En gammel kvinne er død i byen Varanasi i India. Som så mange

hinduismen

Hinduismen En gammel kvinne er død i byen Varanasi i India. Som så mange andre kom hun hit for å dø. Kort tid etter at døden har inntruffet, svøper kvinnelige slektninger kroppen hennes i et hvitt klede som de legger på en båre av bambusstenger. De pynter båren med fargerike bånd og blomsterkranser. Mannlige venner og slektninger, kledd i hvitt, bærer båren ned til elva Ganges. De senker først den døde kroppen ned i elva og legger den til tørk på elvebredden. Kvinnens kropp tørker fort i den stekende sola. Liket plasseres på oppstablet ved, og de som står rundt, legger offergaver av sandeltre, kamfer, mangoblader og klart smør på bålet. Smøret får det til å brenne bedre. Kvinnens yngste sønn tenner en halmfakkel, og med den brennende fakkelen går han fem ganger rundt bålet før han tenner på. Imens står de som er til stede, som alle er menn, med bøyde hoder, men ingen gråter. Når det bare er aske igjen av bålet, samler kvinnens sønn asken i en urne. Han strør asken i Ganges mens han sier fram bønner.

HINDUISMEN Tyngdepunktet: frigjøring Hinduismen er en av de eldste verdensreligionene og er i stor grad knyttet til landet India. Ved å se nærmere på det som foregår langs elvebredden av Ganges, og hvordan døden blir forstått, kan vi få tak i sentrale trekk ved hinduismens livstolkning. Hinduene begraver ikke den døde i jorda, men den døde blir brent eller lagt i elva. Hinduene tror ikke at døden er en permanent tilstand, men bare starten på et nytt liv. De tror på gjenfødsel. Ved døden blir sjelen frigjort fra kroppen. Ifølge hinduismen er det først og fremst det oppsamlede resultatet av menneskets hand- linger, din karma, som bestemmer hvor sjelen går videre. Mennesket blir ikke bare gjenfødt én gang, men hinduene tror at alle mennesker har levd tusenvis av liv. Denne syklusen av gjenfødsler blir kalt samsara. Det høyeste målet i hinduismen er å få sin sjel frigjort fra sirkelen av gjenfødsler, å nå frigjøring moksha. I hinduismen er det en rekke ritualer, og mange av dem har vært utført på samme måte i flere tusen år. Når noen dør, er det faste mønstre for hvordan man skal handle. De er beskrevet i de vediske tekstene, hinduismens eldste hellige tekster. Mens kvinnene kan være med og stelle den døde, er det bare menn som utfører selve ritualet, og det er helst en sønn i familien som tenner på likbålet. Det kan være en grunn til at det er viktig å få en sønn. Begrunnelsen for at kvinner ikke skal være til stede, er at de lettere vil gråte, og gråt gjør det vanskeligere for den avdødes sjel å bli fri, tror hinduene. Ganges er et samlingspunkt for hinduer, og mange av gudemytene i hinduismen er knyttet til elva, som hinduene kaller «Mor Ganges». For hinduene er Ganges en gudinne, og hun blir tilbedt som det. Hinduene tror at et bad i Ganges renser mennesket for all synd, og at Ganges også kan rense asken til de døde slik at de får en god gjenfødsel. Noen byer langs Ganges er spesielt hellige. Varanasi er en slik by. Ifølge de gamle fortellingene er Varanasi byen til guden Shiva og også sentrum for verden og kosmos. Byen rommer ikke mindre enn 1500 templer for tilbedelse av gudene, og hele året strømmer det pilegrimer til byen. Hinduene tror at å dø i Varanasi kan gi en god gjenfødsel. Derfor kommer mange gamle mennesker til Varanasi og venter der på å dø. I en gammel tekst står det at «død i Varanasi er frigjøring». 200 religioner hinduismen

Mangfold og utbredelse Hinduismen kan virke som en samling av mange religioner under én paraply. Noen hinduer tror på mange guder, noen tror på én gud, mange tror at Gud er til stede i alt, og andre tror ikke på Gud i det hele tatt. Hinduismen inneholder også flere veier til frigjøring. Vi finner ikke én stifter som har lagt grunnlaget for hva som er riktig lære, men religi- onen har vokst fram gjennom flere tusen år. Opprinnelig er ordet hindu persisk og betegner elva Indus (i dagens Pakistan) og landet denne elva rant gjennom. Hinduer var det folket som bodde langs Indus. Ordet hinduisme ble først tatt i bruk av engelskmennene på 1800-tallet. De brukte dette ordet på det mangfoldet av religiøse tradisjoner som fantes i India. I dag bor mer enn 90 prosent av alle hinduer i India, og hinduer flest har et forhold til India som et hellig land. Hinduismen er den dominerende religionen i fjellandet Nepal, og det er store minoriteter av hinduer i land som Bangladesh, Sri Lanka, Malaysia og Indonesia. Ellers bor det hinduer i alle verdensdeler. I Europa er det særlig mange i England, og i USA lever det over en million hinduer. Alt i alt er det over 900 millioner U S A Canada Norge Sverige Storbritannia Danmark Nederland Tyskland Frankrike Portugal Pakistan Nepal Trinidad og Tobago Guyana Surinam India Sri Lanka Bangladesh Singapore Indonesia Reunion Argentina Antall hinduer i befolkningen: ca. 1 milliard >10 millioner >2 millioner >500 000 >50 000 <50 000 Sør-Afrika Hinduismens utbredelse Australia 201 08_Hinduisme.eps

HINDUISMEN hinduer i verden, og hinduismen er dermed den tredje største verdensreligionen etter kristendommen og islam. I denne framstillingen fokuserer vi først og fremst på hinduismen i India, men det er viktig å påpeke at hinduismen ikke bare er indisk, men har fått ulike uttrykk verden over. Hinduene har ikke noe eget ord for «religion», men kaller ofte sin tradisjon for sanatana dharma, som betyr den evige lov eller ordning. De fleste hinduer kan klassifiseres under én av tre teistiske retninger; de tilber forskjellige hovedguder (theos har vi tidligere sett er et gresk ord som betyr gud). Størst er vishnuismen, som tilber guden Vishnu og hans nedstigninger, særlig gudene Rama og Krishna. Så følger shivaismen, der tilhengerne tilber guden Shiva. En minoritet tilhører shaktismen, der gudinnedyrkelse står i sentrum. Hinduismen har som levende religion en forholdsvis fersk historie i Norge, noe vi kommer tilbake til i del 5 i forbindelse med religion og livssyn i dagens Norge. En sentral formidler av denne religionen inn i norsk offentlighet er Knut A. Jacobsen, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har gjennom flere bøker gitt et bredt bilde av hinduismen, og deler av presentasjonen i denne læreboka er også preget av Jacobsens framstilling. (I oversikten over sekundærlitteratur på s. 000 finner du referanser til disse bøkene.) Hinduer i Norge feirer vognfesten. hinduismen

