Kjøpesentre redder byene

NUMMER 3 > 2008 om design og arkitektur Designer gårdsturisme side 16 Landskap ble logo side 24 Kjøpesentre redder byene Arkitekturlektor mener kjøpesentre gir positiv byutvikling. side 8

VESTRE VROOM tel: 23 00 78 40 www.vestre.com Design: Tore Borgersen / Michael Olofsson / Espen Voll Photo: James Hudson VESTRE ATMOSPHERE 2008

leder innhold Shopping i sentrum Kjøpesentrene er med på å skape positiv byutvikling, mener lektor Peter Hemmersam ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Han mener vi først som sist bør åpne for boligbygging i tidligere handlegater og la handelen foregå i kjøpesentre integrert i bybildet. For kjøpesentrene fyller en rekke viktige funksjoner som ikke finnes andre steder i byen. Hvor ellers får man gått på do, for eksempel? Eller ammet babyen? Miljøvernminister Erik Solheim innførte i sommer strengere krav til de som vil bygge nye kjøpesentre. Det er nok fornuftig, i hvert fall av hensyn til miljøet. For man kommer ikke bort fra at mange av kjøpesentrene medfører mye ekstra biltrafikk. Les mer om kjøpesenterproblematikken i vår hovedartikkel som starter på side 8. bjornhild@doga.no 04 «Tradisjonelle verktøy er store og klumpete» 20 08 16 24 4 Finner flyten Lauren Mathys loser næringslivet 8 Lovpriser kjøpesentrene 16 «Hjemmeligheten» Gårdsturisme blir merkevare 20 En ekte drillpike Enklere verktøy slår an 29 24 Logoland Landskapet som designprogram 29 Kakofoni av historiske spor DogA Norsk Design- og Arkitektursenter ble etablert av Norsk Form og Norsk Designråd i 2004 som visningsarena og møteplass for design og arkitektur. Utgivere norskdesign.no norskform.no doga.no Redaktør Bjørnhild Fjeld Grafisk Design Tank Design Trykk Zoom Grafisk Opplag: 21 000 Forsidefoto Tore Fjeld Gratis abonnement norskform.no/ pamelding Kontakt magasinet@doga.no Annonser Mediapartner AS Telefon: 71 20 61 10 post@mediapartneras.no Post- og besøksadresse DogA Hausmanns gate 16 0182 Oslo Telefon: 23 29 28 70 3

- Du må klare å skape en verdi ved ditt produkt eller tjeneste som gjør at du blir alene på markedet lauren mathys BEDRIFTS-LOS: Lauren Mathys lærer bedrifter å manøvrere inn i roligere farvann. 4

profil profil Hvem: Sveitsisk strategirådgiver Lauren Mathys Hva: Holder foredrag på Næringslivsdagen til Norsk Designråd om hvordan bedrifter skal manøvrere seg inn i farvann der markedskonkurransen ikke tar livet av innovasjonen, også kalt Blue Ocean Strategy. Finner flyten Tekst Bjørnhild Fjeld Foto Dea-Anne D Amico Det er ofte ikke så vanskelig å legge nye egenskaper til produktet ditt. Det er verre å skrelle vekk dem du strengt tatt ikke trenger, mener Blue Ocean Strategy-rådgiver Lauren Mathys, som til daglig holder til i Crans-près- Céligny i Sveits. Begrepet Blue Ocean Strategy ble lansert i 2005, av INSEADprofessorene W. Chan Kim og Renée Mauborgne, da de utga boken med samme navn. Denne tenkemåten snur opp ned på alt man tidligere har lært om strategi i næringslivet, sier Lauren Mathys, som er sertifisert rådgiver innen emnet. Skaper unik verdi. Det finnes to farvann en bedrift kan være i, ifølge strategirådgiveren. I det tradisjonelle markedet, her kalt røde hav, er det mange konkurrenter og en stadig kamp om å holde seg flytende. For å unngå å gå dukken, kreves det at man stadig forbedrer produktene, senker prisen, eller begge deler. Men det finnes også store markeder der man kan operere så å si alene, uten å være redd for å bli torpedert av konkurrentene. Dette er blått hav. Du må ikke nødvendigvis finne opp noe nytt for å finne disse blå havene. Du må klare å skape en verdi ved ditt produkt eller tjeneste som gjør at du blir alene på markedet, slik at markedskonkurransen rett og slett ikke blir det vesentligste, sier Mathys. Less is more. Dette innebærer vanligvis at du må legge til noe og skrelle vekk noe, slik at ditt produkt får en unik verdi for brukeren. Lauren Mathys nevner mobiltelefoner som et eksempel. Hvor mange av funksjonene på mobiltelefonen din har du aldri brukt? Ville du savne dem hvis de ble borte? Kunsten er å klare å sortere ut de elementene ved ditt produkt som strengt tatt ikke betyr noe for brukerne. Når du har funnet dem, tar du dem vekk. Pengene du sparer, kan du heller bruke på noe annet, som brukerne virkelig vil ha. Apples nye mobiltelefon iphone er et glimrende eksempel på et produkt der man har klart å skape en tilleggsverdi i et marked med ekstremt stor konkurranse, og dermed har funnet sitt Blue Ocean. Design sentralt. iphones suksess kommer mye av den svært brukervennlige designen, mener Mathys. Derfor er aktiv og målrettet bruk av designere svært viktig for bedrifter som ønsker å ha utbytte av Blue Ocean Strategy. For skal du fortsette å seile alene på ditt blå hav, må du drive kontinuerlig produktutvikling og bruke designere til å gi dine produkter unik verdi. Alle bedrifter kan bruke Blue Ocean Strategy, hvis de har den riktige innstillingen. Jeg har jobbet med alt fra små gründerfirmaer til gigantkonserner, forteller Mathys. Næringslivsdagen Næringslivsdagen arrangeres 15. oktober i DogA. Dette er Norsk Designråds fagkonferanse for norske næringslivsledere. Målet er å gi kunnskap og strategisk påfyll om bruk av designkompetanse som forretningsverktøy for innovasjon. www.norskdesign.no/ naeringslivsdagen 5

