ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 2015 2016



Like dokumenter
RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn)

Årsplan kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. 10. klasse Skauen kr. skole

HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE

Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

På sporet av Jesus.l Kristendommen

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid

Faglærer(e): Ellen M H Kvinlaug. Standarder i faget: Fagplan i RLE for 10. trinn i 2014/2015

Læringsressurser. Læreverket Horisonter 10 (kap.1) Digital nettressurs til læreverket. nrk.skole. YouTube. Se eksempel på fagsamtale på (udir)

Fag: KRISTENDOM, RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter * Underveisvurdering. Tverrfaglige

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

Utdrag fra: LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK

Læreplan i religion, livssyn og etikk

ÅRSPLAN. Samtaler i par og gruppe. Plakat om filosof

ÅRSPLAN I KRLE FOR 10. KLASSE Faglærar: Morten Haaland

Årsplan i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) ved Blussuvoll skole

KRLE - Øygard ungdomsskole

Lærar: Eva Madeleine Buer

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE Klasse:10a Faglærarar: Åse Hagesæter

September Års- og vurderingsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk Selsbakk skole 8.trinn

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE Klasse:10a og 10b Faglærarar: Åse Hagesæter og Elin Monstad Johannesen

ÅRSPLAN KRLE 2017/2018

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g

ÅRSPLAN KRLE 2018/2019

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g. Klassesamtale 1 uke. 2 timer

Sektor for skole og oppvekst Breilia skole ÅRSPLAN. Skoleår: Høst og Vår 2015/2016. Kjersti Nilsen

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kunne uttrykke seg galt.

Års- og vurderingsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk Selsbakk skole 8.trinn

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Operasjonaliserte mål:

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: KRLE 8. klasse

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- RESSURSER FORMER

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk.

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013

ÅRSPLAN I KRLE FOR 10. TRINN 2018/2019

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 9. KLASSE 2015/2016

Årsplan KRLE 10. Fag: KRLE Klasse: 10 År: 2016/2017 Faglærar: Magnus Stokke. Period e

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Årsplan KRLE 10.klasse. Skoleåret

Årsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 9. klasse

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR

Årsplan for RLE 8. trinn

Læreplan i religion, livssyn og etikk

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i KRLE for 8. trinn 2017/18

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR

Halvårsplan RLE våren TRINN HOLTE SKOLE

Trinn 10 Periodeplan 1

Årsplan i KRLE for 9. trinn

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN To timer i uke uke 11 25, en time i uke 48-10

Årsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 8. klasse

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

Obj132. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i KRLE for 9. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- FORMER

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE trinn KRISTENDOM

ÅRSPLAN RLE Lycée français René Cassin d Oslo

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Års- og vurderingsplan. Kristendom, religion, livssyn og etikk. Selsbakk skole 10.trinn. Kompetansemål etter 10.årstrinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i KRLE for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- FORMER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER. Se på innholdet i Horisonter 10 samtale om hva de ulike kapitlene handler om.

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS-

ÅRSPLAN I RLE 8.TRINN 2014/2015 Frosta skole

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 1 time Elevmedvirkning i forhold til årsplan

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-UKE 37. Kompetansemål:

August Års- og vurderingsplan KRLE. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret Lenke til kompetansemålene i KRLE etter 10.

Utkast til læreplan i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap, del II.

FAGPLAN I RLE 8. KLASSE

Religion, livssyn og etikk Kjellaug Hoddevik, Odd Morten Skår, Torgeir Vinsand Horisonter trinn,

Læreverket Horisonter 8: «Å undre seg, å tro og tenke» (kap. 1) Læreverket Horisonter 8: «Rett og galt» (kap. 8) Digital nettressurs til læreverket

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Kapittel 3: Jødedommen

Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner

Høst 2018 ] Års- og vurderingsplan KRLE. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret Lenke til kompetansemålene i KRLE etter 10.

