PRIVAT FELLESEIESKIFTE Utarbeidet av Jusshjelpa i Nord-Norge Januar 2006
Innhold 1. Forord 2. Begrepsforklaringer 2.1. Felleseie 2.2. Særeie 2.3. Eneeie 2.4. Rådighetsdel 2.5. Sameie 3. Privat eller offentlig skifte 4. Når kan deling kreves? 5. Likedeling 6. Skjevdeling 7. Gjeld 7.1. Den enkelte ektefelles gjeld 7.2. Ektefellenes felles gjeld 8. Forloddskrav 9. Vederlagskrav 10. Fordeling av de enkelte eiendeler 11. Verdsettelsen av boets eiendeler 12. Skifteavtale 13. Andre spørsmål i forbindelse med separasjon og skilsmisse 13.1. Ektefellebidrag 13.2. Bruksrett til bolig 13.3. Felles barn 13.4. Fri rettshjelp 1. Forord Hensikten med denne brosjyren er å gi separerte ektefeller informasjon om privat felleseieskifte. Ekteskapslovens regler gjelder også for registrerte partnerskap. Brosjyren er ikke uttømmende, men vil kunne gi en oversikt over de viktigste reglene i forbindelse med skiftet. Dersom du har spørsmål vedrørende brosjyren kan du ta kontakt med oss. Vår adresse og telefonnummer finner du bakerst i denne brosjyren. Tromsø, januar 2006. 2
2. Begrepsforklaringer 2.1. Felleseie De aller fleste ektepar har felleseie som formuesordning under ekteskapet. Dersom ektefellene ikke har avtalt at de skal ha særeie vil de automatisk ha felleseie. Regelen om felleseie er en verdiregel. Det er verdien av de eiendelene ektefellene eier når de gifter seg, og de eiendelene de blir eiere av mens de er gift som inngår i det vi kaller felleseie. Det har ingen betydning for felleseiet hvem av ektefellene som er eier av de enkelte gjenstandene. Ektefellene kan for eksempel eie hver sin bil, men verdien av begge bilene inngår i felleseiet. Felleseiet består av to rådighetsdeler, jf punkt 2.4. 2.2. Særeie Den andre formuesordningen ektefeller kan ha er fullstendig eller delvis særeie. Særeie må opprettes i en form for avtale som kalles ektepakt. 2.3. Eneeie Eneeie er der en av ektefellene eier en ting alene. Eiendelen vil inngå i felleseie dersom særeie ikke er avtalt. 2.4. Rådighetsdel Det den ene ektefellen eier vil han eller hun som utgangspunkt ha full rådighet over selv. Eiendelen vil da inngå i dennes rådighetsdel. 2.5. Sameie Ved sameie er det to eller flere som eier en ting sammen. Sameie kan oppstå på forskjellige måter. Det kan være at ektefellene har avtalt, enten uttrykkelig eller underforstått, sameie, eller at de har mottatt en gave hvor giveren har bestemt at den skal være i sameie. Eiendeler kan være i sameie mellom ektefellene uavhengig av hvilken formuesordning de har. 3. Privat eller offentlig skifte? Når et eventuelt skifte blir aktuelt, normalt i forbindelse med separasjon eller skilsmisse, velger de fleste ektefeller å skifte felleseiet privat. Privat felleseieskifte foregår utenfor retten. Dette gjennom at de enten blir enige seg i mellom om skiftet eller får bistand fra advokat. Selv om skiftet foregår privat kan enkeltspørsmål likevel avgjøres av retten. Det er full avtalefrihet i forhold til hvordan ektefellene vil fordele verdier og eiendeler. Fremstillingen videre i denne brosjyren er basert på lovreglene i ekteskapsloven av 4.juli 1991, og vil som oftest være et godt utgangspunkt for en rettferdig fordeling. Et alternativ til privat skifte er offentlig skifte. Retten vil da administrere hele skiftet mellom partene. Et offentlig skifte blir fort veldig dyrt og kan ta lang tid. 3
4. Når kan deling kreves? Ektefellene kan når som helst dele felleseiet dersom de er enige om dette, altså foreta skifte. Dersom partene ikke er enige kan den ene ektefellen kreve deling når det er innvilget separasjon eller skilsmisse. Jf ekteskapsloven 57. Det er verdiene på skjæringstidspunktet som skal legges til grunn ved skifteoppgjøret. Skjæringstidspunktet er som utgangspunkt den dato partene fikk separasjonsbevilgning. Dersom partene flyttet fra hverandre før slik bevilgning ble gitt, er det tidspunktet for det faktiske samlivsbruddet som skal legges til grunn, jf ekteskapsloven 60. 