Fakta om utdanning 2016. nøkkeltall fra 2014



Like dokumenter
Fakta om utdanning nøkkeltall fra 2013

Utgitt av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Fakta om utdanning 2009

Fakta om utdanning 2014

Fakta om utdanning nøkkeltall fra 2016

Fakta om utdanning nøkkeltall fra 2015

Fakta om utdanning nøkkeltall fra 2017

Utgitt av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Fakta om utdanning 2008

Fakta om utdanning 2007

i videregående opplæring

Fakta om utdanning 2010

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2Voksne i videregående opplæring

Analyse av søkertall 2010

i videregående opplæring

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

3Voksne i fagskoleutdanning

Internasjonale FoU-trender

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Education at a Glance 2012

Internasjonale trender

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Education at a Glance 2016: Eksternt sammendrag

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

I 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor

Deltakelse i PISA 2003

Fra den første kvinnelige student

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Det flerkulturelle Norge

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

1Voksne i grunnskoleopplæring

Norge på ellevte plass i utdanning

2Voksne i videregående opplæring

Gjennomførings -barometeret 2011:2

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

Flere tar utdanning og stadig lengre

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

Tjenesteeksporten i 2. kvartal 2018

Innvandrere på arbeidsmarkedet

3Voksne i fagskoleutdanning

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Fakta om utdanning 2011

En av tre har høyere utdanning

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Education at a Glance 2019: Utvalgte hovedfunn om høyere utdanning

Tabell 1 Studenter med utenlandsopphold fordelt på gradsstudier og delstudier, historisk utvikling... 3

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

Færre barn med kontantstøtte

3Voksne i fagskoleutdanning

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Hovedtall Studenter med utlandsopphold, historisk utvikling 2 Elever med utlandsopphold, historisk utvikling 3

Vox-speilet 2011 Voksnes deltakelse i opplæring

5Norsk og samfunnskunnskap for

3. Infrastruktur. Håkon Rød

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2018

unge i alderen år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

Resultater fra PISA Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar

Muligheter og utfordringer for bedriftene i

Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2009

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole

Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene?

Ikke-kommunale barnehager, regnskap

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Ditt valg! Videregående opplæring Gjelder for skoleåret Side 1. Oppdatert

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

Utdanning. Innvandring og innvandrere Utdanning

Tall og analyse av barnehager og grunn opplæringen i Norge

Beregning av satser for videregående skoler godkjent etter friskolelova

Beregning av satser til private videregående skoler for 2012

Beregning av satser for frittstående videregående skoler

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

Lesing i PISA desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000

Flere i utdanning på alle nivå

Indikatorrapport 2016

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring

3. Infrastruktur. Anne-Hege Sølverud

Trendar - Rådgjevarkonferansen 2019

Indikatorrapport 2017

Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Elektrobransjens utfordringer når det gjelder å sikre kompetanse. Gunnar A. Stavnes, EBL

Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2010

NHOs kompetansebarometer Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter

Yrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM).

Norge i verden Den norske utdanningssektoren i et internasjonalt perspektiv

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Beregning av satser til frittstående videregående skoler

Fakta om utdanning nøkkeltall fra 2011

Transkript:

Fakta om utdanning 6 nøkkeltall fra 4

Fakta om utdanning 6 nøkkeltall fra 4 Denne brosjyren inneholder hovedtabeller for utdanningsstatistikk i Norge. Statistikken bygger på tall for 4. Alder Trinn Utdanningssystemet i 6 ph.d. (3 år) / dr. philos ISCED 8 Dersom du ønsker mer utfyllende informasjon om utdanningsstatistikk, finner du dette på Statistisk sentralbyrås internettsider: http://www.ssb.no/utdanning/nokkeltall http://www.ssb.no/utdanning http://www.ssb.no/statistikkbanken http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra Brosjyren er utarbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet 9 4 HØYERE HIGHER UTDANNING EDUCATION cand.theol., cand.psychol., cand.med., cand.med.vet. Master Master Master Bachelor Bachelor Master min. år arbeidserfaring Høgskolekandidat Fagskoleutdanning 7 6 5 4 Ansvarlig seksjon: Seksjon for utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå (SSB) 8 6 3 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Opplæring i bedrift Opplæring i bedrift Vg3-skole Vg3-påbygging Videregående trinn (Vg) Videregående trinn (Vg) Lovfestet rett Oppfølgingstjeneste Voksenopplæring Folkehøgskole 3 Fakta om Norge Offisielt navn: Kongeriket Norge Styreform: Konstitusjonelt monarki Areal: Kongeriket Norge: 385 55 km Hovedlandet: 33 758 km (7,6 prosent vernet) Svalbard og Jan Mayen: 6 397 km (57, prosent vernet) Befolkning. juli 5: 5 89 4 3 8 GRUNNSKOLE Ungdomstrinn Barnetrinn Lovfestet plikt Voksenopplæring Pengeenhet: Norsk krone, NOK 6 5 BARNEHAGE Barnehage Rett,, ISCED = International Standard Classification of Education.

Innhold. Barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere........................ 3. Barnehager........................ 4 3. Grunnopplæring...................... 8 3.. Grunnskoleopplæring................. 8 3.. Videregående opplæring............... 4. Fagskoler......................... 5 5. Høyere utdanning..................... 6 6. Voksenopplæring..................... 6.. Grunnskoleopplæring................. 6.. Videregående opplæring............... 6.3. Folkehøgskoler.................... 6.4. Studieforbund.................... 6.5. Livslang læring i norsk arbeidsliv........... 7. Utdanningsnivå i befolkningen.............. 3 8. Ressurser......................... 5 8.. Pedagogisk personale og vitenskapelige ansatte... 5 8.. Økonomi....................... 8 Standardtegn Tall kan ikke forekomme.... Oppgave mangler..... Oppgave mangler foreløpig...... Tall kan ikke offentliggjøres... : Null... - Mindre enn,5 av den brukte enheten... Mindre enn,5 av den brukte enheten..., Foreløpige tall... * Brudd i den loddrette serien... Brudd i den vannrette serien... Desimalskilletegn..., Utgiver: Statistisk sentralbyrå, januar 6 Ansvarlig: Geir Nygård Statistisk sentralbyrå geir.nygard@ssb.no Trykk: 7 media as