Sentralt symbol: aum Et av hinduismens sentrale symboler uttales som regel «om» eller «aum». Symbolet som har blitt viktig i nyere tid, har gamle røtter og kommer fra språket sanskrit, hinduismens gamle hellige språk. «Aum» har både en symbolsk, en praktisk og en filosofisk betydning i religionen. Lyden ble brukt allerede for flere tusen år siden. Ifølge hinduismen står «aum» for de opprinnelige, guddommelige vibrasjonene i verden. Noen tolkninger hevder at hele verden ble skapt av lyden, og at en gjenklang, et ekko av «aum», er å finne i alle levende vesener. Den store kraften hinduer tillegger denne lyden, henger sammen med at i denne religionen anses lyd for å være hellig. Og lyd gjør noe med menneskesinnet. «Aum» brukes i meditasjoner og er det viktigste mantraet i religionen. Et mantra er et ord, en stavelse eller en rekke av ord på sanskrit som man tenker har en spesiell kraft. Nesten alle hindubønner begynner og slutter med «aum». Ordet brukes alene eller som deler av lengre mantraer til de ulike gudene. Et eksempel er «Om Shivaya Namah» som er mantraet til guden Shiva. «Aum» brukes som dekorasjon og utsmykning på bygninger, smykker, klær og lignende, også av mennesker som ikke nødvendigvis er troende hinduer. Religioner som sikhismen og buddhismen bruker også «aum», ofte som deler av bønner eller mantraer. Aumtegnet tent som lamper i et hindutempel i Hyderabad, India.? 1 Hvordan kan hinduismens forståelse av hva som skjer etter døden si oss noe om sentrale trekk i religionen? 2 Hvorfor kan hinduismen nesten virke som mange religioner? 3 Hvorfor tillegges symbolet «aum» så stor betydning i hinduismen? 203

Bildetekst inn her. Fra feiring av Divalifesten. ikke fått tekst til bilde her Sentrale trekk Som vi så i innledningen, er det høyeste religiøse målet i hinduismen å søke individuell frigjøring fra verden. Samtidig feires livet her på jorda gjennom musikk, kunst, tempeldans og store, fargerike festivaler. Familieliv og samfunnsliv er også noe man legger vekt på; man skal leve et praktisk liv og oppfylle plikter i forhold til det man er født til. Hinduismen har dermed fokus både på den individuelle frigjøringen og på livet her i verden. Dharma verdensordenen Siden gammel tid har en viktig del av hinduismen vært pliktene overfor familie og samfunn, alt etter hvilket samfunnslag og hvilken kaste man er født inn i. Religionen er rettet mot dagliglivet og gir regler for oppførsel og livsstil. Dette har sammenheng med troen på at det eksisterer en verdensorden, en indre lovmessighet, som holder hele universet og samfunnet oppe. Betegnelsen på denne ordenen er dharma. Dharma viser både til strukturen i verden og samfunnet og til sosiale plikter og etikk. At enhver utfører sine plikter overfor familie og samfunn, er med på å opprettholde hele verden i harmoni, tror hinduene. Utgangspunktet for denne måten å tenke på finner vi i den vediske religionen som går helt tilbake til ca. 1500 år før vår tidsregning begynner. Da kom bærerne av den vediske tradisjonen til Indusdalen, der det allerede 204 religioner hinduismen

bodde en befolkning med en høyt utviklet sivilisasjon. Den vediske religionen ble utgangspunktet for dagens hinduisme. Her finner vi tanken om en lagdelt samfunnsorden der befolkningen ble delt inn i fire grupper. Til hvert lag var det knyttet bestemte plikter som skulle utføres for å bevare harmonien. Denne inndelingen av samfunnet er utgangspunktet for det vi i dag kjenner som kastesystemet. Moksha frigjøring Å utføre normer og plikter overfor samfunn og familie er viktig i hinduismen, men individuell frigjøring moksha fra rekken av gjenfødsler er også et sentralt mål i religionen. I en av hinduismens mest kjente gamle tekster, Bhagavadgita, formidles det tre veier til frelse: handlingens vei, erkjennelsens vei og hengivelsens vei. På hengivelsens vei kan man bli frelst av Gud. På handlingens vei og erkjennelsens vei må mennesket arbeide mer for sin egen frelse. Men alle frelsesveiene har det samme målet: å søke frigjøring for sjelen fra livssyklusen, kalt samsara. Å hengi seg til og tilbe gudene er og har vært den dominerende religionsformen i hinduismen. Men elementer fra alle frelsesveiene blandes ofte. Vi skal likevel går litt nærmere inn på dem, hver for seg. Øverst: På erkjennelsens vei er yoga og meditasjon viktig. Nederst: Ung kvinne utfører pudsja. En viktig del av hengivelsens vei. De tre veiene På handlingens vei er ritualer, etikk og plikter en sentral del. Det er viktig å handle riktig ut fra det samfunnslaget du er født inn i, og uten forventninger om personlig vinning. Hinduer som følger denne veien, er nøye med rituell renhet i henhold til normene. Som regel er det hinduer fra de høyeste klassene, og da gjerne menn, som følger handlingens vei. Erkjennelsens vei er hinduismens mystiske vei. Her er det høyeste målet en personlig, indre erfaring av det som kalles atman eller selvet, som blir sett på som det evige, åndelige elementet i mennesket. Selvet kan sammenlignes med det vestlige begrepet «sjel» som vi bruker i denne framstillingen. Veien til erfaringen av dette evige elementet i mennesket kan være lang og krevende. Den innebærer som regel mange års studier av de gamle tekstene, og mange praktiserer også streng askese gjennom yoga og meditasjon. Derfor er det viktig å finne en god lærer og veileder, eller en guru, som hinduene sier. Asketer som søker frigjøring gjennom erkjennelse, bor ofte sammen med sin guru i en ashram. En ashram kan minne litt om et kloster, der en trekker seg tilbake fra samfunnet for å finne ro til religiøs fordypelse. Handlingens vei og erkjennelsens vei er i utgangspunktet bare åpne for menn, gjerne fra de høyere kastene. Hengivelsens vei er åpen for kvinner og menn fra alle samfunnslag. For de fleste hinduer i dag er tilbedelse av gudene bhakti deres viktigste religiøse praksis. Dette aktualiserer kjennetegn på hinduers gudstro. 205

