SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torleif Bjelde Jensen Arkiv: K46 - Arkivsaksnr.: 12/4802 Behandles i: UTVALG JAKT PÅ HJORT I HAMAR KOMMUNE INNSTILLING: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Vilt- og fiskenemnda går inn for å åpne for jakt på hjort i Hamar kommune under forutsetning av at arealene i Hamar inngår i hjortevaldet for Elgregion Mjøsa- Glomma. Vilt- og fiskenemnda går inn for at minstearealet for hjortejakt i Hamar kommune settes til 20.000 da. Administrasjonen bes utarbeide forslag til ny lokal forskrift og innhente høringsuttalelser fra Hedmark fylkeskommune, nabokommunene, Hedmarken landbrukskontor, Elgregion Mjøsa Glomma, Vang grunneierlag, Vang Almenning og Vang jeger- og fiskeforening før saken legges fram til sluttbehandling i formannskap og kommunestyre. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja VEDLEGG: Kopi av brev av 15.02.2012 fra Vang Almenning og Vang grunneierlag. FAKTA: Elgregion Mjøsa-Glomma (ERMG) ekskl. områder i Hamar kommune ble godkjent som hjortevald 08.03.2011. Bestandsplan for valdet for perioden 01.04.2011-31.03.2014 ble godkjent av Løten kommune 10.08.2011 og det ble gitt fellingstillatelse på en kvote på 80 valgfrie dyr i perioden. Vang Almenning og Vang grunneierlag har i felles brev av 15.02.2012 bedt om at Hamar kommune åpner for jakt på hjort, slik at man raskest mulig kan bli en aktiv del av den nye hjorteregionen og kunne ta del i en moderne og framtidsrettet forvaltningsstrategi. (Kopi av brevet fra grunneierne vedlegges.) Grunneiernes begrunner sin søknad bl.a. med at hjorten er på fremmarsj på Østlandet, at det viktig å være i forkant med forvaltningen og at det er uheldig at Hamar ikke er med i den regionale forvaltningen av hjort, slik man har for elg.
Av søknaden framgår ikke dokumentasjon eller vurdering av hjortebestandens størrelse i kommunen. Av Forskrift og retningslinjer til forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt framgår bl.a.: 1 Formål Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. 7 Åpning av jakt på hjortevilt Kommunen fastsetter forskrift om åpning av jakt på elg, hjort eller rådyr i kommunen. Direktoratet for naturforvaltning fastsetter forskrift om åpning av jakt på villrein. Vurderes åpning for jakt på hjortevilt skal det legges vekt på artens bestandsutvikling i området og en samfunnsmessig helhetsvurdering i samsvar med 1. Dåhjort kan jaktes i hele landet uavhengig av minsteareal, kvote eller godkjent vald. Kommunen kan åpne for jakt på elg, hjort og rådyr innenfor sine grenser. Det framgår av naturmangfoldloven 16, tredje ledd at Høsting kan bare tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd. Denne bestemmelsen lister opp to vilkår som begge må være oppfylt for å tillate høsting. Vilkåret best tilgjengelig dokumentasjon knyttes til både innhold og form på dokumentasjonen som kommunen må skaffe. Hvis det er mangelfulle data og utilstrekkelig faglig dokumentasjon, bør kommunen avstå fra å åpne for jakt. Det andre vilkåret om produserer et høstingsverdig overskudd gir en klar anvisning på at høstingen skal være bærekraftig. Det å produsere et høstingsverdig overskudd innebærer at hele overskuddet kan tas ut uten at det går ut over bestandens produksjonsevne. I de tilfeller en ønsker å høste mer enn overskuddet eller høste der det ikke er et overskudd, må det dokumenteres en antatt vekst slik at arten på sikt produserer et høstingsverdig overskudd. I praksis innebærer dette at det vil være formålstjenlig å se en bestand over større enheter enn en enkelt kommune, og at en gjennom interkommunalt samarbeid legger til rette for en planmessig beskatning innenfor de gitte rammer. Åpning av jakt på hjortevilt fastsettes som forskrift. Berørte interesser må derfor forhåndsvarsles om saken, jf. forvaltningsloven 37. Dette kan kommunen gjøre med informasjonsmøte, brev eller kunngjøring på annen hensiktsmessig måte. Kommunen må påse at saken er tilstrekkelig opplyst før forskrift fastsettes. Offentlige organer (blant annet fylkeskommunen), berørte parter og organisasjoner må gis anledning til å uttale seg i saken. Følgende opplysninger skal være kjent og vurdert før forskrift fastsettes: Når det ble registret dyr i kommunen for første gang. Hvor stor bestanden anslås å være i dag. Om bestanden er avgrenset til en del av kommunen.
