Personligheter i 1801 Her finnes en del personligheter av varierende avstamning og vandel. Vi tror at ved å forstå menneskene fra denne tiden, kan man best forstå tidens ånd. Vi har særlig lagt vekt på Christianias storborgerskap. Dette var den kretsen som hadde mest å si for landets utvikling; både praktisk, gjennom sine økonomiske bedrifter og spekulasjoner, sin industri og handel; og politisk, gjennom sine kontakter med regjering og domstoler, adel og embedsfolk i København. Dere kan bruke disse personlighetene som biroller i spillet. Kanskje treffer gruppen på Hans Nielsen Hauge og blir inspirert av hans visjonære taler. Eller de havner på felttog med Christian August og må forsvare ham mot et forrædersk bakholdsangrep. SIDEBAR: Fakta om kvinnelige personligheter. Det har vist seg vanskelig å finne spesifikk informasjon om kvinnene på denne tiden, selv i borgerskapet. Historiebøker og reiseskildringer unnlater rutinemessig å nevne døtre og søstre; koner nevnes, men sjelden ved navn. Slik vet vi at Jess Ankers kone var hans søskenbarn, men ikke hvem hun var datter av; vi vet at Jess datter var gift med Peter Vogt Nilson, men navnet hennes nevnes ikke noe sted. Vi kan ikke annet enn å beklage disse manglene om kvinnene ikke hadde politisk og økonomisk makt, legger et godt rollespill mer vekt på fargerike personligheter og spennende intriger; og hvordan kan man ha en god intrige uten kvinner? Vi håper på å kunne jevne ut misforholdet i senere tillegg. Embedsmannen og dikteren: Enevold Falsen (46) Falsen ble født i København, inn i en nynobilitert embedsfamilie; hans var var Justitiarius i Overhofretten. Han kom til Christiania som barn. Han var fremmelig, og ble innskrevet som student da han var 10 år gammel. 21 år gammel utga han tragedien «Salvini og Adelson». 22 år gammel ble han Assessor i Overhofretten i Christiania. 33 år gammel overtok han som Justitiarius etter sin far, men ble etter kort tid redelegert til Lagmandsembedet i Nordlandene. Han havnet på Stegen i Salten. Han savnet Christiania og mislikte stedet - og klimaet, som han ikke tålte. Etter et par år dro han tilbake til København, syk og fortvilet, hvor han ble Assessor i Høiesteret. Nå, i 1801, bor Falsen i København. Han er stadig glad i Norge - det vil si Christiania. Han skriver dikt, og ikke minst originale teaterstykker, og er en dannet og åndfull personlighet. Han har, som mange, tatt til seg idéene fra den franske revolusjon, men er ingen fantast. Han er preget av en veldig energi og glød - men han er også en utpreget melankoliker. Han har snakket om å flytte tilbake til Christiania, og vil nok få en sterk posisjon i ånds- og embedslivet dersom han gjør det. Industriherren: Marcus Gjøe Rosenkrantz (39) Rosenkrantz tilhørte en forarmet, tilbakesatt gren av en fornem dansk adelsfamilie. Hans far var Premier- Lieutenant i Norge. Rosenkrantz var ikke en meget begavet ungdom, men rettsinnet og religiøs. Han oppga en militær karriere og tok i stedet juridisk embedsexamen. Han ble 23 år gammel Assessor i Norges Overhofret. Samme år døde hans far, og han arvet en formue. Han giftet seg, flyttet til Jylland, ble enkemann, og kom i 1795 tilbake. Der giftet han seg i 1796 med den 13 år eldre Maren Juel, Norges rikeste dame. Nå, i 1801, er Rosenkrantz en industriherre. Hans egen formue, samt Maren Juels store bruk og gårder i Østfold, gjør ham til en av de rikeste i landet. Han regnes som en duelig, aktiv, tjenesteivrig og uegennyttig embedsmann. Han er meget samvittighetsfull og følsom - noe som kan gjøre ham engstelig og handlingshemmet. Han og Maren Juel har ingen barn. Den populære generalmajoren: Christian August (33) Christian Augusts foreldre var Hertugen av Augastenborg og Prinsessen av Hulstein-Plcen. Han ble født på slottet Augustenborg i Slesvig, hvor han, med sine eldre søsken, fikk en tysk oppdragelse, selv om han var en dansk undersått. Oppdragelsen var simpel og alvorlig, nesten borgerlig. Han fikk en videnskapelig utdannelse i Leipzig, men valgte militærtjenesten: da han var 17, var han Oberstlieutenant ved Garnisonen i København. Han tilbrakte noen år i tjeneste i Østerrike, som Oberst i Erkehertug Carls armé, senere Generalmajor. I 1800 ble han skutt av en kartesk-kule i slaget ved Engen, og stukket av en bajonett ved Möskirch.