5. Likedeling Hovedregelen ved skifte er at felleseiet deles likt mellom ektefellene etter at det er gjort fradrag for gjeld, jf ekteskapsloven 58. Det er uten betydning hvem av ektefellene som er eier av eiendelene eller om den ene ektefellen eier mer enn den andre når det skal deles. Et eksempel på dette er der mannen eier verdier for kr 200 000,- og hustruen verdier for kr 300 000,-. Verdiene i felleseiet som skal deles vil da utgjøre kr 500 000,-, slik at hver av dem vil sitte igjen med kr 250 000,-. 6. Skjevdeling Skjevdelingsreglene er kun verdiregler og gir ikke rett til å ta ut bestemte eiendeler. Det er nettoverdien som skal legges til grunn for beregning av hva som kan skjevdeles. Skjevdeling er et unntak fra regelen om likedeling. Det innebærer at man kan holde visse eiendeler utenfor delingen. Reglene om skjevdeling finnes i ekteskapsloven 59. Det som kan skjevdeles er verdier av eiendeler som klart kan tilbakeføres til verdier den ene ektefellen hadde med seg inn i ekteskapet, eller senere har ervervet ved arv eller gave fra andre enn den man er gift med. Dersom disse vilkårene ikke er oppfylt kan visse deler av felleseiet likevel kreves skjevdelt dersom sterke grunner taler for det. Dette er imidlertid en snever unntaksregel og det skal svært mye til før vilkåret til sterke grunner er oppfylt. I tilfeller der verdiene fortsatt er i behold vil det ofte være enkelt å avgjøre om vilkårene for å kunne skjevdele er oppfylt. Når det gjelder arv vil opplysninger fra skattefogden i forbindelse med arveavgift gi et godt utgangspunkt. For å finne disse opplysningene kan man ta kontakt med det lokale ligningskontoret. Dersom dødsboet har vært skiftet offentlig vil utlodningen kunne være til hjelp. Opplysninger om utlodning av arv kan fås ved henvendelse til skifteretten. I utgangspunktet bør det heller ikke by på større problemer å bringe på rene hva hver av ektefellene eide før ekteskapet ble inngått. Har man kvitteringer m.m. er dette vanligvis fullgod dokumentasjon. Eiendeler av betydning vil vanligvis også fremgå av selvangivelsen for vedkommende år. 4
Er midlene forbrukt eller gått tapt uten at disse er erstattet vil det ikke foreligge noe grunnlag for skjevdeling. Annerledes vil det være dersom det har funnet sted en ombytting av verdier. Skjevdelingskravet blir da knyttet til de verdier som fortsatt er i behold på skjæringstidspunktet. Et eksempel på dette er dersom du eide en båt da du giftet deg. Verdien av båten vil du ha med deg inn i ekteskapet. Denne verdien vil da som utgangspunkt kunne skjevdeles. Hva skjer med skjevdelingskravet dersom du under ekteskapet solgte båten og kjøpte en hytte for pengene? Verdien av båten vil være i behold i hytta og kravet til at verdier klart kan føres tilbake til verdier du eide før ekteskapet vil dermed være oppfylt. Verdien av hytta kan derfor være gjenstand for et skjevdelingskrav. Når verdien av eiendelene har endret seg under ekteskapet er utgangspunktet at endringen skal komme eieren til gunst eller skade. Den andre ektefellen nyter ikke godt av verdistigning på eiendeler som skal holdes utenfor skiftet etter reglene om skjevdeling. Tilsvarende skal også verdireduksjon bare ramme eieren. Verdiøkning som skyldes investering av midler som ellers ville vært gjenstand for likedeling, eller som er finansiert av den andre ektefellen, faller imidlertid utenfor skjevdelingsretten. Et eksempel på dette vil være der du selger en båt for kr 250 000,- som du var eier av før ekteskapet. Disse pengene brukes til å kjøpe en felles hytte. Hytta koster kr 500 000,-. Dere låner derfor i fellesskap kr 250 000,-. Du kan nå kreve skjevdelt ½ av hytta sin verdi. Det vil si at om den senere selges for kr 800 000,- har du et skjevdelingskrav på kr 400 000,-. En ektefelle som ved ekteskapets inngåelse hadde mer gjeld enn verdier vil således ikke ha noe skjevdelingskrav. Tidspunktet for beregning av verdien på skjevdelingstidspunktet vil være verdien ved ekteskapets inngåelse eller da arven eller gaven ble mottatt. At eventuell gjeld knyttet til eiendelen senere er nedbetalt øker ikke skjevdelingsbrøken. Et unntak fra dette er der nedbetaling er skjedd med skjevdelingsmidler, eksempelvis ved avkastning av midlene. Videre vil utgifter til skjevdeligsmidlene som er dekket med felleseiemidler føre til en reduksjon av kravet. Skjevdeling skjer ikke automatisk, det må settes frem et krav om dette til den annen part. Det er også den som krever skjevdeling som har bevisbyrden for kravet. Retten til skjevdeling kan imidlertid falle bort dersom det er avtalt i ektepakt at skjevdeling ikke kan kreves, eller der det vil føre til et åpenbart urimelig resultat for den annen part. Ved denne vurderingen skal det først og fremst legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes felles innsats for familien. Andre momenter er i hvilken utstrekning den andre ektefellen sitter igjen med egne midler etter oppgjøret. 