Et yantra symboliserer forening av det feminine (trekanter med spiss ned) og det maskuline (trekanter med spiss opp). Brukes i meditasjon og seremonier. Hinduismens gudsbegrep I hinduismen finner vi alle former for gudstro: monoteisme, polyteisme og panteisme. Men for hinduer flest er forestillingene om Gud knyttet til troen på en kraft som er til stede i alt. Gud er i universet, og Gud er i hvert enkelt menneske. Gud finnes også i naturen. Hinduene sier at de enkelte gudene er ulike personifikasjoner av den ene formløse guden bak alt, som mange kaller Brahman. Gud i hinduismen har både en mannlig og en kvinnelig del som sammen skaper balanse. Denne tanken uttrykkes også i gudepar, forhold mellom guder og gudinner. Det er et stort antall guder i hinduismen hvis vi regner med alle: gamle guder, nye guder og lokalguder. Noen skiller seg ut som sentrale: Vishnu, Shiva og Gudinnen. Andre guder og gudinner blir knyttet til dem igjen. Gudene viser seg også i ulike utgaver og former. Hinduismens tidsforståelse Hinduismen regner med et uendelig antall sykluser av tidsepoker som alle ender med et forfall før verden igjen skapes på nytt. Hver skapelsesperiode er delt opp i fire tidsaldere som går fra en gullalder til et totalt forfall, og hver tidsalder er også kortere enn den foregående. En skapelsesperiode består av 12 000 gudeår som skal tilsvare 4 320 000 menneskeår. Ifølge hinduismen befinner vi oss nå i den siste tidsalder (kaliyuga) av en skapelsesperiode. En dag og en natt for guden Brahma tilsvarer videre 2000 skapelsesperioder. Brahmas liv varer i hundre Brahma-år. Etter det begynner en ny skapelse, med en ny Brahma. Tidsperspektivene er enorme, og en skapelsesperiode med Brahma varer i hele 311 040 000 000 000 menneskeår! Hentet fra Knut A. Jacobsen og Notto R. Thelle, Hinduismen og buddhismen, Oslo 1999, s. 48 49 Livsstadiene forener dharma og moksha Moksha frigjøringen fra gjenfødslene er altså et sentralt mål i hinduismen. Og samtidig er opprettholdelsen av dharma verdensordenen viktig. Mange av pliktene i hinduismen handler om å bidra til dette. Men står ikke disse to hensynene i motsetning til hverandre: pliktene til å holde verden på plass og målet om å frigjøre seg fra verden? Hinduismen er ikke en enhetlig religion, og det stilles ikke noe krav om at alle enkeltheter logisk skal gå opp. Men på ett sted blir dharma og moksha likevel holdt sammen, i læren om de fire livsstadier. Læren ble formulert av menn fra presteklassen og er primært knyttet til denne gruppen. Først og fremst er livsstadiene et ideal og svarer ikke alltid til slik livet leves. 206 religioner hinduismen

På det første stadiet skal man få opplæring i religionen hjemme. Det andre stadiet handler om å være familieforsørger. Å stifte familie og få barn er en av de mest sentrale religiøse pliktene ifølge tradisjonell hinduisme. På det tredje stadiet skal familieforsørgeren gi slipp på det økonomiske og sosiale ansvaret for familien og trekke seg tilbake for å oppnå frigjøring fra gjenfødsel. Han søker da gjerne erkjennelse gjennom bønn, meditasjon og yoga. På det fjerde og siste stadiet er det meningen å bryte alle bånd til det jordiske livet. Målet er å oppnå frihet fra gjenfødsel. Man tenker da at et liv som omvandrende asket gir best mulighet til det. At dette er en tradisjonell idealmodell for menneskelivet, viser det enkle faktum at de fleste menn ikke ender livet som omvandrende asketer. På den andre siden har mange av de rundt to millioner asketer som lever i India, lagt et familieliv bak seg. Hennamalte hender, forberedt til bryllup. Sentral tradisjon i hinduisme og andre religioner. En sadhu (hellig mann) bruker bønnekjede i meditasjon. 207

Det er også en liten del av hinduismens asketer som er kvinner. Som regel er dette eldre kvinner, ofte enker, men det finnes flere unge kvinner som velger å leve et liv som asket. Mens menn har plikter og rettigheter i forhold til de fire livsstadiene, blir kvinners liv delt i tre livsstadier: som jente, kone og enke. Ekteskapet blir ansett for å være det viktigste stadiet for kvinner, mens enker har lav status i hinduismen. Mahatma Gandhi og Sarojini Saidu (poet og politiker) i Saltmarsjen, 1930. 1 Hinduismen er en religion som både legge stor vekt på frigjøring fra denne verden og på livet i verden. Forklar. 2 Gjør greie for læren om de fire livsstadiene. 3 Hva kjennetegner hinduismens gudsbegrep? 4 Hva vil det si at hinduismen er preget av hierarkisk tenkning og hvilke følger får det for synet på mennesker?? Menneskesyn og menneskeverd Ifølge hinduismen er det menneskets handlinger som styrer det livet man har og den gjenfødselen man får, og resultatet av handlingene kalles karma. Å bli gjenfødt i en høy kaste kan dermed bli sett på som et resultat av gode handlinger, mens dårlige handlinger kan føre til at man blir gjenfødt til et vanskelig menneskeliv eller som et dyr eller en plante. Dette betyr ikke at hinduene tror blindt på skjebnen, men karmabegrepet rommer ideen om at gode handlinger gjør en selv og andre godt, mens dårlige handlinger får motsatt virkning. Overordnet sett handler dette om å fri seg fra gjenfødslene. Her åpner hinduismen for at mennesket kan arbeide mye med sin egen frigjøring. Når døden inntreffer, tror hinduene at sjelen blir frigjort fra kroppen. Hva som skjer videre, og når sjelen blir gjenfødt, er det ulike forestillinger om. Menneskekroppen blir sett på som noe sjelen er fanget i, her på jorda. Samtidig har hinduismen lang tradisjon for å ta vare på kroppen gjennom yoga. Men også her er sjelen det viktigste. Sjelen dør aldri, men går videre fra liv til liv. Hinduismen har et dualistisk menneskesyn; menneskets kropp og sjel er atskilt. Det er ikke bare mennesket som har sjel, ifølge hinduismen, men også alt levende. Alt henger sammen og påvirker hverandre. Samtidig er hinduismen preget av en hierarkisk tenkning: Noe står over noe annet. Mennesket er en del av naturen på linje med alt annet, men står over dyrene i kraft av sin bevissthet om det åndelige og mulighet til å søke frigjøring fra gjenfødsel. Dette gir mennesket en egen verdi. Alle mennesker har verdi, men det innebærer ikke nødvendigvis ideen om at mennesker er like. Vi ser det blant annet i kastesystemet, der noen mennesker blir ansett for å være renere enn andre. Rundt 20 % av Indias befolkning blir betegnet som urene kaster. De kaller seg selv for daliter de undertrykte. I dagens India er det forbudt å diskriminere på grunnlag av kaste, men i praksis skjer det fortsatt. Dalitene har ofte en svært vanskelig situasjon. De har tradisjonelt ikke hatt tilgang til templer og brønner og har møtt mange andre begrensninger. I 1956 gikk den kjente dalitlederen dr. B.R. Ambedkar (1891 1956) over til buddhismen sammen med en halv million andre daliter i en offentlig markering. Daliter har også konvertert til sikhisme, kristendom og islam, mens en del vil fornye hinduismen innenfra og legger da gjerne vekt på hengivelsens vei som er åpen for alle. Andre daliter har valgt å ta avstand fra all religion og blitt helt sekulære. Den indiske staten har praktisert positiv diskriminering av dalitene. Likevel er dalitene fremdeles utsatt for vold og overgrep. 208 religioner hinduismen

