MILJØFYRTÅRN-KONTORET

Vesterveien 6 4613 Kristiansand Telefon 38 12 92 92 Telefax 38 12 92 93 Bakgiro 3000.05.16569 Reg.nr. NO 965 602 569 MVA E-post: post@sorlandskonsult.no MILJØFYRTÅRN-KONTORET MILJØFYRTÅRN ENERGIBRUK, AVFALLSHÅNDTERING OG SYKEFRAVÆR RESULTATUNDERSØKELSE 2002 Kristiansand, August 2003 4349.406AV

1 Oppdragsgiver: Oppdragsnummer: Miljøfyrtårn-kontoret 4349.406 Kontaktperson: Morten Elieson, Miljøfyrtårn Rapporttittel: Miljøfyrtårn - Energibruk, avfallshåndtering og sykefravær Resultatundersøkelse 2002 Sammendrag: Vesterveien 6 4613 KRISTIANSAND Telefon 38 12 92 92 Telefaks 38 12 92 93 Reg. nr. NO 965 602 569 MVA Miljøfyrtårn er et frivillig tilbud om miljøsertifsering til bedrifter og virksomheter som ønsker å møte miljøutfordringene på en offensiv måte. Hensikten er å spare miljøet, skape et bedre arbeidsmiljø, spare penger på drift og gi bedrifter en tydeligere miljøprofil. Miljøfyrtårn markedsføres mot små og mellomstore bedrifter samt offentlige virksomheter. På oppdrag fra Miljøfyrtårn-kontoret i Kristiansand, har Sørlandskonsult as utarbeidet denne resultatundersøkelsen. Hensikten med arbeidet har vært å utarbeide relevant statistikk for energibruk, avfallshåndtering og sykefravær for Miljøfyrtårn-bedrifter i 2002. Miljøfyrtårn-kontoret har bidratt ved innsamling av miljørapporter, mens arbeidet med databearbeidelse og rapportering har støttet seg på faglige innspill fra ProSus. 184 miljørapporter for 2002 har blitt mottatt og gjennomgått. Miljørapportenes kvalitet har stort sett vært tilfredsstillende, men det anbefales å satse på elektronisk rapportering for å forenkle databearbeidelsen og for lettere å få tak i enda flere miljørapporter ved senere undersøkelser. Resultatene viser en positiv utvikling med hensyn til energi, avfall og sykefravær. 160 bedrifter/virksomheter oppga energibruk i 2002, og gjennomsnittlig energibruk for hver bedrift/ virksomhet er beregnet til om lag 1 GWh i 2002. 101 bedrifter har oppgitt relevante energi- og arealdata, og fra 2001 til 2002 ble det temperaturkorrigerte spesifikke energiforbruket for disse redusert med 1,5 prosent. Hvis man utelater bedrifter der energiforbruken i stor grad er avhengig av produksjonsprosesser, så ble den tilsvarende reduksjonen 2,1 prosent. Det anbefales i større grad å få bedrifter og virksomheter til å rapportere oppvarmet areal og spesifikke produksjonstall. Dette vil gjøre det mulig å utarbeide statistikk for spesifikt energiforbruk. Den gjennomsnittlige Miljøfyrtårn-bedrift kildesorterte og leverte 73 prosent avfall til materialeller energigjenvinning i 2002 (en bedrift med lite avfall vektlegges da like mye som en bedrift med større avfallsmengde). I 2001 og 2000 var de tilsvarende tallene 70 og 62 prosent. Miljøfyrtårn nærmer seg det miljøpolitiske målet i Norge med at 75 prosent av avfallet skal bli utnyttet gjennom materialgjenvinning, kompostering eller energigjenvinning innen 2010. 102 Miljøfyrtårnbedrifter, med til sammen 4082 årsverk, har oppgitt sykefravær for 2000, 2001 og 2002. Disse bedriftene fikk redusert sykefraværet fra 7,03 prosent i 2000 til 6,77 prosent i 2002. Tilsvarende har SSB registrert et gjennomsnitt for hele landet, med et sykefravær på 7,03 prosent i 2000 og 7,73 prosent i 2002. Det synes som om Miljøfyrtårnbedriftene har hatt et stabilt eller svakt redusert sykefravær i perioden 2000-2002, mens SSBs landsgjennomsnitt har vist en økning. Utført av: Etterkontroll utført av: Sørlandskonsult ved Annette Elisabeth Lund ProSus ved Audun Ruud og Arild Vatland og Olav Mosvold Larsen Dato for første utgivelse: Dato for revisjon: 27.08.03 Fagområde: Revisjon nr: Antall sider: Miljørådgivning 0 28

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING 3 2.0 BEDRIFTER OG MILJØRAPPORTER 4 2.1 Miljøsertifiserte bedrifter 4 2.2 Miljørapporter 5 2.3 Miljørapportenes kvalitet 6 3.0 ENERGIBRUK 8 3.1 Energi - datagrunnlag 8 3.2 Energibruk 2001-2002 9 3.3 Energibruk arealavhengig 10 3.4 Energibruk produksjonsavhengig 12 4.0 AVFALL OG GJENVINNING 15 4.1 Avfallsgjenvinning pr. bedrift 16 4.2 Avfallsgjenvinning samlet for alt avfall 17 5.0 SYKEFRAVÆR 19 5.1 Gruppering av sykefravær i Miljøfyrtårn etter bedriftenes størrelse 22 6.0 KONKLUSJON OG OPPSUMMERING 24 7.0 DEFINISJONER 25 7.1 Definisjoner energi 25 7.2 Definisjoner avfall 26 7.3 Definisjoner sykefravær 26 8.0 REFERANSER 27

3 1.0 INNLEDNING Miljøfyrtårn er et frivillig tilbud om miljøsertifisering til bedrifter og virksomheter som ønsker å møte miljøutfordringene på en offensiv måte. Hensikten er å spare miljøet, skape et bedre arbeidsmiljø, spare penger på drift og gi bedrifter en tydeligere miljøprofil. Miljøfyrtårn markedsføres mot små og mellomstore bedrifter samt offentlige virksomheter. Miljøfyrtårn er både et miljøhandlingsprogram og et miljøstyrings-system. Miljøverndepartementet støtter Miljøfyrtårn-programmet. Kommunale sertifisører godkjenner bedriftene når visse bransjekrav er oppfylt. Kommunale virksomheter godkjennes av sertifisører fra nabokommuner. Etter tre år skal bedriftene/virksomhetene resertifiseres. Som en del av bransjekravene skal bedriftene hvert år innen 1.mars sende en miljørapport til kommunen. Miljørapporten skal informere kommunen om miljøstatus hos bedriften og skal inneholde nøkkeltall om sykefravær, energibruk, avfallsmengder og avfallshåndtering. Miljørapporten skal distribueres til alle ansatte i egen bedrift. På oppdrag fra Miljøfyrtårn-kontoret i Kristiansand, har Sørlandskonsult as utarbeidet denne resultatundersøkelsen for 2002. Resultatundersøkelsen har tatt utgangspunkt i miljørapporter fra bedrifter og offentlig virksomheter i hele landet. Hensikten med arbeidet har vært å utarbeide relevant statistikk for energibruk, avfallshåndtering og sykefravær. Den enkelte kommunene har hatt ansvar for å samle inn sine miljøfyrtårnrapporter og sende disse til Miljøfyrtårn-kontoret, som igjen har videresendt disse til Sørlandskonsult as. Sørlandskonsult as ved Annette Lund og Arild Vatland har hatt ansvar for å bearbeide data og skrive denne rapporten. Arbeidet med databearbeidelse og rapportering har støttet seg på faglige innspill fra ProSus ved Audun Ruud og Olav Mosvold Larsen. Denne etterkontroll er imidlertid basert på vurdering av bare 21 av totalt 184 innsendte rapporter.