Vurdering av artens/bestandens livsgrunnlag i kommunen (beiteressurser, snøforhold osv.). Kommunens målsetting for utvikling av bestanden. Forskriften må tilfredsstille kravene i forvaltningsloven 38. 8 Fastsettelse av minsteareal og fellingskvoter Kommunen fastsetter minstearealet for elg, hjort og rådyr i en forskrift. Det kan fastsettes ulikt minsteareal for ulike deler av en kommune. Forslag om endring av minsteareal skal fremmes innen 1. mars og fastsettes av kommunen innen 15. april. Villreinnemnda vedtar fellingskvote for villrein for kommende jaktsesong innen 1. mai. Gjeldende minsteareal regnes ut ved divisjon av villreinområdets samla tellende areal med fastsatt fellingskvote. Dersom det er fastsatt egne fellingskvoter for ulike geografiske soner innen villreinområdet, jf. 6, regnes det på tilsvarende måte ut forskjellig minsteareal for disse sonene. Fastsetting av minsteareal for elg, hjort og rådyr gjøres i samme forskrift som åpning av jakt, og etter samme regler og prosedyrer som åpningsforskriften. Kommunen bør ha én forskrift som omhandler alle de aktuelle artene. Jaktrettshavere, jordbrukere, jegere og andre som har rettslige interesser i elg, hjort og rådyr kan fremme forslag overfor kommunen om endring av minsteareal. Dette må gjøres innen 1. mars. Ved endring av minsteareal for disse artene fastsettes en endringsforskrift som kunngjøres og sendes Norsk Lovtidend. Fristen for å fastsette en slik endringsforskrift er 15. april. Datoen er tilpasset andre frister: Fristen for å søke om godkjenning av vald for jakt på elg, hjort og rådyr er 1. mai, og fristen for å sende ut fellingstillatelser er 15. juni. Før fastsetting av minstearealet skal kommunen vurdere følgende: Kommunens målsettinger for utvikling av bestanden(e). Bestandenes tetthet/størrelse og sammensetning, hovedsakelig basert på jaktstatistikk, sett elg/sett hjort og andre tilgjengelige opplysninger om bestandsutviklingen for vedkommende art i kommunen/regionen. Beitegrunnlag og artens livsvilkår ellers, herunder sesongtrekk. Eventuelle konflikter i forhold til jord-, hage- og skogbruk. Viltpåkjørsler langs vei og jernbane samt annen irregulær avgang. Andre mulige konfliktpunkter. Hjorteviltregisteret er en viktig kilde til mange av disse opplysningene. I tillegg skal fylkeskommunen veilede kommunene og bistå med å skaffe tjenlige oversikter om forholdene som er nevnt ovenfor. Fastsetting av minstearealet er det viktigste virkemiddelet i reguleringen av bestandsstørrelsen. Minstearealet bør samordnes med de øvrige virkemidlene for å nå målet i hjorteviltforvaltningen. Andre virkemidler er fravik av minstearealet ( 9) og bestandsplanlegging ( 19). I noen få tilfeller der øvrige virkemidler er forsøkt uten hell, eller der akutte situasjoner oppstår, kan kommunen vurdere skadefelling (naturmangfoldloven 18.4).