Årsplan for kristendom, religion, livssyn og etikk 10. trinn,

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012. Breivikbotn skole

Kristendom, religion, livssyn og etikk Synnøve Hopland og Kjellaug M. Hoddevik Horisonter trinn,

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

LÆRERVERK: Gyldendal Undervisning: KRL for ungdomstrinnet - Horisonter 8

Års- og vurderingsplan. Kristendom, religion, livssyn og etikk. Selsbakk skole 10.trinn. Kompetansemål etter 10.årstrinn

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I KRLE 9. TRINN

Jeg kan fortelle om Sokrates og hans «metode». Jeg vet hva som kjennetegner en filosof. Jeg kan forklare hva identitet er

Læreplan i religion, livssyn og etikk - samisk

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Kapittel 3: Jødedommen

Årsplan i RLE skuleåret

Årsplan 9. klassetrinn : Religion, livssyn og etikk

Årsplan i kristendom - 5. klasse

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning

Årsplan i RLE skuleåret

UKE/TEMA EMNE MÅL ARBEIDSMÅTE LÆREMIDDEL VURDERING 1-4 Verdensreligioner Buddhismen buddhismen som Bearbeiding av stoff. gjenfødelse, Buddhas

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og

Transkript:

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 01 01 Faglærer: Torild A. Varhaug Faget har timer i uka. Årsplanen er utarbeidet med bakgrunn i Læreplan i kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering ved DELKs skoler. (011) Arbeidsmåter: Klasseundervisning i form av forkynnelse og samtale Ulike arbeidsoppgaver individuelt og i grupper, skriftlig og muntlig Misjonsprosjekt, temaarbeid om ulike kirkesamfunn og kristendomsdag Ulike lesestrategier Noe utenatlæring (Bibelvers) Prøver Vurdering og karaktersetting i faget: Karakteren i faget bygger på: Kompetansen eleven har i de ulike emnene. Kompetansenivået blir målt ved skriftlige prøver og muntlige høringer Kompetansen i å innhente digital informasjon Kompetansenivået bygger på i hvilken grad eleven er i stand til å utforske, forklare, beskrive, innhente digital informasjon, drøfte, reflektere, diskutere og samtale om ulike emner Muntlige presentasjoner (Se vurderingskriteriene)

Kompetansemål Hovedområde Kompetansemål Kristendom Forklare hovedtrekk ved romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomsforståelse (Kirkehistorie: kap. 10 s. 109 11 og kap.11 s. 1 1) Gi en oversikt over andre frikirkesamfunn og kristne bevegelser, herunder pinsebevegelsen (Kirkehistorie: kap. 11 s. 11 11) Gjøre rede for Det evangelisk lutherske kirkesamfunns tilblivelse og utvikling (Kirkehistorie: kap 11 s. 11-118) Gjøre rede for sentrale begreper fra den kristne dogmatikken Forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller (Kirkehistorie kap. 1: s. 1 189) Finne fram til sentrale skrifter i Bibelen og forklare forholdet mellom GT og NT Drøfte utvalgte Bibeltekster og et Paulusbrev og forklare særpreg og hovedtanker i disse (Paulus brev til filipperne) Innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange kristne (kristendomsdag) Utforske kristendommens stilling og særpreg i et land utenfor Europa og drøfte spørsmål knyttet til kristen misjon, humanitært arbeid og økumenisk virksomhet (Kirkehistorie: kap.11 s. 10 1, kap.8 og 9: s. 9 9.) Film: Kautokeinoopprøret Misjonsprosjekt: Øst-Europa Kunne anvende Bibelen både i eget liv og i møte med samtidens problemer og utfordringer Jødedom: (Møte med andre religioner og livssyn: kap., s. 78) Forklare særpreget ved jødedom og jødisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller Drøfte utvalgte tekster fra jødisk skrifttradisjon Innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange jøder Gi en oversikt over mangfoldet i jødedommen, viktige historiske hendelser og jødedommens stilling i Norge og i verden i dag. Beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til jødedommen Gjøre rede for og kunne drøfte likhetstrekk og forskjeller mellom kristendommen og jødedommen og samtale om jødenes forhold til Jesus som Messias samtale om og forklare hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter (Møte med andre religioner og livssyn: Kap. 1)