kort sagt Barn + By = Sant? Boligutbyggere svarer nei. Og mange familier føler seg tvunget til å flytte ut før det eldste barnet når skolealder. Samtidig erklærer stadig flere barnefamilier at de ønsker å bo i den tette byen. 30. og 31. oktober arrangerer Norsk Form og Norsk Institutt for by- og regionforskning nordisk konferanse som setter fokus på barns oppvekstmiljø i byer. Her vil en rekke spørsmål knyttet til bolig- og byutvikling diskuteres. Informasjon, program og påmeldingsskjema kan du finne på www.norskform.no Møbelkolleksjon av fabrikkavfall Den norske designeren Amy Hunting gikk rundt på fabrikker i København og samlet trebiter som ellers skulle blitt brent eller kastet. Av dette har hun laget en møbelkolleksjon bestående av en stol, bokboks og en lampe. Alt er samlet for hånd og limt sammen med trelim, og materialet er en blanding av alle mulige tresorter som brukes i møbelindustrien. Hunting er oppvokst i Drammen, utdannet på Danmarks Designskole i København, og jobber nå som designpraktikant i London. Kolleksjonen har nylig vært utstilt på 100% Design i London, og i november går utstillingen videre til NICE, Nordisk Kunst og Kulturfestival 2008 i Liverpool. www.amyhunting.com Foto: Tor Brødreskift TV-serie om hyttetrender i Valdres For noen år siden var den erkenorske hyttedrømmen ei enkel fjellhytte uten innlagt strøm og vann. Men i takt med den økte pengestrømmen, har hyttene i fjellheimen blitt stadig større, til glede for noen og forargelse for andre. Kulturrådet har bevilget 300.000 kroner til en TV-serie på seks episoder om norske hyttetrender i Valdres og konsekvensene den storstilte hytteutbyggingen får på fjellet. Serien vil sette et søkelys på bevaring av kulturlandskapet i fjellheimen og gi økt kunnskap om kultur og levesett på fjellet, i følge produsent Hilde Skofteland i Skofteland Film. Norsk byrå designer for Puma De norske designerne i Blueroom Designstudio AS har nylig fullført prestisjeoppdraget med å designe logo og designelementer til sportsgiganten Pumas nye merkevare Urban Mobility. Urban Mobility er en serie accessoirer som vesker, bager og kofferter, samt en sammenleggbar by-sykkel. Produktene selges i dag i tre verdensdeler og retter seg mot unge, profesjonelle og trendbevisste. - For oss i Blueroom har det vært en spennende prosess å designe for et mulitinasjonalt selskap som Puma, det passer perfekt inn i vår filosofi, «vi er et lite byrå som tenker stort!», sier Margaretha Andreassen i Blueroom. www.urbanmobility.puma.com 6