4 2.0 BEDRIFTER OG MILJØRAPPORTER 2.1 MILJØSERTIFISERTE BEDRIFTER Antallet Miljøfyrtårn-sertifiserte bedrifter har økt betydelig siden oppstarten av Miljøfyrtårn i Kristiansandsregionen i 1997, da de første 7 bedriftene fikk sitt Miljøfyrtårn-sertifikat. Etter hvert har mange norske kommuner blitt med, og fra og med år 1999 har et betydelig antall bedrifter blitt miljøsertifisert i kommuner utenfor Kristiansandsregionen. I 2000 var det for første gang blitt flere Miljøfyrtårn-sertifiserte bedrifter utenfor enn innenfor Kristiansandsregionen. Status per 31.12.02 var til sammen 437 Miljøfyrtårn-sertifiserte bedrifter. Av disse var 122 lokalisert i Kristiansandsregionen. En grafisk oversikt er gitt i figur 2.1: 500 450 Antall sertifiserte bedrifter 400 350 300 250 200 150 100 50 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Andre kommuner Kristiansandsregionen Figur 2.1: Antall sertifiserte bedrifter 1997-2002 Store byregioner, som Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger og Tromsø har i sterkere grad blitt representert med Miljøfyrtårn-sertifiserte bedrifter. Det forventes en fortsatt sterk vekst i antallet sertifiseringer, særlig etter at en del kommuner har vedtatt at enkelte eller alle de kommunale virksomhetene skal sertifiseres. Figur 2.1 viser at antall miljøfyrtårnsertifiserte bedrifter og virksomheter øker stadig raskere. Pr. 17.juni 2003 er det etter årsskiftet blitt sertifisert ytterligere 72, slik at antallet er oppe i 508 Miljøfyrtårn-sertifiserte bedrifter og virksomheter, fordelt på 83 norske kommuner.

5 2.2 MILJØRAPPORTER Til arbeidet med denne rapporten har til sammen 184 miljørapporter for 2002 blitt mottatt og gjennomgått. Redaksjonen ble avsluttet 13.juni 2003, og miljørapporter mottatt etter denne dato er ikke inkludert. Kommunene har hatt ansvaret for å samle inn miljørapporter fra den enkelte virksomhet. 2002 er det første året hvor alle kommunene skulle videresende sine rapporter til Miljøfyrtårn-kontoret. Dette har ikke fungert tilfredsstillende og det har vært nødvendig å bruke noe resurser på å følge dette opp. Det er allerede besluttet å forenkle og tydeliggjøre disse rutinene. For 2003 skal den enkelte virksomhet sende sin miljøfyrtårnrapport direkte til Miljøfyrtårn-kontoret i Kristiansand. Av 437 sertifiserte bedrifter, har man mottatt miljørapporter fra 42 prosent. Dette er en økning fra 2001, da man mottok miljørapporter fra 34 prosent av de sertifiserte bedriftene. En oversikt over mottatte og bearbeidede miljørapporter i perioden 1997-2002 er gitt i figur 2.2: 200 175 Antall miljørapporter 150 125 100 75 50 25 Andre kommuner Kristiansandsregionen 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Figur 2.2: Antall mottatte miljørapporter i perioden 1997-2002 Fra figur 2.2 ser man at antallet mottatte miljørapporter fra andre kommuner enn Kristiandsandregionen har økt betydelig fra 2001 til 2002. Dette skyldes i hovedsak en mer målrettet innsats for å få inn flest mulig miljørapporter fra hele landet. I 2002 leverte bedrifter i Kristiansandsregionen om lag 35 prosent av alle mottatte miljørapporter. Den største økningen fra 2002 viser Osloregionen, som har 15 prosent av alle miljørapporter. Osloregionen var ikke representert i tilsvarende undersøkelse i 2001. Andre byregioner som Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø har hver levert i størrelsesorden 3-7 prosent av antall mottatte miljørapporter. Til sammen har de seks byregionene Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø levert til sammen 70 prosent av de mottatte miljørapportene.

6 2.3 MILJØRAPPORTENES KVALITET Miljørapportene for 2002 har vist en stor kvalitetsmessig forbedring i forhold til tidligere år. Dette skyldes hovedsakelig at de aller fleste bedriftene har tatt i bruk en ny mal for miljørapport, siden Miljøfyrtårn krever at alle sertifiserte Miljøfyrtårnbedrifter bruker denne malen. De fleste miljørapportene har blitt levert som papirkopi. Miljøfyrtårn har ikke oppfordret spesielt til elektronisk innlevering, men det er likevel blitt mottatt 25 miljørapporter på elektronisk format. De aller fleste miljørapportene har vært av god kvalitet, men som tidligere år har enkelte miljørapporter vært av en slik karakter at man ikke har kunnet nyttet data fra rapportene. Miljørapporter som er forkastet skyldes i hovedsak manglende data eller mistanke om feil data. Miljørapportenes kvalitet er vurdert i tre kategorier: Kategori A: Bedrifter som har fulgt Miljøfyrtårnets mal for miljørapport og som har levert tilfredsstillende data for alle emner. Til sammen 65 % av alle mottatte miljørapporter er vurdert i denne kategorien. Kategori B: Kategori C: Bedrifter som fulgt Miljøfyrtårnets mal for miljørapport, men som ikke har levert tilfredsstillende data for alle emner. Omfatter også bedrifter som ikke har benyttet Miljøfyrtårnets rapportmal men som har levert tilfredsstillende data for alle eller de fleste fagområder. Til sammen 27 % av mottatte miljørapporter er vurdert i denne kategorien. Bedrifter som har levert en miljørapport som ikke inneholder data som kan brukes i denne resultatundersøkelsen. Flere av disse miljørapportene er i en fortellerstil der bedriftene har redegjort for sine miljøtiltak, men som ikke har inkludert data for energiforbruk mv. Til sammen 8 % av de 184 mottatte miljørapportene er vurdert i denne kategorien. Ved beregning av data til resultatundersøkelsen, som i hovedsak omfatter avfall, energi og sykefravær, har enkelte bedrifter levert data som ikke har blitt brukt i denne rapporten. Et eksempel er at sammenlikning av energiforbruk fra 2001 til 2002 ikke er mulig hvis en bedrift har flyttet inn i nye lokaler eller at bedriften har fusjonert. En enhetlig miljørapport for alle Miljøfyrtårn-sertifiserte bedrifter vil bidra til å sikre god tilgang til nøkkeltall. Dette vil igjen skape god mulighet for å bearbeide og kvalitetssikre data med hensikt i å utarbeide relevant statistikker og fremtidige resultatundersøkelser. Som en del av prosjektet med resultatundersøkelsen for 2002 arbeider Sørlandskonsult m.fl. med å videreutvikle miljørapporteringen, blant annet ved å utvikle elektroniske verktøy for enklere rapportering. Det anbefales at alle Miljøfyrtårn-konsulenter motiver virksomhetene til å bruke og se nytten av å utforme en skikkelig miljørapport. Blant annet krever regnskapsloven at

7 bedrifter skal redegjøre for miljø, og rapportering av nøkkeltall som spesifikt energibruk kan bli avkrevd. Miljørapportene kan være et svært nyttig grunnlag for å beregne og måle økoeffektivitet. Dette kan komme både bedriftene og Miljøfyrtårn til gode. Med økoeffektivitet menes måling av parametre som viser forholdet mellom miljøbelastning og produksjon/verdiskapning. For eksempel kan energieffektivitet relateres til forbruk av energi i forhold til antall ansatte, produksjon, bygningens størrelse (kwh/m 2, kwh/produsert enhet). Som en del av prosjektet med resultatundersøkelsen for 2002 vil det bli vurdert å utforme og oppfordre bedriftene til elektronisk rapportering. En mulighet er at bedriftene får tilgang til en web-basert database der bedriftene selv kan legge inn data for sin miljørapport. Usikkerheten ved en slik løsning er om terskelen for å levere miljørapport blir så stor at en del mindre bedrifter og virksomheter nedprioritere dette. Det må derfor fremdeles være mulig å også levere papirkopi, som i dag.

