MAREAN O -programmet

Like dokumenter
MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder.

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008.

mareano HAVFORSKINGSTEMA MAREANO Marin AREaldatabase for NOrske havområder

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

MAREANOTOKT I BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA BUNNKARTLEGGING PÅ TROMSØFLAKET OG LOPPHAVET

MAREANO Historikk og kartlegging Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet

MAREANO. Biologisk mangfold og bioressurser

MAREANO aktiviteter og strategi Lene Buhl-Mortensen Programleder for MAREANO

4.2. Kartlegging av bunnmiljø og biomangfold i MAREANO

En kyst av muligheter

MAREANO. Aktivitetsplan 2010 PROGRAMGRUPPEN

NGU Rapport Geologi og bunnforhold i Andfjorden og Stjernsundet/Sørøysundet

Mareano-området. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng

108 DATAFORVALTNING OG FORMIDLING

Nordland VI Artsmangfold, naturtyper, m.m.

Marine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU

MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet

Petroleumsvirksomhet innenfor rammene av sameksistens og bærekraftig utvikling

Mareano. Resultater 2008 Dybdekartlegging. Datafangst, dataforvaltning og formidling. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder

Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja

MAGIN Marine grunnkart i Norge

1 INNLEDNING. 1.1 Konsesjonspolitikk og utforskingshistorie Figur 1.1 gir en oversikt over status for områder på norsk kontinentalsokkel.

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1.

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Bruk av koralldata i forvaltningen - En brukerundersøkelse gjennomført av Geodatagruppen-

Avslører havbunnen. MAREANO Marin AREAldatabase for NOrske havområder

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Marine grunnkart i Norge På trygg grunn eller på dypt vann?

Astafjord prosjektet eksempel på interkommunal planlegging i kystsonen. Oddvar Longva, NGU

Interkommunalt samarbeid erfaringer fra Astafjordprosjektet. Liv Plassen Norges geologiske undersøkelse

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø

integrert KartleGGinG av HaVBunnen og økosystemer i arktis mareano-programmet

For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning.

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

MAREANOs kartlegging av naturtyper og biologisk mangfold. Lene Buhl-Mortensen Programleder for MAREANO

NS 9435 Visuelle bunnundersøkelser med fjernstyrte og tauete observasjonsfarkoster for innsamling av miljødata

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

SAM Notat nr Seksjon for anvendt miljøforskning marin

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning

Terrengmodell av korallområdet Hola utenfor Vesterålen (5 meters rutenett).

Kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene

NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde

Kartlegging og overvåkning av korallrev

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning

Forsvarets kystnære kartlegging av havbunnen

KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså

Fremmede arter: Stillehavsøsters. Kartlegging, økologisk effekt og tiltak

Årsrapport for MAREANO * 2007 Utarbeidet av Programgruppen for MAREANO

MAREANO etter 10 år Oslo, 29. oktober Cecilie H. von Quillfeldt

Norsk sokkel. Cecilie Ravn Munkvold Leteseksjonen OED Vinterkonferansen NFLB 8. februar 2008

SAM Notat nr Seksjon for anvendt miljøforskning marin

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Figur 2.1. Omtrentlig omfang av seismisk datainnsamling i hvert av de evaluerte områdene.

MAGIN. Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur. Marine grunnkart i Norge et kunnskapsløft for hele samfunnet

Elektroniske sjøkart/marine grunnkart kan ikke brukes på grunn av et regelverk som er nærmere 100 år gammelt

MAREANOs resultare fra kartlegging av biomangfold i 2006 Lene Buhl-Mortensen

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU

TROMSØFLAKET OG EGGAKANTEN

Nye resultater fra MAREANO

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart

Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

Ny korrigert søknad - Vedlikeholdsmudring - Sørlandsvågen - Værøy kommune - Nordland fylke

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo Ingolf Røttingen

FAGDAG MASSETAK. Planlegging og forvaltning i Hedmark. Lars Libach 29. Januar 2015

Stad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning

Rapport MAREANO* 2006

Transkript:

MAREANO status 2007

MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase for norske kyst- og havområder. er utarbeidet av Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelser og Statens kartverk sjø, med bidrag fra Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Forsvarets forskningsinstitutt, Statens forurensingstilsyn og Norsk Polarinstitutt. Det er for 2007 bevilget 32,6 mill. kroner til programmet, fordelt på Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet og Næringsog handelsdepartementet.

Hoved-produkter Detaljerte topografikart av havbunn Finskala informasjon om bunntyper, habitater og geologiske resurser Miljøstatus for sedimenter. Fordeling av bunnfauna, biologisk mangfold, dyresamfunn og produksjon. Arealdatabase med systematisert informasjon for norske kyst- og havområder.

