Tiden etter angrepene - holdninger til straff og rettsstaten i etterkant av 22. juli-hendelsene

Våren 2012 Tiden etter angrepene - holdninger til straff og rettsstaten i etterkant av 22. juli-hendelsene Lucas Didrik Haugeberg Viktor Einarssønn Lunde Erik-Anant Stedjan Narayan

Innhold 1 Innledende ord 3 1.1 Overordnet problemstilling 3 1.1.1 Underordnede problemstillinger 3 1.2 Hypoteser 4 1.3 Metode 4 1.3.1 Kvantitativ metode 4 1.3.2 Kvalitativ metode 5 1.4 Spørsmål 5 1.5 Respondenter 6 2 Analyse av funn 7 2.1 Hvordan oppfatter innbyggerne i Kristiansand Anders Behring Breivik? 7 2.2 Hvordan ønsker innbyggerne i Kristiansand å behandle/dømme Anders 7 Behring Breivik? 2.3 Har innbyggerne i Kristiansand tiltro til at det norske rettssystemet vil gi 8 Anders Behring Breivik en rettferdig straff? 2.4 Hvilke holdninger har innbyggerne i Kristiansand til dødsstraff etter 22. julihendelsene? 9 3 Endelige vurderinger 10 3.1 Vurdering av funn opp mot hypoteser 10 3.2 Feilkilder 11 3.3 Vurdering av funn opp mot problemstillinger 13 3.4 Avsluttende ord Kildeliste 14 Vedlegg 15 2

1 Innledende ord Hendelsene 22. juli 2011 rystet Norge og en hel verden. Terrorangrepene har ført til den mest omfattende straffesaken i Norge etter den andre verdenskrigen. I en slik situasjon er det naturlig å stille seg spørsmålet om hvordan en slik graverende hendelse har innvirkning på menneskers holdninger til rettssystemet. Et annet spørsmål er hvorvidt denne hendelsen kommer til å ha innvirkning på fremtidig rettspraksis. Denne undersøkelsen ble planlagt kort tid etter at den første sakkyndighetsrapporten ble lagt frem. Der ble Anders Behring Breivik erklært mentalt utilregnelig, og vi har derfor tatt utgangspunkt i dette, på tross av nyere utvikling i saken. 1.1 Overordnet problemstilling Det vi ønsker å komme frem til gjennom denne undersøkelsen, er hvordan innbyggerne i Kristiansand kommune og omegn forholder seg til hendelsene 22. juli. Hvordan oppfattet de hendelsene i regjeringskvartalet og på Utøya? Hvordan ser de på mannen som tilsynelatende planla og utførte disse handlingene på egenhånd? Vi skal ikke prøve å gå ned på et psykologisk nivå, men heller finne litt ut om folks overfladiske følelser. Vi har derfor kommet frem til følgende overordnede problemstilling: Hvordan forholder innbyggerne i Kristiansand seg til Anders Behring Breivik? Hvordan oppfatter de ham, og hvordan ønsker de å behandle/straffe ham? 1.1.1 Underordnede problemstillinger Vi ønsker ikke bare å finne ut hvordan folks holdninger til Anders Behring Breivik er, men også hvordan denne rettsaken kan ha påvirkning på det norske rettssystemet. Vil norsk rettspraksis endres som følge av denne saken? Har folk tiltro til at det norske rettssystemet vil gi Anders Behring Breivik en rettferdig behandling? Vi ønsker også å finne ut hvordan kristiansandere stiller seg til dødsstraff i etterkant av 22. juli-hendelsene. Spørsmålene kan oppsummeres i følgende problemstillinger: Har innbyggerne i Kristiansand tiltro til at det norske rettssystemet vil gi Anders Behring Breivik en rettferdig behandling/straff? Hvordan forholder innbyggerne i Kristiansand seg til dødsstraff i etterkant av 22. julihendelsene? 3

