller på valg av revisor. Budsjett utarbeide forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen Innen disse rammene skal kontrollutvalget utøve tilsynsrollen på vegne av kommunestyret, for å bidra til god tjenestekvalitet, effektiv ressursutnyttelse og å sikre at politiske vedtak blir fulgt opp. 32

1.4 Kontrollutvalgets ressurser 1.4.1 Sekretariat Kontrollutvalget har sekretariatsbistand fra KonSek Midt-Norge IKS. Selskapet ble etablert i 25 og har siden da levert tjenester til Agdenes kommunes kontrollutvalg og kontrollutvalgene i 14 kommuner/fylkeskommunen i Sør-Trøndelag. Sekretariatet skriver saksframstillinger, bistår kontrollutvalget i praktisk tilrettelegging og oppfølging av møter, utarbeider forslag til plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll, samt vedtaksoppfølging. I det løpende arbeidet er sekretariatet bindeledd mellom utvalg og revisjonsselskap, og utfører oppgaver på vegne av kontrollutvalget. 1.4.2 Revisjon Agdenes kommune er medeier i og har avtale om levering av revisjonstjenester med Revisjon Midt- Norge IKS. Selskapet ble etablert i 25 og leverer revisjonstjenester til Agdenes kommune og 14 kommuner/fylkeskommunen i Sør-Trøndelag. Selskapet utfører regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll for kommunen. 1.4.3 Økonomi For å utøve sin funksjon på en god måte har kontrollutvalget lagt vekt på å be kommunestyret om økonomiske rammer som muliggjør en god nok aktivitet. Kontrollutvalget er i henhold til kommuneloven pålagt å utarbeide budsjettforslag for kontroll- og tilsynsvirksomheten i kommunen. Kontrollutvalgets regnskap Artsgruppe Tekst Regnskap 215 Budsjett 215 99 Godtgjørelser og sosiale utgifter 32.265 28.5 1 499 Driftsutgifter, kurs og reiser 5.991 6. SUM DRIFTSUTGIFTER 38.256 34.5 Kontrollutvalgets forslag til eget budsjett for 215 (oversendt kommunestyret): Godtgjørelse og sosiale utgifter kr. 35.8 Driftsutgifter, kurs og reiser kr. 2.3 Kontrollutvalget har ikke fått tilbakemelding fra kommunestyret/administrasjonen om at utvalgets forslag til budsjett ikke ble godtatt, men tallene som er lagt inn i regnskapssystemet til kommunen er redusert mye i forhold til kontrollutvalgets forslag. Kjøp av sekretariats- og revisjonstjenester Art Tekst Regnskap 215 Budsjett 215 375 Kjøp fra IKS 463.3 463.3 SUM DRIFTSUTGIFTER 463. 463.5 Kommunestyret vedtok et budsjett på kr. 347.3,- til revisjon og kr. 116.,- til sekretariatstjenester for 215. 33

2. Arbeid i utvalget 2.1 Møter Fra 1. juli 213 er kontrollutvalgets møter åpne på lik linje med øvrige politiske utvalg i Agdenes kommune. Kontrollutvalget i Agdenes kommune har i 215 avholdt 5 møter og behandlet 41 saker. Fra og med valgperioden 211-215 blir protokoller fra kontrollutvalgets møter oversendt kommunestyret som trykt referatsak. Kommunestyret får dermed løpende oversikt over virksomheten til kontrollutvalget. Utvalget har et ønske om å ha oppdatert informasjon om kommunens virksomhet, og samtidig gjøre egen funksjon mer kjent. Ved mange av kontrollutvalgets møter har det vært gitt orienteringer fra administrasjonen på forskjellige virksomhetsområder i kommunen. Informasjon fra de som jobber i kommunen og som kjenner forholdene best er vurdert som spesielt viktig for kontrollutvalget. På den måten har utvalget fått første hånds kunnskap og forutsetninger for å gjøre jobben de er satt til. Kontrollutvalget legger stor vekt på å være synlig og ha god kontakt med kommunens ledelse. 2.2 Saker En stor del av kontrollutvalgets saksbehandling omfatter forhold de er pålagt å arbeide med, gjennom kravene i kommunelovens 77 og forskrift om kontrollutvalg. Hvilket fokus som velges i de ulike arbeidsoppgavene er det i stor grad opp til utvalget å definere selv. Kontrollutvalget kan etter anmodning fra kommunestyret, etter innspill fra innbyggere eller på eget initiativ ta opp forhold ved kommunens virksomhet, og som kan knyttes til utvalgets tilsynsarbeid. Kontrollutvalget har bedt om, og fått, orientering fra rådmannen på følende områder: - Rutiner vedr. ansettelser i kommunen - Fremtidas omsorg Som et ledd i en samordning av tilsynsarbeidet mellom blant annet Fylkesmannen og kommunale kontrollutvalg, har kontrollutvalget i Agdenes kommune fått rapporter, som Fylkesmannen utarbeider etter tilsyn i kommunene, fremlagt som orienteringssaker. I 215har følgende rapporter blitt fremlagt: Agdenes kommune som barnehagemyndighet Agdenes kommune deltar i et interkommunalt samarbeid innen barnevern med Orkdal, Skaun og Meldal kommuner, hvor Orkdal kommune utfører tjenesten på vegne av de andre tre kommunene. Det var omfattende negativ medieoppmerksomhet rundt utfordringer i barnevernet i Orkdal i slutten av 212. Kontrollutvalget har på bakgrunn av dette hatt flere orienteringer i løpet av 213 fra rådmannen, samt at utvalget har fått oversendt informasjon fra kontrollutvalget i Orkdal kommune. Kontrollutvalget i Agdenes deltok også på felles orientering vedr. barnevernet i november 214. Utvalget fikk på sitt møte i september 215 orientering om barnevernstjenestens tilbakemelding til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (etter tilsyn med barnevernstjenesten), samt Fylkesmannens brev vedr. avslutning av tilsynet. 34

2.3 Deltakelse i relevante fora Alle medlemmer i kontrollutvalget er invitert til bl.a. samlinger i regi av KonSek Midt-Norge IKS, NKRF og Forum for kontroll og tilsyn. For å holde seg oppdatert om informasjon som er aktuell for utvalgets oppgaveløsing deltar medlemmene på konferanser og samlinger, når det vurderes som relevant og mulig. Av faste arrangement utvalget har vært representert på i 215 er: Samling for kontrollutvalg i regi av KonSek Midt-Norge IKS, 18. november 215. Et arrangement for kontrollutvalgene i de 15 kommunene KonSek er sekretariat for. Kontrollutvalget er medlem i forum for Kontroll og Tilsyn. Årsmøtet arrangeres i tilknytning til nasjonal konferanse som blir avholdt i juni hvert år. Kontrollutvalget i Agdenes kommune deltok ikke på konferansen eller årsmøtet. 3. Revisjon 3.1 Regnskapsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens årsregnskap og kommunale eller fylkeskommunale foretaks årsregnskap blir revidert på en betryggende måte,( ) Når kontrollutvalget er blitt forelagt revisjonsberetningen fra revisor, skal utvalget avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas av kommunestyret eller fylkestinget. Når revisor påpeker forhold i årsregnskapet, jf. forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner 4, skal kontrollutvalget påse at dette blir fulgt opp. Forskrift om kontrollutvalg, kapittel 4 Kontrollutvalget behandler saker om regnskapsrevisjon på flere møter gjennom året. Det er etablert rutiner for orienteringer fra oppdragsansvarlig revisor i forbindelse med avleggelse av revisjonsberetning, informasjon om planlegging og status for finansiell revisjon og eventuelle områder det arbeides spesielt med. Kontrollutvalget har avgitt uttalelse til kommunens regnskap, uttalelsen er fremlagt for formannskapet og har inngått som beslutningsgrunnlag ved kommunestyrets behandling av kommunens regnskap for 214. Kontrollutvalget hadde ingen merknader til regnskapet og anbefalte kommunestyret å godkjenne regnskapet for 214. 3.2 Forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel. Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at kommunestyrets eller fylkestingets vedtak i tilknytning til behandlingen av rapporter om forvaltningsrevisjon følges opp. Forskrift om kontrollutvalg, kapittel 5 35

Kontrollutvalget skal utrede behovet for, planlegge og bestille forvaltningsrevisjoner i kommunen og resultatene fra arbeidet skal rapporteres til kommunestyret. Arbeidet med forvaltningsrevisjon har vært høyt prioritert ikontroll utvalget. Kommunestyret behandlet rapport fra forvaltningsrevisjon med fokus på dimensjonering og tilrettelegging innen pleie og omsorg i Agdenes kommune på sitt møte 11.6.214 i sak 14/214. Kommunestyret gjorde følgende vedtak: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport «Dimensjonering og tilrettelegging innen pleie og omsorg» til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt 6.2. 3. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen utgangen av januar 215 Kontrollutvalget behandlet rådmannens tilbakemelding på sitt møte 17. mars 215 i sak 3/215. Utvalget fattet følgende vedtak: Kontrollutvalget anser kommunestyrets vedtak som fulgt opp. Saken avsluttes. Kontrollutvalget bestilte en forvaltningsrevisjon med fokus på eiendomsforvaltning i Agdenes kommune på sitt møte 9 juni 215 i sak 19/215, og på møte den 3. september 215 i sak 26/15 hvor innretning på prosjektet ble bestemt. Ferdig rapport skal behandles på kontrollutvalgets møte i mai 216. Rapporten vil deretter bli oversendt kommunestyret for endelig behandling. 3.3 Granskinger eller undersøkelser Kontrollutvalget kan på eget initiativ eller etter vedtak i kommunestyret, ta tak i forhold som kan oppfattes som uønskede eller i strid med mål om en effektiv og forsvarlig forvaltning av kommunens ressurser. Slike undersøkelser kan også føre til senere forvaltningsrevisjoner. Kontrollutvalget har i 215 gjennomført egne undersøkelser vedr. utvidelsen av Lensvik barnehage, samt gjennomføring av investeringstiltak vedtatt i handlingsplanen. 3.4 Selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Forskrift om kontrollutvalg, kapittel 6 Plan for selskapskontroll for 215-216 ble vedtatt av kommunestyret 22.1.214 i sak 43/14. Det er lagt opp til at plan for selskapskontroll rulleres 2 ganger i valgperioden, slik at kommunestyret får større muligheter til å gi signaler og dermed påvirke prioriteringer som gjøres. En forutsetning for å kunne føre kontroll med om kommunens formål med eierskap blir ivaretatt, er at dette er tilstrekkelig klarlagt fra kommunen sin side. I tillegg er det nødvendig for å føre kontroll med måten eierskapet forvaltes på, at rutiner for eierstyring er skriftlig nedfelt. 36

Eierskapsmelding Kommunalt eierskap - Generelle strategier og rapporteringsinstrukser for selskaper med Agdenes kommune som medeier.. og Eierskapsstrategier for HAMOS Forvaltning IKS ble vedtatt på kommunestyremøte den 13.1.21 i sak 44/21 Kontrollutvalget bestilte en Selskapskontroll med forvaltningsrevisjon av HAMOS forvaltning IKS på sitt møte 3. september 215 i sak 27/215. Ferdig rapport skal behandles på kontrollutvalgets møte i juni eller september 216. Rapporten vil deretter bli oversendt kommunestyret for endelig behandling. 4. Påseansvar overfor revisjon Kontrollutvalget skal føre det løpende tilsyn og kontroll med den kommunale eller fylkeskommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret eller fylkestinget, herunder påse at kommunen eller fylkeskommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Forskrift om kontrollutvalg, kapittel 3 Det er i forskriftene gitt en del bestemmelser om formelle krav som skal stilles til valgt revisor, herunder krav til utdanning, vandel, uavhengighet og objektivitet. Disse forholdene hviler det et ansvar på revisor å dokumentere, og det er etablert rutiner for at dette skjer. Det som oppleves som en større utfordring er å følge med på at innholdet i revisjonsarbeidet skjer på en tilfredsstillende måte, og finne gode ordninger for hvordan utvalget løpende kan være oppdatert og ha en trygghet for at revisjonsordningen er tilfredsstillende. Fra januar 211 har Revisjon Midt-Norge IKS inngått årlige avtaler med hver kommunes/fylkeskommunens kontrollutvalg, for henholdsvis regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Avtalene spesifiserer ressurser, rammer for samarbeidet og kommunikasjon mellom revisjonsselskap og kontrollutvalg. Avtalene stedfester også hvilke dokumenter som skal framlegges for kontrollutvalget. Dette er forhold som har stor betydning for kontrollutvalgets mulighet til å ha tilstrekkelig informasjon om hvordan revisjonsordningen fungerer, og dermed for kontrollutvalgets oppfølging av sitt påse-ansvar. For å følge opp sitt ansvar slik det framgår av formelle krav i forskriftene og i de omtalte avtalene har kontrollutvalget lagt vekt på en god dialog med revisor, og informasjon om det løpende revisjonsarbeidet og enkeltprosjekter. For regnskapsrevisjon er det innarbeidet rutine med at oppdragsansvarlig revisor orienterer på noen møter, for å gi informasjon om planer, status i arbeidet og områder det arbeides spesielt med. For forvaltningsrevisjon foregår dialogen i hovedsak knyttet til prosjekter og til forberedelser til plan for forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget har lagt stor vekt på at kommunikasjon med revisor må bidra til at undersøkelsene får det fokus utvalget ønsker. Utover planlegging og framleggelse av prosjektrapporter deltar forvaltningsrevisor i møter på forespørsel fra utvalget. Kontrollutvalget mener å ha funnet gode samarbeidsordninger og etablert rutiner som setter dem i stand til å ha nødvendig informasjon om revisjonsarbeidet til å ha trygghet for at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. 37

5. Etisk standard I juni 29 ble kommuneloven endret og 1, Lovens formål, fikk tillagt en ny setning: Loven skal også legge til rette for en tillitskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard. Endringen trådte i kraft 1. juli 29. Forvaltningsrevisjon med fokus på etiske problemstillinger har ikke vært et prioritert fokusområde i 215. Agdenes kommunes etiske retningslinjer ble vedtatt av kommunestyret 15.1.28 i sak 68/28, samt revidert på kommunestyremøte 5.2.214 i sak 8/214. 6. Avslutning I tillegg til en oppsummering av årets virksomhet anser kontrollutvalget årsmeldingen som et dokument for å informere om utvalget og dets virksomhet. Kontrollutvalgets saker ligger åpent på sekretariatets hjemmesider: www.konsek.no /Kontrollutvalgene/Agdenes. Målet om å være uavhengig i sitt arbeide anser kontrollutvalget at de har ivaretatt på en god måte. I utvalgsmøtene er det tilsynsperspektivet som styrer diskusjoner og vedtak, mens partipolitiske hensyn legges tilbake. Sakene som er behandlet i utvalget bærer ikke preg av å være politiske omkamper eller ha partipolitiske agendaer. Utvalget har vært bevisst på problemstillinger knyttet til uavhengigheten og satt denne høyt i sitt arbeid. Kontrollutvalgets arbeid krever at medlemmene er aktive og setter seg inn i til dels kompliserte saker som kan favne hele virksomhetsområdet som Agdenes kommune er beskjeftiget med. Kontrollutvalgets arbeid krever et nært og godt samarbeid med kommunestyret og administrasjonen i Agdenes kommune. Utvalget takker for samarbeidet som har vært i året som har gått og ser frem til et nært og godt samarbeid i året som kommer. På denne måten kan kontrollutvalget på sin måte bidra til en velfungerende forvaltning og størst mulig tillit til kommunen, til beste for kommunen og den enkelte innbygger i Agdenes kommune. Lensvik 15.3.216 Kjell Inge Selbekk Kontrollutvalgets leder 38