BARNEHAGEN skal være en pedagogisk virksomhet for barn i førskolealder, og det er primært -5-åringer som går i barnehage. Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august. GRUNNSKOLE er for barn i alderen 6-5 år og omfatter. til. årstrinn. Kommunene skal ha skolefritidstilbud fra. til 4. årstrinn. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING bygger på den -årige grunnskolen og tilsvarer normalt 3-årig opplæring i skole for studieforberedende utdanning, og 4-årig opplæring for yrkesfag ( år i skole og år i bedrift). FAGSKOLEUTDANNING er korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang på minimum et halvt og maksimalt to år. HØYERE UTDANNING bygger på generell studiekompetanse, normalt fullført videregående opplæring. Hovedstrukturen er en 3++3-modell, med treårig bachelorgrads-, toårig mastergrads-, og treårig doktorgradsutdanning. VOKSENOPPLÆRING inkluderer voksenopplæring på grunnskole- og videregående opplæringsnivå, folkehøgskoler, studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner. Voksne som ikke har fått tilstrekkelig grunnskoleopplæring har rett til opplæring på grunnskoleområdet. Voksne som har fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, vil etter søknad ha rett til slik utdanning. Denne retten gjelder fra og med det året personen fyller 5 år. Studieforbund består av to eller flere frivillige organisasjoner og tilbyr mange ulike kurs, fra grunnskolenivå til høyere utdanning. Studieforbundene tilbyr kurs i de fleste kommuner og kan søke om statsstøtte. Folkehøgskole er en fri og allmenndannende skole som også har et klart integrerende mål. Folkehøgskolen er pensum- og eksamensfri. Folkehøgskolene tilbyr både kortkurs som varer minst to dager og maksimum 94 dager, og langkurs med en varighet på 4- måneder. Nettskoler er kjennetegnet av høy grad av fleksibilitet ved at lærer og elev kan kommunisere med hverandre uavhengig av tid og sted. Undervisningen kan organiseres på flere måter, enten bare som nettundervisning eller ved kombinert nettundervisning og samlinger, enten sentrale eller regionale. Godkjente nettskoler kan søke om statsstøtte.

. Barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere Kilde for data om barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere er Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk. Dersom andre kilder er benyttet i tabellene/figurene, er dette oppgitt spesielt. Antall barn, elever, lærlinger, lærekandidater og studenter. 4 Barn i barnehage, i alt 86 44 - år 99 999 3-6 år 86 45 Elever i grunnskoleopplæring, i alt 68 996 Barnetrinn 43 864 Ungdomstrinn 88 3 Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, i alt 39 89 Elever i videregående skole 98 8 Lærlinger i lærebedrifter/fagopplæring i skole 38 955 Lærekandidater i lærebedrifter 96 Elever i folkehøgskoler, i alt 6 838 Elever i annen videregående utdanning, i alt 3 65 Studenter i fagskoleutdanning, i alt 5 49 Offentlige 7 588 Private 7 66 Studenter i høyere utdanning, i alt 7 54 Universiteter 9 389 Statlige vitenskapelige høgskoler 8 49 Private vitenskapelige høgskoler 99 De statlige høgskolene 94 46 Statlige kunsthøgskoler 846 Politihøgskolen 6 Militære høgskoler 78 Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS 48 Private høgskoler 5 339 Høyere utdanning i utlandet 6 96 Private utdanningstilbud som nivåmessig er plassert mellom grunnskole- og universitet/ høgskole og som ikke har paralleller i videregående opplæring. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utdanning/ 3

. Barnehager Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet for barn i førskolealder, og det er primært -5-åringer som går i barnehage. Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august. Data om barn i barnehager hentes fra «Årsmelding for barnehager per 5.» som rapporteres via BASIL. Barn i barnehager I alt Timer per uke avtalt oppholdstid -3 33-4 4 eller mer 89 837 69 469 649 8 79 98 6 65 87 5 995 6 395 4 3 97 55 99 8 9 38 897 6 34 948 4 74 7 8 77 64 8 6 886 9 86 5 89 7 4 77 39 6 3 474 4 53 8 737 9 5 98 5 37 86 53 5 473 55 58 45 3 87 77 943 8 64 43 4 86 44 9 84 9 55 67 85 Avtalt oppholdstid. Heltidsplass er 4 timer eller mer per uke. Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ Barn i offentlige og private barnehager Antall 6 4 Offentlige Private 8 6 4 4 6 8 3 4 Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ 4

Barn i aldersgruppen -5 år med plass i barnehage. 4. Prosent Andel barn i aldersgruppen -5 år med plass i barnehage. Prosent 85,7-89,5 9, - 9, 9, - 94, Landsgjennomsnitt: 9, 9 8 4 5 6 5 6 7 4 3 Østfold Akershus 3 Oslo 4 Hedmark 5 Oppland 6 Buskerud 7 Vestfold 8 Telemark 9 Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland 4 Sogn og Fjordane 5 Møre og Romsdal 6 Sør-Trøndelag 7 Nord-Trøndelag 8 Nordland 9 Troms Romsa Finnmark Finnmárku 8 7 9 Kilde: Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Kartverket Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ 5

Barn i aldersgruppene -5 år, - år og 3-5 år med plass i barnehage. Prosent -5 år - år 3-5 år 6, 37, 8, 65,9 4,5 8,5 4 7, 47,8 87,7 6 8,4 6,8 9,8 8 87, 74,7 95,6 89,3 78,8 96,5 89,7 79,5 96,5 9, 8, 96,7 3 9, 79,8 96,6 4 9, 8, 96,7 Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ Andel barn i barnehage. 4 Prosent 9 8 7 6 5 4 3 år år år 3 år 4 år 5 år Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ 6

Andel minoritetsspråklige barn i barnehage Prosent - år 3-5 år -5 år 9 8 7 6 5 4 3 6 7 8 9 3 4 Minoritetsspråklige barn i barnehage er barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk. Andel regnes i forhold til innvandrerbarn (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, eksklusive barn med landbakgrunn fra Danmark, Sverige, Irland, Storbritannia, USA, Australia og New Zealand). Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ Offentlige og private barnehager. Antall og prosent I alt Offentlige Private 5 833 5, 48,8 5 845 5,4 49,6 4 6 35 47,3 5,7 6 6 436 45, 54,9 8 6 75 46, 54, 6 579 46,3 53,7 6 469 46,4 53,6 6 397 46,7 53,3 3 6 96 46,9 53, 4 6 5 46,6 53,4 Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ Antall barnehager og barn. 4 Antall barnehager Antall barn i barnehager Alle barnehager i alt 6 5 86 44 Ordinære barnehager 5 4 8 67 Familiebarnehager 689 5 47 En barnehage kan bestå av en kombinasjon av flere barnehagetyper, derfor vil ikke summen fra ulike barnehagetyper tilsvare totalen. Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ 7

