S SOLBAKKEN Hus og kulturmiljø Kortfattet uttalelse om bygningenes og miljøets verneverdi. Vurderingene er basert på utvendig befaring. 2. november 2012
2 OMRÅDET Området Solbakken omfatter 4 villaer: Solbakken 1 med tilhørende sidebygning, Solbakken 3, Solbakken 7 og Solbakken 11 (tidl. 9) med garasje. Solbakken 1 hører til første generasjons landlige villaer som etter midten av 1800 tallet ble reist på jomfruelig mark i byens utkanter. Til anlegget hørte en betydelig hage. I slutten av 1930 årene ble det stykket ut tre villatomter i den østre del av hagen, og disse ble raskt bebygget. På kartutsnittet fra 1939 (over) er Solbakken 11 allerede reist, mens nr. 3 og 7 trolig ble oppført samme år som kartet ble utarbeidet. Mellom disse villaene og det gamle hovedbølet er det i nyere tid reist kontorbygg som er vel innpasset i bygningsmiljøet. SOLBAKKEN 1 Villa Solbakken ble reist i 1864 etter tegninger av Georg Andres Bull (1829 1917). Den landskjente arkitekten var på denne tid engasjert til å tegne stasjonsbygninger på Randsfjordbanen inklusiv Drammen Jernbanestasjon. Hovedbygningen er utformet i nygotikk. Hovedfasaden mot sør er rikt detaljert og er fortsatt intakt. Solbakken er en av få, godt bevarte villaer i byen fra denne perioden. Solbakken ble etablert som en ren boligeiendom, og har ikke vært gårdsbruk, slik man kan få inntrykk av ved å lese Drammen Byleksikon. Villa Solbakken har høy arkitektonisk og kunstnerisk kvalitet. Bygningen har høy identitet, er meget typisk for tidens villabyggeri og i dag har vi få bevart villaer fra denne stilperioden. Hovedbygningen på Solbakken 1 har derfor svært høy verneverdi Bevaringsklasse A.
Sidebygningen til Villa Solbakken er oppført samtidig med hovedbygningen og har trolig rommet tjenerrom og uthusfunksjoner. Bygningen er opprinnelig reist i sveitserstil, men er totalt ombygd og i senere år tilpasset bruk som barnehage. Samtlige flater er fornyet, og utført i en form for stilkopi som ikke tar utgangspunkt i husets opprinnelige stiluttrykk. Et originalt overbygg over en inngangsdør er bevart på østfasaden (nærmeste dør på bildet over). Sidebygningen har i seg selv lav verneverdi, men den har en viss betydning som miljøelement til hovedbygningen. En totalvurdering er likevel at huset har lav verneverdi. 3 SOLBAKKEN 3 Boligen er oppført i 1939 etter tegninger av arkitekt Nils Boye, en av byens markante funkisarkitekter. Den skiller seg ut med en uvanlig L form, men med et konservativt, helvalmet og høyreist tak. Huset har en rekke gode funkisdetaljer, som buet veranda ved hageutgangen, og over denne en tilsvarende, buet balkong. Inngangspartiet på baksiden har et lett overbygg som er kombinert med luftebalkong. Mot sør har huset et uvanlig funkiskarnapp over to etasjer. Vi finner også tradisjonelle elementer som utvendig pipe og tidens populære runde vindu (kuøye). Bygningen er meget typisk for funkisens byggerier i 1930 årene, men likevel uvanlig i form og løsninger. Den har trolig ikke sin make her i byen. Solbakken 3 har høy arkitektonisk kvalitet, er representativ og sjeldent autentisk. Innen funkistradisjonen har den flere sjeldne løsninger. Bygningen ligger i et miljø med 3 godt bevarte funkisvillaer. Solbakken 3 har derfor høy verneverdi Bevaringsklasse B.
4 SOLBAKKEN 7 Denne villaen er oppført i 1939 etter tegninger av E. (Einar?) Jørgensen. Den følger et klassisk funkismønster med pulttak med lav helningsvinkel og utstikk båret av sperrer på langsidene. Hovedkroppen er en markant kube. I flukt med denne er det allerede ved oppførelsen tilføyet en lav fløy over garasjene (mot øst). Her er det saltak med liten takvinkel, en løsning som antyder at vi her har en mindre dreven arkitekt. Løsningen med de to verandaene og rekkeverk i kombinasjon av pusset mur og et lett smijernsrekkverk er uvanlig. Huset har ellers løsninger som vi kjenner fra denne stilperioden. Solbakken 7 er representativ for funkisstilen, er godt bevart (autentisk) og er viktig i et miljø med 3 bevarte funkisbygninger. Solbakken 7 har derfor høy verneverdi Bevaringsklasse B. SOLBAKKEN 11 Villaen er oppført sent på året i 1938 eller tidlig i 1939. Arkitekt er Martin Simonsen, som på denne tiden tegnet en rekke, enklere funkisbygninger i Drammen og i Strømsgodset. Huset følger i hovedtrekk funkistidens byggmestertradisjon med en toetasjes kube med helvalmet tak og vinduer i alle hjørner. Villaen skiller seg likevel ut med velformet inngangsparti med funkis smijernsrekkverk og et lett overbygg. Verandaen med knekte hjørner er også med på å skille bygget fra byggmesternes enklere utformede bygg. Huset er meget opprinnelig, med unntak av nyere vinduer, men disse er godt tilpasset. Inngangsdøren er typisk for stilen og er autentisk. Solbakken 11 er representativ for den enklere funkisstilen, er stort sett godt bevart (autentisk) og er viktig i et miljø med 3 bevarte funkisbygninger. Solbakken 11 har derfor høy verneverdi Bevaringsklasse B.
5 KULTURMILJØET De tre funkisbygningene i Solbakken 3 11 representerer tre vidt forskjellige løsninger på hvordan et hus i funkisstil kunne utformes. Sammen utgjør de et helhetlig miljø med spennende variasjonsrikdom. Kulturmiljøet har høy verneverdi. Det bør vurderes om de tre eiendommene bør reguleres med hensynssone bevaring. SAMLET KULTURMINNEVURDERING Utdraget av den pågående kulturminnevurderingen for området Brakerøya Toppenhaug Strøtvet viser detaljene i vurderingen av de omtalte bygninger.