Referatsaker Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Agdenes kommune 15.3.216 6/16 Saksbehandler Eva J. Bekkavik Arkivkode FE - 33, TI - &17 Arkivsaknr 16/14-1 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar referatsakene til orientering. Vedlegg Kontrollrapport 215 vedr. skatteoppkreverfunksjonen Rapport fra stedlig kontroll av skatteoppkreverfunksjonen 215 Svarbrev fra Kemnerkontoret i Orkdalsregionen Årsrapport 215 - Kemnerkontoret NKRF einfo nr. 1/216 Talerett i kommunale organer NKRF einfo nr. 1/216 Vedlegg Riksrevisjonen - Samhandlingsreformen - Hovedfunn og anbefalinger. Riksrevisoren - Kommunenes regnskapspraksis er faglig gal Sivilombudsmannen - undersøkelse av offentlig ansattes ytringsfrihet Strategiske grep for å hindre svart økonomi vedr. anskaffelser Styreleder for foretak må bo i kommunen FKT Fagkonferanse program 216 Saksutredning Kontrollutvalget har fått seg forelagt følgende dokumenter som referatsaker: 1. Skatteetatens kontrollrapport 215 vedr. skatteoppkreverfunksjonen. 2. Kemnerkontoret sin årlige rapportering. 3. Norges Kommunerevisorforbund sin info. vedr. talerett i kommunale organer. 4. Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen. 5. Kommunestyrene i landets kommuner er ikke godt nok informert om gjelden i kommunene og om konsekvenser av eventuelle renteøkninger, ifølge Riksrevisjonen. 6. Sivilombudsmannen har av eget tiltak tatt opp spørsmål om offentlige ansattes ytringsfrihet med Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 7. Samarbeid mot svart økonomis 1 strategiske grep. Grepene skal gjøre det enklere å hindre at useriøse aktører får tilgang til kontraktene i risikoanskaffelser som f.eks bygg, renhold, bilvask mv. 8. En dårlig regel at styreledere i kommunale foretak må være bosatt i kommunen, mener jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. 9. Forum for Kontroll og Tilsyn, invitasjon til fagkonferanse og årsmøte 7. 8. juni 216. Kontrollutvalgets sekretariat viser til de vedlagte dokumentene som legges frem som referatsaker. 39

4

41

42

43

44

45

46

47

1 Årsrapport for 215 Skatteoppkreveren i Agdenes kommune Årsrapport 215 19. januar 216 Kemnerkontoret i Orkdalsregionen 48

2 Innhold 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet... 3 1.1 Skatteoppkreverkontoret... 3 1.1.1 Ressurser... 3 1.1.2 Organisering... 3 1.1.3 Ressurser og kompetanse... 1.2 Internkontroll... 4 1.3 Vurdering av skatteinngangen... 4 1.3.1 Total skatte- og avgiftsinngang i regnskapsåret... 4 1.3.2 Kommunens andel av skatteinngangen i regnskapsåret... 4 1.4 Skatteutvalg... 4 2. Skatteregnskapet... 5 2.1 Avleggelse av skatteregnskapet... 5 2.2 Margin... 5 2.2.1 Margin for inntektsåret 214... 5 2.2.2 Margin for inntektsåret 215... 5 2.2.3 Kommentarer til marginavsetningen... 5 3. Innfordring av krav... 6 3.1 Restanseutviklingen... 6 3.1.1 Totale restanser og berostilte krav... 6 3.1.2 Kommentarer til restansesituasjonen og utviklingen i restanser... 6 3.1.3 Restanser eldre år... 7 3.1.4 Kommentarer til restanser og restanseoppfølgingen for eldre år... 7 3.2 Innfordringens effektivitet... 7 3.2.1 Vurdering av kontorets resultat pr. 31.12.215... 7 3.2.2 Vurdering av sammenheng mellom aktivitet og resultat... 7 3.2.3 Omtale av spesielle forhold... 8 3.2.4 Kontorets eventuelle tiltak for å bedre effektiviteten i innfordringen... 8 3.3 Særnamskompetanse... 8 4. Arbeidsgiverkontroll... 8 4.1 Organisering av arbeidsgiverkontrollen... 8 4.2 Planlagte og gjennomførte kontroller... 8 4.3 Resultater fra arbeidsgiverkontrollen... 9 4.4 Vurdering av arbeidsgiverkontrollen... 9 4.5 Samarbeid med andre kontrollaktører... 9 4.6 Gjennomførte informasjonstiltak... 9 Årsrapport 215 19. januar 216 Kemnerkontoret i Orkdalsregionen 49

3 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet 1.1 Skatteoppkreverkontoret 1.1.1 Ressurser Ressursfordeling Årsverk %-andel fordelt Antall årsverk ved skatteoppkreverkontoret som kun er benyttet til skatteoppkreverfunksjonen i regnskapsåret,7 1 % Ressursbruk ved skatteoppkreverkontoret, fordeling av årsverk --------- ------- Skatteregnskap,1 14,28% Innfordring av skatt og arbeidsgiveravgift,3 42,87% Arbeidsgiverkontroll,2 28,57% Informasjon og veiledning overfor skatte- og avgiftspliktige % og regnskapsførere/revisorer Skatteutvalg % Administrasjon,1 14,28% (Andel fordelt skal være 1 %) Sum 1, % 1.1.2 Organisering Kemnerkontoret i Orkdalsregionen er et tjenestesamarbeid mellom Orkdal, Agdenes, Rindal, Meldal, Snillfjord, Hitra og Frøya med Orkdal som vertskommune. Tjenestesamarbeidet startet 1.2.213. Kontoret har i 215 hatt 6 faste ansatte i 1% stilling. I tillegg er det kjøpt tjenester tilsvarende 1,1 årsverk i felles (interkommunal) arbeidsgiverkontroll. Totalt blir det 7,1 årsverk ved kontoret. 4 av de ansatte har arbeidsplass på Orkanger (hovedkontoret), mens 2 ansatte har arbeidsplass på Hitra (avdelingskontoret). En av de ansatte ved avdelingskontoret fungerer som avdelingsleder. 2 saksbehandlere ved kontoret jobber både med skatteregnskap og innfordring, mens 3 saksbehandlere primært jobber med innfordring. Kemner arbeider i hovedsak med tyngre innfordring, administrasjon samt noe informasjonsvirksomhet. 1.1.3 Ressurser og kompetanse Kemnerkontoret har tilstrekkelig med kompetanse og ressurser både på skatteregnskap og innfordring. Kompetanse på arbeidsgiverkontrollen ivaretas da kontoret er innlemmet i interkommunal arbeidsgiverkontroll. Årsrapport 215 19. januar 216 Kemnerkontoret i Orkdalsregionen 5

4 Avdelingsleder ved Hitra-kontoret gikk ut i svangerskapspermisjon den 3. september 215, og vil være tilbake i jobb den 6. juni 216. Alle ansatte har i løpet av året deltatt på kurs og møter for kompetanseheving og oppdatering i regi av Skatt Midt-Norge. 1.2 Internkontroll Kemnerkontorets interne kontroll og rutinebeskrivelser skal sikre at oppgaveløsningen er forsvarlig og i samsvar med gjeldende lover og instrukser. Tilganger, rollesett og fullmakter er kontrollert og ajourført pr. 31.12.215. Rutinebeskrivelsene blir jevnlig oppdatert. Kemnerkontoret utarbeider hvert år en virksomhetsplan som er styrende for arbeidet ved kontoret. 1.3 Vurdering av skatteinngangen 1.3.1 Total skatte- og avgiftsinngang i regnskapsåret Total skatteinngang 215 152 362 81 214 143 555 791 Endring i kr 8 86 29 Endring i % 6,1 Det registreres en økning i den totale skatteinngangen i forhold til 214 på 6,1%. Dette er en større økning enn året før, da økningen var på 2,2%. 1.3.2 Kommunens andel av skatteinngangen i regnskapsåret Kommunens skatteinngang 215 32 98 182 214 32 42 174 Endring i kr 866 8 Endring i % 2,7 Det registreres en økning av kommunens andel av skatteinngangen fra 214 til 215 på 2,7%. Det er samme prosentøkning som forrige år. Årsaken til økningen skyldes hovedsakelig følgende forhold: Økning i inntektskorreksjon RAFT ca kr 2,3 mill. Økning i avsetning til margin/bruk av margin ca kr,2 mill. Nedgang i forskuddstrekk fra arbeidsgivere ca kr,8 mill. Nedgang i personinntekt ca kr,4 mill. 1.4 Skatteutvalg Skatteutvalget har behandlet 1 sak i 215. Årsrapport 215 19. januar 216 Kemnerkontoret i Orkdalsregionen 51

5 2. Skatteregnskapet 2.1 Avleggelse av skatteregnskapet Avleggelse av skatteregnskapet Kemneren i Orkdalsregionen bekrefter at skatteregnskapet for 215 er ført, avstemt og avlagt i samsvar med gjeldende forskrifter og retningslinjer, jfr. instruks for skatteoppkrevere 3-1. Det er ikke mottatt pålegg om regnskapsføringen, rapporteringen og avleggelsen av skatteregnskapet fra regional kontrollenhet. Årsregnskapet for 215 følger som vedlegg til årsrapporten, og er signert av skatteoppkreveren. 2.2 Margin 2.2.1 Margin for inntektsåret 214 Innestående margin for inntektsåret 214, pr. 31.1.215 kr For lite avsatt margin for inntektsåret 214 kr -361.396 Marginprosent Prosentsats marginavsetning: 12 %. Gyldig fra: 2.2.2 Margin for inntektsåret 215 Marginavsetning for inntektsåret 215, pr. 31.12. 215 kr 13.66.97 Gjeldende prosentsats marginavsetning: 12% Gyldig fra: 2.2.3 Kommentarer til marginavsetningen Gjeldende prosentsats synes noe lav, og marginavsetningen må vurderes pr. 31.1.16. Årsrapport 215 19. januar 216 Kemnerkontoret i Orkdalsregionen 52

6 3. Innfordring av krav 3.1 Restanseutviklingen 3.1.1 Totale restanser og berostilte krav Restanse Herav berostilt restanse 31.12.215 Skatteart Restanse Herav berostilt restanse 31.12.214 Endring i restanse Endring i berostilt restanse Reduksjon (-) Økning (+) Reduksjon (-) Økning (+) 31.12.215 31.12.214 Sum restanse pr. skatteart Arbeidsgiveravgift Artistskatt Forsinkelsesrenter Forskuddsskatt Forskuddsskatt person Forskuddstrekk Gebyr Innfordringsinntekter Inntekt av summarisk fellesoppgjør Kildeskatt Restskatt Restskatt person 4 429 53 51 96 521 46 27 1 197 61 16 164 3 985 866 45 758 454 92 1 242 69 16 164 443 187 6 22 66 558 27-44 468 445 82 65 995 27 65 8 887 378 546 87 82 23 178 8 887 66 536-21 87 4 472 46 68 3 243 226 1 172 55 192 87 2 83 53 1 217 18-146 19 439 696-44 468 Sum restanse diverse krav Diverse krav 4 429 53 1 197 61 3 985 866 1 242 69 443 187-44 468 Sum restanse pr. skatteart inkl. diverse krav 3.1.2 Kommentarer til restansesituasjonen og utviklingen i restanser Restansesituasjonen pr. utgangen av 215 viser en økning på 443.198, som hovedsaklig skyldes økning i restskatt person. Avskrivning/ettergivelser: Kravtype Avskriving Ettergivelse Nedsettelse pensjonsgivende inntekt Antall skatteytere 9 Avskrevet beløp kr 24.138 kr Sum kravtyper kr Kr 24.138 Avskrivningene skyldes følgende forhold: Foreldelse kr 338 Annet kr 23.8 (uten mulighet for innfordring) Årsrapport 215 19. januar 216 Kemnerkontoret i Orkdalsregionen 53

7 3.1.3 Restanser eldre år Inntektsår Sum restanse (debet) 66.489 54.874 17.21 2.487.87 213 212 211 21 19XX Herav skatteart Restskatt person 567.859 52.945 89.995 ---------------------------------- 3.1.4 Kommentarer til restanser og restanseoppfølgingen for eldre år Gi kommentarer til restanseoppfølgingen for eldre år: Kontoret har gjennomgått rapporten Restanseliste forelda krav dato t.o.m. 31.12.215. Antall krav som var foreldet pr. 31.12.215: 4 Samlet beløp på krav som var foreldet pr. 31.12.215: kr 3.19 Årsaken til foreldelse gjelder skatteytere som bor i utlandet, og hvor grensen for bistandsinnfordring er for lav. Kemnerkontoret i Orkdalsregionen har en intern rutinebeskrivelse på oppfølging av eldre restanser. Der fremkommer det at eldre restanser skal gjennomgås hvert halvår, i tillegg til arbeidet med eldre restanser som pågår kontinuerlig. 3.2 Innfordringens effektivitet 3.2.1 Vurdering av kontorets resultat pr. 31.12.215 Resultatkrav pr. 31.12.215 Innfordret Totalt innbetalt Skatteart Arbeidsgiveravgift 214 Forskuddstrekk 214 Forskuddsskatt person 214 Forskuddsskatt upers. 214 Restskatt person 213 Restskatt upersonlige 213 58, Resultat pr. 31.12.215 Innfordret Totalt innbetalt 99,9% 1,% 99,2% 99,9% 94,8% 99,4% 9,1% 1,% 1,% 98,1% 97,8% 85,9% 94,5% 3.2.2 Vurdering av sammenheng mellom aktivitet og resultat Det er ikke oppnådd så gode resultater som i fjor. Restskatt person har et negativt avvik på 8,9%, og skyldes 2 skatteytere med forholdsvis store restanser. Disse restansene har vist seg vanskelig å innfordre p.g.a. skatteyternes dårlige økonomi. Restskatt upersonlig har også et negativt avvik på 4,9%, som skyldes restanser i firmaer som er gått konkurs i løpet av året. Det er i tillegg noen negative avvik på forskuddsskatt person og upersonlig, som skyldes de samme nevnte forhold som nevnt ovenfor. Årsrapport 215 19. januar 216 Kemnerkontoret i Orkdalsregionen 54