Nå, i 1801, er han nettopp tilbake i Danmark etter at freden brøt ut. Han er en nidkjær militær, høyt respektert og elsket av sine menn, og kjent blant sine medoffiserer som en uhyre kompetent mann. Han har et uflatterende utseende - kort, med krokete nese. Han gjør heller ikke noe godt førsteinntrykk, og er kort og avvisende mot påtrengende mennesker, men er mildere etterhvert som samtalen er i gang. Han lever sparsommelig, på en militær gasje. Det ymtes om at en mann som ham burde kunne gjøre gode ting innen det norske militæret. De er ikke den første, min Naadige, paa hvem jeg har gjort Indtryk ved mit Udvortes. I Christiania havde jeg en Frugthave, som jeg holdt meget af, men det hændte sig en Høst, at mine bedste Pærer bleve stjaalne. Jeg fik Lyst til at gribe Tyven, og det lykkedes mig tilsidst at overraske en gammel Kone, som havde klatret op i et Træ og fyldt Forklædet med Pærer. Jeg bad hende strax at gaa og truede med, at Prindsen kunde komme og se det. Han har vel andet at bestille, sagde Konen, end at se efter Pærer. Men sæt nu, sagde jeg, at han i dette Øieblik stod for dig, og at jeg var Prindsen. Du? udbrød Konen med Latter. Nei mange Tak, min gode Mand, styg har jeg hørt, han skal være, men saa styg, som du er, det er ikke muligt. Den sinnssyke kongen: Kong Christian VII av Danmark-Norge Christian var i sine første år som konge et dobbeltmenneske. Om formiddagen ga han audiens og gjorde sine royale plikter; om kvelden drev han rundt i Københavns gater med drankere og horer. Han gjennomførte en stor reise gjennom Europa i 1769; etter denne turen gikk det nedover med ham, og han ble regnet som sinnssyk, lidende av «ungdomssløvsinn». Han var homofil, og hans masturbasjon ble sett på som et problem. Hans livlege, Struensee, grep muligheten til å ha innflytelse på kongen. Struensee lot seg utnevne til kongens kabinettsekretær, og fikk Kongen til å undertegne forskjellige radikale reformer. Han ble også Dronning Caroline Mathildes elsker. I 1772 ble Struensee styrtet og fengslet; dronningen ble landsforvist. Kongens stemor, enkedronning Juliane Marie, plasserte sin sønn, arveprins Frederik, i Statsrådet og utnevnte hans tidligere lærer Ove Høegh-Guldberg til kabinettsekretær. Guldberg og hans kabinett styrte landet fram til 1784, da kronprins Frederik kom til makten. Nå, i 1801, er Christian VII bare en statist i hofflivet. Hans sinnssykdom er tydelig for alle, og er allment kjent. Han har ingen reell makt. Kronprins-regenten: Frederik (33) Frederik, sønn av Kong Christian VII av Danmark og Caroline Mathilde av Storbritannia, hadde en trist barndom. Hans far var sinnssyk, og ute av stand til å ta vare på sin sønn. Hans mor ble arrestert med sin elsker da Frederik var 4 år (se over). Etterhvert som han vokste til ble han omgitt av folk som ønsket å styrte regjeringen. I 1784, da Frederik var 16, ble han med på et statskupp. Kabinettsekretær Guldberg ble avsatt, og heretter styrte Frederik landet som Kronprinsregent, på vegne av sin far, Kongen. Han gjorde store reformer: Mildere strafferett, nytt sykehusvesen, pressefrihet ble gjeninnført, landboreformer gjennomført. I 1790 giftet han seg med Marie av Hessen-Kassel. I 1797 overtok Frederik ansvaret for utenrikspolitikken, og inngikk i 1800 et nøytralitetsforbund med Sverige og Russland. Nå, i 1801, er Frederik i en sterk posisjon. Han er i effekt konge av Danmark-Norge. Han er gift, og av de 5 barn hans kone hittil har født, har 2 overlevd. Han har flere elskerinner, uten å legge stort skjul på det. Han har gjennomført mange reformer med hell. Men den internasjonale politikken er vanskelig: Både England og Frankrike forsøker å tvinge ham til å velge alliansepartner. Nøytraliteten kan ikke holde særlig lenge Merk: Når han blir konge, vil han kalles Frederik VI; men inntil videre kalles han Kronprins Frederik. SIDEBAR: Frederik, Frederik, Frederik og Frederik Det er viktig å holde de forskjellige Frederik er i det