Homøopraktikeren Fagtidsskrift og informasjonsorgan for alternative behandlere. Nr. 3-2005 - 1. årgang Løssalg kr. 45,- Syv søstre i Geirangerfjorden. De fire elementer - Ild - Jord - Luft - Vann. Norges Landsforbund av Homøopraktikere www.org-nlh.com
NLH-annonse Vesta.indd 1 25-08-05 14:24:00 2 Homøopraktikeren - 3/2005
Innhold Hovedartikler 5 Frekvens medisiner hva er det? 12 Sex misbruk av pasienter 14 Helsetjenestens verdigrunnlag 19 Akupunktur 2000 27 Suksess for ny terapi i Kosovo 30 Homøopati Hahnemann min fullkomne metode 36 Presentasjon av Helse-Pharma as John Hetlelid Kjære Kollega! Sommeren er over og de fleste terapeuter er i full gang igjen. Forside bilde viser slik mange av oss opplevde sommeren: tørt og kaldt. De syv søstre hadde bare 4 aktive fossefall. Det motsatte kan sies om bransjen vår. Her er det høytrykk. Momsreform, legemiddeldirektiv, infobank, forbrukerombudet og kontaktforum m.m. I siste Homøopraktikeren reiste vi spørsmålet: HAR MOMS SPØKELSET BEGYNT Å RØRE PÅ SEG IGJEN. Det har det, og sett med våre øyne i en svært positiv retning. Ingenting er helt avklart, men høringen er kommet og den gir klare signaler hva vi har i vente. Til nå er det 10 grupper av alternative behandlere som ikke betaler merverdiavgift. Dette er svært urettferdig i betraktning av alle de terapiformer som må betale moms. Slik ordningen er i dag er den vanskelig å administrere for skattemyndighetene, fordi mange terapeuter vil ha delt moms alt etter hvilken terapiform de bruker på pasientene sine. Finansdepartementet har gjort noen kloke valg mener NLH. De foreslår å knytte fritaket til registerordningen med en overgangsperiode på 1-2 år. Da vil det bli god tid for dem som fra før er unntatt å registrere seg, og i mellomtiden er de også fritatt moms. Det er klart at forslaget vil kunne skape debatt spesielt med tanke på organisasjonsfriheten. Her blir det slik: Vil du ikke så skal du registrere deg og helst være medlem av en bransjeorganisasjon. Registerordningen skal være frivillig, men nå vil nok noen terapeuter føle seg tvunget til å registrere seg for ikke å tape i konkurransen med andre utøvere som er i registeret og unntatt moms. En plass måtte Finansdepartementet sette en grense ettersom vi i vår bransje ikke har autorisasjons eller andre godkjenningsordninger som kriterier. Et av formålene med registerordningen har vært å bidra til økt ivaretakelse av pasientsikkerhet og forbruker rettigheter ved valg av behandler. Et annet formål har vært å bidra til seriøsitet blant utøvere av alternativ behandling. Det vil også bidra til at useriøse utøvere skilles ut. Departementet ser at kravet om registrering kan oppfattes som en innstramming i forhold til dem som i dag er unntatt moms og som nå må la seg registrere. NLH mener vi må se positivt på at flere grupper blir unntatt moms og at vi får like konkurransevilkår. Når det gjelder autorisert helsepersonell mener departementet at de skal slippe registreringsplikten. Det mener NLH er svært uheldig. Det henvises til forsvarlighetskravet, som om ikke alternative behandlere skulle være underlagt det samme kravet i lov om alternativ behandling. Kan helsepersonell som driver alternativt heve seg over den loven? Det kan de ikke, og da bør de registrere seg for å bli unntatt moms på alternative behandlingstjenester. En annen ting, hvem skal føre tilsyn når helsepersonell bryter loven 3/2005 - Homøopraktikeren 3
om alternativ medisin, Statens Helsetilsyn? Helsepersonell som vil drive alternativt må registrere seg på lik linje med oss andre, slik at vi også her får like konkurranseforhold. De må være medlem i et bransjeforbund og bli underlagt det samme regelverk som andre alternative behandlere. Heldigvis er storparten av Helsepersonell som driver alternativt medlem i en av våre bransjeorganisasjoner, så dette burde ikke være noe stort problem for Finansdepartementet. Utkast. Forskrift om endring av forskrift 15. juni 2001 nr.682 (119) om avgrensing av merverdiavgiftsunntaket for omsetning av helsetjenester. Forslag til ny forskrift 2 skal lyde: Unntaket for helsetjenester og helserelaterte tjenester omfatter: (vi tar kun det med som har med vår bransje å gjøre) 4. Alternative behandlingsformer når de ytes av utøvere som er registrert i den frivillige registerordningen for utøvere av alternativ behandling, jf. Forskrift 11. desember 2003 nr. 1500 om frivillig registerordning for utøvere av alternativ behandling. 5. Alternative behandlingsformer når de utøves av helsepersonell med autorisasjon eller lisens jf. nr. 3. sitat slutt. (punkt 5 sløyfes hvis Helsepersonell skal være under registerordningen). Det vi ser mangler er muligheten til å omsette de varer som naturlig inngår i behandlingen som stod tidligere i (119). Dette skal vi ta opp i høringen som skal være sendt innen 1. oktober 2005. Kontaktforum Den 31. august var vår sekretær Linn, Lindi Lein og John Hetlelid i Sos.dir. lokaler i kontaktforum. Dette forum er et slags bindeledd mellom bransjen vår og myndighetene. Her får vi utveksle erfaringer og lære av hverandre. Her fås og gis nyttig informasjon over bordet. Registreringsordning: Når det gjelder registreringsordningen bør vi fremdeles smøre oss med tålmodighet. Her var in- tet nytt foruten at de nå har fått inn flere søknader og avslått en. Det ble presisert at registreringsordningen skal være et kvalitetssikringsorgan og ikke en markedsplass. Infobank: Vi fikk høre om INFO banken. Det er satt av 2,2 mill kroner til prosjektet som skal være en kunnskapsportal hvor det skal gis nøytral og forskningsbasert informasjon. Befolkningen skal få god og saklig informasjon, slik at de selv kan ta egne og trygge valg. Markedsføring: En representant for forbrukerombudet informerte om markedsføringsloven. Følger lovstridsprisippet: Beskytte forbrukerne, oppfølging av overtredelser. Dette gjøres ved: 1. Rette opp det ulovlig forhold. 2. Hvis ikke, bringe saken inn for markedsrådet. 3. Et vedtak av markedsrådet kan bringes inn for domstolene. 4. Det kan ilegges tvangsgebyr, hvis en ikke retter seg etter vedtaket. Gebyret kan ligge i hundretusen koners klassen. Hensikten er at overtrederen slutter å bryte loven. Det skal handles strengt. Utover høsten vil forbrukerombudet komme med retningslinjer, slik at det blir lettere å vite grenser for annonsering og markedsføring. På Saborg sidene får dere utfyllende informasjon om møtet. John Hetlelid Formann NLH Homøopraktikeren - 3/2005