3. Grunnopplæring 3.. Grunnskoleopplæring Grunnskole er for barn i alderen 6-5 år og omfatter.-. årstrinn. Kommunene skal ha skolefritidstilbud på.-4. årstrinn. Data om opplæring av barn i grunnskolealder er hentet fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). I GSI registreres situasjonen per. oktober hvert år. Elever i grunnskoleopplæring. 4 Elever Elever i grunnskolen, i alt 68 996 Elever i private skoler 436 Elever med enkeltvedtak om spesialundervisning 49 67 Elever med særskilt norskopplæring 43 38 Barn i skolefritidsordning 58 39 Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ Elever i grunnskolen 99-4,. Framskrevne tall for 5-4 Antall 8 7 6 5 4 3 99 995 5 5 5 3 35 4 Reform 97. Fra 99-996 inneholder barnetrinnet.-6. klasse og ungdomstrinnet 7.-9. klasse. Fra året 997 inneholder barnetrinnet.-7. klasse og ungdomstrinnet 8.-. klasse. Med årene 99-4 menes skoleårene 99/9-4/4. Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for elever i grunnskolen 99-4. SSB/ Befolkningsstatistikk for framskrevne tall etter alternativ MMMM (=middels nasjonal vekst for fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og netto innvandring) for elever i grunnskolealder 5-4. Mer informasjon: http://www.wis.no/gsi/ og http://www.ssb.no/utgrs/ 8

Grunnskoler. Skoletyper og eierforhold. 4 I alt Barneskoler Kombinerte barne- og ungdomsskoler Ungdomsskoler I alt 886 656 738 49 Kommunale/interkommunale 665 585 6 47 Fylkeskommunale 4 6 Statlige 3 Private 8 7 6 De fleste private grunnskoler er godkjente etter lov om frittstående skoler («friskoleloven») med rett til statstilskudd, noen få er godkjente etter opplæringsloven -. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ Grunnskoler. Skolestørrelse og andel elever Antall skoler Andel elever. Prosent Skoler i alt Mindre enn elever -99 elever 3 elever eller mer Mindre enn elever -99 elever Andel private grunnskoler og andel elever i private grunnskoler Prosent 8 7 Skoler Elever 6 5 4 3 3 4 5 6 7 8 9 3 4 De fleste private grunnskoler er godkjente etter lov om frittstående skoler («friskoleloven») med rett til statstilskudd, noen få er godkjente etter opplæringsloven -. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgr/ 3 elever eller mer 957 94 8 7,4 38, 54,5 3 984 97 89 7,6 37,7 54,7 957 95 87 8 7,5 37,5 55, 3 97 93 7 833 7, 36,8 56, 4 886 886 55 845 7, 36, 56,7 Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ 9

Andel jenter og gutter med spesialundervisning i grunnskolen Prosent 8 6 4 Gutter I alt Jenter 4/ 5 5/ 6 6/ 7 7/ 8 8/ 9 9/ / / / 3 3/ 4 4/ 5 Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ Andel jenter og gutter med spesialundervisning per årstrinn i grunnskolen. 4 Prosent 6 4 I alt Gutter Jenter 8 6 4. årstrintrintrintrintrintrintrintrintrinn. års- 3. års- 4. års- 5. års- 6. års- 7. års- 8. års- 9. års-. årstrinn Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/

3.. Videregående opplæring Videregående opplæring bygger på den -årige grunnskolen og tilsvarer normalt 3-årig opplæring i skole for studieforberedende utdanning, og 4-årig opplæring for yrkesfag ( år i skole og år i bedrift). For videregående opplæring henter SSB opplysninger hovedsakelig fra fylkeskommunenes inntakssystem for videregående opplæring (VIGO). Elever og lærlinger i videregående opplæring Antall 5 Elever Lærlinger 75 5 5 75 5 5 4 6 8 4 Elevtallet i 3 kan ikke direkte sammenliknes med de andre årene på grunn av endringer i innrapporteringen av voksne dette året. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ Andel private videregående skoler og andel elever i private videregående skoler Prosent 5 5 5 Skoler Elever 8 9 3 4 Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/

6-8-åringer i videregående opplæring 997-4. Framskrevne tall for 5-4, Antall 5 75 5 5 75 5 5 997 5 5 5 3 35 4 Fremskrevne tall for 5-4 forutsetter at 9,9 prosent (4-tall) av 6-8-åringene vil være i videregående opplæring. Befolkningstallene er beregnet etter alternativ MMMM (=middels nasjonal vekst for fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og netto innvandring). Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ Andel 6-åringer med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Alle elever Inn- Norskfødte med vandrere innvandrerforeldre Avsluttet grunnskole våren 4 6 976 3 975 86 I videregående opplæring høsten 4 59 755 3 58 757 Andel med direkte overgang. Prosent 98, 88,5 98,3 Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ Elever på trinn i ulike utdanningsprogram i videregående opplæring Antall 5 4 3 4 7 4 Studieforberedende utdanningsprogram Yrkesfaglige utdanningsprogram Elever på videregående trinn rekrutterer både til opplæring i skole og i bedrift. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/

Elever/lærlinger i ulike utdanningsprogram i videregående opplæring.. oktober 4 Elever Lærlinger I alt Andel kvinner I alt Andel kvinner Elever/lærlinger i videregående opplæring, i alt 98 8 5,7 38 955 7,9 Elever i studieforberedende utdanningsprogram, i alt 9 788 55,7.. i studiespesialisering 4 56,7.. som tar påbygging til generell studiekompetanse 54 6,.. i idrettsfag 45 4,.. i musikk, dans og drama 6 94 67,5.. Elever/lærlinger i yrkesfaglige utdanningsprogram, i alt 78 43 43, 38 955 7,9 i bygg- og anleggsteknikk 8 87 4,7 7 844 3,4 i design og håndverk 4 56 87, 994 9,8 i elektrofag 54 5,7 8 9 4,7 i helse- og oppvekstfag 8 5 85,3 6 4 83,5 i medier og kommunikasjon 8 58 55,7 5 55,9 i naturbruk 4 397 5,7 848 9,5 i restaurant- og matfag 3 838 49,9 959 45,6 i service og samferdsel 7 676 4, 3 95 34,8 i teknikk og industriell produksjon 84, 8 8 9,5 Personer med fagopplæring i skole er inkludert. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ Menn og kvinner i videregående opplæring i prosent av registrert årskull 6-8 år, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.. oktober 4 Befolkningen i alt Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre I alt 9 7 9 Menn 9 7 9 Kvinner 9 74 93 Elever, lærlinger og lærekandidater (elever med vedtak om opplæring som fører fram til grunnkompetanse og elever med fagopplæring i skole er inkludert). Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ Videregående skoler. Eierforhold 7 8 9 3 4 I alt 484 463 456 455 448 448 448 45 44 Statlige 3 3 3 3 3 3 3 3 3 Fylkeskommunale 47 37 368 367 359 358 355 36 346 Private 64 89 84 84 86 87 9 89 9 Godkjent etter lov om private skoler med rett til statstilskudd. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utdanning/ 3

