XALKORI (krizo nib) Vik g sikkerhetsinformasjon. Behandlingsveiledning for leger

De e legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres l å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pkt. 4.8 i preparatomtalen (SPC) for informasjon om bivirkningsrapportering. XALKORI (krizo nib) Vik g sikkerhetsinformasjon Behandlingsveiledning for leger Leger som forskriver XALKORI bør: Lese denne behandlingsveiledningen og hele preparatomtalen l XALKORI Lese pasientbrosjyren og pasientkortet og informere pasienter som får XALKORI om disse. Pasienten bør få utlevert pasientbrosjyren og pasientkortet ved hver forskrivning. ALK-posi v NSCLC-status skal fastslås før behandlingsstart med XALKORI. En nøyak g og validert ALK-analyse er nødvendig for seleksjon av pasienter for behandling med XALKORI ALK = anaplas sk lymfomkinase; NSCLC = ikke-småcellet lungekre

Bivirkninger rapportert med XALKORI Data som er beskrevet under, gjenspeiler bruk av XALKORI hos 1669 pasienter med ALKposi v avansert NSCLC som deltok i to randomiserte fase 3-studier (PROFILE 1007 og PROFILE 1014), og i to enarmete studier (PROFILE 1005 og PROFILE 1001). Systemorganklasse Sykdommer i blod og lymfa ske organer Stoffski e og ernæringsbe ngede sykdommer Nevrologiske sykdommer Svært vanlige ( 1/10) Nøytropenia (22 %) Anemib (15 %) Leukopenic (15 %) Vanlige ( 1/100 l < 1/10) Redusert appe (30 %) Hypofosfatemi (6 %) Nevropa d (25 %) Dysgeusi (21 %) Øyesykdommer Synsforstyrrelser e (62 %) Hjertesykdommer Svimmelhet f (25 %) Bradykardi g (12 %) Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og medias num Gastrointes nale sykdommer Sykdommer i lever og galleveier Hud- og underhudssykdommer Sykdommer i nyre og urinveier Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet Oppkast (51 %) Diaré (54 %) Kvalme (57 %) Forstoppelse (43 %) Abdominalsmerter j (21 %) Forhøyede aminotransferaser l (32 %) Utsle (13 %) Ødem n (49 %) Kronisk utma else (30 %) Hjertesvikt h (1 %) QT-forlengelse (EKG) (4 %) Synkope (3 %) Inters ell lungesykdom i (3 %) Dyspepsi (8 %) Økning i alkalisk fosfatase (7 %) Nyrecyste m (3 %) Mindre vanlige ( 1/1000 l < 100) Gastrointes nal perforasjon k (< 1 %) Leversvikt (< 1 %) Inkluderer lfeller rapportert innen samlebetegnelsene: a. Nøytropeni (Febril nøytropeni, Nøytropeni, Redusert antall nøytrofile) b. Anemi (Anemi, Redusert hemoglobin, Hypokrom anemi) c. Leukopeni (Leukopeni, Redusert antall hvite blodceller) d. Nevropa (Brennende følelse, Dysestesi, S kninger og dovenhetsfølelse i huden, Ustø gange, Hyperestesi, Hypoestesi, Hypotoni, Motorisk dysfunksjon, Muskelatrofi, Muskelsvakhet, Nevralgi, Nevri, Perifer nevropa, Nevrotoksisitet, Parestesi, Perifer motorisk nevropa, Perifer sensomotorisk nevropa, Sensorisk nevropa, Peroneusparese, Polynevropa, Sensorisk forstyrrelse, Brennende følelse i huden) e. Synsforstyrrelser (Diplopi, Lysende ringer (halo) rundt objekter, Fotofobi, Fotopsi, Uklart syn, Redusert synsskarphet, Visuell lyshet, Synsfeltdefekt, Nedsa syn, «Fluer» i synsfeltet (mouches volantes/vitreous floaters) f. Svimmelhet (Balanseforstyrrelse, Svimmelhet, Postural svimmelhet, Presynkope) g. Bradykardi (Bradykardi, Redusert hjerterytme, Sinusbradykardi) h. Hjertesvikt (Hjertesvikt, Konges v hjertesvikt, Redusert ejeksjonsfraksjon, Venstre ventrikkelsvikt, Lungeødem). I kliniske studier (n=1699) hadde 19 (1,1 %) av pasientene som ble behandlet med krizo nib en form for hjertesvikt, 8 (0,5 %) av pasientene hadde grad 3 eller 4, og 3 (0,2 %) av pasientene hadde dødelig u all.