8 3.0 ENERGIBRUK 3.1 ENERGI - DATAGRUNNLAG Av 184 bedrifter og virksomheter som har levert miljørapport for 2002, har 160 rapportert data for eget energibruk. Energibruk er definert som energi som brukes til drift av bygninger og produksjonsprosesser. Energi som brukes til transport er således ikke inkludert. I 2002 hadde disse 160 Miljøfyrtårn-sertifiserte bedriftene/virksomhetene et samlet energibruk på 160 GWh. Dette tilsvarte et gjennomsnittlig årlig energibruk på 999.000 kwh (om lag 1 GWh) per bedrift. Tilsvarende tall for 2001 og 2000 har også tidligere vist at energiforbruket for den gjennomsnittlige Miljøfyrtårn-bedrift/virksomhet synes å være om lag 1.000.000 kwh/år eller 1 GWh/år. En oversikt over antall bedrifter og virksomheter som har rapportert energidata, samlet energibruk og gjennomsnittlig årlig energibruk for årene 1998-2002 er gitt i tabell 3.1. Data for årene 1998-2001 er supplert med data fra tilsvarende resultatundersøkelse i 2001 og 2000. Antall Samlet Energibruk per År bedrifter energibruk (GWh) bedrift (kwh/år) 1998 60 34 567 000 1999 79 61 772 000 2000 117 107 912 000 2001 140 151 1 080 000 2002 160 160 999 000 Tabell 3.1: Antall bedrifter som har rapportert energidata, samlet energibruk og gjennomsnittlig årlig energibruk per bedrift for 1998-2002. Samlet energibruk er definert som energi brukt til bygning og produksjon, og er ikke temperaturkorrigert. De fleste bedrifter som ikke har levert energidata befinner seg i kategori C (bedrifter som ikke har levert miljørapport med relevante data). Dette gjelder særlig en del mindre håndverksbedrifter som ofte har et lavt energiforbruk. Andre bedrifter som ikke har levert energidata, er butikker og kontorbedrifter der energikostnadene er inkludert i husleien. Det kan være komplisert å finne bedriftens korrekte energibruk på grunn av felles strømmåler med andre leietakere. Enkelte mindre håndverksbedrifter har rapportert å ha eget kontor og lager i tilknytning til egen bolig. Separat energiforbruk er derfor vanskelig å fastsette. Det antas derfor at de fleste bedriftene som ikke har rapportert energidata i 2002 har et relativt lavt energibruk (<100.000 kwh/år). Dette medfører at den reelle gjennomsnittlige energibruken for Miljøfyrtårn-sertifiserte bedrifter kan være noe lavere enn gjennomsnittet i 2002 på 999.000 kwh.

9 Hvis det likevel tas utgangspunkt i at det gjennomsnittlige energiforbruket i 2002 på 999.000 kwh var representativt for alle Miljøfyrtårn-sertifiserte bedrifter/ virksomheter i 2002, så kan de 437 Miljøfyrtårn-sertifiserte bedriftene/ virksomhetene som var sertifisert per 31.12.03 ha brukt om lag 437 GWh i 2002. Til sammenligning rapporterer Enovas byggoperatør om mottatte energidata fra 1.346 bygningsenheter i 2002. Disse hadde et samlet energibruk på 1.862 GWh og tilsvarer et gjennomsnittlig energibruk per bygning på 1.383.000 kwh/år. Energiforbruket per bygning var dermed noe større for Enovas utvalg enn for Miljøfyrtårn, noe som antakelig skyldes at Enovas byggoperatør har et betydelig større innslag av store offentlige virksomheter som skoler, universitet, sykehjem, sykehus mv. 3.2 ENERGIBRUK 2001-2002 Miljøfyrtårn-bedrifter og virksomheter har et vidt spekter av produksjon og tjenester, og representerer over 50 ulike bransjer. Det er derfor vanskelig å regne ut en spesifikk energiparameter som gjør det mulig å sammenlikne alle bransjer. Den vanligste spesifikke parameteren for en bygning er relatert til oppvarmet areal >15ºC (kwh/m 2 oppvarmet areal). Denne parameteren brukes blant annet av Enovas bygningsoperatør, og det vises her til bygningsnettverkets energistatistikk for 2002. Av 160 Miljøfyrtårn-bedrifter/virksomheter som har levert energidata for 2002, har 133 av disse også rapportert data for energibruk i 2001. Antall Energibruk (kwh) Bransje bedrifter 2001 2002 Endring Kontorbedrift (bank, rådgiver, offentlige kontorer) 13 4 374 756 3 979 295-9,0 % Forretning (apotek, butikk, frisør, dagligvare, kjøpesenter, bilforhandler) 38 24 227 224 24 736 488 2,1 % Hotell og restaurant 14 23 990 845 22 748 754-5,2 % Skoler og barnehager 9 4 905 501 4 762 020-2,9 % Produksjonsbedrift (næringsmiddel, trebearbeidende, tankanlegg, vaskeri, renseri, gjenvinning, bakeri, grustak etc) Håndverk (maler, murer, rørlegger, elektroentreprenør, byggmester/entreprenør) 36 84 097 517 84 617 667 0,6 % 17 2 698 176 2 748 505 1,9 % Annet 6 6 056 449 6 157 515 1,7 % Sum 133 150 350 468 149 750 244-0,4 % Tabell 3.1: Energiforbruk for bedrifter som har rapportert energiforbruk i 2001 og 2002. Ikke temperaturkorrigert.