Andre religioner vise evne til dialog om religions og livssynsspørsmål og vise respekt for ulike religioner og livssyn (Møte med andre religioner og livssyn: Kap. 1) diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn innhente informasjon om og finne særtrekk ved noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt, herunder Baha i-religionen, Jehovas vitner og Jesu Kristi Kirke av siste Dagers Helllige (Møte med andre religioner og livssyn: s. 8 og kap. ) Religiøst mangfold gjøre rede for nye religiøse bevegelser og samtale om ulike former for nyreligiøsitet og naturreligiøs praksis, herunder urfolks naturreligion utforske religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa med og uten digitale verktøy (Kirkehistorie kap. 1) Livssyn Beskrive hovedtrekk ved et livssyn utenom livssynshumanismen Presentere eksempler på religionskritikk fra ulike livssynstradisjoner Gjøre rede for og kunne drøfte sentrale likheter og forskjeller mellom kristendommen og ulike religiøse tolkninger (Møte med andre religioner og livssyn: kap.7) Filosofi og etikk Føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn Drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder. Reflektere over forholdet mellom religion, livssyn og Vitenskap Vise respekt for menneskers tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder (Møte med andre religioner og livssyn, kap 1) (Etikk, kap., og 7)

Grunnleggende ferdigheter i KRL 1. Å kunne uttrykke seg muntlig i faget innebærer: å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi. Muntlige ferdigheter som samtale, dialog, fortelling og utgreiing er midler til undring og deltakelse, refleksjon og argumentasjon. I faget legges det stor vekt på fortellingen som muntlig uttrykk.. Å kunne lese i faget innebærer: å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, reflektere over, tolke, søke mening i og forholde seg kritisk og analytisk til fortellinger og fagstoff så vel tradisjonell som multimedial formidlingsform.. Å kunne skrive i faget innebærer: å kunne uttrykke kunnskaper, erfaringer og forestillinger om religion og livssyn, etikk og filosofi. Skriving klargjør tanker og meninger og er en hjelp til å tolke, argumentere og kommunisere. Skriving i faget innebærer også å møte ulike estetiske skriftuttrykk og gjøre bruk av dem.. Å kunne regne i faget innebærer: å kunne anvende ulike tidsregninger og måter å framstille årsrytmen på, finne fram i religiøse skrifter, møte matematiske uttrykk og tallsymbolikk og tolke og bruke statistikk. Å kunne gjenkjenne og bruke geometriske mønstre i estetiske uttrykk og arkitektur forutsetter regneferdigheter.. Å kunne bruke digitale verktøy i faget: er en hjelp til å utforske religioner og livssyn for å finne ulike presentasjoner og perspektiver. En viktig ferdighet er å kunne benytte digitalt tilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film, på måter som forener kreativitet med kildekritisk bevissthet. Digitale medier gir nye muligheter for kommunikasjon og dialog om religioner og livssyn. Disse mediene gir også muligheter for bred tilgang til materiale om aktuelle etiske problemstillinger

VURDERINGSKRITERIER I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGION - OG LIVSSYNSORIENTERING VED SKAUEN KRISTELIGE SKOLE ETTER 10.KL. A. RELIGIØSE TEKSTER Kompetansemål Nivå Kjennetegn på måloppnåelse Kar. Finne fram til sentrale skrifter i Bibelen og forklare forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente. Forklare forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente. Finne frem til sentrale skrifter i Bibelen. Gjenkjenne og plassere sentrale skrifter i Bibelen i Det gamle og Det nye testamente. Drøfte utvalgte bibeltekster fra profetene, den poetiske litteraturen og visdomslitteraturen, et evangelium og et Paulusbrev og forklare særpreg og hovedtanker i disse. Drøfte og sammenligne utvalgte tekster. Forklare hovedtanker og særtrekk ved utvalgte tekster Ha noen faktakunnskaper om sentrale bibelske personer og utvalgte tekster. Drøfte ulike syn på Bibelen. Kunne drøfte, begrunne og vurdere ulike syn på Bibelen. Presentere og sammenligne ulike syn på Bibelen. Vite at det finnes ulike syn på Bibelen og kunne liste opp disse. Drøfte utvalgte tekster fra religionenes skrifttradisjon. Drøfte utvalgte tekster fra religionenes skrifttradisjon. Forklare innholdet i utvalgte tekster fra religionenes skrifttradisjon. Gjenkjenne enkelte tekster fra religionenes skrifttradisjon. Drøfte ulike tekster som presenterer livssynshumanisme, og Diskutere aktuelle spørsmål som opptar livssynshumanister på bakgrunn av ulike tekster som presenterer livssynshumanisme.

