Geologiske forhold og lokaliteter på Øst Svalbard

Geologiske forhold og lokaliteter på Øst Svalbard Innspill til Forvaltningsplan for Øst Svalbard Winfried Dallmann, Synnøve Elvevold og Dierk Blomeier, Norsk Polarinstitutt November 2010 Sårbarhet og verneverdier I forbindelse med forvaltningsspørsmål får vi ofte forespørsel om sårbarhet og verneverdi av geologiske forekomster. I Nordisk Ministerråds rapport TemaNord 2005:541 Vernekriterier for geologiske elementer og kulturminner i Arktis definerte vi vernekriterier for geologiske forekomster (se tekstboks; de enkelte postene er kommentert i kap. 4 i TemaNord rapporten ; http://www.norden.org/no/publikasjoner/publikasjoner/2005 541/at_download/publicationfile). Generelt er geologiske forekomster meget lite sårbare overfor den type slitasje som forekommer på Svalbard, hvor det ikke er aktuelt med store masseforflytninger, sprengninger, tildekking med asfalt eller betong. De fleste fossilforekomster ødelegges normalt ikke ved vanlig plukking, i og med det kommer frem nye fossiler gjennom forvitring etter hvert. Særlig i brenningssonen skjer dette fortere av naturlige årsaker enn av menneskelig aktivitet. Unntakene er spesielle kvartære landformer (som består av løsmasse eller lite konsolidert masse) som termalkilder, sedimentinnfyllinger og dryppsteiner i grotter. Unntak er også spesielle eller spesielt sjeldne fossiltyper som virveldyrskjeletter, eller spesielle mineralforekomster. Vernekriterier for geologisk forekomster ifølge NMRs rapport TemaNord 2005:541 Primære kriterier / utvalgskriterier 1. Sikring av naturarven a. Naturlig utvikling b. Rent miljø c. Geologisk mangfold d. Representativitet (lokalt, nasjonalt, internasjonalt) 2. Grunnlag for kunnskap a. Forsknings, dokumentasjons og kildeverdi b. Pedagogisk verdi (undervisning og formidling) 3. Grunnlag for opplevelse og rekreasjon a. Estetisk/visuell verdi b. Uberørthet c. Sjeldenhet (enestående) / stedstypisk / særegenhet d. Symbolverdi En lovendring som automatisk verner både virveldyrskjeletter og grotter på Svalbard er underveis. Vi har vært med å utforme denne i en prosjektgruppe ledet av Direktoratet for Naturforvaltning. Etter det vi vet er det ingen kjente slike forekomster Sekundære kriterier / prioriteringskriterier Sårbarhet Trussel Tilgjengelighet Bruksverdi (også kommersiell verdi) på Øst Svalbard. Det er imidlertid funnet virveldyrskjeletter på Edgeøya og Kong Karls Land før (disse er tatt ut), og det er en god mulighet for at flere vil bli funnet i bergartene av trias og jura alder, muligens også kritt alder (se kart på side 3, område III og IV) uten at mulige lokaliteter kan avgrenses nærmere.