10 Tabell 3.1 viser at det samlede energiforbruket til 133 bedrifter/virksomheter var tilnærmet uendret fra 2001 til 2002. Kontorbedrifter, hoteller og restauranter reduserte energiforbruket betydelig mens forretninger, produksjonsbedrifter og håndverkere økte energiforbruket. Det er i tabell 3.1 ikke tatt hensyn til følgende forhold som kan påvirke energiforbruket: endring av bygningsareal, endring i produksjonsmengde antall overnattinger oppdragsmengder åpningstid/brukstid andre produksjonsrelaterte forhold som kan påvirke energiforbruket Tabell 3.1 er dermed ikke egnet til å fastslå om det spesifikke energiforbruket er endret fra 2001 til 2002. Tabellen viser derimot at produksjonsbedriftene bruker over 55 prosent av det samlede energiforbruket. Endringer i produksjon hos disse kan dermed påvirke det samlede energiforbruket for Miljøfyrtårn-bedrifter betydelig. 3.3 ENERGIBRUK AREALAVHENGIG En måte å regne ut spesifikt energiforbruk er ved hjelp av bygningens oppvarmede areal. Av de 133 bedriftene i tabell 3.1, har 101 levert tilfredsstillende bygningsdata for både 2001 og 2002. På grunnlag av dette er bedriftenes temperaturkorrigerte spesifikke energibruk beregnet. Temperaturkorrigering er foretatt etter samme metoder som Enovas byggoperatør benytter. Landets kommuner er delt inn i 7 klimasoner, og ved hjelp av graddagstall i disse klimasonene og midlere temperaturer er energibruken temperaturkorrigert. Benyttede klimasoner er gitt i tabell 3.2: Normal 2001 2002 Klimasone GD GD GD 1. Sør-Norge, Innland 4365 4221 4002 2. Sør-Norge, Kyst 3750 3677 3357 3. Sør-Norge, Høyfjell 5436 5333 5066 4. Midt-Norge, Kyst 4388 4342 3964 5. Midt-Norge, Innland 5312 5155 4763 6. Nord-Norge, Kyst 4955 4849 4648 7. Finnm. + innland Troms 5824 5584 5501 Tabell 3.2: Graddagstall for 7 klimasoner fra 2001 til 2002. Tallene er hentet fra Enovas byggoperatør/ DNMI, og er basert på 830 klimastasjoner. Generelt viser graddagstallet - normalverdi hvor mild klimasonen er. Tabell 3.2 viser et lavere graddagstall i 2002 enn 2001 for alle klimasonene. Dette viser at 2002 var et varmere år enn 2001. Både 2001 og 2002 var varmere enn normalt for alle klimasonene. For ytterligere detaljer vises det til definisjoner i kapitel 6 og til bygningsnettverkets energistatistikk 2002 fra Enovas byggoperatør.

11 Bedriftenes energibruk må, i tillegg til graddgastall, korrigeres etter hvor stor andel av bygningens energibehov som er temperaturavhengig. Denne resultatundersøkelsen har benyttet følgende temperaturavhengige andel: Temperatur Bransje avhengig andel Kontorbedrift 0,4 Forretning 0,25 Hotell, restaurant 0,2 Skoler og barnehager 0,6 Produksjonsbedrift 0,1 Håndverker 0,3 Annet 0,0 Tabell 3.3: Bedriftenes andel av energiforbruket som er temperaturavhengig Det er antatt at produksjonsbedrifters energibruk ikke påvirkes i stor grad av utetemperatur, og i tabell 3.3 er det antatt at kun 10 prosent av energiforbruket påvirkes av utetemperatur. Kategorien Annet er ikke temperaturkorrigert siden det ikke er grunnlag for å fastslå en temperaturavhengig andel. Andre bransjer er temperaturkorrigert i henhold til definisjoner fra Enovas byggoperatør. Til sammen 101 bedrifter har levert energi- og bygningsdata som gjør det mulig å beregne arealspesifikt energiforbruk både for 2002 og 2001. Tabell 3.4 viser en sammenstilling av energidata med temperaturkorrigerte spesifikke energibruk for disse bedriftene: Spesifikk temp.korr. Antall Oppvarmet areal Energibruk (kwh) energibruk (kwh/m2) Bransje bedrifter 2001 2002 2001 2002 2001 2 002 Endring Kontorbedrift (bank, rådgiver, offentlige kontorer) 12 21 209 21 209 4 286 344 3 882 917 204 191-6,4 % Forretning (apotek, butikk, frisør, dagligvare, kjøpesenter, bilforhandler) 31 97 252 98 302 19 192 410 19 430 503 199 203 2,9 % Hotell og restaurant 11 53 038 53 041 17 510 932 16 145 153 332 311-6,3 % Skoler og barnehager 7 30 740 30 740 4 733 931 4 614 240 155 160 3,1 % Produksjonsbedrift (næringsmiddel, trebearbeidende, tankanlegg, vaskeri, renseri, gjenvinning, bakeri, grustak etc) Håndverk (maler, murer, rørlegger, elektroentreprenør, byggmester/entreprenør) 23 69 315 69 835 49 535 181 49 085 006 716 710-0,2 % 13 9 575 9 575 1 895 925 1 785 147 199 192-2,0 % Annet 4 8 442 8 442 3 252 347 3 128 900 386 373-3,4 % Sum alle bedrifter 101 289 571 291 144 100 407 070 98 071 866 336 331-1,5 % Sum alle bedrifter unntatt produksjonsbedrifter 78 220 256 221 309 50 871 889 48 986 860 224 219-2,1 % Tabell 3.4: Temperaturkorrigert spesifikt energibruk 2001-2002. Energibruken er korrigert for temperaturavhengig andel og norske klimasoner i henhold til metoder benyttet av Enovas bygningsoperatør.

12 De 101 bedriftene/virksomhetene som kvalifiserer til sammenligning med tallene for 2001, fikk redusert den spesifikke temperaturkorrigerte energibruken med 1,5 prosent fra 2001 til 2002. Til sammenligning ble det i tilsvarende resultatundersøkelse fra 2001 for Miljøfyrtårnbedrifter, beregnet en reduksjon på 3,2 prosent fra 2000 til 2001. Denne undersøkelsen omfattet energidata fra 52 bedrifter. Hvis resultatene sammenliknes med tilsvarende beregninger fra Enovas bygningsnettverk, ser man små forskjeller. I årsrapporten for 2002 fra Enovas byggoperatør, rapporteres det for 697 bygninger en nedgang i den spesifikke temperaturkorrigerte energibruken med 0,7 prosent fra 2001 til 2002. Tabell 3.4 bygger på energidata fra færre bedrifter/virksomheter enn i tilsvarende statistikk fra Enovas byggoperatør. Usikkerheten i tabell 3.3 kan dermed være større enn i tilsvarende beregning fra Enovas byggoperatør. Miljøfyrtårn har inkludert energidata fra produksjonsbedrifter, som medfører at en sammenlikning år for år på grunnlag av areal ikke er helt relevant. Varierende produksjonsmengder og arbeidsinnsats kan påvirke energibruken. Tabell 3.4 viser at bedrifter/virksomheter som ikke er definert som produksjonsbedrifter, minsket den temperaturkorrigerte spesifikke energibruken med 2,1 prosent fra 2001 til 2002. Det er tidligere antatt at de 437 Miljøfyrtårn-bedriftene pr 31.12.02 brukte om lag 437 GWh i 2002. Hvis man antar at disse hadde samme energibesparelse (1,5 prosent) som de 101 bedriftene som har levert data til tabell 3.4, så kan dette ha medført en årlig samlet besparelse på 6,5 GWh. 3.4 ENERGIBRUK PRODUKSJONSAVHENGIG Hoteller Flere hoteller har oppgitt antall gjestedøgn som bedriftens produksjonsmengde. En sammenstilling av disse data er gitt i tabell 3.5 sammen med tilsvarende data fra Enovas bygningsnettverk: Energibruk (kwh/gjestedøgn) Antall Gj.snitt Min. Max. Hoteller Miljøfyrtårn 2002 8 74 24 137 Hoteller Enova 2002 4 70 62 80 Tabell 3.5: Temperaturkorrigert spesifikt energiforbruk for 8 Miljøfyrtårn-hoteller og 4 bygningsnettverks-hoteller i 2002. Data for hoteller Enova er hentet fra bygningsnettverkets årsrapport 2002, utgitt av Enovas byggoperatør. Tabell 3.5 viser store variasjoner i spesifikt energiforbruk for hotellene. Miljøfyrtårnhotellet med 24 kwh/gjestedøgn bruker nesten 6 ganger så lite energi per gjestedøgn i forhold til Miljøfyrtårn-hotellet med 137 kwh/gjestedøgn. En slik direkte sammenligning kan være urettferdig, siden det i energiforbruket kan skjule seg