Elever som startet i Vg for første gang høsten 9 og status for fullført videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem/seks år. Prosent Studieforberedende utdanningsprogram, fem år Yrkesfaglige utdanningsprogram, seks år 7 % 7 % 73 % 5 % 39 % % % 8 % Fullført og bestått på normert tid Fullført og bestått på mer enn normert tid 9 % Fortsatt i videregående opplæring Fullført Vg3/ gått opp til fagprøve, ikke bestått 9 % Sluttet underveis Normert tid regnes som tre år for studieforberende utdanningsprogram, og fire år for yrkesfaglige utdanningsprogram, selv om enkelte lærefag er på mer enn fire år. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgogjen/ og http://www.udir.no/tilstand/ Analyser-og-statistikk/vgo/Gjennomforing/Gjennomforingsbarometer/ Elever som startet i Vg for første gang høsten 9 og status for fullført videregående opplæring innen ulike studieprogram i løpet av fem/seks år. Prosent Yrkesfaglige utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Studieforberedende utdanningsprogram Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering 4 6 8 Prosent 4 Fullført og bestått med studiekompetanse Fullført og bestått med yrkeskompetanse Fortsatt i videregående opplæring Fullført Vg3/ gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis Normert tid regnes som tre år for studieforberende utdanningsprogram, og fire år for yrkesfaglige utdanningsprogram, selv om enkelte lærefag er på mer enn fire år. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgogjen/ og http://www.udir.no/tilstand/ Analyser-og-statistikk/vgo/Gjennomforing/Gjennomforingsbarometer/

4. Fagskoler Fagskoleutdanning er korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang på minimum et halvt og maksimalt to år. Studenter i offentlig og privat fagskoleutdanning. Antall og prosent.. oktober 4 Totalt Offentlig Privat Antall studenter i alt 5 49 7 588 7 66 Andel år og yngre 8 6 Andel -5 år 3 34 3 Andel 6-3 år 9 8 Andel 3-35 år 3 4 Andel 36-4 år 9 9 9 Andel 4-45 år 8 8 8 Andel 46-5 år 6 5 7 Andel 5 år og eldre 5 4 5 Mer informasjon: http://www.ssb.no/utdanning/statistikker/fagskoler/ Studenter på ulike fagfelt i fagskoleutdanning.. oktober 4 Menn Kvinner % % 5 % % 6 % % % 3 % % % 7 % 9 % 44 % 6 % Humanistiske og estetiske fag Samfunnsfag og juridiske fag Økonomiske og administrative fag Helse-, sosial- og idrettsfag Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag Primærnæringsfag Mer informasjon: http://www.ssb.no/utdanning/statistikker/fagskoler/ Studenter som startet fagskoleutdanning for første gang i, og status i løpet av fem år. Prosent I alt Fullført fagskoleutdanning innen år Fullført fagskoleutdanning innen 5 år Fortsatt i utdanning Fullført annen utdanning Ikke fullført I alt 7 77 46 7 7 3 38 Menn 4 444 4 6 4 Kvinner 3 38 5 3 8 4 34 Studenter som startet fagskoleutdanning første gang i perioden..9-3.9.. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utdanning/statistikker/fagskoler/ 5

5. Høyere utdanning Innen høyere utdanning er utdanningsinstitusjonenes administrative systemer de mest sentrale datakildene. For de fleste av universitetene er det de opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift som danner grunnlaget for statistikken. Kilde for doktorgrader var Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) til og med studieåret /. Studenter ved universiteter og høgskoler. Menn og kvinner Antall Universiteter og 9 vitenskapelige 8 høgskoler. Kvinner Universiteter og 7 6 vitenskapelige høgskoler. Menn Høgskoler. Kvinner 5 Høgskoler. Menn 4 3 973 978 983 988 993 998 3 8 4 Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert fra og med. Fra og med 3 har det vært mulig for norske høyere utdanningsinstitusjoner å endre kategori gjennom en akkrediteringsprosess, noe som påvirker fordelingen. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/ Menn og kvinner 9-4 år i høyere utdanning i prosent av alle bosatte i aldersgruppen Prosent 5 4 Kvinner 3 Menn 98 985 99 995 5 4 Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/ 6

Studenter på ulike fagfelt i høyere utdanning I alt Andel 99 4 kvinner 4 I alt 3 359 86 7 747 55 588 59,5 Humanistiske og estetiske fag 4 7 8 945 6 339 5 89 6,9 Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk 7 556 3 68 33 34 38 7 75, Samfunnsfag og juridiske fag 8 9 4 54 3 5 3 85 63, Økonomiske og administrative fag 637 6 584 4 46 946 54,4 Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag 6 598 36 73 37 7 46 354 3, Helse-, sosial- og idrettsfag 5 86 33 54 48 648 5 37 78,9 Primærnæringsfag 89 594 78 63 47,3 Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag 4 389 86 4 55 8 389 3,3 Annet 38 3 33 3 94 57, Studenter i høyere utdanning i utlandet er ikke inkludert. Består av uoppgitt og allmenne fag. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/ Nye studiepoeng per registrerte student. Heltidsekvivalenter (egenfinansiert ) 8 4 Endring 3-4 I alt 44,4 44,7 45,5 45,5,3 Statlige høgskoler 48,5 47,7 48,6 48,7,6 Universiteter 4,8 4,9 43, 43,,3 Statlige vitenskaplige høgskoler 47, 46,3 48, 47,9 -,8 Kunsthøgskoler 57,5 56,8 55, 59, -,8 Private vitenskaplige høgskoler 35,9 4,6 39,6 4,5,9 Private høgskoler 5,5 5, 5,8 5,4 -, Omregnet til heltidsstudenter. Finansiert av Kunnskapsdepartementet. Kilde: Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Mer informasjon: http://dbh.nsd.uib.no/ Fullførte universitets- og høgskoleutdanninger i Norge I alt Universitets- og Universitets- og Forskerhøgskoleutdanning, høgskoleutdanning, utdanning 4 lavere nivå høyere nivå 3 / 3 34 4 7 55 769 4/5 3 3 485 7 889 838 8/9 36 5 4 78 88 89 / 4 743 7 3 3 / 4 497 7 8 85 4 /3 4 3 8 79 874 549 3/4 45 5 3 44 3 69 44 Tallene kan avvike fra tidligere publiseringer på grunn av etterrapportering av grader. 4 år eller mindre, inkludert bachelor. 3 Mer enn 4 år, inkludert master. 4 Doktorgrader. Mer informasjon: http://www.ssb.no/eksuvh/ 7