danske hoff fra hverandre. Det er i hvert fall fire som har spilt, spiller eller vil spille en viktig rolle i tiden rundt 1800. Kronprins-regent Frederik (beskrevet over) styrer landet. Arveprins Frederik, stebror til den sinnssyke Christian VII, styrte sammen med Guldberg til 1784. Christian Frederik, 15, er offisielt sønn av arveprins Frederik, og midt i en grundig og bredspektret utdannelse; han blir senere Frederik Christian, konge av Danmark, og Norges konge før Karl Johan. Og arveprins Frederiks adjutant, Frederik von Bülow, er Christian Frederiks virkelige far Den unge kongen: Kong Gustav IV Adolf av Sverige (22) Gustav hadde ingen god barndom. Han ble født i krigstid. Han var en sky og ordblind gutt, og såpass ulik
Gustav III at hans farmor satte spørsmål ved hvem som var Gustavs egentlige opphav. Gustav beundret sin far, og arvet hans hat mot revolusjonens Frankrike. Men faren mente sønnen var dum, og gav ham lite tilbake. Etter kongens reformer, som tok mye bort fra adelen, ble han upopulær i høye kretser, og da Gustav var 13, i 1792, ble hans far kongen skutt i ryggen på et maskeradeball. Kongens bror, Karl, overtok som Gustavs formynder, og trappet ned etterforskningen; noen mente han hadde en finger med i spillet. Konspiratøren Anckarström ble arrestert og henrettet for mordet; rundt 40 andre ble mistenkt for konspirasjon. Den virkelige lederen ble Karls frimurer-venn, Gustav Adolf Reuterholm, en mystiker med sans for spiritisme. Han innførte hemmelig politi og sensur. Da Gustav endelig kom til makten, begynte han å forfølge potensielle revolusjonære. Nå, i 1801, er Gustav en ung konge som forsøker å stå på egne ben. Han er redd for konspirasjoner og opprør - ikke rart: Hans far kom til makten i et statskupp, og ble selv drept av konspiratører. Gustav har et irrasjonelt hat mot Frankrike. Han har latt Sverige inngå i koalisjonen mot Napoleon. Den teaterglade generalen: General Frederik von Krogh (69) En person man ikke kan unngå å merke seg i Trondheim, er General Georg Frederik von Krogh. Det skyldes til dels hans karakteristiske kontrafei, hvori nesen utgjør en ikke ubetydelig bestanddel; til dels hans evne og vilje til å uttrykke sine meninger klart og kontant dersom muligheten gjør seg gjeldende; og til dels hans rang som kommandant for garnisonen og general over arméens 2. divisjon. Hans landsted er en av Trondheims største; territoriet strekker seg helt til Nidelvens utspring. Det kalles gjerne Leeren, da den store Leerfossen er på området. Fossen er todelt, med sagbruk ved den øverste fossen og laksefiske ved den nederste; generalen selv har her klart å ta ett tusen laks på en eneste natt. General von Kroghs hus er et storslagent palé bygget av tre. Det inneholder blant annet et teater og en suite. Her holdes flotte selskaper; generalen er glad i teater, og det oppføres gjerne skuespill før supéen. Rollene spilles av byens fremtredende damer og herrer. SIDEBAR: Generalens arkeologiske bedrifter En gravhaug på Leka i Nordland skulle visstnok være graven til sjøkongene Herlaug og Hrollaug. General von Krogh gravde for noen år siden ut denne haugen, og fant et hvelv begravd under sanden og torven. Der nede fantes dyreknokler, råtne planker og spiker - men også et skjelett. Det var skjelettet til en mann som satt bøyd over et sverd, med håndtaket mellom lårene og odden borret gjennom overkroppen. Historien sier at sjøkongen tok sitt eget liv for ikke å underkaste seg Harald Hårfagre. von Krogh samlet alt og donerte det til Trondheims museum. De festglade borgerne: John og Martine Collett (43) Collett er en handelsmann av engelsk avstamning, som har studert i London og vært forretningsmann der i 12 år. Hans hus der var et sentrum for den skandinaviske koloni, og han stiftet i 1786 Det Nordiske Selskab, et møtested for skandinaver. Han er glad i fullblodshester og gode, gjerne overdådige selskaper. Han eier gården på Ullevål i Christiania, som han fikk i gave av