7. Gjeld 7.1. Den enkelte ektefelles gjeld Det er netto midler som skal deles mellom ektefellene. For å finne den enkelte ektefellens netto formue må vedkommendes gjeld trekkes fra. Dette vil si at dersom mannen eier et hus 5
som er verdt kr. 800 000,- men som er belånt med kr.500 000,- utgjør nettoverdien kr. 300 000,-. Denne verdien skal deretter deles mellom ektefellene slik at hver av dem vil sitte igjen med kr 150 000,-. Dersom noe av ektefellens formue holdes utenfor likedelingen som særeie eller skjevdelingsmidler, vil reglene om gjeldsfradrag være noe annerledes. Vi vil likevel også her skille mellom likedelingsmidler og midler som ikke er gjenstand for likedeling. Er det for eksempel tatt opp lån for å pusse opp en hytte som er den ene ektefellens særeie, holdes også lånet utenfor likedelingen. Hytteeieren kan altså ikke gjøre fradrag i sine likedelingsmidler for et lån som har gått til påkostninger av en særeiegjenstand. Dersom en ektefelle har mer særeiegjeld enn særeiemidler, kan det overskytende som utgangspunkt trekkes fra likedelingsmidlene. Forbrukslån, studielån og lignende skal deles forholdsmessig mellom likedelingsmidler og midler som holdes utenfor delingen. Dette kan belyses med et eksempel. Mannen har netto særeiemidler for kr. 200 000,- og netto likedelingsmidler for kr. 400 000,-. Studielånet på kr. 150 000,- skal deles forholdsmessig mellom særeiemidlene og likedelingsmidlene slik at kr. 50 000,- går til fradrag i særeiemidlene og kr. 100 000,- går til fradrag i likedelingsmidlene. Har den ene ektefellen alene større gjeld enn formue, kan ikke den del av gjelden som overstiger formuen, belastes den andre ektefellen. Har mannen kr. 160 000,- i formue på sin rådighetsdel og kr. 180 000,- i gjeld, vil hele hans rådighetsdel avsettes til dekning av gjeld, de resterende 20 000,- vil han fortsatt hefte for alene. Han vil dermed ikke ha noen verdier som er gjenstand for likedeling. Gjeld som er stiftet etter skjæringstidspunktet vil derimot ikke komme i betraktning i forbindelse med skifte. 7.2. Ektefellenes felles gjeld Med felles gjeld menes gjeld som begge ektefellene har ansvar for. Selv om ektefellene skilles og flytter fra hverandre, forblir de medansvarlig for lån som er tatt opp i fellesskap. Dette betyr at dersom den ene ektefellen ikke betaler sin del, kan banken kreve den andre ektefellen for hele beløpet. Det er derfor viktig at ektefellene finner en måte å fordele forpliktelsene på, enten ved at gjelden betales eller at de etter avtale med långiver fordeler gjeldsansvaret mellom seg. Hver av ektefellene kan gjøre fradrag for sin del av gjelden i sitt likedelingsgrunnlag. Dersom felles gjeld utgjør kr. 300 000,- vil begge ektefellene kunne trekke fra kr. 150 000,- på sin rådighetsdel. 8. Forloddskrav I ekteskapsloven 61 er det også noen særskilte unntak fra likedelingsregelen. Helt personlige verdier er unntatt fra deling, for eksempel klær, familiepapirer og familiebilder. Rettigheter i offentlige trygdeordninger, pensjonsordninger, samt livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som kan realiseres, kan også holdes utenfor. 6
