EU og norske regioner Kommunal og regionalråd Jan Edøy
Hvorfor er regelverket for regionalstøtte viktig for Norge? De definerer rammebetingelsene for nasjonal distrikts- og regionalpolitikk Hvilke former for investeringsstøtte og driftstøtte som er tillatt overfor næringslivet i geografisk avgrensede områder Både rammebetingelser og regelverk som en må forholde seg til, utformes internasjonalt, enten som en del av EØS-avtalen eller WTO. Det gjeldende regelverket for regional statsstøtte ble vedtatt av EUkommisjonen i 2005 og gjelder for perioden 2007-2013
Revisjon av de nye retningslinjene for regional støtte - bakgrunn: Arbeidet med revisjon av de nye retningslinjene for regionalstøtte har pågått siden mars 2011 forventes avsluttet i mai 2013 De viktigste problemstillingene for Norge i forbindelse med revisjonsarbeidet har vært å søke å påvirke utformingen av regelverket slik at det kan åpne for en videreføring av den differensierte arbeidsgiveravgiften, samt å sikre en videreføring og grad av fleksibilitet i forhold til avgrensningen av det geografiske virkeområdet for regionalpolitisk investeringsstøtte.
Differensiert arbeidsgiveravgift 2007-2013
Distriktspolitiske virkeområdet 2007-2013
Regionalstøtte i EØS-avtalen Article 61(1) EØS: Generelt om unntak for statsstøtte Articles 61(2) and (3): Unntaksbestemmelser Article 61(3)(a): «Aid to promote the economic development of areas where the standard of living is abnormally low or where there is serious underemployment» Article 61(3)(c): «Aid to facilitate the development of certain economic areas where such aid does not adversely affect trading conditions to an extent contrary to the common interest»
Regionalstøtte i EØS-avtalen A derogation from the general prohibition against State aid established by Article 61 (1) of the EEA Agreement may be granted in respect of regional aid only if the equilibrium between the resulting distortions of competition and the advantages of the aid in terms of the development of a less-favoured regions can be guaranteed. The weight given to the advantages of the aid is likely to vary according to the derogation applied, having a more adverse effect on competition in the situations described in Article 61(3)(a) than in those described in Article 61(3)(c)
EU og kommunesektoren Omlag 70% av sakene i kommunesektoren er berørt av EU/EØS Kommunesektoren som tjenesteleverandør Kommisjonen vedtok 20. desember 2011 et oppdatert regelverk for kompensasjon av tjenester av allmenn økonomisk betydning. (Dette er tjenester som det offentlige ønsker å ta ansvar for da markedet ikke tilbyr tjenestene i ønsket omfang eller til ønsket pris/kvalitet, og dekker felt som post, energi, telekommunikasjon, sosiale tjenester, kulturelle tjenester m.v.) Offentlige anskaffelser terskelverdier for anbud i hele EØS-området viktig (1.5 mill for tjenesteytelser og vareinnkjøp 36 millioner for byggeoppgaver). Mange, blant annet danske kommuner, arbeider hardt for å få hevet terskelverdiene Kommunenes deltakelse i europeisk samarbeid og programmer Dialogforum i Brussel Europapolitisk Forum i Norge
EU og kommunesektoren Offentlig støtte: Kommisjonen (Almunia) presenterte 8. mai en strategi for modernisering av regelverket. Målsettingene er mer effektiv bruk av knappe offentlige ressurser og stimulere til bærekraftig, smart og inkluderende vekst. Offentlige anskaffelser: Tidsplan er å sluttføre forhandlingene om anskaffelser i løpet av året og med ikrafttredelse fra sommeren 2014. Kommisjonen la 20. april fram meldingen En strategi for e-anskaffelser hvor målsettingen er full overgang til elektroniske anskaffelser medio 2016.