Ulike retninger Som vi var inne på i innledningen, kan hinduismen deles i de tre retningene vishnuismen, shivaismen og shaktismen ut fra hvilken hovedgud som tilbes. Dette svarer til hinduismekjenneren Knut A. Jacobsens framstilling som vi her knytter an til. Vishnuisme Flesteparten av hinduene, ca. 70 %, tilber Vishnu eller flere av hans avatarer som sin hovedgud. En avatar er navnet på gudeformen til en gud som stiger ned på jorda for å redde den fra kaos og ødeleggelse. De mest kjente avatarene til Vishnu er Krishna og Rama. Tilbederne mener hengivelse til disse gudene leder til frigjøring. Retningen er utbredt i hele India. Mange av de store templene er tilegnet gudene Vishnu, Krishna og Rama. Shivaisme Shivaittene tilber først og fremst guden Shiva og medlemmer av hans familie: kona Parvati eller sønnene Ganesha og Skanda. Rundt 28 % tilhører denne tilbedelsesretningen, og de holder særlig til i Sør-India og i områdene helt i nord. Shivas sønn Ganesha er populær og tilbes i hele India, mens sønnen Skanda mest tilbes i Sør-India, ofte under navnet Murugan. De fleste tamilene på Sri Lanka tilhører shivaismen, og siden tamilene fra Sri Lanka utgjør flertallet av hinduer i Norge, er shivaismen mest utbredt her. Til venstre: Vishnuitter er kjennetegnet av loddrette streker i pannen. Til høyre: Shivaitter er kjennetegnet av vannrette streker i pannen. 209

Shiva er motsetningenes gud som holder sammen mange av spenningene i hinduismen. Shiva framstilles både som mann og kvinne, han er asket og erotisk, og han frelser og ødelegger. Ulike bevegelser er knyttet til ham. Noen kjennetegnes av tilbedelse, andre fokuserer på Shiva som asket og yogi. Shaktisme Hinduismen har mange gudinner med helligsteder spredt over hele India. I vishnuismen og shaktismen tilbes gudinnene ofte i forbindelse med sin mannlige partner eller gud. Eksempler er Parvati som Shivas kone, Lakshmi som Vishnus kone, Sita som Ramas ektemake og Radha som Krishnas ektemake. Men det er bare shaktismen som ser Gudinnen som den høyeste gud. Omtrent 2 % av hinduene tilhører shaktismen. I India finner vi shaktismen særlig i delstatene Bengal og Assam, øst i India. I shaktismen har det utviklet seg en tro på at alle Indias modergudinner er forskjellige utgaver av én stor hovedgudinne: Mahadevi. I tantrismen er Gudinnen også sentral knyttet til målet om å forene Gud og Gudinne i egen kropp. Okseofring ved et Durgatempel under Durgafestivalen i Bengal. 210 religioner hinduismen

Gudinnen viser seg i forskjellige former. Hovedsakelig er det to grupper av gudinner: de snille og vennligsinnede og de uavhengige og skremmende. De vennlige gudinnene er gjerne knyttet til en mannlig partner, mens en gudinne som kontrollerer seg selv, er vill, farlig og uregjerlig. Den kvinnelige energien, shakti, blir farlig uten tilknytning til det mannlige. Her kan vi trekke paralleller til hindusamfunnet, der hustrurollen er den viktigste rollen for en kvinne. TANTRISME Tantrisme er en strømning innenfor både buddhisme og hinduisme som oppsto på ca. 400-tallet evt. og bygger på andre overleveringer enn vedatekstene. Tantrismen består av praktiske metoder for å oppnå innsikt og frigjøring. Man tenker at mennesket har en rekke krefter som kan vekkes til live gjennom yoga, meditasjon og spesielle ritualer. Tantrismen har ikke noe ideal om sølibat og verdensfornektelse. I tantriske ritualer er det fokus på menneskets kropp, følelser og seksualitet. I hinduismen forbindes tantrisme med guden Shiva og Gudinnens shaktienergi. 1 Hva er en avatar, og hvem er de mest kjente avatarene til guden Vishnu? 2 Hvem er det shivaittene tilber? 3 Hvordan kan gudinnene si oss noe om idealer i hindusamfunnet?? Materielle og estetiske uttrykk Hinduismen rommer en rikdom av ulike estetiske uttrykk. Vi har allerede vært inne på hvor viktig lyden er, grunnleggende sett knyttet til aum som en universell, guddommelig kraft og et symbol som kan forandre mennesket. Men også visuell kunst har lange tradisjoner. Det eksisterer svært gamle forskrifter for bygging av templer og utforming av skulpturer. Bildekunst og, i moderne tid, religiøs plakatkunst og tegneserier er utviklet i forlengelse av de gamle tradisjonene. Først og fremst handler denne kunsten om framstillinger av gudene. Hinduprester heller vann på et Shivalingam (symbol på Shiva) under bønn for regn, Calcutta. Framstillinger av gudene Gudene i hinduismen blir beskrevet i fortellinger, men de framstilles også i skulpturer og på bilder. Alle gudene har bestemte måter de framstår på, og de har gjerne faste kjennetegn, attributter, knyttet til seg. Det kan være ting de holder i hendene, og dyr de avbildes sammen med. Det er særlig hovedgudene i de ulike retningene som blir framstilt på denne måten. Vi skal se nærmere på noen av dem. 211

Vishnu og hans avatarer På bilder ser vi ofte Vishnu som sover på en slange. Når Vishnu våkner, begynner skapelsen av verden, sier fortellingene. Han framstilles også gjerne som en ung prins med fire armer. I armene holder han sine faste attributter: en lotus, en konkylie, en klubbe og en diskos. Kroppsfargen er mørkeblå, og hans ridedyr er fuglen Garuda. Vishnu er ofte avbildet sammen med sin kone, gudinnen Lakshmi. Hun er en gudinne for lykke, fruktbarhet og rikdom og blir som regel framstilt sittende i en lotus med penger som renner ut av hendene. I gudehistoriene stiger Vishnu ned og gjenoppretter orden når verden er i krise. Hinduene regner med ti kjente nedstigninger, der Krishna og Rama er de mest populære utgavene. Vi kjenner Krishna som voksen mann fra Vishnu hviler på slange med Lakshmi ved føttene sine. 212 religioner hinduismen