diskutere aktuelle spørsmål som opptar livssynshumanister. Forklare innholdet i utvalgte tekster som presenterer livssynshumanisme. Gjenkjenne ulike tekster som presenterer livssynshumanisme. B.MANGFOLD OG NYRELIGIØSE BEVEGELSER Kompetansemål Nivå Kjennetegn på måloppnåelse Kar. Forklare hovedtrekk ved romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon Vurdere og finne særtrekk og likhetstrekk ved disse tre hovedtradisjonene innenfor kristendom, og reflektere over disse. Forklare hovedtrekk ved romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon. Gjengi enkelte hovedtrekk ved romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon. Gi en presentasjon av den norske kirke, læstadianisme og samisk kirkeliv. Vise innsikt i læstadianisme og samisk kirkeliv. Finne relevant stoff og presentere særtrekk ved læstadianisme og samisk kirkeliv. Finne faktastoff om læstadianisme og samisk kirkeliv. Gi en oversikt over andre frikirkesamfunn og kristne bevegelser, herunder pinsebevegelsen. Sammenligne og vurdere ulike frikirkesamfunn og kristne bevegelser. Sammenligne ulike frikirkesamfunn og kristne bevegelser. Fortelle i korte trekk om andre frikirkesamfunn og kristne bevegelser. Gjøre rede for viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge og i verden og Drøfte viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge. Drøfte kristendommens stilling i verden i dag. Fortelle med egne ord om viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge. Fortelle om kristendommens stilling i verden i dag.

for kristendommens stilling i dag. Gi en oversikt over mangfoldet i kristendommen, jødedommen, islam, hindusime og buddhisme, viktige historiske hendelser og religionenes stilling i Norge og verden i dag. Gjengi noen viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge og i verden for kristendommens stilling i dag. Vurdere mangfoldet i disse religionene, drøfte og vise sammenheng mellom viktige historiske hendelser og religionenes stilling i Norge og verden i dag. Fortelle med egne ord om mangfoldet i disse religionene, viktige historiske hendelser og religionenes stilling i Norge og verden i dag. Gjengi i korte trekk mangfoldet i disse religionene, viktige historiske hendelser og religionenes stilling i Norge og verden i dag. Kompetansemål Nivå Kjennetegn på måloppnåelse Kar. Innhente informasjon om, og finne særtrekk ved noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt, herunder sikhisme, Bahà i- religionen, Jehovas vitner og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Vurdere og reflektere over særtrekk ved noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt. Finne særtrekk og gjør rede for noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt. Innhente informasjon. Gjøre rede for nye religiøse bevegelser og samtale om ulike former for nyreligiøs og naturreligiøs praksis, herunder urfolks naturreligion. Utveksle meninger om ulike former for nyreligiøs og naturreligiøs praksis. Finne relevant informasjon om nye religiøse bevegelser og naturreligiøs praksis, og strukturere dette. Finne fakta om nye religiøse bevegelser. Gi en oversikt over mangfoldet i humanistisk livssynstradisjon, viktige historiske hendelser og livssynshumanismens stilling i Norge og verden i dag Vurdere mangfoldet i humanistisk livssynstradisjon, drøfte og vise sammenheng mellom viktige historiske hendelser og livssynshumanismens stilling i Norge og verden i dag. Forklare særpreget ved livssynshumanisme i forhold til religioner. Gjengi viktige historiske hendelser. Kunne si noe om livssynshumanismens stilling i Norge i dag. Reflektere over særtrekk ved livssyn utenom livssynshumanismen.

