Brunst Et informasjonshefte fra Namsen Dyrehospital
Brunst Katten kommer i brunst flere ganger i løpet av brunstsesongen. Eggløsning skjer først når katten pares eller stimuleres på lignende måte, såkalt indusert ovulasjon. Lengden på brunstsyklus er derfor avhengig av om katten er paret og eggløsning har funnet sted, om den blir drektig og hvor lenge ungene dier. På grunn av indusert ovulasjon kan kull kan ha flere fedre. Dette kalles Superfecundatio. Hos katten er det angitt at det under drektigheten kan forekomme brunst rundt 21.-24. drektighetsdag, hvor hun kan la seg pare og unnfanger et nytt kull. Det betyr at en katt kan føde et nytt kull med unger som følge av en paring som ble foretatt mens den ennå gikk drektig med det forrige kullet. Dette kalles Superfetatio. Lengden på drektigheten varer normalt fra 57 til 69 dager. Det er stor variasjon innen ulike raser. Rasekatter har vanligvis noe lenger drektighetstid enn vanlige huskatter. Drektighetstiden er også noe kortere ved store enn ved mindre kull. Er katten drektig? Mellom 2. og 3. drektighetsuke forandrer spenene form og farge. De går fra å være helt bleke, til å få en tydelig rosa farge. De blir større, fastere og mer struttende. Katter som får innbildt svangerskap vil også få forandringer, men det skjer noe senere enn hos en drektig katt. Når omtrent halve drektighetstiden har gått begynner bukomfanget å øke, og vil etter hvert få en appelsinform. Like før fødsel (1 til 4 dager), synker livmoren ned mot bukveggen og katten får en pæreform. Abdominal palpasjon Bukveggen hos en katt er tynn, og det er derfor lett å palpere fosterblærene. Disse kan kjennes mellom dag 20-30. På grunn av den tynne bukveggen må man være forsiktig, og dette bør gjøres av veterinær. Ultralyd Man kan ved ultralyd se fosterblærer og hjerteaktivitet, og kan benyttes fra dag 18. Man vil ikke kunne se eksakt antall fostre ved ultralyd.
Røntgen Ved røntgen kan ikke fostre påvises før det har skjedd en mineralisering av knoklene. De ulike knoklene mineraliseres til ulik tid. Røntgen kan gjøres fra dag 40. Komplikasjoner under drektigheten De fleste katter går gjennom drektigheten uten problemer, men iblandt kan det oppstå komplikasjner av ulike slag. Fosterdød Hos katt vil fostre som dør før eller omkring tidspunkt for mineralisering, bli oppsugd av kroppen. Dette kalles resorpsjon. Grovt sett kan man si at fostre som dør før dag 40 vil resorberes, mens fostre som dør etter dag 40 vil aborteres eller fødes som mumifiserte fostre til normal tid sammen med eventuelle levende kattunger. Fosterdød kan ha mange årsaker, og de vanligste nevnes her. Unormale fostre kan forårsakes av blant annet uheldige genkombinasjoner, kromosomfeil eller milømessig påvirkning. Ernæringsmessig ubalanse kan føre til fosterdød eller svakfødte unger. Ulike infeksjoner kan forårsake fosterdød eller lite levedyktige unger. Blødninger i livmoren kan skyldes løsning av morkake og kan forekomme fra 2. til 8. drektighets uke. Blødninger i større omfang innebærer risiko for at drektigheten avbrytes. Uterustorsjon (livmoren vrir seg) Vridning av livmoren kan oppstå i den siste delen av drektigheten eller i forbindelse med fødselen. Det kan angå hele livmoren, et horn eller deler av et horn. Det vil oppstå stopp av blodtilførsel til den vridde delen, og graden av sirkulasjonsforstyrrelser vil være avgjørende for om vridningen kan rettes kirurgisk og drektigheten fortsette, eller om det bør foretas sterilisering.
Fôring under drektighet og diegiving I motsetning til hunden, begynner katten å bygge opp energilageret allerede fra begynnelsen av drektigheten, og har en nærmest lineær kurve for vektøkning fram til fødselen. Under fødselen vil katten miste omtrent 40% va det den har lagt på seg under drektigheten. De resterende 60% er kroppsfett som katten tærer på under diegivingen. Katten bør få et fôr av god kvalitet som er beregnet for drektige katter (vanligvis kattungefôr). Fôrmengden økes gradvis fra den andre drektighetsuka. Diegivingen krever mye av katten og det er derfor viktig at fôret inneholder tilstrekkelig energi. Katten bør ha fri tilgang på fôr både under drektigheten og diegivingen. Fødsel De siste dagene før fødsel er katten mindre aktiv enn før. Den kan iblant være rastløs, snur seg stadig vekk og foretrekker ofte å sitte i stedet for å ligge på grunn av bukpresset. Selvstendige katter vil gjerne gjemme seg bort og søker et mørkt, varmt sted hvor ungene kan fødes i fred. Katter som har et nært forhold til sine eiere søker gjerne kontakt og tar ofte i mot hjelp under fødselen. Man bør lage en fødeplass, enten en kasse eller en kurv på omkring 45x30x25 cm og la katten venne seg til denne i god tid før fødselen. Under selve fødselen er det viktig med ro, og mange personer eller andre dyr bør ikke være tilstede. Fødselen inndeles i tre stadier; Blokkingstadiet Utpressingsstadiet Etterbyrdsstadiet Blokkingsstadiet Her skjer en oppmyking av fødselsveiene. Et par dager før fødselen er kjønnsåpningen stor og hoven. Temperaturen hos de fleste katter vil synke ca. 1 o C og stiger først mot slutten av blokkingsstadiet. Det er ofte vanskelig å ta temperaturen på katt uten å påføre katten unødvendig stress, og blir dermed sjelden gjort hos katt i forbindelse med fødsel.