Bhagavadgita, men Krishna er også den unge, vakre gjetergutten som forfører gjeterjentene i skogen med fløytespillet sitt. De forlater alt for å få danse med Krishna. Det er et bilde på at kjærligheten til gud står over alle samfunnsplikter. Krishna framstilles gjerne med fløyten sin, omringet av gjeterkvinnene. I alle framstillingene er Krishna blå, i likhet med Vishnu. Krishna har en fast kvinnelig partner, Radha. De er et av de store kjærlighetsparene i hinduismen. Guden Rama er helten i det store eposet Ramayana, en historie alle hinduer kjenner godt. Fortellingen skildrer hvordan Rama blir skilt fra kona Sita for til slutt å bli gjenforent. De blir feiret med en egen festival, der Ramayana blir lest høyt og historien oppført som skuespill. Rama og Sita på flukt. Illustrasjon til eposet Ramayana. 213

Statue av dansende Shiva fra tempelet Sanatan Mandir, Slemmestad utenfor Oslo. Shiva Shiva blir ofte framstilt som en mediterende asket med en slange rundt halsen. Fortellinger om Shiva og kona Parvati får fram motsetningen mellom å søke frigjøring og det å leve et liv i verden. Parvati er en gudinne for hjem, ekteskap og familie, og hun forsøker hele tiden å få Shiva til å leve et familieliv. Men Shiva blir trukket mot et liv i meditasjon og yoga. Selv om Shiva helst vil leve som asket, har han fått en sønn med Parvati, nemlig Ganesha. Han er guden med elefanthode og en av de mest populære gudene i hinduismen. Det vanligste symbolet på Shiva er en lingam, en steinfallos. Slik blir Shiva framstilt i templer og på hellige steder. Shiva er ellers en gud som viser seg på mange måter. Det ser vi i den kjente framstillingen av Shiva som Nataraja dansens herre. Her viser han seg både som skaper, vedlikeholder og ødelegger av universet. (Se bildet og eget analyseeksempel på lærebokas nettsted.) 214 religioner hinduismen

Gudinnen Kali. Gudinner Lakshmi, Sita og Parvati er alle snille, vennlige og skapende. Kali, derimot, framstilles som regel med et skremmende utseende. Hun er svart og har et vilt hår som uttrykker at hun bryter tabuer i samfunnet. Ofte har hun attributter knyttet til død og ødeleggelse, som hodeskaller og sverd. Men hun er også den som gir og beskytter liv. Kali er alene, uten en fast mannlig partner. Hun kan likevel ses sammen med Shiva. I et kjent motiv ligger Shiva på bakken mens Kali står eller sitter på ham. Bildet symboliserer foreningen av det feminine, aktive prinsippet med det maskuline passive. I den tantriske retningen av hinduismen, der forening av maskulint og feminint er sentralt, er Kali en viktig gudinne. 215

1 Hva er de mest kjente attributtene til guden Vishnu? 2 Hvordan er det vanlig at guden Shiva framstilles? 3 Hva kan Kalis utseende være et uttrykk for?? Utformingen av tempelet Et hindutempel kan være alt fra store anlegg med mange gårdsrom til små bygninger på et gatehjørne. Som regel er tempelet viet til en enkelt gud, men det er vanlig med statuer av flere guder i tempelet. Tempelet er alltid bygd etter en bestemt form med faste regler for hvordan alt skal være, og hvilken retning det skal ligge i. Ytre sett er tempelet formet som en firkant. Firkanten står for de fire himmelretningene og blir regnet for å være den perfekte formen. Firkanten symboliserer også det som ikke forandrer seg. I sentrum av tempelet er det helligste rommet, garbhagriha, livmorrommet. Her bor tempelets hovedgud. Rommet består av tykke steinvegger og har bare en inngang. Den skal være vendt mot soloppgangen i øst. Rommet er mørkt og kan sammenlignes med en hule. I noen av de store, gamle templene er det bare prestene som har tilgang. At det helligste bor i det innerste mørket, er et symbol på at mennesket kan finne Gud og lyset i sitt innerste rom. Over livmorrommet er det et tårn opp som en fjelltopp. Tårnet symboliserer veien til frigjøring. Shivatempelet Brahadeeswar i Tamil Nadu, India. 216 religioner hinduismen

S.230 Rituelle uttrykk For mange hinduer handler religion først og fremst om praksis. I det religiøse livet finner vi også de estetiske uttrykkene. Viktigst er tilbedelse av gudene gjennom pudsja-ritualet. Gudene kan tilbes mange steder: i hjemmet, i tempelet og i naturen. Innenfra sett tilbes ikke en statue eller et bilde uten liv; guden er konkret til stede i statuen når de rette ritualene blir utført. Det er viktig å behandle statuen med respekt, som om den var levende. Tilbedelse i tempelet For hinduene er tempelet gudenes bolig, de besøkende i tempelet er gudenes gjester, og prestene som er knyttet til tempelet, blir betraktet som gudenes tjenere. Hinduene besøker tempelet for å se og bli sett av Gud gjennom gudestatuen. Dette kalles å ta darshan. Det er ikke faste tidspunkter for tilbedelse i et hindutempel, man kan komme når man vil. Fordi tempelet er et hellig sted, setter hinduene fra seg skoene ved inngangen når de kommer dit. De besøkende ringer så med en liten bjelle for å hilse gudene. Inne i tempelet kneler de først foran den guden de vil tilbe. Tilbederne ender opp i sentrum av tempelet og går rundt livmorrommet. Deretter er det vanlig å foreta et tilbedelsesritual: De sier fram bønner, synger sanger, mediterer og gjentar kanskje mantraer. Til slutt ofres blomster og frukt til guden før de svinger tente lys foran gudestatuen. Etterpå er det vanlig å få velsignet mat av prestene. Braminen, presten i tempelet, har en heldagsjobb med å stelle gudene og gjennomføre ritualene. Om morgenen vekker han gudene, vasker og kler på dem før han gjør pudsjaritualet. Midt på dagen lukker han dørene foran livmorrommet for at guden skal få hvile. Om kvelden åpner presten dørene igjen og gjennomfører et ildritual, kalt arti, foran statuene. Han svinger et tent lys eller en lampe foran gudestatuen mens det blir ringt i bjeller. Artiritualet er et høydepunkt i løpet av dagen, og mange kommer innom tempelet på denne tida (se rammetekst). Om kvelden steller presten gudene før de går til ro for natten. Brahmin foran gudinnen Saraswati ved universitet i Dhaka, Bangladesh. Sikhara Pyramideaktig tak Girbagriha Skjødrommet Kilde: Jacobsen/Telle, 1999 Mandapa Rom for tilbederne Pitha Kjeller Kilde: Jacobsen/Telle, 1999 Ardhamandapa Terrasse Nandi Shivas okse Gudestatue(r) Girbagriha Pradakshina Smal gang rudt skjødrommet Mandapa eller Maha Mandapa Ardhamandapa Soloppgang Torana Buet portal, inngang Antarala Trapp mellom rommet for tilbederne og skjødrommet 217