Merket for god design Foto: Pål Laukli/Tinagent.com Foto: Monica Hannestad Design og arkitektur på timeplanen I en tid der design og arkitektur er på alles lepper og ofte assosieres med nips, skiftende moter og boliger i interiørmagasiner, går Norsk Form dypere i tematikken og tilbyr skoleklasser lærerike og kreative pedagogiske opplegg med fokus på design og arkitektur i et samfunnsmessig perspektiv. Elevene blir kjent med ulike sider ved designprosessen gjennom utstillingene i DogA. I høst er det «Visuell støy akustisk design i tre» og «Design og demokrati» som står på programmet. Elevene får praktiske oppgaver knyttet til utstillingen og arbeider med ulike modellmaterialer og konsepter. www.norskform.no Vil gjøre Bergen til designhovedstad Designere i Bergen har manglet et samlingspunkt, og tidligere i år ble Design Region Bergen stiftet. Organisasjonens uttalte mål er på sikt å gjøre Bergen til designhovedstad i Norden. Det er mye spennende på designsiden i byen, og vi har et ekstremt mangfold innenfor ulike sjangere. Det er likevel et stort behov for at designere kommer sammen og får diskutert visjoner, ideer, løsninger og trender. Vi som alle andre yrkesgrupper trenger inspirasjon, sier Monica Hannestad (bildet), daglig leder for Design Region Bergen. Denne organisasjonen fikk 500.000 kroner fra regjeringens avsatte midler til designsatsing i regionene for 2007, fordelt av Norsk Form. www.drb.no Internasjonal heder til Håg Den norske kontormøbelprodusenten HÅG ble i sommer tildelt to prestisjetunge, internasjonale designpriser for sin nye møteromsstol, HÅG Sideway. På verdens største møbelmesse, NeoCon i USA, mottok den norske bedriften Gold Award. Og under Storbritannias største kontormøbelmesse, Design Prima, fikk den samme stolen PRIMA Design Award. HÅG Sideways tar den moderne møtekulturen på alvor. Dette er en ny møteromsstol som gjør at du sitter behagelig uansett hvordan du snur og vender på deg, sier en stolt administrerende direktør Lars I. Røiri. www.hag.no Design med miljøfordeler i fokus Når fremtidens produkter skal designes, er hensynet til miljø en stadig viktigere faktor. Norsk Designråd lanserer derfor en egen miljøpris som skal deles ut på Designdagen 11. mars 2009. Norsk Designråd deler hvert år ut designutmerkelser til bedrift og designer i totalt seks kategorier, samt flere spesialpriser. Hedersprisen for god design er Norsk Designråds høyeste utmerkelse. Klassikerprisen går til et produkt som har holdt på designet, og markedet, i minst ti år. I tillegg vil det i år bli delt ut en egen miljøpris til et produkt eller en løsning som kan vise vesentlige miljøegenskaper i et livsløpsperspektiv, og en Design for alle-pris til et spesielt brukervennlig produkt eller løsning for en utvidet brukergruppe. Det er viktig for oss å synliggjøre at vi ikke bare er opptatt av produkter som «tar seg godt ut», vi ønsker å bidra til at hensynet til miljø og universell utforming blir satt på agendaen når bedrifter skal utvikle nye produkter og løsninger, sier Stine Lunde-Aaltvedt som er prosjektleder for Merket for god design i Norsk Designråd. Søknadsfrist for merket for god design: 17. oktober kl. 12.00 www.norskdesign.no/designpriser/ Foto: Tore Fjeld 7

Lovpriser kjøpe KJØPE-SENTRUM: Oslo City er et av de best besøkte stedene i Oslo. 8

sentrene Tekst Bjørnhild Fjeld Foto Tore Fjeld La bilene kjøre i gågatene og gjør butikklokaler om til boliger, mener arkitekturlektor. Mange bruker mye energi på å kjempe mot at det bygges nye kjøpesentre. Men for mange norske byer er alternativene at man enten bygger kjøpesenter, eller at befolkningen reiser til nabobyen for å handle der. Uten kjøpesenter vil byen sitte igjen med «en Nille og en Rema 1000». Med kjøpesenter kan man trekke kunder til seg fra en større region, og på den måten skape mer liv og aktivitet, sier Peter Hemmersam. Han er universitetslektor ved Institutt for urbanisme og landskap ved AHO og har skrevet en doktoravhandling om kjøpesentre i by, basert på en undersøkelse av tre danske kjøpesentre. På jordet. Ønsket om å samle flest mulig butikker på ett sted, er ikke noe nytt fenomen. Det å dele byene inn i handlegater, bankgater, restaurantgater etc., har tradisjonelt vært betraktet som en praktisk og effektiv måte å organisere byens struktur på. Men utover 1980-tallet poppet kjøpesentrene opp på jorder i utkanten av byene. Gratis parkering, uavhengig av vær, og med mange butikker samlet på ett sted. Noen år etter begynte man å bygge kjøpesentre inne i selve byene, for å demme opp for handelslekkasje og hindre at butikkene flyktet fra sentrum. Måten man har gjort det på, kan være mer eller mindre vellykket, men totalt sett mener jeg at kjøpesentre i sentrum har gitt en positiv utvikling for stedene, sier Hemmersam. Hemmersam mener de norske gågatene i mange små og mellomstore byer har overlevd seg selv som institusjoner i bybildet. Poenget med gågatene var å skape liv og røre i byen og å skape sosiale møteplasser for innbyggerne. Men i takt med kjøpesentrenes fremvekst, har butikkene trukket seg ut fra gågatene og etterlatt seg en «spøkelsesby», der ingen bor, ingen handler og i hvert fall ingen vil gå etter mørkets frembrudd. Universitetslektoren advarer mot å tro Uten kjøpesenter vil byen sitte igjen med «en Nille og en Rema 1000». peter hemmersam at alt ville vært så mye bedre stilt uten kjøpesentre. For alternativet til kjøpesentre i en norsk småby, er ikke yrende gågateliv med små, hyggelige butikker der «alle kjenner alle». Alternativet er 9