13 aktiviteter som medfører forbruk av energi. Eksempler på dette er restaurant, kjøkken, catering, kursvirksomhet etc. Det gjennomsnittlige energiforbruket/ gjestedøgn var 6 prosent høyere for hoteller i Miljøfyrtårn enn hoteller i Enovas bygningsnettverk. Det er da ikke tatt hensyn til hotellenes størrelse ved denne sammenligningen. Miljøfyrtårn-hotellene viser tilfredsstillende resultater, med tanke på at deltakerne i Enovas bygningsnettverk får omfattende økonomisk bistand til å redusere eget energibruk. Energiforbruk pr gjestedøgn (kwh/gjestedøgn) synes som et egnet mål for hotellers øko-effektivitet, og er antakelig mer relevant enn energiforbruk pr areal (kwh/m 2 ). Dette er en parameter som Miljøfyrtårn bør sette som rapporteringskrav for å regne ut hotellenes øko-effektivitet. Barnehager Krav til større bygningsmessige areal pr ansatt og barn kan føre til et generelt større energiforbruk for barnehager. Ved at enkelte barnehager har oppgitt hvor mange barn som benytter barnehagen, kan man beregne energiforbruket pr barn i barnehage. Dette er vist i tabell 3.6, sammen med tilsvarende data fra Enovas bygningsnettverks årsrapport for 2002. Energibruk (kwh/barn*år) Antall Gj.snitt Min. Max. Barnehager Miljøfyrtårn 2002 4 1468 665 2596 Barnehager Enova 2002 68 1968 1045 7398 Tabell 3.6: Temperaturkorrigert spesifikt energiforbruk for barnehager. Data fra Enova er hentet fra bygningsnettverkets årsrapport 2002, utgitt av Enovas byggoperatør. Det er for få Miljøfyrtårn-barnehager til å fastslå at det foreligger noen entydige trender, men tabell 3.6 gir en antydning hvor effektiv energibruken er i disse. Enovas bygningsnettverk har opparbeidet en relativ fyldig database på dette området, og har i tillegg til ovennevnte byggtyper også tall for grunnskoler, videregående skoler, sykehjem og kontorbygg. Ved å studere barnehagers og skolers energieffektivitet, kan dette være en nyttig indikator for kommuner og private barnehager ved rehabilitering og planlegging av enøk-tiltak. Produksjonsbedrifter Siden produksjonsbedriftene i Miljøfyrtårn er av svært ulik karakter, er det ikke mulig å sammenligne bedriftene med hensyn til energieffektivitet. Miljørapportene bør derimot brukes, både av Miljøfyrtårn og av bedriftene selv, til å utarbeide måltall for øko-effektivitet. Ut fra produksjonsmengder oppgitt i miljørapporter for 2002, er det i tabell 3.7 gitt eksempler på ulike bedrifters energieffektivitet med hensyn til ulike indikatorer.

14 Type bedrift Møbelprodusent Vindusprodusent Dør/vindusprodusent Tankanlegg Bilglass reparasjon/utskiftning Vaskeri Postsortering Blomstergartneri Skogplanteskole Metallgjenvinning Grus/asfalt produksjon Forsilo Murer Iskremprodusent Isolerglassprodusent Spesifikk energibruk 3222 kwh/ produsert sitteplass 61 kwh/ vindu 395 kwh/ enhet 0,0018 kwh/ olje gjennom anlegg 30 kwh/ oppdrag 1,99 kwh/ kg rent tøy 0,022 kwh/ sending 5,8 kwh/plante 0,44 kwh/ plante 1,47 kwh/ kg 0,058 kwh/ kg 0,11 kwh/ kg produsert 4,4 kwh/ arbeidstime 0,54 kwh/ liter 1,79 kwh/ m2 produsert Tabell 3.7: Eksempler på energieffektivitet for ulike typer produksjon i 2002 Tabell 3.7 viser eksempler på en rekke bedrifters energieffektivitet relatert til produksjon. Slike nøkkeltall kan være mer nyttige for enkelte bedrifter enn energiforbruk relatert til areal. Enkelte produksjonsbedrifter i Miljøfyrtårn har i en årrekke beregnet spesifikk energibruk. Eksempel fra to Miljøfyrtårn-bedrifter i tabell 3.7 er gitt i tabell 3.8: Bransje Spesifikk parameter 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Vaskeri kwh/kg rent tørt tøy 3,41 2,92 2,74 2,72 2,65 1,99 - -14 % -20 % -20 % -22 % -42 % Iskremprodusent kwh/liter - 0,62 0,58 0,59 0,56 0,54 - - -6 % -5 % -10 % -13 % Tabell 3.8: Spesifikt forbruk for to bedrifter hentet fra tabell 3.3. Spesifikt energiforbruk er ikke temperaturkorrigert. Prosentmessig endring i forhold til 1997 (vaskeri) og 1998 (iskremprodusent) Fra tabell 3.8 ser man at vaskeriet har redusert det spesifikke energiforbruket med hele 42 prosent i perioden 1997 til 2002. Dette skyldes i første rekke målrettet enøkinnsats over flere år samt et noe økende produksjonsvolum. Iskremprodusenten har også redusert det spesifikke energiforbruket, med 13 prosent fra 1998 til 2002. Som for vaskeriet, skyldes også disse resultatene målrettet enøkinnsats og større produksjonsvolum.

15 4.0 AVFALL OG GJENVINNING Avfallsminimering og kildesortering av avfall for å levere mest mulig til gjenvinning, er viktige tiltak som en Miljøfyrtårn-sertifisert bedrift må gjennomføre. Gjennom den årlige miljørapporteringen, må bedriften oppgi avfallsgenerering oppdelt i forskjellige fraksjoner for siste år. De må også oppgi avfallsmengdene for de tre siste år, samt hvor mange prosent av dette som er gjenvunnet. Gjenvinning defineres som avfall som kildesorteres og leveres til materialgjenvinning, energigjenvinning, ombruk eller som spesialavfall. Disse fraksjonene ble brukt i forbindelse med miljørapporten 2002: Papp og papir Organisk avfall (matavfall, bioavfall til kompostering) Treavfall Jern og andre metaller Glass EE-avfall (elektrisk og elektronisk avfall) Plast (myk emballasjeplast, hard emballasjeplast, isopor) Spesialavfall (olje, malingrester og andre kjemikalier, batterier m.v.) Restavfall En del mindre bedrifter benytter avfallsdunker som blir tømt regelmessig og som ikke blir vektregistrert. Disse bedriftene må regne om fra volum til vekt via omregningsfaktorer som står oppgitt på miljørapportens mal. Omregning fra volum til vekt kan føre til en viss usikkerhet ved at det er variasjon i hvor fulle avfallsdunkene er ved tømming. Enkelte håndverkere finner det vanskelig å registrere avfallsmengder. Dette skyldes at de benytter systemer for kildesortering på byggeplassene, og derfor ikke får registrert sine egne avfallsmengder. I tillegg kan håndverkere som selv transporterer avfall til avfallsmottak risikere at avfallsmottaket kun vektregistrerer totale avfallsmengder og ikke de kildesorterte fraksjoner. En del større bedrifter har etter hvert fått svært god oversikt over sine avfallsmengder. Her har gjenvinningsbedriftene bidratt ved å vektregistrere avfall. Flere større gjenvinningsbedrifter kan i dag levere månedlige rapporter for de kildesorterte avfallsfraksjoner som de har behandlet eller mottatt fra ulike kunder.