Kontoret har fortsatt å tilpasse innfordringen til DTI-strategiene (debitortilpasset innfordring). Vi ser at dette har gitt positiv resultateffekt på de fleste skatteartene. Det er foretatt flere utleggsforretninger i 215 enn året før. 3.2.3 Omtale av spesielle forhold Ingen kjente. 3.2.4 Kontorets eventuelle tiltak for å bedre effektiviteten i innfordringen Kontoret vil fortsette å ha samme fokus på tyngre innfordring som tidligere, samt prøve å finne løsninger til skatteytere med store restanser. 3.3 Særnamskompetanse Det er avholdt 23 utleggsforretninger i 215. I 214 ble det avholdt 7 utleggsforretninger. Særnamskompetansen har stor betydning for innfordringsresultatet. Vi ser at flere skyldnere tar kontakt med oss først når de mottar berammelse av utleggsforretning. I tillegg gjør flere skatteytere opp for seg når de får varsel om utleggsforretning. 8 4. Arbeidsgiverkontroll 4.1 Organisering av arbeidsgiverkontrollen Kontoret deltar i et interkommunalt samarbeid om utføring av arbeidsgiverkontrollen med 17 andre kommuner i Trøndelag. 4.2 Planlagte og gjennomførte kontroller Antall planlagte kontroller for 215: 4 Som utgjør: 5,97 % av totalt antall leverandører av LTO i kommunen. Kemnerkontoret i Orkdalsregionen finner aktiviteten tilfredsstillende. Antall gjennomførte kontroller 215: 3 Som utgjør: 4,48 % av totalt antall leverandører av LTO i kommunen. Antall gjennomførte kontroller i 214: 4 Årsrapport 215 19. januar 216 Kemnerkontoret i Orkdalsregionen 55

4.3 Resultater fra arbeidsgiverkontrollen 215 214 Antall avdekkingskontroller 3 2 Antall avdekkingskontroller med avdekket beløp 2 2 Endringsforslag - inntektsgrunnlag 116.287 882.773 Endringsforslag grunnlag arbeidsgiveravgift 882.773 9 4.4 Vurdering av arbeidsgiverkontrollen Det er gjennomført 1 kontroll mindre enn planlagt. Kontroller med avdekking: 2 Totalt avdekket beløp: kr 116.287 Kemnerkontoret i Orkdalsregionen finner aktiviteten tilfredsstillende. 4.5 Samarbeid med andre kontrollaktører Ingen. 4.6 Gjennomførte informasjonstiltak Det er sendt informasjonsbrev til 1 ny arbeidsgiver i 215. Sted/dato: Orkanger, 19. januar 216 Skatteoppkreverens signatur Vedlegg: Årsregnskapet for 215 - signert av skatteoppkreveren. Årsrapport 215 19. januar 216 Kemnerkontoret i Orkdalsregionen 56

einfo 16/1 Talerett i kommunale organer Vedlagt sender vi til orientering kopi av svarbrev 13. januar 216 fra Kommunaldepartementet til Jordvernforeningen i Telemark. Saken gjelder spørsmålet om organisasjoner/personer som er til stede under et møte i et kommunalt kontrollutvalg, har rett til å få ordet under møtet. I det aktuelle tilfellet var saken av spesiell interesse for den nevnte jordvernforeningen, og dokumenter fra foreningen var på forhånd sendt kontrollutvalget. Foreningen fikk ikke talerett under møtet, i motsetning til representanter for kommunens administrasjon, som fikk komme til orde. I sitt svar viser departementet til uttalelser i juridisk litteratur, og siterer bl.a. følgende: «Karakteristisk for et formelt møte er at det bare er forsamlingens medlemmer som har tale-, forslags- og stemmerett. Andre personer kan etter særskilt vedtak få ordet, men da må dette være klart utskilt fra det alminnelige ordskiftet». For øvrig viser vi til vedlegget, hvor departementet gir en omfattende uttalelse om spørsmålet. Som det vil gå fram, gjelder departementets uttalelse bare møter i kontrollutvalget. Vi antar imidlertid at den rettsoppfatningen som departementet gir uttrykk for her, vil gjelde også for andre kommunale organer. Oslo, 21. januar 216 Bernt Frydenberg Juridisk rådgiver Vedlegg Norges Kommunerevisorforbund på vakt for fellesskapets verdier Postadresse: Postboks 1417 Vika 115 OSLO Besøksadresse: Munkedamsveien 3B, 3. etg. 57 Telefon: 23 23 97 E-post: post@nkrf.no Web: www.nkrf.no Org.nr.: 975 45 694 Kontonr.: 145.12.7424

Jordvernforeningen i Telemark Ruben Kaasa Deres ref Vår ref Dato 15/5613-2 13.1.216 Talerett for jordvernforeningen i kontrollutvalget Vi viser til e-post 8. desember 215 og til telefonsamtale hvor det ble bedt om skriftlig svar. Vi har ikke fått oversendt informasjon om hva den konkrete saken gjelder, men oppfatter at det "gjelder administrasjonens behandling av en konkret sak", som det står i e-posten hit. Vi oppfatter videre at administrasjonen i kommunen har en annen vurdering enn Jordvernforeningen. Etter hva i forstår, fikk Jordvernforeningen være tilstede i møtet og den skriftlige dokumentasjonen fra foreningen var sendt ut til utvalget. Vi oppfatter det slik at kontrollutvalget gav talerett til representanter for administrasjonen i kommunen, men ikke til representanter for Jordvernforeningen. Spørsmålet som stilles er om representanter for Jordvernforeningen i Telemark kunne eller burde fått talerett i kontrollutvalget. Departementet tar ikke med dette stilling til saken som henvendelsen dreier seg om. Vi vil likevel redegjøre for vår generelle forståelse av kommuneloven. Kommunene har et selvstendig ansvar for å anvende loven og et selvstendig ansvar for vedtakene som treffes. Vi viser til Bernt og Overå: Kommuneloven med kommentarer (215) side 288 hvor det heter: "Karakteristisk for et formelt møte er at det bare er forsamlingens medlemmer som har tale-, forslags- og stemmerett. Andre personer kan etter særskilt vedtak få ordet, men da må dette være klart utskilt fra det alminnelige ordskiftet." I Bernt, Overå og Hove: Kommunalrett (22) heter det på side 264: "Det må ikke tillates at personer som ikke er medlem av Postadresse Kontoradresse Telefon* Saksbehandler 22 24 9 9 Martin Oppegaard NO- Org no. mop@kmd.dep.no postmottak@kmd.dep.no http://www.kmd.dep.no/ 972 417 858 58

vedkommende organ, gir anledning til å delta i selve ordskiftet mellom de folkevalgte, dersom det ikke er særskilt hjemmel for slik talerett." Taleretten i folkevalgte organer i kommunene og fylkeskommunene er ikke fullt ut regulert i kommuneloven med forskrifter. Som det heter i NOU 199:13 side 191: "Utvalget viser til at det følger av vervet at representanter i kommunale og fylkeskommunale organer har tale- og forslagsrett, og at dette gjelder uavhengig av om det er lovfestet eller ikke." Kommunelovens regler om talerett utvider eller presiserer det allmenne utgangspunktet om talerett for medlemmer av folkevalgte organer: Ordfører skal ha kopi av innkallingen til kontrollutvalgsmøtene og har møte- og talerett i alle andre kommunale eller fylkeskommunale organer (unntatt kommune- og fylkesråd og organer under disse), jf. forskrift om kontrollutvalg 19 og kommuneloven 9. Administrasjonssjefens møte- og talerett (personlig eller ved en av sine underordnede) i alle kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte organer gjelder ikke i kontrollutvalget, jf. kommuneloven 23. Oppdragsansvarlig revisor (eller dennes stedfortreder) har møte- og talerett i kontrollutvalgets møter og kan forlange sine uttalelser på møtet protokollert, jf. forskrift om kontrollutvalg 19. Kommunestyret eller organet selv kan gi retningslinjer for møte- og talerett for andre enn medlemmene av det aktuelle folkevalgte organet i spesielle saker eller fastsette at "grupper, organisasjoner eller lignende skal høres i bestemte typer av saker", jf. Ot.prp. nr. 96 (25-26) s. 47-48. Dette åpner imidlertid ikke for at representanter for bestemte organisasjoner får generell møte- og talerett i et folkevalgt organ. Formell forslags- og stemmerett vil være forbeholdt medlemmene av det folkevalgte organet. Det følger av dette at det i utgangspunktet bare er medlemmer av det folkevalgte organet som har talerett. I tillegg kan talerett følge av lov, forskrift, reglement eller vedtak av organet. Kommuneloven med forskrifter er ikke til hindrer for at kontrollutvalget gir talerett til representanter for administrasjonen i kommunen og ikke til Jordvernforeningen. Med hilsen Siri Halvorsen (e.f.) avdelingsdirektør Martin Oppegaard fagdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 2 59

Dokument 3-serien Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen Dokument 3:5 (215 216) 6

Denne publikasjonen finnes på Internett: www.riksrevisjonen.no Offentlige institusjoner kan bestille publikasjonen fra Departementenes servicesenter Telefon: 22 24 2 E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no www.publikasjoner.dep.no Andre kan bestille fra Bestillinger offentlige publikasjoner Telefon: 55 38 66 Telefaks: 55 38 66 1 E-post: offpub@fagbokforlaget.no Fagbokforlaget AS Postboks 65 Postterminalen 5892 Bergen www.fagbokforlaget.no/offpub ISBN 978-82-8229-346-4 61 Forsideillustrasjon: 7 Oslo basert på maleri/collage av Heidi Helland-Hansen. Høyesterettsadvokat Jonas Anton Hielm var statsrevisor i perioden 1816 1821.

Dokument 3-serien Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen Dokument 3:5 (215 216) 62

Til Stortinget Riksrevisjonen legger med dette fram Dokument 3:5 (215 216) Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen. Riksrevisjonen, 12. januar 216 For riksrevisorkollegiet Per-Kristian Foss riksrevisor 63

Innhold 1 Hovedfunn 8 2 Riksrevisjonens merknader 8 3 Riksrevisjonens anbefalinger 12 4 Departementets oppfølging 13 5 Riksrevisjonens sluttmerknad 14 Vedlegg 1: Riksrevisjonens brev til statsråden 17 Vedlegg 2: Statsrådens svar 21 Vedlegg 3: Rapport 29 1 Innledning 34 2 Metodisk tilnærming og gjennomføring 37 3 Revisjonskriterier 41 4 Styrking av pleie- og omsorgstjenesten i kommunen 47 5 Bruk av sykehus 52 6 Utvikling av kompetansen innenfor og samarbeidet om helseog omsorgstjenester 63 7 Departementets og direktoratets styring og oppfølging 82 8 Vurderinger 89 9 Referanseliste 93 Utbrett: Bakgrunn og mål for undersøkelsen. Funn og anbefalinger. 64

Helse- og omsorgsdepartementet Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om samhandlingsreformen så langt bidrar til å nå overordnede helsepolitiske mål om bedre ressursutnyttelse og tjenester med bedre kvalitet. Undersøkelsen omfatter i hovedsak perioden fra 212 til september 215. Samhandlingsreformen ble iverksatt 1. januar 212 og har som mål å sikre en bærekraftig helsetjeneste med god kvalitet. Dette målet skal blant annet nås ved at en større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten slik at veksten i bruk av sykehustjenester dempes. God kvalitet i tjenestene skal blant annet sikres gjennom å styrke ansattes kompetanse og å øke samarbeidet mellom helsenivåene. Ny helse- og omsorgstjenestelov ble vedtatt i 211 som en del av samhandlingsreformen. Den skal blant annet sikre at pasienter og brukere får tidlig og god hjelp når de trenger det, nærmest mulig der de bor. Videre skal befolkningen sikres rett behandling til rett tid på rett sted, gjennom et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud. De statlige aktørene Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Statens helsetilsyn og fylkesmennene har viktige oppgaver med å understøtte kommunenes arbeid for å nå målene med reformen. Undersøkelsen har tatt utgangspunkt i følgende vedtak og forutsetninger fra Stortinget: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 24. juni 211 (helse- og omsorgstjenesteloven) Lov om spesialisthelsetjenesten av 2. juli 1999 (spesialisthelsetjenesteloven) Innst. 424 L (21 211) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., jf. Prop. 91 L (21 211) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Innst. O. nr. 65 (1998 99) om lov om spesialisthelsetjenesten m.m., jf. Ot.prp. nr. 1 (1998 99) Om lov om spesialisthelsetjenesten m.m. Innst. 11 S, jf. Prop. 1 S for Helse- og omsorgsdepartementet for budsjettårene 212, 213, 214 og 215 Innst. 375 S (214 215) om kommuneproposisjonen 216, jf. Prop. 121 S (214 215) Kommuneproposisjonen 216 Rapporten ble forelagt Helse- og omsorgsdepartementet ved brev 18. september 215. Departementet har i brev 16. oktober 215 gitt kommentarer til rapporten. Kommentarene er i hovedsak innarbeidet i rapporten og i dette dokumentet. 65 7

1 Hovedfunn Kommunene har tatt over pasienter som tidligere lå ferdigbehandlet i sykehus. Det finnes lite kunnskap om kvaliteten på tjenestene til pasienter som skrives ut til kommunene. Kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD) benyttes ikke på en måte og i et omfang som er i tråd med intensjonen. Samarbeidet om pasienter med behov for tjenester fra både primær- og spesialisthelsetjenesten er ikke godt nok. Innenfor rus- og psykiatriområdet er ikke tilbudet i kommunene styrket i takt med nedbyggingen av døgnplasser i spesialisthelsetjenesten. Kommunene har i liten grad økt kapasiteten og styrket kompetansen etter innføringen av samhandlings reformen. 2 Riksrevisjonens merknader 2.1 Kommunene har tatt over pasienter som tidligere lå ferdigbehandlet i sykehus Det har vært en sterk økning i antall pasienter som registreres som utskrivningsklare i hele perioden fra 21 til 214, fra om lag 24 pasienter i 21, til drøyt 87 pasienter i 214. Det er også færre pasienter som ligger ferdigbehandlet i sykehus i påvente av et kommunalt tilbud, og liggetiden for de som venter på et slikt tilbud har gått ned. Over 8 prosent av pasientene som ble registrert som utskrivningsklare i 214 ble tatt imot av kommunen samme dag som utskrivningen ble varslet. Innføringen av kommunal betalingsplikt for utskrivnings klare pasienter har bidratt til at en større del av pasientforløpene er overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, noe som er i tråd med intensjonen med ordningen. 2.2 Det finnes lite kunnskap om kvaliteten på tjenestene til pasienter som skrives ut til kommunene Etter innføringen av samhandlingsreformen, har det også vært en reduksjon i liggetiden på sykehus, spesielt for personer som skrives ut til videre oppfølging eller behandling i kommunen. Samtidig opplever 95 prosent av kommunene at pasientene typisk er sykere når de overføres til kommune helse tjenesten sammenlignet med før reformen, og over 8 prosent av fastlegene mener at pasienter ofte blir skrevet ut for tidlig til kommunen. En like stor andel av fastlegene mener at reinnleggelser er en belastning for mange pasienter. Mange kommuner opplever at pasienter ofte skrives ut så tidlig at det er vanskelig for kommunen å tilby et godt tjenestetilbud. Både for tidlig utskrivning og mangler ved det kommunale tjenestetilbudet, er årsaker til at flere pasienter blir reinnlagt i sykehus innen 3 dager etter utskrivning til kommunen, ifølge helseforetak og kommuner. Etter Riksrevisjonens vurdering er det grunn til å følge utviklingen nøye, både når det gjelder om pasienter overføres for raskt til kommunene, og om kommunene er i stand til å ta imot flere og sykere pasienter på en god måte. Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet har begrenset kunnskap om hvordan kvaliteten i kommunehelsetjenesten har utviklet seg etter reformen. Riksrevisjonen mener at gode kvalitetsindikatorer er viktig for at statlige myndigheter skal få nødvendig kunnskap om 8 66

