Årsmelding 2013 Det norske Skogselskap

Årsmelding 2013 Det norske Skogselskap SKOGSELSKAPET

Styrets beretning for 2013 Det norske Skogselskap (DnS) er en landsomfattende, ideell organisasjon som har til formål å fremme forståelsen for skogens mangesidige betydning og arbeide for et godt skogbruk. DnS driver sin virksomhet ut fra egne lokaler i Wergelandsveien 23 B i Oslo. 18 fylkesskogselskaper med omlag 11.000 medlemmer er tilsluttet Det norske Skogselskap. Det betydelige arbeidet som er nedlagt de siste årene i forhold til å synliggjøre skogens mange muligheter gir stadig større effekt og ringvirkninger. Oppmerksomheten rundt Skogselskapet oppfattes å være økende og posisjonen er styrket gjennom det store skog og klimaengasjementet. Skogselskapet har i meldingsåret fremlagt for Stortinget omfattende uttalelser i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 - med et stort fokus på en ny skogstrategi. Videre er det brukt mye ressurser på å løfte frem skogplantingens egenskaper som klimatiltak. Dette ikke minst i tilknytning til høringsrunden om Rapport M26-2013 «Planting av skog på nye arealer som klimatiltak». I Det norske Skogselskaps gjeldende strategi (vedtatt på Landsmøtet i 2012) er skogens rolle i klimapolitikken gitt en overordnet posisjon. Det lyder: Skogselskapet skal synliggjøre skogens store samlede verdiskapning for næring, klima og samfunn gjennom en ideell, langsiktig og global virksomhet. Skogselskapet skal fremme forståelse for skogens mangesidige betydning, og arbeide for økt verdiskaping og en langsiktig bærekraftig forvaltning av skogen. De to målområdene som retter seg mot klima og helse har en overordnet posisjon. Skogselskapet skal derfor fremme skogens enestående egenskaper spesielt innenfor temaene skog/klima og skog/helse. Arbeidet med å modernisere og effektivisere organisasjonen har også dette året opptatt mye av styrets tid. Styret: f.v. Hans Olav Lahus, Aud Irene Vatland, Snorre Synnestvedt, Johan C. Løken, Helge Strætkvern, Mette Kinderås, Harald Nymoen og Trygve Enger (a.d.) Behandlingen av nytt strategidokument, som ble vedtatt på landsmøtet 2012, medførte at det ble igangsatt et eget arbeid knyttet til utredning av mulig ny organisasjonsmodell for Skogselskapet. I tråd med vedtaket ble en egen arbeidsgruppe nedsatt med representanter fra bl.a. fylkesskogselskapene. Arbeidsgruppen utredet alternative organisasjonsmodeller for Skogselskapsfamilien og avga den 12. april 2013 en sluttrapport til styret i DnS. Styret ga sin tilslutning til arbeidsgruppens anbefaling om stiftelsesmodell for DnS og rapporten ble sendt på høring i fylkesskogselskapene. Høringsrunden avdekket imidlertid at det ikke var flertall for å gå videre med styrets anbefaling om en stiftelsesmodell. Styret valgte derfor å fremme forslag om en forenklet modell for samarbeidskonsepter med følgende hovedpunkter på Rådsmøtet i november: Kjernevirksomheten; som vi blir enige om og som forplikter alle. 2 SKOG OG MILJØ 2014

Smaken av marka midt i Oslo sentrum. Foto: Trond Lohre Prosjekt/fellestiltak; som vi blir enige om, er frivillig, men forpliktende etter inngåtte individuelle avtaler. Administrative tjenester; som kan tilbys i alle retn inger og formaliseres. Rådsmøtet ga sin tilslutning til modellen og denne er konkretisert og gitt et mer utfyllende innhold på påfølgende samlinger med de ansatte i fylkesskogselskapene. Parallelt med dette har det vært en gjennomgang av den øvrige virksomheten med gjennomføring av nødvendige utviklingstiltak. Fra tidligere er det besluttet å legge til rette for å skape et mer samlet Skogselskap. Det norske Skogselskap har ut fra dette blant annet lagt til rette for felles medlemshåndtering og et eget system for dette brukes nå aktivt. Videre er nye nettsider for hele Skogselskapsfamilien videreutviklet og tatt i bruk av organisasjonen. Etter styrets mening gir det fremlagte resultatregnskap og balanse med tilhørende noter tilfredsstillende informasjon om Det norske Skogselskaps drift pr. 31.12.13. Regnskapet for 2013 viser et driftsresultat på kr 149.443,- og tilsvarende et negativt årsresultat på kr 84.735,- etter skatt- og finansposter. De største endringene fra regnskap 2012 finner man på post ene for salgsinntekter og andre inntekter. En nedgang i inntektsgivende prosjekter har resultert i lavere salgsinntekter, men dermed også lavere direkte driftskostnader. Effekten av ulike sparetiltak og kostnadsreduk sjoner resulterer tilsvarende i lavere direkte driftskostnader og samlede lønnskostnader. Salgsverdien fra eiendommen i Birkebeinerveien på Hamar til Det norske Skogfrøverk er inntektsført under andre inntekter. Salget medførte også en skattekostnad på gevinsten. På samme grunnlag som i 2012 og ut fra en samlet vurdering velger styret å ikke belaste legatene med overføringer til DnS i 2013. Resultatet er satt opp under forutsetning om at det er grunnlag for fortsatt drift. Gjennom året er det gjort en grundig vurdering av selskapets økonomi og styringssystemer. Det norske Skogselskaps økonomi er fortsatt en åpenbar utfordring. Imidlertid er det mange tegn som nå viser at selskapet er på rett vei. Det er i de siste årene gjort store grep i organisasjonen for å redusere kostnadene og dette innbefattet en nedbemanning av to stillinger i løpet av 2012, i tillegg er en stilling ikke erstattet etter SKOG OG MILJØ 2014 3