Har den ene ektefellen verdier som verken kan selges eller overdras på annen måte, er også disse unntatt. Slike verdier kan for eksempel være en personlig bruksrett til en hytte. Ved større verdier kan den andre ektefellen likevel kreve vederlag for ikke å bli urimelig stilt. Har en ektefelle vært utsatt for personskade, kan vedkommende kreve å holde den beholdne verdien av utbetalt erstatning, trygd eller forsikring utenfor likedelingen. Et vilkår for dette er at beløpet skal dekke fremtidige tap. Ting som er anskaffet til særlig bruk for barna, for eksempel barnevogn, lekegrind og lignende, beholdes av den som skal ha omsorgen for barna. Verdier av disse tingene vil heller ikke være gjenstand for likedeling. 9. Vederlagskrav Dersom en ektefelle får holde gjenstander eller rettigheter av personlig karakter utenfor likedelingen, og dette medfører at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan det tilkjennes vederlag for å oppveie dette. Dette følger av ekteskapsloven 63. En ektefelle kan også ha rett til vederlag i andre tilfeller. Dersom en ektefelle har ført gjeld til fradrag på sin rådighetsdel, og gjelden skyldes økonomisk vanskjøtsel, kan den andre ektefellen kreve vederlag for dette, jf ekteskapsloven 63. Økonomisk vanskjøtsel kan eksempelvis være spillegjeld. Har en av ektefellene overført midler fra sin rådighetsdel til sitt særeie, eller benyttet midler fra sin rådighetsdel til å erverve rettigheter som er unntatt fra deling, kan også dette føre til et vederlagskrav for den andre ektefellen. Dette kan illustreres med et eksempel. Hustruen eier en hytte som er hennes særeie. Hytta blir pusset betydelig opp med felleseiemidler. Mannen kan da kreve vederlag av det beholdne felleseiet. Vederlag kan også kreves der en av ektefellene har brukt midler til å øke verdien av den andres særeie. Dette følger av ekteskapsloven 73. Vederlag kan bare tilkjennes der det er nødvendig for å hindre at vedkommende blir urimelig dårlig stilt. Dersom en ektefelle får tilkjent et slikt vederlag vil dette holdes utenfor likedelingen. 10. Fordeling av de enkelte eiendeler Hver av ektefellene har rett til å overta eiendeler han eller hun eier, og som inngår i hans eller hennes rådighetsdel. Dette følger av ekteskapsloven 66. Den andre kan ikke forlange disse eiendelene solgt, og kan heller ikke forlange å få overta dem. Dersom særlige grunner taler for det, kan likevel en ektefelle kreve å overta felles bolig selv om denne i utgangspunktet tilhører den andres rådighetsdel. Dette følger av ekteskapsloven 67. Det kan være at den andre ektefellen skal ha omsorgen for barna og derfor ha et særlig behov for boligen. Sykdom eller en spesiell arbeidssituasjon kan også representere en særlig grunn. 7
Har ektefellene eiendeler i sameie, har ingen av dem noen fortrinnsrett til å beholde gjenstanden. Dersom ektefellene ikke blir enige om hvem som skal overta gjenstanden må den som utgangspunkt selges. Dersom resultatet av skifteoppgjøret blir at den ene ektefellen overtar eiendeler som i verdi overstiger det han eller hun skal ha i følge delingen, må det overskytende betales til den andre, jf ekteskapsloven 70. 11. Verdsettelsen av boets eiendeler Ved verdifastsettelse er det omsetningsverdien som skal legges til grunn. Omsetningsverdien kan fås ved å legge gjenstanden ut for salg, eller få den fastsatt av en uavhengig takstmann som ektefellene er enige om. Dersom ektefellene ikke er enige i den fastsatte takst, kan hver av dem kreve skiftetakst etter ekteskapsloven 69. En skiftetakst blir avholdt av skifteretten og er en rettslig bindende verdifastsettelse på gjenstanden. Skiftetakst settes også som hovedregel til eiendelens omsetningsverdi. Skiftetaks kan kreves enten det skiftes offentlig eller privat. Kostnadene til avholdelse av takst eller skiftetakst er ektefellenes fellesutgift. Er man misfornøyd med skiftetaksten er det adgang til å begjære en ny takst, såkalt overtakst. Var begjæringen om overtakst ubegrunnet, det vil si at den som begjærer overtakst ikke får medhold i at taksten må settes annerledes, kan den som begjærer overtakst risikere å måtte betale alle omkostningene ved overtaksten selv. 12. Skifteavtale Det foreligger ingen formelle krav til at det må inngås en skifteavtale mellom ektefellene. Det er derimot flere grunner til at man bør skrive en avtale som inneholder hva man har blitt enige om etter skifteoppgjøret. En umiddelbar virkning av å akseptere avtalen, er at offentlig skifte ikke lenger kan kreves. Såfremt avtalen er