kvaliteten i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Helsedirektoratets arbeid med å utvikle kvalitetsindikatorer bør derfor sikres nødvendig prioritet, blant annet med henblikk på å sikre muligheten for å iverksette korrigerende tiltak. 2.3 Kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD) benyttes ikke på en måte og i et omfang som er i tråd med intensjonen Kommunene har gjennom samhandlingsreformen fått et ansvar for å dempe økningen i antall innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Kommunal plikt til å tilby døgnopphold til pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp (ØHD) er ett av virkemidlene som skal bidra til at flere pasienter behandles på det laveste effektive omsorgsnivået. Kommunene er pålagt å ha et slikt tilbud i drift senest fra 1. januar 216, men det er utbetalt tilskudd til etablering fra januar 212. Halvparten av tilskuddene gis gjennom øremerket tilskudd fra Helsedirektoratet, og den andre halvparten gjennom overføringer fra de regionale helseforetakene. I perioden 212 214 har Helsedirektoratet utbetalt i overkant av 734 mill. kroner i tilskudd til ØHD, noe som betyr at det fra direktoratet og de regionale helseforetakene er overført nesten 1,5 mrd. kroner til kommuner som har opprettet tilbudet. Per 31. august 214 hadde 275 kommuner mottatt tilskudd for å etablere et ØHDtilbud. Dette tilbudet hadde da en beregnet samlet årlig kapasitet på ca. 143 liggedøgn, når en forutsetning om en beleggsprosent på 85 legges til grunn. Fra januar 212 til og med august 214 ble det registrert totalt 49 334 liggedøgn. De kommunene som hadde hatt tilbudet i over ett år i 214, mottok i gjennomsnitt 13 222 kroner i tilskudd per liggedøgn. Til sammenligning betalte kommunene 4 255 kroner per overliggerdøgn for utskrivningsklare pasienter i spesialisthelsetjenesten i 214. Riksrevisjonen har ikke undersøkt kommunenes kostnader til drift av tilbudet. For at ØHD skal kunne avlaste sykehusene, må pasienter som legges inn ved tilbudet i hovedsak være pasienter som ellers ville blitt lagt inn for behandling på sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet har informasjon om antall pasienter i ØHD-tilbudet, men har ikke informasjon om i hvilken grad innleggelsene i ØHD erstatter sykehusinnleggelser, eller i hvilken grad tilbudet brukes som en del av kommunenes pleie- og omsorgstilbud. Undersøkelsen viser at i mange kommuner brukes ikke ØHD-tilbudet på en måte som erstatter innleggelse i sykehus. I tillegg mener helseforetakene at mange pasienter som legges inn på sykehus, heller burde vært lagt inn på ØHD. I mange kommuner brukes ØHD-tilbudet også som en del av kommunens pleie- og omsorgstjeneste. Det betyr at det er et stort potensial for å yte øyeblikkelig medisinsk hjelp til langt flere pasienter i nærheten av hjemmet. Det er flere årsaker til at ØHD-tilbudet i kommunene ikke benyttes på en måte og i et omfang som er i tråd med intensjonene. Blant fastlegene er det en utbredt usikkerhet om kvaliteten i tilbudet er god. Fastlegene har også manglende kjennskap til hvilke behandlinger som blir utført ved ØHD, og det er mange fastleger som mener at tilbudet ikke er tilpasset innbyggernes behov. Tidkrevende innleggelsesprosedyrer er også en sentral årsak til at ikke flere pasienter legges inn ved ØHD-tilbudet. Selv om det ikke kan forventes at døgntilbudet for øyeblikkelig hjelp vil ha sterk påvirkning på omfanget av innleggelser i sykehus samlet sett, er det Riksrevisjonens vurdering at ØHD-enhetene bør kunne avlaste sykehusene i større grad enn i dag. 67 9

2.4 Samarbeidet om pasienter med behov for tjenester fra både primær- og spesialisthelsetjenesten er ikke godt nok For å sikre helhetlige og koordinerte tjenester for pasientene, er kommuner og sykehus gjennom lov pålagt å inngå samarbeidsavtaler. Et flertall av kommunene opplever at samarbeidsavtalene legger til rette for godt samarbeid og god arbeids deling mellom kommunen og spesialisthelse tjenesten, og at de legger til rette for helhetlige pasientforløp. Rundt halvparten av kommunene synes imidlertid at det er utfordrende å etterleve kravene som stilles i avtalene i den praktiske utførelsen av arbeidet. En like stor andel mener at helsepersonell i egen kommune ikke har tilstrekkelig kjennskap til innholdet i avtalene, mens 61 prosent av kommunene opplever at ansatte i spesialisthelsetjenesten ikke har tilstrekkelig kjennskap til avtalene. Noen kommuner og helseforetak har oppgitt i intervju at både antallet avtaler og kravene til det detaljerte innholdet i disse er for omfattende. Helse- og omsorgsdepartementet mener at samarbeidet mellom spesialisthelse tjenesten og kommunene er bedre nå enn før samhandlingsreformen, og at samarbeidsavtalene har bidratt til dette. Behovet for å utveksle informasjon har økt etter innføringen av samhandlingsreformen, blant annet som følge av at flere og sykere pasienter skrives ut fra sykehusene til videre oppfølging i kommunene. Undersøkelsen viser at mange helseforetak får mangelfull informasjon om pasientens funksjonsnivå fra kommunene i forbindelse med at pasienter legges inn på sykehus. Medikamentlistene er også ofte ufullstendige. Flere enn halvparten av kommunene opplever at de ikke får tilstrekkelig informasjon om pasientenes forventede framtidige utvikling når de skrives ut fra sykehus til videre behandling og oppfølging i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Mange kommuner opplever at de heller ikke får tilstrekkelig informasjon om pasientenes samlede funksjonsnivå. 44 prosent av kommunene mener at informasjonen fra sykehuset ikke kommer tidsnok til at kommunen blir i stand til å legge til rette for gode tjenester i kommunen. Når slik viktig informasjon om pasienten mangler eller kommer sent, er det utfordrende å legge til rette for riktig behandling, og i verste fall får pasienten utilstrekkelig eller feil behandling. Det er ressurskrevende for ansatte både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten å etterspørre informasjon om pasientene. Halvparten av kommunene og helseforetakene mener at koordinator og individuell plan bare i begrenset grad bidrar til å sikre helhetlige pasientforløp for brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Individuell plan er et etablert, lovfestet virkemiddel og Riksrevisjonen mener i lys av dette at en kunne ha forventet at samarbeidet på tvers av forvaltningsnivåene var kommet lenger på dette området. Når samarbeidsavtalene ikke etterleves, kvaliteten på informasjonen som utveksles om den enkelte pasient er for dårlig og koordinator og individuell plan bare i begrenset grad bidrar til å sikre koordinering mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, er det etter Riksrevisjonens vurdering risiko for at mange pasienter ikke får helhetlig oppfølging i tråd med Stortingets intensjoner for samhandlingsreformen. 2.5 Innenfor rus- og psykiatriområdet er ikke tilbudet i kommunene styrket i takt med nedbyggingen av døgnplasser i spesialisthelsetjenesten Både kommunene og spesialisthelsetjenesten har ansvar for å tilby tjenester til personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer. Selv om pasientgruppen ikke er omfattet av betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter, gjelder intensjonene med reformen også for denne gruppen. Helse- og omsorgstjenesteloven presiserer også kommunens ansvar for alle pasient- og brukergrupper. 1 68

Antallet heldøgnsplasser til rusbehandling og psykiatri i spesialisthelsetjenesten har blitt redusert med nesten 1 prosent fra 21 til 214. Helse- og omsorgsdepartementet opplyser at det skyldes at det foregår en omstrukturering fra døgnbehandling ved sykehus til dagbehandling ved distriktspsykiatriske sentre (DPS). Omstruktureringen betyr at en del pasienter mottar noen tjenester fra spesialisthelsetjenesten samtidig som de mottar tjenester fra kommunen i hjemmet. Reduksjonen i antallet heldøgnsplasser i spesialisthelsetjenesten har ikke blitt kompensert med en tilsvarende styrking av tilbudet i kommunene. Nesten 7 prosent av kommunene har bare i liten grad økt antall årsverk på rus- og psykiatriområdet, og bare hver sjette kommune har i stor grad økt kompetansen på området. Mens nær alle kommunene mener at samarbeidsavtalene klargjør oppgave- og ansvarsfordelingen for de utskrivningsklare somatiske pasientene, mener under halvparten av kommunene at avtalene klargjør oppgave- og ansvarsfordelingen for pasienter innen psykisk helse og rus. Når oppgave- og ansvarsfordelingen ikke er klargjort, er det en betydelig risiko for at pasientene ikke får helhetlig og koordinert behandling. Dersom intensjonene med samhandlingsreformen skal oppfylles, skal flere pasienter, også under psykisk helsevern og rusomsorg, behandles i kommunene. Dette stiller store krav til kapasitet og kompetanse i kommunehelsetjenesten. Etter Riksrevisjonens vurdering er det alvorlig at tilbudet til en utsatt gruppe ikke er styrket fire år etter at reformen trådte i kraft. 2.6 Kommunenes kapasitet og kompetanse er i liten grad styrket etter innføringen av samhandlingsreformen Ett av målene med samhandlingsreformen er at en større del av pasientforløpene skal utføres av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Selv om kommunene bruker noe mer penger på pleie og omsorg i 214 sammenlignet med i 21, har kapasiteten i kommunehelsetjenesten i liten grad blitt styrket. Få kommuner har for eksempel etablert forsterkede korttidsplasser til utskrivningsklare pasienter, rehabiliteringsplasser, omsorgsboliger eller langtidsplasser i sykehjem etter innføringen av samhandlingsreformen. Selv om det ved utgangen av august 214 var etablert kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i 275 kommuner, viser undersøkelsen at kommunene i liten grad har økt antallet årsverk i helse- og omsorgstjenestene. For eksempel har et flertall av kommunene ikke økt antallet årsverk i hjemmetjenesten eller sykehjem nevneverdig. Dette betyr at kapasitetsveksten i kommunens helse- og omsorgstjeneste har vært begrenset. Antallet mottakere av hjemme tjenester og korttids institusjonsopphold har økt noe de siste årene. Samtidig viser undersøkelsen at det i mange kommuner har blitt vanskeligere å få plass ved sykehjem, og at dette gjelder både korttids- og langtidsplasser. Samhandlingsreformen vil for mange kommuner innebære at helse- og omsorgstjenesten må kunne utføre oppgaver den tidligere ikke hadde, og at antallet mottakere av kommunale helse- og omsorgstjenester vil øke. Den begrensede veksten i kapasiteten i tilbudet til brukere og pasienter som undersøkelsen viser, er så langt ikke i tråd med de forventningene som ble stilt til kommunehelsetjenesten i forbindelse med reformen. Stortinget har i flere sammenhenger presisert at det er viktig at kommunene besitter nødvendig fagkompetanse, og at kompetanseutvikling i den kommunale helse- og omsorgssektoren er av vesentlig betydning for at samhandlingsreformen skal kunne lykkes. 69 11

Kommunene har etter innføringen av samhandlingsreformen mottatt nye og mer krevende pasient- og brukergrupper, samtidig som mange kommuner mangler kompetanse på flere områder. Undersøkelsen viser at det fra 211 til 214 ble knapt 49 flere legeårsverk i kommunene, mens det ble drøyt 127 flere legeårsverk i spesialisthelsetjenesten. Den prosentvise veksten av legeårsverk var så godt som lik i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Så langt har det altså ikke vært en raskere vekst i antallet legeårsverk i primærhelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten, slik Stortinget forutsatte i forbindelse med reformen. Til tross for at antallet sykepleierårsverk i kommunene har økt med 16 prosent i perioden 21 214, og selv om Norge ifølge Helse- og omsorgsdepartementet har svært høy sykepleierdekning sammen lignet med andre nordiske land, opplyser nær halvparten av kommunene at de ikke har nok sykepleiere. Til sammenligning er det bare hver femte kommune som mener at legedekningen ikke er god nok. To av tre kommuner har bare i begrenset grad styrket kompetansen blant de ansatte ved sykehjemmene og i hjemmetjenesten i form av etter- eller videreutdanning. Helse foretakene har tilbudt kommunene en rekke ulike kompetansehevingstiltak, slik samarbeidsavtalene legger til rette for. Få kommuner har hittil benyttet seg av tiltak som ambulerende team, praksiskonsulent og hospitering på sykehus. Departementet opplyser at kompetansen i kommunene vil bli styrket ved innføringen av tiltakene som er beskrevet i Meld. St. 26 (214 215) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet. Riksrevisjonen mener at det er en forutsetning at kommunenes kompetanse styrkes dersom målet om en mer bærekraftig helsetjeneste skal nås særlig tatt i betraktning at kommunene nå behandler og følger opp sykere og mer krevende pasienter. 3 Riksrevisjonens anbefalinger Når det gjelder tilbudet om øyeblikkelig hjelp døgnopphold, anbefaler Riksrevisjonen at Helse- og omsorgsdepartementet vurderer hvordan bruken kan bli mer i tråd med intensjonene, både med henblikk på belegg og målgruppe vurderer om det har økonomiske virkemidler som bidrar til at ØHD-tilbudet benyttes i tråd med intensjonene undersøker kvaliteten på tilbudet nærmere Riksrevisjonen mener at Helse- og omsorgsdepartementet bør vurdere hvordan den kommunale helse- og omsorgstjenestens arbeid kan styrkes for å sikre at sykere og mer krevende pasienter kan få behandling i tråd med Stortingets intensjoner. Riksrevisjonen anbefaler at departementet øker kunnskapen om kvaliteten i kommunenes helse- og omsorgstjeneste, blant annet ved hjelp av indikatorer for kvalitet vurderer tiltak som kan bedre samarbeidet mellom sykehusene og kommunene, blant annet når det gjelder kvaliteten på informasjonen som utveksles og bruken av individuell plan følger opp om planlagte tiltak i tilstrekkelig grad bidrar til å styrke kompetansen i kommunehelsetjenesten 12 7

Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet bidrar til å styrke kommunenes arbeid med pasienter under psykisk helsevern eller rusomsorg. Dette innebærer blant annet å vurdere tiltak som sikrer at denne pasientgruppen får et egnet tilbud fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten vurdere om oppgave- og ansvarsfordelingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er tilstrekkelig klargjort for denne pasientgruppen 4 Departementets oppfølging Statsråden opplyser i sitt svar 2. november 215 at utfordringene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten ble beskrevet i Meld. St. 26 (214-215) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet (primærhelsemeldingen). Ifølge statsråden er det blant annet behov for bedre samhandling og samordning på tvers av deltjenester, og regjeringen vil derfor stimulere til samlokalisering av tjenester. Økt og endret bruk av team ledet av en koordinator skal, ifølge statsråden, sikre bedre tjenester til brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Statsråden viser til at regjeringen vil legge til rette for slike team gjennom flere tiltak, bl.a. ved å videreføre læringsnettverk, kompetansetiltak og faglig veiledning. Når det gjelder kompetanse og kvalitet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, viser statsråden til at Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet samarbeider om å utvikle et kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) som etter planen bygges opp trinnvis mot en endelig ferdigstilling i løpet av 217. Statsråden viser til at Helsedirektoratet gjennom lov om kommunale helse- og omsorgstjenester fikk ansvar for å utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale kvalitetsindikatorer. Det er utarbeidet en 3-årig handlingsplan for arbeidet med nasjonalt kvalitetsindikatorsystem. Primærhelsemeldingen omtaler behovet for økt kompetanse i den kommunale helseog omsorgstjenesten for å kunne realisere samhandlingsreformens intensjoner. Regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten ble lansert i Kompetanseløft 22. Gjennom kompetanseløftet vil kommunene, ifølge statsråden, oppfordres til å sette de samlede kompetanseutfordringene på dagsorden i den helhetlige kommunale planleggingen. Statsråden viser til at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å vurdere statlig virkemiddelbruk på IKT-feltet. Ifølge statsråden vil oppdraget, sammen med etablering av et eget direktorat for e-helse, være sentralt for å sikre raskere og mer helhetlig framdrift på tvers av nivåene i sektoren på IKT-området. Opprettelse av øyeblikkelig hjelp døgnopphold er et av de sentrale virkemidlene i samhandlingsreformen. Statsråden opplyser at Helse- og omsorgsdepartementet arbeider for å sikre at tilbudet korresponderer med behovet og for å bedre kvaliteten på tilbudet, og mener at hovedutfordringen per i dag er den lave og variable beleggsprosenten. Statsråden har blant annet fått tilbakemeldinger om at tilbudene som er etablert, brukes av de pasientgruppene de var ment for og på tiltenkt måte. 71 13

Statsråden har bedt Helsedirektoratet om å gi en oppdatering vedrørende status for etableringen av nye tilbud og beleggsprosenten ved eksisterende tilbud revidere/oppdatere veiledningsmaterialet som skal bistå kommuner og helseforetak i etablering og drift av nye døgntilbud vurdere særlige oppfølgingstiltak overfor enkeltkommuner som ikke ser ut til å innfri lovkravet om etablering innen 1. januar 216. Statsråden mener at det at kommunene ikke har økt sin personellinnsats innen psykisk helsearbeid de siste årene, ikke gir grunnlag for å slå fast at tilbudet i kommunene ikke er styrket. Ifølge statsråden har kommunene styrket kompetansen blant de ansatte i disse tjenestene siden opptrappingsplanen for psykisk helses avslutning. Statsråden er likevel enig i at det er behov for å styrke det kommunale psykisk helseog rusarbeidet og opplyser at regjeringen har gjort følgende for å styrke dette området lagt fram en opptrappingsplan for rusfeltet, Prop. 15 S (215-215) Opptrappingsplan for rusfeltet (216-22), hvor hovedvekten av tiltakene i planen ifølge statsråden retter seg mot kommunale tjenester varslet i Meld. St. 26 (214-215) Fremtidens primærhelsetjenesten nærhet og helhet en lovfesting av krav til psykologkompetanse i kommunen arbeider med å få på plass oppsøkende behandlingsteam med kompetanse fra både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten varslet i Meld. St. 26 (214-215) Fremtidens primærhelsetjenesten nærhet og helhet at den tar sikte på å innføre betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter med psykisk helse- og rusproblemer, tidligst fra 1. januar 217. 5 Riksrevisjonens sluttmerknad Riksrevisjonens undersøkelse viser at sentrale forutsetninger for å nå målene i samhandlingsreformen om bedre ressursutnyttelse og bedre kvalitet på helsetjenestene ikke er på plass. Blant annet er det viktig at planlagte tiltak for å heve kompetansen i kommunene virker som forutsatt. På grunnlag av hovedfunnene i undersøkelsen har Riksrevisjonen kommet med anbefalinger med sikte på nødvendige forbedringer. Etter Riksrevisjonens oppfatning burde statsråden tydeligere ha klargjort hvordan departementet vil følge opp Riksrevisjonenes merknader og anbefalinger. Statsråden har blant annet ikke kommentert om departementet vil vurdere om det har økonomiske virkemidler som bidrar til at kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud benyttes i tråd med intensjonene, eller hvordan kvaliteten på tilbudet vil bli undersøkt nærmere. Selv om kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud fungerer godt i enkeltkommuner, viser Riksrevisjonens undersøkelse at bruken av tilbudet må endres for å bli i tråd med Stortingets intensjoner for ordningen. Undersøkelsen viser at samarbeidet mellom sykehusene og kommunene bør bedres. Riksrevisjonen har anbefalt at departementet blant annet vurderer tiltak for å bedre kvaliteten på informasjonen som utveksles. Statsråden beskriver IKT-utfordringene i 14 72

helsesektoren generelt. Etter Riksrevisjonens vurdering bør departementet vurdere konkrete tiltak som kan bidra til at riktig og nødvendig informasjon utveksles mellom kommunehelsetjenesten, sykehusene og fastlegene. Statsråden viser til at det i perioden 21 til 214 har skjedd en omstilling, ikke en nedbygging, innen psykisk helsevern for voksne. Statsråden viser videre til at kommunene har styrket kompetansen innen psykisk helsearbeid. Det at kommunene ikke har økt sin personellinnsats på området de siste årene gir, ifølge statsråden, ikke grunnlag for å slå fast at tilbudet i kommunene ikke er styrket. Riksrevisjonens undersøkelse viser at mange kommuner i liten grad har styrket kapasiteten og kompetansen for denne gruppen, og at mange kommuner opplever at samarbeidsavtalene ikke klargjør oppgave- og ansvarsfordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Når kommunene har fått et større ansvar for sykere pasienter på dette området, mener Riksrevisjonen fortsatt at departementet bør vurdere tiltak som kan sikre at rus- og psykiatripasienter med behov for tjenester fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten, får et godt tilbud. Saken sendes Stortinget. Vedtatt i Riksrevisjonens møte 14. desember 215 Per-Kristian Foss Eirin Faldet Beate Heieren Hundhammer Gunn Karin Gjul Arve Lønnum Bjørg Selås 73 15

Riksrevisoren: Kommunenes regnskapspraksis er faglig gal Kommunestyrene i landets kommuner er ikke godt nok informert om gjelden i kommunene og om konsekvenser av eventuelle renteøkninger, ifølge Riksrevisjonen. Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix Journalist Johan B Sættem @johansaettem Grafikk Glen Imrie @glenimrie Publisert 13.1.216, nrk.no Riksrevisor Per-Kristian Foss mener at det vil være klokt for kommunepolitikere både i posisjon og opposisjon å etterlyse informasjon om når kommunelånene forfaller fra sin administrasjon. Han sier at noen lån utsetter kommunestyrene for langt større risiko enn andre lån. NRKs gjennomgang av norske kommuners opptak av kortsiktig gjeld viser at den såkalte sertifikatgjelden har økt 15 ganger fra inngangen til finanskriseåret 28, fra 3,5 milliarder til mer enn 52 milliarder kroner. Tallene er hentet fra SSB. I kommuneregnskapene fremkommer disse lånene som langsiktig gjeld. Norske kommuner finansierer i stadig større grad skoler og barnehager med kortsiktig gjeld. Fra 28 til november i fjor har kortsiktig gjeld som andel av samlet kommunegjeld økt fra 1,7 til 12,6 prosent. Riksrevisor Per-Kristian Foss sier at Riksrevisjonen ikke gikk inn løpetiden på norske kommuners lån da de i fjor la frem en rapport om gjeldssituasjonen i norske kommuner for Stortinget. Nei, det gjorde vi ikke. Så dette er nyttig og særdeles urovekkende tilleggsinformasjon til den samlede gjeldsgraden og evnen kommunene har til å bære gjelden, sier Foss. Vi forutsatte at det ble skilt mellom dag til dag lån og langsiktig gjeld i regnskapene, sier riksrevisoren. Han sier at det er en rådmannsfeil å ikke gi skikkelig informasjon om kommunens gjeldsopptak til kommunestyrene. 74

Kommunalminister Jan Tore Sanner sier at regjeringen nå vil ta grep for at det skal komme tydeligere frem hva slags gjeld som ligger i kommunene. Her må vi tydeliggjøre ansvaret. Vi ser nå på regelverket slik at det skal komme tydeligere frem hva som er kortsiktig og hva som er langsiktig, og vi ser også på finansforskriften som setter rammene for risiko, sier kommunalminister Jan Tore Sanner. Det kommer en smell en gang, og hvis det skjer store endringer i markedet for lån, kan det smelle veldig hardt for en del kommunestyrer, sier Foss. Faglig galt Du er både riksrevisor og tidligere finansminister. Hva synes du om at kortsiktig gjeld helt ned til 1 måneds varighet defineres som langsiktig gjeld i kommuneregnskapene? Det er faglig galt. Og den rådmannen som ikke informerer om forskjellen her, og ikke legger fakta frem for kommunestyret, begår en feil. Er du overrasket over at dette er standarden som norske kommuner opererer med? Ja, på et vis er jeg overrasket, fordi vi påpekte jo mangel på informasjon om den samlede gjeldsgraden. Men jeg forutsatte da at man skilte det som rett og slett er dag til dag-lån og det som er rentefritt og langsiktig. Det er forskjell på lån. Lån er ikke lån, og noen lån utsetter kommunestyrene for atskillig større risiko, sier Foss. Kan ikke endres uten store konsekvenser Utredningsleder Knut Erik Lie i Foreningen for god kommunal regnskapsskikk sier til NRK at slik regelverket er i dag kan ikke standarden for hvordan kommunene fører sine regnskaper endres uten at det får store konsekvenser for kommunenes evne og mulighet til å finansiere sine investeringer. Årsaken er at sertifikatlånene må være klassifisert som langsiktig gjeld for at det skal være lov for kommunene å bruke dem til investeringer, sier Lie. Han sier at foreningen vil se på hvordan kommunene bedre kan informere om sin finansielle risiko. 75

Undersøkelse av eget tiltak - offentlig ansattes ytringsfrihet 22. desember 215 (sak 215/94) Ombudsmannen har av eget tiltak tatt opp spørsmål om offentlige ansattes ytringsfrihet med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som har ansvar for den sentrale arbeidsgiverfunksjonen i staten. Undersøkelsene har blant annet vist at Etiske retningslinjer for statstjenesten går for langt i å begrense offentlig ansattes ytringsfrihet, og at det er tvilsomt om disse retningslinjene er i overenstemmelse med Grunnloven 1. Ombudsmannen mener det er behov for konkrete tiltak for å styrke offentlig ansattes ytringsfrihet, og at dette mest hensiktsmessig kan skje gjennom en mer aktiv veiledning fra departementets side. Anbefalte tiltak er å revidere/opprette rundskriv til kommunene om de ansattes ytringsfrihet, samt revidere Etiske retningslinjer for statstjenesten. Sakens bakgrunn Sivilombudsmannen mottar jevnlig klager som gjelder offentlig ansattes ytringsfrihet. Temaet har blitt omtalt i flere av ombudsmannens årsmeldinger. I tillegg til klagene hit, gir også andre henvendelser blant annet fra flere kommuner inntrykk av at det hersker usikkerhet både i statlig og kommunal forvaltningen om hvor grensen for ansattes ytringsfrihet går. Informasjon tilflytt ombudsmannen via andre kanaler, som media, forsterker dette inntrykket. Temaet ble derfor tatt opp i et møte mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og ombudsmannen 11. mars 215. Etter møtet var det behov for ytterligere informasjon om departementets arbeid for offentlig ansattes ytringsfrihet. Sivilombudsmannen besluttet derfor å foreta en undersøkelse av eget tiltak. Ombudsmannens to brev og departementets svar i anledning undersøkelsen er publisert på ombudsmannens hjemmesider, www.sivilombudsmannen.no. Ombudsmannens syn på saken Rettslig utgangspunkt og bakgrunnen for ombudsmannens undersøkelse Friheten til å ytre seg er en grunnleggende rettighet. Den er nedfelt i Grunnloven 1 og følger også av internasjonale forpliktelser, blant annet EMK artikkel 1. Disse bestemmelsene verner også om ansattes ytringsfrihet. Det er den ansattes rett til å ytre seg på egne vegne som er beskyttet. Når det gjelder ytringer fremmet på virksomhetens vegne, vil arbeidsgiver stå fritt til å styre hvem som uttaler seg og hva som blir sagt. Spørsmålet om en ansatt oppfattes å ha ytret seg på egne eller arbeidsgiverens vegne, vil derfor kunne være avgjørende for om ytringen er beskyttet av ytringsfriheten. 76