Kim Hetlelid Frekvens behandling? Frekvens medisiner? Hva er det? Lys er oppbygget av masse løse partikler som kalles Fotoner, dette fordi partikler kan oppføre seg som bølger. Naturen er i seg selv uviss. Det er umulig å spesifisere et partikkels presise kraftmoment og posisjon på samme tid. La oss se på Fig.1 hvor to positive ladninger frastøter hverandre. + + + + Fig. 1 Vi undres kanskje hvordan elektrisk kraft beveger seg gjennom rommet? Kvantum elektrodynamikk sier at kreftene forårsakes av at partikler beveger seg mellom ladningene - Partikler av lys, eller fotoner. Disse fotonene har energi, men ingen masse og de beveger seg i lysets hastighet. ): 299.792.458 meter/sek. Fig. 2 Den noe uforståelige del er at disse fotoner ikke er reelle fotoner som du kan se med dine egne øyne, men virtuelle fotoner en slags spøkelses lignende partikler som bryter energi tilhørigheten, og som bare eksisterer en kort tidsperiode. I naturen er kraft kvantum mekanisk, men et klassisk eksempel på dette er når en ladning skyter ut et foton oppstår en rekyl effekt. Når en annen ladning mottar et foton oppstår også en rekyl effekt. Denne effekten kalles frastøtende kraft. Hva så med disse Virtuelle fotoner? Selv hver eneste ladning har en sky av virtuelle fotoner rundt seg. En ladning lager, skyter ut og mottar virtuelle fotoner hele tiden. Det mest uforståelige rundt dette er at virtuelle fotoner kommer ingen steds fra. Etter at et virtuelt foton er skapt viser det seg at det er mer total energi enn før det eksisterte. Energi av en original partikkel + Energien av fotonet = Total energi Et svært kraftfullt virtuelt foton (som har stor utskytningskraft) kan vandre langt, faktisk med lysets hastighet, men blir reabsorbert hurtig for å balansere energien. Mens et lav-energi foton kan bevege seg lenger. (Den svake energibrytning kan tolereres lengre). Det er ingen nedre grense på hvor liten energi et virtuelt foton kan ha. Et lav-energi foton kan vare i årevis, og bevege seg lysår. Rekkevidden av elektrisk kraft er uendelig. Hvordan vet vi at virtuelle fotoner virkelig eksisterer, og hva er det? Her er en måte å lage virtuelle fotoner forståelige. Fig. 3 viser et bilde av en ladning i en sky av virtuelle fotoner. + Fig. 3 La oss tenke at vi skyter ladningen vekk fra skyen av virtuelle fotoner ved å skyte inn en annen partikkel som kolliderer med ladningen, da vil de virtuelle fotonene være foreldreløse, uten moder ladningen som reabsorberer dem! Konklusjon: En ladning er bare muligheten til å skape virtuelle fotoner, og et elektrisk felt er ingenting annet enn en virtuell foton sky. + + Fig. 4 3/2005 - Homøopraktikeren 5
Den energien som de virtuelle fotonene har absorbert av kollisjonen forandrer seg til å bli virkelige fotoner. Konklusjon: Hvis vi rister eller flytter en ladning, vil vi få virkelige fotoner som stråler ut. Dette er slik som røntgenstråler blir generert ved å skyte elektroner inn i en tung metall plate, hvor elektronene kolliderer og de virtuelle fotonene vandrer videre som virkelige røntgenstråler. Fotonene trenger ikke bare være røntgenstråler, men den samme effekt oppstår i radiosendere som rister av seg fotoner som vi kan høre i en radio mottaker, lyspærer som rister av seg synlige lys fotoner osv. Det meste av våre kjente kilder av stråling rister fotonene ut som virtuelle fotoner skyer av ladninger. Hva så med homøopatiske medisiner? Fig. 5 viser hvordan Hahnemann lagte sin egen prosess for fremstilling av homøopatisk medisin. igjen av ursubstansen, men effekten på levende vesen økte. Dette forundret også den Tyske biofysikeren dr. Ludwig W. og hans gode venn dr. dr. H.W. Schimmel som har vist i sin forskning at homøopatiske substanser avgir målbare elektromagnetiske signaler. Sacks AD brukte MRI (magnetic resonance imaging) for objektivt måling av 23 forskjellige homøopatiske substanser og fant interessante avlesninger på subatomisk aktivitet som ikke eksisterte på kontroll substansene. Informasjonsbærer i prosessen for fremstilling av homøopatiske medisiner kan være elektromagnetiske bølger, hvor virtuelle fotoner (masseløse partikler) inneholder et fingeravtrykk av orginal substansen. Frekvens medisiner? Hva er det? Elektromagnetiske bølger bærer virtuelle fotoner som inneholder et fingeravtrykk av orginal substansen. 9 deler 90% Etanol Ursubstans Fig. 5 Han tok 1 del løsning Ø og blandet det med 9 deler etanol. Dette kalte han D1. Deretter tok han en del av D1 og blandet med 9 deler etanol og kalte det D2. Slik fortsatte han videre til D3, D30, D200, M, CM, LM osv. For hver gang han fremstilte en ny potens ristet han løsningen 10-12 ganger mot bibelen. Potensering og Dynamisering har med risting å gjøre og betyr stor kraft. Det noe uforståelige rundt dette er at når løsningen potenseres i potenser høyere enn D23 (fortynnings grad 1:10e23) er det ingen molekyler Homøopraktikeren - 3/2005
Statens Legemiddelverk Registreringsordning for homøopatiske midler. Bransjen står over et stort problem i og med at Statens Legemiddelverk (SLV) i Norge vil innføre en registreringsordning for homøopatiske midler. Dette er en ordning som gjelder hele Europa. Problemet er at vi i Norge ikke er i samme situasjon. I Norge er det ingen grossister og produsenter som kan påta seg den rollen å registrere homøopati. Det kan derfor skje at vi står uten homøopatiske midler innen november 2005. Dette er det verste senariet. I møte med Per Thomas Thomassen i Statens Legemiddelverk (SLV) fikk bransjeorganisasjonene anledning til å sende høring innen 1. september 2005. Ingen alternative behandlerorganisasjoner stod på det kartet før SABORG ordnet det for bransjen vår. Nå har vi fått muligheten til å fortelle hva vi mener. NLH har sendt høring med de muligheter som finnes. Vi har bedt om en overgangsordning til 2020 som er helt nødvendig for å få alt på plass. Vi vet at noen utenlandske produsenter er i gang og vil søke for sine produkter. NLH har argumentert for en markedstillatelse etter registrering i henhold til nasjonal praksis. Hvor dette vil lande, vet vi ikke. I skrivende stund får vi krysse fingrene å håpe på det beste. Det er viktig at våre pasienter blir gjort oppmerksom på dette galskapet. Vi har fått Europas beste alternativ behandler lov, men vi skal ikke få tilgang til medisiner for å utføre vårt arbeid. Kalles dette for duste Norge? Beskyttelse av høyskoler og universiteters navn Informasjon om bruk av betegnelsen høyskole finner du i lov 2005-04-01 nr 15: Lov om universiteter og høyskoler som du finner på denne adressen: http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/usr/ www/lovdata/all/hl-20050401-015.html 7-2 Beskyttelse av universiteters og høyskolers egennavn Bare institusjon som er akkreditert som vitenskapelig høyskole eller universitet kan benytte slik betegnelse. Betegnelsen høyskole kan bare benyttes av institusjoner som er akkreditert som høyskole eller som er akkreditert for å tilby enkeltstudier etter denne lov. Fint om denne informasjonen kommer ut til hele miljøet for alternativ medisin. Loven trådte i kraft 1. august 2005. Grete Gåra Alvern Universitets- og høyskoleavdelingen Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 8119 Dep., 0032 OSLO Tlf: 22 24 76 32, telefax: 22 24 27 33 e-post: gga@ufd.dep.no 3/2005 - Homøopraktikeren