Katten blir urolig og hopper ofte inn i kassen, krafser litt i teppet, hopper ut og setter seg på doen og trykker uten at det kommer noe. Matlysten kan variere fra katt til katt. Det er stor variasjon i lengden på blokkingsstadiet og på symptomene og intensiteten på disse. Vanligvis varer dette stadiet i 6-12 timer, men kan variere fra et par timer til over et døgn. Utpressingsstadiet Katten får pressveer, og vannet går. Denne væsken er vanligvis luktfri, fargeløs og vannaktig. Enkelte ganger kan den ha en svak grønnlig farge, uten at dette anses som unormalt. Den første kattungen fødes vanligvis ved hjelp av 3-4 veer i løpet av like mange minutter. I enkelte tilfeller kan det gå 30-60 minutter før den første ungen fødes uten at dette indikerer at noe er galt, med mindre katten har kraftige veer. Når ungen er født, vil moren bite hull på fostersekken, slikke ungen intenst og bite over navlestrengen. Enkelte rasekatter ser ut til å ha mindre utviklet instinkter og må ha hjelp til å navle. Dette gjør man forsiktig ved hjelp av en sløv saks samtidig som man passer på å ikke dra i navleområdet, på grunn av risikoen for navlebrokk. Blør det, kan man knyte en kokt bomullstråd ca. 1 cm. fra navlen. De neste ungene kommer med ulike intervaller, vanligvis fra 5 minutter til 1 time. Fødselen er som regel over i løpet av 2-6 timer. Hos enkelte katter skjer det imidlertid en pause i fødselen etter at en eller noen få unger er født, og fødselen starter ikke igjen før etter 12-24 timer. Veene opphører, katten steller ungene, sover og spiser litt og oppfører seg som om fødselen var over. Superfecundatio og superfetatio kan medføre at katten kan føde unger, både levende og døde, etter første paring, for så å føde levende unger i et nytt kull atskillige dager senere. Dette kan også gi kattunger av svært ulik størrelse.
Etterbyrdstadiet Etterbyrden (morkake og fostersekker) kommer gjerne i løpet av et par pressveer like etter at ungen er født. Kommer det to unger like etter hverandre, kan begge etterbyrdene komme samtidig. Hos enkelte katter kommer alle etterbyrdene etter at alle ungene er født. Katten spiser ofte etterbyrdene, og dette er helt normalt. Komplikasjoner under fødselen Det er fire forhold som indikerer at katten er i fødsel; Temperaturen har steget til normalt nivå Katten har pressveer Vannet har gått En eller flere unger er født, men det er flere igjen (kan også skyldes superfetatio). Om et eller flere av disse forholdene er tilstede, men ingen unge blir født eller fødselen stopper opp, kan man følge disse retningslinjene; Kommer det mørkebrun utflod uten at det kommer noen unge, er det et tegn på at morkaken løsner. Ungen vil dø i løpet av få timer, og katten bør derfor ha hjelp innen kort tid. Et foster vil vanligvis ikke overleve mer enn 2-3 timer etter at fostervannet har gått. Dersom katten har svake og uregelmessige veer, kan man vente i 2-3 timer før man tar den til veterinær. Hvis katten har sterke, regelmessige veer uten at det kommer noen unge, er det et tegn på at noe er galt. Årsaken kan være for stort foster, stillingsfeil, misdannelser eller to fostre kan være på vei ut samtidig, eller fødselsveien kan være for trang av ulike grunner. I slike tilfeller bør man ikke vente i mer enn 30 minutter før man tar katten til veterinær. Blir katten liggende lenge med sterke pressveer, vil den slite seg ut, og risikoen for at mange eller alle ungene dør øker. Det er mange mulige årsaker til komplikasjoner i forbindelse med fødsel hos katt. De vanligste er manglende eller svake veer eller misforhold mellom foster og fødselsveier. Er man som eier usikker på noe under fødselen er det viktig at man ringer en veterinær.