Ytringsfriheten har blant annet som formål å bidra til en best mulig opplyst debatt, og på den måten styrke demokratiet. Arbeidstakere vil ha en særlig innsikt i spørsmål som berører deres arbeid, både gjennom faglig kunnskap og tilgangen til informasjon som arbeidsforholdet fører med seg. Deres rett til å ytre seg på egne vegne, vil kunne bidra til å motvirke og avdekke ulovlige eller kritikkverdige forhold. For offentlig ansatte er ytringsfriheten også nært knyttet til allmennhetens rett til innsyn i offentlig virksomhet, og prinsippet om offentlighet er tatt inn som en del av den generelle ytringsfrihetsbestemmelsen i Grunnloven 1. Den ansattes rett til å ytre seg på egne vegne, er likevel ikke uten grenser. Skranker som følger av den alminnelige lovgivningen, som straffelovens bestemmelser om ærekrenkelser, gjelder også for ansatte. I tillegg kan ytringsfriheten begrenses av både lovfestet og avtalt taushetsplikt. En skranke som gjelder særlig for arbeidstakere, er den ulovfestede lojalitetsplikten. Lojalitetsplikten innebærer at ansatte har plikt til å opptre lojalt overfor virksomheten de arbeider i. Dette betyr likevel ikke at arbeidsgiver har fri adgang til å regulere eller sanksjonere ytringer som ansatte fremsetter på egne vegne, etter sin egen forventning til de ansattes lojalitet. Generelt skal det mye til før lojalitetshensynet utgjør en skranke for ytringsfriheten. Justisdepartementet har i St.meld. nr. 26 (23 24) Om endring av Grunnloven 1 side 11 gitt uttrykk for at det som utgangspunkt bare bør være ytringer som påviselig skader eller påviselig kan skade arbeidsgiverens interesser på en unødvendig måte som må anses som illojale. Ombudsmannen har i flere tidligere uttalelser lagt til grunn som utgangspunkt at arbeidsgiver ikke har adgang til å reagere på en ansatts ytringer, med mindre det foreligger en åpenbar risiko for skade på arbeidsgiverens legitime og saklige interesser. Det er også pekt på at det skal mye til før grensene for den ansattes ytringsfrihet er overskredet. Ytringer som ikke er undergitt taushetsplikt, og som i hovedsak gir uttrykk for arbeidstakerens egne oppfatninger, vil det vanligvis være anledning til å komme med. Det gjelder også ytringer som arbeidsgiveren oppfatter som uønskede, uheldige eller ubehagelige. Offentlige ansatte har et vidt spillerom både i form og innhold for offentlig å gi uttrykk for sin mening, også om eget arbeidsområde og egen arbeidsplass. Det er i utgangspunktet arbeidsgiveren som må bevise at ytringen påfører eller kan påføre virksomheten skade. Når lovligheten av en ansatts ytring skal vurderes, må hensynene bak lojalitetsplikten i det konkrete tilfellet veies mot hensynene bak ytringsfriheten, i tråd med Grl. 1 og EMK artikkel 1 nr. 2. Ved avveiningen må det tas hensyn til at ytringsfriheten er en menneskerett, beskyttet av Grunnloven og EMK, mens lojalitetsplikten er et ulovfestet prinsipp, som i denne sammenheng skal ivareta arbeidsgiverens interesser. Dette innebærer at det er begrensningene i ytringsfriheten som må begrunnes, og at begrensningene må være forholdsmessige. Dersom hensynene bak ytringsfriheten veier tyngre, vil en ytring fra en ansatt måtte vernes også når arbeidsgiverens interesser kan bli skadelidende. Hvorvidt en ytring er illojal på en slik måte at den ikke er beskyttet av ytringsfriheten, beror på en konkret og sammensatt vurdering. Denne vurderingen vil kunne gi ulike resultater avhengig av situasjon. For eksempel vil den ansattes stillingsnivå eller funksjon i virksomheten kunne være av betydning. Dette medfører at det kan være vanskelig å gi klare retningslinjer for hva ansatte 77

kan ytre seg om. Som ombudsmannen tidligere har uttalt, blant annet i sak 214/91, må offentlige arbeidsgivere derfor være forsiktige ved utarbeidelsen av slikt regelverk. Det bør fremheves at ytringsfriheten er en grunnleggende rettighet, og retningslinjene kan med fordel redegjøre for hensynene bak og fordelene med ansattes ytringsfrihet. Når det gjelder unntakene, bør det også her fokuseres på hensynene bak ytringsfriheten. På den måten kan retningslinjene lettere bidra til å være hjelpemiddel for tolkning, fremfor en rigid begrensning. 2. Sentral veileder til kommunene om ansattes ytringsfrihet Som nevnt innledningsvis har ombudsmannen en oppfatning om at det både i kommunal og statlig forvaltning hersker usikkerhet om hvor grensen for de ansattes ytringsfrihet går. Det er derfor behov for tiltak som sikrer økt kunnskap og veiledning om temaet. Når det gjelder kommunene, kan et virkemiddel for å oppnå økt kunnskap være å utforme en samlet veileder som beskriver de rettslige utgangspunktetene og som gir anbefalinger om tiltak og retningslinjer som vil sikre vernet om ytringsfriheten. Tilsvarende veiledere for kommunene er utformet på departements- og direktoratsnivå innen flere andre fagområder. Kommunene vil da kunne velge om de vil bruke veilederen, eventuelt en justert versjon av den. Det er altså ikke snakk om en instruks, men et hjelpemiddel. På tidspunktet for ombudsmannens undersøkelse fantes det en veileder, rundskriv H-298 «Om ytringsfridom og lojalitetsplikt for tilsette i kommunar og fylkeskommunar». Rundskrivet var fra oktober 1997, og ikke var oppdatert. Som nevnt ble det i St.meld nr 26 (23-24) uttalt at departementet ville revidere dette rundskrivet. En slik revidering ble aldri gjennomført, og departementet har i brev 15. september 215 forklart at dette «ikke har vært en prioritert oppgave», og dermed har den måttet vike for annet arbeid. Departementet kom etter en nærmere vurdering frem til at «en oppheving av rundskriv er det mest hensiktsmessige tiltaket nå». Departementets uttalelse om at «en eventuell nærmere regulering av ansattes ytringsfrihet i retningslinjer eller normalreglement kan imidlertid oppfattes som å begrense den ytringsfriheten den ansatte har», kan tyde på at det heller ikke i fremtiden vil bli utarbeidet ny veileder. Det er i den forbindelse vist til Trygstad, Ytringsfrihet i arbeidslivet, Sosiologisk tidsskrift 1-2/215. Videre er det vist til at det i ombudsmannens årsmelding for 213 s. 22 er uttrykt at interne reglement fort blir statiske, og at de uten løpende oppdatering, informasjon og veiledning ikke vil fange opp den rettslige utviklingen. Både ombudsmannen og Trygstad har i ovennevnte tilfeller omtalt lokale kommunale reglementer. Departementet har anført at det samme vil gjelde retningslinjer for hele kommunesektoren, utformet på departementsnivå. Ombudsmannen ser at man ved utarbeidelse av en sentral veileder må være varsom med ikke å bli for rigid, og det vises til det som er sagt om dette under punkt 1. Etter ombudsmannens syn har imidlertid ansvarlig fagdepartement innsikt, bevissthet og faglig kunnskap til å utarbeide gode retningslinjer. Ombudsmannen kan derfor vanskelig se at det er en reell fare for at en sentral veileder vil begrense ansattes ytringsfrihet. 78

Som ombudsmannen kommer tilbake til under punkt 4, har også Kommunal- og moderniseringsdepartementet valgt å opprettholde etiske retningslinjer for statens tjenestemenn, der begrensningene i ytringsfriheten er relativt inngående behandlet. Ombudsmannens anbefaling er derfor at departementet oppdaterer gjeldende veileder, eventuelt at det utarbeides en ny felles veileder for kommunene om ansattes ytringsfrihet. Som nevnt i brev herfra er ombudsmannens anbefaling at mulighetene for lovlighetskontroll fremgår av veilederen. Når det gjelder spørsmålet om hvilket departement som skal stå ansvarlig for dette arbeidet, vises det til punkt 5 under. 3. Etiske retningslinjer for statstjenesten a. Retningslinjene del 2 bærer overskriften Lojalitet, og første avsnitt lyder: «Lojalitetsplikten er et alminnelig kontraktsrettslig prinsipp, og det følger av arbeidsforholdet at det er gjensidig lojalitetsplikt. Arbeidstakers lojalitetsplikt går ut på at arbeidstaker må opptre i samsvar med virksomhetens interesser. Blant annet skal arbeidstaker ikke uberettiget omtale arbeidsgiver eller virksomheten på en negativ måte» Etter ombudsmannens syn går dette for langt i å begrense den ansattes ytringsfrihet. Som nevnt under punkt 1 er det i utgangspunktet bare ytringer som påviselig skader eller påviselig kan skade arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte, som er illojale. Som det fremgår av retningslinjene, vil risiko for skade i noen tilfeller heller ikke være tilstrekkelig for å begrense ytringsfriheten, jf. punkt 1. Det kan derfor ikke kreves at arbeidstakeren på egne vegne må ytre seg i «samsvar med virksomhetens interesser». Retningslinjene gir heller ikke noe klart svar på hva som ligger i at en omtale er «uberettiget». Dersom meningen er at ytringene skal være sanne, vises det til at ombudsmannen tidligere har fastslått at absolutte krav til sannhet fører med seg vanskelige bevisspørsmål som i praksis kan uthule ytringsfriheten, se blant årsmelding for 26 s. 83 (sak 26/53). Også i St.meld nr 26 (23-24) s.13 er det er uttalt at «et sannhetskrav vanskelig kan oppstilles for rene meningsytringer». At det i utgangspunktet bare er ytringer som kan skade virksomhetens interesser som begrenses av lojalitetsplikten, nevnes ikke noe sted under punkt 2 i retningslinjene. Denne svakheten innebærer at beskrivelsen av lojalitetsplikten under dette punktet ikke gir tilstrekkelig veiledning. Først i kommentaren til punkt 3 presiseres det at ytringen må medføre en risiko for skade. At en slik risiko i noen tilfeller heller ikke vil være tilstrekkelig for å begrense ytringsfriheten, fremgår ikke klart her heller. b. Som nevnt under punkt 1 står arbeidsgiver fritt til å bestemme hvem som skal uttale seg om hva på virksomhetens vegne. Det er kun ytringer som den ansatte fremsetter på egne vegne som er beskyttet av ytringsfriheten. I kommentarene til retningslinjene punkt 2. Lojalitet, står det i siste avsnitt 79

«Lojalitetsplikten innebærer at en statsansatt kan ha snevrere adgang til å ytre seg på eget fagfelt enn på andre områder. For å unngå at egne uttalelser blir oppfattet som et uttrykk for virksomhetens standpunkter, må en ansatt som utaler seg innenfor virksomhetens ansvarsområde, alltid understeke at uttalelsene står for egen regning» Siste setning er i tråd med gjeldende rett. At det må fremgå at den ansatte ytrer seg på egne vegne, gjelder for så vidt uavhengig av om det skjer innen eget fagfelt eller øvrige deler av virksomhetens arbeidsområde. Isolert sett er det også riktig at en statsansatt kan ha snevrere adgang til å ytre seg på eget fagfelt. Det finnes tilfeller der den ansatte har en slik posisjon at forvekslingsfare identifikasjon ikke kan unngås. Ytringer fra den ansatte kan da bli tolket som et uttrykk for virksomhetens standpunkt, selv om det det presiseres at de fremmes på egne vegne. Ytringen kan da skade virksomheten. Dette er likevel noe som helt unntaksvis vil være aktuelt. Også i St.meld nr 26 (23-24) er dette omtalt som en problemstilling som «neppe [er] aktuell for særlig mange personer». Etter ombudsmannens syn er setningen om at «en statsansatt kan ha snevrere adgang til å ytre seg på eget fagfelt» for generelt formulert og for lite utdypet under punkt 2 i de aktuelle retningslinjene til å være god veiledning. Om betydningen av at identifikasjonsfaren er nærmere omtalt andre steder i retningslinjene, se bokstav c nedenfor. Ombudsmannen ber departementet vurdere om formuleringen skal tas ut i sin helhet, eller omformuleres og utdypes. c. På samme måte som for kommunene mener ombudsmannen at lett tilgjengelig veiledning gjennom sentrale retningslinjer er et gode. Som departementet har fremhevet, kan det likevel være en fare for at skriftlige retningslinjer, rundskriv og veiledere er for rigid utformet, og dermed fremstå som en urettmessig begrensning i ytringsfriheten. Dette gjør at man ved utarbeidelse av retningslinjer for ansattes ytringsfrihet må være særlig bevisst denne risikoen, og formulere seg deretter. De etiske retningslinjene for statstjenesten må sies å være detaljerte. Inkludert forordet består dokumentet av 17-18 sider, med relativt tettskreven tekst. Retningslinjene er inndelt i fem deler, samt en avsluttende del om forholdet til øvrig regelverk. Del 1 tar for seg «Generelle bestemmelser», deretter følger egne deler om 2. Lojalitet, 3. Åpenhet, 4. Tillit til statsforvaltningen og 5. Faglig uavhengighet og objektivitet. Retningslinjene synes ikke å være et dokument som i hovedsak er ment å regulere ansattes ytringsfrihet, men er likevel det nærmeste vi kommer til en generell veileder om dette i statstjenesten. I lys av dette kan det være uheldig at lojalitetsplikten, som tross alt er et unntak, omtales allerede etter den generelle innledningen, altså under punkt 2. Hovedregelen om ytringsfrihet omtales først senere, i del 3, underpunkt 3.3. Som nevnt inneholder retningslinjene formuleringer som står i et anstrengt forhold til Grunnloven 1. Departementet har anført at retningslinjene lest i sammenheng ikke er i strid med Grunnloven, men ombudsmannen er i tvil om dette er riktig. I alle tilfelle er det 8

uheldig at såpass omfattende retningslinjer krever en slik helhetlig lesning og tolkning som departementet synes å forutsette. 4. Ansvarlig departement Kommunal- og moderniseringsdepartementet har opplyst at det er Arbeids- og sosialdepartementet som er rett ansvarlig fagdepartement å henvende seg til dersom ombudsmannen ser et behov for en generell regulering av ansattes ytringsfrihet. Saken ble tatt opp med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, siden det er dette departementet som er ansvarlig for gjeldende veileder, og som ble angitt som ansvarlig for ajourføringen som ble bebudet i St.meld nr 26 (23-24). Da all kommunikasjon i saken dessuten har skjedd med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, oversendes denne uttalelsen dit til oppfølging. Det bes om at en eventuell overføring av deler av oppfølgingen til et annet departementet meddeles ombudsmannen. 5. Konklusjon Ombudsmannen mener det er behov for konkrete tiltak for å styrke offentlig ansattes ytringsfrihet, og at dette mest hensiktsmessig kan skje gjennom en mer aktiv veiledning fra departementets side. Anbefalte tiltak er å revidere/opprette rundskriv til kommunene om de ansattes ytringsfrihet, samt revidere Etiske retningslinjer for statstjenesten. Publisert: 11.1.216 81

STRATEGISKE GREP FOR Å HINDRE SVART ØKONOMI OG ARBEIDSLIVSKRIMINALITET VED ANSKAFFELSER I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER VI VIL GJØRE DET ENKLERE FOR KOMMUNER Å BEKJEMPE SVART ØKONOMI OG ARBEIDSLIVSKRIMINALITET 82

Hva bør kommuner og fylkeskommuner gjøre for å hindre at useriøse aktører får tilgang til kontrakter? Hva bør de gjøre for å følge opp risikoanskaffelser? Svaret finnes i Samarbeid mot svart økonomis 1 strategiske grep. Grepene skal gjøre det enklere å hindre at useriøse aktører får tilgang til kontraktene i risikoanskaffelser som f.eks bygg, renhold, bilvask mv. Dokumentet er laget slik at det kan danne grunnlag for vedtak i kommunestyrene. I de strategiske grepene peker vi på de gode verktøyene som allerede finnes og gir veiledning på når, hvor og hvordan disse skal brukes. 83 3