Kontaktforum: Forholdet mellom informasjon og markedsføring av alternativ medisin Det var møte i Kontaktforum 31. august 2005, fra klokken 13:00 til 16:00 i Sosial- og helsedirektoratet sine lokaler. Hovedtemaet var forholdet mellom informasjon og markedsføring av alternativ medisin. Dette er en aktuell problemstilling ettersom nye forskrifter for markedsføring av alternativ medisin trådte i kraft fra 1.1.2004. Dette ble belyst av innledere både fra behandler-, bruker, pasientorganisasjoner, forvaltningen og Informasjonsbanken. Spørsmål og diskusjoner ga oss noe å arbeide videre med. Saborg sidene sjoner vil kunne bli registrerte med en hovedtittel. Hvordan det vil bli mulig å søke på fag er ikke endelig bestemt. Fremover vil det bli et tett samarbeid med Brønnøysunregisteret for å finne praktiske løsninger. Med opprettelsen av registeret vil også fagorganisasjonene få nye plikter i forhold til direktoratet, som å sørge for oppdaterte medlemslister. Slik direktoratet ser det, vil det være rimelig at de blir informerte med hensyn til tilssynssaker. Det kom spørsmål til Solsvik om hvilken rolle de vil ha i forhold til utøvere som ekskluderes fra sin fagorganisasjon og dermed fra registeret. Vil disse utøverne straks kunne melde seg inn i en ny fag- Kontakforum i Sosial og Helsedirektoratet Leder Etisk råd i NLH Lindi Lein (t.v), sekretær NLH Linn Hetlelid, helt til høyre i billedet Are Gamst daglig leder i informasjonsbanken. Arbeidet med registerordning for alternative behandlere I første del av møtet informerte Anne Solsvik fra Sosial og Helsedirektoratet kort om registerordningen for alternative behandlere. Hun arbeider nå med å vurdere organisasjoner for godkjenning til registeret. Terapeuter fra godkjente organisaorganisasjon som er godkjent for å registrere sine medlemmer? Solsvik uttrykte at dette var en av de problemstillingene som direktoratet må ta stilling til, og at de vil vurdere muligheten for at SABORG kan få en rolle i forhold til dette. Det ble også spurt etter muligheter for å søke på terapeut ut fra fagbakgrunn, et ønske Solsvik ikke Homøopraktikeren - 3/2005
uten videre kunne etterkomme. Dette må eventuelt også vurderes i forhold til hvilke tekniske løsninger Brønnøysund kan levere. Hvordan kan informasjonsbanken best imøtekomme behovet for nøytral og forskningsbasert informasjon? Are Gamst, daglig leder i Informasjonsbanken fortalte at dette skal bli en kunnskapsportal for en bred målgruppe; pasienter, pasientorganisasjoner, media, helsepersonell og offentlig forvaltning på alle nivå. Informasjonen fra portalen skal gi befolkningen mulighet for å ta trygge og realistiske valg i forhold til alternativ behandling. Informasjonsbanken er tilknyttet NAFKAM, men vil bli fristilt når den har kommet i ordinær drift i løpet av 2006. Den er organisert og finansiert av Helse og omsorgsdepartementet. Informasjonsbanken skal ikke gi individuelle behandlingsråd, men kan referere til andre kilder, som helsepersonell (også alternative), for individuelle råd. De skal gi generell informasjon om behandlingsformer, forskjeller og likheter mellom dem, og hvem som kan kontaktes for opplysninger om effekt. Infobanken skal også gi informasjon om lovgivning og hva registerordningen innebærer, samt pågående forsknings- og behandlingsprosjekter. I første omgang vil tjenesten være nettbasert, men kan eventuelt utvides med en telefontjeneste. Gamst ser det som en utfordring å sikre kredibilitet i alle målgrupper og å sikre nøytralitet i innholdet. Informasjonen skal være beskrivende, basert på forskning og tverrfaglighet. Gamst ønsket tilbakemelding på om planen for iverksetting av informasjonsbanken ivaretar ulike gruppers behov. Det ble stilt spørsmål om hva det ville bli mulig å søke på. Gamst svarte at de hadde vurdert ulike alternativer for søking, men på grunnlag av erfaringer fra andre land, har de funnet at det er behov for å kunne søke ut fra biomedisinske diagnoser. Det ble uttrykt ønske om presentasjon av studier av effekt, både fra behandlerorganisasjoner og pasientorganisasjoner. Gamst svarte at dette i første runde er et spørsmål om kapasitet, og kanskje også problematisk av andre grunner. Gry Sagli fra HOD opplyste imidlertid at det ikke var utelukket at informasjonsbanken kan referere til studier av effekt. Hans Naustervik fra forbrukerombudet påpekte at denne typen formidling av informasjon ligger utenfor markedsføringsloven. Leder av SABORG Christel Gundelach (t.v), Rådgiver hos Forbrukerombudet Hans Naustervik (t.h). Hvordan håndheves forskriftene for markedsføring av alternativ medisin? Hans Naustervik, rådgiver hos Forbrukerombudet, orienterte om arbeidet med å påse at markedsføring av alternativ behandling ikke er villedende. Dette arbeidet har bakgrunn i Lovstridighetsprinsippet etablert av markedsrådet. Markedsføringsloven har til hensikt å beskytte forbrukerne. Forbrukerombudet følger opp overtredelser av lov om markedsføring av alternativ behandling m.m. De sakene som er problematiske gjelder vanligvis behandlere som står utenfor seriøse fagorganisasjoner, og ikke medlemmer av organisasjonene som er representert på dette møtet. Når forbrukerombudet har en klagesak starter saksgangen med forhandlinger, dersom dette ikke fører frem anmoder forbrukerrådet markedsrådet om å treffe vedtak. Et tvangsbebyr blir bare gjort gjeldende dersom vedtak fra markedsrådet ikke følges. Formålet er å få næringsdrivende til å avstå fra ulovlig praksis. Et vedtak om tvangsbegyr kan ankes til domsstolene. Det er imidlertid sjelden at domstolene overprøver vedtak fra markedsrådet. I den nærmeste fremtid er det behov for retningslinjer for markedsføring av alternativ behandling, blant annet med tanke på innholdet i effektbegre- 3/2005 - Homøopraktikeren