i. Inters ell lungesykdom (Aku lungesviktsyndrom, Alveoli, Inters ell lungesykdom, Pneumoni ) j. Abdominalsmerter (Abdominalt ubehag, Abdominalsmerter, Nedre abdominalsmerter, Øvre abdominalsmerter, Abdominal ømhet) k. Gastrointes nal perforasjon (Gastrointes nal perforasjon, Intes nal perforasjon) l. Forhøyede aminotransferaser (Økning i alanin-aminotransferase, Økning i aspartat-aminotransferase, Økning i gammaglutamyltransferase, Økning i leverenzym, Unormal leverfunksjon, Unormal leverfunksjonsprøve, Økning i aminotransferaser) m. Nyrecyste (Nyreabscess, Nyrecyste, Nyrecystehemoragi, Nyrecysteinfeksjon) n. Ødem (Ansiktsødem, Generalisert ødem, Lokal hevelse, Lokalisert ødem, Ødem, Perifert ødem, Periorbitalt ødem) Bivirkninger rapportert med XALKORI De mest alvorlige bivirkningene med XALKORI er hepatotoksisitet, inters ell lungesykdom (ILD)/pneumoni, nøytropeni og forlengelse av QT-intervallet. De mest vanlige bivirkningene ( 25 %) med XALKORI er synsforstyrrelse, kvalme, diaré, oppkast, ødem, forstoppelse, forhøyede aminotransferaser, nedsa appe, kronisk tre het, svimmelhet og nevropa. Håndtering av bivirkninger av XALKORI Hepatotoksisitet Legemiddelindusert hepatotoksisitet med dødelig u all forekom hos mindre enn 0,5 % av pasientene med ALK-posi v avansert NSCLC (N = 1669) behandlet med XALKORI på tvers av kliniske studier 1. Sam dig økning i ALAT og/eller ASAT 3 x ULN og totalbilirubin 2 x ULN uten signifikante økninger i alkalisk fosfatase ( 2 ULN) ble observert hos mindre enn 1 % av pasientene i kliniske studier. Grad 3 eller 4 forhøyelser i ALAT eller ASAT ble se hos henholdsvis 11 % og 6 % av pasientene. For mer informasjon, se preparatomtalen l XALKORI. Økninger i aminotransferaser forekom vanligvis i løpet av de to første behandlingsmånedene. Grad 3 og 4 forhøyelser i aminotransferaser var hovedsakelig reversible ved doseringsavbrudd. For mer informasjon, se preparatomtalen l XALKORI. Aminotransferaser (ALAT, ASAT) og totalbilirubin, bør måles hver uke de to første behandlingsmånedene, dere er månedlig og hvis klinisk nødvendig, med hyppigere gjenta e tester for økninger l grad 2, 3 eller 4 1 Pasienter skal monitoreres for hepatotoksisitet. Det bør utvises forsik ghet ved behandling med XALKORI hos pasienter med le l moderat nedsa leverfunksjon. XALKORI skal ikke brukes hos pasienter med alvorlig nedsa leverfunksjon. Pasienter bør informeres om risiko for hepatotoksistet, tegn og symptomer de bør være oppmerksomme på, og hva de bør gjøre hvis disse forekommer. ALAT = alanin aminotransferase; ASAT = aspartat aminotransferase