16 4.1 AVFALLSGJENVINNING PR. BEDRIFT Bedriftenes avfallsmengde som er levert til gjenvinning, ombruk eller spesialavfall for årene 1997-2002 er oppsummert i tabell 4.1. Det gjøres oppmerksom på at det er tatt utgangspunkt i gjenvinningsprosenten til den enkelte bedrift. Dette medfører at gjenvinningsprosenten hos en bedrift med lite avfall vektlegges like mye som en bedrift med større avfallsmengde. 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Avfall til materialgjenvinning 38 46 55 62 70 63 Avfall til energigjenvinning 10 Totalt til gjenvinning 38 46 55 62 70 73 Antall bedrifter i utvalg 8 20 38 69 98 115 Tabell 4.1: Gjennomsnittlig prosentvis gjenvinning pr. Miljøfyrtårnbedrift, 1997-2002. Tabell 4.1 viser at Miljøfyrtårn-bedriftene har hatt en positiv utvikling i materialgjenvinningen fra 1997-2001. En reduksjon i 2002 skyldes at det er kommet til nye bedrifter som leverer en betydelig andel av sitt restavfall til energi-gjenvinning. Den samlede gjenvinningsprosenten øker dermed fra 2001. Arbeidet med å beregne energigjenvinningsprosenten har foregått etter innsamling av miljørapportene. Bedriftenes miljørapporter har i liten grad inkludert opplysninger om dette. Kartleggingsprosessen resulterte i at det er hovedsakelig i Oslo og Akershusregionen, Bergensregionen og Trondheimsregionen at det forbrennes restavfall med energiutnyttelse. Disse regionene er kommet med i Miljøfyrtårnundersøkelsen først det siste året. Utviklingen av prosentvis gjenvinning er grafisk fremstilt i figur 4.1: 100 90 80 70 % gjenvinning 60 50 40 30 20 10 Avfall til energigjenvinning Avfall til materialgjenvinning 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Figur 4.1: Gjennomsnittlig prosentvis gjenvinning pr. Miljøfyrtårnbedrift, 1997-2002.

17 4.2 AVFALLSGJENVINNING SAMLET FOR ALT AVFALL Avfall til gjenvinning kan også beregnes ved å summere mengdene for alle de ulike avfallstypene som er registrert. Slik får man beregnet prosentverdier av avfallsmengder, slik at det er den totale avfallsmengden fra alle bedriftene som teller og ikke hver bedrifts gjenvinningsprosent. Tabell 4.2 viser summering av disse avfallsfraksjonene for miljøfyrtårnbedriftene i 2001 og 2002. Tallene for 2001 er hentet fra Miljøfyrtårns Resultatundersøkelse 2001 utført av Sørlandskonsult as. Papp/ Bio- Plast Tre Våt- Metaller Spesial- Glass Annet Restavfall Restavfall Sum papir avfall organisk avfall (deponi) (energigj.) Miljøfyrtårn 2001 1008 93 106 428 1403 227 97 650 921 1413 0 6 346 % andel 16 1 2 7 22 4 2 10 15 22 0 100 Miljøfyrtårn 2002 1 930 75 121 809 948 445 185 657 2 488 2 657 1 401 11 715 % andel 16 1 1 7 8 4 2 6 21 23 12 100 Tabell 4.2: Avfallsmengder totalt til 78 bedrifter som har oppgitt data for 2001, og 116 bedrifter som har oppgitt data for 2002. Avfallsmengder i tonn/år. 78 bedrifter oppga avfallsmengdedata i 2001 og 116 bedrifter oppga data for 2002. Utvalget av bedrifter er altså forskjellig, og de største byregionene som i flere år har drevet med energigjenvinning, har kommet med i undersøkelsen først i 2002. I disse storbyregionene er det mer vanlig å kaste våtorganisk avfall med restavfallet som deretter blir forbrent, i stedet for å kompostere. Dette har ført til at man har fått en ny andel restavfall som går til energigjenvinning samtidig som andelen våtorganisk avfall til kompostering har blitt kraftig redusert. Se figur 4.1. Statistisk sentralbyrå (SSB) har utviklet tilsvarende avfallstatistikk, og på hjemmesiden til SSB (www.ssb.no) kan man finne ulike avfallsstatistikker. Tabell 4.3 er hentet fra en av disse statistikkene og viser totalmengden avfall i Norge fra 2000: Avfallsbehandling Mengde (1000 tonn) %andel Materialgjenvinning 2276 27 Kompostering 352 4 Energiutnyttelse 842 10 Forbrenning uten energiutnyttelse 121 1 Deponering 1627 19 Uspesifisert beh. 3299 39 TOTALT 8517 100 Tabell 4.3: Totale avfallsmengder i Norge 2000. (Kilde: SSB 2002, Avfallsregnskap for Norge, 1993 2000 ) Andelen avfall som går til deponering og andelen avfall som går til energiutnyttelse er noe høyere i statistikken for Miljøfyrtårnbedriftene (figur 4.2) og SSBs nasjonale

18 statistikk (figur 4.3). Andel til kompostering er også høyere for Miljøfyrtårnbedriftene enn på landsbasis. Men ved SSBs nasjonale statistikk er det en kategori som kalles uspesifisert behandling som er på hele 39%. Denne kategorien består hovedsakelig av spesialavfall, metaller, betong og andre materialer som det er usikkert hvilken sluttbehandling det har fått. Tilsvarende usikkerhet er det ikke tatt høyde for i figur 4.2. Her er det kun registrert de forskjellige sorterte avfallsfraksjonene. Et miljøpolitisk resultatmål i Norge er at 75% av avfallet skal bli utnyttet gjennom materialgjenvinning, kompostering eller energigjenvinning innen 2010 (Kilde: SSB 2002, Avfallsregnskap for Norge, 1993-2000 ). Tabell 4.3 viser at denne avfallsutnyttelsen i Norge kun var 40% på landsbasis i 2000, mens tabell og figur 4.1 viser at Miljøfyrtårnbedriftene i 2002 er oppe i hele 73%. Tallene for håndtering av avfallstyper fra Miljøfyrtårn-bedriftene tyder på en god innsats for å levere mest mulig avfall til gjenvinning, og at bedriftene år for år leverer mer avfall til gjenvinning, ombruk eller som spesialavfall. Miljøfyrtårn har inkludert spesialavfall ved beregning av gjenvinningsprosenten. Årsaken til dette er at svært mye spesialavfall går til materialgjenvinning. For eksempel materialgjenvinning av bilbatterier eller energigjenvinning av spillolje. Miljøfyrtårnbedriftene har foreløpig ikke store mengder av typisk spesialavfall som tradisjonelt ikke har gått til gjenvinning, slik som syrer og baser, forurenset grunn etc. Hvis man utelater spesialavfall ved beregning av gjenvinning, så vil gjenvinningsprosenten i 2002 for Miljøfyrtårn bli 2 prosent lavere og settes dermed til 71 prosent.