Forvaltningsloven angir bl.a.: 37. (utredningsplikt, forhåndsvarsling og uttalelser fra interesserte). Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Offentlige og private institusjoner og organisasjoner for de erverv, fag eller interessegrupper som forskriftene skal gjelde eller gjelder for eller hvis interesser særlig berøres, skal gis anledning til å uttale sig før forskriften blir utferdiget, endret eller opphevet. Så langt det trenges for å få saken allsidig opplyst, skal uttalelse også søkes innhentet fra andre. Forvaltningsorganet bestemmer på hvilken måte forhåndsvarslingen skal foregå og kan sette frist for å gi uttalelse. Forhåndsvarsling kan unnlates forsåvidt den: a) ikke vil være praktisk gjennomførlig, eller b) kan vanskeliggjøre gjennomføring av forskriften eller svekke dens effektivitet, eller c) må anses åpenbart unødvendig. Uttalelser skal gis skriftlig. Forvaltningsorganet kan i den enkelte sak samtykke i at uttalelse gis muntlig. Når saken egner sig for det, kan forvaltningsorganet bestemme at forhandlinger om saken skal foregå i møte. 38. (formkrav og kunngjøring). En forskrift skal: a) inneholde en uttrykkelig henvisning til den eller de bestemmelser som gir forvaltningsorganet hjemmel til å utferdige forskriften, og en henvisning i samsvar med EØS-høringsloven 12 hvis forskriften inneholder tekniske regler i henhold til nevnte lov. b) nevne det forvaltningsorgan som har gitt forskriften; c) kunngjøres i Norsk Lovtidend; d) i kunngjøringen betegnes som forskrift. Når praktiske hensyn gjør det hensiktsmessig, kan kunngjøringen begrenses til en kort omtale av forskriften med opplysning om hvor teksten kan fåes eller finnes. Knytter en forskrift seg til en bestemt hendelse eller skal den ellers gjelde for bare kort tid, og kunngjøring som nevnt i første ledd bokstav c ikke er formålstjenlig, kan kunngjøring i stedet foregå på annen måte. Det samme kan Kongen bestemme for saksområder eller tilfelle for øvrig der kunngjøring etter reglene i første ledd bokstav c ikke er formålstjenlig på grunn av forskriftens art, innhold eller virkefelt. Kongen kan fastsette retningslinjer for anvendelsen av annet og tredje ledd og kan bestemme at forskrifter skal holdes alment tilgjengelige.
Av Hamar kommunes delegeringsreglement framgår følgende i pkt. 2.58 Viltloven 29.mai 1981 nr. 38: Kommunestyret fastsetter forskrifter med hjemmel i loven. Kommunens øvrige oppgaver og myndighet etter loven med forskrifter, delegeres til Vilt og fiskenemnda, med mindre annet er bestemt. Elgforvaltningen for storvaldet for elgregionen Mjøsa og Glomma er lagt til Løten kommune, jf 12 i forskrift for forvaltning av hjortevilt og bever. Enkeltvedtak kan påklages til fylkesmannen. Kommunes klagenemnd er klageinstans for enkeltvedtak fattet med hjemmel i forskrift om kommunale viltfond. Gjeldende forskrift for Hamar. Hamar har ingen egen forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort rådyr og bever, men er omfattet av fellesforskriften for flere kommune i Hedmark, som ble fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark 30.11.2001. Av denne forskriften framgår at det er åpnet for jakt på elg og rådyr i Hamar, men ikke for hjort og bever. Minsteareal for elgjakt i Hamar er 3.000 daa i Vang Almenning og 1.500 daa i resten av kommunen. Minstearealet for rådyrjakt er 500 daa i hele kommunen. Situasjonen i Hamars nabokommuner. Alle nabokommunene har åpnet for hjortejakt med følgende minsteareal: Løten: 20.000 daa Allmenningene i Ringsaker: 50.000 daa Resten av Ringsaker: 20.000 daa Stange: 60.000 daa Elverum: 20.000 daa Åmot: 20.000 daa Kommunens målsettinger. Hamar kommune hare i sine overordnede planer ikke uttrykt spesifikke mål for hjorteviltforvaltningen. Det eneste saksbehandler har funnet i denne sammenheng er målsetting uttrykt i Hamar kommunes Miljøplan fra 1999: Kommunens vilt- og fiskeressurser skal forvaltes slik at høsting av disse blir et gode for fleste mulig samtidig som naturens mangfold og produktivitet bevares. VURDERING: Som det framgår av forskriften og retningslinjene skal kommunen må påse at saken er tilstrekkelig opplyst før forskrift fastsettes. Spørsmålet er hva vi har grunnlag for å presisere og hvor omfattende dette skal/må gjøres. Dette blir en viktig del av drøftingen i viltnemndas møte. Representanter for grunneierne (Vang Almenning og Vang grunneierlag) er invitert til møtet og kan evt. bidra med opplysninger i denne sammenheng.