DOSEJUSTERING VED PÅVISTE AMINOTRANSFERASEØKNINGER 1 Grad 3 eller 4 ALAT eller ASAT forhøyelser med grad 1 totalbilirubin Opphold i dosering inn l forbedring l grad 1 eller utgangsnivå, fortse dere er med 250 mg én gang daglig og trapp opp l 200 mg to ganger daglig hvis det tolereres klinisk* Grad 2, 3 eller 4 ALAT eller ASAT forhøyelser med sammenfallende grad 2, 3 eller 4 forhøyelser av totalbilirubin (i fravær av kolestase eller hemolyse) Permanent seponering *XALKORI skal seponeres permanent ved lbakefall l grad 3. Intersi ell lungesykdom/pneumoni Alvorlig, livstruende og/eller dødelig inters ell lungesykdom (ILD)/pneumoni kan forekomme hos pasienter som behandles med XALKORI. Disse lfellene oppsto hovedsakelig innen tre måneder e er behandlingsstart. Andre potensielle årsaker l ILD/ pneumoni skal utelukkes. For mer informasjon, se preparatomtalen l XALKORI. Pasienter med lungesymptomer som kan tyde på ILD/pneumoni, skal monitoreres. Det skal gjøres et opphold i behandling med XALKORI ved mistanke om ILD/pneumoni. Legemiddelindusert ILD/pneumoni skal vurderes i differensialdiagnos kk av pasienter med ILD-lignende lstander som: pneumoni, strålingspneumoni, hypersensi vitetspneumoni, inters ell pneumoni, lungefibrose, aku lungesviktsyndrom (ARDS), alveoli, lungeinfiltrasjon, pneumoni, lungeødem, kronisk obstruk v lungesykdom, pleuraeffusjon, aspirasjonspneumoni, bronki, obliterende (kronisk) bronkioli og bronkiektasi. XALKORI skal seponeres permanent hos pasienter som blir diagnos sert med behandlingsrelatert ILD/pneumoni. Uanse grad inters ell lungesykdom/pneumoni DOSEJUSTERING VED PÅVIST PNEUMONITT 1 Opphold i dosering dersom inters ell lungesykdom/ pneumoni mistenkes og permanent seponering dersom behandlingsrelatert ILD/pneumoni påvises Pasienter bør informeres om risiko for inters ell lungesykdom/pneumoni, tegn og symptomer de bør være oppmerksomme på, og hva de bør gjøre hvis disse forekommer.

QTc-forlengelse QTc-forlengelse er observert. De e kan gi økt risiko for ventrikulære takyarytmier (for eksempel Torsades de Pointes) eller plutselig død. For mer informasjon, se preparatomtalen l XALKORI. Grad 3 Grad 4 DOSEJUSTERING VED PÅVIST QTC-FORLENGELSE 1 Opphold inn l forbedring l grad 1, kontroller og eventuelt korriger elektroly er, fortse dere er med 200 mg to ganger daglig* Permanent seponering *XALKORI skal seponeres permanent ved lbakefall l grad 3 Ny e og potensiell risiko av XALKORI skal vurderes før behandling igangse es hos pasienter med underliggende bradykardi, som dligere har ha eller som er predisponert for QTc-forlengelse, som får behandling med an arytmika eller andre legemidler kjent for å forlenge QT-intervallet og hos pasienter med relevant underliggende hjertesykdom og/eller elektroly orstyrrelser. Forsik ghet bør utvises ved bruk av XALKORI hos disse pasientene, og periodisk monitorering med elektrokardiogram (EKG ) og av elektroly er og nyrefunksjon er nødvendig. EKG og elektroly verdier (f.eks. kalsium, magnesium, kalium) skal være så nær som mulig nivået som ble målt før den første dosen med XALKORI. Regelmessig monitorering med EKG og av elektroly er anbefales, spesielt i begynnelsen av behandlingen ved oppkast, diaré, dehydrering eller nedsa nyrefunksjon. Korriger elektroly er e er behov. Hvis QTc øker med 60 msek eller mer fra utgangsnivået, men QTc er < 500 msek, skal behandlingen med krizo nib holdes lbake og råd må søkes hos kardiolog. Hvis QTc øker l 500 msek eller mer, må det umiddelbart søkes råd hos kardiolog. 1 Pasienter bør informeres om risiko for QTc-forlengelse, tegn og symptomer de bør være oppmerksomme på, og hva de bør gjøre hvis disse forekommer. QTc = korrigert QT intervall

