Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster og andre skriver. Les side 84-87 + Kort sagt side 107. kilder Oppg. 10 side 89. 34-35 [12] Planlegge, utforme og bearbeide ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding [14] Skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium Jeg prøver ut noen skrivehandlinger: informere, reflektere, argumentere Les også Rettskriving side 401-402. KURS 3.2 HVORDAN VI SKRIVER - SJANGER Les side 90-95 + Kort sagt side 107. Oppg. 3 side 96. Les også Sjangrer side 406-407. KURS 3.3 TEKSTBINDING OG GODT SPRÅK Les side 98-103 + Kort sagt side 107. Oppg.9 side 105. KURS 6.1 ORD OG SKRIVEMÅTE I NYNORSK Les side 252-255 + Kort sagt side 286. Oppg. 8 side 256. Side 1 av 12
Polentur Arbeidsuke Høstferie Artiklkelsjangren Nynorsk grammatikk 36-37 [8] Lese og analysere et bredt utvalg Jeg gjenkjenner artikkelsjangren. KURS 4.1 ARTIKLER - HENSIKT OG Innlevering dikt tekster i ulike sjangere og medier på KJENNETEGN bokmål og nynorsk og formidle mulige Jeg forstår hensikten med å skrive Les side 110-113 + Kort sagt side 174. tolkninger artikler. [10] Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder [12] Planlegge, utforme og bearbeide ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding [14] Skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium [16] Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere på Jeg har oversikt over ulike typer artikler. Jeg kan sette opp en disposisjon. Jeg kan gjenkjenne og bruke retoriske spørsmål i saktekster. Jeg kan gjenkjenne og bruke temaord, temasetninger og kommentarsetninger. Jeg arbeider med tekstbinding i saktekster. Eg kan bøye substantiv på nynorsk, kan bruke personlege pronomen, determinativ og adjektiv på nynorsk. KURS 4.2 DISPOSISJON, OVERSKRIFT, INNLEDNING OG AVSLUTNING Les side 116-119 + Kort sagt side 174. Oppg. 10 side 121. KURS 4.3 VIRKEMIDLER OG TEKSTBINDING I SAKTEKSTER Les side 122-125 + Kort sagt side 174. Oppg. 6 side 127. KURS 6.2 SUBSTANTIV, PRONOMEN OSV. NYNORSK Les side 258-264 + Kort sagt side 286-287. Oppg. 10 side 266. 38-- 39-40 Side 2 av 12
Språk i dag Diskriminerende språkbruk Dialekter, svensk og danske 41-42- 43 [2] Lytte til, forstå og gjengi informasjon Jeg vet hvordan språk endrer seg. fra svensk og dansk [4] Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon [9] Gjengi innholdet og finne tema i et utvalg tekster på svensk og dansk [16] Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere på [17] Drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende [18] Gjøre rede for noen kjennetegn ved hovedgrupper av talemål i Norge, og diskutere holdninger til ulike talemål og til de skriftlige målformene nynorsk og bokmål [21] Forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske målformer og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag Jeg kan gjøre rede for språklig variasjon. Jeg vet hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende. Jeg kenner til ulike talemål, dialekter og sosiolekter. Jeg har lært om nabospråkene svensk og dansk. Eg kan bøye svake og sterke verb på nynorsk. KURS 8.1 SPRÅK I DAG Les side 324-327 + Kort sagt side 362. Oppg. 10 side 329. KURS 8.2 DISKRIMINERENDE SPRÅKBRUK Les side 330-335 + Kort sagt side 362. Oppg. 10 side 337. KURS 8.3 DIALEKTER, SVENSK OG DANSK Les side 338-342 + Kort sagt side 362. Oppg. 1 og Egenvurdering side 343-345. KURS 6.3 VERB NYNORSK Les side 268-275 + Kort sagt side 287. Oppg. 8 og 9 side 276. Muntlig framføring/ prøve om språk SKRIVEDAG SIDEMÅL Saktekst Tirsdag uke 43 Bokmål: Skrive A- tekst fredag uke 43 2-4 time Side 3 av 12
Juleprøver Blogg, kåseri, essay 44-45 [10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg kan gjenkjenne og analysere mønster av eksempeltekster og andre kåseri, essay og blogg. kilder [12] Planlegge, utforme og bearbeide ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding Jeg kan skrive essayliknende tekster. KURS 4.7 BLOGG, KÅSERI OG ESSAY Les side 150-155 + Kort sagt side 175. Oppg. 6 side 157. Retoriske virkemidler Forberede juleprøve Intensiv opplæring nynorsk Skriveoppgaver mm Uke 44 Muntlig presentasjon i gruppe 46-47 [14] Skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og 12] Planlegge, utforme og bearbeide ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding Juleprøver Mandag 9. november hovedmål Torsdag 12.november sidemål [14] Skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium Side 4 av 12