pet, bruk av titler og en avgrensing av lovens rekkevidde. Forbrukerombudet har behandlet noen saker i forhold til tittelbruk, med bakgrunn i at noen hadde misforstått begrepet offentlig godkjent. Naustervik forteller at han er kjent med at det også i Sosial og helsedirektoratet arbeides med en avgrensning av hva som kan regnes som helserelatert praksis. Forbrukerombudet forholder seg til en rekke instanser som helsetilsynet, sosial og helsedirektoratet, legemiddelverket og mattilsynet. Når forbrukerombudet vurderer om en ytring skal betegnes som markedsføring eller informasjon, så sees dette i forhold til helheten av konteksten. Man forsøker å vurdere om den jevne forbruker vil oppfatte budskapet som informasjon eller markedsføring. Det er viktig om budskapet inneholder salgsfremmende elementer. Det kom en rekke spørsmål til Naustervik. Det ble bedt om et rundskriv om tolkning av forskriftene, noe som kan gi en større forutsigbarhet for behandlere og organisasjoner. Naustervik tror dette kan være klart i løpet av året, eller på nyåret. Norsk Homøopatisk Pasientforening stilte et hypotetisk spørsmål i forhold til om de som organisasjon kan informere om at homøopati kurerer alvorlige lidelser. Naustervik svarte at pasientforeninger prinsipielt kan komme med hvilken som helst informasjon uten at det faller inn under ombudet sitt ansvar, i og med at det ikke regnes som markedsføring. Flere av utøver- og pasientorganisasjonene var opptatt av muligheten for å kunne omtale effekt. Representantene fra Kreftforeningen og Foreningen for Kroniske Smertelidelser så det som et dillemma at pasienter i en sårbar situasjon på den ene siden trenger beskyttelse mot feilaktig informasjon, og på den andre må få tilgang til saklig informasjon om virkning. Det ble spurt hvor og i hvilke sammenhenger det er mulig for organisasjoner eller terapeuter å presentere dokumenterte påstander av effekt. Naustervik spilte dette tilbake til Informasjonsbanken. Det ble også sagt at dersom dette er på et slikt nivå at informasjonsbanken kan gå god for 10 det som informasjon, så kan forbukerombudet akseptere det som informasjon. Det var stor interesse for hvor grensene i praksis ville gå, og det ble vist til en del konkrete eksempler. Kan eksempelvis en terapeut skrive om sine gode resultater i et medlemsblad? I følge Naustervik vil dette være et grensetilfelle og avhenge av om bladet er i abonnement. Det ble spurt om det er slik at det ikke er tillat å henge opp artikler fra ukeblader og aviser i egne lokaler? Naustervik svarte at dette ikke er avgjort. Det var enighet mellom representantene fra Forbrukerombudet og Sosial og helsedirektoratet om at de samme kravene til å holde seg innenfor forskriftene må stilles til organisasjoner og til terapeuter, også når det gjelder nettsider der det legges ut informasjon. Norsk Homøopatisk Pasientforening om behov og erfaringer Foreningen har rundet femti år og har 1500 medlemmer. I 1966 vant de en rettssak mot staten der det ble slått fast at det var tillat å selge homøopatiske midler. De opplever at homøopater generelt gir god informasjon, vanligvis under behandlingen eller som brosjyrer fra NHL. De mener imdlertid at homøopatene ikke burde godta at det er feilinformasjon ved merking av midlene. Midlene er merket med; Den medisinske virkning av dette preparat er ikke vurdert av Statens legemiddelverk. I Frankrike selges de samme midlene med indikasjon, samtidig som de forskrives av lege. Prinsipielt sett betyr nok ikke markedsføringsloven så mye for homøopater, fordi de behandler mennesker heller enn sykdommer. Men for pasientene som er vant med å forholde seg til sykdommer, så kan det være forvirrende å ikke få klar informasjon om midlene og når homøopati har vist seg å være effektivt. Pasienter er vanligvis godt orienterte og fullt i stand til å forholde seg til informasjon. Problemet er mangel på informasjon. Etter vår mening er homøopater for forsiktige, fordi de er redde for å bli dømt. Homøopraktikeren - 3/2005
Foreningen for Kroniske Smertelidelser om behov og erfaringer 30% av befolkningen lider av kroniske smerter. Hos leger er det generelt lite kompetanse i forhold til smertelidelser. Det hender for ofte at leger henviser til psykiatrisk behandling, dersom det ikke gjøres kliniske funn som kan peke mot en diagnose og behandling. Deres inntrykk er at det innen medisinen gir lite status å behandle smerter. Offentlige smerteklinikker nedlegges heller enn at tilbudet blir utvidet, selv om behovet er stort. Foreningen har ikke en oversikt over bruk av alternativ behandling og naturlegemidler. Men mange av medlemmene er i en sårbar situasjon med svak økonomi. Da er det behov for at det oppgis riktige priser på produkter som det annonseres for. Det er et problem at det annonseres med villedende priser på varer og tjenester. Det er behov for trygghet og en vurdering av effekt av det som tilbys. I noen tilfeller loves mye uten at man har visshet om effekt. At det nå opprettes et register og at man kan undersøke behandlernes organisasjonstilhørighet gir større trygghet. Noen må stå som garantister for at det som loves kan holdes, enten det er myndighetene eller andre. Det er både et problem at informasjonen ikke er kvalitetsikret og at det ikke finnes nok informasjon. En lovgiving som forhindrer terapeuter i å gi informasjon er også problematisk. Forbundet ønsker å bruke de seriøse organisasjonene for å kunne gjøre trygge valg. To foreninger fortalte også kort om hva deres terapeuter kunne tilby. Det ble imidlertid ikke tid til å diskutere disse presentasjonene, ettersom forsamlingen hadde brukt tiden godt med spørsmål og diskusjoner. Ledertroika i Norske Homøopaters Landsforbund NHL På møte i kontaktforum. Ny leder til høyre i billedet. 3/2005 - Homøopraktikeren 11