Forekomster av karstgrotter er mulig innenfor område II og til en viss grad i område I, men der bare i kalksteiner av neoproterozoisk alder i nærheten av Hinlopenstretet. Termalkilder er ikke kjent på Øst Svalbard. Geologiske provinser (se kart på side 3) Øst Svalbard (de vernede områdene) kan stort sett deles inn i fire geologiske provinser med hver sin karakteristiske geologi (se vedlagte oversiktskart). I: Nordøst Svalbards grunnfjellsprovins: Her ligger det foldete bergarter fra prekambrisk tid til ordovicium (>440 mill. år) som er preget av den kaledonske fjellkjededannelsen. De eldre bergartene er metamorfe (omdannede) gneiser, skifre og vulkanbergarter, mens de yngre er sedimentbergarter som kvartsitter, kalksteiner og konglomerater. Det finnes mange dypbergarter, de fleste av dem er granitter. I området finnes det prekambriske vinkeldiskordanser som definerer tider med tektoniske omveltninger eller fjellkjededannelser; disse er viktige for studiet av den tidlige geologiske historien av Svalbard. Det finnes nesten ikke synlige fossiler i dette området, med unntak av stromatolitter (algekolonier) i de neoproterozoiske bergartene. II: Nordøst Svalbards senpaleozoiske plattform: Området består nesten utelukkende av mer eller mindre flatliggende sedimentbergarter (mye kalkstein, samt sandsteiner, chert, konglomerater og breksjer) fra karbon og permtiden (ca. 320 270 mill. år). Bergartene ble dannet på kontinentalshelfene til varme til tempererte hav. Kalksteinene er ofte rike på fossiler (muslinger, koraller, brachiopoder, bryozoer, sjøliljer, kiselsvamper og mye annet). Lokalt går lagrekken opp i trias (250 230 mill. år). I østlige deler av dette området er det mange postglasiale strandterrasser, de fleste bestående av hvite små rullestein av forkislet kalkstein og chert fra den underliggende permiske formasjonen. III og IV: Øst Svalbards mesozoiske plattform: Denne består av udeformerte, mest flatliggende sedimentbergarter fra trias til kritt tiden. Virveldyrskjeletter kan forekomme. III: Triasavsnittet på Hopen, Edgeøya, Barentsøya og i Olav V Land: Dette er en lagrekke av sandsteiner og leirskifrer av triassisk alder (250 200 mill. år). Bergertene ble dannet under moderate klimaforhold under sedimenttilførsel fra elvedeltaer. Fossiler (ammonoideer, muslinger, beinrester fra virveldyr) forekommer i hele lagrekken, men er spesielt hyppige i bestemte horisonter. IV: Jura kritt avsnittet på Kong Karls Land: Dette er sedimenter fra jura og kritt tiden (ca. 200 120 mill. år). Bergartene er mest sandsteiner og leirskifre fra kystnære avsetningsmiljøer, avsatt under tempererte klimaforhold. Kong Karls Lands geologi har en mellomstilling mellom Svalbards og Barentshavets geologiske utvikling og er et viktig referanseområde for utforskningen av Barentshavets geologi. Kong Karls Land er det eneste området på Svalbard med lavabergarter fra kritt tiden. Et fremtredende fenomen i områdene II, III og IV er såkalte sills, dette er vulkanske gangbergarter som trengte inn i lagrekken og stivnet mellom lagene. Dette skjedde i tidligkritt (130 110 mill. år), mens jordskorpen mellom de da sammenhengende nordamerikanske og europeiske jordskorpeplatene begynte å sprekke opp.

Områder og lokaliteter av spesiell betydning Her er det ført opp et utvalg av spesielle lokaliteter og områder, med vekt på beliggenhet ved kysten. VK = aktuelt vernekriterium ifølge TemaNord 2005:541 (se tekstboks over). Kriterium 3b (uberørthet) er generelt utelatt, siden hele området er relativt uberørt. Se oversiktskart i slutten av rapporten. Område I, delområde Ny Friesland Nr. på kartet Sted og beskrivelse VK Illustrasjon 1 1 Faksevågen nord, bekkelokalitet: rød kvartsittisk sandstein fra neoproterozoikum, Kingbreformasjonen, mange lag med godt utviklede strømningsrifler 1 2 Lomfjorden nordvest, kystlokalitet: kalkstein fra neoproterozoikum, Akademikarbregruppen, med godt utviklede stromatolitter (fossile algekolonier), fortsetter nordover fjellryggen mot De Geerbukta

1 3 Lomfjella øst, fjellside: godt eksponert overskyvning av tertiær alder med foldet hengblokk, duktil deformasjon i neoproterozoiske gipslag i sedimenter fra neoproterozoikum og karbon 1 4 Lomfjorden sørøst, kystlokalitet i brenningssonen, kalkstein fra neoproterozoikum, Akademikarbregruppen, nettverk av kalkspatårer med godt utviklede kalkspatkrystaller

Område I, delområde Nordaustlandet Nr. på kartet Sted og beskrivelse VK Illustrasjon 1 5 Murchisonfjorden, dolomitt fra neoproterozoikum, Akademikarbregruppen, med godt utviklede stromatolitter (fossile algekolonier) 1 6 Ekstremfjorden, noen km fra kysten, pegmatittgang med store, velutviklede krystaller av turmalin, beryll, sillimanitt og andalusitt 1 7 Brennevinsfjorden vest, kystnære områder, prekambrisk vinkeldiskordans mellom sterkt foldete metasedimenter og overliggende konglomerat 1 8 Lågøya, hele området, hevede strandlinjer vertikalt flybilde, Ø V utstrekn. 9 km