naturlig avgang og tilsvarende vurdering er gjort for en stilling i 2013. Det er videreført et målrettet arbeid med å skape tillit rundt Skogselskapet gjennom konkrete aktiviteter og det har vært viktig å skaffe oppmerksomhet rundt Skogselskapets kjernesaker. Samlet sett gir dette en forventning om en mer økonomisk bærekraftig virksomhet i årene fremover. Både de organisatoriske og de strategiske grepene som er gjort de siste årene har krevd betydelige ressurser, men de har på ulike måter allerede begynt å gi resultater. Videre har styrets medlemmer også i dette beretningsåret jobbet med å profilere Skogselskapet gjennom en rekke foredrag og innspill i skogdebatten og da særlig med tanke på skog og klima. Slik knyttes kontakter til nye miljøer med verdifulle samarbeidspartnere. Dette gir fornyet styrke, både organisatorisk og økonomisk. Styret består av Johan C. Løken (styreleder), Hans Olav Lahus (nestleder), Harald Nymoen, Helge Strætkvern, Aud Irene Vatland, Mette Kinderås og Snorre Joakim Synnestvedt (ansattes representant). Styret har hatt 4 styremøter og har behandlet 35 saker. Styret er dessuten legatstyre for de legater der forvaltningen er tillagt Det norske Skogselskap. Det er behandlet 19 legatsaker. Styret består av to kvinner og fem menn, mens det i kontrollkomiteen er ett kvinnelig medlem av i alt tre. Samarbeidet i styret er godt, kommunikasjonen mellom styret og administrasjonen har vært åpen og konstruktiv. Administrasjonen har en jevn fordeling av mannlige og kvinnelige medarbeidere. Alderssammensetningen i administrasjonen er gunstig. Organisasjonen har ingen aktiviteter som forurenser det ytre miljø. Sykefraværet er totalt på 20,0 dagsverk. Dette utgjør 0,95 prosent av arbeidstiden. Både det fysiske og mellommenneskelige arbeidsmiljøet anses å være godt. Styret vil takke alle som har støttet Skogselskapet økonomisk. En spesiell takk til Landbruks- og matdepartementet og Statens Landbruksforvaltning som har bidratt med støtte og på ulike måter har brukt vår fagkompetanse for å løse konkrete oppgaver, og slik bidratt til å trygge Skogselskapets totale virksomhet. Takk også til øvrige samarbeidspartnere, og da spesielt til Sparebankstiftelsen, for god støtte og konstruktivt samarbeid gjennom året. Til slutt vil styret takke administrasjonen for det konstruktive samarbeidet og innsatsen i 2013. Oslo, 2. april 2014 Mette Kinderås 4 SKOG OG MILJØ 2014

Skoleskogdag på Sognsvann med engasjerte hyttebyggere. Friluftslivets Dag med lansering av Markaapp en. VIRKSOMHETEN I 2013 Det kan konstateres at også 2013 har vært et år preget av høy aktivitet både internt med egen organisasjon, og utad med store profilerings- og omdømmefremmende aktiviteter. Arbeidet for en mer samlet og slagkraftig organisasjon har blitt videreført. Samtidig som organisasjonen skal rustes opp i tråd med Landsmøtets vedtak, har Skogselskapet vært en sentral aktør for flere store arrangementer. Videre har det vært viktig å fortsette arbeidet med å fronte vårt budskap ut til opini onen og ikke minst pressen og beslutningstakerne. Det norske Skogselskap har over tid jobbet med virksomhetens prinsipper og organisering for å utvikle en mer effektiv og slagkraftig organisasjon. Organisasjonsendringen er et resultat av mange år med underskudd, en gjennomført strategiprosess i Skogselskap et og ønsk et om en bærekraftig økonomi. Det har vært nødvendig å rasjonalisere driften og kutte kostnader. Samtidig må inntjeningen økes ytterligere i tiden fremover. Med dette utgangspunktet har det vært viktig å finne verktøy som sikrer god oversikt over forholdet mellom inntekter og utgifter på den ene siden og organisasjon ens formål på den andre. Dette arbeidet er videreført i 2013 og som konsekvens av dette fremstår virksomhet en nå i større grad prosjektorientert enn hva som har vært praksis tidligere. Det er derfor gjort en betydelig jobb i å strukturere arbeidsoppgavene i prosjekter med formål, forventet tids- og ressursbruk samt forvent et inntjening. I tillegg til økt kontroll og oversikt, gir prosjektstyring en større grad av fleksibilitet i organisasjonen. Kompetansen som hver enkelt sitter på kan benyttes mer fleksibelt og uavhengig av et fastsatt avdelingsmønster. Også i 2013 har vi sett det som hensiktsmessig å beholde administrasjon og tidsskrift som egne virksomhetsområder. All øvrig virksomhet og aktivitet er nå prosjektorganisert. Dette er gjort for å synliggjøre og for å kunne sette en pris på arbeidet som gjøres på informasjons- og kommunikasjonssiden. Den delen av informasjonsvirksomheten som er eksterne oppdrag, defineres som prosjekter, alt annet av virksomheten defineres som støttefunksjoner og «kjøpes» inn til andre prosjekter. De samme prinsippene gjelder for administrasjon. Eksterne oppdrag defineres som prosjekter, alt annet er støttefunksjoner. På sikt er målet å prosjektstyre enda mer av virksomheten. Både når det gjelder vårt internasjonale arbeid og for tidsskrift produksjon kan det meste av virksomheten organiseres som prosjekter der hele organisasjonen leverer inn til hvert enkelt prosjekt. Gjennom å øke Skogselskapets betydning og synlighet er målet å kunne formidle skogens mangesidige verdi på en bedre måte for folk flest. Markadagen, utstillinger og samarbeidet med landets regionale Vitensentere, aktiv SKOG OG MILJØ 2014 5