gyldig innholdsmessig, vil avtalen være bindende for begge parter og innebære at ingen av partene senere kan gjøre krav gjeldene overfor den andre. Dersom en skifteavtale senere viser seg å være urimelig, kan imidlertid begge ektefellene kreve å få den omgjort etter ekteskapsloven 65. Et slikt søksmål må være reist senest innen tre år etter at avtalen ble inngått. Muntlige avtaler er i utgangspunktet like bindende som skriftlige avtaler. Jusshjelpa vil imidlertid oppfordre sterkt til at skifteavtalen settes opp skriftlig, og at den opprettes i minst to originaler. Av bevisårsaker kan det være fornuftig å tilkalle to uavhengige vitner til å bekrefte at de har vært tilstede sammen mens ektefellene underskrev avtalen. Dette er altså ikke noe vilkår for avtalens gyldighet, men kan forhindre eventuelt senere tvister. En skifteavtale trenger ikke være særlig komplisert eller omfattende, men den bør likevel redegjøre for hvilke verdier og gjenstander skifteoppgjøret omfatter og hvordan disse er fordelt. Med tanke på eventuelle senere konflikter om avtalen, kan det være greit å innta begrunnelser for hvorfor fordelingen er gjort som den er. 8
Avtalen bør bære overskriften Skifteavtale, og den bør innholde ektefellenes navn og fødselsdato. Man bør også innledningsvis angi hva avtalen gjelder. Videre bør avtalen fastslå skjæringstidspunktet. Avtalen bør også angi hva som er felleseie, særeie eller hva som kreves skjevdelt og gjenstander som ellers er unntatt fra likedeling. Deretter er det nødvendig å redegjøre for det faktiske oppgjøret. Dette innebærer altså at man sier hvordan oppgjøret rent faktisk ble foretatt. Avtalen bør inneholde noen sluttbestemmelser. Dette for å erklære at avtalen er endelig, og at partene etter dette ikke lenger kan gjøre krav gjeldende overfor hverandre. Til slutt påføres ektefellenes og vitnenes underskrifter. 13. Andre spørsmål i forbindelse med separasjon og skilsmisse 13.1. Ektefellebidrag Hovedregelen etter ekteskapsloven 79 er at ektefellene skal forsørge seg selv etter endt ekteskap. Ektefellebidrag kan likevel tilkjennes. Det skal imidlertid mye til. Vilkåret for dette er at ektefellens evne og mulighet til å forsørge seg selv er blitt dårligere som følge av omsorg for felles barn eller som følge av fordeling av andre felles oppgaver under ekteskapet. Bidrag kan også tilkjennes dersom særlige grunner taler for dette. 13.2. Bruksrett til bolig I særlige tilfeller kan den ene ektefellen få bruksrett til bolig som den annen eier etter skiftet. Dette følger av ekteskapsloven 68. For å få bruksrett må det foreligge særlige behov. Det vil være ektefellens og barnas behov for boligen som vil være avgjørende. En bruksrett vil bare bestå så lenge behovet er til stede, og det vil da være et leieforhold mellom ektefellene der husleie skal betales til den som eier huset. 13.3. Felles barn Der ektefellene har felles barn dukker ofte spørsmål om hvem som skal ha den daglige omsorgen for barna, samvær og foreldreansvar opp i forbindelse med et samlivsbrudd. Etter ekteskapsloven 26 skal alle ektefeller med barn under 16 år møte til mekling før en sak om separasjon eller skilsmisse kan behandles. Meklingen foregår vanligvis på nærmeste familievernkontor. Meklingen har som formål å skape enighet mellom ektefellene i spørsmål om foreldreansvar, daglig omsorg og samvær ut fra hva som vil være til barnets beste. Dersom ektefellene ikke er enige om barnebidrag kan den som har daglig omsorg for barnet sette frem krav om bidrag til trygdekontoret. Spørsmål vedrørende barnebidrag rettes til ditt lokale trygdekontor. 9
13.4. Fri rettshjelp Advokatbistand i forbindelse med skifteoppgjør etter endt ekteskap og spørsmål om daglig omsorg, samvær og foreldreansvar omfattes av ordningen om Fri rettshjelp. Hovedvilkårene for å få innvilget dette er at brutto inntekt er under kr 230 000,- (per 1.januar 2006) og at det er nødvendig med advokatbistand. Det er per 1.januar 2006 en egenandel for fri rettshjelp som for rådgivning utgjør kr 790,-. For nærmere informasjon om Fri rettshjelp kan Fylkesmannen i ditt fylke, advokat eller Jusshjelpa i Nord-Norge kontaktes. 10