DOKTORGRAD: Peter Hemmersam har skrevet doktoravhandlingen «Fra kjøpesenter til by». for mange byer at det ikke blir igjen butikker i byen. Boliggater. I stedet for å bruke tid og ressurser på å prøve å få butikker inn i tomme lokaler, har Hemmersam mer tro på å gjøre handlegater om til boliggater. Det er stor etterspørsel etter sentrumsnære boliger, også i små byer. Hvis det er boliger i sentrum, vil det også gjøre at man unngår at sentrum er folketomt etter butikkenes stengetid, påpeker han. Hemmersam mener myndighetene burde spille en mer aktiv rolle i forhold til byutvikling enn de gjør i dag. I stedet for bare å selge tomter til de som bygger kjøpesentre, burde de stille krav til utforming og til hvordan kjøpesenteret kan tilpasses den eksisterende infrastrukturen. Den nye forskriften fra miljøvernminister Erik Solheim om ikke å tillate nybygg av kjøpesentre over 3000 kvadratmeter, uten at man kan komme dit med kollektivtransport, er 10 noe han mener virker svært fornuftig. I drabantbyene i Groruddalen, for å ta et eksempel, burde kjøpesentrene tilknyttes T-banestasjonene, mener han. Faste gjester. Oslo City er Norges mest besøkte kjøpesenter, med 13 millioner mennesker innenfor dørene i 2007. Omsetningen var svimlende 1,7 milliarder kroner. Her møter vi 18-åringene Elisabeth Wingsternæs Arnesen og Anette Fjeldberg Rylund fra Oslo. De var ikke engang født da senteret åpnet dørene for første gang i 1988 og klarer ikke helt å forestille seg hvordan byen så ut i tiden før kjøpesentrenes inntogsmarsj. I dag skal de ikke handle noe spesielt, bare kikke litt. Anette har en bitteliten pose under armen, mens Elisabeth foreløpig er tomhendt. Det beste med kjøpesentre er at det alltid er noe nytt å se på, mener jentene, som har Ski Storsenter som sin favoritt. Det blir fort et par kjøpesenterbesøk i uken, men det er på langt nær hver gang de virkelig kjøper noe. Mange ganger er kjøpesenterbesøket like mye et påskudd for å treffe venner og familie. Hva synes dere om Oslo City? Det er et bra kjøpesenter, men det er litt dumt at det er så mange etasjer. Det er typisk at man kommer på at man har glemt å kjøpe noe i fjerde etasje, når man er nede i første, sier Elisabeth. Universitetslektor Peter Hemmersam mener at kjøpesentre i en by ivaretar mange funksjoner som er viktige for befolkningen. Hvor ellers kan du få skiftet bleier på barnet ditt, eller ammet? Eller gått på toalettet? Spør småbarnsfaren retorisk. Andre løsninger. Forsker og arkitekt Jon Guttu ved Norsk Institutt for Byog Regionforskning (NIBR) er ikke enig med Hemmersam om at kjøpesentre er det eneste saliggjørende for å bevare liv og røre i et bysentrum.