deltakelse i den offentlige debatten, skoleskogdager, utviklingen av turapplikasjonen NaTurApp og Skog og Tre-konferansen er alle gode eksempler på aktiviteter som bidrar til synlighet. Planteskoletjenesten, utgivelsen av Norsk Skogbruk, Nøkkelen, omdømmeprosjektet «Skogen er viktig for deg», vår internasjonale innsats, arbeidet med samarbeid på tvers av skogsektoren samt utvidet samarbeid med idretts- og friluftsorganisasjoner er tilsvarende eksempler på satsinger som vil øke Skogselskapets betydning i tiden fremover. Parallelt med dette er det både viktig og nødvendig å utvikle organisasjonen videre. Det vil være påkrevd å utarbeide og søke støtte til nye prosjekter som gir både inntjening og synlighet. Gjennomgangen av eksisterende virksomhet for å utvikle denne er videreført. Nye nettsider for hele Skogselskapsfamilien er videreutviklet og tatt mer aktivt i bruk, forholdet til medlemmene, inklusive medlemsbladet Skog&Miljø er drøftet i organisasjonen og nye løsninger for medlemsregistrer ingen er tatt i bruk. Det norske Skogselskap har videre brukt mye tid og ressurser på oppfølging av prosessen med utredning av mulig ny organisasjonsmodell for Skogselskapsfamilien. Rådsmøtet gikk imidlertid inn for en forenklet modell for samarbeidskonsepter som de ansatte i fylkesskogselskapene og DnS har jobbet videre med å konkretisere. UTVALGTE PROSJEKTER OG AKTIVITETER I 2013 DnS har i løpet av året jobbet med mange viktige prosjekter, noen i sluttfasen, andre på planleggingsstadiet. Flere av aktivitetene er gjennomfør i et nært og godt samarbeid med representanter for fylkesskogselskapene og andre organisasjoner. Det tette samarbeidet med Sparebankstiftelsen etter Ski-VM 2011, har gitt flere konkrete og spennende resultater. Både skolekonkurransen Treomtre (avsluttet i 2012) og tur-applikasjonen GodTur og Markaapp (lansert i 2013) er prosjekter som er delvis finansiert av Sparebankstiftelsen. Prosjektene har gitt Skogselskapet nye og verdifulle samarbeidspartnere. Begge prosjektene har hatt som mål å få flere ut i skogen samtidig som det er viktig å gi brukerne kunnskap om sammenhenger i naturen og skogens betydning for alt levende liv. Nyutviklet flipperspill som illustrerer fotosyntesen og treets kretsløp. Den landsdekkende tur-applikasjonen GodTur som ble lansert under nettstedet godtur.no er et samarbeid mellom Skogselskapet, Statskog og Friluftsrådenes Landsforbund. Arbeidet har gitt Skogselskapet nye samarbeidspartnere og ny kunnskap. Tur-applikasjonen Marka er videreutviklet i 2013, i tett samarbeid med Oslo og Omland Friluftsråd, og er en komplett applikasjon for områdene innenfor markagrensen. Målsetningen er at dette skal bli den mest omfattende tur-applikasjonen på markedet med alle som sokner til Oslo-marka som målgruppe. Innhold vil være turforslag, konkurranser og kunnskap om området. Turer og opplevelser skal også kunne deles og planlegges på en egen web-portal og på Facebook. DnS gjennomførte et stort prosjekt i 2012 for å kartlegge kunnskapsnivå og holdninger om skog blant barn og unge i Norge. I tillegg ble det kartlagt hvilke arenaer hvor kunnskap og holdninger om tresektoren utøves og skapes. Dette resulterte i at DnS skrev en samlet plan for et kunnskapsløft om skog- og tresektoren i Norge. På bakgrunn av denne planen ble det iverksatt et nytt prosjekt med blant annet utvikling og implementering av utstillinger på alle vitensentre i Norge. Forståelse av fotosyntesen er det bærende element for disse utstillingene og dette prosjektet strekker seg ut i 2014. En egen utstilling kalt «Fremtidens energi og klima Energitivoli» ble åpnet på Teknisk museum i Oslo i desember. Skogselskapet har hatt prosjektledelsen på vegne 6 SKOG OG MILJØ 2014

Skogselskapet bidro under Skogeierforbundets nasjonale skogdag/100-årsmarkering med bl.a. spikkekurs og helgrilling. av skogsektoren og det er utviklet et eget flipperspill som illustrerer fotosyntesen og treets kretsløp på en meget pedagogisk og illustrativ måte. Tilsvarende flipperspill med undervisningsopplegg ble ved årsskiftet utplassert på alle landets vitensentre. En todagers samling med alle landets Vitensentre på Norsk Teknisk Museum ble gjennomført i oktober. Skogselskapet var ansvarlig og Skog og klima var hovedtema. Prosjektet «Med skog som jobb» er et utstillings- og profileringskonsept under utvikling. Målsetningen med prosjektet er å synliggjøre skogsektoren som en attraktiv sektor gjennom profesjonell og samlet opptred en. Målgruppen er i første rekke unge og stud enter og med formål om å rekruttere til sektoren. Sekundært skal konseptet benyttes til øvrige presentasjons formål. Prosjektet består primært av å utvikle tekniske og visuelle presentasjonsformer samt å samle og tilrettelegge digitalt informasjonsmateriell fra aktørene i sektoren. Dette prosjektet er et samarbeid mellom flere sentrale aktører i tresektoren under prosjektledelse av Skogselskapet. Prosjektet ble påbegynt høsten 2012 i tilknytning til skogsektorens tilstedeværelse på Karrieredagen på Ås i oktober. I tillegg til videreutvikling og nye prosjekter for barn og unge, gjennomføres mye tradisjonelt informasjonsarbeid til skolene. Både sentralt og lokalt er Skogselskapets medarbeidere opptatt av å profilere «Lære med skogen»-konseptet. Dette er utviklet av Skogbrukets Kursinstitutt, men den direkte kontakten og oppfølgingen til skoleverket skjer gjennom våre medarbeidere i fylkesskogselskapene. For DnS sentralt består jobben i å tilrettelegge for at medarbeiderne i fylkene skal fungere best mulig. Skogbrukets mønstring ved lærerstevner ble videreført også i 2013. Dette er et samarbeid mellom Skogbrukets Kursinstitutt, Norsk Skogmuseum og Skogselskapet, som står som koordinator for mye av arbeidet. De samme partene samarbeider også om arrangementet «Skog og vann» på Norsk Skogmuseum. Dette er et positivt tilbud til skolene ved slutten av skole året som samler rundt 3.000 barn fra 75 skoler. Prosjektet «Gjør et naturlig spikk!» er en oppfølging av vår tidligere spikkekampanje som var en suksess. Prosjektet tar utgangspunkt i tre som råmateriale og den manglende sløydundervisningen i skolen. Prosjektets formål er å få barn ut i skogen, gi de trygghet i naturen og motivere med kreativ omgang med kniv og tre. Sentrale elementer i prosjektet vil være; å vise at kniv er et arbeidsredskap, ikke et våpen, lære barn å spikke og utvikle lettfattelige nettbaserte kurs og undervisningsmateriell. Videre å motivere til bruk av natur og spikking som friluftsaktivitet. Det er søkt støtte fra Sparebankstiftelsen og Gjensidigestiftelsen til prosjektet. «Skogen er viktig for deg» er et omdømmeprosjekt som er på trappene. Det er stadig behov for å gjøre mer SKOG OG MILJØ 2014 7

