Hedmark og Oppland Faglige Forum Skogmuseet, 28. mai 2009 Innsendte spørsmål og svar Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar
HOFF 28.05.09 Svar gitt med referanse til: Fel - feb Frv Fke (autorisasjon) El-tilsynsloven NEK400; 2006 (2002-1998) NEK - FAQ ferdigbehandlet/nk64 Elsikkerhet Eget skjønn / risikovurdering!
Tema fra forrige forumsmøte Oversikt over emne på tidligere spørsmål; Ulovlige installasjoner Erfaringer fra 5S prosjektet (R-vurd, Kursf, Sluttk,Utstyrd, Erkl)) Tilsyn med gatelys Jord endring i bestående anlegg samsvarserklæring 06.05.08 - bilde 18.11.08-14 spørsmål
Sp. 1 Bedriftselektriker - byggentreprenør Eksempel: en stor bygg-entreprenør har hatt registret bedriftsinstallatør, men vedkommende slutter og gjenværende gr. L montør ønsker å fortsette som bedriftselektriker, selvfølgelig med de begrensninger som da gjelder? Svar: Tja - nei, etter fke 12 punkt 4 Må kjenne bedriften. industrielle virksomheter med produksjonsprosesser som er avhengig av hverandre. vannverk, renseanlegg m.v.
Sp.1 Om bedriftselektrikerordningen Begrepet bedriftsautorisasjon er ikke videreført i forskrift om registrering av virksomheter som prosjekterer, utfører og vedlikeholder elektriske anlegg (frv) og forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk (fke). Virksomheter som ønsker å etablere en bedriftselektrikerordning og er avhengig av at driften skal kunne opprettholdes kontinuerlig kan rette forespørsel om dette til DLE ved det nettselskap som forsyner anlegget. I Elsikkerhet nr. 66 stod det at oppgavene rundt samtykke er delegert DLE.
Sp.1 Bedriftselektriker samtykke delegert DLE Forutsetninger: en elektrofagarbeider ansatt i vedkommende virksomhet kan få særskilt samtykke til å forestå drift og vedlikehold av elektriske anlegg. at driftsmessige forhold gjør dette nødvendig i industrielle virksomheter.
Sp.4 Bedriftselektriker samtykke delegert DLE Vi i tilsynsmyndigheten har fke og Elsikkerhet (nr 57 og 66) å forholde oss til. Vi skal påse at egen instruks fastsetter blant annet: arbeidsområde henvisning til relevant regelverk omfanget av virksomheten, herunder hvor mange elektrofagarbeidere virksomheten kan drives med."
Sp.4 Bedriftselektriker samtykke delegert DLE Hvilke driftsmessige forhold gjør dette nødvendig? Uenighet om hva som skal legges i mv. Se blant annet Elsikkerhet 57, 2000. Hva er tillatt i ordningen: (Kino, skoler, idrettshaller, hotell etc..) Foreta feilsøking og feilretting ved stopp, kortslutning og jordfeil. Foreta skifte av defekte deler så som koblingsbokser, brytere, stikkontakter, varmeovner og lyskilder. Foreta skifte av defekte kontaktorer, releer og sikringsautomater. I begrenset omfang å utvide eksisterende kurser med forlegging av nødvendig kabel, koblingsbokser, brytere, kontakter og lyspunkter.
Sp. 2 Sprinklerdyse inntil el-fordeling Er det akseptabelt / tillatt at det monteres dyse(r) også i rom som hovedtavler / underfordelinger i (større) bygg? Det har i mange år vært sagt at det ikke er noe i veien for å benytte rent vann for å slokke brann i sikringsskap / fordelinger når påtrykt spenning ligger innenfor spenningsbånd 2 for vekselstrøm. Dvs. 50V < U <= 1000 V. Dette for å sikre seg best mulig mot en større brann. Svar : Det er ikke tillatt å føre sprinkleranlegg i apparatrom med tavler og stativer, ref. fel, Vedlegg 1, s. 39.
Sp. 2 Sprinklerdyse inntil el-fordeling Svar: Omsorgsboliger institusjoner. Det har pågått et samarbeid mellom blant annet Rädningsverket og DSB siden 2003, Sintef har gjort fullskalatester, se rapporter (NBL A06018) med bruk av sprinkleranlegg.
Sp. 2 Sprinklerdyse inntil el-fordeling Svar: Det er tillatt å føre sprinkleranlegg inntil fordelingstavler dersom en i el-anleggenes risikovurdering (fel 16) tar med denne ekstra belastning og fordelingstavlen(e) blir valgt etter denne ytre påvirkning. Benyttes NEK400 som referanse for anleggene skal en ta hensyn til NEK400-5-51:2006 avsnitt 515, samt tabell 51A, kode AD (1 eller 2). Til diskusjon: 515.1 Utstyr skal velges og monteres slik at en hvilken som helst skadelig påvirkning mellom elektriske og lignende ikke-elektriske installasjoner unngås.
