1972 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 572 JORDBRUKSSTATISTIKK 1972 AGRICULTURAL STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1973 ISBN 8253702787
FØREORD I dette heftet legg Byrået fram oppeiver over areal og husdyrhald i jordbruket pr. 20. juni 1972, Tala er henta frå utvalsteljinga i 1972. Heftet inneheld elles den årlege statistikken over avlingane i jordbruk og hagebruk, husdyrhald Pr. 31 desember, kjotkontroll, fjoskontroll, paringsstatistikk for svin, loner i jordbruket, omsetnad qg prisar på fast eigedom, oppgåver over inntekt og formue m.v. Det er også med eit oversyn over prisar på tiordbruksprodukt og produksjonsmiddel m.v. Av nytt i denne publikasjonen kan nemnast tabellar over forbruk av matvarer og sal av plantevernmiddel. Konsulent Kristian TorpHansen har stått for arbeidet mpd publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 21. juli 1973 Petter Jakob Bjerve Norvald Ones
PREFACE This publication contains data on agr cultural area and livestock 4s of 20 June 1972. The findings are from the annual sample survey of agriculture 1972. This volume further contains the annual statistics on agricultural and horticultural crops, livestock as of 31 December, controlled slaughtering, milkrecording, covered sows, wages in agriculture, sales and prices of real property, data on income and property etc., and a survey on prices of agricultural products and means of production etc. This publication also contains some new tables on consumption of food and sale of pesticides. Mr. Kristian TorpHansen has been responsible for the preparation of this publication. Central Bureau of Statistics, Oslo, 21 July 1973 Petter Jakob Bjerve Norvald Ones
INNHALD II. I. Det statistiske materialet Jordbruk og hagebruk 1. Brukstal og jordbruksareal 2. Nydyrking m.v. 3. Avlingane a. Jordbruket 8 b. Hagebruket 9 III. Husdyrhaldet 9 1. Talet på husdyr 9 2. Husdyrprodukta 9 a. Samla produksjon 9 b. Meieriproduksjon m.v 9 C. Kjøtkontrollen 10 d. Paringsstatistikk for svin 10 e. Pelsskinn 10 f.fjøskontrollen 10 IV. Forbruk av matvarer 10 V. Driftsmiddel 10 1. Maskinar og reiskapar 10 2. Handelsgjødsel og kraftfôr 10 3. Sal av plantevernmiddel 10 VI. Arbeidskrafta i jordbruket 10 VII. Prisar, økonomi m.v 11 1. Prisar på landbruksprodukt og produksjonsmiddel 11 2. Rekneskapsresultat 12 a. Driftsresultat i jordbruket 12 b. Meieridrift 12 C. Jordbrukets totalrekneskap 12 3. Investeringar, lån og statstilskott. 12 4 LOner i jordbruk, gartneri og hagebruk 12 5 Prisar på faste eigedomar 13 6 Inntekt og formue i jordbruket 13 Samandrag på engelsk 14 Tabellregister 16 Vedlegg 1. Utvalsteljing for jordbruket 1972. Oppgåveskjema 97 2. Utkome for 99 3. Publikasjonar sende ut frå Statistisk Sentralbyrå sidan 1. juli 1972 101 4. Utvalde publikasjonar i serien Statistisk Sentralbyrås HåndbOker (SSH) 105 Side 7 7 8 8 8 Standardteikn Null Oppgåve vantar Tal umogleg (ulogisk) Tal kan ikkje offentleggjerast 0 Mindre enn ein halv av den nytta eininga Brot i den loddrette serien
CONTENTS Page I. The statistical material 7 II. Agriculture and horticulture 7 1. Number of holdings and agricultural area 8 2. Cultivation etc. 8 3. Production 8 a. Agriculture 8 b. Horticulture 9 III. Livestock 9 1. Number of heads 9 2. Livestock production 9 a. Total production 9 b. Dairy products etc. 9 c. Controlled slaughtering 10 d. Covered sows 10 e. Fur production 10 f. Milkrecording 10 IV. Food consumption 10 V. Means of production 10 1. Machinery and implements 10 2. Fertilizers and concentrated feeds 10 3. Sale of pesticides 10 VI. Labour force in agriculture 10 VII. Prices and working results 11 1. Prices of agricultural products and means of production 11 2. Working results 12 a. Working results of farms 12 b. Dairy industry 12 c. Aggregate account of agriculture 12 3. Investments, loans and subsidies..., 12 4. Wages in agriculture, gardening and horticulture 12 5. Prices of real property 13 6. Income and property in the agriculture 13 English summary 14 Index of tables 18 Appendices 1. Sample survey of agriculture. 