for å bygge og styrke skogsektorens omdømme i samfunnet. Målsetningen med prosjektet er å stimulere til økt etterspørsel etter trebaserte produkter, tjenester og opplevelser fra hele verdikjeden. Videre å øke kunnskapen, forståelsen og interessen for skog og tre som en fornybar råvare, ressurs og energikilde. I tillegg å oppnå en bevisstgjøring om at aktiv forvaltning av de norske skogene er avgjørende for oss alle. Et hovedbudskap er at skogen er viktig for mange målgrupper og dekker mange ulike behov. Prosjektet utvikles blant annet i samarbeid med Statskog, men flere samarbeidspartnere kan være aktuelle. Markadagen ble gjennomført i januar ved Frognerseteren friluftssenter i Oslo med om lag 1.200 besøk ende. Arrangementet er et samarbeid med bla. Oslo og Omland Friluftsråd (OOF), Den norske Turistforening, Skiforeningen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Statens Naturoppsyn, Bymiljøetaten i Oslo kommune, Naturvernforbundet og Skogselskapet. Målet med Markadagen er å vise de mange mulighetene marka representerer. Organisasjoner og offentlige myndigheter tilbyr markarelaterte aktiviteter innen natur, idrett og friluftsliv for hele familien denne dagen. Skogselskapet grillet elgburgere og hadde stor lavvo med informasjon, aktiviteter og natursti i nærområdet. Friluftslivets dag på Sognsvann ble arrangert en strålende dag i september med ca. 4.000 besøkende. Skogselskapet deltok og hadde bla. lansering av MarkaAppen for publikum. Arrangementet er årlig og i regi av Friluftslivets Fellesorganisasjon (FRIFO) og samler friluftsinteresserte fra alle lag i befolkningen. Alle friluftsorganisasjonene er til stede og viser frem sine aktiviteter og arrangementet er koblet til Friluftslivets Uke - der friluftslivets gleder markeres rundt i hele landet. Dyrsku n i Seljord med om lag 80.000 besøkende, de lokale fylkesskogselskapene deltok på skogtunet og informerte om skogens mangesidige betydning. Konferansen Skog og Tre ble i juni arrangert for fjerde gang i nyere tid og har Norges Skogeierforbund og Det norske Skogselskap som hovedarrangører. I tillegg bidrar en rekke av de sentrale organisasjonene og institusjonene i sektoren som gode samarbeidspartnere og bidragsytere. Skog og Tre 2013 ble en stor suksess med over 450 deltakere og det var som vanlig lagt opp til en Skogselskapet i audiens hos H.M. Kong Harald på slottet. Foto: Trond Lohre innledende fellessesjon knyttet til skogens utfordringer og veien videre med påfølgende partipolitisk paneldebatt, denne ble senere fulgt opp av fire parallellsesjoner med ulike fagtema. Konferansen inneholder over 50 ulike fagforedrag og har etablert seg som den viktigste møteplassen i skogbruket og et sted for faglig oppdatering, inspirerende diskusjoner og sosialt samvær. Speidernes Landsleir ble arrangert i Rogaland med over 11.000 speidere fra både inn- og utland og Skogselskapet i Rogaland deltok med bla. speider-skogplanting. Smaken av Marka - er et stort fellesarrangement i Spikersuppa i Oslo sentrum sammen med Oslomarkas Fiskeadministrasjon, OOF, DnT, Norges Jeger- og Fiskerforbund mfl. Målsetningen er å få enda flere Osloborgere til å bli klar over de unike ressursene de har like utenfor døren - til turer, rekreasjon og matauk. Skogselskapet var på plass med stor lavvo og presenterte «MarkaAppen», helgrillet hjort og elgburgere, serverte skau-espresso og delte ut hundrevis av planter med klimabudskap. Ordfører Fabian Stang stod for den offisielle åpningen og et strålende vær bidro til stor publikumstilstrømning. Skogselskapet deltok med sentrale aktiviteter og produkter på Skogeierforbundets nasjonale skogdag (i forbindelse med 100års markeringen) rundt om i landet med flere tusen besøkende en solfylt lørdag i august. På hovedarrangementet i Maridalen helgrillet Skogselskapet to hjort og hadde spikkekurs for barna. Jakt- og fiskedagene på Elverum med ca. 30.000 besøkende; deltakelse på Skogbrukstunet med stand og ak- 8 SKOG OG MILJØ 2014

Skogselskapet var til stede med en stor stand på årets julemarked på Folkemuseet på Bygdøy. På to helger i desember hadde museet besøk av over 25.000 men nesker og Skogselskapets stand fikk svært godt besøk og positive tilbakemeldinger på opplegg og form. Skogens betydning var i sentrum i form av informasjon, spikkekurs, granplanter og lavo med bålkaffe og jule stemning. Aktive deltakere i EFNS Skogs-EM 2013 i Kroatia. tiviteter. Skogselskapet i Hedmark er koordinator for Skogbrukstunet og aktivitetene og informasjonen som foregår der. For 15. gang arrangerte DnS i september Norges største skoleskogdager for 5. klasser i Oslo-skolene. Dette opplegget samler rundt 2.000 skolebarn og 200 lærere over to dager, og gir informasjon om skogens mangesidige betydning og muligheter. Arrangementet skjer i samarbeid med flere aktører og Landbruks- og matdepartementet har i alle år vært en viktig samarbeidspartner. Rådsmøtet i DnS ble i november avholdt på Gardermoen. Hovedsaken på møtet var prosessen for utredning av organisasjonsmodell for Skogselskapet. Basert på høringsrunden i fylkesskogselskapene så hadde styret i DnS valgt å legge bort forslaget om å omdanne DnS til en stiftelse. Forsamlingen ga sin tilslutning til styrets forslag om en forenklet modell for samarbeidskonsepter og denne er videreutviklet i forlengelsen av møtet. Videre var det fokus på aktuelle prosjekter i Skogselskapets regi. I tillegg var det en egen orientering om prosessen bak avgitt rapport om Skogplanting på nye arealer som klimatiltak. Konstruktive og engasjerte diskusjoner på møtet resulterte i gode innspill til det videre arbeidet. En egen samling for medarbeiderne i fylkesskogselskapene og DnS ble gjennomført på Honne i november. Hensikten med samlingen var todelt - første del var viet Skogkurs og Lære med skogen mens del to hadde fokus på samarbeid og fellesprosjekter i Skogselskapet. DnS har i 2013 også brukt ressurser på oppgradering og videreutvikling av vår serie med naturstiplakater. Dette er Norges største og mest velutviklede plakatserie for naturstier og informasjon om skog og skogbruk i vid forstand. DnS ser at bruk av disse naturstiplakatene er en effektiv og motiverende måte å spre kunnskap på. I meldingsåret er det både oppgradert eksisterende utplasserte plakatserier og etablert mange nye i hele landet. Utgivelse av tidsskrifter er en betydelig del av virksomheten i DnS. Hovedproduktet er Norsk Skogbruk som kommer med 11 nummer i året og dette er landets eneste frittstående og uavhengige skogtidsskrift. Skogselskapet ser det som svært viktig å oppdrettholde en publikasjon tuftet på uavhengighet. Ved siden av produksjon av Norsk Skogbruk har DnS i 2013 også stått bak utgivelsen av Bioenergi (4 nummer), medlemsbladet for Norsk Bioenergiforening, Kretsløpet, Stiftelsen Elgens utgivelse Hjorteviltet, samt Nøkkelen for skogbruket. I tillegg kommer selvfølgelig utgivelsen av Skogselskapets medlemsblad Skog & Miljø med 4 utgivelser i året. Gjennom etableringen av stiftelsen Det norske Skogfrøverk, er Det norske Skogselskap engasjert i å nå fram med informasjon om frøforsyning og planteforedling. Vi ser det også som avgjørende å bidra til at kvaliteten på skogplantene opprettholdes. Gjennom Planteskoletjenesten yter DnS service overfor landets skogplanteskoler. Tjenesten er todelt med en faglig og en administrativ del. Det er inngått en avtale mellom Planteskoletjenesten i DnS og Norsk institutt for skog og landskap om utvidet faglig veiledning til skogplanteskolene. Den administrative delen av planteskoletjenesten ivaretas av DnS. Her ligger tilrettelegging av alle typer kurs og arrangementer for bransjen, nødvendig kontakt til relevante forskningsmiljøer i inn- og utland og kontakt til myndigheter og forvaltningsapparat. I tillegg blir felles innkjøpsordninger administrert og SKOG OG MILJØ 2014 9