12 Seksuelt forhold mellom terapeut og pasient er uakseptabelt. Lindi Lein er Homøopraktiker, Psykriatisk spesial hjelpepleier og leder i NLHs etiske utvalg. Lindi Lein Det å innlede et seksuelt forhold til sine pasienter er maktmisbruk og overgrep mot pasienten og vil føre til eksklusjon fra foreningen. Formålet med å ta opp dette tema er blant annet å ivareta pasientens sikkerhet og bidra til kvalitet i vår bransje og opprettholde den allmenne tillit til terapeutene og bransjen vår. Et hvert møte mellom mennesker består av opplevelser med tilhørende følelser. Det er derfor svært viktig at terapeuten setter de nødvendige grenser og bearbeider pasientens og egne følelser uten å gå inn i en personlig relasjon til pasienten. Enkelte pasienter vil i løpet av en konsultasjon/behandling kunne oppleve at terapeuten representerer en unik form for forståelse og nærhet. De vil føle det stort når de får bekreftelse på symptomer som de selv opplever. Dette kan føre til at pasienten blir tiltrukket av terapeuten på et personlig plan. Det kan hende og har hent at pasienten har omgjort en terapeutisk relasjon til en personlig intim relasjon. En kan spørre hvorfor noen pasienter er villig til å gjøre det? Det kan være flere grunner til det. Vi må aldri glemme at pasientene er svake når de kommer med sine problem til oss. Det er terapeutens oppgave å ha kunnskap og innsikt i at dette kan skje og derfor iverksette tiltak for å beskytte pasienten. Det er viktig at terapeuten på forhånd har tenkt igjennom mulige situasjoner, og har bestemt seg hvordan han/hun vil reagere, å treffe tiltak for å beskytte både pasienten og seg selv. Dersom terapeuten går med på pasientens invitasjon er dette et uttrykk for manglende dømmekraft ved at terapeuten ikke er i stand til å skjelne mellom egne og pasientens behov. Det nytter ikke å si vi ble glad i hverandre eller det var hun som tok initiativet eller jeg fikk jo bare en klem eller vi gikk jo bare på kino eller vi holdt hverandre i hånden. Terapeuter må skille mellom det å vise nærhet, støtte og omsorg og det å bruke behandlingsrelasjonen til å tilfredsstille egne følelsemessige og seksuelle behov. Etablering av en behandlingsrelasjon innebærer en forpliktelse for terapeuten til å vise respekt for pasientens rettigheter, verdighet og integritet, herunder respekt for pasientens private grenser. I flere behandlingssituasjoner må pasienten ta av en del klær. Står du da å glor på pasienten, eller går du ut til pasienten har lagt seg til rette på benken? Noen har kanskje opplevd at pasienten har kledd av seg for mye, har du da gitt høflig beskjed, eller funnet egnet dekke. Eller i vanskelige situasjoner hentet en annen medarbeider, slik at en blir to i behandlingssituasjonen. Føler pasienten seg presset i en behandlingsrelasjon kan det påføre pasienten psykiske traumer. Alternativbehandlere eller helsepersonell er kun mennesker og kan komme opp i slike situasjoner hvor en enten bevisst eller ufrivillig viser dårlig dømmekraft. Har vi i vår bransje et godt nok apparat til å håndtere situasjoner som dette? Burde vi ha et overordnet organ utover bransjeorganenes etiske utvalg som kan ta seg av slike saker? Er eksklusjon godt nok, når vi vet at alternative terapeuter kan forsette å drive uten å være medlem i en bransje forening? Statens Helsetilsyn anmelder slike saker til politiet. Har vi mot til å gjøre det samme. Det er helt klart at et slikt overraskelsesmoment kan føre til en opp- Homøopraktikeren - 3/2005
klaring av saken, men ofte med store konsekvenser for terapeuten som kan få store avisoverskrifter og kanskje miste pasienter og jobben sin. Haler en tiden ut kan terapeuten legge press på pasienten og få pasienten til å beskytte overgriperen (terapeuten). NLH vet at slike saker er svært vanskelige og vil med denne artikkel legge søkelyset på problemet og prøve å få i gang en debatt om emne som i sin tid gjerne kan føre til bedre regelverk til glede for våre pasienter. Har du tanker om emne skriv gjerne til etisk utvalg i NLH. Nye produkter nye forpakninger ny grafisk profil MINERAL CARE D Ø D E H A V S P R O D U K T E R Bli LivsVeileder! 4-årig Psykoterapeut og livsveilederutdanning Studieplan: 22 35 33 85 aruna@aruna.no www.aruna.no URTEPRODUKTER Hud og kroppspleie med urter, dødehavsmineraler, eteriske oljer og greentea ekstrakt. Spesialprodukter mot hudproblemer. For klinikker og naturterapeuter - for både behandlinger og salg. www.amoraz.no 51 53 68 00 Amoraz AS - Postboks 1572-4093 Stavanger hudpleie@amoraz.no s til: Fysikalsk Aromaterapi En kombinasjonsbehandling med aromaterapi, akupressur, klassisk massasje og soneterapi Utdannelsen er godkjent av Lånekassen for stipend og lån ren 5 m.m oms Vi tar opp elever 2 ganger pr år til en utdannelse med høy kvalitet i skolens egne lokaler på Jar i Bærum. En del av kursavgiften dekkes gjennom elevbehandling. Nytt kurs i Anatomi, Fysiologi og Sykdomslære starter medio august -06. NB! Ingen krav til studiekompetanse ut over videregående skole Nærmere informasjon på www.fysikalskaromaterapi.no eller på telefon 67 14 76 71 hverdager 10.00-18.00 e-post: akad@c2i.net Akademiet for Bio-Fysiologi AS Vollsveien 91, 1358 JAR i Bærum 3/2005 - Homøopraktikeren 13
Per Fugelli er professor i Sosialmedisin ved Uio i Oslo. Han hadde 3 foredrag ved vårt landsmøte 9. april 2005, og ledet deretter panel debatten. Hans andre foredrag kommer i dette nummer og heter: Helsetjenestens verdigrunnlag Prof. Per Fugelli Jeg var i Mexico for noen måneder siden, og så på TV. Der falt jeg for en moderne spåkone. Hun satt i fjernsynsstudio med gullringer i ørene, sort hår og Magica von Tryll liknende øyne. Hun og kvinnen som ville vite sin fremtid satt ved et rundt bord med fiolett duk. Midt på bordet, der hvor krystallkulen var i gamle dager, sto en PC og over skjermen rullet grønne flammeliknende bølger, som nordlys over himmelen på Røst. Jeg vil være denne spåkonen i dag, stirre på PC en for å avlese vår kollektive hukommelse slik den er lagret i litteraturarkivene, men også se folket dypt inn i øynene for å avlese folkesjelens forventninger til og erfaringer med helsetjenesten. La meg røpe mitt funn med en gang: Folk vil ha trygghet og frihet i møte med helsetjenesten. De vil kjenne seg trygge på at de får god behandling når de trenger det. De vil ha kunnskap, valgfrihet og medinnflytelse overfor det som skal skje med dem når de blir syke. De vil at helsevesenet skal gi dem den grunnleggende frihet å få være seg selv, å bli møtt og forstått som det mennesket akkurat jeg er, å få respekt for mitt personlige sykdomsprosjekt. Trygghet og frihet hvis dette er folks basale behov og primære ønsker til helsetjenesten, skulle man forvente at disse ordene, i hvert fall noen bokstaver, var å finne i munnen eller på papiret til de som eier og styrer og driver helsetjenesten. Men det ser ut til at her er ulike mål på helsetjenestens helsetilstand, på sykt og friskt i Det norske helsehus, blant folk og politikere og profesjoner. Helseministere og sykehuseiere sverger til organisasjonsformer og økonomistyringsmodeller som diagnostiske indikatorer og terapeutiske metoder. 