Juleferie Tema Språkhistorie Samisk språk og kultur 48-49 [5] Presentere norskfaglige og tverrfaglige Jeg vet hvordan det norske KURS 8.4 SPRÅKHISTORIE emner med relevant terminologi og språket oppstod. Les side 346-353 + Kort sagt side 363. formålstjenlig bruk av digitale verktøy Oppg. 1, 6 og Egenvurdering side 354-355. [21] Forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske målformer og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag [22] Gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene og for rettigheter i forbindelse med samisk språk i Norge Jeg kan forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftspråk, bokmål og nynorsk. Jeg kan redegjøre for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag. Jeg kan redegjøre for utbredelsen av de samiske språkene og for rettigheter i forbindelse med samisk språk. KURS 8.5 SAMISK SPRÅK OG KULTUR Les side 356-359 + Kort sagt side 363. Oppg. 1, 8 og Egenvurdering side 360-361. KURS 6.4 DEN NYNORSKE MÅTEN Å SKRIVE PÅ Les side 278-281 + Kort sagt side 287. Oppg. 4 og 6 side 282. Fagsamtale i gruppe 50-51 [[3] Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering [4] Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Jeg deltar i samtaler om film- form og innhold. KURS 1.3 SAMTALER OM LITTERATUR, TEATER OG FILM Les side 22-28 + Kort sagt side 41. Oppg. 7 side 30. Film som sjanger/ se film Filmen «Elling- brødre i blodet»- Ind. jobbing og innlevering i forhold til film 52-53 Side 5 av 12
Drama Tolking av tekst 1-2- 3 [3] Samtale om form, innhold og Jeg kan lese og analysere formål i litteratur, teater og film og skuespillmanus. framføre tolkende opplesing og dramatisering Jeg skriver egne manus. [8] Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger Jeg kan analysere og tolke en tekst: form, innhold og hensikt. KURS 5.7 DRAMATEKSTER Les side 230-236 + Kort sagt side 249. Oppg. 1, 5 og Egenvurdering side 237. KURS 9.3 ANALYSE OG TOLKING AV TEKST Les side 384-392 + Kort sagt side 397. Bruk tipsene på side 392 hvis du velger et litterært emne. Dramatisering av «Et dukkehjem» i gruppe, i tillegg til redegjørelse for ulike sider ved drama og tolking av tekst. [10] Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder [11] Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke noen av dem i egne tekster [12] Planlegge, utforme og bearbeide Side 6 av 12
Sammensatte tekster Tema 4-5- 6 7 og 9 Jeg arbeider med kilder og vurderer om de er til å stole på. [7] Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget [15] Integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar måte der det er hensiktsmessig [23] Presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur [24] Gi eksempler på og kommentere hvordan samfunnsforhold, verdier og tenkemåter framstilles i oversatte tekster fra samisk og andre språk [27] Forklare og bruke grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett ved publisering og bruk av tekster 25] Beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder Jeg oppgir kilder på rett måte. Jeg har kunnskap om nettvett, opphavsrett og personvern. Jeg kan analysere og tolke en tekst: form, innhold og hensikt. Jeg kan sammenlikne tekster. Jeg kan drøfte hvordan oversatte tekster kan få fram samfunnets verdier og tankemåter. Jeg har kunnskap om samisk litteratur og kultur. Jeg har kunnskap om litteratur fra ulike tider. Jeg kan gjenkjenne, beskrive og analysere elementer i sammensatte tekster. Jeg vet hva estetiske virkemidler er. Jeg kan beskrive samspillet mellom virkemidler i sammensatte tekster. Jeg kan reflektere over hvordan vi påvirkes av språk, bilder og lyd. KURS 2.5 EFFEKTIV OG KRITISK LESING - KILDER, OPPHAVSRETT OG PERSONVERN Les side 72-78 + Kort sagt side 81. Oppg. 8 side 79. KURS 9.3 ANALYSE OG TOLKING AV TEKST Les side 384-392 + Kort sagt side 397. Bruk tipsene på side 392 hvis du velger et litterært emne. KURS 9.1 SAMTIDSTEKSTER Les side 366-371 + Kort sagt side 397. Oppg. 12 side 373. KURS 9.2 TEKSTER FRA ULIKE TIDER OG KULTURER Les side 374-381 + Kort sagt side 397. Oppg. 1, 2 og Egenvurdering side 382-383. Nynorsk tekstarbeid KURS 7.1 SAMMENSATTE TEKSTER - ESTETISKE VIRKEMIDLER Les side 290-297 + Kort sagt side 321. Oppg. 8 side 298. KURS 7.2 PÅVIRKNING GJENNOM SPRÅK, BILDER OG LYD Les side 302-307 + Kort sagt side 321. Oppg. 9 side 309. Info fordypningsemne. Lese bok/ se film Gruppeframføringer analyse og tolking av tekst Skrivedag hovedmål og sidemål Innlevering bildetolkning Side 7 av 12
