En bank på hellig grunn

En bank på hellig grunn

Til jordens overflate Olav den hellige var Norges viktigste helgen. Etter hans død på Stiklestad 29. juli 1030 ble liket smuglet til Nidaros. Sagaen forteller at Magnus startet byggingen av Olavskirken på det stedet hvor Olav den helliges lik ble gjemt, i et skur, natten etter at han døde. Lenge har vi trodd at ruinene i bankens kjeller var rester etter Gregoriuskirken, men nyere forskning viser noe helt annet. Bygnings messige forhold tilsier at det var her St. Olavs lik lå den første natta. At det er her du kan se ruinene av Olavskirken. Det hele startet i 1970 da de arkeologiske utgravingene i Søndre gate avdekket opptil fire meter tykke kulturlag under dagens overflate. Disse jordlagene inneholdt spor etter menneskelig aktivitet fra området først ble tatt i bruk på 900-tallet og fram til i dag. Det mest oppsiktsvekkende funnet var ruinen av ei steinkirke fra middelalderen. Denne kirka ble bygd ca. 1160, og var i bruk inntil den brant ned en gang mellom 1430 og 1531. Under kirkeruinen ble det funnet rester av en trebygning fra første halvdel av 1000-tallet. Sannsynligvis sto det ei trekirke med tilhørende kirkegård her før steinkirka ble bygd. Mot slutten av 1500-tallet ble det anlagt ei bred brann gate, kjent som Øvre Allmenning, over den forlatte kirke tomta. Det ble funnet rester etter hus som har stått på hver side av denne allmenningen. Først etter Hornemannsbrannen i 1681 ble selve kirketomta igjen bebygd, da etter Cicignons byplan. På 1700-tallet ble det reist et flott trepalé på denne tomta. I 1972 ble paleet revet for å gi plass til nye lokaler for Trondhjems Sparebank. I 2010 stod SpareBank 1 SMNs nye hovedkontor ferdig på samme sted. Et viktig mål i utformingen av det nye bygget var å gjøre kirkeruinen mer tilgjengelig for publikum. 2 3

Olavs- eller Gregoriuskirke La oss gå tilbake til 1000-tallet og se litt nærmere på hva som skjedde på den tiden, da det sto en trekirke på denne tomta. Det er ikke slått fast hvilken kirke dette er, men mye tyder på at krypten i kjelleren til SpareBank 1 SMN er en helgengrav og et hellig sted. I teorien kan det være både Magnus den Godes Olavskirke og Harald Hardrådes Gregoriuskirke. Men hør hva arkeolog Sissel Ramstad har funnet ut: Skriftlige kilder forteller at Magnus startet byggingen av Olavskirken på det stedet hvor Olav den helliges lik ble gjemt i et skur natten etter at han døde. Harald fullførte Olavskirka etter Magnus død i 1047, og begynte på en steinhall like ved. Steinhallen ble senere fullført og viet som Gregoriuskirke. Harald døde i 1066. Derfor må begge disse kirkene ha blitt ferdigstilt mellom 1047 og 1066. Gregoriuskirka ble ifølge sagaen bygd i stein Olavskirka antakelig i tre, siden dette var det vanligste bygge materialet for kirker på 1000-tallet. Kirka i Søndre gate har en beliggenhet som gjør det naturlig å forbinde den med både Olavskirka og Gregoriuskirka. De historiske kildene gir ikke nøyaktige nok stedsangivelser til at vi kan avgjøre plasseringen av de ulike kirkene med sikkerhet. Det er flere kirkeruiner i området, som ligger veldig nær hverandre, men de arkeologiske forholdene gir noen nye holdepunkter. Kirkehistorien må skrives om Steinkirka har en forgjenger i tre fra 1000-tallet. Framfor alt er det kirkas sjeldne arkitektur som Ut fra sagatekstene kan den utelukkes som tyder på at den har vært viet til en særdeles Gregoriuskirken. Denne skal nemlig allerede fra viktig helgen. Kirka har en forseggjort krypt starten av ha vært bygd i stein. At trekirka midt med trapper som gjør det mulig for store skarer på 1100-tallet ble erstattet med ei steinkirke, pilegrimer å passere. Krypten er et rom som forbindes med helgendyrkelse og spesielle religiøse sammenfaller dessuten med en oppblomstring av helgenkulten omkring Olav den hellige. I en seremonier. Det er derfor nærliggende å tenke at periode hadde denne kulten stilnet noe av, men dette har sammenheng med kulten omkring rundt opprettelsen av erkebispesetet i Nidaros i St. Olav som var Norges viktigste helgen. 1152/53 fikk den et oppsving. Vi kan tenke oss at den gamle Olavskirka da ble for lita, og at det En foreløpig konklusjon er derfor at denne ble behov for ei mer staselig kirke. kirkeruinen er identisk med Magnus den Godes Olavskirke. Kirkeruinen forteller Det du kan se i bankens kjeller i dag er kirkens krypt. Det er det som først og fremst knytter kirka til St. Olav. Med krypt mener man et underjordisk rom under koret, et spesielt andaktsrom hvor man oppbevarte relikvier. Et slik rom er svært uvanlig i nordiske middelalderkirker. Legg merke til at krypten består av et halvsirkelformet rom og at deler av selve hvelvingen står igjen. Under utgravingen ble det funnet rester av både et steingulv og et tregulv i krypten. Ved restaureringen av ruinen valgte man å legge inn et nytt tregulv. Steinkirka ble bygd i romansk stil. Den hadde rektangulært skip og et halvsirkelformet kor (apsis) med en noe uvanlig utforming. Det var lagt til rette for at religiøse prosesjoner kunne passere gjennom krypten. Dette tok slutt ved reformasjonen, men den dag i dag har St. Olav fortsatt en plass i vår bevissthet og i vårt samfunn. 4 5