1.2 Hypoteser Det er flere faktorer man må ta hensyn til når man skal prøve å sette seg inn i hvordan folk har reagert. Media, bekjentskaper og tidligere erfaringer er faktorer som spiller inn. For mange er trolig media den faktoren med mest påvirkning. Vi får stadig nye oppdateringer i forbindelse med Anders Behring Breiviks sinnstilstand, hva som skjer med rettssystemet, hva ofre og etterlatte sliter med og annet. Grunnet medias fremstilling av spørsmålet om Anders Behring Breiviks psykiske helse, vil trolig majoriteten enten tro at han ikke er psykisk syk, eller være usikre. Tatt i betraktning hvor hardt Anders Behring Breiviks handlinger traff den norske befolkning, vil det være sannsynlig at flere nå enn før, vil være positive til å innføre dødsstraff i Norge. Når det kommer til spørsmålet angående tiltro til det norske rettssystemet, tror vi at beboerne i Kristiansand fortsatt vil ha tiltro. Vi har inntrykk av at nordmenn generelt stoler på rettsstaten. Vi har derfor kommet frem til følgende hypoteser: Mange vil trolig være uenige i at Anders Behring Breivik er psykisk syk. Et stort antall vil trolig generelt være positive til dødsstraff i etterkant av 22. julihendelsene. Majoriteten vil ha tiltro til at det norske rettssystemet vil gi Anders Behring Breivik en rettferdig straff/behandling. 1.3 Metode I denne samfunnsundersøkelsen har vi tatt i bruk kvalitativ og kvantitativ metode. Dette sikrer et pålitelig datagrunnlag. Med kvantitativ metode får vi mer konkrete og entydige data, og med kvalitativ metode får vi dypere innsyn i saken. Hvilken metode man burde bruke avhenger av hva slags sak man undersøker. Vi har både undersøkt hva folk flest mener og snakket med en erfaren jurist. 1.3.1 Kvantitativ metode Kvantitativ metode er en forskningsmetode som går ut på å samle inn informasjon fra en gruppe mennesker. Vi bruker kvantitativ metode når vi vil finne statistikk for hva en befolkningsgruppe mener. Metoden befatter seg med telling og måling for å finne fram til resultater. Med kvantitativ metode får vi konkrete data, og metoden er sett på som mer vitenskapelig enn kvalitativ. Man får objektive og som regel, utvetydige data. En ulempe vil være at vi selv må tolke dataen vi har samlet inn uten å få direkte kjennskap til de involverte (Sander, 2004) (Holme og Solvang, 1986, s. 146). 4

For å samle inn informasjonen vi trengte brukte vi en spørreundersøkelse bestående av ni spørsmål, som ble besvart av 427 personer. Spørreundersøkelsen ble besvart i tidsperioden fra 14. desember 2011 til 20. januar 2012. Majoriteten av spørreskjemaene ble besvart i løpet av den første og den siste uken. De fleste ble besvart i Kristiansand sentrum, men noen få ble også besvart i Mandal sentrum og på bussen mellom Mandal og Kristiansand. Noen ble også besvart av venner og familie, og vi fikk flere klasser på skolen til å besvare den. Til spørreundersøkelsen brukte vi Google Docs, og vi hadde spørreskjemaet åpent tilgjengelig på nett. Vi stod på torget i Kristiansand og delte ut spørreundersøkelser 11. og 18. januar og vi delte dem ut i klassene den 20. januar. 1.3.2 Kvalitativ metode Med kvalitativ metode genererer vi i hovedsak informasjon ut i fra undersøkelse av meningene og erfaringene til personer relatert til saken. Kvalitativ metode kan foregå ved deltagende observasjon eller semi- eller ustrukturerte intervjuer. Kvalitativ metode har en fordel fordi vi snakker med personer som har erfaring eller fagkunnskap innen emne. Derimot vil ikke resultatet vi får kunne representere enn større gruppe i samme grad som med kvantitativ metode fordi vi undersøker en mindre gruppe mennesker og åpner mer for subjektive svar (Sander, 2004). Vi intervjuet Ben Fegran, tingrettsdommer og tidligere forsvarsadvokat. Vi stilte Fegran seks spørsmål pluss noen oppfølgingsspørsmål. Vi intervjuet Ben Fegran på hans kontor den 14. februar 2012. Gjennom den kvalitative undersøkelsen ønsket vi å finne ut litt konkret behandlinga av saken i det norske rettssystemet og hvilket utfall Ben Fegran tror saken vil få. 1.4 Spørsmål Spørreskjemaet besto av to fulle A4-sider. De første fem spørsmålene gikk ut på å hente inn basisinformasjon fra respondentene. Vi spurte blant annet om kjønn, alder og partitilhørighet. De tre neste spørsmålene gikk på holdninger til 22. juli-hendelsene og Anders Behring Breivik, og det siste omhandlet holdninger til dødsstraff på et mer generelt plan. (Vedlegg, s. 21) 5