Sp. 3 Stålinnredninger i nye grisefjøs Det er reist spørsmål om behovet for- og graden av utjevningsforbindelser i forbindelse med bruk av ettermonterte grinder og stålrister benyttet som grisefjøsinnredning i stål? Det benyttes i et system der festing av grindene skjer ved at det kjerneborres og støpes med spesialmørtel rundt stålsøylene. Det er også løse gulvrister som en del av innredingen.
Sp. 3 Stålinnredninger i nye grisefjøs Utfordringer til risikovurderingen etter fel 16: Korrosivt miljø Griser går etter utstikkende inventar Tilpasse egnede varige klemmeforbindelser til stålsystem Muligheter til målinger av kontinuitet mellom gulv og stål Sannsynligheten for mulig berøringspenning mellom innstøpte grinder og gulvdekke Sannsynligheten for samtidig berøring av utsatte ledende deler med andre ledende deler som kan bli berørt av dyr
Sp. 3 Stålinnredninger i grisefjøs Svar: Ref; Fel 19 jordingsanlegg for hele eller deler av anlegget skal være. Ref NEK400;2006 7-705 705.411.3.2.6 Tilleggsutjevningsforbindelse skal forbinde alle utsatte ledende deler med alle andre ledende deler som kan bli berørt av husdyr andre ledende deler i eller på gulvet skal være en del av tilleggsutjevningsforbindelsen. 705.544.2 Utjevningsforbindelse for beskyttelsesformål som tilleggsutjevningsforbindelse skal være beskyttet mot mekanisk skade, korrosjon og unngå elektrolytiske effekter NB - 705.410.3.6 ujordet lokal utjevningsforbindelse er ikke tillatt som beskyttelsestiltak.
Sp. 3 Stålinnredninger i grisefjøs Svar: Utfordring nr. 1 er å vurdere sannsynligheten for samtidig berøring av utsatte ledende deler med andre ledende deler som kan bli berørt av dyr Hvilke utsatte ledende deler finnes? Hvilke ledende deler finnes? Gulv, innstøpt grind, golvrist, tilgjengelig elektrisk utstyr, belysning, livsoppholdende systemer (for, vann, luft, lys, varme etc.) Utfordring nr. 2 er å vurdere samsvar med fel 10 Oppfyllelse av sikkerhetskrav Beskrive hvordan sikkerhetskravene er oppfylt i en samsvarserklæring.
Sp. 4 Føring av PN direkte i kabelkanal
Sp. 4 Føring av PN direkte i kabelkanal - del1 Ved ombygging eller utskiftning av eltavler er det i et tilfelle benyttet rør avslutninger i kabelkanal over eltavlen. Forbrukerkurser er da ført i PN og forlagt i kabelkanal i en strekning på ca. 1-2 m fra røravsl. Til innføring i eltavlen. Spørsmål til en slik avslutning inn mot eltavlen: kan dette være akseptabel/forskriftsmessig eller faglig god nok løsning i forhold til bl.a brannkrav eller godkjent innføringen i tavlen? Forts..
Sp. 4 Føring av PN direkte i kabelkanal - del 2 Kan PN-ledninger føres i kabelkanal som en installasjonsmåte og i tilfelle hvor langt kan en akseptere en slik føring i lengde? Svar: Fel 20 normal, 22 term og 28 ytre. Fra Nek 400;1998 tabell 52 F Valg av installasjonsmetode tillatt om en tilfredsstiller brann og berøringskrav.
Sp. 4 Føring av PN direkte i kabelkanal Fel 20, 22 og 28. Nek400;2006 Bildet - ikke branntetting til fordeling/rør overgang kanal - flere avsnitt; en skal velge hensiktsmessige materialer bygningskonstruksjonens mek og brannsikkerhetsegenskaper skal ikke svekkes. Fare: berøring, 5-51.513-tilgjengelighet, 5-52-526-elektriske sammenkoblinger Fare brann, Fordelinger-Koblingsbokser i brannhemmende materiale / kabelgate egnet utstyr. 527.2-tetting samme motstandsgrad Fare: forveksling, Merking - Skjult forlegning skal merkes på dokumentasjon
Sp. 5 Skjøting av PN eller kabel direkte i kabelkanal Kan en godta at PN skjøtes med eks. Wagoklemmer inne i en kablekanal? Merking? Bruk av godkjente bokser? Foregå hvor som helst i et kontorlandskap? I en del tilfeller ved bruk av kabelkanal foretas både skjøting og avgreninger i kabelkanaler uten at det skjer i merkede og lett tilgjengelige bokser. Svar: Nei. Fel 20, 22 og 28. Nek400;2006, avsnitt 513, 526 og 527.
Sp. 6 Hyppigheten av 1. hjelpskurs Årlig? Alle typer elektrovirksomheter (DLE og sakkyndige selskaper)? Svar: Eier regulert av FKE skal etablere en tilfredsstillende førstehjelpsberedskap. I veiledning/brukerguide til fse 7 Overordnet planlegging s 46, står det at mannskap skal gis nødvendig førstehjelpsopplæring bør repeteres årlig.