Hvorfor har EU en regionalpolitikk? Økonomiske, sosiale og territorielle forskjeller hindrer økonomisk integrasjon og felles utvikling Det er nedfelt i traktaten (Romatraktaten Lisboatraktaten)
Yet gaps between regions remain GDP/capita* *index EU27=100 < 50 75-90 100-125 50-75 90-100 > 125 Average 2006 2007 2008 Closing these gaps remains a key objective Regional GDP figures: 2006-07-08 EuroGeographics Association for the administrative boundaries European Union Cohesion Policy 14
Hva er EU s regionalpolitikk? Investeringspolitikk som skal fremme bærekraftig vekst og sysselsetting i EUs 271 regioner. Regionalpolitikken er navet for å bidra til regional utvikling. Regionalpolitikken bidrar til: at forskjellen mellom fattige og rike regioner utjevnes at regioner gjennomgår økonomisk endring og restrukturering Realiserer Europa 2020-strategien
Structural funds allocation by type of region 2007-13 Total: EUR 350 billion Convergence: EUR 200 bn. Cohesion Fund: EUR 70 bn. Phasing out: EUR 14 bn. Phasing in: EUR 12 bn. Competitiveness: EUR 5 bn. Cooperation: EUR 8 bn. in current prices
Hvordan gjennomføres EU s regionalpolitikk Objectives, Structural Funds and instruments 2007-2013 Objectives Structural Funds and instruments Convergence ERDF Regional Competitiveness and Employment ERDF European territorial Cooperation ERDF ESF ESF Cohesion Fund infrastructure, innovation, investments etc. vocational training, employment aids etc. environmental and transport infrastructure, renewable energy all Member States and regions MemberStates with a GNI/head below 90%
03/10/2012 Implementeringsprinsipp Flerårige operasjonelle program (> 450) Partnerskap delt ansvar: EU-Kommisjonen, medlemslandene, regionene, andre partnere Addisjonalitet EU-ressursene kommer i tillegg til nasjonal innsats, ingen budsjettstøtte Konsentrasjon av de finansielle ressursene: 80% for Convergence objective Lisbon agenda/europa2020
Resultater ERDF 2000-2006 At least 1 million gross jobs created in companies supported (83% of support targeted at SMEs and start-ups) Counter-factual impact evaluation revealed that R&D investment was 2.5 times higher in assisted companies than in nonassisted companies (East Germany) Additional 20.5 million inhabitants served by waste water projects according to EU standards Additional 14 million inhabitants served by water supply projects 2,000 km of motorways (i.e. 24% of all motorway development in the period) and 4,000 km of rail
Timeplan 5 th Report on Economic, Social and Territorial Cohesion & public consultation Proposals for Cohesion Policy 2014-2020 Agreement on MFF and adoption of new legislative package March 2010 Nov. 2010 June 2011 Oct. 2011 March 2012 2012 2013 2014 Adoption of Europe 2020 Strategy Proposal by the Commission for a Multiannual Financial Framework (MFF) Common Strategic Framework Entry into force and adoption of programmes European Union Cohesion Policy 20
Regionalpolitikken s bidrag til Europa 2020 3 interlinked priorities 1.) Smart growth: developing an economy based on knowledge and innovation 2.) Sustainable growth: promoting a more efficient, greener and more competitive economy 3.) Inclusive growth: fostering a high-employment economy delivering social and territorial cohesion
Regionalpolitikken s bidrag til Europa 2020 Headline targets Europe2020: 75% employment (20-64) 3% of EU GDP in R&D 20/20/20 climate/energy (30% reduction in emission) Less than 10% early school leavers at least 40% of youth with tertiary education 20 million less people should be at risk of poverty
Europe 2020: 7 flagship initiatives Smart Growth Sustainable Growth Inclusive Growth Innovation «Innovation Union» Education «Youth on the move» Digital society «A digital agenda for Europe» Climate, energy and mobility «Resource efficient Europe» Competitiveness «An industrial policy for the globalisation era» Employment and skills «An agenda for new skills and jobs» Fighting poverty «European platform against poverty»
Regionalpolitikken i EU 2014 2020 Hva hender fremover 1. Debatt og beslutning om EUs langtidsbudsjett 2014 2020 2. Debatt og beslutning om regelverket for samhørighetspolitikken 2014-2020
EU s langtidsbudsjett 2007-2013 COMMITMENT APPROPRIATIONS BY HEADING In billion of EUR, at 2004 prices In % 1a. Competitiveness for growth and employment (research, innovation, competitiveness) 72.1 8,4% 1b. Cohesion for growth and employment (regional policy) 307.6 35,7% 2. Preservation and management of natural resources 371.2 43,1% (Common Agricultural Policy, rural development, environment) of which market-related expenditure (CAP) 293.1 34,0% 3. Citizenship, freedom, security and justice 10.3 1,2% (internal policies; public health, asylum, immigration) 4. The EU as a global partner (humanitarian and development aid) 50.0 5,8% 5. Total administrative expenditure 50.3 5,8% 6. Compensations Bulgaria and Romania (after accession expected in 2007) 0.8 0,1% Total commitments 862.4 100 In % of EU-27 GNI 1.045%