19 5.0 SYKEFRAVÆR På grunnlag av mottatte miljørapporter, er antall årsverk og sykefraværsstatistikk beregnet. Definisjon av sykefravær(se kap 7.3), metode og sammenligningsgrunnlag er hentet fra SSB. Sykefraværsprosentene er oppgitt som gjennomsnitt pr. årsverk, og tallene fra SSB viser nasjonal statistikk for arbeidstakere mellom 16-69 år. 102 Miljøfyrtårnbedrifter har oppgitt sykefraværsdata fra 2000, 129 har oppgitt sykefraværsdata fra 2001 og 157 har oppgitt sykefraværsdata fra 2002. I tabell og figur 5.1 er disse sammenstilt med tilsvarende sykefraværsdata fra SSB: 2000 2001 2002 Miljøfyrtårn 7,00 6,88 6,90 Antall årsverk 4 082 4 759 5 361 Antall bedrifter 102 129 157 SSB 7,03 7,38 7,73 Tabell 5.1: Sykefraværsstatistikk for 102 Miljøfyrtårnbedrifter år 2000, 129 Miljøfyrtårnbedrifter år 2001, og 157 Miljøfyrtårnbedrifter år 2002 og SSBs nasjonale statistikk. 8,0 7,5 7,0 Sykefravær % 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 Miljøfyrtårn SSB 4,0 2000 2001 2002 Figur 5.1: Sykefraværsstatistikk for 102 Miljøfyrtårnbedrifter år 2000, 129 Miljøfyrtårnbedrifter år 2001, og 157 Miljøfyrtårnbedrifter år 2002 og SSBs nasjonale statistikk. Figur og tabell 5.1 viser at sykefraværsprosenten blant Miljøfyrtårnbedriftene er lavere enn SSBs nasjonale statistikk. Å fastslå den generelle utviklingen til Miljøfyrtårnbedriftene ut i fra figur og tabell 5.1 kan være noe vanskelig, da de viser beregninger tatt fra forskjellig utvalg bedrifter år for år.

20 Vi har derfor sett nærmere på de samme bedriftene som har gitt data for flere år sammenhengende. Figur og tabell 5.2 viser utviklingen til de 102 Miljøfyrtårnbedrifter som har gitt sykefraværsdata for alle årene 2000, 2001 og 2002. Disse 102 Miljøfyrtårnbedriftene utgjør til sammen 4082 årsverk. Dataene er sammenstilt med SSBs sykefraværsstatistikk: 2000 2001 2002 Miljøfyrtårn 7,00 6,85 6,77 SSB 7,03 7,38 7,73 Tabell 5.2: Sykefraværsstatistikk for 2000-2002 for 102 Miljøfyrtårnbedrifter (4082 årsverk) og SSB. 8,0 7,5 7,0 Sykefravær % 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 Miljøfyrtårn SSB 4,0 2000 2001 2002 Figur 5.2: Sykefraværsstatistikk for 2000-2002 for 102 Miljøfyrtårnbedrifter (4082 årsverk) og SSB. Figur og tabell 5.2 viser at Miljøfyrtårnbedriftene har hatt en noe synkende trend i sykefraværsstatistikken, i motsetning til landsgjennomsnittet fra SSB som viser en økende trend. 128 Miljøfyrtårnbedrifter har oppgitt sykefraværsdata for både 2001 og 2002. Disse bedriftene utgjør til sammen 4 759 årsverk. Sykefraværsprosentene er sammenstilt med SSBs statistikk i tabell og figur 5.3: 2001 2002 Miljøfyrtårn 6,88 6,84 SSB 7,38 7,73 Tabell 5.3 Sykefraværsstatistikk for 2001-2002 for 129 Miljøfyrtårnbedrifter (4759 årsverk) og SSB.

21 Sykefravær% 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 Miljøfyrtårn SSB 4,0 2001 2002 Figur 5.3: Sykefraværsstatistikk for 129 Miljøfyrtårnbedrifter (4759 årsverk) og SSB, 2000-2002. Tabell og figur 5.3 viser at utviklingen til de Miljøfyrtårnbedriftene som har oppgitt sykefraværsdata for både år 2001 og 2002, har vist noe synkende sykefravær. Totalt antyder tabellene og figurene (5.1, 5.2 og 5.3) at Miljøfyrtårnbedriftene har registrert lavere sykefravær enn SSBs nasjonale statistikk i perioden 2000-2002. Tabell og figur 5.2 og 5.3 viser også at Miljøfyrtårnbedriftene ikke følger den økende trenden til SSBs statistikk, men har en svakt synkende trend. SSBs nasjonale statistikk viser en økning fra 7,0% sykefravær i 2000 til 7,7% i 2002. De 102 Miljøfyrtårnbedriftene som har oppgitt sykefraværsdata for samme treårsperiode, viser derimot en nedgang fra 7,0% i 2000 til 6,8% i 2002. Resultatene kan tyde på at Miljøfyrtårns satsning på arbeidsmiljø har gitt positive resultater for Miljøfyrtårn-bedriftene. Miljøfyrtårn krever blant annet at alle bedriftene må vise til at arbeidsmiljøet tas på alvor, og det legges vekt på at bedriftene har et internkontroll-system for Helse, Miljø og Sikkerhet som fungerer i praksis.

22 5.1 GRUPPERING AV SYKEFRAVÆR I MILJØFYRTÅRN ETTER BEDRIFTENES STØRRELSE Beregning av gjennomsnittlig sykefravær baseres vanligvis på antall årsverk, nærmere bestemt gjennomsnittlig sykefravær pr. årsverk. Dette er metoden som brukes av SSB og stort sett ellers i landet ved sykefraværsstatistikker. De fleste Miljøfyrtårnbedriftene er små eller mellomstore bedrifter. Noen få bedrifter er betydelig større i antall årsverk enn de andre. Utslag i sykefraværsprosentene til de større bedriftene utgjør mye i sykefraværsstatistikken, mens utslag hos de aller minste bedriftene nærmest drukner i statistikken. For å se nærmere på utviklingen til de forskjellige Miljøfyrtårnbedriftene grupperer vi dem inn i forskjellige størrelser, etter antall årsverk. Videre beregnes sykefraværsprosentene som før, altså gjennomsnittverdier pr. årsverk. Av de bedriftene som gav sykefraværsdata for 2002, er fordelingen etter gruppering etter størrelse gitt i figur 5.4: sykefravær% 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 45 40 35 30 25 20 15 10 5 antall bedrifter antall bedrifter sykefravær% 0,00 1-4 5-9 10-19 20-49 50-99 100-199 >199 0 antall årsverk Figur 5.4: Antall bedrifter med sykefraværsdata for 2002 fordelt på grupperinger etter antall årsverk. Figur 5.4 viser at få bedrifter som er med i denne undersøkelsen, har mer enn 99 årsverk. Dette gjelder kun 10 av de totalt 157 bedriftene med sykefraværsdata for 2002. Samtidig viser figuren et skille i sykefraværsprosenten, ved at bedrifter med over 99 årsverk har et gjennomsnitt på over 8,0% sykefravær, mens alle de andre grupperingene (totalt 147 av de 157 bedriftene), med færre årsverk, har et gjennomsnitt under 7,0%. Bedriftene med under 5 ansatte har et gjennomsnittlig sykefravær helt nede i 4,4%. Videre er det interessant å studere tilsvarende utvikling til de 102 bedriftene, som har oppgitt sykefraværsdata for år 2000-2002, etter å ha gruppert dem på samme måte etter bedriftens størrelse:

23 10,00 9,00 8,00 7,00 sykefravær% 6,00 5,00 4,00 3,00 2002 2001 2000 2,00 1,00 0,00 1-4 5-9 10-19 20-49 50-99 100-199 >199 bedriftens størrelse etter antall årsverk Figur 5.5: Sykefraværsutvikling, 2000-2002, til 102 Miljøfyrtårnbedrifter, gruppert etter antall årsverk. Figur 5.5 viser at, som i likhet med figur 5.4, spesielt de bedrifter med over 99 årsverk har et forholdsvis høyt sykefravær. Figur 5.6 viser fordelingen av bedrifter i figur 5.5: Ant. Årsverk Antall >199 4 100-199 3 50-99 17 20-49 30 10-19 26 5-9 10 1-4 12 Sum: 102 Tabell 5.4: Fordelingen av de 102 Miljøfyrtårnbedriftene som har oppgitt sykefraværsdata for år 2000-2002. Tabell 5.4 viser i likhet med figur 5.4 et klart skille ved 99 årsverk. Bare 7 av de 102 bedriftene som har sykefraværsdata for 2000-2002, har over 99 årsverk. Figur 5.5 viser at de ulike grupperingene har varierende gjennomsnittlig utvikling av sykefraværet. Tabell 5.4 viser at gruppen som består av bedrifter med 20-49 årsverk, er størst. Denne gruppen viser i figur 5.5 et noe høyt sykefravær i utgangspunktet, men har en positiv utvikling.