Bernt Anker, hans gode venn. I hagen ligger forskjellige små lysthus og tilfluktssteder noen har likører, appelsiner og konfekt; andre piper, tobakk og øl; ett som er oppe i et tre har champagne, osv. Collett er godt likt av alle, åpen og ukomplisert, rund og jovial, uten de store intellektuelle egenskaper. Han er meget tykkfallen, som følge av sin ubegrensede selskapelighet. Hans kone og kusine Martine (kalt Tina) har et behagelig vesen, og regnes av borgerne som et mønster for alle norske husmødre. Hun er mer uttalt i sine meninger enn mange i borgerskapskretser. Hun er en amatørskuespiller med talent, og er sammen med sin mann et ivrig medlem i Det dramatiske Selskab. På julefeiringene på Flateby oppføres improvisasjoner, eldre og nyere dramatikk og opptog; de er sentrale i teaterkretsen. Den religiøse vekkeren: Hans Nielsen Hauge (30) Hauge hadde en ganske normal oppvekst. Hans foreldre var gårdbrukere i Østfold, og han og hans eldre brødre jobbet på familiegården. Da han ble eldre, prøvde Hauge seg som gårdsgutt, snekker og smed. Han var glad i kortspill og lek - og i alkohol. Men våren 1796, mens han gikk og pløyde, fikk Hauge en visjon - en vekkelse. Han fikk et kall til å dra gjennom landet og vekke folket. Plutselig tok livet hans en vending mot det åndelige, bort fra det verdslige. Han solgte alt sitt jordiske gods og ga til de fattige. Han vandret stort sett til fots, og holdt taler overalt hvor han kom, fra svenskegrensen i Øst til Tromsø i Nord. Der han kom, hjalp han alltid til med arbeidet. I sine taler refset han syndere og prester, og appellerte mye til folks skyldfølelse. Det var ikke uvanlig at han og hans predikere ble satt i tukthus: Det var ulovlig for legpredikanter å preke. Hans bror, som også predikerte, ble i 1799 satt inn for to år; da telte Hauges følgere allerede over 1000 medlemmer. Hauge skrev hundrevis av brev, og mange bøker, om sitt virke. Følgerne
kaltes ved mange navn - Haugianere, lesere, de hellige - men selv kalte de seg «Vennene». De skulle ikke drikke, banne, leke, danse, spille kort, holde gilder - eller ha det moro. Nå, i 1801, har Hauge en annen holdning enn da han startet: Han vil fremme virksomheten i landet. Han har for alvor begynt å organisere Vennene. De har startet en papirmølle på Eiker, som er et åndelig og økonomisk senter for bevegelsen. De eier et boktrykkeri i Kristiansand, kjøper opp gårder, driver handel. Hauge har nettopp fått borgerstatus i Bergen, og har flere skuter på fiske og sildeoppkjøp - jekter i kystfart, og skip i langfart. Vennene forsøker å få kjøpt fiskevær i Lofoten. Det er planer om å opprette en «hellig Casse», en felleskasse for Vennenes samfunn, hvor alle inntekter skal samles. I mange bygder er oppsynsmenn som skal holde Vennene i orden. Mellom menighetene går det emissærer. Myndighetene er ikke glade i Hauge. Han utfordrer de geistlige, snakker ofte refsende om prester og proster, og han og hans følgere prediker ulovlig, fullstendig åpent. Hans organisasjon begynner å få en del økonomisk makt, og forholder seg til sine egne regler om arv, på tvers av loven. Det er mange som ser ham som en plage, og hans mange korte opphold i tukthus har ikke klart å knekke ham. Det er på tide å få gjort noe med saken! Den sarkastiske franskmannen: Jacques-Louis de la Tocnaye (?) Den franske emigranten La Tochnaye er på vandring i Norge og Sverige, og tjener til sitt livs opphold ved å selge subskripsjoner på et verk han skal utgi om sine vandringer. Han har av naturen et dårlig humør, og taler dessverre lett ille om personer som ikke er tilstede. Han har et skarpt, sarkastisk vidd, og har lite til overs for revolusjonstilhengere. Landets rikeste og mest forfengelige mann: Bernt Anker (55) Bernt Anker er Norges rikeste mann. Han eier kobber- og jernverk, er trelasthandler og skipsreder, og eier store skogeiendommer. Men selv om han har stor suksess i forretninger, er det er ikke nødvendigvis dette han selv hadde