Jeg er enig i at det med offentlige funksjoner er viktig for at sentrum skal være attraktivt. Men det må ikke ligge i et kjøpesenter, det er fullt mulig å løse dette på en annen måte. Man kan for eksempel etablere et servicebygg med toaletter, bagasjeoppbevaring og resepsjonstjeneste. Man kan også tilby kulturtilbud som gjør det attraktivt for folk å besøke sentrum, mener han. Av to onder vil han foretrekke kjøpesentre som ligger inne i byene fremfor de som ligger utenfor bygrensen. Men han mener likevel at tradisjonelle handelsgater i sentrum er det beste. Dette blant annet av hensyn til lokale småbutikker, som gjerne ikke får plass, eller ikke har råd til å betale husleie i et kjøpesenter, der nesten alle butikkene tilhører store kjeder. Guttu er også tilhenger av å la handelen, og øvrig aktivitet i byen, foregå i det offentlige rom, der folk fritt kan bevege seg også etter butikkenes åpningstider. Offentlig rom. Men kjøpesentrene fyller flere behov enn de rent basale. Mange bruker kjøpesentre som en ren opplevelse og rekreasjon, det er ikke bare «fjortisjenter» som har shopping som hobby. Dessuten er alt under tak, det er lett å finne parkeringsplass, det finnes kafeer der du enkelt kan få kjøpt en matbit, og du kan få med deg barnevognen overalt. Noen bruker til og med kjøpesentre som mosjon. I USA selges det egne joggesko for folk som tilbringer dagene med å gå runde på runde i kjøpesentrene (mallercise). For at et kjøpesenter skal være kommersielt attraktivt, må det gi en følelse av at det er et offentlig rom. Et ideelt kjøpesenter har noe for mor (klær, vesker, sminke), noe for barna (leker) og noe for far (verktøy, dataspill). I tillegg kan man handle mat der, og det er offentlige virksomheter som Vinmonopolet og Posten, mener Hemmersam. Oslo City har alt dette og er også tilknyttet kollektivnettet. Men som de to 18-åringene vi snakker med, er PÅ SHOPPING: 18-åringene Elisabeth Wingsternæs Arnesen og Anette Fjeldberg Rylund fra Oslo er jevnlig på Oslo City. Hvor ellers kan du få skiftet bleier på barnet ditt, eller ammet? Eller gått på toalettet? peter hemmersham 11

DESIGN: Stadig flere kjøpesentre gjør som Steen & Strøm og bruker design aktivt som en konkurransefaktor. Hemmersam enig i at Oslo City har for mange etasjer til at det er «det perfekte kjøpesenter». I utlandet har de aller fleste store kjøpesentre butikkene på ett plan og kontorer eller boliger i etasjene over. Design og kvalitet. Et annet bysenter, som aldri kaller seg kjøpesenter i markedsføringen, er Steen og Strøms magasin like bak Stortinget. Når du kommer inn her, får du ikke den samme følelsen av at du entrer et offentlig rom, som på Oslo City. Steen og Strøm vil med sitt magasin tiltrekke seg en kundegruppe som har sans for design og kvalitet og har penger nok. Hvis noen «henger» på Steen og Strøm, er det heller blåhårede damer enn grønnhårede 17-åringer. Men et kjøpesenter er det like fullt, det er bare profilen som skiller seg ut. Hemmersam tror det i fremtiden vil bli enda mer vanlig å bruke design som en konkurransefaktor, slik Steen og Strøm har gjort. Det vil også komme flere spesialiserte kjøpesentre, som økologiske kjøpesentre, etniske kjøpesentre eller designkjøpesentre. For den tiden er forbi, da kjøpesentre var et oppsamlingssted for alt som var billig. Når vi skriver 2008 har kjøpesenteret blitt stedet alle handler, uavhengig av inntekt og sosial status, men alle går ikke nødvendigvis på samme senter. SOBER STIL: Steen & Strøm Magasin kaller seg aldri kjøpesenter i markedsføringen. Nye kjøpesenterregler Fra 1. juli i år trådte det i kraft en ny forskrift om kjøpesentre i Norge. Bestemmelsen innebærer at det i områder som ikke omfattes av godkjente fylkesplaner eller fylkesdelsplaner vil kjøpesentre større enn 3000 m² bruksareal ikke være tillatt før godkjent plan foreligger. Nye bygge- eller rammetillatelser kan ikke gis i strid med den rikspolitiske bestemmelsen. Fylkesmannen får myndighet til å håndheve bestemmelsen. Kjøpesentre i Norge - Norges første kjøpesenter, Sletten Shoppingsenter utenfor Bergen, åpnet dørene i 1964, med 19 butikker samlet under ett tak. I dag er Sandvika Storsenter Norges største kjøpesenter med 190 butikker og rundt tre milliarder i årlig omsetning. Kjøpesentermarkedet domineres av aktørene Thon-gruppen, som har eierandeler i 65 norske sentre og Steen & Strøm, som har 29 kjøpesentre. 12