STRATEGISKE GREP FOR Å HINDRE SVART ØKONOMI OG ARBEIDSLIVSKRIMINALITET VED ANSKAFFELSER I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) har utarbeidet 1 gode råd for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i kommuner og fylkeskommuner. Man må: -Ta aktive grep for å motvirke svart økonomi og arbeidslivskriminalitet - Å ta forholdsregler for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet er et samfunnsansvar som i særdeleshet påligger innkjøp i offentlig sektor. Å tillate useriøse aktører og kriminalitet i slike kontrakter har store konsekvenser. Svart økonomi og arbeidslivskriminalitet undergraver rettferdig konkurranse, arbeidstakernes rettigheter og finansieringen av velferd. Svart økonomi er også uforenelig med et godt tjenestetilbud. Svart økonomi skaper ikke verdier og velferd, men finansierer kriminell virksomhet. Dette må tas på alvor: Vurder hvilke anskaffelser som har høy risiko for å bli utsatt for svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Still høye krav til leverandører og underleverandører i disse anskaffelsene, slik at useriøse og kriminelle aktørene ikke får tilgang til kontraktene. Følg opp disse anskaffelsene spesielt, ved å bruke de gode verktøyene som finnes og ved å gjennomføre nødvendig kontroll gjennom hele kontraktsperioden. Difi, BNL, Fellesforbundet og KS har utarbeidet spesielle kontraktsbestemmelser som skal sikre seriøsitet i bygg- og anleggskontrakter, (Seriøsitetsbestemmelser for bygg- og anleggskontrakter). Dette er ett av flere gode verktøy som åpenbart vil ha god effekt dersom de brukes aktivt, se side 1. SMSØ har sett behovet for å samle 1 gode råd for en anskaffelsesstrategi rettet spesifikt mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i kommuner og fylkeskommuner. Rådene tar utgangspunkt i beste praksis. Dette er ikke en fasit, men et grunnlag eller en mal den enkelte kommune og fylkeskommune kan ta utgangspunkt i for et slikt vedtak. Vedtaket bør utarbeides i samarbeid med partene i arbeids- og næringslivet lokalt. 5 84

1. TA ET KLART STANDPUNKT: VI SKAL IKKE HA SVART ØKONOMI ELLER ARBEIDSLIVSKRIMINALITET I VÅRE ANSKAFFELSER Vi skal rette en ekstra innsats mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Gjennom innsatsen skal vi så langt det er mulig hindre at de useriøse og kriminelle aktørene får tilgang til kontraktene. Dette gjør vi ved å stille ekstra høye krav til leverandører og underleverandører der risikoen for svart økonomi og arbeidslivskriminalitet er størst. Vi skal ha egne rutiner for oppfølging og sanksjonering av kontraktsbrudd i disse anskaffelsene. Vi rapporterer alle tilfeller av svart økonomi og arbeidslivskriminalitet til kontrollmyndighetene og/eller politiet. 2. RETT INNSATSEN INN DER RISIKOEN ER STØRST Risikoen for svart økonomi og arbeidslivskriminalitet er etter Skatteetatens erfaring høy i enkelte typer anskaffelser, slik som f.eks: Bygg og anlegg, rehabilitering mv Renhold Bilvask og bilpleie Selv om dette er typiske eksempler, må vi gjennomføre en konkret risikovurdering hos oss. Når risikoen er høy, stiller vi spesielle krav i kontraktene og vi har egne rutiner for oppfølging og sanksjonering: Vi retter en ekstra innsats mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. 3. GÅ KONKRET TIL VERKS - DETTE SER VI ETTER: For å sikre oss mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi må vi ha leverandører og underleverandører der: Lønns- og arbeidsforhold er i orden Registrering, oppgavelevering og betaling av skatter og avgifter er i orden Tilstrekkelig fagkunnskap er på plass Det er lett og oversiktlig å vite hvem vi handler med, hvem som jobber for oss, og hvem vi betaler til Vi stiller relevante kvalifikasjonskrav for å sikre oss at leverandøren har evne til å gjennomføre kontrakten ut fra disse punktene. Dette inkluderer også lovpålagte godkjenninger, slik som f.eks godkjenning i Renholdsregisteret. Billigst er ikke alltid best. Dersom et tilbud er unormalt lavt bør dette avvises. Dette krever at vi gjør en konkret vurdering av tilbudene. For å oppnå det beste forholdet mellom pris og kvalitet må det legges til rette for å vurdere kriterier som sosiale hensyn, kvalitet, innovasjon, miljø, livsløpskostnader, pris m.m. ved tildeling av kontrakter. 6 85

4. BEGRENS ANTALL LEDD I KONTRAKTSKJEDEN Ved å begrense antall ledd i kontraktskjeden gjør vi oppfølgingen lettere og mer effektiv. Samtidig blir det vanskeligere å skjule arbeidslivskriminalitet og svart økonomi. Seriøsitetsbestemmelsene for bygg- og anleggskontrakter sier at leverandøren ikke kan ha flere enn to ledd underentreprenører i kjede under seg uten byggherrens skriftlige samtykke. Tilsvarende eller strengere begrensninger bør gjøres også i andre anskaffelser der vi vurderer risikoen som høy. 5. SETT KRAV TIL FAGKUNNSKAP Ved å sette krav til faglærte og lærlinger sikrer vi kvalitet og seriøsitet både på kort og lang sikt. Bestemmelser for bruk av lærlinger generelt er under utarbeidelse av regjeringen. Eksempelvis er det i Seriøsitetsbestemmelsene for bygg- og anleggskontrakter satt et prosentkrav for arbeidede timer utført av personer med fagbrev, svennebrev eller dokumentert fagopplæring, (minimum 4%). Videre er det satt et prosentkrav til arbeidede timer utført av lærlinger, (minimum 7%). Begge kravene kan også oppfylles av personer som er oppmeldt etter Praksiskandidatordningen, jf opplæringslova 3-5. Prosentsatsene vil være under revisjon. I enkelte regioner eller prosjekter kan det være aktuelt å stille strengere krav. Det kan også etter de lokale forhold være aktuelt å stille ytterligere krav til enkelte fag. Endringer anbefales drøftet med partene i arbeidslivet og bransjene lokalt. I andre anskaffelser, der vi vurderer risikoen som høy, bør det stilles tilsvarende eller strengere krav til faglærte og lærlinger. 6. VIT HVEM SOM ARBEIDER FOR OSS Vi kontraktsfester at alle underentreprenører i hele kontraktskjeden skal være kjent for oss før arbeidet tar til. Videre skal alle ansatte på prosjektet være navngitt før oppmøte. Vi kontraktsfester at alle arbeidstakere skal bære gyldig HMS-kort der regelverket krever det. 7. VIT HVEM VI BETALER TIL Vi kontraktsfester at all betaling i hele kontraktskjeden skal gå via bank, både til virksomheter og til ansatte. Difi's standard kontraktskrav gir eksempler på dokumentasjon som kan kreves fremlagt for å kontrollere at kravene til lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt. Vi skal kunne kontrollere at lønn og annen godtgjørelse faktisk har gått til den personen som har utført arbeidet. 8. KREV INNSYN I RELEVANTE SKATTEOPPLYSNINGER Vi kontraktsfester at alle firma i kontraktskjeden skal gi oss fullmakt til å innhente relevante skatteopplysninger før kontraktsinngåelse og i hele kontraktsperioden. Dette gjør vi via Skatteetatens ordning Registerinfo (SKAV-skjema) eller tilsvarende ordning. Gjennom Registerinfo får vi bl.a tilgang til opplysninger om registrering for merverdiavgift, at merverdiavgiftsoppgaver og A-melding er levert de siste 6 månedene, og om skatter og avgifter er betalt. 7 86

9. GJENNOMFØR KONTROLLER Vi gjennomfører kontroller der risikoen er høy. Det betyr å legge inn tilstrekkelige ressurser på dokumentasjonsgjennomgang og stedlig kontroll for å sikre at kontraktens krav blir oppfylt. Kontroller skal gjennomføres i hele kontraktsperioden. Difis anbefalte standard kontraktskrav for lønns- og arbeidsvilkår gir oss adgang til å foreta anmeldte eller uanmeldte stedlige kontroller hos leverandør/underleverandør, og ved lokasjon der tjenesten utføres. En slik kontroll kan inkludere tilgang til lønns- og personalsystemer. Vi gjennomfører kontroll av HMS-kort og annen kontroll på arbeidsplassene. 1. BRUK DE GODE VERKTØYENE SOM FINNES Difi har samlet gode verktøy for å stille og følge opp krav til lønns- og arbeidsvilkår. Dette finnes på nettstedet http://www.anskaffelser.no/sosial-dumping. KONTRAKTSKRAV Vi benytter Difi's standard kontraktskrav om lønns- og arbeidsvilkår som utgangspunkt for våre kontraktskrav i hele kontraktskjeden Vi skal kontraktsfeste sanksjoner i hele kontraktskjeden for brudd på kontraktskravene, herunder også sen innsending av dokumentasjon, samt dersom leverandøren ikke leverer egenrapporteringsskjema innen fastsatt frist. Tiltak og sanksjoner skal iverksettes ut fra bruddets alvorlighetsgrad og omfang. Mulige sanksjoner er retting, dagbøter, tilbakeholdelse av kontraktssum, stans og heving. Vi benytter bransjespesifikke seriøsitetskrav der disse finnes. For å sikre seriøsitet i bygg- og anleggskontrakter har Difi, BNL, Fellesforbundet og KS utviklet et sett egne seriøsitetskrav. Dokumentet brukes i sin helhet som et vedlegg til kontrakten. Bestemmelsene stiller bl.a krav til faglærte håndverkere og lærlinger i prosjektene, HMS-kort, pliktig medlemskap i StartBank eller tilsvarende leverandørregister og begrensninger i adgangen til bruk av underleverandører. OPPFØLGING Vi benytter Difi's veileder om beste praksis som utgangspunkt for arbeidet vårt med oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår. Veilederen om beste praksis deler inn tiltakene i hva vi må, bør og kan gjøre. "Bør" og "kan"-tiltakene er ment for områder med høy risiko, slik som f.eks bygg, anlegg og rehabilitering mv, renhold, bilvask og bilpleie og andre anskaffelser etter en risikovurdering. Vi skal derfor bruke tiltakene i veilederen fullt ut (må, bør og kan) så langt det passer. I tillegg til vår egen oppfølging har både byggenæringen og bilbransjen utviklet sine egne veiledere for valg av seriøse underentreprenører. Hovedleverandøren skal bruke malene og sjekklistene som en del av sitt kvalitetsystem. 8 87

SØK RÅD HOS PARTENE I ARBEIDS- OG NÆRINGSLIVET Disse gode rådene er utarbeidet som et utgangspunkt som kan passe i hele landet. Samtidig er det slik at det kan være store forskjeller fra sted til sted og fra fag til fag. Samarbeid mot svart økonomi anbefaler at et vedtak om en anskaffelsesstrategi rettet spesifikt mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet diskuteres med partene i arbeids- og næringslivet. 9 88

SERIØSITETSBESTEMMELSENE FOR BYGG- OG ANLEGGSKONTRAKTER SERIØSITETSKRAV 1. HMS-KORT Alle arbeidstakere skal bære lett synlig et gyldig HMS-kort utstedt av Arbeidstilsynet. Ordrebekreftelse, søknadsskjema ol aksepteres ikke som HMS-kort. Arbeidstakere som ikke har slikt HMS-kort vil bli bortvist fra byggeplassen. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 2. PLIKTIG MEDLEMSKAP I STARTBANK ELLER TILSVARENDE LEVERANDØRREGISTER Leverandøren skal ved kontraktsinngåelse oppgi StartBANK ID eller fremlegge kopi av registreringsbevis fra StartBANK eller tilsvarende leverandørregister som inneholder oppdatert og kontrollert leverandørinformasjon. Leverandøren skal gi leverandørregisteret fullmakt til å innhente SKAV-info (skatte- og avgifts informasjon) i hele kontraktsperioden. 3. KRAV OM FAGLÆRTE HÅNDVERKERE Ved utførelsen av kontraktsarbeidet skal minimum 4 % av arbeidede timer innenfor bygg- og anleggsfagene (de fag som omfattes av utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk samt anleggsgartnerfaget) samlet utføres av personer med fagbrev, svennebrev eller dokumentert fagopplæring i henhold til nasjonal fagopplæringslovgivning eller likeverdig utenlandsk fagutdanning. Det skal være fagarbeidere i alle ovennevnte fag. Kravet kan også oppfylles ved at arbeidede timer er utført av personer som er under systematisk opplæringen og er oppmeldt etter kravene i Praksiskandidatordningen, jf. opplæringslova 3-5, eller etter tilsvarende ordning i annet EU/EØSland. I enkeltpersonforetak uten ansatte gjelder ovenstående krav for eier. Leverandøren skal etter kontraktsinngåelsen redegjøre for hvordan kravet vil bli oppfylt, samt jevnlig oversende bemanningsplaner og rapporter som viser oppfyllelsesgraden. Byggherren kan stanse arbeidet dersom det er grunn til å tro at mislighold vil inntreffe, og forholdet ikke blir rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. 4. LÆRLINGER Ved utførelsen av kontraktsarbeidet skal minimum 7 % av arbeidede timer innenfor bygg- og anleggsfagene samlet (de fag som omfattes av utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk, samt anleggsgartnerfaget) utføres av lærlinger, jf. opplæringslova 4-1. Kravene kan oppfylles ved at arbeidede timer er utført av personer som er under systematisk opplæringen og er oppmeldt etter kravene i Praksiskandidatordningen, jf. opplæringslova 3-5. Kravene kan også oppfylles ved å benytte lærlinger etter tilsvarende ordning i annet EU/EØS- land og personer som er under systematisk opplæringen og er oppmeldt etter tilsvarende ordning som kravene i Praksiskandidatordningen, jf. opplæringslova 3-5, i annet EU/EØS-land. Kravet kan oppfylles av leverandøren og en eller flere av hans underleverandører. 89 1

Dersom arbeidene ikke er egnet ut fra arbeidets art og helse, miljø og sikkerhet kan byggherren tillate at prosentkravene ovenfor fravikes. Leverandøren skal ved oppstart, og på anmodning under gjennomføringen av kontraktsarbeidet, sannsynliggjøre at kravene vil bli oppfylt. Ved kontraktsavslutning skal det fremlegges oversikt over antall lærlingetimer. Timelister skal fremlegges på anmodning. 5. RAPPORTERINGSPLIKT TIL SENTRALSKATTEKONTORET FOR UTENLANDSSAKER Kontrakt gitt til utenlandsk leverandør eller underleverandør, og alle arbeidstakere på slik kontrakt, skal rapporteres til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i henhold til ligningsloven 5-6. Leverandøren er ansvarlig for at slik rapportering skjer i hele kontraktskjeden. Leverandøren skal på forespørsel dokumentere at rapporteringsplikten er oppfylt ved kopi av innmeldingsskjema eller kvittering fra Altinn. Eventuelt ansvar for skatter eller avgifter, gebyrer eller tvangsmulkt ilagt byggherren som følge av at leverandøren ikke har overholdt sine forpliktelser etter dette punktet er leverandørens ansvar og skal betales av ham. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 6. INTERNKONTROLL. SIKKERHET, HELSE OG ARBE IDSMILJØ (SHA) Leverandøren skal følge den til enhver tid gjeldende arbeidsmiljølov med tilhørende forskrifter, byggherrens SHA-plan og byggherrens eller koordinators anvisninger. Leverandøren plikter å ha et internkontrollsystem iht. forskrift om systematisk helse- miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Relevante deler av byggherrens SHA-plan skal innarbeides i, og følges opp gjennom, leverandørens internkontroll. Innarbeidingen skal skje slik at SHA-planens bestemmelser kan identifiseres. Med mindre annet er avtalt, skal all kommunikasjon mellom nøkkelpersoner i prosjektet foregå på norsk. Leverandøren skal sørge for at arbeidstakerne han og eventuelle underleverandører benytter kan kommunisere på en slik måte at manglende kommunikasjon ikke utgjør en sikkerhetsrisiko. For å unngå at det skjer ulykker fordi ikke alle forstår informasjonen som blir gitt, gjelder følgende: Minst én av det utførende personell på ethvert arbeidslag skal kunne forstå og gjøre seg forstått på norsk eller engelsk. Dersom flere utfører oppdrag sammen, skal vedkommende i tillegg forstå og gjøre seg forstått på et språk alle de andre på arbeidslaget forstår og kan gjøre seg forstått på. Alle på byggeplassen skal forstå SHA-plan, sikkerhetsopplæring, HMS-rutiner, verneprotokoller, sikkerhetsinstrukser, SJA, sikkerhetsdatablader, bruksanvisning for verktøy og arbeidsutstyr, varselskilter mv. Materialet skal foreligge på det språk vedkommende arbeidstaker bruker som morsmål, såfremt arbeidstakeren ikke forstår informasjonen fullt ut på norsk eller engelsk. Ved brudd på ovennevnte plikter har byggherren rett til å stanse arbeidene i den utstrekning byggherren anser det nødvendig. 11 9