Keisersnitt Dersom kattungene ikke kommer ut på normal måte, må det et keisersnitt til. Et keisersnitt er et bukinngrep, med de risikoer det måtte innebære. I de aller fleste tilfeller viser det seg å være en ukomplisert affære. De nyfødte kattungene bør vies stor oppmerksomhet. Ved en normal fødsel vil fosteret bli presset ut gjennom en trang fødselskanal og vil utsettes for et kraftig trykk over hjerte/lungeområde. Ved keisersnitt får det ikke den massasjen gjennom fødselsveiene. Den nyfødte må derfor masseres godt og kraftig for å få lungene i funksjon. Det er viktig å ikke gi opp, selv om kattungen ikke puster med en gang. Varme er viktig for de nyfødte. De bør legges i en eske med varmelaken eller varmeflaske (for eksempel gummihansker fylt med vann), som er dekket med et teppe. Det anbefales at det ikke går mer enn maks 2-3 timer før de får i seg næring. Det er viktig at et første kattungen får i seg av mat er råmelk. Råmelken inneholder antistoffer som er viktige. Disse antistoffene reduseres gradvis, slik at den første melka er viktig. Det er viktig at katten i forbindelse med en fødsel får i seg lett omsettelig energi, f.eks Hills a/d. Uvillighet til å ta seg av ungene Enkelte katter viser liten interesse for å ta seg av ungene, mens andre rett og slett kan være ondskapsfulle og prøve å skade dem. Årsaken kan være rent psykisk, iblant forårsaket av stress eller overraskelse ved å finne ungene hos seg etter keisersnitt, etter en lang og smertefull fødsel, eller det skyldes sykdom. Problemet forekommer oftere hos førstegangsfødende enn hos katter som tidligere har hatt unger. Det er i disse tilfellene viktig å la katten få ro. Man kan også sette en FeliWay diffuser i stikkontakten, et beroligende feromon som nedsetter stress hos katter. Det er oppgitt at behandling med progesteron kan ha effekt hos enkelte katter.
Kattungen Kattunger fødes blinde og døve. De første ukene dreier livet seg om å spise og sove. Lukt- og følesansen er godt utviklet fra starten av, slik at ungen kan finne patten. Temperaturreguleringen er dårlig utviklet hos en nyfødt kattunge, så det er viktig at rommet hvor ungene er, holder en jevn temperatur, ca. 25-30 grader. Underlaget i kassen må til alle tider være tørt, da fuktighet nedkjøler ungene. Ungene er avhengig av at kattemor stimulerer dem slik at de kan tisse og ha avføring den første uka. Gjør ikke kattemor det, må man hjelpe til. En bomullsdott fuktes med parafin eller vann, og det masseres forsiktig fra navleområdet og bak mot endetarmen til urin og avføring kommer. Fra 2 til 3 ukers alder begynner øregangene å utvikle seg, og hørselen kommer. Øynene vil også åpne seg. Skjerm ungene for sterkt lys like etter at de har åpnet øynene, da de ser forholdsvis dårlig. De vil stadig bevege seg mer og mer. Det er viktig med menneskelig kontakt i korte perioder, flere ganger om dagen. Før man selger en kattunge Alle kattunger skal være sammen med moren til de er 12 uker gamle! Ungen lærer at den er katt gjennom søsken og moren. De bør også ormebehandles mot spolorm jevnlig og gjerne få en helsesjekk hos veterinær. Behandling mot innvollsorm Etter fødselen smittes ungene med spolorm gjennom morsmelken. Første ormebehandling bør gis når ungene er 2 uker, deretter annenhver uke til de er 12 uker. Kattemor skal behandles sammen med ungene. Etter 12 ukers alder, når ungene har fått nye eiere, bør de behandles en gang per måned frem til de er 6 måneder gamle. Deretter følger man ordinær anbefaling. Vaksinering og Id-merking Vaksinering av alle katter er viktig. Ved å vaksinere katten, blir den beskyttet mot visse infeksjonssykdommer. For flere av disse finnes det ikke effektiv behandling. Vaksinasjon er et viktig, effektivt og rimelig forebyggende tiltak.
Kattungene kan vaksineres fra de er 9 uker gamle. Ved grunnvaksinering må katten ha to injeksjoner med 3-4 ukers mellomrom, deretter revaksineres det en gang i året. Kattunger bør ha begrenset kontakt med uvaksinerte katter eller katter med ukjent vaksinestatus før de selv er vaksinert. Ved id-merking blir en mikrobrikke på størrelse med et riskorn implantert under hunden. Denne brikken inneholder et nummer som er personlig for katten og eieren. Hvis katten skulle bli borte og funnet av noen andre, vil dette nummeret koble eiers kontaktopplysninger til katten i en sentral database. Id-merkingen er ikke smertefull og gjøres hos veterinær uten bruk av bedøvelse. Når du leverer fra deg en kattunge til ny eier, bør du oppfordre til vaksinering, id-merking, samt at katten blir kastrert/sterilisert når den er ca. 6 mnd. gammel. Holmenvegen 9, 7820 Spillum E-mail: post@namsen-dyrehospital.no www.namsen-dyrehospital.no Tlf: 74405270