1.5 Respondenter Som respondent for den kvalitative delen snakket vi med Ben Fegran, tingrettsdommer i Kristiansand tingrett og tidligere forsvarsadvokat. Som respondenter til den kvantitative delen spurte vi innbyggere i Kristiansand og omegn, VG1-elever i tre fremmedspråksklasser ved Kristiansand katedralskole Gimle, venner og familie og på bussen. Det må også bemerkes at 41 % av respondentene er under 20 år, og at 63 % er kvinner. 6

2 Analyse av funn Som beskrevet tidligere, ba vi om en del basisinformasjon fra respondentene våre, men dette var kun ment som et supplement til holdningsspørsmålene. Vi vil derfor ha hovedfokus på holdningsspørsmålene, og heller trekke inn basisinformasjon dersom vi ser klare tendenser. 2.1 Hvordan oppfatter innbyggerne i Kristiansand Anders Behring Breivik? Figur 1 gir to veldig klare indikasjoner: Flertallet av innbyggerne i Kristiansand mener at Anders Behring Breivik er en terrorist og en psykisk syk mann. Hypotesen vår om at mange (35 %) vil være uenige i at Anders Behring Breivik er psykisk syk, passer dermed til en viss grad. Den generelle meningen ser ut til å passe relativt bra, uavhengig av hvilken basisinformasjon man trekker inn (Tabell 2, s. 15). Vi ser også at den klart vanligste Patriot som brukte feil midler Patriot som brukte nødvendige midler Landsforræder Terrorist Psykisk syk mann Figur 1 svarkombinasjonen var simpelthen Psykisk syk mann (28 %) (Tabell 3, s. 17). Dermed kan vi trygt si at majoriteten oppfatter Anders Behring Breivik som psykisk syk, men at vi fortsatt har en betydelig gruppe som stiller seg tvilende. Hele 25 % av de spurte klassifiserer Anders Behring Breivik som en landsforræder. 1% 9% 25% 59% 65% 2.2 Hvordan ønsker innbyggerne i Kristiansand å behandle/dømme Anders Behring Breivik? Av figur 2 ser vi at det helt klart er ett alternativ som utmerker seg: Kristiansandere mener at Anders Behring Breiviks handlinger var så alvorlige at han på tross av sin mentale tilstand bør ilegges fengselsstraff (44 %). Ettersom vi også må regne med de som mener at alle psykisk syke bør kunne ilegges fengselsstraff, mener hele 70 % av de spurte at Anders Behring Breivik bør straffes med fengsel. 7

Men her ser vi en ganske interessant sammenheng: Som vist i kapittel 2.1, mener majoriteten av de spurte at Anders Behring Breivik er en psykisk syk mann. Her ser vi at majoriteten (70 %) ønsker å straffe ham, på tross av at det norske rettssystemet ikke er åpent for slikt. Av tabell 5 (Tabell 5, s. 18) kan vi også lese at 59 % av de som mener at Anders Behring Breivik bør straffes, også mener at han er psykisk syk. Kun 29 % mener at norske rettsprinsipper skal følges, 26% 44% Figur 2 29% Anders Behring Breivik skal ikke ilegges straff. Man må gjøre et unntak og Anders Behring Breivik bør derfor straffes. Alle psykisk syke burde også kunne ilegges fengselsstraff. og at Anders Behring Breivik derfor skal få psykologisk behandling/hjelp i stedet for å ilegges fengselsstraff, mens 26 % mener at alle psykisk syke, inkludert Anders Behring Breivik, skal kunne ilegges fengselsstraff. Vi ser altså at majoriteten mener at Anders Behring Breivik bør straffes, uavhengig av om han er psykisk syk eller ikke. 2.3 Har innbyggerne i Kristiansand tiltro til at det norske rettssystemet vil gi Anders Behring Breivik en rettferdig straff? Ved å se på figur 3, ser vi generelt at Figur 3 flertallet (64 %) har tillit til at det norske rettssystemet vil gi Anders Behring Breivik en rettferdig behandling/straff. Den største tvilen finner vi i gruppen 15-20 år hvor bare 52 % har svart at de har tillit til at Anders Behring Breivik vil få en rettferdig behandling/straff. Tilliten øker gradvis med alderen på de spurte frem til gruppen 51-60 år hvor 79 % tror dommen vil være rettferdig. I aldersgruppen 61+ år, som er 35 % Ja Nei 64 % den eldste gruppen, ser vi en liten nedgang i tilliten til 74 % (Tabell 7, s. 18). Dersom vi deler svarene opp etter hva folk ville stemt, ser vi at tilliten til en rettferdig behandling/straff er markant lavest i FrP med 31 %. I alle de andre velgergruppene ser vi at flertallet har tillit til rettssystemets evne til å gi en rettferdig dom. Tilliten til rettssystemet er størst blant dem som 8