Nye studenter og oppnådd grad i løpet av åtte år 995 3 4 5 I alt (antall) 37 8 4 4 37 4 737 4 34 I alt (prosent) Fullført doktorgrad,,3,3,4,4 Fullført høyere grad, mer enn 4 år 3,6 6, 8, 9,9,4 Fullført lavere grad, -4 år 48,7 39,5 38,6 39,4 39,6 Fortsatt i høyere utdanning,7 3, 4,5 5,3 4,8 Ingen fullført grad 34,6 4,3 38,5 35, 3,9 Studenter som startet i høyere utdanning for første gang i perioden..xxxx-- 3.9.xxxx. For 5 betyr det..4-3.9.5. Oppnådd grad per 3.. åtte år etter oppstart som ny student. Mer informasjon: http://www.ssb.no/hugjen/ Gradsstudenter fra Norge i høyere utdanning i ulike studieland og grupper av land Studenter i høyere utdanning Andel kvinner 3 4 4 I alt 5 59 5 746 6 96 6,9 Storbritannia 4 5 4 7 5 8 66,3 Danmark 693 634 974 66, Polen 55 455 57 57,6 Ungarn 85 793 98 67,5 Sverige 733 67 77 6,9 Slovakia 43 445 488 57, Nederland 379 353 37 6, Tsjekkia 3 35 355 57, Frankrike 7 9 3 6,9 Tyskland 4 59,9 Spania 3 7 86 6,9 Irland 89 8 9 76, Italia 85 77 76 68,4 Sveits 36 5 56 5,8 Resten av Europa 37 49 437 59, Australia 9 5 77 66, Resten av Oseania 64 74 67 53,7 USA 557 77 837 56, Canada 8 44 6 4,9 Sør-Amerika 7 4 64,3 Resten av Nord- og Mellom-Amerika 3 6 4 5, Asia 5 69 8 47,5 Afrika 53 75 49 55, Uoppgitt 6 3 - - Delstudenter og personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. Kilde: Statens lånekasse for utdanning. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/ 8

Utenlandske statsborgere, i høyere utdanning i Norge Utenlandske statsborgere i høyere utdanning Andel kvinner 4 3 4 I alt 9 985 3 7 56,7 Sverige 746 8 9 66,3 Danmark 8 87 97 6,9 Tyskland 79 864 94 6, Polen 43 556 666 7,3 Island 368 368 47 65,8 Storbritannia 34 36 33 55,4 Nederland 9 38 33 76,5 Finland 66 36 35 55, Frankrike 54 96 33 54,5 Spania 85 85 94 5,5 Italia 33 47 75 5,6 Ungarn 44 6 65 56,9 Sveits 56 55 6 68,3 Irland 9 8 6, Resten av Europa 3 933 3 43 3 39 7,3 Afrika 479 5 63 37, Kina 76 77 7 57,9 Resten av Asia 3 65 79 97 48, USA 37 394 369 59, Canada 79 88 75 65,3 Resten av Nord- og Mellom-Amerika 94 4 5 49,6 Sør-Amerika 346 349 365 56,4 Australia 46 57 53 56,6 Resten av Oseania 3 4 57, Uoppgitt 4 6 843 6 495 6 767 5,5 Utenlandske studenter er ikke nødvendigvis i Norge kun for å studere. Noen studenter kan være her på permanent basis med et annet statsborgerskap. Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. En del studenter fra utlandet vil antagelig ikke være registrert ved norske utdanningsinstitusjoner på tellingstidspunktet.. Det kan føre til en underestimering av utenlandske statsborgere i høyere utdanningg. 3 Tyrkia er inkludert i Europa. 4 Uoppgitt statsborgerskap. Utvekslingsstudenter er inkludert. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/ 9

Andel avlagte doktorgrader av norske og utenlandske statsborgere Prosent 9 8 7 6 5 4 3 99 Utenlandske statsborgere 995 Norske statsborgere 5 Kilde: NIFU (til og med / ()), SSB (fra og med /3 (3)). Mer informasjon: http://www.nifu.no og http://www.ssb.no/utuvh/ 4 Innvandrere i høyere utdanning i prosent av student massen, Prosent 4 8 6 4 I alt Gruppe (Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS) 7 Gruppe (EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand) 8 9 3 4 Med innvandrere menes det både de som har innvandret selv og norskfødte med innvandrerforeldre. Studenter ved Politihøgskolen og de militære høgskolene er ikke inkludert. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/