Min favorittlogo Sylvia Kristin Brustad (42) næringsminister, Hamar Ella Yoliztli Trejo Skogland (11), skoleelev, Haugesund Markus Heibø (32) grafisk designer, Oslo 1. Jeg synes det er vanskelig å fremheve noen spesielle logoer fremfor andre. Men jeg har lagt merke til at både næringslivet og det offentlige har blitt mer bevisst på å utvikle sin grafiske profil. Logoen til Altinn liker jeg godt. 2. Jeg synes den er et godt eksempel på en logo som sier noe om virksomheten, der form og innhold spiller sammen på en god måte. Altinn er internettportalen der vi har samlet flere og flere innrapporteringstjenester for næringslivet til det offentlige, slik at bedrifter bruker mindre tid på offentlige skjemaer. 3. Fargen og at den skiller seg ut fra andre logoer. 1. Lesehesten, logoen til Aschehougs bokserie for barn og ungdom. En av bøkene handlet om en gutt som skulle kysse en jente. Han lurte henne inn i et bøttekott, der hun ikke kunne se hvem hun kysset. 2. Logoen er gøyal. Det er morsomt at det er en hest som leser og at han har briller. 3. Formen og fargen. Jeg husker også godt logoen til Freia og Disney. Den til Disney ligner på Mikke Mus. 1. Barack Obama har en god logo 2. Den er enkel og klar, men allikevel unik nok og utrykker hans budskap på en god måte. Det overordnede designprogrammet er fleksibelt og kan anvendes på mange forskjellige måter uten at uttrykket, budskapet eller slagkraften svekkes. 3. For meg personlig er det enten de som skiller seg veldig ut eller de som er gjort med godt håndverk og innsikt. Fra et mottagerperspektiv vil jeg si enkle, klare, unike former og markedsføring, masse markedsføring. Logoen og designprogrammet må stemme med den varen som leveres. Alt for mange firmaer har logoer som utrykker hvem de ønsker å være fremfor hvem de faktisk er. 14

6 kjappe 1. Hvilken logo liker du best? 2. Hvorfor? 3. Hva er det som gjør at du legger merke til og husker en logo? Tekst Katharina Dale Håkonsen, Matti Lucie Arentz, Ingjerd Strand Jevnaker og Bjørnhild Fjeld Foto Scanpix og privat Helge Tennø (30) strategisk leder, Oslo Astrid Wolden (25), grafisk designer, Røros Bernt Endre Johnsen (51) kreativ leder, Bergen 1. For tiden er en av mine favoritter London 2012. 2. For meg demonstrerer den gnisten og energien i lekene, fremfor de tidligere lekenes logoer som gjerne vil fortelle det til deg på en kalkulert og rasjonell måte. Den er ikke noen «baby-kisser». Med «baby-kisser» tenker jeg på sånne presidenter som springer rundt og kysser babyer for å gjøre alle til lags. Logoer som ikke tør å gjøre noe som helst, men bare vil kjøre sikkert for at ingen skal måtte tenke seg om, er «baby-kissers». 3. En logo som overrasker hjernen slik at en tenker noen sekunder for å forstå den, gir god stoppeffekt. At den lar seg forstå, gjør at den vil kunne huskes. 1. For tiden Oslo Kino. 2. Jeg har ikke en bestemt favorittlogo, men lar meg begeistre av løsninger som gjenspeiler viktige strømninger i samtiden. Jeg liker godt at «Oslo» og «kino» er bundet sammen til en helhet og ikke framstår som to ord. Uregelmessighetene og asymmetrien i typografien gjør logoen særegen og elegant. Jeg liker også inspirasjonen fra gamle Art Deco-kinoer, og at uttrykket samtidig er nytt og tidløst. 3. Genial enkelhet. 1. En logo som virkelig imponerte, var Bjørn Rybakkens logo for 100-års jubileet for unionsoppløsningen 2005. 2. Fordi den på en leken, original, kreativ og distinkt måte formidler et konkret innhold og budskap. Merket viser hvor godt knyttet sammen nordmenn og svensker er, både mentalt og geografisk. Det er en knallgod idé. Godt observert å se denne løsningen med S og N. Godt formspråk. Godt utført. Dette er en logo man har lyst til å henge på veggen. 3. At logoen er designet på en konkret, relevant og original idé. Jo mer original og ikke-kopierbar en logo er, jo mer profilerende er den for avsender. Sånn er «Sverige2005Norge»-logoen. 15

VAREMERKET: For gårdsjentene Anne (4, t.v.) og Emma (5) faller livet på landet i smak, særlig når de får prøvesmake vaflene som danner grunnlaget for Hamremoens designprofil. 16