Ilden i hinduismen Ilden har spilt en sentral rolle i hinduismens ritualer helt tilbake til den gamle vediske religionen. Her ble ilden dyrket som guden Agni. Agni betyr «ild» eller «ildens gud» og er nevnt allerede i Rigveda. Offerilden ble sett på som bindeledd mellom menneskene og gudene, og det var gjennom ildoffer at gudene virkelig kunne tilfredsstilles. Agni fantes på jorda gjennom ild, i atmosfæren ved lynet og i himmelen som sola. Smørlamper i tempel i Kathmandu, Nepal. Tilbedelse i hjemmet Nesten alle hindufamilier har et eget sted for tilbedelse. Noen har satt av et helt rom til dette, mens de fleste har et lite alter med gudebilder og kanskje en gudestatue. Ofte står alteret på kjøkkenet. Som regel er det moren i familien som utfører pudsjaritualet, og hun gjør mye av det samme som presten i tempelet, men i mindre skala. Hun utfører renselsesritualer, hilser gudene, vasker dem og legger fram offermat og blomster. Det er også vanlig at hun tenner lys og brenner røkelse foran gudene. Til slutt sier hun gjerne fram bønner og framfører en sang. Om kvelden steller hun gudene før de går til ro for natten. Hinduene kan selv velge hvilken gud de vil tilbe, og i den samme familien kan de tilbe ulike guder. Overgangsritualer Etter gammel hindutradisjon er det en rekke faste overgangsritualer, men de fleste hinduer markerer bare tre slike ritualer knyttet til fødsel, giftermål og død. Også her spiller ild en viktig rolle. Når et barn blir født, heller man smør på ilden, det blir lest mantraer, og barnet får en liten klump av smør og honning i munnen. Ved bryllup blir brudgommen først ført til sine svigerforeldre. En offerflamme blir tent når brudgommen tar imot brudens hånd. Brudeparet sirkulerer sju ganger rundt flammen. Som vi har sett, innebærer dødsritualet at den døde blir brent ved en elvebredd der en sønn i familien setter fyr på bålet. Pilegrimsreiser Pilegrimsreisen er et viktig ritual i hinduismen, og det er alltid millioner av hinduer på vandring. Hele India består av et nett av hellige steder, hellige byer og hellige landskaper, som fjell, elver og skoger. Det er også eksempler på at hinduer etablerer nye hellige steder dit de flytter. Stedene er ofte 218 religioner hinduismen

Hellige menn kaster seg ut i vannet under Kumbha Mela-festivalen. Amarnath Vaishno Devi K I N A PAKISTAN Amritsar Badrinath Haridwar Delhi Mathura NEPAL BHUTAN Ganges BANGLADESH Varanasi Dwarka Mount Abu 09_HELLIGE STEDER.eps Calcutta illustrator-filer sendt renessanse (29.04) for oppretting. kirsten sender manus med rettelser til renessanse. Ellora Konarak Puri Mumbai I N D I A Somnath MYANMAR Ban alore Tirupati Madras Tiruvalur Madurai Kan akumari Adam s Peak Hellige steder i India 219 09_Hellige_steder.eps

forbundet med bestemte guder. India har sju byer som blir regnet for å være spesielt hellige, der Varanasi er mest kjent. Hvert tredje år samler millioner av hinduer seg til det største pilegrimsritualet: Kumbha Mela. Ritualet går på omgang mellom fire byer, hvor to ligger ved elva Ganges. Pilegrimsritualet innebærer blant annet å bade i den hellige elva. Hvert 144. år er feiringen av Kumbha Mela spesielt omfattende, og det skjedde i slutten av januar 2001. I løpet av en måned samlet over 70 millioner pilegrimer seg i Allahabad. Aldri før har det vært en så stor religiøs forsamling på ett sted! Festivaler I hinduismen feirer de en rekke festivaler i løpet av året. De fleste er knyttet til en eller flere guder og ofte minnes og dramatiseres deler av fortellingene om gudene. Her er religiøs dans viktig, der alle gester og bevegelser har symbolsk betydning (se s. 000). Under festivalene feirer man også gudene ved at man bærer statuer av dem gjennom gatene som ofte er pyntet med blomster og prakt. En nærmere oversikt over hindufestivalene står på lærebokas nettsted. Til venstre: Guden Murugan med koner i templet Sivasubramanyar Alayam på Ammerud, Norge. Til høyre: Kvinner med melkespann i trapp under Thaipusam-festivalen (som feirer guden Murugan), i Kuala Lumpur, Malaysia. 220 religioner hinduismen

Mala: bønnekjede I hinduismen er det vanlig å bruke et bønnekjede, eller mala, som det kalles både i hinduismen og i buddhismen. Bønnekjedet består av 108 perler som kan være laget av tre, frø, stein, glass eller et annet materiale. Bønnekjedet er en hjelp til telling og konsentrasjon når man gjentar mantraer eller bønner, men det brukes også ved resitering av tekster og under religiøs sang. Ofte blir gudene framstilt på bilder eller statuer med bønnekjeder i hendene. Det skal vise at de er mottakelige for bønn. Yoga og meditasjon Det vi i Norge først og fremst forbinder med yoga, er hatha-yoga, som består av en rekke kroppslige øvelser. Mange synes at det gir fysisk velvære og energi, men i hinduismen har disse øvelsene i hovedsak et religiøst formål. De skal bidra til å roe kropp og sinn slik at man ikke blir forstyrret i søken etter innsikt. På denne måten fungerer yoga som meditasjon. Den gir en mer direkte erfaring av virkeligheten enn det intellektet er i stand til. Når hinduer mediterer, er et første mål å roe ned sinnet. Da er det mulig å oppnå dyp innsikt som ikke er lett tilgjengelig så lenge tanker og følelser forstyrrer. For å oppnå konsentrasjon er det vanlig å fokusere på noe bestemt, som et lys eller ens egen pust, eller man kan repetere mantraer. Lydene fra mantraene tror hinduene har en kraft som kan forandre menneskesinnet. 1 Gjør rede for tempelets utforming. 2 Hvordan knyttes ilden til sentrale ritualer i hinduismen? 3 Hva er formålet med yoga og meditasjon?? Tekster Av alle verdensreligionene er hinduismen den religionen med flest hellige tekster. De eldste tekstene ble til for 3000 4000 år siden og ble overlevert muntlig i lang tid før de ble skrevet ned, ca. 300 år fvt. Siden den gang har det hele tiden blitt produsert nye tekster, og fremdeles kommer det stadig flere tekster til. Mange vanlige hinduer har ikke hatt mulighet til å lese de hellige tekstene, og fra gammelt av var dette først og fremst forbeholdt prestene. Det har derfor vært i templene at mange hinduer får høre tekstene. Hinduene har en lang tradisjon for å lære seg de hellige tekstene utenat, og i templene er det ikke nødvendigvis hellige bøker, men teksten er til stede gjennom presten som husker teksten. De gamle vediske tekstene blir som regel sagt fram på språket sanskrit, et språk som de fleste hinduer ikke forstår i dag. 221