Vinterferie 8 Side 8 av 12
Fordypningsemne 10-11 [3] Samtale om form, innhold og formål i Se uke 4-6 litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering [5] Presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier [6] Vurdere egne og andres muntlige framføringer ut fra faglige kriterier [7] Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget FORDYPNING Å ARBEIDE MED SPRÅKLIGE OG LITTERÆRE EMNER Les side 403-405. Velg et emne du ønsker å fordype deg i. KURS 1.4 PRESENTASJONER Les side 32-37 + Kort sagt side 41. Bruk tipsene på side 37 når du skal presentere fordypningsemnet ditt. KURS 9.3 ANALYSE OG TOLKING AV TEKST Les side 384-392 + Kort sagt side 397. Bruk tipsene på side 392 hvis du velger et litterært emne. Innlevering av fordypningsemne Framføring ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding [15] Integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar måte der det er hensiktsmessig [26] Presentere resultatet av fordypning i to selvvalgte emner: et forfatterskap, et litterært emne eller et språklig emne, og begrunne valg av tekster og emne Side 9 av 12
Påskeferie 12 13-14- 15 [10] Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder [12] Planlegge, utforme og bearbeide ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding [14] Skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium Jeg vet hvilke skrivemåter jeg kan bruke i fortellinger. Jeg kan finne synsvinkelen i fortellinger. Jeg kan bruke ulike synsvinkler i egne tekster. Jeg kan vurdere bruk av verbtid i tekster. Jeg kan skrive tekster med ytre og indre spenning. Jeg kan skrive fortellinger med ulik tidsrekkefølge og med parallelle handlinger. Forberede vårprøve Fokus på nynorsk KURS 5.4 SKRIVEMÅTER, SYNSVINKLER OG TID I FORTELLINGER Les side 204-211 + Kort sagt side 248. Oppg. 7 side 212-213. KURS 5.5 SPENNING, TEMPO OG KRONOLOGI Les side 214-219 + Kort sagt side 249. Oppg. 12 side 221. Levere vårprøver Side 10 av 12
Formelt brev, søknad og CV Jeg kan skrive formelt brev, Levere søknad [10] Skrive ulike typer tekster etter søknad og CV KURS 4.9 FORMELT BREV, SØKNAD OG CV mønster av eksempeltekster og andre Les side 168-172 + Kort sagt side 175. kilder Oppg. 1, 2, 9 og Egenvurdering side 173. 16 [12] Planlegge, utforme og bearbeide ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding [23] Presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur [24] Gi eksempler på og kommentere hvordan samfunnsforhold, verdier og tenkemåter framstilles i oversatte tekster fra samisk og andre språk KURS 9.3 ANALYSE OG TOLKING AV TEKST Les side 384-392 + Kort sagt side 397. Bruk tipsene på side 392 hvis du velger et litterært emne. KURS 9.1 SAMTIDSTEKSTER Les side 366-371 + Kort sagt side 397. Oppg. 12 side 373. KURS 9.2 TEKSTER FRA ULIKE TIDER OG KULTURER Les side 374-381 + Kort sagt side 397. Oppg. 1, 2 og Egenvurdering side 382-383. Nynorsk tekstarbeid Muntlig framføring Side 11 av 12
Muntlig eksamen Skriftlig eksamen 21 SKRIFTLIG EKSAMEN 22-23- 24 MUNTLIG EKSAMEN ØVING OG GJENNOMFØRING De grunnleggende ferdighetene beskrevet i Kunnskapsløftet kommer i varierende grad inn i alle emner i faget. Disse er: o o o o o Å kunne uttrykke seg muntlig. Elevene skal kunne forklare, beskrive, presentere, reflektere og drøfte. Å uttrykke seg skriftlig. Med skrift kan elevene kommunisere med folk som ikke er til stede. De kan ta vare på tankene sine og sortere dem, og de kan forestille seg dagens og gårdagens virkelighet, men også det som ennå ikke har vært. Å kunne lese. Eleven må ha en visshet om at lesing faktisk handler om å forstå, oppleve og lære. Videre er det en forutsetning at en har sikre og automatiserte kodingsferdigheter og språklig innsikt tilpasset aktuelle tekster. Å kunne regne. Regneferdigheter inngår i vårt dagligliv på en rekke områder. Dette omfatter antallsvurdering tilknyttet for eksempel til målinger, mønstre og former, og bruk av tall for å representere størrelser i praktiske sammenhenger. Å bruke digitale verktøy. Digitale ferdigheter er nødvendig for at elever skal kunne fungere i en stadig mer digitalisert hverdag og kunne delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet, og det er en forutsetning i et livslangt læringsperspektiv. Side 12 av 12