Løsningsforslag kapittel 4 Dette er løsningsforsag til de oppgavene i boka som er merket med stjerne (*). Oppgave 1 a) 1400 T 1100 800 500 80 120 150 200 Kg korn b) Likevektsprisen finner vi i skjæringspunktet mellom tilbuds- og etterspørselskurven. Vi leser av figuren og ser at likevektsprisen er ca 950 kr kroner og at kvantum da blir ca 135 kg. Likevektsløsningen er en effektiv løsning.
c) 1400 Betalingsviljen til noen av de som ikke får kjøpt er mye større enn. T 1100 800 500 kostnade ne ved å produsere flere boller 80 120 150 200 Kg korn I figuren over har vi tegnet inn en gul strek som viser myndighetenes grense på 110 kg korn. Vi ser at løsningen ikke er effektiv fordi mange med høy betalingsvilje ikke får kjøpt korn. I tillegg ser vi at kostnadene ved å produsere korn er mindre enn hva kundene er villige til å betale. Produksjonen burde derfor økes. d) Staten kan for eksempel subsidiere kornet, slik at produsentene mottar et beløp (for eksempel per kg), slik at produktet kan selges til lavere pris. n slik ordning er imidlertid ikke effektiv (dvs. pareto-optimal). Staten kan også foreta mer indirekte handling, for eksempel gjennom å sørge for at inntekter er jevnt fordelt, slik at alle har råd til korn. Dette kan de gjøre gjennom å sikre at folk kommer i arbeid, skattlegging av inntekt og formue, og inntektsstøtte til de som har dårlig råd. e) Vi som leser samfunnsøkonomi vet at det ikke er effektivt å subsidiere. Hvis vi har som utgangspunkt at vi her ser på et rikt land som Norge, hvor alle i utgangspunktet har råd til mat, vil nok ikke subsidiering være å anbefale. Som samfunnsøkonomer vil vi nok heller anbefale å jobbe for jevn inntektsfordeling slik at alle har råd til korn.
Oppgave 2 a) Det mulige tilbudet kan vises med en vertikal linje som viser det maksimale antall billetter som kan selges. Dette er naturlig da antallet billetter er bestemt av kapasiteten på konsertstedet. Maks kapasitet Figur 1 På lengre sikt kan vi se for oss at konsertarrangøren kunne utvidet kapasiteten ved å bygge større lokaler, sette inn flere seter osv, men på kort sikt er dette vanskeligere. Strengt tatt er den vertikale linjen imidlertid ikke tilbudskurven, fordi konsertarrangøren er en monopolist, og, som dere vil lære mer om neste år, har ikke monopolisten en tilbudskurve. Tilbudskurven skal jo vise hvor mye bedriften ønsker å selge avhengig av hva prisen er, men konsertarrangøren kan jo bestemme prisen selv. Hvor høy pris konsertarrangøren vil velge, avhenger av hvor høy pris han eller hun tror folk er villige til å betale, dvs. av formen på etterspørselskurven. b) Rolling Stones er meget populære, slik at vi vet at etterspørselen etter billetter er veldig stor. Dette kan illustreres som i figur 2 under. P 1 Maks kapasitet Figur 2 Hvis konsertarrangøren velger prisen P 1, vil etterspørselen være akkurat lik maks kapasitet, og alle som ønsker billetter til den prisen, vil få tak i dette. Men det er vanskelig å oppnå
denne løsningen. Konsertarrangøren vet ikke hvor høy betalingsviljen er, og derfor ikke hvor etterspørselskurven ligger. Dersom arrangøren setter for høy pris, høyere enn P 1, blir etterspørselen mindre enn tilbudet, dvs. at ikke alle billettene blir solgt. I mange markeder kan dette være vanlig, fordi dette kan gi store inntekter for arrangøren, fordi gevinsten på høy billettpris kan være større enn tapet på at noen billetter ikke blir solgt. Men for en konsert og et band er det dårlig PR om konserten ikke er utsolgt, derfor vil en ofte velge en lavere pris så en vet at alle billettene blir solgt og det blir kamp om å få tak i dem. Dette er illustrert i figur 2 tterspørselsoverskudd P 1 P 2 Maks kapasitet X 2 Figur 3 Vi ser til prisen P 2 er etterspørselen lik X 2 som er større en maks kapasitet. Dermed vil ikke alle som ønsker å kjøpe til den prisen få tak i billetter. Det blir etterspørselsoverskudd. n fast pris for billettene er praktisk for arrangøren fordi den krever relativt lite administrasjon. Alle billettene selges til samme pris. Vi kan også se for oss en løsning hvor arrangøren selger billetter til ulike priser. Dette kan for eksempel arrangeres gjennom en auksjon, eller at prisen på billetter varierer over tid. Hva med et lotteri? De som var interessert i konserten kunne skrive seg på en liste. Arrangøren kunne så trekke ut de som fikk kjøpe billetter. Ofte eksisterer det et svartebørsmarked for slike konsertbilletter. Det er forbudt ved norsk lov å selge billetter på svartebørs (men det er ikke straffbart). Imidlertid er det ikke forbudt å kjøpe på svartebørs. c) Den vanlige tankegangen i samfunnsøkonomi er at betalingsviljen til et individ regnes som et mål på hvor viktig det er for individet å få tak i dette godet. Ut fra en slik tankegang bør billettene gå til dem som har høyest betalingsvilje. Det tilsier auksjon, eller at prisen settes så høyt at etterspørselen blir lik kapasiteten. Svartebørs har også en slik effekt, men svartebørs innebærer ekstra kostnader ved selve svartebørssalget (mer tungvint salgsprosess), i tillegg til at svartebørsen har uheldig inntektsfordelingseffekt. Men en kan også argumentere for at billettene ikke bare bør selges til dem som har høyest betalingsvilje, men at det også skal være mulig for folk som er "veldig ivrige" men ikke har mye penger. Det kan tale for at det også skal være mulig å få billetter f.eks. ved å stå i kø.
Oppgave 3 r det fullkommen konkurranse i drosjemarkedet? Mange selgere og kjøpere: På små steder er det gjerne få drosjer. I byer er det vanligvis mange drosjer og mange kunder, men drosjene er normalt organisert i selskaper med felles priser. Det er gjerne få drosjeselskaper, slik at disse selskapene kan ta høyere priser uten at de mister mesteparten av salget. Drosjeselskapene har dermed markedsmakt, slik at denne forutsetningen ikke er oppfylt. Drosjene har ulike typer biler, men i de fleste tilfeller er dette ikke viktig for passasjerene, slik at produktet en taxitur er rimelig standardisert. Vi må regne med at selgerne, dvs. drosjeeiere og taxiselskap, ønsker størst mulig overskudd. Selgerne kjenner nok i stor grad prisene hos konkurrentene, men mange kunder trolig vet mye mindre om prisene. Dersom noen drosjer ønsket å ha lavere takster enn andre, for å få flere turer, ville det være vanskelig for dem å få informert kundene om dette. Dette demper priskonkurransen. Tilsvarende kan det være vanskelig for kundene å oppdage det før reisen dersom noen drosjer tar høyere priser enn andre. Det er nødvendig med tillatelse fra det offentlige, løyve, for å kjøre taxi. Dette er bl.a. for å sikre at drosjeeiere har de nødvendige kvalifikasjoner, men det kan også begrense tilgangen på drosjer. Samlet sett er det ikke fullkommen konkurranse i drosjemarkedet. Det er ofte vanskelig for kunder å sammenligne priser, og det er gjerne ikke så mange selgere, dvs. ikke så mange ulike taxiselskaper.