Skog og Tre 2013: I samarbeid med Landkreditt sørget Skogselskapet for en skoglig atmosfære utenfor hotellet på Gardermoen. om nødvendig blir det foreslått og gjennomført testing av nye preparater. Skogplanteskolene holdes også løpende orientert om aktuelle saker. Team Skogselskapet ble stiftet i juni 2012 med basis i skog- og helsesatsingen som Skogselskapet har lagt til grunn for deler av virksomheten. Målsetningen er: Å trene og konkurrere i et sosialt fellesskap. Ambisjonen er: Skog og helse for alle. Målgruppe: For alle gode venner av Skogselskapet (tilbys til alle medlemmer). Aktiviteter: Ski, sykkel og løping primært i skog og skognære strøk. Hvor: Landsdekkende med målsetning om å opprette aktive lokallag. Teamet har godt over 100 aktive medlemmer og har deltatt i flere både større og mindre konkurranser i tillegg til ulike aktiviteter som er gjennomført i regi av teamet. Opplistingen ovenfor er ikke ment å være komplett, men kun som en illustrasjon på det mangfold av tiltak og aktiviteter som foregår i Skogselskapet i løpet av året. Det er vårt håp at dette kan virke som en inspirasjon til det flotte arbeidet som nedlegges - og som et bidrag til fortsatt å støtte opp om Skogselskapet og skogens muligheter i tiden fremover. DnS jobber kontinuerlig ut fra formålet om å fremme skogens mangesidige betydning - samtidig som det er fokus på hvordan de ulike prosjektene og aktivitetene kan bidra til å skape inntekter og gjennom dette sikre en bærekraftig virksomhet. Parallelt med dette har DnS i de siste årene lagt ressurser i å samle, styrke og synliggjøre Skogselskapet gjennom våre prioriteringer av oppgaver og aktiviteter. For øvrig gjøres det en fortløpende vurdering av vår deltakelse på høringer, konferanser, møter og annet der det er hensiktsmessig, og forsvarlig med dagens ressurser, å være til stede. Videre er vi opptatt av å treffe publikum med våre budskap og vi prioriterer derfor ofte å være til stede på arenaer med et stort nedslagsfelt. Målsetningen er gjennom synlighet, positiv aktivitet og relasjonsbygging å utvikle Skogselskapet som merkevare og skape tillit og troverdighet i «markedet». ANSATTE I DET NORSKE SKOGSELSKAP 2013 Trygve Enger (administrerende direktør) Reidun Mork (økonomi- og personalansvarlig) Trond Lohre (markeds- og utviklingssjef) Tore Molteberg (seniorrådgiver) Ola Gram Dæhlen (internasjonalt og utadrettet 20%, øvrig som daglig leder i Skogselskapet i Oppland) Simen W. Lohre (abonnement og medlemsregister mm. timebasert) Tidsskrift: Line Venn (redaktør Norsk Skogbruk) Astri Kløvstad (redaktør Bioenergi, Skog&Miljø og journalist Norsk Skogbruk) Johs. Bjørndal (redaktør Kretsløpet, journalist Norsk Skogbruk) Judith Pløen (grafisk design) 10 SKOG OG MILJØ 2014

Resultatregnskap 2013 RESULTATREGNSKAP 2013 Note 2013 2012 Driftsinntekter og driftskostnader 1 Offentlige tilskudd og andre bidrag 2 5 249 716 5 421 000 Kontingenter 561 480 425 250 Salgsinntekter 3 4 918 624 5 407 732 Abonnementsinntekter 1 698 329 1 688 113 Andre inntekter 4 2 704 482 2 424 742 Prosjektregulering -4 563-110 103 Husleieinntekter 793 833 938 381 Sum driftsinntekter 15 921 901 16 195 115 Direkte driftskostnader 5 6 295 441 7 283 866 Lønn og sosiale kostnader 6 7 177 512 7 992 833 Avskrivning på driftsmidler 7 176 500 257 864 Annen driftskostnad 2 123 006 1 940 181 Sum driftskostnader 15 772 459 17 474 744 Driftsresultat 149 442-1 279 629 Finansinntekter og finanskostnader Renteinntekt 73 832 52 596 Rentekostnad 11-61 931-84 000 Annen finanskostnad -27 556-26 962 Resultat finansposter -15 655-58 366 Ordinært resultat 133 787-1 337 995 Skattekostnad på ordinært resultat 14 218 522 135 593 Årsresultat -84 735-1 473 588 Overføringer Overført til/fra egenkapital -84 735-1 473 588 Sum overføringer -84 735-1 473 588 Balanse BALANSE Eiendeler Note 2013 2012 Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom 7 2 184 658 2 980 502 Sum varige driftsmidler 2 184 658 2 980 502 Finansielle driftsmidler Andelskapital A/S SKS 935 000 935 000 Investeringer i aksjer og andeler 107 810 7 810 Sum finansielle anleggsmidler 8 1 042 810 942 810 Sum anleggsmidler 3 227 468 3 923 312 Omløpsmidler Varelager 193 883 251 906 SKOG OG MILJØ 2014 Fordringer Kundefordringer 1 266 988 1 632 852 11