Sp. 6 Hyppigheten av 1. hjelpskurs Ut fra tilgjengelig statistikk i bl.a Elsikkerhet fremgår det at de fleste ulykker med alvorlig karakter skjer der det foregår montasje. Involvert personell er i de aller fleste tilfeller elektrofagarbeider i montasjesituasjoner. Kan type elektrovirksomhet/risiko være med å fastsette hyppigheten? Eksempelvis der det foregår kontrollvirksomhet eller der det foregår montasje. Svar: DSB praktiserer minst årlig.
Sp. 7 All-polig brudd - del 1 Baderom 1 Det refereres til den nye oppdaterte baderomsnormen. Tidligere etter den gamle normen for bad var det krav til av/på bryter for fastmontert utstyr på bad selv om utstyret i seg selv var godkjent for montasje på bad og hadde nødvendig betjeningsutrustning. (eks en veggovn eller en håndkledstørker som er godkjent for bad) Oppfatter det slik nå etter rydding i baderomsnormen at dette kravet nå er fjernet bortsett fra belysning, boblebad og steamdusj? Svar: Ja, delvis - se de neste lysbilder.
Sp. 7 Om norm 7-701 - 2008 Gjelder fra 8. januar 2009 Den nye delnormen er uten skjerpelser. Avklarer allpolig brudd og tilleggsutjevningsforbindelser. En skal ta hensyn til de spesifiserte soner i 701.32.02-04
Sp. 7 Om norm 7-701 - nytt i 2008 Vaskemaskin kan stå i sone 2 dersom stikkontakten er utenfor sonen. Topolet brudd foran fast montert elektrisk utstyr er frafalt med tre unntak: for belysningsutstyr, dog se pkt. 701.536.1.01. Allpolig frakobling er ikke nødvendig dersom lyskilden er forsynt med SELV. for allpolig bryter for mekanisk vedlikehold foran steamdusjer og boblebadekar. Dette kravet er i samsvar med produktbnormene for slikt utstyr
Sp. 7 All-polig brudd - del 1 Baderom 2 Hva er kravet for varmekabel og betjeningsbryter for denne når det gjelder bad? Praksis tidligere har vært at skjult varme uansett bør frakoples med all-polig bryter også på andre rom enn bad. Er det f.eks tilstrekkelig med 1-polet termostat og at en evnt. frakopling skjer med sikringsautomat eller jordfeilvern? Det samme som angitt over. I veiledning 3 anbefales tilleggsutjevningsforbindelse til sluk/sluklist på grunn av følt kapasitiv ladet potensialforskjell ved bruk av 1p termostat. Svar: Beskyttelsestiltakene hinder, rekkevidde, ikke ledende ujordet lokal u.forb. er ikke tillatt. Normal installasjon er som følger på bad..
Sp. 7 Om norm 7-701 - nytt i 2008 Presiseringer i 701.411.3.2.6.01 tilleggsutjevningsforbindelser er ikke nødvendig når: Hovedutjevningsforbindelse etter 411.3.1.2 Alle forbrukerkursene har automatisk utkobling etter 411.3.2 Alle forbrukerkursene har strømstyrt jordfeilvern 30mA Alle andre ledende deler er forbundet effektivt til hovedutj.forb. etter 411.3.1.2 Hovedutjevningsforbindelsen i IT- og TT-installasjoner legges også til innsiden av avløpsrør i plast (veiledning 2)
Sp. 7 All-polig brudd del 2 Allment krav Hva er det generelle kravet til all-polig brudd på fastmontert utstyr? Knyttet til mekanisk vedlikehold av annet personell eller elektrofagpersoner? (Tenker da spesielt på utstyr som ikke representerer noen mekanisk fare og der kravet uansett er utkopling med låsbar sikkerhetsbryter som typisk AV- TV- vifter osv.) Svar: Koblingsutstyr skal forhindre eller fjerne fare, ref. Fel 30 og NEK400-5-53, 536, ved frakobling. Generelt etter Fel NEK400 skal brudd skje i: a) alle spenningsførende tilførselsledere, b) Norge - samtidig frakobling av alle fase og N-leder, ref. Fel vedlegg 1. Samt så skal en c) merke anlegget særskilt ved flere tilførsler, d) sikre utladning av akkumulert energi.
Sp. 7 All-polig brudd del 2 Allment krav Valg av koblingsutstyr skal velges ut i fra omgivelser, (ledende golv og berøringsfare). Ref. fel 16, 20 og 30. Kriterier: Ytre påvirkning større enn det normale i gulv/vegger (50kOhm, ref NEK400;2006 pkt. 41C.1.5.) Kravet til allpolig brudd for lysutstyr fremkommer i NEK400;2006 530.3.2 når de ytre påvirkninger er større enn normale forhold. Utstyr velges ihht. NEK400;2006 Tab 51A kode BC3 og avsnitt 512.2.4.