24 6.0 KONKLUSJON OG OPPSUMMERING 184 miljørapporter for 2002 har blitt mottatt og gjennomgått for å utarbeide denne resultatundersøkelsen. Miljørapportenes kvalitet har stort sett vært tilfredsstillende, men det anbefales å satse på elektronisk rapportering for å forenkle bearbeidelsen av data og for lettere å få tak i enda flere miljørapporter ved senere undersøkelser. 160 bedrifter og virksomheter oppga energibruk i 2002, og gjennomsnittlig energibruk for hver bedrift og virksomhet er beregnet til 1 GWh i 2002. Av disse har 101 oppgitt relevante energi- og arealdata, og fra 2001 til 2002 ble det temperaturkorrigerte spesifikke energiforbruket redusert med 1,5 prosent. Hvis bedrifter der energiforbruket i stor grad er avhengig av produksjonsprosesser utelates, så var den tilsvarende reduksjonen 2,1 prosent. Hvis den beregnede energireduksjonen på 1,5 prosent fra 2001 til 2002 er representativ for alle Miljøfyrtårnbedrifter og virksomheter, så kan dette ha medført en samlet energireduksjon på 6,5 GWh i 2002. Det anbefales i større grad å få bedrifter og virksomheter til å rapportere oppvarmet areal og spesifikke produksjonstall. Dette vil gjøre det mulig å utarbeide statistikk for spesifikt energiforbruk. Den gjennomsnittlige Miljøfyrtårn-bedrift kildesorterte og leverte 73 prosent avfall til material- eller energigjenvinning i 2002 (en bedrift med lite avfall vektlegges da like mye som en bedrift med større avfallsmengde). I 2001 og 2000 var de tilsvarende tallene 70 og 62 prosent. Miljøfyrtårn nærmer seg det miljøpolitiske målet i Norge med at 75 prosent av avfallet skal bli utnyttet gjennom materialgjenvinning, kompostering eller energigjenvinning innen 2010. I alt 102 Miljøfyrtårnbedrifter, med til sammen 4082 årsverk, har oppgitt sykefravær for 2000, 2001 og 2002. Disse bedriftene fikk redusert sykefraværet fra 7,03 prosent i 2000 til 6,77 prosent i 2002. Tilsvarende har SSB registrert et gjennomsnitt for hele landet, med et sykefravær på 7,03 prosent i 2000 og 7,73 prosent i 2002. Det synes som om Miljøfyrtårnbedriftene har hatt et stabilt eller svakt redusert sykefravær i perioden 2000-2002, mens SSBs landsgjennomsnitt har vist en økning. Gjennomgangen av miljørapporter for 2002 fra Miljøfyrtårnbedrifter og -virksomheter viser generelt en positiv utvikling med hensyn til energiforbruk, avfallshåndtering og sykefravær. Kristiansand, 27.08.03 for Sørlandskonsult as Arild Vatland

25 7.0 DEFINISJONER 7.1 DEFINISJONER ENERGI Energibruk er den mengden energi som er kjøpt inn og brukt i bygningen eller på andre måter av bedriften i den aktuelle perioden. Energi til transport er ikke medregnet. Temperaturkorrigering utføres for å kunne sammenlikne energibruken fra år til år. Energibruk korrigeres dermed for årets middel utetemperatur, og graddagstallmetoden brukes. Hvor mye energibruk som skal korrigere vil variere fra bransje til bransje. Benyttede andeler i denne rapporten er gitt i tabell 7.1 Bransje Temperatur avhengig andel Kontorbedrift (bank, ingeniørfirma) 0,4 Forretning (bilforhandler, bensinstasjon, apotek, frisør, butikk, dagligvare, kjøpesenter) 0,25 Hotell, restaurant 0,2 Skoler og barnehager 0,6 Produksjonsbedrift (iskremfabrikk, kjøttbearbeidende industri, trebearbeidende industri, tankanlegg, vaskeri, renseri etc) Håndverkere og entreprenører (malermester, murmester, byggmester, rørlegger, elektroentreprenør, VVS) 0,1 0,3 Annet 0,0 Tabell 7.1 Temperaturavhengig andel av tilført energi Graddagstall benyttes for å temperaturkorrigere energibruk. Et graddagstall høyere enn normalt (perioden 1961-1990) indikerer et kaldt år. Et lavt graddagstall indikerer et mildt år. Brennverdi brukes for å regne en mengde olje og gass om til kwh: Olje, lettolje Naturgass, propan 1 liter gir 10 kwh 1 kg gir 12,5 kwh

26 7.2 DEFINISJONER AVFALL Gjenvinning av avfall defineres som avfall som blir kildesortert og levert til materialgjenvinning, energigjenvinning, ombruk eller levert som spesialavfall. Egenvekt av avfall brukes for å regne om fra volum til vekt. Benyttede egenvekter er gitt i tabell 7.2: Avfallskategori Egenvekt (kg/liter) Papp, løst i container 0,10 Papir, ikke komprimert 0,25 Papp og papir, komprimert 0,40 Bioavfall (matavfall, mykpapir, blomster, kaffegrut m.v. ) 0,25 Matavfall 0,75 Glass 0,40 Myk emballasjeplast, manuelt komprimert i plastsekk 0,05 Jern og metaller, løst i container 0,50 Treflis 0,15 Treavfall, løst i container 0,20 Restavfall med myk emballasjeplast, løst i container Restavfall uten myk emballasjeplast, løst i container 0,15 0,25 Tabell 7.2 Egenvekt avfall 7.3 DEFINISJONER SYKEFRAVÆR Sykefraværet skal regnes ut etter samme metode som SSB: Sykefravær er antall dager man har vært borte fra jobb på grunnlag av sykemelding fra lege, enten det er korttidssykemelding eller langtidssykemelding, og dager man har vært borte på grunnlag av egenmeldt sykefravær. Dette er totalt sykefravær. Alle typer sykefravær gjelder egen sykdom. (Fravær på grunn av andes sykdom, f.eks. egne barns sykdom, skal ikke tas med). Aktiv sykemelding defineres som sykefravær. Sykefraværs-prosent: Antall tapte dagsverk i perioden (2002) på grunn av eget sykefravær i prosent av avtalte dagsverk i perioden.

27 8.0 REFERANSER Enova 2003 SSB 2001 Søgnen, Ole Gunnar: Bygningsnettverkets energistatistikk, Årsrapport 2002, Enovas byggoperatør, 45 s, juni 2003. Skogesal, Olav: Naturressurser og miljø 2001, Statistisk sentralbyrå rapportnr. SA 46, 278 s. SSB 2002 Avfallsregnskap for Norge, 1993-2000, utgitt 15.7.2002. Sørlandskonsult 2002 Vatland, Arild: Miljøfyrtårn Energibruk, avfallshåndtering og sykefravær - Resultatundersøkelse 1999-2001, Nr. 4349.405, 22 s. www.enova.no www.miljofyrtarn.no www.miljostatus.no www.sft.no www.ssb.no