Sum finansielle anleggsmidler 8 1 042 810 942 810 Sum anleggsmidler 3 227 468 3 923 312 Forts Balanse fra forrige side Omløpsmidler Varelager 193 883 251 906 Fordringer Kundefordringer 1 266 988 1 632 852 Andre kortsiktige fordringer 2 035 480 1 260 852 Sum fordringer 3 302 468 2 893 704 Legatenes eiendeler Aksjer og andeler 13 7 506 529 7 881 525 Bankinnskudd 11 083 956 9 269 662 Sum legatenes eiendeler 18 590 485 17 151 187 Bankinnskudd, kontanter og lignende 9 973 768 2 326 364 Sum omløpsmidler 23 060 604 22 623 161 Sum eiendeler 26 288 072 26 546 473 Egenkapital og gjeld Egenkapital Egenkapital pr. 1.1. 1 139 278 1 224 013 Sum egenkapital 10 1 139 278 1 224 013 Gjeld Langsiktig gjeld Lån fra legater og fond 11 800 000 2 300 000 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 1 195 305 1 048 493 Betalbar skatt 14 236 402 130 563 Mellomværende med fond og legater 15 1 161 380 505 831 Skyldig offentlige avgifter 587 419 578 101 Prosjektmidler avsatt 12 1 365 656 1 201 093 Annen kortsiktig gjeld 16 1 212 147 2 407 193 Sum kortsiktig gjeld 5 758 309 5 871 274 Gjeld til legatene i hht eiendeler 18 590 485 17 151 186 Sum gjeld 25 148 794 25 322 460 Sum gjeld og egenkapital 26 288 072 26 546 473 Oslo, 2. april 2014 Oslo, 2. april 2014 Johan C. Løken Styreleder Mette Kinderås Hans Olav Lahus Mette Kinderås Harald Nymoen Nestleder 12 SKOG OG MILJØ 2014

NOTER TIL REGNSKAPET 1. Regnskapsprinsipper, vesentlige regnskapsposter Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge for små foretak gjeldende pr. 31. desember 2013. Selskapets inntekt består i hovedsak av bidrag til prosjekter og generell virksomhet, samt konsulentinntekter og utleie av ansatte. I tillegg består virksomheten av produksjon og salg av tidsskrifter samt utleie av kontorlokaler. Prosjektinntekter resultatføres i takt med fullføring av prosjektet. Opptjent ikke fakturert inntekt anses som fordring på kunden. Konsulentinntekter og utleie av ansatte er basert både på faste avtaler og på levering av enkelttimer til fast timepris. Abonnementsinntekter inntektsføres for det aktuelle år når kontingenten er innbetalt. Offentlige tilskudd til drift føres etter bruttometoden. Transaksjoner regnskapsføres til verdien på transaksjonstidspunktet. Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Eiendeler/gjeld som knytter seg til varekretsløpet og poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, er klassifisert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld. Vurdering av omløpsmidler/kortsiktig gjeld skjer til laveste/høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. For omløpsmidler er virkelig verdi salgsverdien på et fremtidig salgstidspunkt med fradrag for salgskostnader. Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Ordinære avskrivninger er beregnet liniært over driftsmidlenes levetid for driftsmidler, for bygninger benyttes det saldoavskrivning. Varelager vurderes til det laveste av kostpris etter "først inn-først ut"-prinsippet og antatt salgspris. Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. 2. Bidrag 2013 2012 Landbruks-og matdepartementet, statsbidrag 1 140 000 1 050 000 Landbruks-og matdepartementet, rentemidler 1 800 000 1 750 000 Landbruks-og matdepartementet, tilskudd til konferanser/arrangement /planteskoletjenesten 100 000 390 000 Sparebankstiftelsen - tilskudd til arrangement 25 000 70 000 Øvrige bidrag fra fylkene 400 000 Sparebankstiftelsen 500 000 1 900 000 Bidrag videresendt til prosjektdeltakere -250 000-447 000 Skogbrukets Verdiskapingsf. 150 000 450 000 Skogbrand-tilskudd til arrangement 243 000 Innovasjon Norge 217 500 Påløpte bidrag 31.12. 1 167 216 Andre bidrag 15 000 Sum 5 249 716 5421 000 3. Salgsinntekter 2013 2012 Annonser, annonsemateriell 900 084 909 848 Info- og profileringsmateriell 262 318 314 044 Konsulenttjenester /utleie ansatt 1 607 048 1 883 251 Plantekonsulenttjenesten 333 848 452 090 Fellesinnkjøp/salg v/plantekonsulenttjenesten 1 672 926 1 810 718 Andre salgsinntekter 142 400 37 781 Sum 4 918 624 5 407 732 4. Andre inntekter Arrangementsinntekter 1 554 155 2 092 738 Kursinntekter 62500 Administrasjon legatene 269 672 269 504 Gevinst v/salg av fast eiendom 880 655 Sum 2 704 482 2 424 742 SKOG OG MILJØ 2014 13

5. Direkte driftskostnader Trykking, utsendelse 845 993 634 272 Annonseprovisjon 185 212 227 721 Arrangement, kurs 1 562 651 2 473 150 Fellesinnkjøp av torv/perlite til planteskolene 1 628 161 1 751 280 Konsulenttjenester 1 777 988 697 214 Innkjøp av salgsvarer 128 698 249 577 Påløpt for videresending prosjektmidler 935 000 Andre direkte kostnader 166 739 315 652 Sum 6 295 441 7 283 866 Antall årsverk: 8,31 9 Virksomheten kommer inn under loven om obligatorisk tjenestepensjon. Dette er dekket ved kollektiv pensjonsforsikring som pr. 31.12.13. Omfatter 9 ansatte. Forpliktelsen er ikke balanseført og den årlige premien anses som årets pensjonskostnad. I tillegg foreligger det en usikret pensjonsordning som er finansiert over driften. Utbetalt fra denne pensjonsordningen i 2013: 8.300 Daglig Godtgjørelser Styret leder Godtgjørelse 105 000 911 077 Premie koll. pensj.forsikring 115 756 6. Lønn og sosiale kostnader Annen godtgjørelse 15 413 Lønnskostnader består av følgende poster: Sum 105 000 1 042 246 Lønninger/honorarer 5 039 626 5 611 866 Revisjon Folketrygdavgift 980 752 1 009 786 Revisjon-lovpålagt 114 737 Pensjonskostnader 872 415 974 655 Bistand 5 746 Innleid arb.kraft 114 406 200 602 Særatteatsjoner 38 369 Gruppeliv/yrkesskade 97 558 104 107 Sum bokførte revisjonskostnader inkl. forholdsmessig Andre personalkostnader fradrag mva. 158 852 inkl. kurs/fagl. utvikl. 72 755 91 817 Sum 7 177 512 7 992 833 14 SKOG OG MILJØ 2014