6. Voksenopplæring 6.. Grunnskoleopplæring Personer over opplæringspliktig alder, og som trenger grunnskole opplæring, har rett til slik opplæring etter 4A- i Opplæringsloven. Voksenopplæring på grunnskolens område. Andel kvinner og andel fra språklige minoriteter. oktober 4 Deltakere totalt Andel kvinner Andel fra språklige minoriteter Voksne deltakere, i alt 7 53,8 63,8 Kun ordinær grunnskoleopplæring 6 47 58, 9,4 Spesialundervisning 3 654 46,3 3,6 Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ 6.. Videregående opplæring Voksne som har fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, vil etter søknad ha rett til videregående opplæring. Denne retten gjelder fra og med det året personen fyller 5 år. Tallene inkluderer voksne som enten er i videregående opplæring per. oktober 3 eller er registrert med resultat i videregående opplæring skoleåret 3/4. Antall voksne deltakere på videregående skolenivå. Andel kvinner og innvandrere. Skoleåret 3/4 Antall Andel kvinner Andel innvandrere Antall deltakere 5 år og eldre 4 3 54, 8,8 Elever 68 63,8 4,3 Lærlinger og lærekandidater 3 55 46,3 9,8 Praksiskandidater 8 3 49,6,6 Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ 6.3. Folkehøgskoler Utdanningsopplysninger fra folkehøgskolene hentes fra det administrative datasystemet, NAVI. Elever i folkehøgskoler I alt Andel kvinner I alt Andel kvinner 5 69 66, 7 9 57, 4 6 5 64, 7 64 56,4 7 5 968 6,4 6 964 55,6 8 6 68 6,7 3 6 737 54,3 9 6 85 57,5 4 6 838 54, Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ og http://www.ssb.no/voppl/

6.4. Studieforbund Studieforbundene sender årlig inn dataene til Statistisk sentralbyrås voksenopplæringsdatabase. Dataene blir levert på enkeltkursnivå og gir informasjon om antall deltakere fordelt på kjønn og alder, antall kurs fordelt på emner, i hvilken kommune kurset holdes og antall studietimer. En person kan være talt flere ganger dersom hun/han har deltatt på flere kurs. Deltakere på kurs i regi av studieforbundene. Andel kvinner Antall deltakere Andel kvinner Antall deltakere Andel kvinner 666 79 55,5 54 36 56,3 4 63 993 55,3 47 673 56,3 7 489 7 56, 477 79 57, 8 483 4 56,9 3 493 8 56,9 9 469 669 56,7 4 59 74 56,7 Ny voksenopplæringslov av 9 fører til endring i statistikkgrunnlaget fra og med rapporteringsåret. Mer informasjon: http://www.ssb.no/voppl/ 6.5. Livslang læring i norsk arbeidsliv Data om livslang læring i norsk arbeidsliv er hentet fra Lærevilkårs monitoren. Undersøkelsen er initiert og utformet av Forskningsstiftelsen Fafo. Data samles inn av SSB, som tilleggsundersøkelser til Arbeidskraftsundersøkelsene. Deltagelse i formell utdanning og kurs og annen opplæring siste måneder blant sysselsatte i alderen -66 år. Prosent Formell utdanning Kurs og annen opplæring Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner 8 8 5 54 53 55 9 8 5 5 49 5 5 9 46 44 47 5 8 47 47 48 7 4 5 49 5 3 8 4 5 49 5 4 5 9 47 46 49 5 6 3 9 5 49 5 Fra og med 4 er aldersgruppen 5- tatt med. Kilde: NIFU/SSB. Mer informasjon: http://www.nifu.no og http://www.ssb.no/lvm/ Nettskoledeltakere. 4 Alle Menn Kvinner Under år 38 5 9-4 år 3 77 933 5-9 år 3 7 8 953 3-39 år 4 875 884 99 4-49 år 3 36 7 34 5-59 år 436 57 865 6 år og over 85 6 4 Inkluderer de nettskolene som er godkjent av departementet etter voksenopplæringsloven 9. Nettskoledeltakere på videregående nivå, på fagskolenivå og på universitetsog høgskolenivå er inkludert. Mer informasjon: http://www.ssb.no/fjernund/

7. Utdanningsnivå i befolkningen SSBs register over befolkningens utdanningsnivå omfatter personer registrert bosatt i Norge per. oktober, og som er i aldersgruppen 6 år og over ved utgangen av rapporteringsåret. Utdanningsnivå. Personer 6 år og over med universitets- og høgskoleutdanning på lavere og høyere nivå Universitets- og høgskolenivå, kort Universitets- og høgskolenivå, lang I alt Andel kvinner I alt Andel kvinner 98 74 44 5,7 75 77 4,8 985 33 384 5,5 9 379 7,4 99 4 53 53,5 8 34,4 995 59 7 54,9 3 933 5,9 64 65 56,3 67 376 3, 5 699 77 58, 5 976 35,4 8 36 59, 69 67 4,6 866 348 59,3 34 6 4,5 3 887 54 59,3 36 67 43,3 4 94 336 58,9 359 694 44,3 Omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. Omfatter høyere utdanning på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utniv/ Utdanningsnivå for menn og kvinner 6 år og over. 4 Prosent 8 6 4 I alt 6-9 -4 5-9 3-39 4-49 5-59 6-66 67 år år år år år år år år og eldre Universitets- og høgskolenivå, lang 4 Universitets- og høgskolenivå, kort 3 Videregående-skole-nivå Grunnskolenivå Ikke medregnet personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning. Inkludert nivået «Påbygging til videregående utdanning» som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. 3 Omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. 4 Omfatter høyere utdanning på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utniv/ 3

Utdanningsnivå i ulike land for menn og kvinner 5-64 år. 4 Tsjekkia Slovakia Polen Sveits Tyskland Canada USA Korea Østerrike Estland Slovenia Ungarn Israel Finland Luxembourg Sverige Norge Storbritannia Australia Danmark Gj.snitt i OECD Nederland Frankrike Irland New Zealand Island Belgia Hellas Chile Italia Spania Tyrkia Portugal Mexico Minimum videregående skolenivå Menn Kvinner Minimum universitets- og høgskoleutdanning (inkludert doktorgrad) 3 4 5 6 7 8 9 3 4 5 6 Prosent Prosent 3-tall. Kilde: OECD, Education at a Glance 5. Mer informasjon: http://www.oecd.org/edu/eag.htm 4