ønsket av livet: hans far døde da han var 19 år, og han ble nødt å overta familiegeskjeften. Han har en oppriktig kjærlighet til åndslivet, og skriver dikt og skuespill som han mer enn gjerne framfører for sine gjester. Ofte blir han beskrevet som forfengelig, men aldri arrogant i hvert fall overfor sine klassefrender; hans opptatthet av klær, parykk og generelle framtoning er sjarmerende og underholdende. Hans forhold til de lavere klasser er blandet samtidig som han står for donasjoner og lån til store summer til de fattige, har han personlig ingenting til overs for bondeopprør og fattigprester. I kjærlighetslivet velger han strategisk, da han gifter seg med den ni år eldre Mathia Collett, og slik slår sammen to av byens største formuer. De to får ingen barn, og hun dør i løpet av 1801. Engelskmannen Malthus skriver fra sine reiser i Norge: Under kjøreturen la herr A. ut for oss med alle slags sitater og vers av egen produksjon til grevinner, fyrster etc. etc. Eftersom vi ikke forsto det dansk det var skrevet på, var det vesentlig for velklangen og rytmen han innkasserte vår beundring. Vi gjorde det så godt vi kunne, men må ha ligget langt efter de kritikere og prinsesser som hadde bedømt hans dikterverker hvis hans gjengivelser av deres lovord var riktige. Efter vår ankomst serverte han oss en hel del av sine vitser, som vi fant meget underholdende om enn ikke akkurat på det vis han hadde ønsket. Fra Christianias borgerkrets Kommandant Nilson: Peter Vogt Nilson er gift med Jess Ankers datter, og onkel til den vakre fru Thulstrup. Han er dansk, og kom til Norge i 1799 som kommandant for en avdeling danske husarer. Nilson er en ivrig demokrat, og en stor beundrer av Thomas Paine. Han er sterkt imot den engelske innblandingen i franske anliggender lyset fra den franske revolusjon kan aldri helt slukkes! Selv om han er dansk, mener han Norge blir behandlet som en erobret provins; konger tenker ikke på annet enn å drive inn skatter, selv om det i rettferdighetens navn må sies at Danmark ikke utøver den makt det har etter loven. Stiftamtmann Kaas: Fredrik Julius Kaas er dansk, men gjør sin karriere i Christiania. Han er en begavet politiker, som balanserer mellom å være bestemt i sine holdninger, og tilstrekkelig underdanig i forhold til kongen i Danmark; han er dyktig i å skape orden av kaos; men han er ikke i stor grad en idealist eller visjonær. Personlig er han en selvbevisst og forfengelig mann, med en hang til store selskaper. Fru Clareson: Fru Clareson er en engelsk kvinne som giftet seg med en norsk kjøpmann og flyttet til Christiania. Hun har lite til overs for byen; hun klager sterkt over hvor vanskelig det er å få kjøpt ting for
de som ikke har råd til å legge seg opp et lager. Hun er en tarvelig og ubehagelig kvinne. Doktor Müller: Doktor Müller er en lærd lege og mineralog, opprinnelig fra Danmark. Han er velkjent i London, og har studert i Frankrike, Tyskland og Holland. Han er gift med en engelsk dame, og har en liten sønn. En av de største mineralsamlinger i Nord-Europa, med mer enn 4000 mineralprøver, er hans. Eleanore Anker: Eleanore (22) er Christianias mest elegante dame. Hun har en nydelig figur og et meget vakkert ansikt; hennes vesen er ukunstlet og tiltalende. Det er lett å bli forelsket i henne men hun er gift med kirurgen og fødselsspesialisten dr. Thulstrup. Eleanore er en av primadonnaene i Dramatiske Selskab. Oberst Bielefeldt: Carl Frederik Bielefeldt (49) er befalshaver for alt artilleri i Norge. Han er ikke glad i de nye forordningene om innrullering de unge menn som slik vil komme inn i militæret, vil ikke bli gode soldater. Men de lavere klasser er fornøyd, de kan gifte seg tidligere. Bielefeldt leier et landsted med utsikt til fjorden av Peter Anker. Hans hustru bor i København men han lever sammen med en dame som ikke er hans hustru; denne damen mottas i alle selskaper. Den Ankerske slekt Det er ingen tvil om at den mest innflytelsesrike og rikeste