ANALYSE ROGALAND 2013 INNHOLD 1 ROGALAND... 2 1.1 Netthandel... 2 1.2 Handelsbalanse... 3 2 STAVANGERREGIONEN... 4 2.1 Stavanger sentrum... 7 2.2 Sandnes sentrum... 8 2.3 Lura... 8 2.4 Forus... 9 2.5 Hillevåg-Mariero... 9 2.6 Madla...10 2.7 Hinna...10 2.8 Sola...11 2.9 Kleppekrossen...11 2.10 Bryne...12 2.11 Nærbø...12 3 DALANE...14 3.1 Egersund...14 4 RYFYLKE...16 4.1 Jørpeland...16 5 HAUGALANDET...18 5.1 Haugesund sentrum...19 5.2 Raglamyr...20 5.3 Karmsund...20 5.4 Kopervik...21 5.5 Åkrehamn og Skudeneshavn...21 5.6 Tysvær kommune...22 5.7 Vindafjord kommune...22 6 Vedlegg...24 6.1 Kommuner-samlet omsetning, dekningsgrad og omsetning pr innbygger-tabell...24 6.2 Omsetning pr varegruppe og handelsted Stavangerregionen...25 6.3 Omsetning pr varegruppe og handelsted Haugalandet...26 6.4 Dekningsgrad 2012 for kommunene i Rogaland...28 6.5 Endring i dekningsgrad for kommunene i Rogaland 2011-2012 figur...29 Analyse Rogaland 2013 1
1 ROGALAND Detaljvarehandelen i Rogaland 1 omsatte for nesten 33 milliarder kroner 2 i 2012, en vekst på 4,2 prosent fra 2011. Hvis vi ser på handelstedene i Rogaland, er veksten innenfor dagligvarehandelen noe høyere enn landsgjennomsnittet på 3,5 prosent, og gjenspeiler at fylket også har hatt en befolkningsvekst over landsgjennomsnittet det siste året. Rogaland 2011 2012 Vekst 2012 Nasjonal vekst Dagligvarer 13 384 917 13 994 095 4,6 % 3,5 % Klær og sko 3 707 586 3 822 369 3,1 % 1,7 % Byggevarer 2 455 182 2 658 382 8,3 % 6,9 % Annen utvalgshandel 4 144 165 4 220 987 1,9 % 3,0 % Interiør m.m. 1 736 527 1 859 382 7,1 % 5,1 % Møbler og elektro 3 643 168 3 751 871 3,0 % 2,4 % Sport- og fritidsutstyr 1 481 632 1 493 883 0,8 % 1,8 % Handel via internett 306 115 332 165 8,5 % 5,5 % Tabell 1: Omsetning for handelstedene innen et utvalg av varegrupper (1000kr). Kilde SSB. Byggevarer og interiør har hatt en vekst over landsgjennomsnittet, hvilket gjenspeiler den byggeaktiviteten som pågår i fylket. Samtidig ligger Rogaland under landsgjennomsnittet for sport- og fritidsutstyr. Den samme utviklingen er tilfellet i Hordaland med 11 prosent økning i byggevarer, og en nedgang i omsetningen for sport- og fritidsutstyr. Agderfylkene har hatt en nedgang i omsetningen for alle varegruppene, men har til gjengjeld en økning på 20 prosent innen netthandel. 1.1 Netthandel Netthandel utgjør ca. 1 prosent av den totale detaljvareomsetningen i Rogaland for 2012. Netthandel har hatt en betydelig økning med 8,5 prosent i vareomsetning i Rogaland sammenlignet med samme periode året før. Dette er godt over landsgjennomsnittet på 5,5 prosent økning. Den samme trenden gjelder for Agderfylkene, med en vekst på 20 prosent i netthandel sammenlignet med samme periode året før. Hordaland har hatt en økning på 5 prosent. Det er spesielt innenfor samlekategorien «annet vareutvalg» som har økt for Rogaland, og domineres av et fåtall av aktører som driver spisse nettauksjoner. Rogaland har også hatt en økning innenfor netthandel med helsekost. Det er fortsatt samlekategoriene «annet vareutvalg» og «bredt vareutvalg» som har størst omsetning, sammen klær og sko. Det er verdt å merke seg nedgangen av netthandel innenfor elektro. 1 Rogaland basert på total omsetning for alle kommuner. 2 SSB inkluderer også omsetningstall for drivstoff til motorvogner og detaljvarehandel med fritidsbåter i sin definisjon av total detaljvarehandel. I varehandelsrapporten er disse varegruppene trukket ut. I Rogaland utgjør omsetningen i disse varegruppene rundt 17 milliarder kroner. Analyse Rogaland 2013 2
Rogaland 2011 2012 Vekst 2012 Nasjonal vekst Internetthandel totalt 306 115 332 165 8,5 % 5,5 % Internett - annet vareutvalg 200 118 226 923 13,4 % 18,5 % Internett - bredt vareutvalg 40 773 43 316 6,2 % 9,1 % Internett - bøker og papir - - - -4,0 % Internett - elektro 4 086 3 437-15,9 % 0,0 % Internett - helsekost 12 692 13 957 10,0 % 1,5 % Internett - IKT utstyr 4 050 - - 11,0 % Internett - klær og sko 36 658 31 760-13,4 % 1,5 % Internett - møbler og interiør - 9 128-24,2 % Tabell 2: Omsetningstall for foretak med internetthandel i Rogaland (1000kr) fordelt på varegrupper. Kilde SSB. 1.2 Handelsbalanse Figur 1: Dekningsgrad for 2012 og endring i dekningsgrad fra 2011 til 2012. Størrelsen på sirklene indikerer volum total detaljhandel i kommunen. Kilde Asplan Viak/SSB. Analyse Rogaland 2013 3
Kommunenes dekningsgrad beskriver kommunens markedsinngrep i form av forholdet mellom kommunens faktiske detaljvareomsetning og beregnet omsetning basert på det potensielle markedet som kommunens innbyggere og representerer. Data for arbeidsplasser i forhold til dekningsgrad er ikke beregnet da arbeidsplassdata for 2012 ikke foreligger. Verdier over 100 prosent tilsier at kommunen har hatt et handelsoverskudd. Haugesund, Stavanger og Sandnes har størst omsetning i detaljvare i 2012, med en handelsbalanse over 125 prosent, tett etterfulgt av Klepp og Time. Hjelmeland, Suldal og Vindafjord er de kommunene med lavest handelsbalanse nord i regionen. Sauda, Finnøy og Gjesdal er de kommunene som har hatt størst endring i dekningsgraden fra 2011 til 2012. Sokndal og Hjelmeland er de to kommunene som har hatt størst nedgang i dekningsgraden fra 2011 til 2012. 