Beskrive hovedtrekk ved et livssyn utenom livssynshumanismen. Beskrive hovedtrekk ved et livssyn utenom livssynshumanismen. Kjenne til hovedtrekk ved et livssyn utenom livssynshumanismen. KRISTENDOM 1, JØDEDOM, ISLAM, HINDUSIME, BUDDHISME, RELIGIØST MANGFOLD OG LIVSSYN Kompetansemål Nivå Kjennetegn på måloppnåelse Kar. Samtale om og forklare hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter. Drøfte hva religion er, og sammenligne hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk. Forklare religionsbegrepet som livstolkning i forhold til andre livssynstradisjoner. Gjengi en gitt definisjon av hva religion er og kunne si litt om hvordan religiøs tro kommer til uttrykk. Forklare særpreget ved kristendom, jødedom, islam, hinduisme og buddhisme og deres tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller. Forklare særtrekk, drøfte og sammenligne disse i forhold til andre religioner. Fortelle med egne ord om den enkelte religions særtrekk. Ha gode faktakunnskaper om gudsbegrep, rituelle skikker og hellige skrifter. Kjenne til den enkelte religions særtrekk. Forklare hva livssyn er, og vise hvordan livssyn kommer til uttrykk på ulike måter. Ha noe faktakunnskaper om gudsbegrep, rituelle skikker og hellige skrifter. Drøfte hva livssyn er og hvordan det kommer til uttrykk i praksis. Fortelle hvordan et livssyn gjenspeiler seg i tankesett og skikker. Gjøre rede for humanistiske ideer og verdier. Ha faktakunnskap om hva et livssyn er. Forklare særpreget ved livssynshumanisme i Reflektere over og drøfte forskjeller og likheter mellom livssynshumanisme og religioner.

forhold til religioner og andre livssynstradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller. Forklare særtrekket ved livssynshumanisme, og kunne sammenligne i forholde til religioner. Vise noe faktakunnskap om Human - Etisk Forbund. Vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt for ulike religioner og livssyn. Vise forståelse for andres tro og livssyn. Kunne diskutere saklig religions - og livssynsspørsmål. Kunne lytte til og forstå at mennesker fra ulike religioner og livssyn kan ha ulike meninger. AKTUELLE SPØRSMÅL INNEN RELIGION OG LIVSSYN Kompetansemål Nivå Kjennetegn på måloppnåelse Kar. Innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar kristne, jøder, muslimer, hinduister og buddhister. Vurdere kildenes opphav og troverdighet. Presentere aktuelle spørsmål som opptar mange kristne, jøder, muslimer, hinduister og buddhister. Innhente informasjon om aktuelle spørsmål. KUNST OG KULTUR Kompetansemål Nivå Kjennetegn på måloppnåelse Kar. Beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, Reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til den enkelte religionen. arkitektur og musikk knyttet til kristendommen, Beskrive og forklare særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til den enkelte religionen. jødedommen, islam, hinduisme og buddhisme. Finne eksempler på kunst, arkitektur og musikk knyttet til den enkelte religionen. Gjenkjenne og beskrive humanistiske ideer og verdier i kunst, arkitektur og musikk. Reflektere over særtrekk ved humanistiske ideer og verdier i kunst, arkitektur og musikk. Beskrive og forklare særtrekk ved humanistiske ideer og verdier i kunst, arkitektur og musikk.

Finne eksempler på humanistiske ideer og verdier i kunst, arkitektur og musikk. FILOSOFI OG ETIKK Kompetansemål Nivå Kjennetegn på måloppnåelse Kar. Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer. Sammenligne og drøfte betydningsfulle filosofers ideer. - Presentere noen betydningsfulle filosofer og gjøre rede for deres ideer. Kjenne til noen betydningsfulle filosofer og deres ideer. Reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt. Reflektere over og drøfte filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt. Utveksle meninger om filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt. Ha kjennskap til filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt. Reflektere over forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap. Reflektere over og ta stilling til temaer der religion, livssyn og vitenskap har ulike/like synspunkter. Sammenligne temaer der religion, livssyn og vitenskap har ulike/like synspunkter. Gi eksempler på temaer der religion, livssyn og vitenskap har ulike/like synspunkter. Gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter. Gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter. Beskrive begrepene etikk og moral med egne ord og komme med egne eksempler på grunnleggende etiske tenkemåter. Ha kjennskap til begrepene etikk og moral. Føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn. Drøfte og vise innsikt i sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn. Diskutere sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn. Vise noen eksempler på sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn.

Drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder. Reflektere over og saklig drøfte ulike etiske problemstillinger knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling. Ta stilling til ulike etiske problemstillinger knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling. Gi noen eksempler på etiske problemstillinger. Drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati. Drøfte hvordan et verdigrunnlag kan komme til uttrykk i aktuelle samfunnsmessige problemstillinger. Ta stilling til aktuelle samfunnsmessige problemer knyttet til verdivalg. Gi eksempler på aktuelle samfunnsmessige problemer. Reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur. Reflektere over og saklig drøfte etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur. Utveksle meninger om etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur. Gi eksempler på etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur. Vise respekt for menneskers tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder. Vise forståelse for ulike tros- og livssynsoppfatninger. Kunne diskutere saklig ulike tros- og livssynsoppfatninger. Aktivt lytte til andre menneskers tros- og livssynsoppfatninger.