Salamandernatten (1989) Kjell Erik Killi Olsen Etter en «fødsel» i Brasil og en omflakkende til værelse med uviss framtid, har Kjell Erik Killi Olsens skulpturgruppe «Salamandernatten» fått endelig oppholdssted i Trondheim. Her, i nærheten av den gåtefulle kirkeruinen fra byens tidligste tid, byr de store figurene på sin egen mystikk og åpner for spørsmål og undring. «Salamandernatten» ble skapt til São Paulobiennalen i Brasil i 1989. Et eget hus ble bygd til de 72 skulpturene, som alle er over 3 meter høye. Midt i gruppen har kunstneren plassert en kvinne som dier en salamander. Det 14 x 6 meter store og 5 meter høye rommet fikk lys bare gjennom en smal spalte i taket, noe som ga en meget spesiell stemning for det store publikum som så kunstverket i løpet av biennalen, hele 600.000 mennesker. Åpne løsninger for maksimal arealutnyttelse Et engasjement for bevaring av regnskogen var Killi Olsens aktuelle utgangspunkt for «Salamandernatten», og kunstverket førte til økt internasjonal oppmerksomhet mot den brutale avskogningen av tropiske områder. Etter biennalen ble skulpturgruppen liggende på lager i 16 år før den ble tatt til Norge og vist på en utstilling i Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden. Direktør Per Hovdenakk på Kunstsenteret betegnet «Salamandernatten» som et hovedverk i norsk kunst fra 1980-tallet. Noen endelig plassering ble ikke avgjort før i 2007, da «Salamandernatten» ble vist i kunst nerens hjemby Trondheim. Killi Olsen ga skulpturgruppen til Trondheim kommune, som forpliktet seg til permanent utstilling av kunstverket. SpareBank 1 SMN er stolt over å kunne huse dette kunstverket på vegne av Trondheim kommune. 6 7

Penubral Shadows (2010) Sven Påhlsson Herbarium (2010) Cathrine Maske Denne installasjonen består av glasselementer, som kombinerer kunstteknikken fotografi og glass. Kunstinstallasjonen møter vi på den nye Bankplassen, nedfelt i bakken, og leder besøkende inn i bygget hvor flere av elementene er plassert. Maskes objekter kan man komme nært innpå og titte på og studere. Verket representerer på denne måten et tydelig nærvær og en tilhørighet i og inn i bygget. Penumbral Shadows er en integrert lysinstallasjon som er plassert i byggets fire lysspalter, og som bidrar til å åpne bygget opp og ut mot sine omgivelser. Lysinstallasjonen ivaretar byggets arkitektoniske karakter og bidrar til å tydeliggjøre og definere bygget og stedet. Verket gjør bruk av teknologi som er innovativ og fremtidsrettet. Det er dynamisk i sitt uttrykk, og fleksibel gjennom sin avanserte bruk av teknologi. Trondheimskunstner Cathrine Maske jobber som den eneste kunstneren i Norge med kombinasjonen fotografi og glass som kunstnerisk uttrykksform. Hennes kunst er konkret, lett gjenkjennelig og unik. Hun er representert i flere samlinger og har levert flere større oppdrag med kunst i offentlige rom. Sven Påhlsson er en kunstner som jobber innenfor feltet elektronisk kunst. Han er en nestor i arbeidet med lyskunst og animasjon i Norge, og er representert i flere samlinger, samt med store offentlige kunstprosjekter i Norge. 8 9

Tolv fortellinger (2000) Nils Aas Håkon Bleken Nils Aas (1933-2004) var en ledende kunstner i sin generasjon, og regnes som en av Norges mest betydelige billedhoggere. Kunsten hans er tilgjengelig i det offentlige rommet over store deler av landet, og han er representert med sentrale verk i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og Trondheim Kunstmuseum. Håkon Bleken, født i Trondheim i 1929, regnes som en av våre desidert største kunstnere i etterkrigstiden. Han har hatt stor innflytelse på utviklingen innen både maleri, tegning og grafikk i Norge, og hans kunstneriske uttrykk spenner vidt. Bleken er utdannet ved Kunstskolen i Trondheim 1948 49 og Statens Kunstakademi 1949 52. I 1999 ble han utnevnt til St. Olavs orden, ridder av 1. klasse. Tolv fortellinger består av 12 små tablåer i tre som representerer hver måned. Verket står utstilt i bankens resepsjonsområde. SpareBank 1 SMN har flere verker av Håkon Bleken. Tilgjengelig for publikum er relieffet som møter deg på Bankplassen, mens to av hans nyere maleri har fått plass i bankens resepsjonsområde. 10 11

BENNETT AS, Foto: Jan Christian Sørlie