8. Ressurser 8.. Pedagogisk personale og vitenskapelige ansatte Data for årsverk i barnehager er hentet fra BASIL. Data for lærere i grunn skolen og lærere i videregående opplæring er hentet fra registerbasert personellrapportering i SSB. Dataene for faglige ansatte i høyere utdanning er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Årsverk i barnehager og barn per årsverk Årsverk til basisvirksomhet Barn Barn per årsverk til basisvirksomhet 36 6 89 837 5,8 36 97 9 649 5,9 37 58 98 6 6, 3 39 4 5 7 6, 4 4 374 3 97 6, 5 44 95 3 5 6, 6 49 365 34 948 6, 7 54 6 49 85 6, 8 58 7 6 886 6, 9 6 7 7 74 6, 64 77 39 6, 65 69 8 737 6, 66 36 86 53 6, 3 66 99 87 77 6, 4 67 375 86 44 6, Årsverk til basisvirksomhet inkluderer styrere, pedagogiske ledere, barnehagelærere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter. Personale som gir særskilt språkstimulering og som utfører arbeid knyttet til barn som krever ekstra ressursinnsats, merkantil personale, vaktmester og renholder er ikke medregnet. Antall barn i barnehage er korrigert for alder og omregnet til heltidsekvivalenter. Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ Årsverk i grunnskolen og elever per undervisningsårsverk Årsverk Elever Elever per årsverk 57 448 599,4 57 86 597 58,3 57 39 596,4 3 57 744 595 834,3 4 57 935 598,3 Årsverk utført av lærere i kommunale grunnskoler, fratrukket lange fravær og permisjoner. Hele lærerstillingen er inkludert. Kilde: Registerbasert personellstatistikk i SSB/Kostra. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ 5

Undervisningsårsverk og elever per undervisningsårsverk i fylkeskommunale videregående skoler Årsverk Elever Elever per årsverk 5 9 853 75 5 8,8 6 53 8 84 8,8 7 68 79 545 8,7 8 846 77 9 8,5 9 67 8 56 8,7 7 84 45 8,7 97 86 6 8,8 386 88 73 8,8 3 47 9 4 8,9 4 35 88 87 8,8 Undervisning i allmennfag og i tekniske og andre yrkesrettede fag på videregående nivå. Administrasjon og andre oppgaver er ikke inkludert. Elever i videregående opplæring og fagskoleutdanning i fylkeskommunale skoler. Kilde: Registerbasert personellrapportering i SSB/Kostra. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ Årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (faglige tilsatte) og registrerte studenter per årsverk i høyere utdanning Faglige tilsatte Registrerte studenter Studenter per faglig tilsatt 8 7 947 6 63,5 9 8 55 3 7,7 8 757 8 64,6 8 984 9 593, 9 97 39 68,5 3 9 4 45 4,6 I alt 4 9 858 5 46,6 Universiteter 579 445 8,8 Statlige vitenskapelige høgskoler 73 8 85,5 Private vitenskapelige høgskoler 49 63 5,8 Statlige høgskoler 5 4 95 97 7,8 Private høgskoler 64 85, Kunsthøgskoler 6 849 6,7 Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Mer informasjon: http://dbh.nsd.uib.no 6

Kvinnelige lærere/ansatte i ulike skoleslag/institusjoner. 4 Prosent 9 8 7 6 5 4 3 Barnehager Grunnskoler Videregående opplæring Høgskoler 3 Universiteter og vitenskapelige høgskoler 3 Andel kvinnelige ansatte. Vaktmestere og rengjøringspersonale er ikke inkludert. Andel kvinnelige lærere. Private skoler er ikke inkludert i tallene. 3 Vitenskapelige ansatte inkludert rekrutteringsstillinger. Private vitenskapelige høgskoler er ikke inkludert. Kilde: Barnehage, grunnskole og videregående opplæring: KOSTRA. Universiteter og høgskoler: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) Mer informatsjon: http://www.ssb.no/kostra/ og http://dbh.nsb.uib.no Utdanningsbakgrunn for ansatte i barnehager i ulike stillinger. 4. Prosent Barnehagelærerutdanning Annen pedagogisk utdanning Barne- og ungdomsfagutdanning Annen bakgrunn Styrere 9, 6,,,7 Pedagogiske ledere 89,4 4,5, 4, Barnehagelærer eller tilsvarende 9,5 9,5 - - Barne- og ungdomsarbeider - -,, Assistenter - 5,5-94,5 Personale som gir særskilt språkstimulering til,3 9,4 5,8 6,4 minoritetsspråklige barn Personale som utfører arbeid knyttet til barn/ barnegrupper som krever 35, 4,8,8 39,5 ekstra ressursinnsats Andel med ulik type utdanning er beregnet i forhold til ansatte i alt som har oppgitt utdanningsbakgrunn.. Kilde: BASIL. Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ 7

Utdanningsbakgrunn til lærere i grunnskolen. Prosent 8 9 3 4 Høyere universitets-/ høgskoleutdanning med 3,5 3,9 4, 4,3 5, 5,4 5,4 pedagogisk utdanning Høyere universitets-/ høgskoleutdanning uten,9,,,,,, pedagogisk utdanning Lavere universitets-/ høgskoleutdanning med 84, 83,9 8,7 8,4 8,7 8,8 8,8 pedagogisk utdanning Lavere universitets-/ høgskoleutdanning uten 4,4 4,5 4,5 4,5 4,5 5, 5, pedagogisk utdanning Videregående utdanning eller lavere uten pedagogisk 7, 6,8 7,7 7,7 6,7 6,5 6,5 utdanning Sysselsatte lærere i undervisningsstillinger i kommunale grunnskoler. Kilde: Registerbasert personellstatistikk, SSB. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ Utdanningsbakgrunn til lærere i videregående opplæring. Prosent 8 9 3 4 Høyere universitets-/ høgskoleutdanning med,9,7,3 3, 3,9 4,8 4, pedagogisk utdanning Høyere universitets-/ høgskoleutdanning uten 7, 6,7 6, 6, 6, 5,6 5, pedagogisk utdanning Lavere universitets-/ høgskoleutdanning med 54,3 53,9 54, 54,9 54,4 54,3 56, pedagogisk utdanning Lavere universitets-/ høgskoleutdanning uten 9, 9,3 9, 8,3 8,4 8,3 7,6 pedagogisk utdanning Videregående utdanning eller lavere uten pedagogisk 8,4 8,4 8,4 7,7 7, 6,9 6,8 utdanning Lærere i undervisningsstillinger i fylkeskommunale videregående skoler. Kilde: Registerbasert personellstatistikk, SSB. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ 8.. Økonomi Offentlig forvaltnings totale utgifter til utdanning omfatter utgifter i statlige, kommunale og fylkeskommunale forvaltningsorganer hvor hovedhensikten eller formålet er utdanning. Basis er det sentrale statsregnskapet og de enkelte kommune- og fylkeskommuneregnskaper. 8