1 9 Stega, Rijpfjorden, kort distanse fra kysten, elv som går i trinn, fosser, canyon 1 10 Isispynten, gode blotninger av glimmergneiss, amfibolitt samt flere generasjoner intrusiver (granitt, mafiske ganger, hvite og rosa aplittiske ganger) Område II Nr. på kartet Sted og beskrivelse VK Illustrasjon 2 1 Mjølnerfjellet vest, fjellside, godt utviklet og eksponert stratigrafi i karbon og permlagrekken, samt spektakulære dolerittganger med forgreininger

2 2 Mjølnerfjellet nordvest, fjellside, spesiell foldestruktur i kalksteiner fra karbontiden, knyttet til tertiære sidelengsbevegelser 2 3 Lomfjorden nordøst, kystlokalitet i brenningssonen, kobber og andre mineraliseringer i kalkstein 2 4 Kapp Fanshawe vest, kystlokaliteter og fjellside, forkastningssone med vertkalstillt kalksteinsblokk, oppsmuldrete bergarter pga. forkastning

2 5 Kapp Fanshawe øst og kysten sørover til Tommelpynten, kystklippe og fjellside, enorm tykkelse av dolerittgang; deler av dette er også fuglefjell 2 6 Hodbreen sør, fjellside, godt utviklet og lett tilgjengelig stratigrafi i permbergarter, Kapp Starostin formasjonen, med glaukonittiske sandsteiner, in situ bevarte bryozoe kolonier og annet 2 7 Eremitten og fjellveggen sørover i Vaigattbogen, fjellside, godt utviklet og lett tilgjengelig stratigrafi i permbergarter, Gipshuk og Kapp Starostin formasjonen, in situ bevarte kolonier av tabulate koraller, alger og annet

2 8 Selanderneset, fjellside, godt utviklet og lett tilgjengelig stratigrafi i permbergarter, Kapp Starostin formasjonen, med glaukonittiske sandsteiner og in situ bevarte bryozoekolonier og annet 2 9 Zeipelfjella, lokalitet i fjellet, eneste område på Nordaustlandet, hvor kontaktforhold mellom perm og triassedimenter kan studeres 2 10 Zeipelodden, kystklippe, godt utviklete sedimentasjonskanaler i karbon kalkstein, Wordiekamformasjonen, fossil tidevannsslette, varierte fossilforekomster; i høyden (ca. 100 moh.) ligger det dessuten en gammel morene på en liten høyslette

2 11 Palanderdalen, slak fjellside, området i midtre trias rik på pyrittiserte ammonitter som ligger på overflaten mens skiferbergarten forvitrer 2 12 Wahlbergøya, Palanderdalen sør, Trollneset og Svartknausflya; kystsletter med meget godt utviklede hevede strandterrasser; det er spesielt at de består stort sett av rullestein fra en eneste formasjon, mest Kapp Starostin formasjonen Svartknausflya, vertikalt flybilde, Ø V utstrekning 11km 2 13 Wahlenbergfjorden sørøst /Ismådestranda, småkupert, kystnært fjellområde, flerfargete sandsteiner (Håbardbreformasjonen) som ikke er korrelert med andre formasjoner, spesiell tekstur, delvis oppsmuldret, noe som kan ha sammenheng med en ellers ikke dokumentert tektonisk sone; forvitringshorisont på kontakt med overliggende kalksteiner (Wordiekamformasjonen)

Område III (uten Hopen) Nr. på kartet Sted og beskrivelse VK Illustrasjon 3 1 Wilhelmøya (hele), stratigrafi i triaslagrekken med spesiell utvikling for Øst Svalbard 3 2 Slåen, Edgeøya, fjellsider, stratigrafi i triaslagrekken, særlig midtre trias godt eksponert 3 2 Blanknuten, Edgeøya, fjellsider, stratigrafi i triaslagrekken godt utviklet og eksponert

3 3 Klinkhamaren, Edgeøya, fjellside, vekstforkastninger i sedimentære lag fra trias 3 4 Kvalpynten, Edgeøya, kystlokaliteter og fjellside, vekstforkastninger i sedimentære lag fra trias, meget godt utviklet

Område IV Nr. på kartet Sted og beskrivelse VK Illustrasjon 4 1 Svenskeøya og vestlige del av Kongsøya i sin helhet, jura kritt stratigrafi med spesiell utvikling på Svalbard samt stor betydning for utforskning av Barentshavets geologi; dessuten forkislede trestokker, basaltlava fra kritt tiden med søylebasalt, og hevede strandlinjer med flere generasjoner av drivved; Kong Karls Land har også et stort potensiale for å finne skjeletter av reptiler fra juraog kritt tiden