2 STAVANGERREGIONEN I Stavangerregionen ble det omsatt detaljvarehandel for nesten 17 milliarder for 2012, basert på total detaljvarehandel for de utvalgte handelsområdene. Dette er en vekst på 2,7 prosent fra året før. Fordelt på de utvalgte handelsområdene er det klart Lura som har størst omsetning, med 3,4 milliarder kroner i 2012, som tilsvarer 2,2 prosent vekst i forhold til 2011. Lura har både kjøpesentrene Kvadrat og IKEA Hillevåg-Mariero, Sandnes sentrum og Stavanger sentrum hadde alle en omsetning på over 2 milliarder kroner. Stavanger sentrum holder fortsatt fast på sin lederposisjon som senter for regionen, tett etterfulgt av Mariero-Hillevåg. Sterkest vekst hadde Tasta med hele 18,4 prosent vekst fra samme periode i 2011. Dette skyldes trolig åpningen av Tastasenteret (oktober 2012). Omsetningen for Tasta er sammenlignbar med omsetningen for Hinna og Nærbø i størrelsesorden. Det er verdt å merke seg at Forus har en nedgang i omsetningen i detaljvarehandelen med 4,2 prosent fra samme periode året før. Stavangerregionen 2011 2012 Vekst 2012 Bryne 1284793 1340248 4,3 % Forus 1505673 1442903-4,2 % Hillevåg-Mariero 1997611 2139165 7,1 % Hinna 409590 427148 4,3 % Kleppekrossen 691067 735726 6,5 % Lura 3407794 3483170 2,2 % Madla 956012 991405 3,7 % Nærbø 346392 351176 1,4 % Sandnes sentrum 1973645 2031999 3,0 % Sola 1056549 1072507 1,5 % Stavanger sentrum 2575481 2570335-0,2 % Tasta 342830 405761 18,4 % Tabell 3: Omsetning (1000kr) for utvalgte handelsområder. Kilde SSB. Analyse Rogaland 2013 4
Dersom vi summerer tallene i ulike varegrupper for handelsområdene ser vi at dagligvarer 3 er klart størst. I Stavangerregionen utgjør denne gruppen en tredjedel av totalomsetningen. Veksten har vært på 3,5 prosent. Byggevarer har hatt en vekst på 9,3 prosent og er eneste varegruppe med betydelig vekst. Dette er sammenlignbart med Bergensregionen som også hadde en betydelig vekst i varegruppen for byggevarer. Sport- og fritidsutstyr som tidligere har hatt en sterk vekst, flater ut i 2012. Møbler og elektro har hatt en svak nedgang. Dette var også tilfellet i henhold til omsetningstall for 2010. Stavangerregionen 2011 2012 Vekst 2012 Total detaljvarehandel 16547437 16991543 2,7 % Dagligvarer 5344524 5533324 3,5 % Klær og sko 2467382 2553878 3,5 % Byggevarer 885380 967907 9,3 % Annen utvalgshandel 2468591 2519644 2,1 % Interiør m.m. 915351 950924 3,9 % Møbler og elektro 2506561 2491548-0,6 % Sport- og fritidsutstyr 1000478 1005749 0,5 % Tabell 4: Omsetning (1000kr) innenfor ulike varegrupper i Stavangerregionen. Kilde SSB. Tydelige strøk Det er fremdeles en klar arbeidsdeling mellom de ulike senterområdene i Stavangerregionen i forhold til de enkelte varegruppene. Mens dagligvarehandelen fordeler seg jevnt over de fleste områdene, er handel med klær og sko, samt annen utsalgshandel 4, i stor grad konsentrert til et fåtall områder i regionen. Stavanger sentrum ligger på topp på denne listen, men taper omsetning til bydelene. Sandnes sentrum ligger på 3. plass, men har bare halvparten av volumet til Stavanger sentrum og Lura. Bryne og Hillevåg-Mariero har stort volum av omsetningen for klær og sko, med kjøpesentrene M44 og Brynesenteret på Bryne og Kilden på Mariero-Hillevåg. Hinna har hatt en kraftig vekst med 37,5 prosent fra 2011, men volumet for omsetningen er relativt lite sammenlignet med de andre handelssentrene. Det samme gjelder Tasta som har hatt en vekst på 260 prosent innenfor varegruppen klær og sko, fra 9,2 millioner i omsetning i 2011 til 33,4 millioner i omsetning i 2012. Denne veksten i omsetningen gjør at Tasta går forbi Forus i omsetning for denne varegruppen, og ligger på høyde med Nærbø. 3 Denne gruppen inneholder enkelte varegrupper (vinmonopol og tobakkshandel) som ikke er inkludert i noen av de andre syv gruppene under. Av denne grunn vil tallene skille seg noe fra summen av de syv andre varegruppene. Dette gjelder også resterende tabeller i rapporten. 4 Annen utvalgshandel; bøker, papir, parfymeri, apotekvarer, foto, ur, gull- og sølvsmed, plater/cd/dvd, musikkinstrumenter, spesialhandel og bredt vareutvalg etc. Analyse Rogaland 2013 5
Klær og sko 2011 2012 Vekst 2012 Bryne 235295 240058 2,0 % Forus 31098 32891 5,8 % Hillevåg-Mariero 256752 258756 0,8 % Hinna 20539 28242 37,5 % Kleppekrossen 62783 63805 1,6 % Lura 611200 627483 2,7 % Madla 165377 169520 2,5 % Nærbø 33185 34963 5,4 % Sandnes sentrum 342345 362063 5,8 % Sola 19858 19819-0,2 % Stavanger sentrum 679685 682900 0,5 % Tasta 9265 33378 260,3 % Tabell 5: Omsetning innenfor varegruppen klær og sko i Stavangerregionen (1000kr). Kilde SSB. En sterk konsentrasjon finner man også innenfor bransjen sport- og fritidsutstyr. Her utgjør handelen på Forus, Lura og Sandnes sentrum til sammen to tredjedeler av samlet omsetning i hele regionen. Innenfor denne varegruppen er det viktig å merke seg at Lura har hatt en nedgang i omsetningen på 7,1 prosent, mens Bryne og Nærbø har hatt merkbar vekst i omsetningen i forhold til samme periode året før. Sport- og fritidsutstyr 2011 2012 Vekst 2012 Bryne 39819 47261 18,7 % Forus 361757 366769 1,4 % Hillevåg-Mariero 82291 80857-1,7 % Hinna Kleppekrossen 17009 18274 7,4 % Lura 192622 178109-7,5 % Madla 52194 56090 7,5 % Nærbø 11900 13322 11,9 % Sandnes sentrum 130453 131276 0,6 % Sola 26846 26910 0,2 % Stavanger sentrum 85587 86881 1,5 % Tabell 6: Omsetning innenfor varegruppen sport- og fritidsutstyr i Stavangerregionen (1000kr). Kilde SSB. I forhold til varegruppen møbler og elektro har Lura en omsetning på 1,3 milliarder i 2012, og er ledende handelssenter for varegruppen i regionen. Forus hadde en nedgang på 10 prosent fra samme periode året før. Sandnes sentrum og Madla hadde en økning på henholdsvis 21 og 15,5 prosent fra året før. Analyse Rogaland 2013 6