Utgifter til ulike utdanningsområder i prosent av offentlig forvaltnings totale utgifter Prosent 7 6 5 4 3 99 998 6 3 4 Grunnskoler Barnehager Videregående opplæring Universiteter og høgskoler Andre utgifter til utdanning Utgifter til barnehager er foreløpig kun tilgjengelig f.o.m.. og inkluderer både utgifter til utdanning og omsorg. Inkluderer utgifter til:. Utdanning uavhengig av nivå (f.eks. utgifter til voksenopplæring). Tjenester tilknyttet utdanning (f.eks. utgifter til mat, innkvartering, lege- og tannlegeutgifter) 3. Utdanning ellers (f.eks. administrasjon, koordinering og overvåkning/oppfølgning av utdanningsplaner, budsjetter). Mer informasjon: http://www.ssb.no/offinnut/ Offentlig forvaltning. Driftsutgifter til ulike utdanningsområder. 4-priser Milliarder kroner 7 6 Grunnskoler 5 4 3 Universiteter og høgskoler Barnehager Videregående skoler Andre utgifter 3 99 995 5 4 Justert for endringer i pensjonsavgiften. Utgifter til barnehager er foreløpig kun tilgjengelig f.o.m.. og inkluderer både utgifter til utdanning og omsorg. 3 Inkluderer utgifter til:. Utdanning uavhengig av nivå (f.eks. utgifter til voksenopplæring). Tjenester tilknyttet utdanning (f.eks. utgifter til mat, innkvartering, lege- og tannlegeutgifter) 3. Utdanning ellers (f.eks. administrasjon, koordinering og overvåkning/oppfølgning av utdanningsplaner, budsjetter). Kilde: Offentlig finanser (SSB). Mer informasjon: http://www.ssb.no/offinnut/ 9

KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Fra har alle kommuner og fylkeskommuner vært med i KOSTRA. Utgiftsbegreper: Korrigerte brutto driftsutgifter viser driftsutgifter til kommunenes egen tjenesteproduksjon. Brutto driftsutgifter viser driftsutgifter til kommunens egen tjenesteproduksjon + kjøp av tjenester fra andre. Kommunale utgifter til barnehager. Utvalgte nøkkeltall. 4 Landsgjennomsnitt Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 4,9 Netto driftsutgifter til barnehager, per innbygger -5 år i kroner 9 75 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime 58 Prosentvis fordeling av utgifter på: Opphold og stimulering, funksjon 8,7 Tilrettelagte tiltak, funksjon 9,7 Lokaler, funksjon 7,6 Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ Kommunale utgifter til grunnskoleopplæring. Utvalgte nøkkeltall. 4 Landsgjennomsnitt Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss konsern, per elev 5 63 herav undervisning ( ), per elev 86 7 herav skolelokaler (), per elev 7 486 Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss konsern, per elev som får skoleskyss 9 68 Brutto driftsutgifter til skolefritidsordningen konsern, per bruker 7 98 Funksjon inneholder bl.a. undervisning i grunnskolen, administrasjon, inventar, utstyr og undervisningsmateriell. Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ 3

Korrigerte brutto driftsutgifter per elev på utdanningsprogram i videregående opplæring. 4 Utgifter Yrkesfaglige per elev utdanningsprogram utdanningsprogram Landsgjennomsnitt 5 57 4 68 3 Østfold 46 3 3 77 65 984 Akershus 4 935 35 36 66 34 Oslo 47 649 4 789 7 Hedmark 6 5 48 847 77 88 Oppland 45 49 38 655 54 878 Buskerud 45 54 36 838 6 498 Vestfold 37 4 9 865 53 67 Telemark 43 6 33 6 57 946 Aust-Agder 56 44 4 88 7 798 Vest-Agder 45 357 34 53 65 6 Rogaland 45 67 36 358 6 59 Hordaland 49 37 868 7 88 Sogn og Fjordane 78 36 58 86 95 Møre og Romsdal 46 75 36 44 59 73 Sør-Trøndelag 45 36 36 7 59 58 Nord-Trøndelag 64 66 49 78 8 5 Nordland 76 78 6 67 9 488 Troms Romsa 63 858 5 99 8 93 Finnmark Finnmárku 86 76 68 44 93 Tallet er vektet i forholdet 7/ for elevene i fjor og 5/ for i år for at skoleåret skal tilsvare regnskapsåret. Kilde: VIGO/KOSTRA. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ 3

OECD-landenes utgifter til utdanningsinstitusjoner i prosent av BNP. New Zealand Korea Israel Norge 4 Island USA Storbritannia Chile 3 Canada Belgia Portugal Finland Irland Australia Nederland Sverige Mexico Frankrike OECD gjennomsnitt Japan Slovenia Østerrike Sveits Estland Polen Tsjekkia Tyskland Tyrkia Spania Ungarn Italia Slovakia Luxembourg Offentlige kilder Private kilder 3 4 5 6 7 8 Prosent Landene er rangert etter synkende ressursbruk totalt. -tall. 3 3-tall. 4 Tall for Norge benytter fastlands-bnp. Kilde: OECD, Education at a Glance 5. Mer informasjon: www.oecd.org/edu/eag.htm Utdanningsutgifter i prosent av BNP 4 6 8 3 4 I alt 7, 6,4 6,4 7,3 6,8 6,9 7, Barnehager,,,3,4,4,5,5 Grunnskoler,5,,,4,,3, Videregående opplæring,4,,,,,, Universiteter og høgskoler,6,4,4,5,4,3,5 Andre utgifter til utdanning,5,6,6,7,7,7,6 BNP totalt. Inkluderer utgifter til:. Utdanning uavhengig av nivå (f.eks. utgifter til voksenopplæring).. Tjenester tilknyttet utdanning (f.eks. utgifter til mat, innkvartering, lege- og tannlege utgifter). 3. Utdanning ellers (f.eks. administrasjon, koordinering og overvåkning/oppfølgning av utdanningsplaner, budsjetter). Kilde: Offentlige finanser, SSB. Mer informasjon: http://www.ssb.no/offinnut/ 3

7. utdanningsnivå i befolkningen 3. Grunnopplæring. Barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere. Barnehager 8. Ressurser 5. Høyere utdanning 6. Voksenopplæring 4. Fagskoler

Statistisk sentralbyrå Postadresse: Postboks 83 Dep NO-33 Oslo Besøksadresse: Akersveien 6, Oslo Otervegen 3, Kongsvinger E-post: ssb@ssb.no Internett: www.ssb.no Telefon: 6 88 5 ISBN 978-8-537-984- (trykt) ISBN 978-8-537-985-9 (elektronisk) Design/Ill.: Helga Nordermoen/Colourbox