Hamremoen fant «hjemmeligheten» Et gammelt servise, en søt skrivefeil og en nederlandsk familie som alltid serverer nystekte vafler danner grunnlaget for profesjonell merkevarebygging av Hamremoen gård i Buskerud. Tekst Andreas Blaauw Hval Foto Tore Fjeld 17

GÅRDSBUTIKKEN: Familien Wijnans har innredet gårdsbutikk der de selger norske og nederlandske produkter. Etterhvert er planen at det skal bli forsamlingslokale i låven. Hva betyr løvetann? En tysk turist står midt i mylderet av varer i gårdsbutikken på Hamremoen gård ved Kongsberg i Buskerud og prøver å orientere seg i vareutvalget. Innehaver Diana Ewalds-Wijnans står og smiler energisk i osen fra vaffelstekingen, men tar seg god tid til å forklare og vise turisten alt om varene på flytende tysk. Sammen med mannen Alex Wijnans driver hun gården som tilbyr overnatting, matservering og et stort utvalg av produkter i sin gårdsbutikk. Det nederlandske ekteparet fant gården for salg på internett vinteren 2004, sa opp jobbene sine og reiste til Norge. Allerede i august samme året flyttet de inn på gården. Nå er de en av fire pilotgårder i et prosjekt for merkevarebygging av bygdeturisme i regi av Norsk Form og Norsk Bygdeturisme og Gardsmat (NBG). Etter bare motgang i fire år er vi utrolig glade for å få være med i prosjektet, sier Diana. 18 Resultatet av prosjektet skal bli en digital veileder for å hjelpe virksomheter som driver med gårdsturisme til å bli dyktigere med merkevarebygging og profilering av sine produkter og tjenester. Som de fleste vet, er det jo ikke lenger bare melk, egg og kjøtt som produseres på norske gårder. Mange har lagt om fra tradisjonell gårdsdrift til å leve helt eller delvis av turisme. Norsk Form har lenge vært opptatt av stedsutvikling og Norge som reisemål og har derfor satt i gang dette prosjektet. Pilotgårder. I tillegg til Hamremoen er de nord-trønderske gårdene Ersgard i Stjørdal og Bjerkem i Steinkjer, samt Bergsdalstunet i Dalekvam i Hordaland med på prosjektet. Disse fire skal arbeide sammen med ressurspersoner for å gjøre erfaringer om merkevarebygging. Erfaringene som gjøres skal med i en rapport, som igjen danner grunnlaget for den digitale veilederen. Denne utformes av designbyrået Uniform og skal være ferdig høsten 2009. Den vil bli lagt tilgjengelig for alle på internett. Informasjon om veilederen skal spres både via Norsk Bygdeturisme og Gardsmat og andre kanaler. Fagansvarlig Siri Eggesvik i Norsk Form forteller at de i arbeidet med de fire pilotgårdene ser at behovene er svært forskjellige. Dette må gjenspeiles i veilederen. Mens noen trenger særlig hjelp til nettsider, trenger andre hjelp til brosjyrer, utforming av hytter eller utearealer. Nettopp det å kunne bruke veilederen på en måte som gjør at man kan tilpasse innholdet til eget bruk, og samtidig se at disse tingene henger sammen, er viktig. Det å se seg selv utenfra på egen hånd viser seg å være vanskelig, sier Eggesvik og fortsetter: Derfor er det om å gjøre at vi kommuniserer godt ut til folk hvor viktig det er å benytte seg av ekstern, profesjonell hjelp. Kreativ prosess. Som en del av prosjektet