Møbler og elektro 2011 2012 Vekst 2012 Bryne 161505 166429 3,0 % Forus 534021 476935-10,7 % Hillevåg-Mariero 184097 185120 0,6 % Hinna - - - Kleppekrossen - - - Lura 1306205 1319469 1,0 % Madla 40242 46486 15,5 % Nærbø - - - Sandnes sentrum 104979 127078 21,1 % Sola - - - Stavanger sentrum 175512 170031-3,1 % Tabell 7: Omsetning innenfor varegruppen klær og sko i Stavangerregionen (1000kr). Kilde SSB. 2.1 Stavanger sentrum Stavanger sentrum hadde en samlet detaljhandel på 2,57 milliarder kroner i 2011. Dette er stabilt i fra året før. Det vil altså si at Stavanger sentrum ikke har hatt noen vekst i detaljvarehandelen, slik de andre handelssentrene i regionen har hatt, foruten Forus. Det er spesielt byggevarer som har hatt en merkbar vekst i området på 11 prosent, men volumet i omsetningen er beskjedent i forhold til de andre varegruppene. Det er dagligvarer, sammen med klær og sko, og annen utvalgshandel som er de største varegruppene i sentrum. Spesielt dagligvarer har økt med 5 prosent i fra 2011, med en samlet omsetning på 773 millioner kroner. Annen utvalgshandel har økt med 3,4 prosent. Stavanger sentrum 2011 2012 Vekst 2012 Total detaljvarehandel 2 575 481 2 570 335-0,2 % Dagligvarer 736474 773163 5,0 % Klær og sko 679685 682900 0,5 % Byggevarer 15519 17347 11,8 % Annen utvalgshandel 638743 660189 3,4 % Interiør m.m. 121996 121719-0,2 % Møbler og elektro 175512 170031-3,1 % Sport- og fritidsutstyr 85587 86881 1,5 % Tabell 8: Omsetning for utvalgte varegrupper (1000kr). Kilde SSB. Tidligere trend har vist at de plasskrevende varegruppene er på vei ut av Stavanger sentrum, men det har vært en økning i omsetningen for byggevarer, med 11,8 prosent i fra 2011. Varehandelen i sentrum er stabil på -0,2 prosent i fra 2011, og det er heller ikke noen økning å spore i total omsetning for kjøpesentra i Stavanger sentrum. Arkaden Torgterrassen hadde Analyse Rogaland 2013 7
en nedgang med 1,3 prosent i omsetning fra samme periode året før. I forhold til kjøpesenter er det kun Magasin Blaa 5 som har en økning på 4 prosent i forhold til omsetningen året før. 2.2 Sandnes sentrum Sandnes sentrum hadde i 2012 en samlet detaljvareomsetning på 2 milliarder kroner, som tilsvarer en vekst på 3 prosent fra året før. Over en tredel av detaljvareomsetningen er knyttet til dagligvarehandel. Denne varegruppen har tidligere hatt en svak utvikling, men hadde en økning på 1,8 prosent i 2012. Klær og sko og annen utvalgshandel er de to største varegruppene etter dagligvare. Sandnes sentrum hadde en nedgang på nesten 6 prosent i omsetningen for annen utvalgshandel i 2012, mens varegruppen for klær og sko hadde tilsvarende vekst. Samtidig hadde Lura en vekst på 5,5 prosent innenfor varegruppen annen utvalgshandel i samme periode. Kjøpesentrene i Sandnes står for en relativt stor andel av samlet omsetning i Sandnes sentrum. Av kjøpesentrene er det Amfi Vågen som har hatt den største veksten med 3 prosent økning fra samme periode året før. Sandnes sentrum 2011 2012 Vekst 2012 Total detaljvarehandel 1973645 2031999 3,0 % Dagligvarer 650741 662719 1,8 % Klær og sko 342345 362063 5,8 % Byggevarer 154568 175352 13,4 % Annen utvalgshandel 356566 335957-5,8 % Interiør m.m. 144962 147725 1,9 % Møbler og elektro 104979 127078 21,1 % Sport- og fritidsutstyr 130453 131276 0,6 % Tabell 9: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 2.3 Lura Lura rommer både kjøpesenteret Kvadrat og IKEA, og er Stavangerregionens største handelsområde, målt etter omsetning. Totalt ble det omsatt detaljvarer for 3,4 milliarder kroner innenfor dette området i 2011, en vekst på 2,2 prosent fra året før. Møbler og elektro utgjør områdets største varegruppe, med en samlet omsetning på over 1,3 milliarder kroner. Det innebærer en økning på 1 prosent fra året før. Interiør har hatt en kraftig vekst med 15 prosent økning i omsetningen fra året før. Det samme gjelder byggevarer, som hadde en tilsvarende økning med 14 prosent. Sport- og fritidsutstyr har hatt en nedgang med 7,5 prosent sammenlignet med året før. Annen utvalgshandel hadde også en negativ utvikling med en nedgang på 3,1 prosent. Kvadrat kjøpesenter hadde en omsetning på nesten 1,9 milliarder kroner i 2012, som tilsvarer en økning på 1 prosent sammenlignet med året før. 5 Av de kjøpesentrene som har rapportert inn tall for omsetning 2012; Arkaden Torgterrassen, Straen senteret, magasin Blaa, Mediegården og Galleri 4. Analyse Rogaland 2013 8
Lura 2011 2012 Vekst 2012 Total detaljvarehandel 3407794 3483170 2,2 % Dagligvarer 421361 435399 3,3 % Klær og sko 611200 627483 2,7 % Byggevarer 157153 179140 14,0 % Annen utvalgshandel 369140 357703-3,1 % Interiør m.m. 253554 293027 15,6 % Møbler og elektro 1306205 1319469 1,0 % Sport- og fritidsutstyr 192622 178109-7,5 % Tabell 10: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 2.4 Forus Forus hadde en samlet detaljvareomsetning på 1,4 milliarder kroner i 2012, som tilsvarer en nedgang på 4,2 prosent sammenlignet med året før. I 2011 hadde derimot Forus en økning i sin omsetning med hele 10 prosent. Den positive utviklingen har dermed stagnert for Forus i 2012. Møbler og elektro utgjør en tredel av omsetningen, men hadde en nedgang med hele 10,7 prosent sammenlignet med året før. Byggevarer hadde også en strek nedgang med nesten 10 prosent i 2012. Veksten ligger først og fremst innenfor klær og sko, samt dagligvarer. De store sportskjedene som er etablert i området omsatte til sammen for nærmere 367 millioner kroner i året som gikk. Denne omsetningen er med på å befeste Forus sin posisjon som regionens tyngste aktør innenfor denne varegruppen. Tvedt-senteret omsatte for 877 millioner kroner i 2012, som tilsvarer en økning på 3,8 prosent sammenlignet med året før. Forus 2011 2012 Vekst 2012 Total detaljvarehandel 1505673 1442903-4,2 % Dagligvarer 190433 198374 4,2 % Klær og sko 31098 32891 5,8 % Byggevarer 214841 193625-9,9 % Annen utvalgshandel 99414 100542 1,1 % Interiør m.m. 74109 73767-0,5 % Møbler og elektro 534021 476935-10,7 % Sport- og fritidsutstyr 361757 366769 1,4 % Tabell 11: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 2.5 Hillevåg-Mariero Hillevåg-Mariero hadde i 2012 en omsetning innenfor detaljvarehandelen på 2,1 milliarder kroner, som tilsvarer en vekst på hele 7,1 prosent sammenlignet fra året før. Flere år med sterk vekst har ført til at Hillevåg har passert Sandnes sentrum i samlet omsetning, og at området nå er det tredje største handelstedet i Stavangerregionen. Dagligvarer utgjør 42 prosent av den samlede omsetningen i området, og varegruppen hadde en vekst på 3,8 prosent sammenlignet med året før. Interiør hadde en strek nedgang med 12,4 prosent Analyse Rogaland 2013 9