oppga å stemme Senterpartiet (100 %), Sosialistisk Venstreparti (86 %) og Venstre (76 %). De andre partienes (Høyre, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti) velgermasser ligger veldig nærme det generelle resultatet på 64 % (Tabell 8, s. 19). 2.4 Hvilke holdninger har innbyggerne i Kristiansand til dødsstraff etter 22. juli-hendelsene? Figur 4 viser at et stort flertall bestående av 83 % av de spurte svarte at dødsstraff aldri er akseptabelt. 11 % av de spurte svarte at dødsstraff ville vært en riktig for Anders Behring Breivik. 6 % av de spurte var generelt for dødsstraff når det kom til forbrytelser som drap og lignende. Når vi slår sammen disse ser vi at 17 % av de spurte svarer at dødsstraff er en legitim straffemetode som ville vært riktig for Anders Behring Breivik. Disse tallene kan underbygges av blant annet en undersøkelse 83% 11 % Figur 4 6 % Ja, dødsstraff ville vært riktig for Breivik Ja, drap og lignende bør medføre dødsstraff Nei, dødsstraff er aldri akseptabelt publisert av dagbladet.no i 2011. Selv om det ikke finnes flertall for dødsstraff blant noen av velgergruppene til de forskjellige partiene, kan vi se relativt store forskjeller i synet på dødsstraff. Av dem som har svart på undersøkelsen er det velgerne til Senterpartiet (0 %), Venstre (8 %) og Sosialistisk Venstreparti (10 %) som har lavest svarprosent som mener at dødsstraff er riktig for Anders Behring Breivik. Det eneste betydelige avviket vi ser blant velgergruppene i spørsmålet om dødsstraff er fra dem som har angitt å stemme FrP. Blant FrP-velgerne som har svart på undersøkelsen er 34 % for dødsstraff (Tabell 10, s. 19). Vi kan også se at den aldersgruppen hvor flest respondenter mener dødsstraff er en riktig straff er aldersgruppen 15-20 år (20 %). Svarprosenten som mener dødsstraff er riktig holder seg ganske jevnt frem til og med aldersgruppen 31-40 år. Blant de eldre aldersgruppene er svarprosenten som mener dødsstraff er riktig betydelig lavere (Tabell 11, s. 20). 9

3 Endelige vurderinger Det er tydelig at majoriteten av befolkningen i Kristiansandområdet er imot dødsstraff og har tillit til rettssystemet. Resultatene fra undersøkelsen passer godt i forhold til våre hypoteser. Og under intervjuet med Ben Fegran, da vi presenterte resultatene av den kvantitative delen av undersøkelsen, sa han at han ikke var overrasket over resultatet. Majoriteten av respondentene sier de er imot dødsstraff, og majoriteten tror Anders Behring Breivik er psykisk syk. 3.1 Vurdering av funn opp mot hypoteser Den første hypotesen vår går ut på at mange vil være uenige i at Anders Behring Breivik er psykisk syk. Gjennom undersøkelsene har vi kommet frem til at 35 % av de spurte ikke mener at Anders Behring Breivik er psykisk syk. Vi kan dermed si at denne hypotesen stemmer. Grunnen til at en så stor del av de spurte ikke mener sakkyndighetsrapporten stemmer, skyldes trolig mye media og måten Anders Behring Breiviks handlinger rammet det norske folk. Media har helt siden fremleggelsen av rapporten stilt spørsmål og vært kritiske, noe som igjen har blitt styrket av at flere andre sakkyndige har stilt spørsmål ved rapportens konklusjon. Den andre hypotesen sier at et stort antall av de spurte trolig vil være positive til dødsstraff i etterkant av 22. juli-hendelsene. Gjennom våre egne undersøkelser kom vi frem til at, om i noe varierende grad, 17 % av de spurte var positive til dødsstraff. Vi kan ikke si at hypotesen er dekkende for dette. Det er svært lenge siden det ble praktisert dødsstraff i Norge. Dagens generasjoner har vokst opp med dette, og det konstante fokuset på slik praksis. Nordmenn er generelt opptatte av menneskerettigheter, og vi kan ikke si at hypotesen vår stemmer. Den siste hypotesen vår handler om hvordan respondentene trolig vil ha tiltro til at det norske rettssystemet vil gi Anders Behring Breivik en rettferdig straff. Av de spurte, svarte 64 % at de tror Anders Behring Breivik vil få en rettferdig straff. Hendelsene 22. juli ble av mange sett på som et direkte angrep på det norske systemet og norske prinsipper. Som en følge av dette tror vi at nordmenn da generelt har fått styrket sin tiltro til systemet. Vi kan dermed si at også denne hypotesen stemmer. 10