Hamremoen gård Turistgård 15 km sør for Kongsberg. Eies og drives av nederlenderne Alex Wijnans og Diana Ewalds- Wijnans. Tilbyr hytteovernatting, camping og matservering. Egen gårdsbutikk med lokale og nederlandske produkter. LEVER FOR GÅRDEN: Familien solgte alt de eide i Nederland og kjøpte Hamremoen gård. Bak: Diana og Alex og barna Anne, Emma og Niels på 5,4 og 2 år. Merkevarebygging av bygdeturisme Samarbeid mellom Norsk Form og Norsk Bygdeturisme og Gardsmat (NBG). Rettet mot gårder med aktiviteter rettet mot turister. Skal ende med digital veileder om merkevarebygging og profilering. Fire pilotgårder skal teste en digital veileder som ventes å være klar høsten 2009. ble det gjennomført en workshop med designere, arkitekter og andre ressurspersoner på Hamremoen gård i mai. Ekteparet Wijnans forteller om en krevende kreativ prosess hvor de virkelig måtte tømme seg for ideer, tanker og visjoner. Siri Eggesvik har vært fasilitator på workshops ute på pilotgårdene og forteller om et stort pågangsmot og endringsvilje. Folk kaster seg rundt, sier hun. På workshopene er det blitt lagt vekt på å se seg selv utenfra og finne fram til kjerneverdier for virksomheten. Disse verdiene skal danne grunnlaget for det videre arbeidet med merkevarebyggingen av gården. Mye blir nytt. På Hamremoen skal det bli forandring på det meste fremover, bortsett fra menneskene. Men som innflyttere er de ikke bundet av gamle vaner. Her er det ikke noe tre som har blitt plantet av bestemor, spøker Diana. Nettopp det gjør at ekteparet føler at de står fritt til å endre på det meste. Av planene de har utarbeidet med fagpersonene på workshopen, fremkommer det at alt fra produktetiketter til gårdens nettside skal få nytt utseende, med utgangspunkt i en designmal. Også gårdens fysiske område skal endres. Hytter skal flyttes, det skal bygges ut og planeres. Det som bekymrer Hamremoendriverne mest, er prosessen med søknader om finansiering og offentlige godkjenninger. De forteller at de ikke vet hvor store endringer de orker å gå inn for, dersom de bare møter motstand. De mener at Kongsbergregionen har gode muligheter til å utvikle seg til et turistområde og må være aktivt med. Vi ønsker å skape arbeidsplasser, ikke bare for oss selv, sier Alex Wijnans. Tallerken ble logo. Gårdsfolket på Hamremoen opplevde ikke at de ble overkjørt av teamet av tilreisende designere og andre fagpersoner. Snarere tvert imot. Da designerne fant ut at Diana og Alex allerede hadde tatt i bruk et mønster fra et gammelt servise fra gården som logo, beholdt de dette og videreutviklet det. Også den sjarmerende skrivefeilen «Vårt kjøkkens hjemmelighet», som skyldes parets nederlandske bakgrunn, ble beholdt og skal nå brukes aktivt. Ekteparet på Hamremoen gård råder i liket med Eggesvik de som skal bruke den digitale veilederen til å ta i bruk eksterne ressurser. De har opplevd hvordan fagfolk kan sette en på rett spor og at det ikke skal så mye til. De beskriver en situasjon hvor de etter samarbeidet med fagfolk har fått ny giv og fornyet selvtillit. Samtidig skal man være klar over at suksess ikke kommer over natten, det tar gjerne lang tid. Man må forvente at resultatene lar vente på seg. Slik må små familiebedrifter vokse etter hvert, akkurat som våre barn, sier Alex Wijnans. 19

Tekst Andreas Blaauw Hval Foto Lasse Engeland DESIGNERDRILL: «Gofer» er en elektrisk trådløs drill som er universelt utformet. En ekte drillpike! Tradisjonelle verktøy er store, klumpete og upraktiske, mener oppussingsglade Nina Engeland (50). Men hun har ingen problemer med å mestre den britiske designdrillen «Gofer». Den som har satt sine bein i en byggvareforretning, vet at universell utforming ikke er det som først og fremst utmerker seg i verktøyhyllene. Verktøy ser i grunnen ut som det alltid har gjort og tar seg som oftest best ut i hendene på en kroppssterk handyman. Den britiske byggvaregiganten B & Q har imidlertid gjort noe med dette og laget en ergonomisk drill som er så hendig at alle skal kunne bruke den, uavhengig av fysisk styrke, alder og kjønn. «Gofer» er trådløs og fungerer både som drill og skrutrekker. Det er sikkert lett å bruke, bare man skjønner hvordan! ler Nina Engeland. Hun er vår testperson og skal montere en flatpakket stol ved hjelp av «Gofer». Nå står hun lent over og funderer på hvordan den fungerer. Snekret før. Nina Engeland forteller at hun ikke er helt fremmed for snekring. Man liker å ha det pent hjemme, vet du, sier hun og presiserer at trefjøla på sløyden langt fra var det siste hun fikset. Hun har sett det meste av oppussingsprogrammer på TV og leser interiørblader når hun kommer over dem. Det er tydeligvis en inspirasjon, for hun forteller at det gjøres en del småarbeider hjemme. Samboeren Knut Oddvar Aune bekrefter at kona er med på oppussingsprosjektene. Dropper bruksanvisningen. Engeland kommer raskt i gang med å montere stolen. Hun ser ikke på bruksanvisningen som fulgte med skrutrekkeren, verktøyet er helt tydelig enkelt og intuitivt i bruk. «Gofer» fungerer slik at man velger et passende