sammenlignet med omsetning for 2011. Varegruppen for klær og sko, samt byggevarer, er de nest største varegruppene i området. Byggevarer hadde en økning i sin omsetning på hele 25,1 prosent sammenlignet med året før. Byggevarer har i løpet av de siste årene hatt en kraftig vekst i dette området, i tråd med at byggevare er flyttet ut av Stavanger sentrum. Kjøpesenteret Kilden står for en tredel av samlet omsetning i området og hadde en vekst på 2,2 prosent sammenlignet med året før. Hillevåg-Mariero 2011 2012 Vekst 2012 Total detaljvarehandel 1997611 2139165 7,1 % Dagligvarer 795837 826378 3,8 % Klær og sko 256752 258756 0,8 % Byggevarer 207828 259962 25,1 % Annen utvalgshandel 226708 229366 1,2 % Interiør m.m. 141356 123858-12,4 % Møbler og elektro 184097 185120 0,6 % Sport- og fritidsutstyr 82291 80857-1,7 % Tabell 12: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 2.6 Madla Det ble omsatt detaljvarer for 991 millioner kroner på Madla i 2012. Dette tilsvarer en vekst på 3,7 prosent sammenlignet med året før. Dagligvare står for nærmere halvparten av omsetningen i området, og denne varegruppen hadde en vekst på 3,4 prosent sammenlignet med året før. Både varegruppen for klær og sko, samt annen utvalgshandel, er de nest største varegruppene og hadde en vekst med henholdsvis 2,5 og 3,4 prosent sammenlignet med 2011. Interiør hadde en negativ utvikling med nedgang på 4,2 prosent. Kjøpesenteret Madla Amfi står for store deler av den samlede omsetningen i bydelen, og hadde en vekst på 6,3 prosent sammenlignet med 2011. Madla 2011 2012 Vekst 2012 Total detaljvarehandel 956012 991405 3,7 % Dagligvarer 472896 489151 3,4 % Klær og sko 165377 169520 2,5 % Byggevarer - - - Annen utvalgshandel 194726 201269 3,4 % Interiør m.m. 25640 24572-4,2 % Møbler og elektro 40242 46486 15,5 % Sport- og fritidsutstyr 52194 56090 7,5 % Tabell 13: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 2.7 Hinna Hinna har i 2012 hatt en positiv utvikling med en total omsetning for detaljvarer på 427 millioner kroner, som tilsvarer en vekst på 4,3 prosent. Hinna har de siste årene hatt en svak utvikling, men ser nå ut til å ha snudd trenden. Dagligvareomsetningen holder en stabil vekst med 1,8 prosent i forhold til året før, mens klær og sko har hatt en kraftig vekst med hele Analyse Rogaland 2013 10
37,5 prosent. Varegruppen interiør har også hatt en økt omsetning tilsvarende økning på 10 prosent. Området har en styrket omsetning, men volumet på omsetningen tyder på at Hinna er en liten aktør i handelsbildet i regionen. Hinna 2011 2012 Vekst 2012 Total detaljvarehandel 409590 427148 4,3 % Dagligvarer 318995 324796 1,8 % Klær og sko 20539 28242 37,5 % Byggevarer - - - Annen utvalgshandel 27204 28050 3,1 % Interiør m.m. 26268 28899 10,0 % Møbler og elektro - - - Sport- og fritidsutstyr - - - Tabell 14: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 2.8 Sola Sola sentrum hadde en omsetning på over 1 milliard kroner i 2012, som tilsvarer en vekst på 1,5 prosent sammenlignet med året før. Det er særlig vekst innenfor annen utvalgshandel som gjør veksten mulig. Varegruppen interiør har en vekst på 13 prosent, men er en mindre varegruppe i omsetningsvolum. Dagligvarer hadde en kraftig vekst i 2011, men denne ble relativt kortvarig, da resultatet ble en nedgang på over 8 prosent sammenlignet med året før for denne varegruppen. Sola har fremdeles en relativ beskjeden omsetning innenfor klær og sko, og varegruppen har også gått tilbake det siste året. Sola 2011 2012 Vekst 2012 Total detaljvarehandel 1056549 1072507 1,5 % Dagligvarer 488981 449083-8,2 % Klær og sko 19858 19819-0,2 % Byggevarer - - - Annen utvalgshandel 203797 227039 11,4 % Interiør m.m. 13213 14940 13,1 % Møbler og elektro - - - Sport- og fritidsutstyr 26846 26910 0,2 % Tabell 15: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 2.9 Kleppekrossen Kleppekrossen hadde en samlet omsetning innenfor detaljvarer på 735 millioner kroner i 2012. Dette tilsvarer en vekst på 6,5 prosent fra året før. Dagligvarer står for nærmere halvparten av den totale omsetningen i området, og endte på 343 millioner kroner i 2012, som tilsvarer en vekst på 5 prosent. Området har hatt en sterk vekst innenfor byggevarer med 92,3 millioner kroner i omsetning, som tilsvarer 12,3 prosent vekst. Kleppekrossen er på Analyse Rogaland 2013 11