Kjennetegn Eleven viser svært gode faktakunnskaper og har særdeles god evne til faglig refleksjon. Eleven ser hele tiden sammenhenger og viser svært god evne til kritisk tenking og drøfting. Eleven legger fram fagstoff muntlig på en særskilt klar og tydelig måte som overbeviser om at fagstoffet er helt på plass, og eleven kan også besvare spørsmål innen emnet på en sikker måte. Karakter Eleven har meget gode faktakunnskaper og har meget god evne til faglig refleksjon. Eleven ser mange sammenhenger i faget og viser god evne til kritisk tenking og drøfting. Eleven legger fram fagstoff muntlig på en klar og tydelig måte som overbeviser om at fagstoffet er på plass og kan også i høy grad besvare spørsmål innen emnet. Eleven har gode faktakunnskaper og har en viss evne til faglig refleksjon. Eleven ser en del sammenhenger i faget og viser en viss evne til kritisk tenking og drøfting. Eleven legger fram fagstoff muntlig på en god måte som viser at store deler av fagstoffet er på plass, og eleven kan også besvare en del spørsmål innen emnet. Eleven har en del faktakunnskaper og viser noe evne til faglig refleksjon. Eleven ser noen sammenhenger i faget og viser noe evne til kritisk tenking og drøfting. Eleven legger fram fagstoff muntlig på en grei måte som viser at en god del av fagstoffet er på plass, og eleven kan også besvare noen spørsmål innen emnet. Eleven har en noe faktakunnskaper i faget, men viser liten evne til faglig refleksjon. Eleven ser få sammenhenger i faget og viser i liten grad evne til kritisk tenking og drøfting. Eleven legger fram enkelt fagstoff muntlig på en måte som viser at noe av fagstoffet er på plass men kan ha problemer med å besvare spørsmål innen emnet. Eleven har lite eller ingen faktakunnskaper i faget og viser ikke evne til faglig refleksjon. Eleven ser ingen sammenhenger i faget og viser ikke evne til kritisk tenking og drøfting. Eleven legger fram enkelt fagstoff muntlig på en måte som viser at lite eller ingenting av fagstoffet er på plass, og eleven har problemer med å besvare spørsmål innen emnet. 1

Framdriftsplan i KRL 10.kl. Med forbehold om endringer Høst 01 Kirkehistorie (KH), Møte med andre religioner og livssyn (MRL), Etikk (E) Uke Lærestoff Kapittel/side Emne KH Kap. 1: Kristen påvirkning i norsk kultur KH Besøke den Kap. 10: s. 109-11 og kap. 11 s. 1-10 Romersk katolsk, ortodoks og protestantisk kirkeforståelse katolske kirken. 7 8 MRL Kap. : Jødedom 9 0 1 HØSTFERIE Bibelen Paulus brev til filipperne Paulusbrev. nov. misjonsprosjektet KH Kap. 9 Samene i møte med kristen tro. Film: Kautokeinoopprøret 7 8 9 0-1 JULEFERERIE

Våren 01 1- KH Kap. 8 og kap. 11 s.10-1..: kristendomsdag 7 8 VINTERFERIE 9 KH Kap. 11, s. 11-11 10 11 1 1 1 PÅSKEFERIE 1 MRL (Vurdere å bruke Horisonter 10 på noe) Kap.1 og kap. (kap. 1; rep. fra 8. kl.) Misjon. Økumenisk virksomhet Apostlenes gjerninger. Andre kirkesamfunn/kristne bevegelser. DELK. Temaarbeid Bahai, Jehovas vitner og Mormonerne 1 POLENTUR 17 18 KH Kap.1 Religiøst mangfold 19 0 MRL ETIKK 1 Kap.7 (rep. fra 9. kl.) Kap, og 7 Filosofi og etikk Skien 1/8-1 Torild A. Varhaug