Bradykardi I studier med krizo nib hos pasienter med ALK-posi v avansert NSCLC (N = 1669) opplevde 12 % av pasientene som ble behandlet med krizo nib bradykardi, uanse årsak. Symptoma sk bradykardi (f.eks. synkope, svimmelhet, lavt blodtrykk) kan forekomme hos pasienter som får XALKORI. Unngå å bruke krizo nib i kombinasjon med andre midler som gir bradykardi (f.eks. betablokkere, ikke-dihydropyridin kalsiumkanalblokkere som verapamil og dil azem, klonidin, digoksin) i den grad det er mulig, på grunn av økt risiko for symptoma sk bradykardi. Monitorer hjerterytme og blodtrykk regelmessig. Det er ikke nødvendig å endre dosen ved lfeller av asymptoma sk bradykardi. For dosejustering av pasienter som utvikler symptoma sk bradykardi, se under. Pasienter bør informeres om risiko for bradykardi, tegn og symptomer de bør være oppmerksomme på, og hva de bør gjøre hvis disse forekommer. Grad 2, 3 bradykardi* Symptoma sk, kan være alvorlig og medisinsk signifikant, medisinsk intervensjon er indikert DOSEJUSTERING VED PÅVIST BRADYKARDI 1 Opphold inn l forbedring l grad 1 eller l hjerterytme på 60 eller mer Evaluer sam dig medisinsk behandling kjent for å forårsake bradykardi, samt blodtrykkssenkende medisiner Hvis sam dig medvirkende medisinsk behandling iden fiseres og seponeres, eller dosen av denne justeres, fortse med dligere dose inn l forbedring l grad 1 eller l hjerterytme på 60 eller mer Hvis ingen medvirkende sam dig medisinsk behandling iden fiseres, eller hvis medvirkende sam dig medisinsk behandling ikke seponeres eller dosen endres, fortse med redusert dose inn l forbedring l grad 1 eller l hjerterytme på 60 eller mer Grad 4 bradykardi* Livstruende konsekvenser, aku intervensjon er indikert Permanent seponering hvis ingen medvirkende sam dig medisinsk behandling iden fiseres Hvis medvirkende sam dig medisinsk behandling iden fiseres og seponeres, eller dosen av denne justeres, fortse med 250 mg én gang daglig inn l forbedring l grad 1 eller l hjerterytme på 60 eller mer, med hyppig monitorering * Hjerterytme på mindre enn 60 slag per minu. Permanent seponering ved lbakefall.

Hjertesvikt I kliniske studier med krizo nib og under overvåking e er markedsføring ble det rapportert om alvorlige, livstruende eller dødelige bivirkninger av hjertesvikt. Pasienter med eller uten eksisterende hjertesykdom som får krizo nib, bør overvåkes for tegn og symptomer på hjertesvikt (dyspné, ødem, rask vektøkning som følge av væskeretensjon). Doseringsavbrudd, dosereduksjon eller seponering bør vurderes hvis slike symptomer blir observert. 1 Synsforstyrrelser I studier hos pasienter med ALK-posi v avansert NSCLC (N = 1669) opplevde 62 % av pasientene som ble behandlet med krizo nib synsforstyrrelser (uanse årsak), der nedsa syn, fotopsi, uklart syn og «fluer» i synsfeltet (mouches volantes/ vitreous floaters) var mest vanlig. Ni fem (95) % av disse pasientene opplevde hendelser av mild alvorlighetsgrad. Synsforstyrrelser oppsto som o est i løpet av den første behandlingsuken med krizo nib. 0,4 % av pasientene fikk behandlingen midler dig avbru, og 0,1 % av pasientene fikk dosen redusert på grunn av synsforstyrrelser. Ingen av de 1669 pasientene behandlet med krizo nib ble permanent seponert på grunn av synsforstyrrelser. O almologisk undersøkelse (f.eks. synsskarphet, fundoskopi og undersøkelser med spaltelampe) bør vurderes dersom synsforstyrrelsene vedvarer eller alvorlighets graden forverres. 1 Pasienter som opplever synsforstyrrelser bør rådes l å være spesielt forsik g ved kjøring og bruk av maskiner. 1 Pasienter bør informeres om risiko for synsforstyrrelser, tegn og symptomer de bør være oppmerksomme på, og hva de bør gjøre hvis disse forekommer. Gastrointes nale bivirkninger inkludert gastrointes nal perforasjon Gastrointes nale perforasjoner ble rapportert som en mindre vanlig bivirkning. Fatale lfeller av gastrointes nal perforasjon har bli rapportert ved bruk av XALKORI e er markedsføring. Kvalme, diaré, oppkast og forstoppelse var de vanligst rapporterte gastrointes nale hendelsene, uanse årsak. Median latens d for kvalme og oppkast var 4 dager. De fleste av disse hendelsene var av mild l moderat alvorlighetsgrad og avtok i hyppighet e er 3 l 4 uker. Stø ende behandling bør inkludere bruk av kvalmes llende legemidler.