5. plass i regionen innenfor denne varegruppen. Kjøpesenteret Jærhagen hadde en vekst på 2,6 prosent i 2012. Kleppekrossen 2011 2012 Vekst 2012 Total detaljvarehandel 691067 735726 6,5 % Dagligvarer 326820 343186 5,0 % Klær og sko 62783 63805 1,6 % Byggevarer 82261 92374 12,3 % Annen utvalgshandel 79802 84970 6,5 % Interiør m.m. 19182 21027 9,6 % Møbler og elektro - - - Sport- og fritidsutstyr 17009 18274 7,4 % Tabell 16: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 2.10 Bryne Bryne har posisjonert seg som regionens sterkeste vekstsenter i flere år, og har også hatt en positiv utvikling i 2012. Med en samlet omsetning på over 1,3 milliarder kroner hadde Bryne en vekst på 4,3 prosent i 2012, en utvikling på høyde med de øvrige bysentrene i regionen. Bryne har befestet sin posisjon som regionsenter for Jæren, og er det 5. største handelsområdet i Stavangerregionen. Dagligvarer hadde en strek vekst med 8,9 prosent i 2012, sammenlignet med året før. Interiør og møbler og elektro hadde også en økning i sin omsetning. Klær og sko er den nest største varegruppen på Bryne og hadde en omsetning på 240 millioner kroner i 2012, noe som tilsvarer en økning på 2 prosent. Byggevarer hadde en nedgang på 5,8 prosent sammenlignet med omsetningen for 2011. Kjøpesenteret M44 bidrar fremdeles til vekst i Bryne sentrum, og hadde en strek vekst på hele 16,8 prosent det siste året. Bryne 2011 2012 Vekst 2012 Total detaljvarehandel 1284793 1340248 4,3 % Dagligvarer 473253 515138 8,9 % Klær og sko 235295 240058 2,0 % Byggevarer 53210 50107-5,8 % Annen utvalgshandel 195927 196293 0,2 % Interiør m.m. 95071 101390 6,6 % Møbler og elektro 161505 166429 3,0 % Sport- og fritidsutstyr 39819 47261 18,7 % Tabell 17: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 2.11 Nærbø Nærbø hadde en samlet detaljvareomsetning på 351 millioner kroner i 2012, en vekst på 1,4 prosent fra året før. Halvparten av omsetningen er knyttet til dagligvarer, og denne varegruppen hadde en nedgang på 0,2 prosent sammenlignet med 2011. Omsetningen av klær og sko økte med 5,4 prosent i 2012, og samlet omsetning endte på nesten 35 millioner Analyse Rogaland 2013 12
kroner. Det har også vært en vekst innenfor sport- og fritidsutstyr på nesten 12 prosent. Amfi Nærbø har bidratt strekt til denne veksten. Senteret hadde en samlet vekst på 2,6 prosent i året som gikk. Nærbø 2011 2012 Vekst 2012 Total detaljvarehandel 346392 351176 1,4 % Dagligvarer 172825 172399-0,2 % Klær og sko 33185 34963 5,4 % Byggevarer - - - Annen utvalgshandel 76564 74759-2,4 % Interiør m.m. - - - Møbler og elektro - - - Sport- og fritidsutstyr 11900 13322 11,9 % Tabell 18: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. Analyse Rogaland 2013 13
3 DALANE Samlet omsetning innenfor detaljvarehandelen i Dalane endte på 1,4 milliarder i 2012. Dette tilsvarer en vekst på 3 prosent sammenlignet med 2011. Omsetningen i Eigersund kommune står for 75 prosent av den samlede omsetningen i regionen, og det er den positive utviklingen i dette området som er dominerende for regionen. Også Lund kommune har hatt en positiv utvikling det siste året, med en betydelig økning i dagligvarer og byggevarer. Tilsvarende har Sokndal hatt en betydelig nedgang med 6,6 prosent for 2012, som et resultat av en kraftig reduksjon av omsetning innenfor dagligvarer. Dalane 2011 2012 Vekst 2012 Bjerkreim kommune 64424 64950 0,8 % Eigersund kommune 1045688 1061993 1,6 % Lund kommune 130616 134996 3,4 % Sokndal kommune 129803 121191-6,6 % Tabell 19: Omsetningstall (1000kr) for kommunene i Dalane. Kilde SSB. Svikten i dagligvareomsetningen i Sokndal ser ut til å ha blitt plukket opp i regionen, da varegruppen hadde en samlet vekst på 3,2 prosent sammenlignet med året før. Regionen har hatt en betydelig vekst innenfor klær og sko med en samlet omsetning på 135 millioner kroner, hvilket tilsvarer en vekst på 6,2 prosent sammenlignet med året før. Varegruppen for møbler og elektro har hatt en betydelig nedgang med hele 40 prosent sammenlignet med året før. Dette skyldes i hovedsak nedgang for varegruppen i Eigersund kommune. Dalane 2011 2012 Vekst 2012 Total detaljvarehandel 1370531 1383130 0,9 % Dagligvarer 714045 736891 3,2 % Klær og sko 127145 134982 6,2 % Byggvarer 147004 148468 1,0 % Annen utvalgshandel 154218 155512 0,8 % Interiør m.m 77954 77480-0,6 % Møbler og elektro 86058 51625-40,0 % Sport- og fritidsutstyr 33563 35895 6,9 % Tabell 20: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 3.1 Egersund Det ble omsatt detaljhandelsvarer for 965 millioner kroner i Egersund i 2012. Dette tilsvarer en nedgang på hele 5,8 prosent fra året før. Det skyldes i hovedsak en kraftig reduksjon innen varegruppen for møbler og elektro med hele 64,1 prosent. Dagligvarer er den største varegruppen i Egersund og også her var det en nedgang på 2,7 prosent i omsetningen i 2012 sammenlignet med 2011. Varegruppen annen utvalgshandel har også hatt en reduksjon med 10 prosent i sin omsetning i 2012. Klær og sko, samt interiør, ser ut til å stå for veksten i regionen, men klarer ikke å veie opp for nedgangene i de øvrige varegruppene. Kjøpesenteret Amfi Eikunda er en svært viktig faktor for en positiv utvikling for Egersund sentrum, og hadde hele 5,9 prosent vekst i 2012. Analyse Rogaland 2013 14
Egersund 2011 2012 Vekst 2012 Total detaljvarehandel 1024876 965390-5,8 % Dagligvarer 435158 423571-2,7 % Klær og sko 104836 110870 5,8 % Byggevarer 137495 139179 1,2 % Annen utvalgshandel 148138 133170-10,1 % Interiør m.m. 60333 69377 15,0 % Møbler og elektro 86058 30900-64,1 % Sport- og fritidsutstyr 31551 35895 13,8 % Tabell 21: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. Analyse Rogaland 2013 15