3.2 Feilkilder Vi har som nevnt basert hele undersøkelsen på tilstanden i saken rett etter den første sakkyndighetsrapporten. Men da vi gjennomførte undersøkelsen, hadde saken utviklet seg. Man hadde begynt å stille spørsmål ved rapportens konklusjon, og dermed også Anders Behring Breiviks mentale tilstand. Av de spurte var kvinner og personer mellom 15 og 20 år overrepresentert i forhold til Kristiansands befolkning. Partifordelingen mellom respondentene er ikke representativt for Kristiansands befolkning (Syvertsen, 2011), og vurderingene i henhold til hva folk har stemt kan derfor være unøyaktige. Ettersom vi fikk spurt blant annet svært få Senterparti-velgere og hinduer, kan vi ikke trekke konklusjoner basert på denne basisinformasjonen. Da vi var ute og spurte folk fikk vi også inntrykket av at mange som ikke visste, eller ønsket å stemme ved stortingsvalg, valgte alternativet, Annet. Denne gruppen ble derfor for stor. Spørreundersøkelsen lå tilgjengelig på nett gjennom hele spørreperioden. Det betyr at vi fikk inn flere svar utover dem vi fikk inn ved direkte henvendelse. På nett var det ikke obligatorisk å svare på alle spørsmålene, slik det var ved direkte henvendelse. Dette har ført til at vi har fått flere som ikke har svart på visse spørsmål. For å få mer nøyaktige resultater burde vi kanskje ha gjort det obligatorisk å svare på alle spørsmålene også på nett. Heldigvis er det ikke snakk om mange respondenter, så utslagene blir ikke store. I spørsmålet om folk har tiltro til rettssystemet så vil folk ha hatt forskjellige meninger om hva en rettferdig straff er. Noen vil for eksempel argumentere med at det ikke finnes noen rettferdig straff for Anders Behring Breiviks handlinger 22. juli. 3.3 Vurdering av funn opp mot problemstillinger Vi satte totalt opp tre problemstillinger, én overordnet og to underordnede. Gjennom både kvantitative og kvalitative undersøkelser har vi kommet frem til svar på alle problemstillingene. Med den første, overordnede problemstillingen, ønsket vi å finne ut hvordan innbyggerne i Kristiansand oppfatter Anders Behring Breivik og hvordan de ønsker å behandle eller eventuelt straffe ham. I kapittel 2.1 analyserte vi funnene fra spørsmålet: Hvordan oppfatter 11