Potensielle brukere Økosystembasert forvaltning Akvakultur Fiskerinæringen Olje-aktiviteter

År 2006 2007 2008 2009 2010 Totalt Budsjett mill NOK) 23,6 32,6 32,6 235,0 % av totalen 10 14 14 100 Kartelggingsbehov (km 2 ) 14260 34382 37162 35047 21149 142000 Sjømålt (km 2 ) 4600 ~18000 Geologi & Biologi (km 2 ) 3200 ~15000 ~25000

Prioriteringer 2007 (samlet bevilgning 23,6 + 9 mill. N OK) Dybdekartlegging 16,8 Biologisk kartlegging + instr.tokt 4,8 + 1,5 Geologisk kartlegging 4,8 Miljøkartlegging 1,5 Nettportal, formidlig 3,2 Totalt 32,6

Kartet viser områder som er sjømålt med multistråle i lysrødt. Kartleggingsområder for bunnforhold, miljøgifter, naturresurser og biomangfold er vist med piler. Ekstraområder kartlagt grunnet dårlig vær sorte sirkler. Kartlagt 2006 Områder som ble kartlagt på vårtoktet 30/3-14/4 2007 Lopphavet, Sjernsund, Sørøysund Område som kartlegges på høsttoktet 1-23/10 2007 Kaldfjorden Lyngenfjord Andfjord

Miljø og fauna kartlegging på MAREANO-tokt i 2006-2007 Våren 2007: 7000 km 2 blir kartlagt på tokt. 4000 km2 på Tromsøflaket, 2000 km 2 i Troms II og 1000 km 2 i Lyngenfjorden. Høsten 2007: 7000 km 2 kartlegges på tokt i Troms II og Nordland VII Ekstra område er Andfjorden Lopphavet Lyngenfjorden Kaldfjord Andfjorden 2006: 3200 km 2 blir kartlagt på tokt. 2100 km 2 på Tromsøflaket (svart boks) og 1100 km 2 i Lopphav-området (rød sirkel).

Det ble gjennomført 58 video-transekter på Tromsøflaket og på 24 av disse ble sediment og bunndyr innsamlet /RP-slede

Nykartlagt område på Tromsøflaket våren 2007

Kartlegging i 2007, utfordringer og nye observasjoner Ravinelandskap i Bleiksdypet Korallrev utenfor Vesterålen

M iljø på norsk kontinentalsokkel og skråning Dypet varierer fra 50 m 2500 m over korte avstander Bunntyper varierer sterkt, noen vanlige hovedtyper er: -Bløt vannholdig mudder i sedimentasjonsbasseng (lite areal) -Hardpakket leire med grus og steinblokker -Steinur -Sand -Grus -Hardpakket moreneleire -Fjellgrunn Det saknes definerte naturtyper for mange av disse miljøer Det er vanskelig å ta prøver fra disse bunntypene med unntak for mudder bunn og leire- og sandbunn uten store steiner. Det tvingende nødvendig at dokumentere bunnforhold og fauna med video

104 108 103 102 100 99 105 101 97 98 96 106 107 N ykartlegging i Troms II våren 2007

H østtokt 2007 Malangsgrunnen og Sveinsgrunnen

Planer for tokt 2008

Strategi for 2008 - Ønskelig med sammenhengende område - Forvaltningsplan peker på Nordland VII og eggakanten - Store topografiske endringer krever tette observasjoner - MAREANO skal kartlegge dypere enn 1000 m, store dyp setter særlige krav til kartlegging

Prioriterte områder Det skal ikke igangsettes petroleumsvirksomhet i Nordland VII og Troms II eller i området eggakanten fra kanten av Tromsøflaket og nordover i denne stortingsperioden. Spørsmålet om petroleumsvirksomhet i disse områdene vil bli vurdert i forbindelse med revidering av forvaltningsplanen i 2010. MAREANO (kartlegging av bunnforhold) skal prioritere kartlegging i Lofoten/Vesterålen.

MATREANO dypere enn 1000m? For Eggakanten er det antatt at yttergrensen følger MAREANO-avgrensningen, og dermed påløper ikke ekstra kostnader. Nordland VI er 23 348 km 2, strekker seg ut til 2500m dyp med 7700 km 2 utenfor Mareano (33 % utenfor) Nordland VII er 23 885 km 2, strekker seg ut forbi 2500m dyp med 9700 km 2 utenfor Mareano (40 % utenfor) Troms II er 5750 km2, strekker seg ut til 2000m dyp med 1450 km2 utenfor Mareano (25 % utenfor) Totalt er det nær 18 900 km 2 som ligger i dypere områder som ikke blir prioritert i første omgang.

I 2007 er Nordland VII, grunnere enn 1000 m sjømålt og kartlegging av bunnmiljø og fauna vil bli ferdig i 2008

Med fortsatt bevilging på ~33 mill. N KR er 64% av området sjømålt i 2010. Dette inkluderer ikke 11000 km2 på dyp større enn 1000 m

Bilde fra Stjernsundet Takk for oppmerksomheten!