4 RYFYLKE Omsetningen innen detaljvarehandel i Ryfylke endte på 1,54 milliarder kroner i 2012. Dette er en økning med 5 prosent fra året før. Finnøy kommune har den klart sterkeste veksten i Ryfylke, og hadde med en omsetning på 143 millioner kroner en vekst på 9,5 prosent i 2012. Også Sauda og Strand kommune har hatt en sterk utvikling det siste året. Strand kommune står for halvparten av detaljvareomsetningen i Ryfylke, og hadde en samlet omsetning på nesten 800 millioner kroner. Kommunen er den 9. største kommunen i Rogaland målt etter omsetning i detaljvarehandelen. Ryfylke 2011 2012 Vekst 2012 Finnøy kommune 130988 143473 9,5 % Forsand kommune - - - Hjelmeland kommune 114964 108979-5,2 % Sauda kommune 296188 312834 5,6 % Strand kommune 750369 798992 6,5 % Suldal kommune 180246 181412 0,6 % Tabell 22: Omsetningstall (1000kr) for kommuner i Ryfylke. Kilde SSB. Dagligvare er den dominerende varegruppen i regionen, og totalt ble det omsatt for 921 millioner kroner i Ryfylke i 2012. Dette er en samlet vekst på 4 prosent. Annen utvalgshandel er den nest største varegruppen i volum, og hadde en vekst på 5,1 prosent sammenlignet med året før. Byggevarer hadde en omsetning på nesten 128 millioner, og hadde en vekst på 11,4 prosent i 2012. Varegruppen for møbler og elektro hadde en økt omsetning med nesten 16 prosent, og har dermed større omsetning i volum enn varegruppen for klær og sko. Ryfylke 2011 2012 Vekst 2012 Total detaljvarehandel 1472755 1545690 5,0 % Dagligvarer 885951 921104 4,0 % Klær og sko 84818 84991 0,2 % Byggevarer 114571 127689 11,4 % Annen utvalgshandel 168986 177604 5,1 % Interiør m.m. 28887 31225 8,1 % Møbler og elektro 79236 91733 15,8 % Sport- og fritidsutstyr - - - Tabell 23: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 4.1 Jørpeland Jørpeland hadde en samlet omsetning på 647 millioner kroner i 2012. Dette innebærer en vekst på hele 6,5 prosent fra året før. Jørpeland står for over 80 prosent av den samlede detaljvareomsetningen i Strand kommune. Virksomhetene på Tau har ikke hatt noen negativ innvirkning på Jørpelands samlede markedsandel i detaljvareomsetningen. Dagligvarehandelen på Jørpeland er den største varegruppen og hadde en omsetning på nesten 270 millioner kroner, som er en vekst på hele 8,8 prosent sammenlignet fra 2011. Møbler og elektro hadde også en svært sterk vekst i 2012, med en økning på 15 prosent fra Analyse Rogaland 2013 16
året før, og endte med en omsetning på 90 millioner. Videre hadde byggevarer en merkbar økning med 11,6 prosent sammenlignet med året før. Varegruppen for annen utvalgshandel er den nest største varegruppen på Jørpeland i omsetningsvolum, og hadde en nedgang på 5,2 prosent fra 2011. Jørpeland 2011 2012 Vekst 2012 Total detaljvarehandel 608455 647776 6,5 % Dagligvarer 247465 269175 8,8 % Klær og sko 63445 64010 0,9 % Byggevarer 56058 62559 11,6 % Annen utvalgshandel 104121 98695-5,2 % Interiør m.m. 28887 31225 8,1 % Møbler og elektro 78376 90094 15,0 % Sport- og fritidsutstyr - - - Tabell 24: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. Analyse Rogaland 2013 17
5 HAUGALANDET Haugalandet hadde en samlet omsetning innenfor detaljvarehandelen på nærmere 7,4 milliarder kroner i 2012, en økning på 2,5 prosent sammenlignet med 2011. Haugesund kommune står for nesten 60 prosent av den totale omsetningen i detaljhandel for Haugalandet, og hadde en økning på 2,5 prosent fra året før. Det er Tysvær kommune som har den sterkeste prosentvise veksten med en omsetning på nesten 327 millioner, hvilket utgjør en vekst på hele 5,5 prosent i 2012. Karmøy kommune er nest størst i regionen og står for 30 prosent av den totale detaljvareomsetningen. Vindafjord kommune hadde en økning med 3,8 prosent i 2012 og endte med en samlet omsetning på 452 millioner kroner. Sveio kommune i Hordaland er tatt med for vise en sterk vekst på 8,5 prosent i detaljvareomsetningen i kommunen, som tilsvarer en omsetning på 107 millioner kroner i 2012. Haugalandet kommuner 2011 2012 Vekst 2012 Total detaljhandel 7229038 7409602 2,5 % Haugesund kommune 4236957 4344234 2,5 % Bokn kommune 18121 17933-1,0 % Tysvær kommune 309903 326863 5,5 % Karmøy kommune 2228498 2268616 1,8 % Vindafjord kommune 435559 451956 3,8 % Sveio kommune 98884 107277 8,5 % Tabell 25: Omsetningstall (1000kr) for kommunene på Haugalandet. Kilde SSB. Haugesund sentrum har fremdeles en svak utvikling slik trenden har vært de siste årene, med en omsetning på 1 milliard i 2012. Det er en nedgang på 3,6 prosent fra året før. Raglamyr hadde en omsetning på 2,3 milliarder kroner i 2012 med en vekst på hele 6 prosent. Karmsund hadde en vekst på 4,4 prosent med en omsetning på 608 millioner kroner. Til sammenligning hadde Kopervik en nedgang på nesten 1 prosent, hvilket styrket Karmsund sin posisjon i området. Tysvær kommune omsatte for 326 millioner i 2012, en vekst som tilsvarer 5,5 prosent. Heiane på Stord er inkludert i rapporten som handelssted for Haugalandet. Omsetningen til Heiane er ikke tatt med i den totale omsetningen for regionen, da det er et annet fylke. Heiane er i størrelsesorden i omsetning med Åkrehamn og Skudeneshavn til sammen, med en vekst på 3,5 prosent i 2012. Haugalandet handelsområder 2011 2012 Vekst 2012 Haugesund sentrum 1070115 1031597-3,6 % Karmsund 583099 608 691 4,4 % Kopervik 526312 521 357-0,9 % Raglamyr 2203798 2 336 000 6,0 % Åkrehamn og Skudeneshavn 692873 719 956 3,9 % Tysvær kommune 309903 326 863 5,5 % Vindafjord kommune 435559 451 956 3,8 % Heiane 682 128 706 208 3,5 % Tabell 26: Omsetningstall (1000kr) for handelstedene i regionen. Kilde SSB. Total detaljvareomsetning for handelsstedene var på 5,7 milliarder kroner i 2012, hvilket er en nedgang på 1 prosent fra året før. Nedgangen skyldes relativt stor nedgang i mange bransjer. Analyse Rogaland 2013 18