7. Avskrivninger 2013 2012 Påkostninger Varige driftsmidler Bygg Eiendom Driftsløsøre Sum Sum Anskaffelseskost 01.01 2 138 361 3 585 303 409 991 6 133 656 5 882 094 Avgang -619 344-619 344 Nyanskaffelser 0 251 562 Anskaffelseskost 31.12 2 138 361 2 965 959 409 991 5 514 312 6 133 656 Akkumulerte avskrivninger 01.01. 777 125 1 966 033 409 997 3 153 158 2 895 294 Årets avskrivninger 128 324 48 176 0 176 500 257 864 Akkumulerte avskrivninger 31.12. 905 449 2 014 209 409 997 3 329 658 3 153 158 Bokført verdi 31.12. 1 232 912 951 750 0 2 184 658 2 980 502 Økonomisk levetid Avskrivningsplan 10-15 år 2 til 5% Inntil 5 år Lineær Saldo Lineær Tomt med anskaffelseskost kr 50.000 avskrives ikke, står presentert sammen med eiendom. 8. Aksjer og andeler Antall Eierandel Kostpris Bokført verdi Egenkapital i selskapet Aksjer i Skogbrukets Konferansesenter AS 845 21,40 % 935 000 935 000 Skogselskapet Media AS 100 000 100 000 100 000 Diverse andre 24 810 7810 Bokført verdi 31.12. 1 059 810 1 042 810 100 000 SKOG OG MILJØ 2014 15

9. Kontanter og bankinnskudd Av totale bankinnskudd er kr 281.903 bundne skattetrekksmidler innsatt på egen skattetrekkskonto. Lånene fra legater og fond renteberegnes med 3% rente som utgjør kr 24.000 I tillegg er kr 170.000,- garantistillelse ovenfor Tollkassereren. 10. Egenkapital 2013 2012 Egenkapital 01.01 1 224 013 2 697 601 Årets resultat -84 735-1 473 588 Egenkapital 31.12 1 139 278 1 224 013 11. Lån fra legater og fond Innfrielse 2013 2012 Wrangells legat Senest v/salg 1 500 000 Width. Endresens legat Ingen avtale 767 000 767 000 Tandbergs legat Ingen avtale 33 000 33 000 Sum 800 000 2 300 000 Bokført verdi av eiendommene som er stillet som sikkerhet for denne gjeld utgjør: 2013 2012 Wergelandsveien 23 B; Oslo 2 134 658 2 303 317 Birkebeinerveien 11, Hamar - 627 184 Sum 2 134 658 2 930 501 12. Prosjektforpliktelser Det er mottatt tilskudd til følgende prosjekter som ikke er fullført pr. 31.12. Det avsatte beløpet dekker den gjenstående forpliktelsen knyttet til prosjektene. 2013 2012 Rovviltbrosjyre 14 000 14 000 Helsedepartemtet- Idéhefte 50 000 50 000 Oppdatering infomateriell 30 000 30 000 Markedsføring Norsk Skogbruk 30 000 30 000 Særtrykk LMD 75 000 75 000 Hurdagene 207 874 248 170 Skog og Tre 50 833 Norsk Skogbrukgave i forb. med 50-årsjubileum 25 000 25 000 Planteskolenes konsulenttjeneste 787 906 633 880 Anderssen-Ryst legat - Skogplanting på Island 30 043 30 043 Naturinformasjonssenter 65 000 65 000 Sum 1 365 656 1 201 093 16 SKOG OG MILJØ 2014

13. Legatenes eiendeler Aksjer og andeler Avkastning/utbytte Kostpris Virkelig verdi Bokført verdi 2013 DnB NOR 2008/2013 7 131 1 000 000 Innløst Storebrand Livsforsikring 73 617 3 000 000 3 943 950 3 943 950 Delphi Kombinasjon - 1 418 010 2 092 634 2 092 634 AB Kort Obligasjon 10 421 300 816 300 114 300 114 Aker Solution ASA 8 800 328 750 236 500 236 500 Kværner ASA fisjonert ut fra Aker Solutions ASA i 2011 2 486 67 334 25 190 25 190 Orkla ASA 10 250 397 248 192 618 192 618 DnBNOR ASA 10 080 399 113 520 560 520 560 Yara International ASA 9 750 207 245 194 962 194 962 Sum 7 506 528 Legatenes eiendeler er bokført i DnS da disse er registrert i DnS sitt navn hos finansforetakene. Se tilsvarende balanseføring av gjeld til legatene. Eiendelene skal sikres med pant i DnS. Gjelden er sikret v/pantedokument pålydende kr 20.000.000 datert 24.1.2013 14. Årets skattekostnad fremkommer slik: 2013 2012 Leieinntekter 793 833 788 381 Andre driftskostnader -431 611-245 427 Avskrivninger -57 932-80 327 Gevinst på salg av eiendom 460 571 Rentekostnader -22 166-84 000 Skattemessig resultat 742 695 378 627 28% skatt på årets skattemessige resultat 207 954 106 016 For mye(-) For lite (+) avsatt skatt i fjor -17 880 5 030 SKOG OG MILJØ 2014 17

Skattemessig formuesverdi 4 063 867 2 231 518 Formuesskatt på eiendom 28 447 24 547 Årets skattekostnader 218 521 135 593 Betalbar skatt i balansen: 236 402 130 563 15. Mellomværende med fond og legater Inkluderer kortsiktig lån kr 1.000.000 16. Annen kortsiktig gjeld Avsatte feriepenger 595 848 577 357 Påløpt arbeidsgiveravgift 80 752 78 086 Påløpt premie pensjonsforsikring 453 000 «Naturapp» bidrag for videresendelse 485 000 «Vitensentrene» bidrag for videresendelse 450 000 Plantekonsulenttjenesten- påløpt rådgivning 250 000 183 750 Hurdagene- timer påløpt 100 000 Annonseprovisjon påløpt 15 300 47 842 Forskuddsbetalt abonnementsinntekt 193 489 Innbetalt medl.kontingent fylkene 66 471 Andre påløpte kostnader 10 287 32 158 Sum 1 212 147 2 407 193 18 SKOG OG MILJØ 2014