Opplysninger skal være kjent og vurdert før forskrift fastsettes med punktvise momenter: a) Når det ble registret dyr i kommunen for første gang. Forholdsvis lenge siden på 1980-tallet?? Det har vært åpnet for/ tillat å jakte hjort i Vang tidligere. Viltnemndas nåværende leder har selv skutt en stor hjorte-bukk i Vang for en del år siden. b) Hvor stor bestanden anslås å være i dag. Rådmannen kjenner ikke til at det gjort noen anslag eller vurderinger om hjortebestanden i Hamar. ERMG har oversendt det de har fått innrapportert av sett hjort i jakta i 2010 og 2011. ERMG har ikke fått rapportert inn sett hjort i Hamar disse to årene. For Løten kommune er det rapportert inn 2 stk. sett hjort hvert av årene. Barbra Zimmermann ved Høgskolen i Hedmark, campus Evenstad er kontaktperson for forskingsprosjektet GPS på hjort / Hjort i Hedmark. Hun opplyste følgende per telefon 23.05.12: Kvalifisert bestandsestimering av hjort er veldig vanskelig å gjennomføre og er i liten grad gjort noen steder i Norge. Hjorten forflytter seg ofte langt og mye. Det kan være stor avstand mellom sommer- og vinterområde. Hjorten trekker vanligvis i september og er i motsetning til elg tilbake i sitt vinterområde før jaktslutt om høsten. Erfaringen fra Østerdalen er at hjortebestanden vokser og at flere av vinterforingsplassene for elg er tas i bruk av hjort. Selv om det ikke finnes data på hjortebestanden i Hamar-området ser jeg ingen betenkeligheter med åpne for hjortejakt i Hamar. I.o.m. at hjorten bruker store områder er det viktig med store, regionale forvaltningsområder og at Hamar evt. går med i ERMG sitt forvaltningsområde/storvald for hjort. c) Om bestanden er avgrenset til en del av kommunen. Vi har liten kunnskap om hjortebestanden i Hamar og ikke noe grunnlag som skulle tilsi ulike jaktordninger i ulike deler av kommunen. Hjorten vi trolig ikke etablere seg fast i de høyereliggende deler av Vang Almenning, men Hjorten kan vandre over store avstander mellom sommer- og vintertilholdssted. d) Vurdering av artens/bestandens livsgrunnlag i kommunen (beiteressurser, snøforhold osv.). Hjorten brer seg på Østlandet og har etablert seg i Elverum, Ringsaker og Stange. Det er etter rådmannens vurdering ikke noe som skulle tilsi at hjorten etter hvert vil etablere seg i Hamar også.
e) Kommunens målsetting for utvikling av bestanden. Kommunen har ikke uttrykt spesifikk målsetting for utvikling av hjortebestanden i Hamar. Det er neppe ønskelig med noen stor hjortestamme i Hamar, da det vil føre til økt konkurranse om beiteressursene og økte beiteskader. Rådmannens anbefaling. Selv om grunnlaget for å åpne for jakt på hjort i Hamar er tynt om man betrakter Hamar kommune isolert mener rådmannen at man må forvente en videre utbredelse av hjortebestanden og at det forvaltningsmessig er fornuftig å åpne for hjortejakt i kommunen under forutsetning av at Hamar blir en del av ERMG sitt hjortevald (Åmot og Elverum vest for Glomma, samt Løten og Hamar). Det vil tilsi en lik forvaltning for et stort sammenhengende område på tvers av kommunegrensene. I likhet med elgforvaltningen vil hjorteforvaltningen i så fall bli lagt til Løten kommune, som er den kommunen med størst areal i innen storvaldet. Rådmannen vil også anbefale at minstearealet for hjortejakt i Hamar settes til 20.000 da og likt minstearealet i de andre kommunene som inngår i storvaldet. Dersom vilt- og fiskenemnda er enig i at det bør åpnes for jakt på hjort i Hamar må det utarbeides et forslag til forskrift som sendes på høring før den fremmes for sluttbehandling i formannskapet og kommunestyret. Aktuelle høringsparter er: Hedmark fylkeskommune, nabokommunene, Hedmarken landbrukskontor, Elgregion Mjøsa Glomma, Vang grunneierlag, Vang Almenning og Vang jeger- og fiskeforening. Forskriftsendringen vil evt. innbære endring for Hamars vedkommende i fht. gjeldende felles forskrift for flere kommuner i Hedmark fra 30.11.2001. For Hamars del omhandler den adgang til jakt på elg og rådyr og angir minsteareal for jakt på disse artene. Minstearealet på elg er 3.000 da i allmenningen og 1.500 da i resten av kommunen. Minstearealet for rådyr 500 da i i hele kommunen. Når ny lokal forskrift utarbeides vil den omfatte det hjortevilt det ønskes åpnet for jakt på i Hamar. KONSEKVENSER FOR BARN OG UNGE: Muligheter til å få oppleve hjortejakt. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER: Evt. økte fellingsavgifter er øremerket viltforvaltningsfondet og vil ikke bety noe rammemessig for kommunen. Forvaltningen av hjortejakta vil i likhet med elgjakta tilfalle Løten kommune.... Sett inn saksutredningen over denne linja