1972. Questionnaire 97 2. Previously issued 99 3. Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 July 1972 101 4. Selected publications in the series Statistisk Sentralbyrås HåndbOker (SSH) 105 Explanation of Symbols Nil Data not available Category not applicable Not for publication 0 Less than half of unit employed Break in thehomogeneity of a vertical series
7 I. DET STATISTISKE MATERIALET Pr. 20. juni 1972 blei det halde ei utvalsteljing for jordbruket etter liknande retningsliner som tidlegare. Det blei i 1970 trekt eit nytt utval av bruk som skal gi oppgåver til utvalsteljingane pr. 20. juni i åra frametter. Utvalet omfattar vel 18 000 bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i 1969. Med i utvalet er 10 prosent av bruka med 5 99,9 dekar jordbruksareal, 20 prosent av bruka med 100 499,9 dekar og alle bruk med minst 500 dekar ved den fullstendige jordbruksteljinga i 1969. I utvalet er kommunar og bruksklassar representerte i høve til talet på bruk ved jordbruksteljinga. Innan kvar storleiksklasse er bruka tekne ut tilfeldig. Totaltal for areal i 1972 er rekna ut på grunnlag av tala for dei undersokte bruka og utvalsprosenten. For husdyrhaldet er totaltala rekna ut på grunnlag av dei relative endringane frå 1969 til 1972 ved dei undersøkte bruka. Utrekningane gjeld såleis for bruk med minst 5 dekar jordbruksareal, men det er gjort tillegg for bruk under 5 dekar med same areal og husdyrtal som i 1969. Ei utvalsteljing for husdyrhald pr. 31. desember 1972 blei halde på same måte som ved forre årsskiftet. Det er også ved denne teljinga brukt nytt utval frå og med 1970. Denne teljinga omfattar 50 prosent av dei bruka som gir oppgåver til utvalsteljinga pr. 20. juni, det vil seie vel 9 000 bruk. Også i dette utvalet er kommunar og bruksklassar representerte i høve til talet på bruk ved jordbruksteljinga. På grunnlag av endringane i dyretalet frå juni til desember på dei undersøkte bruka, er det rekna ut totaltal for landsdelar og heile landet. Avlingsstatistikken for jordbruket byggjer på oppgåver frå jordstyret i kvar kommune. For hagebruket byggjer statistikken på oppgåver frå fylkeslandbruksselskapa. Statistikken over loner i jordbruk og skogbruk blei omlagd i 1968. Oppgåver over vanleg betalt lon i kommunane blei henta inn siste gongen for driftsåret 1967 68. Hausten 1972 blei det henta inn individuelle lønsoppgåver for menn og kvinner frå 2 049 bruk innan jordbruk, gartneri og hagebruk. Denne statistikken blir publisert som annan lønsstatistikk, berre eit utdrag er tatt inn i Jordbruksstatistikk. Statistikken over omsetnad av faste eigedomar og utrekning av gjennomsnittsverdiar pr. skyldmark byggjer på oppgåver over tinglyste heimelsbyte. Tala for inntekt og formue i jordbruket byggjer på data frå skattelikninga, Jordbruksteljinga 1969 og seinare utvalsteljingar i jordbruket. Publikasjonen har også med ein del annan statistikk vedrørande jordbruket, frå Byrået og frå andre institusjonar. II. JORDBRUK OG HAGEBRUK (Tab. 122) 'Med fulldyrka jord meiner ein jord i hevd som er plogd eller oppbroten til vanleg