SKOG OG MILJØ 2014 19

Norges mest komplette serie med over 200 unike naturstiplakater! Leveres i flere varianter og størrelser. Plakatene kan også lamineres for lang levetid utendørs. I tillegg leverer Skogselskapet ulike typer trestativ til plakatene. Bestill i Nettbutikken på www.skogselskapet.no Ofte kan ein finne haugar av gran og furukonglar med opprivne, sprikande kongleskjel under tre og høye stubbar. Det er teikn på at ein flaggspett har hatt «smia» si der. Den gamle kongla vert ikkje fjerna før flaggspetten kjem med ei ny. Spetten klemmer den nye kongla mellom brystet og trestamma mens den fjernar den gamle. «Spettsmia» vert danna ved at flaggspetten hakkar ut ein sprekk i veden eller borken der den kan kile fast ei kongle. Etter å ha festa kongla, hakkar og vrir den kongleskjela frå kvarandre for å få tak i frøa. Når den er ferdig på den eine sida, losnar den kongla, vrir den ein halv gong rundt og set den fast att. Plakat Cb2 N TRÆRNES ROTSYSTEM ELGJAKT SPETTSMIE Utgitt av Det norske Skogselskap, Wergelandsvn. 23 B, 0167 Oslo. Tlf: 23 36 58 50 info@skogselskapet.no www.skogselskapet.no Illustrasjon: Ulf Dreyer, Marnardal Rota fester treet til jorda, og den tar opp mineralnœring og vann. For lauvtrœrne er den også et viktig formeringsorgan, idet mange lauvtrœr skyter skudd fra både stubber og røtter. Det har aldri vœrt så mye elg i Norge som i våre dager. Årlig felles 30.000 til 40.000 dyr. Det er flere årsaker til at det drives elgjakt. Jakten gir stort utbytte i form av kjøtt, og det er viktig å balansere elgbestanden i forhold til beitegrunnlaget i skogen. Når vi reduserer elgbestanden, reduserer vi samtidig faren for sammenstøt mellom elg og biler i trafikken. Vi reduserer også omfanget av beiteskader på furuforyngelse og dyrket mark. Plakat Fa1 B Elgjakt kan foregå på forskjellig vis. Det vanligste er at elgen drives mot et antall skyttere som er plassert på bestemte poster i terrenget. Drivingen skjer ved hjelp av hund eller mennesker. Jakten kan også foregå ved hjelp av båndhund (ledhund) eller løshund som finner elgen, slik at jegeren kan smyge seg innpå for å skyte. Pelerot har en enkel, tykk rot som går rett ned i jorda, og tynnere røtter som går ut til siden. Dette gir stormsterke trœr. Slik rot har bl.a. furu, eik og alm. Det er også mulig å drive smygjakt uten hund, eller lokke til seg elgen ved hjelp av bestemte lokkesignaler. Utgitt av Det norske Skogselskap, Wergelandsvn. 23 B, 0167 Oslo. Tlf: 23 36 58 50 info@skogselskapet.no www.skogselskapet.no Illustrasjon: Ulf Dreyer, Marnardal Plakat Dc9 B RÅDYR Gran Capreolus capreolus Rådyret lever i Norge hovedsakelig på Sørlandet, Østlandet og i Trøndelag, men streifdyr finnes over nesten hele landet. Hanndyret kalles for bukk, mens hunndyret kalles for geit eller rå. Bare bukken har gevir. Rådyrgeita føder vanligvis 2 til 3 kalver i mai juni. Picea abies Rådyret spiser urter og gras om sommeren. Høst og vinter består kosten av blåbœrlyng, røsslyng og sopp, samt tynne kvister og knopper av lauvtrœr som selje, osp og rogn. Rådyret har små klauver som bœrer dårlig i dyp snø. Mange rådyr omkommer derfor i år med snørike vintre. Om sommeren har pelsen hos rådyret en rødbrun farge, mens den om vinteren blir mere brungrå. Hvert år felles det under rådyrjakten i Norge ca. 50.000 rådyr. Plakat Ca 11 B Utgitt av Det norske Skogselskap, Wergelandsvn. 23 B, 0167 Oslo. Tlf: 23 36 58 50 info@skogselskapet.no www.skogselskapet.no Illustrasjon: Ulf Dreyer, Marnardal Gran er et av våre vanligste treslag. Den er et ungt treslag og innvandret til Norge for ca. 3000 år siden. I dag vokser grana naturlig over store deler av landet, bortsett fra på Vestlandet og i Nord-Norge. Gran har et grunt rotsystem og vokser best på nœringsrik jord med frisk fuktighet. Den er et skyggetålende treslag. Det betyr at den også kan vokse godt hvor det er dårlig lystilgang. Grana er avhengig av et stabilt vinterklima for å trives. Plakat Aa12 B Fastrota deler seg i omtrent like store rotgreiner som går på skrå ned i jorda. Også dette rotsystemet gir stormsterke trœr. Lerk og de fleste lauvtrœrne har fastrot. Vi skiller mellom tre ulike rotsystemer hos våre skogstrœr: I Norge kan grantreet bli nesten 50 meter høyt og nå en alder på 200 til 300 år. Vanligvis hogges trœrne når de er fra 60 til 120 år gamle. Gran er økonomisk sett vårt viktigste treslag. Veden brukes som råstoff til framstilling av trelast, tremasse, cellulose, papir, kartong og en rekke andre produkter. Utgitt av Det norske Skogselskap, Wergelandsvn. 23 B, 0167 Oslo. Tlf: 23 36 58 50 info@skogselskapet.no www.skogselskapet.no Illustrasjon: Ulf Dreyer, Marnardal Flatrot finnes hos bl.a. gran og osp. Her deler rota seg opp i flere store siderøtter, som brer seg utover like under jordoverflaten. Et flatrotsystem gir lite stormsterke trœr. Utgitt av Det norske Skogselskap, Wergelandsvn. 23 B, 0167 Oslo. Tlf: 23 36 58 50 info@skogselskapet.no www.skogselskapet.no Illustrasjon: Ulf Dreyer, Marnardal