Dagligvarer er den største varegruppen i regionen, og totalt hadde denne varegruppen en omsetning på 2,3 milliarder kroner, en økning på 3,3 prosent sammenlignet med 2011. Annen utvalgshandel har nest størst omsetning på 926 millioner kroner, med en svak utvikling på 2,4 prosent. Klær og sko ligger på en tredjeplass i størrelsesorden, og har en vekst på 3,7 prosent. Regionen har også hatt en kraftig vekst innenfor byggevarer, interiør, og møbler og elektro. Haugalandet 2011 2012 Vekst 2012 Total detaljvarehandel 6 503 787 6 702 628 3,1 % Dagligvarer 2 252 215 2 325 719 3,3 % Klær og sko 890 797 923 484 3,7 % Byggevarer 776 729 808 677 4,1 % Annen utvalgshandel 949 692 926 771-2,4 % Interiør m.m. 342 161 366 297 7,1 % Møbler og elektro 684 567 724 778 5,9 % Sport- og fritidsutstyr 332 490 303 011-8,9 % Tabell 27: Omsetningstall (1000kr) for de utvalgte varegrupper for handelstedene. Kilde SSB. Heiane hadde en vekst på 3,5 prosent i sin detaljvareomsetning i 2012, og er nå på størrelse med Åkrahamn og Skudeneshavn. Klær og sko har vokst enormt, men omsetningen er fortsatt bare rundt en femtedel av den vi finner på Leirvik. Byggevare og møbler og elektro er fortsatt viktige varegrupper på Heiane. Sport- og fritidsutstyr har også hatt en god vekst i 2012. Heiane 2011 2 012 Vekst 2012 Total detaljvarehandel 682 128 706 208 3,5 % Dagligvarer 270 552 268 766-0,7 % Klær og sko 16 590 24 422 47,2 % Byggevarer 138 949 140 191 0,9 % Annen utvalgshandel 57 518 62 316 8,3 % Interiør m.m. 41 142 41 689 1,3 % Møbler og elektro 132 462 141 760 7,0 % Sport- og fritidsutstyr 28 744 31 257 8,7 % Tabell 28: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 5.1 Haugesund sentrum Det var en samlet omsetning innenfor detaljvareomsetningen på 1,03 milliarder kroner i Haugesund sentrum i 2012. Dette tilsvarer en nedgang på 3,6 prosent fra året før. Det svake resultatet skyldes først og fremst en nedgang i plasskrevende varegruppe byggevarer, som har halvert sin omsetning fra 2011 til 2012. Også innenfor de tradisjonelle sentrumshandelsbransjene som klær og sko og annen utvalgshandel har Haugesund sentrum hatt en svak utvikling. Det er kun innenfor møbler og elektro at det har vært en positiv utvikling det siste året. Kjøpesenteret Markedet hadde en positiv utvikling med en vekst på 4,2 prosent i 2012 sammenlignet med året før. Analyse Rogaland 2013 19
Haugesund sentrum 2011 2012 Vekst 2012 Total detaljvarehandel 1070115 1031597-3,6 % Dagligvarer 237563 235300-1,0 % Klær og sko 244031 242687-0,6 % Byggevarer 62554 30300-51,6 % Annen utvalgshandel 283938 278369-2,0 % Interiør m.m. 64703 65025 0,5 % Møbler og elektro 19666 20227 2,9 % Sport- og fritidsutstyr 54519 54549 0,1 % Tabell 29: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 5.2 Raglamyr Raglamyr er det klart største handelsområdet på Haugalandet målt etter omsetning og hadde en vekst på hele 6 prosent i 2012, med en omsetning på 2,3 milliarder kroner. Dagligvarer er den største varegruppen med en omsetning på 580 millioner kroner i 2012, en vekst på over 3 prosent. Plasskrevende varer står for over 40 prosent av omsetningen i området, og har også vært de varegruppene som har vokst sterkest i området. I 2012 ble det omsatt byggevarer for 484 millioner og møbler og elektro for nærmere 451 millioner i området. Byggevarer har dermed hatt en vekst på 14 prosent, mens møbler og elektro har hatt en vekst på 6,6 prosent. Omsetningen for annen utvalgshandel gikk tilbake med 1,4 prosent sammenlignet med året før. Sport- og fritidsutstyr hadde en økning på 4,4 prosent, med en omsetning på 217 millioner kroner i 2012. Kjøpesenteret Amanda Storsenter på Raglamyr hadde en vekst på 4,6 prosent. Raglamyr 2011 2012 Vekst 2012 Total detaljvarehandel 2203798 2336000 6,0 % Dagligvarer 562915 580564 3,1 % Klær og sko 282617 296685 5,0 % Byggevarer 424702 484264 14,0 % Annen utvalgshandel 195608 192872-1,4 % Interiør m.m. 129101 136512 5,7 % Møbler og elektro 423610 450809 6,4 % Sport- og fritidsutstyr 208061 217205 4,4 % Tabell 30: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 5.3 Karmsund I Karmsundet ble det omsatt detaljvarer for 609 millioner kroner i 2012, noe som gir en årsvekst på 4,4 prosent. Veksten har vært størst innenfor interiør med en vekst på hele 31 prosent sammenlignet med året før. Klær og sko er den største varegruppen i Karmsund og hadde en omsetning på 240 millioner kroner i 2012, en vekst på 5,6 prosent sammenlignet med 2011. Plasskrevende varer som møbel og elektro hadde en kraftig nedgang i Analyse Rogaland 2013 20
omsetningen i 2012 på over 35 prosent. Dagligvarer hadde en omsetning på 134 millioner kroner og kan vise til en vekst på 5,5 prosent i 2012. Kjøpesenteret Oasen hadde en vekst i omsetningen i detaljhandel på 1,7 prosent i 2012. Karmsund 2011 2012 Vekst 2012 Total detaljvarehandel 583099 608691 4,4 % Dagligvarer 127013 134044 5,5 % Klær og sko 227282 240070 5,6 % Byggevarer - - - Annen utvalgshandel 124987 119679-4,2 % Interiør m.m. 51564 67426 30,8 % Møbler og elektro 18777 12185-35,1 % Sport- og fritidsutstyr - - - Tabell 31: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 5.4 Kopervik I Kopervik ble det omsatt detaljvarer for 521 millioner kroner i 2012, og tilsvarer en negativ utvikling med 1 prosent. Det er størst nedgang i annen utvalgshandel som hadde en omsetning på 94 millioner kroner, og tilsvarer en nedgang på over 12 prosent. Dette er også den nest største varegruppen i handelssenteret målt i omsetning. Dagligvarer er den største varegruppen med en omsetning på 232 millioner kroner som tilsvarer en vekst på 4 prosent sammenlignet fra året før. Kopervik 2011 2012 Vekst 2012 Total detaljvarehandel 526312 521357-0,9 % Dagligvarer 222725 231564 4,0 % Klær og sko 18761 18226-2,9 % Byggevarer 75739 73916-2,4 % Annen utvalgshandel 107394 94268-12,2 % Interiør m.m. 20401 19173-6,0 % Møbler og elektro 34671 36214 4,5 % Sport- og fritidsutstyr - - - Tabell 32: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 5.5 Åkrehamn og Skudeneshavn Omsetningen i handelsområdene Åkrehamn og Skudeneshavn kom til sammen på nesten 720 millioner kroner i 2012. Dette tilsvarer en årsvekst på nesten 4 prosent. Dagligvarer utgjør halvparten av samlet omsetning for detaljvarer i regionen, og veksten innenfor denne varegruppen var på over 7 prosent i forhold til 2011. Omsetningen for klær og sko endte på 70 millioner kroner, som tilsvarer en nedgang på 1,3 prosent i 2012. Annen utvalgshandel hadde også en nedgang på over 1 prosent, med samlet omsetning på 87 millioner kroner. Møbler og elektro hadde en sterk vekst på nesten 15 prosent sammenlignet med året før, og er den 4. største varegruppen i handelsregionen. Analyse Rogaland 2013 21