du Anders Behring Breivik?. Vi kom her frem til at innbyggerne i Kristiansand oppfatter Anders Behring Breivik som en psykisk syk mann. De innhentede dataene viste at denne meningen var universell, uavhengig av for eksempel kjønn, alder og partitilhørighet. Det er ikke helt lett å si hvorfor de spurte oppfatter Anders Behring Breivik som en psykisk syk mann. Som nevnt tidligere har nordmenn generelt stor tiltro til eget system. Det kan derfor være at respondentene velger å legge sin lit til de sakkyndige. Men det er også et annet aspekt man må vurdere, nemlig det som omhandler følelser. Har de spurte vanskelig for å forestille seg at en mentalt stabil nordmann kan utføre slike handlinger? Kan det være at respondentene har så stor tiltro til landsmennene sine, at de mener kun en mentalt ustabil person kan utføre slike grove angrep på egen nasjon? Det var også en stor andel som mener at Anders Behring Breivik er en terrorist. Spesielt etter hendelsene 11. september 2001, har vi fått en jevn bildestrøm av eksplosive terrorhandlinger gjennom media. Anders Behring Breiviks handlinger, og da kanskje spesielt i regjeringskvartalet, passer fint inn i samme kategori. Det er derfor ikke overraskende at så mange mener at Anders Behring Breivik er en terrorist. Når det kommer til spørsmålet angående hvordan Anders Behring Breivik bør behandles/straffes, fikk vi et ganske interessant resultat. På tross av at majoriteten av de spurte mener at Anders Behring Breivik er en psykisk syk mann, ønsker respondentene å straffe ham. Hele 70 % av de spurte mener at Anders Behring Breivik bør straffes. Går vi enda dypere inn, ser vi at 59 % av de som mener at det må gjøres et unntak slik at Anders Behring Breivik kan straffes, også mener at han er psykisk syk. Her har respondentene tydeligvis ikke stor tiltro til rettssystemet. Innbyggerne i Kristiansand mener tydeligvis at Anders Behring Breiviks handlinger var så alvorlige, og så unike at han krever ekstraordinær behandling. Følelser har trolig også mye å si her. Mange ville nok ha blitt svært opprørte dersom de verste handlingene på norsk jord siden andre verdenskrig, ikke ble straffet. Med den andre underordnede problemstillingen ønsket vi å finne ut om kristiansandere har tiltro til at det norske rettssystemet vil gi Anders Behring Breivik en rettferdig straff. Vi analyserte funnene fra spørsmålet: Har du tillit til at det norske rettssystemet vil gi Anders Behring Breivik en rettferdig straff? i kapittel 2.3. Det som kom frem var at kristiansandere generelt har tillit til at det norske rettssystemet vil gi Anders Behring Breivik en rettferdig straff. Dette var gjennomgående for alle aldersgrupper, og tilliten økte med alderen med unntak av den eldste aldersgruppen. Nordeuropeiske land preges sterkt av at det finnes stor tillit mellom både innbyggerne seg imellom og til staten. Måten som politikerne og samfunnet som helhet reagerte på hendelsene 22. juli, ser også ut til 12

å ha styrket den i utgangspunktet sterke tilliten ytterligere. Andre mulige forklaringer til den generelle tilliten rettssystemet har i befolkningen i forbindelse med denne saken kan være at man ser at rettssystemet holder fast ved rettsstatlige prinsipper selv i en så alvorlig sak som dette (Nærland, 2011). Forklaringen til at vi ser at FrP-velgere som har svart på undersøkelsen har betydelig lavere tillit til rettssystemet enn andre velgergrupper, kan være at de generelt ønsker hardere straffer og er mer åpne for dødsstraff. En annen faktor som kan spille inn, er at FrP ofte oppfattes som et annerledesparti som skiller seg ut ved at man for eksempel kan være litt skeptisk til hvordan staten løser dens oppgaver (Ukjent, 2010). Den tredje problemstillingen tar opp spørsmålet om hvordan holdningen er blant kristiansandere i forhold til dødsstraff i etterkant av den 22. juli. Vi analyserte i kapitel 2.4 svarene vi fikk inn på spørsmålet: Mener du det er riktig å innføre dødsstraff for spesielt alvorlige handlinger. (Eks. 22. juli-angrepene)?. Vi kan se tydelig at det store flertallet av befolkningen i Kristiansand mener at dødsstraff aldri er akseptabelt. Det er blant dem som stemmer FrP at vi finner den største andelen av personer som mener at dødsstraff er en riktig måte å straffe på. En grunn til den relativt positive innstillingen til dødsstraff kan være at en av kjernesakene til FrP er strengere straffer. Dermed vil det være større sannsynlighet for at velgergruppen til partiet ønsker at man skjerper straffene til dødsstraff for forbrytelser som terrorisme. Det er en generell trend at det er større motstand mot dødsstraff jo eldre respondentene blir. Det kan tenkes at man er mindre moden og mer radikal som ung, men det er ikke lett å finne en konkret årsak til dette (Fremskrittspartiet, ukjent). 3.4 Avsluttende ord Det har vært en svært lærerik og utfordrende prosess å utføre denne undersøkelsen. Vi gikk inn med et klart mål om å undersøke hvilke holdninger folk har til blant annet straff i etterkant av 22. juli-hendelsene. Selv er vi fornøyde med produktet, og vi mener vi har fått en verdifull erfaring. Vi er veldig takknemlige for mulighetene Eilert Sundt-prisen har gitt oss. 13