Diaré og forstoppelse var hovedsakelig av mild l moderat alvorlighetsgrad. Stø ende behandling for diaré og forstoppelse bør inkludere bruk av henholdsvis standardlegemidler mot diaré og avføringsmidler. XALKORI bør brukes med forsik ghet hos pasienter med risiko for gastrointes nal perforasjon (f.eks. dligere diver kuli, metastaser l fordøyelseskanalen, sam dig bruk av medisiner med kjent risiko for gastrointes nal perforasjon). XALKORI skal seponeres permanent hos pasienter som utvikler gastrointes nal perforasjon. Pasienter skal informeres om de første tegnene på gastrointes nal perforasjon og rådes l å oppsøke lege raskt dersom disse oppstår. Effekter på nervesystemet Nevropa, uanse årsak, forekom hos 25 % av pasientene med ALK-posi v NSCLC (N=1669) som ble behandlet med krizo nib. I de kliniske studiene med krizo nib ble dysgeusi rapportert svært o e, og var primært av alvorlighetsgrad 1. Nyrecyste Komplekse nyrecyster, uanse årsak, forekom hos 3 % av pasientene med ALKposi v NSCLC (N=1669) som ble behandlet med krizo nib. Hos noen pasienter ble det observert lokal cys sk invasjon utenfor nyren. Regelmessig monitorering med avbildning og urinanalyse bør vurderes hos pasienter som utvikler nyrecyster. Nøytropeni og leukopeni På tvers av studier hos pasienter med ALK-posi v avansert NSCLC (N =1669) ble det observert nøytropeni av grad 3 eller 4 hos 12 % av pasientene som ble behandlet med krizo nib. Median latens d for nøytropeni, uanse grad, var 87 dager. Nøytropeni ble forbundet med dosereduksjon eller permanent seponering av behandlingen for henholdsvis 4 % og < 1 % av pasientene. Mindre enn 0,5 % av pasientene opplevde febril nøytropeni i kliniske studier med krizo nib.

På tvers av studier hos pasienter med ALK-posi v avansert NSCLC (N = 1669) ble det observert leukopeni av grad 3 eller 4 hos 3 % av pasientene. Median latens d for leukopeni, uanse grad, var 85 dager. Leukopeni ble forbundet med dosereduksjon for < 0,5 % av pasientene, og ingen pasienter må e seponere krizo nibbehandlingen permanent på grunn av leukopeni. I kliniske studier med krizo nib hos pasienter med ALK-posi v avansert NSCLC ble det observert reduksjon av leukocy er og nøytrofile l grad 3 eller 4 med frekvenser på henholdsvis 4 % og 14 %. Komple blodtelling, inkludert differensialtelling av hvite blodceller, bør u øres ved klinisk indikasjon, med hyppigere gjenta tes ng dersom det observeres avvik av grad 3 eller 4, eller hvis det oppstår feber eller infeksjon. Grad 3 DOSEJUSTERING VED PÅVISTE HEMATOLOGISKE TOKSISITETER 1 Opphold i dosering inn l forbedring l grad 2, fortse dere er med samme dosering Grad 4 Opphold i dosering inn l forbedring l grad 2, gjenoppta dere er dosering med 200 mg to ganger daglig* Unnta lymfopeni (hvis den ikke er forbundet med kliniske hendelser, f.eks. opportunis ske infeksjoner). *Ved eventuelt lbakefall bør det gjøres et opphold i dosering inn l forbedring l grad 2, dere er bør doseringen gjenopptas med 250 mg én gang daglig. I lfelle lbakefall l grad 4 skal XALKORI seponeres permanent. Administrasjon av XALKORI hos pasienter med alvorlig nedsa nyrefunksjon Plasmakonsentrasjonen av XALKORI kan bli forhøyet hos pasienter med alvorlig nedsa nyrefunksjon (CLcr < 30 ml/min) som ikke trenger peritoneal dialyse eller hemodialyse. 1 Startdosen med XALKORI bør justeres l 250 mg én gang daglig hos pasienter med alvorlig nedsa nyrefunksjon som ikke trenger peritoneal dialyse eller hemodialyse. Dosen kan e er minst 4 ukers behandling, økes l 200 mg to ganger daglig basert på individuell sikkerhet og tolerabilitet. 1