Kjøpesenteret Amfi Åkrehamn hadde en vekst i omsetningen på over 10 prosent i 2012 fra året før. Åkrehamn og Skudeneshavn 2011 2012 Vekst 2012 Total detaljvarehandel 692873 719956 3,9 % Dagligvarer 334196 358025 7,1 % Klær og sko 70943 70027-1,3 % Byggevarer 27891 28197 1,1 % Annen utvalgshandel 88116 87141-1,1 % Interiør m.m. 22669 23307 2,8 % Møbler og elektro 55381 63583 14,8 % Sport- og fritidsutstyr Tabell 33: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 5.6 Tysvær kommune Tysvær kommune hadde en omsetning på 327 millioner kroner i 2012, som utgjør en årsvekst på 5,5 prosent. Innenfor kommunen har de varegruppene vi har fått statistikk fra hatt en positiv utvikling i året som har gått. Både dagligvarer og klær og sko hadde en økning i årsomsetningen på nesten 5 prosent. Kjøpesenteret Aksdal senter er et av de sentrene som ikke har oppgitt omsetning for 2012. Tysvær kommune 2011 2012 Vekst 2012 Total detaljvarehandel 309903 326863 5,5 % Dagligvarer 221081 231752 4,8 % Klær og sko 21259 22293 4,9 % Byggevarer - - - Annen utvalgshandel 37179 37659 1,3 % Interiør m.m. - - - Møbler og elektro - - - Sport- og fritidsutstyr - - - Tabell 34: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 5.7 Vindafjord kommune Vindafjord kommune hadde en omsetning i detaljvarehandel på 452 millioner kroner i 2012, som tilsvarer en årsvekst på 3,8 prosent. Dagligvarer er den klart største varegruppen i kommunen og utgjør halvparten av den totale omsetningen i kommunen. Dagligvarer hadde en økt omsetning på 3,5 prosent i fra året før. Størst vekst hadde byggevarer med 10 prosent vekst i 2012, og er den tredje største varegruppen i kommunen. Analyse Rogaland 2013 22
Vindafjord kommune 2011 2012 Vekst 2012 Total detaljvarehandel 435559 451956 3,8 % Dagligvarer 276170 285704 3,5 % Klær og sko 9314 9074-2,6 % Byggevarer 46894 51809 10,5 % Annen utvalgshandel 54952 54467-0,9 % Interiør m.m. 12581 13165 4,6 % Møbler og elektro Sport- og fritidsutstyr Tabell 35: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. Analyse Rogaland 2013 23
6 VEDLEGG 6.1 Kommuner-samlet omsetning, dekningsgrad og omsetning pr innbyggertabell 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2012 2011 Dekn_2011 Dekn_2012 Endring i dekningsgrad Folkemengde Folkemengde Folkemengde Folkemengde Folkemengde Folkemengde Detaljomsetning Detaljomsetning Rogaland 412687 420574 427947 436087 443115 452159 32835316 31522148 71,1 % 72,6 % 1101 Eigersund 13778 13969 14170 14346 14475 14636 1061993 1045688 101,6 % 99,9 % -1,6 % 1102 Sandnes 62037 63431 64671 66245 67814 70046 6844099 6607323 137,0 % 134,5 % -1,8 % 1103 Stavanger 119586 121610 123850 126021 127506 129191 9832841 9398771 103,6 % 104,8 % 1,1 % 1106 Haugesund 32956 33665 34049 34619 35099 35753 4344234 4236957 169,7 % 167,3 % -1,4 % 1111 Sokndal 3242 3246 3285 3265 3257 3286 121191 129803 56,0 % 50,8 % -9,3 % 1112 Lund 3112 3111 3139 3186 3183 3173 134996 130616 57,7 % 58,6 % 1,6 % 1114 Bjerkreim 2539 2580 2583 2651 2739 2779 64950 64424 33,1 % 32,2 % -2,7 % 1119 Hå 15438 15949 16342 16822 17244 17635 683330 652051 53,2 % 53,4 % 0,4 % 1120 Klepp 15839 16350 16918 17397 17746 18227 865379 818002 64,8 % 65,4 % 0,9 % 1121 Time 15459 15836 16077 16450 16769 17437 1408019 1325796 111,1 % 111,2 % 0,0 % 1122 Gjesdal 9729 9969 10208 10508 10778 11039 644551 574159 74,9 % 80,4 % 7,4 % 1124 Sola 21446 22076 22831 23350 23877 24579 1485939 1367610 80,5 % 83,3 % 3,4 % 1127 Randaberg 9622 9867 9997 10061 10265 10397 550803 530724 72,7 % 73,0 % 0,4 % 1129 Forsand 1116 1134 1149 1166 1190 1227 0 0 0,0 % 0,0 % 1130 Strand 10894 11045 11206 11379 11533 11882 798992 750369 91,5 % 92,6 % 1,2 % 1133 Hjelmeland 2678 2701 2744 2814 2807 2799 108979 114964 57,6 % 53,6 % -6,9 % 1134 Suldal 3823 3833 3849 3850 3845 3872 181412 180246 65,9 % 64,5 % -2,1 % 1135 Sauda 4734 4730 4695 4703 4754 4745 312834 296188 87,6 % 90,8 % 3,7 % 1141 Finnøy 2711 2790 2824 2919 2955 3015 143473 130988 62,3 % 65,5 % 5,2 % 1142 Rennesøy 3761 3888 4035 4202 4388 4619 129378 124417 39,9 % 38,6 % -3,2 % 1144 Kvitsøy 538 542 527 528 519 528 15450 15407 41,7 % 40,3 % -3,4 % 1145 Bokn 823 811 831 837 851 865 17933 18121 29,9 % 28,5 % -4,6 % 1146 Tysvær 9604 9712 9928 10191 10320 10487 326863 309903 42,2 % 42,9 % 1,7 % 1149 Karmøy 38926 39354 39624 40063 40536 41118 2268616 2228498 77,3 % 76,0 % -1,7 % 1151 Utsira 212 214 218 216 218 209 0 0 0,0 % 0,0 % 1160 Vindafjord 8084 8161 8197 8298 8447 8615 451956 435559 72,5 % 72,2 % -0,3 % Analyse Rogaland 2013 24
6.2 Omsetning pr varegruppe og handelsted Stavangerregionen Analyse Rogaland 2013 25
6.3 Omsetning pr varegruppe og handelsted Haugalandet Analyse Rogaland 2013 26
Analyse Rogaland 2013 27
6.4 Dekningsgrad 2012 for kommunene i Rogaland Analyse Rogaland 2013 28
6.5 Endring i dekningsgrad for kommunene i Rogaland 2011-2012 figur Analyse Rogaland 2013 29