ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014 Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)
Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet, revidert juni 2013) Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I naturfag forstås grunnleggende ferdigheter slik: Muntlige ferdigheter i naturfag er å lytte, tale og samtale for å beskrive, dele og utvikle kunnskap med naturfaglig innhold som er knyttet til observasjoner og erfaringer. Det innebærer å bruke naturfaglige begreper for å formidle kunnskap, formulere spørsmål, argumenter og forklaringer. Videre innebærer det å tilpasse uttrykksform, begreper og eksempler til formål og mottakere. Utviklingen av muntlige ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte og samtale om opplevelser og observasjoner til å kunne presentere og diskutere stadig mer komplekse emner. Dette innebærer i økende grad å kunne bruke naturfaglige begreper til å uttrykke forståelse, til å ha egne vurderinger og til å delta i faglige diskusjoner. Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker. Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, bl.a. gjennom å kunne skille mellom data, antagelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing, evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen. Å kunne regne i naturfag er å innhente, bearbeide og framstille tallmateriale. Det innebærer å bruke begreper, måleinstrumenter, måleenheter, formler og grafikk. Regning i naturfag er også å kunne sammenligne, vurdere og argumentere for gyldigheten av beregninger, resultater og framstillinger. Utviklingen av regneferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle metoder for opptelling og klassifisering til å kunne vurdere valg av metoder, begreper, formler og måleinstrumenter. Videre innebærer det å kunne gjøre gradvis mer avanserte framstillinger og vurderinger og bruke regning i faglig argumentasjon. Digitale ferdigheter i naturfag er å bruke digitale verktøy til å utforske, registrere, gjøre beregninger, visualisere, dokumentere og publisere data fra egne og andres studier, forsøk og feltarbeid. Det innebærer også å bruke søkeverktøy, beherske søkestrategier og kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige tema. Utviklingen av digitale ferdigheter i naturfag går fra å kunne bruke digitale verktøy til i økende grad å utvise selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder, verktøy, medier og informasjon.
Kompetansemål og tempoplan (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet, revidert juni 2013) Mn d Kompetansemålene etter 4. trinn er fordelt på to skoleår. Planen nedenfor viser hvilke tema og mål elevene skal jobbe med dette skoleåret, og hvilke læringsstrategier og vurderingsformer som skal brukes. Elevene skal være med på å formulere delmål og å lage vurderingskriterier. Uke Naturfag for 3. og 4. trinn 2013-2014 Aug 34 Næringskjede, s. 4-7: (tegne, bruke internett, skrive veggavis) 35 Næringsnett og næringskjeder Sept 36 Planteeter 37 Plantespisere og rovdyr 38 Kjøtteter 39 Nedbrytere Læringsstrategi: VØL-skjema og veggavis. Vurdering: Muntlig test Bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner, foreslå og samtale om mulige forklaringer Skrive rapporter og beskrivelser, revidere innhold etter tilbakemelding, vurdere innholdet i andres tekster og lage enkle digitale tekster Samtale om og sammenligne livssyklusen til noen dyrearter Beskrive et kretsløp i naturen Okt 40 Høstferie 41 Kroppen, s. 32-43: 42 43 44 Nov 45 46 47 48 Des 49 50 51 Kroppens reaksjoner (bruke termometer, negative tall) Barnesykdommer (fortelle om egne erfaringer) Læringsstrategi: Tankekart og fortelling. Vurdering: Skriftlig test. Forklare hvorfor vi vaksinerer mot noen sykdommer, bruke informasjon fra brosjyrer og digitale tekster til å beskrive en vanlig sykdom, og hvordan den kan forebygges Observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner, samtale om ulike følelsesmessige reaksjoner og sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse
52-1 Juleferie Jan 2 Galakse, s. 14-21: Stjernebilder, månen (kalenderen) og nordlys (observere og male) Galakser, kometer og meteorer (se bilder) Læringsstrategi: Skrive svar på spørsmål. Vurdering: Innlevering (data) 3 4 5 Innhente og bearbeide informasjon om naturfaglige tema fra ulike kilder og oppgi kildene Lage enkle/sammensatt digital tekst om noen av planetene i vårt solsystem ved å finne informasjon og oppgi kilder Gjenkjenne og utpeke noen stjernebilder, gjengi og samtale om myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i samisk og norsk tradisjon Feb 6 Stoffer, s. 24-31: 7 8 Læringsstrategi: Lage hypoteser, gjøre forsøk og vurdere resultatene. Vurdering: Skrive rapport. Bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner, foreslå og samtale om mulige forklaringer Bruke måleinstrumenter, systematisere data, vurdere om resultatene er rimelige, og presentere dem med eller uten digitale hjelpemidler Skrive rapporter og beskrivelser, og revidere innhold etter tilbakemelding Gjennomføre forsøk som viser at stoffer og stoffblandinger kan endre karakter når de blir utsatt for ulike påvirkninger 9 Vinterferie Mars 10 Byggemåter, s. 52-61: (se bilder og høre historier) 11 12 Læringsstrategi: Lese og skrive bildetekster. Vurdering: Skriftlig test. Planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt med tekst og illustrasjoner Beskrive konstruksjoner og diskutere hvorfor noen konstruksjoner er mer stabile og tåler større belastning enn andre Gjenkjenne og beskrive bærende strukturer i ulike byggverk i nærmiljøet Apr 14 15 13 Miljøvern, s. 8-13: (gå på tur og oljevern - NOFO) Læringsstrategi: Stille spørsmål. Vurdering: Muntlig test. Beskrive hva som kan gjøres for å ta vare på naturen i nærområdet, og argumentere for omsorgsfull framferd i naturen 16 Påskeferie 17 Trekkfugler s. 62-65 (se film) og Dinosaurer s. 46-51 (se film og lage faktatekst) 18 Læringsstrategi: Tankekart og skrive faktatekst. Vurdering: Fremlegg med PowerPoint. Mai 19 20 21 22 Skrive rapporter og beskrivelser, revidere innhold etter tilbakemelding, vurdere innholdet i andres tekster og lage enkle digitale tekster Innhente og bearbeide informasjon om naturfaglige tema fra ulike kilder og oppgi kildene Samtale om og sammenligne livssyklusen til noen dyrearter Beskrive leveviset til noen utdødde dyregrupper ved å samle og systematisere informasjon fra ulike kilder Juni 23-25 Repetisjon og årsprøve.