14 Legene har forskning og evidence (bevis) baserte programmer og penger, penger og penger på resepten for tiden. Sykepleierne har lederskap på hjernen og omsorg på hjertet. Alternativmedisinerne har autorisasjon på tungen. Slik holder de på de som eier og driver helsetjenesten med sine Kafka-aktige øvelser i fjerne sentralstyrer og departementer. Helseministeren og helseforetakene taler ikke om trygghet og frihet. Deres mentalitet og retorikk og politikk er beslaglagt av effektiviseringsincentiver, økonomistyringsmodeller og organisatoriske reformer. De som eier helsetjenesten betrakter den åpenbart som et slags Legoland, hvor alt blir meget bedre hvis de bare flytter på noen klosser. Jeg har ingenting mot Lego eller DRG-systemer eller Superregioner, men jeg spør: Hvilke verdier skal alle disse øvelsene betjene? For meg ville den logiske rekkefølgen være å starte med verdiene og så gå over til How to do it? Altså: Først lage den ideologiske arkitekttegningen som inneholder de menneskelige og politiske verdiene, vi vil skal prege den norske helsetjenesten, for eksempel trygghet og frihet, for så å bygge og ombygge i pakt med disse verdimålene. Og hele tiden må den ideologiske arkitekttegningen legges over de andre planene og hvis de ikke stemmer med tryggheten og friheten, bør de forkastes. Helsetjenesten er Norges suverent største servicebedrift. Det norske folk betror de 200 000 ansatte i helsetjenesten nærmere 150 milliarder kroner hvert år for å få hjelp når de er syke. Hvem spør kundene om hvilke varer de vil ha? Hvem tar brukerne med på råd når kvaliteten på helsetjenesten Homøopraktikeren - 3/2005
skal planlegges og måles? Hvem overfører diagnostisk makt til å bestemme friskt og sykt i helsetjenesten til pasientene? Hva vil diagnosen bli når pasientene tar målestokkene trygghet og frihet med seg inn på sykehusavdelingene, legekontorene og alternativterapeutenes konsultasjonsrom? Følg med, følg med, svaret kommer snart, men først en reklame for å tenke verdier i helsetjenesten. Verdier på moten? Verdier og dyder er på moten. Regjeringen oppnevnte en Verdikommisjon, husker dere. Moralfilosofiske skrifter blir bestselgere. Etikkseminarer antar epidemiske former. Moral og religion krysses med helse i den internasjonale faglitteraturen. Alt har sin tid, sier Predikeren, men han slår også fast at det er intet nytt under solen. Til alle tider har menneskene strebet etter å formulere verdier som liv og samfunn bør bygges på. Platon holdt frem de fire hoveddydene: visdom, mot, måtehold og rettferdighet. Til disse ble det i middelalderen føyd tre guddommelige dyder: tro, håp og kjærlighet. Til sammen utgjør disse de syv kardinaldydene. De har sitt individualmoralske motstykke i de syv dødssyndene: hovmod, misunnelse, vrede, livslede, gjerrighet, fråtseri og utukt. Men historiens verdimeldinger er ikke bare gitt til hin enkelte. Også samfunnet må bygge på grunnleggende verdier. De mest kraftfulle politiske verdiene i den vestlige moralkrets ble formet under Den franske revolusjon: frihet, likhet og brorskap. Det er mange grunner til at legene og alternativmedisinerne bør bry seg om verdier, ikke bare som mennesker, men også som fagfolk. Men gjør vi det? Et litteratursøk avdekker flere tusen artikler med ordet verdi (value) i tittelen. Men 99,99 prosent viser seg å handle om p-verdier, kolesterolverdier, blodtrykksverdier og lignende. Lagerbeholdningen av litteratur om humanistiske og samfunnsmoralske verdier i helsetjenesten er beskjeden. Jeg håper å demonstrere i dette foredraget at verdier og dyder, bløte ord som trygghet og frihet, er, bør være, harde formgivere av helsepolitikken og klinisk praksis. Menneskesyn, samfunnsmoral og yrkesetikk kan være like avgjørende for helse, sykdom og død som kunnskap, teknologi, molekyler og kniver. Det er ikke saquinavirmesilatmolekylet alene, men like mye den moralske samfunnskvaliteten solidaritet som bestemmer om hiv/aidspasienten skal leve eller død. Det er ikke de nevrofysiologiske aksjonspotensialene alene, men like mye pasientenes trygghet, behandlernes visdom og nære menneskers godtaking som avgjør den kroniske smertepasientens livskvalitet og bedring. Derfor kan ikke kunnskap alene gi god pasientbehandling. Kunnskapen må blandes med menneskelige og sosiale verdier. Verdikollisjon i helsetjenesten? Helsepleie- og omsorgsektoren er Norges største arbeidsplass med mer enn 200 000 ansatte og et budsjett på nærmere 150 milliarder kroner. En bedrift av en slik størrelse må selvsagt tilstrebe effektiv ressursbruk. Kravet om effektivisering, mer helse for hver krone, forsterkes av økte medisinsk-teknologiske muligheter og økende pasientforventninger i kombinasjon med begrensede offentlige ressurser. På denne bakgrunn blir helsetjenesten i stadig sterkere grad gjenstand for: - effektivisering og rasjonalisering - innføring av økonomisk/administrative styringssystemer og kostnad nytteberegninger - innføring av standardiserte programmer for diagnostikk, behandling, pleie og omsorg. Deler av denne utviklingen er trolig til gagn for ressursforvaltningen og kvalitetssikringen i helsetjenesten. Men effektivisering, økonomifokusering og standardisering kan også true grunnleggende humanistiske og sosiale verdier i helsetjenesten, ganske særlig verdiene trygghet og frihet. 3/2005 - Homøopraktikeren 15