Kildeliste Fremskrittspartiet (Ukjent). Vi mener: Justispolitikk. [Online]. Frp.no. Tilgang: http://www.frp.no/no/vi_mener/ [Nedlastet 12. mar. 12]. Hansen, Frode og Meldalen, Sindre Granly (8. okt. 11). Nordmenn vil ikke at Breivik skal henrettes. [Online]. Dagbladet.no. Tilgang: http://www.dagbladet.no/2011/10/07/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/ dodsstraff/18499197/ [Nedlastet 7. mar. 12]. Holme, Idar Magne og Solvang, Bernt Krohn (1986): Metodevalg og metodebruk, Tano A.S. Nærland, Mina. (24. aug. 11). Mer tillit etter terroren. [Online]. Aftenposten.no. Tilgang: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4206914.ece [Nedlastet 7. mar. 12]. Sander, Kjetil (23. aug. 04). Kvalitative metoder. [Online]. Kunnskapssenteret.com. Tilgang: http://www.kunnskapssenteret.com/articles/2563/1/kvalitativemetoder/kvalitative-metoder.html [Nedlastet 25. feb. 12]. Sander, Kjetil (23.aug. 04). Kvantitative metoder. [Online]. Kunnskapssenteret.com. Tilgang: http://www.kunnskapssenteret.com/articles/2558/1/kvantitativemetoder/kvantitative-metoder [Nedlastet 25. feb. 12]. Syvertsen, Anne Lans (12. mar. 12). Valgresultater i Kristiansand. [Online]. Kristiansand kommune. Tilgang: http://www.kristiansand.kommune.no/no/ressurser/nyheter/nyhetsarkiv/valgresultate r-i-kristiansand/ [Nedlastet 12. mar. 12]. Ukjent (30. okt. 10). Frp-velgere vil ha dødsstraff i Norge. [Online]. Nrk.no. Tilgang: http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7359638 [Nedlastet 12. mar. 12]. 14

Vedlegg Alle prosentandeler i tabellene er rundet av, det kan derfor mangle noen få prosenter visse steder. Det er heller ikke tatt hensyn til de respondentene som ikke har svart på enkelte spørsmål. Tabell 1 (Figur 1) Basert på antall totalt innkomne svar. Det var mulig å velge mer enn ett alternativ, den totale prosenten overskrider derfor 100 %. Psykisk syk mann (n=277) 65 % Terrorist (n=250) 59 % Landsforræder (n=105) 25 % Patriot som brukte nødvendige midler (n=5) 1 % Patriot som brukte feil midler (n=39) 9 % Tabell 2 Basert på respondenter i hver kategori som mener Anders Behring Breivik er en psykisk syk mann. Mann (n=85) 55 % Kvinne (n=190) 70 % 15-20 år (n=112) 63 % 21-30 år (n=44) 68 % 31-40 år (n=29) 60 % 41-50 år (n=42) 78 % 51-60 år (n=25) 64 % 61+ år (n=20) 47 % 15

Arbeiderpartiet (n=79) 63 % Høyre (n=97) 71 % Venstre (n=22) 59 % Kristelig Folkeparti (n=21) 68 % Fremskrittspartiet (n=15) 52 % Senterpartiet (n=3) 75 % Sosialistisk Venstreparti (n=15) 71 % Annet (n=20) 57 % Kristen (n=176) 70 % Muslim (n=10) 43 % Jøde (n=0) 0 % Hindu (n=0) - Buddhist (n=1) 25 % Ikke-troende (n=68) 59 % Annet (n=21) 70 % Grunnskole Pågår (n=12) 75 % Grunnskole Fullført (n=3) 33 % Videregående skole Pågår (n=96) 63 % Videregående skole Fullført (n=52) 65 % Høyskole/universitet Pågår (n=28) 68 % Høyskole/universitet Fullført (n=85) 67 % 16