slekt i Christiania er Anker-slekten. Det er to hovedgrener i live: Brødrene Peter og Carsten Tank, og deres fettere Bernt og Peder (pass på ikke å forveksle Peter og Peder!). De er alle nære venner; i 1759-1765 var Bernt, Iver, Jess, Peder, Peter og Carsten Tank på en stor utenlandsreise som del av sin borgerlige danning. Peter og Carstens foreldre er begge døde. Bernt og Peders brødre Iver og Jess, og deres far Christian, døde begge før 1800; men moren, Karen Elieson, er stadig i live. Slekten Anker er i stor grad Christianias overklasse. Bernt er Norges rikeste mann, og beskjeftiger seg mye med litteratur og velgjørenhet. Peder ligger ikke langt etter Bernt i rikdom, men har mer politiske interesser. Peter er diplomat og koloniadministrator i den danske kolonien Tranquebar i India. Carsten Tank er også forretningsmann, og en av kronprins Christian Frederiks nærmeste venner og konfidanter. Karen Elieson Anker (78): Karen overlever sin mann Christian med flere titalls år, og har nok hatt en kraftig innflytelse på sine sønners valg av livsvei. Hun er mor til Iver, Bernt, Peder og Jess. Peder Anker (52): Peder Anker er Bernts tre år eldre storebror. Han har trukket seg tilbake fra Christiania, til Bogstad gård, som han kjøpte fra Mathia like før hun giftet seg med Bernt. Han giftet seg samtidig med Mathias pleiedatter Anna Elisabeth. Utenom forretningene, som stort sett involverer trelasthandel og jernverk, investerer han en del tid i gården, som fungerer som landbrukshøyskole. To av hans barn dør som spebarn. Peder er, som sin bror, en velgjører for de fattige. Jess Anker (døde 45 år gammel i 1798): Lillebror Jess var familiens sorte får. Han var alt for glad i å spille, og opparbeidet seg en stor spillegjeld. Han møtte sitt endelikt for egen hånd og pistol i England, da han ikke klarte å betale sin gjeld tidsnok til å redde sin ære. Han var gift med sitt søskenbarn Karen Elieson, og etterlot seg flere barn: Peder, Morten, og en datter som er gift med kommandant Nilson. Peter Anker (57): (Peter er sannsynligvis ikke i landet mens spillet pågår; men eventyrlystne spilledere vil kanskje ønske å sette et eventyr i hans koloni). Peter har forsøkte seg litt innenfor trelasthandel og skipsfart, men har vist mye større talenter innen diplomatiet. Han var dansk-norsk konsul i Hull, senere i London, og bodde i Storbritannia fra 1773 til 1786. Deretter ble han sendt til India, i den danske kolonien Tranquebar. Han er en fiende av korrupsjon, og skaffer seg viktige fiender. Han er ikke gift, men det ryktes at han har en affære med en kvinne i kolonien Carsten Tank Anker (54): Carsten er eier av Eidsvoll verk siden 1794. Han har vært Konferentsraad i København, og arbeidet i Dansk-asiatisk Compagni. Han har et meget godt forhold til den unge Prins Christian Frederik, eldste sønn av Frederik VI. Han er gift med Hedevig C. E. C. Wegener (38), og har en sønn ved navn Erik. PERSON: Petter Strømsing, født i 1759, er muligens den største tatermusiker noen sinne. Strømsingfela fant faren hans flytende i vannskorpa etter et forlis ved Egersund. På sørlandet er både Strømsingen og fela hans legendariske; og det sies at Petter ga sjelen sin til djevelen, i bytte mot ni menneskehjerter, som gjorde ham usårbar, og sitt talent. Med fela kan han spille hornene av kveg og barna ut av mors liv. Og Rameslåtten kan han; den har han lært av de underjordiske.
PERSON: En taterkone, bare kjent som "Den vise fenta på Kongsberg", er viden kjent i området, og mye etterspurt når hun kommer til bygds eller til markeder. Ungdommer pleier å samle seg rundt henne for å bli spådd i hendene; et par dype drag av pipa med karvet blad, og hun kan fortelle dem hva som vil skje dem i livet. Men hun er ikke av den snille sorten spåkoner, som holder tyst om det som er vondt; hun spår ofte død og fordervelse, og forteller folk hvordan de kom til å miste livet, hvis de spør om det. Hun kan også finne dyr som har forsvunnet.