Vi aner et underlig paradoks: mens samfunnet legger mer og mer vekt på individualitet, på å tilby menneskene skreddersøm, står helsetjenesten på stedet hvil i en sosialdemokratisk standardiseringstradisjon, og tilbyr pasientene konfeksjonsmedisin. Og mens syke mennesker framfor alt trenger trygghet i form av personlig omsorg og kontinuitet, preges helsetjenesten mer og mer av depersonalisering og fragmentering. Der menneskene etterspør økende frihet tilbyr helsetjenesten mer tvang, når menneskene etterspør mer trygghet, er tilbudet fra helsetjenesten økende usikkerhet og frykt. Jeg tror denne feilkoplingen mellom syke menneskers behov for trygghet og frihet og helsetjenestens levering av utrygghet og formynderi, forklarer mye av den kroniske krisen som preger forholdet mellom befolkningen og helsetjenesten i Norge. Denne feilkoplingen skyldes langt på vei at trygghet og frihet aldri har fått status som styrende, formende prinsipper, som primære, førsteprioriterte verdier i utformingen av helsetjenesten. Verdiene trygghet og frihet for det syke enkeltmennesket har tapt i forhold til andre verdier: instrumentell rasjonalitet og økonomisk produktivitet. Der eksisterer nemlig en invers relasjon mellom disse verdisettene. For alt nå å bevise at jeg ikke er mot effektivisering, vil jeg forkorte dagens tekst slik: 16 h = b x t x f Her står at h, helbredelse, ikke blir til av profesjonell, rasjonell biomedisinsk behandling, b, alene. Den biomedisinske intervensjon må gå hånd i hånd, ånd i ånd, med humanistiske verdier, en av dem heter trygghet, t, en annen frihet, f. Poenget med denne likningen er å demonstrere at for å hjelpe syke folk godt, må helsetjenesten kvalitetssikre både faktor b, men også faktor t og faktor f. Vi må kvalitetssikre farmakoterapien, operasjonsteknikken, de klinisk-kjemiske analysene og de alternativmedisinske metodene, men vi må også investere tid, penger, mennesker og kyndighet i å kvalitetssikre tryggheten og tilliten, friheten og respekten for individualitet. Og vi må være våkne for at ensidig effektivisering, kvalitetssikring av faktor b, den biomedisinske hardware kan komme til å svekke faktor t og faktor f, den humane software. For å forbedre b har helsetjenesten satset på: - Teknifisering - Spesialisering - Standardisering - Økonomisk-administrative måleprinsipper og styringsmodeller - Effektivisering - Kostnad-nytte-prioriteringer Vel og bra i et isolert b-perspektiv, trolig med gode virkninger for b, men kanskje med farlige bivirkninger for t og f. Verdienes skjema For å vise enda en gang at jeg ikke er mot effektivisering, vil jeg utvikle trygghets- og frihetsargumentet i form av det tyskerne kaller Das Schema: At hjelpen er tilgjengelig Jeg ser på skjermen og i folkesjelens speil, at innbyggerne i dette landet vil ha en rettferdig helsetjeneste, en helsetjeneste som stiller likt opp for fattig og for rik, for gammel og for ung, for utkant og for sentrum. For å være trygge må syke folk vite at de kan få kyndig hjelp uavhengig av privat kjøpekraft, stilling i samfunnet eller bosted i landet. Legemangelen i utkantene, framveksten av private helseforsikringer og private helsebedrifter truer nå denne tryggheten. Regjeringen sår også tvil om det solidariske helsevesen ved å bevilge store millionbeløp for at sykmeldte skal behandles foran Homøopraktikeren - 3/2005
andre slik at de kan komme raskt tilbake i produktivt arbeid. Besnærende ut fra en bedriftsøkonomisk tankegang, men skummelt ut fra en samfunnsmoralsk målestokk. For hva gjør det med tryggheten, verdigheten og selvrespekten til en kronisk syk, en ufør, en gammel å se naboen gå forbi i operasjonskøen fordi A/S Norge trenger ham, men ikke meg? At hjelperen bryr seg om meg Sykdom gjør oss skjøre, sårbare og selvfordypete. Vi vil ha dyktige helsefagfolk, men vi lengter også etter en hjelpepleier, en lege, en alternativ behandler som bryr seg, som kommer nær, viser varme og gir personlig omsorg. Overdreven teknifisering kan føre til tingliggjøring av syke mennesker. Medisinske ingeniører hvis primære oppdrag er å korrigere biofeil i kroppsmaskinen, blir sjelden gode menneskebehandlere. Overdreven effektivisering kan føre til at de harde, rasjonelle delene av den medisinske produksjonen får prioritet. Omsorg, tillit, nærhet, det å trøste, å betrygge, slike tjenester er ikke lette å telle. Hvis de faller ut av regnskapssystemet, kan de falle ut av virkeligheten også. Effektiviseringsdriften gjør noe med ordene og holdningene våre. Målstyring, internkontroll og kostnadsanalyser preger nå det kliniske arbeid. Sykehuseierne og kommunene vil ha standardiserte produksjonsmål for den kliniske fabrikasjon. Pasienter redefineres som produksjonsenheter. Diagnoser og behandlinger gis en pris. Nytten av å investere i et behandlingsprogram kalkuleres i kvalitetsjusterte leveår (QUALY). Når pasienter oversettes til økonomiske og administrative begreper kan den humanistiske tradisjonen i helsefagene bli svekket. At hjelperen forstår meg Et sykt menneske har også et fundamentalt behov for å bli forstått. Ikke som et diagnosenummer, ikke som hjerteinfarktet i 3-sengen, eller hoften på 219, men som den enestående skapning han eller hun er på Jorden. Et sykt menneske vil ikke møte et klinisk blikk som gjør ham til en ting, men øyne som innbyr til et møte mellom et Du og et Jeg. I medisinen har vi en tradisjon for å forenkle menneskene til mønsterskapninger. Vi prøver å få symptomer og tegn til å stemme med en klinisk klisjè, og ut fra denne gjenkjennelse programmerer vi en behandling. Sagt med Martin Buber gjør vi mennesket om fra Du til Det. En slik standardisering av det unike mennesket er nødvendig for å sikre arbeids-dyktighet og handlekraft i klinisk medisin, men den som lager firkanter av pasienter mange ganger kan få skadet sitt menneskesyn. Standardiseringen og fragmenteringen av utredning og behandling kan føre til at behandleren står der mer og mer lik Mefistofeles i Goethes Faust: står der med delene i sin hånd men akk, uten Åndens legende bånd. At hjelperen godtar meg I ursjelen som vi alle bærer med oss blir fortsatt sykdom forbundet med synd, skyld og skam. Derfor er det viktig at helsetjenesten ikke bærer steiner til byrden for syke mennesker, men godtar dem. Helsetjenesten bør være det fristed i samfunnet hvor mennesket blir tilgitt, trøstet, hjulpet, uansett hva det har gjort, uansett hva det feiler. Helsetjenesten som tolerant fristed er nå muligens i fare. Biomedisinsk puritanisme er på moten. Flere og flere fagfolk vil begrense medisinens virkefelt og trygdens ansvarsfelt til sykdommer med målbare kroppslige forandringer. Vi kan komme til å få en adel av sykdommer og pasienter med fornemme funn på røntgen eller i blodprøven. Omvendt kan vi få en paria av de som lider av livets eget trøbbel, muskelsmerter, psykososial utmattethet, aldersslitasje, angst, sorg, - medisinsk/teknologisk usynlige sykdommer som er i ferd med å miste sin gyldighet som inngangsbillett til hjelp på legekontorene eller trygdekontorene. Kravet om mer effektiv ressursutnyttelse kan også lede til moralisme. Her er tegn til at dømmesyke, en anelse medisinsk politi har kommet inn i helsevesenet. Vær-din-egen-helsesmed-mentaliteten gjør seg mer og mer gjeldende. De med såkalt selvvalgte livsstilssykdommer kan føle seg stigmatisert når det fra faglig og politisk hold fremmes forslag om å begrense deres rett til behandling. 3/2005 - Homøopraktikeren 17