I hinduismen er altså tekstene hellige som muntlige uttrykk, som lyd. Det skrevne ordet har ikke hatt tilsvarende status som hellig. Men mange tekster er viktige å tolke og forstå, og det eksisterer en lang tradisjon for tolkning og kommentarer av de religiøse tekstene. Her blir også mytene tatt vare på, og de er viktige både i gudstro, ritualer og fester. Men historisk forskning av religiøse tekster, slik den har utviklet seg innenfor vestlig tradisjon, spesielt i arbeidet med den kristne Bibelen, finner vi i liten grad igjen i hinduismen. I mange av tekstene glir myte og historie over i hverandre. De mange tekstene i hinduismen kan hovedsakelig deles i tekster som regnes som åpenbarte eller inspirerte fra noe guddommelig, og tekster som er laget av mennesker. I tillegg finnes det tekster som er knyttet til de ulike retningene. Åpenbarte tekster Alle tekster som man regner som åpenbarte, kalles Veda, som betyr «viten». Et annet navn er shruti, som betyr «det som er hørt». I over tusen år ble disse tekstene bevart som lyd før de ble skrevet ned. De eldste åpenbarte tekstene er de fire vedasamlingene som er 3000 år gamle eller kanskje mer: Rigveda, Samaveda, Yajurveda og Atharvaveda. Den eldste og viktigste av disse er Rigveda-samlingen. Her finner vi det som regnes for å være de eldste religiøse tekstene i verden. Mange vers herfra blir fremdeles brukt i ritualer i dagens hinduisme. Andre tekster som regnes som åpenbarte, er Brahmana-tekstene fra ca. 800 500 fvt., som gir forklaringer på offerritualene, og Upanishadene fra ca. 700 300 fvt. Upanishade betyr «hemmelig lære» eller «korrelasjoner», og disse tekstene handler om forholdet mellom menneskets sjel, atman, og verdenssjelen, Brahman. Frelse moksha forstås da som atmans forening med Brahman. Ideen om gjenfødsel, karma og løsrivelse fra gjenfødsel ble også første gang omtalt her, ved siden av metoder for yoga og meditasjon. Upanishadene danner ett av grunnlagene for senere hinduistisk filosofi. Menneskeskapte tekster Den andre store gruppen av tekster i hinduismen knyttes gjerne til en bestemt forfatter, derfor uttrykket menneskeskapte tekster. De kalles også smriti som på sanskrit betyr «det som er husket». Innholdet i disse tekstene er faktisk av større betydning for hinduer flest enn det konkrete innholdet i de åpenbarte tekstene. Denne gruppen består blant annet av lovtekster, fortellinger om gudene og grunnlagstekster for ulike tankesystemer i hinduismen. Purana-tekstene, som utgjør over hundre bind, inneholder fortellinger om de viktigste gudene i hinduismen, som Vishnu, Shiva, Krishna og Rama og forskjellige gudinner. De to store, kjente eposene Ramayana og Mahabharata har også mye stoff om gudene. Tekstene er lange, og Mahabharata 222 religioner hinduismen

1 Hva kjennetegner hinduismens forhold til tekster og det skrevne ordet? 2 Hva er forskjell på åpenbarte og menneskeskapte tekster i hinduismen? 3 Hvor finner vi fortellinger om de viktigste gudene? Illustrasjon fra Bhagavadgita. Arjuna i vognen og guden Krishna.? inneholder mer enn 100 000 dobbeltvers og er omtrent fire ganger så lang som den kristne Bibelen. En av de mest kjente og populære av hinduismens hellige bøker er Bhagavadgita, som er en liten del av Mahabharata. I Bhagavadgita forklarer guden Krishna de tre veiene til frelse, der han priser det å hengi seg til gud som den beste veien. Etikk Som vi har sett, er et viktig aspekt i hinduistisk etikk kravet om å oppfylle bestemte moralske normer og etiske plikter ut fra samfunnsklasse, alder og kjønn. Normer som er knyttet til dette, kalles svadharma, det vil si «egenplikt». Svadharma har sammenheng med dharmabegrepet, ideen om en verdensorden som blir opprettholdt ved at alle gjør sine plikter. Samtidig tror hinduer at mennesket opparbeider seg god karma om det utfører sine plikter, noe som igjen kan gi god gjenfødsel og føre det nærmere frigjøring, moksha. Pliktene er knyttet til den tradisjonelle inndelingen i fire samfunnsklasser. Braminen presten skulle studere de hellige tekstene og utføre ritualene, mens krigeren skulle lære seg å kjempe og drepe om det er nødvendig. Handelsfolk-, jordbruker- og håndverkerklassen skulle utføre sine bestemte yrker, mens den fjerde klassen hadde til oppgave å tjene. Mens hver klasse har sine plikter, gjelder felles etiske normer for alle hinduer. 223

Hinduismens fellesetikk minner om moralbud i andre religioner. Det regnes som galt å lyve, å stjele og å være egoistisk, mens tålmodighet og selvkontroll blir høyt verdsatt. En hovedverdi er ikkevold overfor både mennesker og dyr. Mahatma Gandhi (1869 1948) er kjent for å fornye hinduismen i sin aktive bruk av ikkevold under den indiske uavhengighetskampen. Men Gandhi var ikke pasifist, og hinduismen fremmer heller ikke en konkret pasifisme. Her ser vi en konflikt mellom fellesetikken og egenplikten. Selv om drap av mennesker og dyr fører til dårlig karma, kan egenplikten kreve at man utfører vold. Ofringen til gudene kan blant annet innebære å drepe dyr, og krigerklassen har plikt til å krige. Egenplikten står altså over fellesplikten. Konflikten er et hovedtema i Bhagavadgita. Her sier Krishna at mennesket blir frelst hvis det utfører egenplikten med rett sinnelag og uten egoisme. Nobelprisvinner dr. Rajendra Pachauri. Mennesket og naturen Hinduismen lærer at mennesker, dyr og natur er en del av det samme kretsløpet. Mennesket blir samtidig ansett for å være dyrenes og naturens beskytter. Hinduismens oppfordring om ikkevold gjelder også dyr. Det er et ideal å være vegetarianer, men det er også mange hinduer som ikke er det. Det er flere dyr som blir æret som hellige i hinduismen, og de fleste gudene har et dyr knyttet til seg. Kua blir ofte kalt «vår alles mor» fordi den gjennom sin melk gir mennesket næring og ved sin avføring gir mennesket brensel. Hinduismen lærer at det guddommelige er til stede i naturen. Dette er en begrunnelse for ikke å misbruke naturen og ressursene der. Men retninger i hinduismen inneholder samtidig en nedvurdering av den fysiske verden i forhold til den åndelige. I India er det store forurensningsproblemer. Det høye innbyggertallet og den store fattigdommen har også ført til skader på natur og miljø. Men den åpenbare miljøkrisen har gjort at en del hinduorganisasjoner har begynt å engasjere seg i miljøspørsmål. Mange utvikler en økologisk bevissthet ved å fokusere på den religiøse sammenhengen mellom menneske og natur. I store aksjoner har millioner demonstrert mot forurensning, avskoging og damutbygging. Her kan gamle, religiøse forestillinger gi motivasjon. I 2007 mottok dr. Rajendra Pachauri Nobels fredspris på vegne av FNs klimapanel, og i sitt nobelforedrag ga han et eksempel på dette. Her uttalte han blant annet: «Når man som jeg kommer fra India, hvor det tidlig oppsto en sivilisasjon og hvor mye av tidligere tiders tradisjon og visdom viser vei selv i den moderne tidsalder, må filosofien om Vaduhaiva Kutumbakam, som betyr at hele universet er én og samme familie, prege hele den globale innsatsen for å forsvare det vi alle har til felles.» 224 religioner hinduismen