Vesentlig mislighold av ovennevnte plikter, som ikke blir rettet innen en rimelig frist, kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving. Der slikt mislighold består i stadige brudd på pliktene, kan byggherren heve selv om leverandøren retter forholdene. Byggherren kan på samme måte kreve at leverandøren skifter ut underleverandører. Dette skal skje uten omkostninger for byggherren. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 7. KRAV TIL LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR Leverandøren er ansvarlig for at egne ansatte, ansatte hos underleverandører (herunder innleide) har lønns- og arbeidsvilkår i henhold til: Forskrift om allmenngjort tariffavtale. Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter av 8. februar 28 der denne kommer til anvendelse. På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal lønnsog arbeidsvilkårene være i henhold til landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Leverandøren plikter på forespørsel å dokumentere lønns- og arbeidsvilkårene for egne arbeidstakere, arbeidstakere hos eventuelle underleverandører (herunder innleide). Opplysningene skal dokumenteres ved blant annet kopi av arbeidsavtale, lønnsslipp, timelister og arbeidsgiverens bankutskrift. Dokumentasjonen skal være på personnivå og det skal fremgå hvem den gjelder. Ved brudd på kravene til lønns- og arbeidsvilkår skal leverandøren rette forholdet. Der bruddet har skjedd hos en underleverandør (herunder bemanningsselskaper) er rettingsplikten begrenset til krav som er fremmet skriftlig innen tre måneder etter lønnens forfallsdato, både for krav som følger av allmenngjort tariffavtale og landsomfattende tariffavtale. De vilkår og begrensninger som følger av lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. av 4. juni 1993 13 skal gjelde i begge disse tilfellene. Byggherren har rett til å holde tilbake et beløp tilsvarende ca. to ganger innsparingen for arbeidsgiveren. Tilbakeholdsretten opphører så snart retting etter foregående ledd er dokumentert. Vesentlig mislighold av lønns- og arbeidsvilkår hos leverandøren kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving, selv om leverandøren retter forholdene. Dersom bruddet har skjedd i underleverandørleddet (herunder bemanningsselskaper), kan byggherren på samme måte kreve at leverandøren skifter ut underleverandører. Dette skal skje uten omkostninger for byggherren. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 12 91

8. BRUK AV UNDERLEVERANDØRER, HERUNDER INNLEID ARBEIDSKRAFT Leverandøren kan ikke, uten byggherrens skriftlige samtykke, ha flere enn to ledd underentreprenører i kjede under seg. Vesentlig mislighold som ikke blir rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren, kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving. Leverandørens bruk av enkeltpersonforetak skal begrunnes skriftlig. Bruk av bemanningsselskap skal varsles byggherren og er underlagt arbeidsmiljøloven, herunder kravet om likebehandling i 14-12a. Byggherren kan bare nekte bruk der han har saklig grunn. Ved inngåelse av kontrakter om underentreprise som overstiger en verdi på kr 5. eks. mva skal leverandøren innhente skatteattest, jf. forskrift om offentlige anskaffelser. Fra underentreprenører med forretningsadresse i andre EØS-land enn Norge, skal det innhentes tilsvarende attest. Leverandøren skal på forespørsel fra byggherren fremlegge skatteattesten. Dersom attesten ikke fremlegges eller viser restanser som ikke er ubetydelige, kan byggherren kreve at underentreprenøren skiftes ut uten omkostninger dersom forholdet ikke rettes innen en rimelig frist, gitt ved skriftlig varsel. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 9. KRAV OM BETALING TIL BANK Lønn og annen godtgjørelse til egne ansatte, ansatte hos underleverandører og innleide skal utbetales til konto i bank. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 1. MISLIGHOLD AV KONTRAKTSFORPLIKTELSER - KONSEKVENSER FOR SENERE KONKURRANSER Brudd på pliktene i denne kontrakten vil bli nedtegnet og kan få betydning i senere konkurranser, enten i kvalifikasjons- eller tildelingsomgangen i overensstemmelse med regelverket for offentlige anskaffelser. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 11. REVISJON Byggherren, eller ekstern revisor engasjert av byggherren, kan gjennomføre revisjon hos leverandøren og eventuelle underleverandører i perioden fra kontraktsinngåelse til sluttfaktura er betalt for å undersøke om kontraktens krav blir oppfylt. Denne adgangen omfatter også kontrakter og dokumentasjon i underliggende ledd. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 13 92

HVORFOR TRENGER VI POLITISKE VEDTAK? Vi har klippet følgende fra DIFI's veileder for Anskaffelsesstrategi: SAMMENHENG MELLOM ANSKAFFELSESSTRATEGI OG ANDRE STYRINGSDOKUMENTER Anskaffelsesstrategi vil være koblingen mellom politiske forventninger og daglig innkjøp av varer og tjenester. Hvordan dette kan styres og følges opp på ulike nivå vises i figuren. Den politiske ledelse tar stilling til hvilken innkjøpspolitikk visjon og policy - virksomheten skal ha. En slik policy vil kunne være førende for alle anskaffelser og være viktig for å regulere forhold som ikke er hjemlet i lov og forskrift. Slike forhold omtales gjerne som strategiske innkjøpsinitiativ. Eksempler er samarbeid på tvers internt og eksternt, samfunnsansvar, små og mellomstore bedrifter, hensyn til miljø, innovasjon m.m. Har virksomheten en klar policy vil prinsippdiskusjoner ikke være en del av enkeltanskaffelser. Velger en virksomhet å ha et mål på for eksempel økt samfunnsansvar i strategien, vil dette forplikte til å jobbe målrettet mot å øke samfunnsansvar i anskaffelsene. Hvis behovet for innkjøper er å unngå prinsippdiskusjoner rundt samfunnsansvar i enkeltanskaffelser, kan det være riktigere å jobbe for å få på plass en anskaffelsespolicy. Administrativ ledelse følger opp gjennom å etablere og forankre en anskaffelsesstrategi i organisasjonen. En anskaffelsesstrategi gjelder for alt anskaffelsesarbeid i virksomheten, ikke bare det som håndteres av en sentral innkjøpsfunksjon/-avdeling. Arbeidet med implementering av anskaffelsesstrategien operasjonaliseres i handlings- og tiltaksplaner. I det daglige anskaffelsesarbeidet bruker organisasjonen anskaffelsesregelverket, håndbøker, retningslinjer og rutiner for gjennomføring av anskaffelser. For noen anskaffelser lages det kontraktstrategier, og for å ha et helhetlig perspektiv på et anskaffelsesområde etableres det gjerne en kategoristrategi for styring og oppfølging av en vare- eller tjenestekategori. Hele veilederen finner du her: http://www.anskaffelser.no/sites/anskaffelser/files/anskaffelsesstrategi_veileder.pdf 93 14

OM SAMARBEID MOT SVART ØKONOMI Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) arbeider holdnings- og handlingsendrende mot svart økonomi. SPLEISELAGET - UNGDOM Ungdom trenger kunnskap om sammenhengen mellom verdiskaping, skatt og velferd, samt starthjelp om rettigheter og plikter i arbeidslivet. Vi treffer 4 ungdommer årlig med undervisningsopplegget Spleiselaget i videregående skole. Vi tilbyr dataspillet Spleiselaget Byen for ungdomskole, spilt 46 ganger i 215. Vi tilbyr også regnskapsopplæring til alle ungdomsbedrifter i regi av Ungt entreprenørskap. HANDLE HVITT FORBRUKERE Handle hvitt er en handlingskampanje, ikke en holdningskampanje! Vi skal gjøre det enkelt for forbrukere å handle hvitt. I perioden 211-214 arbeidet vi bl.a med firmasjekken og en enkel måte å gjøre arbeid i hjemmet hvitt på, via nettstedet www.handlehvitt.no og aktiviteter i hele landet. Vi planlegger å komme med en ny utgave av Handle hvitt-kampanjen i 216. NÆRINGSLIV MOT ARBEIDSLIVSKRIMINALITET Partene i arbeids- og næringsliv er viktige medspillere for kontrolletatene. Kontrolletatene får innspill om hvordan de kriminelle opererer, utviklingstendenser og konkrete tips om kriminelle miljøer og enkeltsaker. Vi har under arbeid en tipsrutine der partene i arbeidslivet løpende kan tipse kontrolletatene om arbeidslivskriminalitet. INNKJØP BESTE PRAKSIS SMSØ tar mål av seg til å påvirke innkjøpere i privat og offentlig sektor til å ta i bruk retningslinjer, rutiner og verktøy som holder kriminelle ute fra kontraktskjedene i bransjer som bygg og renhold. DEBATT SMSØ har gjennom mange år fulgt utviklingen av svart økonomi gjennom befolkningsundersøkelser. I tillegg til kunnskap om temaet, bidrar undersøkelsene til å sette agenda for samfunnsdebatten. Befolkningsundersøkelser utføres også for å avdekke hvilke tiltak befolkningen mener vil være nyttig i den videre kampen mot svart økonomi. Vi arrangerer debatter f.eks på Arendalsuka og andre konferanser nasjonalt og lokalt. Lokalt deltar SMSØ i samfunnsdebatten gjennom kronikker, leserinnlegg mv. 94 16

Styreleder for foretak må bo i kommunen En dårlig regel at styreledere i kommunale foretak må være bosatt i kommunen, mener jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. Styret i et kommunalt foretak er et folkevalgt organ, og da gjelder også reglene om valgbarhet, slår Jan Fridthjof Bernt fast. Kommunal Rapport 8.2 216 Jan Fridthjof Bernt, professor emeritus ved Universitetet i Bergen. Bernt har utgitt en rekke bøker innen blant annet forvaltningsrett og kommunalrett. Han ledet det offentlige utvalget som ledet fram til en kraftig fornying av kommuneloven i 1992. Bernt har også stor kunnskap om blant annet offentlighetsloven og forvaltningsloven. Styreleder for et kulturhus som er organisert som et kommunalt foretak, er innstilt til gjenvalg av valgkomiteen. Kommuneadvokaten oppdager at han er bosatt i nabokommune og gir beskjed om at da er han ikke valgbar. Kan det være riktig at det gjelder et krav om at man er bosatt i kommunen også ved valg til et slikt styre? Dette virker ufornuftig og urimelig. Bernt svarer Dette er ikke så lett å finne svar på i loven, men kommuneadvokaten har nok rett. I kommuneloven 65 nr. 3, første setning, står det at styret velges av kommunestyret selv, noe som betyr at styret er et folkevalgt organ etter kommuneloven, og at reglene om valgbarhet til slike organer gjelder også her. I bestemmelsen om valgbarhet ved slike valg, 14, sies det i nr. 2 at den som har tapt stemmerett i kommunen, er utelukket fra valg til alle folkevalgte organer. Her står det riktignok egentlig bare at den som har hatt og mistet sin stemmerett i kommunevalget - altså i praksis ved utflytting fra kommunen, er utelukket fra valg, men det er klart at det samme må gjelde den som aldri har bodd her. Jeg er helt enig med deg i at dette er en dårlig regel for kommunale foretak. Styrene for slike foretak burde i det hele ikke velges på samme måte som politiske utvalg, med forholdsvalg og krav som at man er bosatt i kommunen. De burde i stedet velges samlet ved flertallsvalg, og altså uten krav om bopel kommunen for medlemmene. 95

FAGKONFERANSE KONTROLL OG TILSYN Gardermoen 7-8. juni 216 Årsmøte i Forum for Kontroll og Tilsyn (FKT) 7.juni 216 #fkt216 96

Dag 1 Tirsdag 7. juni 216 9. 1. Registrering med mat 1. 1.15 Velkommen til fagkonferansen Styreleder Per Rune Vereide, FKT 1:15 1.45 Åpning Statssekretær Grete Ellingsen (H), Kommunal- og moderniseringsdepartementet 1.45 11. Spørsmål og kommentarer fra salen 11. 11.3 Overordnet om kontrollutvalgets rolle og oppgaver herunder om lederrollen og om hvordan heve status og synliggjøre kontrollutvalget Kontrollutvalgsleder Dag Robertsen (Ap), Moss kommune 11.45 12. Spørsmål og kommentarer fra salen 12. 12.15 Pause (Kaffe) 12.15 12.45 Offentlige anskaffelser hva bør kontrollutvalget være oppmerksom på? Sekretariatsleder Anneline Vingsgård, KOFA 12.45 13. Spørsmål og kommentarer fra salen 13. 14. Lunsj ÅRSMØTE 216 I FKT 14. 14.3 Registrering til årsmøte 216 14.3 15.3 Årsmøte 216 17. 23. (ca.) Felles utflukt m/skibladner, inkl. middag 97 www.fkt.no

Dag 2 Onsdag 8. juni 216 Korrupsjon 9. 9.45 Partner Erling Grimstad, BDO AS 9.45 1. Spørsmål og kommentarer fra salen 1. 1.15 Pause/utsjekking Samspill og dialog politisk ledelse, administrativ ledelse og kontrollutvalg 1.15 11.1 Ordfører Nina Sandberg (Ap), Nesodden kommune Rådmann Anne Skau, Oppegård kommune Nestleder Roar Thun (Ap), kontrollutvalget i Ski kommune 11.1 11.3 Spørsmål og kommentarer fra salen 11.3 12.3 Lunsj 12.3 13.15 Offentlighet, innsyn, åpenhet og åpne/lukkede møter juridiske utfordringer for kontrollutvalget Avd.dir./advokat Tor Allstrin, KS Advokatene 13.15 13.3 Spørsmål og kommentarer fra salen 13.3 13.45 Pause 13.45 14.45 Mennesket er det viktigste verktøyet Uansett hvem vi er og hva vi gjør, så er vi folk i møte med andre folk. Hvordan tolke og takle hverandre i en utfordrende arbeidsdag. Motivator Thor Brekkeflat, daglig leder Hva skal til AS og nestleder av kontrollutvalget i Bergen kommune Avslutning 14.45 15. Avtroppende styreleder Per Rune Vereide og påtroppende styreleder NN i FKT 98 www.fkt.no