Selvråderett og valgfrihet Selvråderett og makt til å være med på å bestemme over noe så viktig som egen helse er en essensiell frihetsbetingelse. Vi har en farlig tradisjon for formynderi eller kommandomedisin i helsetjenesten. Legen har lenge vært en autoritær skikkelse som bestemmer for pasienten. Kommandomedisinens tid bør være forbi. Pasienten skal ha fri tilgang på kunnskap, frihet til å velge alternativer, frihet til selv å bestemme over egen kropp og helse. Pasientene bør høre på Aristoteles mer enn på Gudmund Hernes. Mens han enda var helseminister, utbrøt Gudmund Hernes i en opphetet TVdebatt: Husk, det er fylkeskommunen som eier pasientene! Aristoteles sier: Bare den som eier seg selv er fri. Mennesker i Norge i 2005 vil ikke la sitt hjerte, sitt øye, sin rygg, sin smerte, sitt håp eie av Helseforetaket. Vi må skape en helsetjeneste som er befridd fra forstenet byråkrati og distansert sentralstyring. Verdighet Verdighet er også en betingelse for at mennesket skal oppleve trygghet og frihet. Hvis mål estokken for samfunnsnytte og personlig vellykkethet blir knyttet til prestasjonsevne i konkurranseøkonomien, kan kronisk syke oppleve seg som mindreverdige. Hvis det offentlige og private rom domineres av effektivitetsjag og vinnerdyrking, kan konsekvensen for den syke bli tilbaketrekking og isolasjon. Et raust samfunn som verdsetter mennesket, ikke produsenten eller konsumenten, vil gi pasientene en friere og verdigere tilværelse. Siste ord Jeg har prøvd å demonstrere at helbredelse/pasienttilfredshet skapes av biomedisinsk behandling, trygghet og frihet. For å skape trygghet og frihet må helsetjenesten bygge på solidaritet, nestekjærlighet, mennesket i sentrum, toleranse og pasientautonomi. Overføring av disse verdiene til handling, til opplevd virkelighet for pasientene krever: - Tid - Nærhet 18 - Personlig kjennskap - Klinisk frihet Disse trygghetsskaperne og frihetsskaperne står i potensiell strid med dominerende utviklingstrekk i helsetjenesten: - Effektivisering - Økonomistyring etter modeller hentet fra næringslivet - Teknifisering - Spesialisering/fragmentering - Standardisering av utredningsog behandlingsprogrammer Hvis vi ikke styrer utviklingen med klokskap kan vi risikere at: - Menneskeverd blir erstattet med produksjonsverd - Toleranse blir byttet ut med stigmatisering - Klinisk frihet svinner og byråkratisk tvang øker - Pasientautonomi går ned og ekspertdominans opp Så vil noen kunne si: Menneskeverd, toleranse, frihet og selvstendighet. Dette er myke og gamle verdier som er utgått på dato. De kan ikke operasjonaliseres, måles og telles. Disse lett anløpne honnørordene hører ikke hjemme i et rasjonelt, moderne helsevesen, hvor konkurranseevne, kostnad-nytte-beregninger og økonomiske styringssystemer rår grunnen. Men da vil jeg si med Hans Skjervheim: Skilnaden er om ein reknar med folk, eller om ein reknar med folk. Homøopraktikeren - 3/2005
AKUPUNKTUR 2000 John Boel er grunnleggeren av AKUPUNKTUR 2000. I 2000 ble han kåret til Acupuncturist of the Century. Her er en liten innføring i noe av prinsippene for akupunktur 2000. Prøv selv. Ønsker du å lære mer holder John Boel kurs ta da kontakt. e-mail: kursus@boel-akupunktur.dk tlf. +45 97 87 58 00 John Boel SMERTER I HELE KROPPEN Nogle patienter har smerter i hele kroppen. Andre har smerter der flytter sig ( flyvegigt ). Det er typisk patienter der har diagnosen: Ledegigt, Morbus Becterews, Fibromyalgi, Kronisk trætheds syndrom og lignende. I disse tilfælde har vi to muligheder der efter vores erfaring ofte er virkningsfuld. Plan A) Cl storetå (distale led) og T8 i albuen - 2 behandlinger. Cl behandler hypofysen, der jo er kejseren over de hormonproducerende kirtier. T8 behandler de 4 hovedorganer: Lever, bugspytkirtel, milt og nyre. Plan B) Hvis det ikke hjælper, prøver du Cl og S5 i storetå (distale led) samt tommelfinger (alle bilateralt) - 2 behandlinger. Hvis det ikke hjælper, prøver du Cl og S5 knæled (alle bilateralt) - 2 behandlinger. Hvis det ikke hjælper, kan du nok ikke gøre noget med Akupunktur 2000. 4. valg: storetåens yderste (mest distale) led Sygdomme der sidder fra navlen og ned: 1. valg: punkter omkring knæleddet 2. valg: storetåens yderste (mest distale) led 3. valg: storetåens grundled 4. valg: pegefingerens yderste (mest distale) led Behandlingen for lændesmerter og iskias er lidt speciel: 1. valg: Pegefinger (hvis smerten er værst når patienten står eller går) 2. valg: Medial/indvendig knæ, hvis sm. er den samme uanset bevægelser. 3. valg: Skulderled. 4. valg: 45 % fra udvendig ankelkno. 5. valg: Håndled (ved Co. 5) 6. valg: Storetå, grundled 7. valg: Lilletå, grundled Altid bilateralt (både højre og venstre side) Som sagt er det den fremgangsmåde, jeg bruger i øjeblikket. Det betyder imidlertid ikke, at man ikke kan benytte punkter omkring andre led. Det vigtigste er at finde et ømt punkt og så behandle det. OPSKRIFTER Kolleger stiller tit spørgsmålet: Hvilken led skal jeg benytte til behandling af og så kommer navnet på en eller anden sygdom. Det er vigtigt at slå fast at alle led kan bruges. Erfaringen viser imidlertid, at nogle led er mere effektive end andre. Her følger nogle forslag, som jeg har fundet effektive (tommelfingerregel). Sygdomme der sidder fra navlen og op: 1. valg: punkter omkring albueleddet 2. valg: lillefingerens grundled 3. valg: tommelfingerens yderste (mest distale) led Husk, at dette kun er en vejiedning ikke den eviggyldne sandhed. Patienter er forskellige. Hvis et led ikke virker så prøv et andet og et andet og et andet osv. Det er nødvendigt at ramme punktet korrekt, det er essentielt, hvis man vil opnå resultater med Akupunktur 2000. Hvis man går frem som beskrevet overfor hjælper man over 90% af alle smertepatienter, godt 80% af de patienter der lider af forskellige kroniske sygdomme og omkring 70% af de øjenpatienter der har fået at det må du lære at leve med, altså såkaldte uhelbredelige øjenpatienter - mere eller mindre. 3/2005 - Homøopraktikeren 19
Plansje som viser hvor vi finner smerte punkter. Legg fingen i det grå feltet slik plansjen viser, og prøv på deg selv Punktene skal være smertefulle da har du truffet riktig punkt. 20 Homøopraktikeren - 3/2005