Syn på kjønn og kjønnsroller Ekteskapet mellom mann og kvinne er en sentral plikt i tradisjonell hinduisme. Brudgommen lover å ta vare på sin hustru, mens bruden lover å lyde sin mann. Tradisjonelt er tanken om kvinnens underdanighet svært utbredt. Mannens rolle i de høyere klassene har ideelt sett vært å følge de fire livsstadiene: få opplæring i religionen, være familieforsørger og så legge ut på vandring for å søke frigjøring. Kvinnen har vært hustru og mor. Hinduismens hellige tekster og fortellinger har vært skrevet av menn fra den høyeste klassen. I flere av dem heter det at det kun er som mann man har mulighet til å oppnå frigjøring. Å bli gjenfødt som kvinne er nærmest en straff for dårlige gjerninger. Kvinner defineres også under mannen i rituell renhet. Det kvinnelige har likevel en viktig plass i hinduismen. En rekke gudinner blir tilbedt, oftest som koner og mødre, India blir kalt «Mor India» og elva Ganges «Mor Ganges». Og i familien er det gjerne mor som står for pudsjaritualet om morgenen og sørger for overgangsritualer knyttet til barnas oppvekst. Kvinne mediterer ved Ganges, Varanasi. 225

Ung brahmin ved Pashupatinahtempelet utenfor Kathmandu, Nepal. Kun menn kan være brahminer. Selv om det kvinnelige på flere måter blir framstilt som noe positivt, vil hinduer flest heller ha sønner enn døtre. En grunn er at en hinduistisk kvinne i India tradisjonelt har måttet ha med seg en medgift når hun gifter seg, noe som kan være en stor økonomisk belastning for familien hennes. Familien har en religiøs plikt til å gifte bort barna sine. I en del familier har dette ført til at kvinnene får fjernet jentefostre. At jenter er mindre ønsket, har fått et alvorlig omfang i India. Ifølge UNICEF er om lag 32 millioner kvinner «savnet» i India, vurdert ut fra de tall man normalt skulle forvente. Når en kvinne gifter seg, har det vært vanlig å flytte ut av sin familie og inn i mannens familie, som har forventninger om en god medgift. Hun er da ofte prisgitt mannen sin og den nye familien. Før i tida kunne en kvinne aldri gifte seg igjen om hun ble enke hun skulle stå i evig troskap til mannen sin. Det oppsto derfor en tradisjon der enken lot seg brenne sammen med sin avdøde mann. Enkebrenning har lenge vært forbudt, men kan fremdeles forekomme. I dag deltar hindukvinner på alle områder i arbeidslivet, og vi finner også en del eksempler på sterke kvinner som har fått stor innflytelse, både religiøst og politisk i hinduismen. Et eksempel er statsminister Indira Gandhi (1917 84), som var datter til den første statsministeren i India, Jawaharlal Nehru (1889 1964). India har i dag en kvinnelig president, Pratibha Devisingh Patil, og flere delstatsministre er kvinner. Syn på andre religioner og livssyn Hinduismen er en inkluderende religiøs tradisjon som har vært åpen for påvirkning fra andre religioner. Samtidig er det en konservativ tradisjon, og flere grupperinger har også prøvd å kjempe mot vestlig innflytelse. India kom under britisk kolonistyre fra 1700-tallet av. Intellektuelle ble påvirket av europeiske ideer, og flere av dem ble ledere for religiøse reformbevegelser. Disse bevegelsene ble etter hvert viktige i hinduenes kamp mot britisk kolonistyre og i kampen for en selvstendig stat. Noen av dem hentet inspirasjon i vestlig kultur og kristendom og ville bryte med kastesystemet og reformere samfunnsetikken. Ramakrishna-misjonen la stor vekt på utdanning og sosialt arbeid. Bevegelsen ble stiftet av en kjent elev av Ramakrishna Paramhamsa (1836 86), Swami Vivekananda (1863 1920). Vivekananda var den første hinduguru som fikk mange tilhengere i Vesten. Ramakrishna og etterfølgerne hans har hatt stor betydning for hvordan hinduismen har blitt presentert og forstått i Vesten. Hinduen Mahatma Gandhi lot seg også påvirke av andre religioner og hentet det beste fra både kristendom, islam og buddhisme. 226 religioner hinduismen

Moské bygd inn i Krishnatempel, av hinduer regnet som Krishnas fødested, Mathura i India. Mens Ramakrishna og Gandhi var åpne for andre religioner, har andre hinduer ikke villet la seg påvirke av fremmede ideer. En slik bevegelse som fikk stor innflytelse, var Arya-samadsj, som var en reaksjon på kristen misjon. Medlemmene misjonerte aktivt for at indiske muslimer og kristne skulle la seg omvende til hinduismen. I nyere tid har noen grupper betraktet andre religioner som fremmedelementer i India. En slik hindunasjonalisme har blant annet ført til religiøse og politiske konflikter mellom hinduer og muslimer. Kristne og andre minoriteter har også opplevd diskriminering og forfølgelse. Heller ikke forholdet til ikke-religiøse livssyn er entydig. I hinduismens mangfold finnes det også rom for en filosofisk ateisme, der en gud eller guder ikke har en sentral plass. I samtaler med livssynshumanister vil det her kunne være mulig å finne tilknytningspunkter. Men i hinduismens ulike former kommer så å si alltid en åndelighet og en overordnet helhetstenkning til uttrykk, som ligger et godt stykke unna en vestlig ateisme. Hinduismen kan altså framstå som både konservativ og svært tolerant. Mange hinduer bruker elementer fra andre religioner og kan for eksempel godt la seg inspirere av Jesus som en stor åndelig mester. Et vanlig syn blant hinduer er at alle religioner kan være veier til frelse. En slik holdning vil mange i dag oppleve som et viktig fredsbudskap. 1 I hinduismen har kvinner hatt en underdanig situasjon samtidig som det kvinnelige har hatt en viktig plass. Forklar. 2 Gi eksempler på hvordan hinduismen både har vist toleranse og vært skeptisk til andre religioner. 3 Hvordan forholder hinduismen seg til ikkereligiøse livssyn?? 227