Regionalpolitikken i EU 2014 2020 Hva blir sentralt i neste programperiode 1. Konsentrasjon og resultater Tematisk konsentrasjon om 11 prioriteter fra Europa 2020 strategien Resultatorientert investeringsstrategier i tråd med regionenes behov Konsentrasjon om tre kategorier av regioner, men alle er med
Regionalpolitikken i EU 2014 2020 Hva blir sentralt i neste programperiode 2. En investeringspolitikk gjennom partnerskapskontrakter mellom Europakommisjonen og medlemslandene Sterkere måloppnåelse gjennom en effektiv investering Ex-ante betingelser Ex-post betingelser for måloppnåelse med performance reserve 3. Forenklinger Forenkle hele rammeverket Et felles rammeverk for 5 finansieringsinstrument (CF, ERDF, ESF, EAFRD og EMFF) Egen forordning for European Territorial Cooperation (ETC) 4. Styrker partnerskapsmodellen Involvering av nasjonale, regional, lokale myndigheter Etablere en European Code of good practice
inclusive sustainable smart Europe 2020 Thematic objectives 1. Research and innovation 2. Information and Communication Technologies 3. Competitiveness of Small and Medium-Sized Enterprises (SME) 4. Shift to a low-carbon economy 5. Climate change adaptation and risk management and prevention 6. Environmental protection and resource efficiency 7. Sustainable transport and disposal of congestion on major network infrastructure 8. Employment and support for labour mobility 9. Social inclusion and poverty reduction 10. Education, skills and lifelong learning 11. Increased institutional capacity and effectiveness of public administration Cohesion Policy
Det må utvikles smart spesialiserte strategier (RIS3) nedenfra som er integrert og stedsbaserte: 1. Identifisere regionens kunnskapspotensiale basert på regionens egne forutsetninger 2. SWOT-analyse for å identifisere avgrensede forsknings- og innovasjonsprioriteter 3. Tiltak for å stimulere og investere privat/offentlig forskning og teknologiutvikling 4. Få næringsliv, forskning/akademia til å forplikte seg til å samarbeide 5. Utarbeide en regionstrategi gjennom et forpliktende dokument som trekker opp offentlige og private investeringer inkludert EUpenger. 6. Som hjelp er det opprettet en Smart Specialisation Platform som ledes av Joint Research Centre i Sevilla i Spania
A fair system for all EU regions (eligibility simulation) GDP/capita* < 75 % of EU average 75-90 % > 90 % *index EU27=100 3 categories of regions Less developed regions Transition regions More developed regions Regional GDP figures: 2006-07-08 EuroGeographics Association for the administrative boundaries European Union Cohesion Policy 31
Hvordan skal ressursene fordeles? Less developed regions/ms Transition regions More developed regions Cohesion Fund¹ 100 68.7 Less developed regions 162.6 90 15,8 % 500 450 Transition regions 38.9 More developed regions 53.1 European Territorial Cooperation 11.7 80 70 60 11,6 % 400 350 300 307.1 Outermost regions and sparsely populated areas 0.9 Total 336.0 50 40 30 68,7 % 250 200 150 72,4 20 100 10 50 119,2 ¹ 10 billion from the Cohesion Fund will be allocated to the Connecting Europe Facility 0 Budget allocation (in %) 0 Population covered (in millions) European Union Cohesion Policy 33
European Territorial Cooperation (Interreg )- 11 program med norsk deltakelse 2007-2013 4 grenseregionale program, inklusive det nye Kattegat-Skagerak programmet 3 transnasjonale program 1 ENPI program, Kolarctic (Barents) 1 interregionalt program (som i forrige periode) URBACT (nytt program for Norge) ESPON og Interact (som i forrige periode) Den statlige finansieringen vil være i overkant av 700 mill NOK for perioden. Med regional/lokal medfinansiering vil den norske deltakelsen i prosjekter utgjøre 1,4 1,5 milliarder NOK, dvs. en økning fra forrige periode i størrelsesorden 400-500 mill NOK
Grensekryssende program 2007-2013
Interreg Nordsjø- og Østersjøprogrammene
Interreg Northern Periphery Programme
Forordningen for European Territorial Cooperation Økning i finansielle ressurser (+30% til 11,7 mrd Euro a): 73% b): 21% og c): 6% Tematisk konsentrasjon og investeringsprioriteringer velge inntil 4 prioriteter ut av de 11 fra Europa 2020 Forenkling og reduksjon i antall myndigheter involvert Mer fokus i forordningen med tredjelands deltakelse (Norge nevnes med navn)