Tabell 3 Basert på antall totalt innkomne svar. Prosentandelene er rundet opp til nærmeste hele tall, den totale prosenten er derfor under 100 %. Landsforræder (n=12) 3 % Landsforræder, Patriot som brukte feil midler (n=3) 1 % Patriot som brukte feil midler (n=11) 3 % Patriot som brukte nødvendige midler (n=3) 1 % Psykisk syk mann (n=120) 28 % Psykisk syk mann, Landsforræder (n=11) 3 % Psykisk syk mann, Landsforræder, Patriot som brukte feil midler (n=1) 0 % Psykisk syk mann, Patriot som brukte feil midler (n=12) 3 % Psykisk syk mann, Patriot som brukte nødvendige midler (n=1) 0 % Psykisk syk mann, Terrorist (n=20) 20 % Psykisk syk mann, Terrorist, Landsforræder (n=41) 10 % Psykisk syk mann, Terrorist, Patriot som brukte feil midler (n=4) 1 % Psykisk syk mann, Terrorist, Patriot som brukte nødvendige midler (n=1) 0 % Terrorist (n=74) 17 % Terrorist, Landsforræder (n=34) 8 % Terrorist, Landsforræder, Patriot som brukte feil midler (n=1) 0 % Terrorist, Patriot som brukte feil midler (n=6) 1 % Tabell 4 (Figur 2) Basert på antall totalt innkomne svar. Prosentandelene er rundet opp til nærmeste hele tall, den totale prosenten er derfor under 100 %. Norske rettsprinsipper skal følges, og Anders Behring Breivik skal derfor få 29 % psykologisk behandling/hjelp i stedet for å ilegges straff (n=124) Et slikt tilfelle krever at man gjør et unntak og Anders Behring Breivik bør derfor 44 % straffes (n=187) Alle psykisk syke burde også kunne ilegges fengselsstraff (n=112) 26 % 17

Tabell 5 Basert på de respondentene som svarte at de mener det må gjøres et unntak for Anders Behring Breivik, slik at han kan straffes. Anders Behring Breivik er en psykisk syk mann (n=110) 59 % Anders Behring Breivik er ikke en psykisk syk mann (n=77) 41 % Tabell 6 (Figur 3) Basert på antall totalt innkomne svar. Prosentandelene er rundet opp til nærmeste hele tall, den totale prosenten er derfor under 100 %. Ja, jeg har tiltro til at det norske rettssystemet vil gi Anders Behring Breivik en 64 % rettferdig straff (n=272) Nei, jeg har ikke tiltro til at det norske rettssystemet vil gi Anders Behring Breivik 35 % en rettferdig straff (n=150) Tabell 7 Basert på antall respondenter i hver kategori som sier at de har tiltro til at det norske rettssystemet vil gi Anders Behring Breivik en rettferdig straff. 15-20 år (n=92) 52 % 21-30 år (n=39) 60 % 31-40 år (n=34) 71 % 41-50 år (n=41) 76 % 51-60 år (n=31) 79 % 61+ år (n=32) 74 % 18

Tabell 8 Basert på antall respondenter i hver kategori som sier at de har tiltro til at det norske rettssystemet vil gi Anders Behring Breivik en rettferdig straff. Arbeiderpartiet (n=83) 61 % Høyre (n=85) 62 % Venstre (n=28) 76 % Kristelig Folkeparti (n=20) 65 % Fremskrittspartiet (n=9) 31 % Senterpartiet (n=4) 100 % Sosialistisk Venstreparti (n=18) 86 % Annet (n=19) 54 % Tabell 9 (Figur 4) Basert på antall totalt innkomne svar. Prosentandelene er rundet opp til nærmeste hele tall, den totale prosenten er derfor under 100 %. Ja, dødsstraff ville vært riktig for Breivik (n=45) 11 % Ja, drap og lignende bør medføre dødsstraff (n=24) 6 % Nei, dødsstraff er aldri akseptabelt (n=355) 83 % Tabell 10 Basert på antall respondenter i hver kategori som har svart at de er positive til dødsstraff. Arbeiderpartiet (n=23) 18 % Høyre (n=20) 15 % Venstre (n=3) 8 % Kristelig Folkeparti (n=4) 13 % Fremskrittspartiet (n=10) 34 % Senterpartiet (n=0) 0 % Sosialistisk Venstreparti (n=2) 10 % Annet (n=6) 17 % 19

Tabell 11 Basert på antall respondenter i hver kategori som har svart at de er positive til dødsstraff. 15-20 år (n=36) 20 % 21-30 år (n=11) 17 % 31-40 år (n=9) 19 % 41-50 år (n=4) 7 % 51-60 år (n=5) 13 % 61+ år (n=4) 9 % 20

SNU ARKET 21

et 22