Sam dig bruk av XALKORI og andre legemidler Legemidler som kan øke plasmakonsentrasjonen av XALKORI Sam dig bruk av XALKORI med sterke CYP3A hemmere kan øke plasmakonsentrasjonen av XALKORI 1 Unngå sam dig bruk av sterke CYP3A hemmere inkludert visse proteasehemmere (f.eks. atazanavir, indinavir, nelfinavir, ritonavir og sakinavir), visse azol-an myko ka (f.eks. itrakonazol, ketokonazol og vorikonazol) og visse makrolider (f.eks. klaritromycin, telitromycin og troleandomycin). 1 Unngå inntak av grapefrukt eller grapefruktjuice. 1 Legemidler som kan redusere plasmakonsentrasjonen av XALKORI Sam dig bruk av XALKORI med sterke CYP3A induktorer kan redusere plasmakonsentrasjonen av XALKORI 1 Unngå sam dig bruk av sterke CYP3A induktorer, deriblant karbamazepin, fenobarbital, fenytoin, rifabu n, rifampicin og Johannesurt. 1 XALKORI kan påvirke plasmakonsentrasjonen av enkelte legemidler XALKORI er en moderat hemmer av CYP3A 1 Sam dig bruk av XALKORI med CYP3A substrater med smal terapeu sk indeks (f.eks. alfentanil, cisapride, ciklosporin, ergotderivater, fentanyl, pimozid, kinidin, sirolimus og takrolimus) bør unngås. XALKORI er en hemmer av CYP2B6* 1 XALKORI kan potensielt øke plasmakonsentrasjoner av sam dig administrerte legemidler som metaboliseres via CYP2B6 (f.eks. bupropion, efavirenz).

XALKORI kan indusere PXR- og CAR-regulerte enzymer (f.eks. CYP3A4, CYP2B6, CYP2C8, CYP2C9, UGT1A1)* 1 Forsik ghet bør utvises ved sam dig bruk av XALKORI med legemidler som hovedsakelig metaboliseres av disse enzymene virkningen av sam dig administrerte orale prevensjonsmidler kan bli redusert. XALKORI kan være en hemmer av P-gp ved terapeu ske konsentrasjoner* 1 Forsik ghet bør utvises ved sam dig bruk av XALKORI og legemidler som er substrater for P-gp (f.eks. digoksin, dabigatran, kolkisin, pravasta n) da det potensielt kan øke plasmakonsentrasjonen av disse. XALKORI er en svak hemmer av UGT1A1 og UGT2B7* 1 XALKORI kan potensielt øke plasmakonsentrasjonen av sam dig administrerte legemidler som hovedsakelig metaboliseres via UGT1A1 (f.eks. raltegravir, irinotecan) eller UGT2B7 (morfin, nalokson). XALKORI er en hemmer av OCT1 og OCT2* 1 XALKORI kan potensielt øke plasmakonsentrasjonen av sam dig administrerte legemidler som er substrater for OCT1 eller OCT2 (f.eks. me ormin, prokainamid). *In vitro data. P-gp, permeabilitet glykoprotein; PXR, pregnan X-reseptor.; CAR, kons tu v androstan reseptor.

Informasjon l pasient Ved forskrivning av XALKORI er det vik g å informere pasienten om følgende: Risiko for alvorlige bivirkninger, tegn og symptomer pasienten skal være oppmerksom på, og behov for å kontakte behandlende lege: ved QT-forlengelse ved pneumoni ved leverskade ved synsforstyrrelser I pasientbrosjyren finnes det et pasientkort, hvor pasienten kan fylle ut navn og telefonnummer l behandlende lege. De e kortet bør pasienten vise frem ved kontakt med annet helsepersonell enn de som er involvert i kre behandlingen. Rapportering av bivirkninger Eventuelle bivirkninger som anses relatert l XALKORI skal dokumenteres og rapporteres omgående. Bivirkninger rapporteres l: RELIS i din helseregion (meldeskjema finnes på www.legemiddelverket.no/meldeskjema eller www.relis.no/meldeskjema) eller l Pfizer Norge AS, Postboks 3, 1324 Lysaker, telefon 67 52 61 00 Kontakt Pfizer Norge AS for nærmere informasjon om rapportering av bivirkninger. Oppdatert preparatomtale finner du under Legemiddelsøk på: www.legemiddelverket.no