plogdjupn og som framleis kan ployast. Natureng og overflatedyrka jord gjeld slåtteng og kulturbeite som ikkje er fulldyrka. Ein tek ikkje med utslåttar, hamnehagar og anna udyrka beite i utmarka.frå og med 1969 gjeld jordbruksarealet berre jordbruksareal i drift og blir rekna som summen av fulldyrka jord og natureng og overflatedyrka jord i drift. Produktiv skog under barskoggrensa er etter skogbruksteljinga i 1967 som ved teljinga i 1957 skog som fyller same minstekrav som Landsskogtakseringen har rekna med ved revisjonstakseringane (minst bonitet 5). Lauvskog over barskoggrensa reknar ein no ikkje med som produktiv skog. Skogbruksteljingane gjeld berre eigedomar med til saman minst 25 dekar produktiv skog, skog over barskoggrensa og/eller skogreisingsareal. "Anna areal" er differansen mellom samla landareal etter Geografisk oppmåling og dei nemnde jordbruks og skogareal. Det meste er areal over skoggrensa. Dette arealet er rekna ut av Landsskogtakseringen og seinare revidert i Byrået. Anna areal under skoggrensa omfattar såleis både utslåttar og udyrka beiteareal, tresett og ikkje tresett impediment og myr, og areal nytta til byggjegrunn, vegar, jarnveg m.v.
8 Tabell 1 viser fordelinga av landarealet. Dette utgjer 95,1 prosent av totalarealet ag ferskvatn såleis 4,9 prosent. 1. Brukstal og jordbruksareal (Tab. 111) I tidsrommet mellom dei fullstendige jordbruksteljingane blir oppgåver over brukstal, jordbruksarealet og bruken av det kvart år samla inn ved utvalsteljingar pr. 20. juni. Desse utvalsteljingane gjeld berre bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. For å få totaltal for areal og husdyr er det gjort tillegg for mindre brukseiningar etter jordbruksteljinga i 1969. Arealgrensene for gruppering av bruka på storleiksklassar etter jordbruksareal er endra frå og med 1969. Ein nyttar no grupperinga: bruk med 5,019,9 dekar, 20,049,9 osb. Tidlegare var grup.peringa 5,120,0, 20,150,0 dekar osb. Samstundes skal ein vere merksam på at bruka tidlegare blei grupperte etter jordbruksareal i alt, medan dei frå og med 1969 er grupperte etter jordbruksareal i drift. Dette vil seie at t.d. engareal som ikkje er tenkt hausta i teljingsåret er halde utanfor. Tidlegare blei slikt areal rekna med. Jordbruksareal som varig er gått ut av bruk, er ikkje tatt med. Talet på bruk med minst 5 dekar jordbruksareal gjekk tilbake frå 198 000 i 1959 til 155 000 i 1969. Nedgangen frå 1969 til 1972 var på 26 900 brukseiningar. Det er talet på mindre bruk som er redusert, medan det er blitt fleire bruk med minst 100 dekar jordbruksareal sidan 1959. 2. Nydyrking m.v. (Tab. 1213) Alle planar om nydyrking, grofting, planering m.v. som skal ha statsstønad blirutarbeiddav heradsagronomen og godkjende av landbruksselskapet og Jorddirektoratet. Landbruksselskapa forer statistikk over dei nydyrka areal i fylka og sender oppgåvene til Jorddirektoratet, som utarbeider tala for riket. 3. Avlingane (Tab. 1422) Ved utgangen av kvar månad i tida maioktober blir det sendt ut meldingar frå landbruksdirektoren on veksttilhova og avlingsvonene for jordbruks og hagevekstane. Ved utgangen av oktober blir det og gjort ei førebels utrekning av avlingsmengdene. Byrået reknar seinare ut dei endelege avlingsmengdene for jordbruksvekstane etter oppgåver frå jordstyra, og for hagevekstane etter oppgåver frå landbruksselskapa (fylkesgartnarane). a. Jordbruket (Tab. 1418) Samla avling av korn, potet, rotvekstar, gronf8r og silovekstar, engvekstar til slått (høy og gras) og halm blei 2 306 mill. fôreiningar i 1972 (avling frå beite er ikkje rekna med). Utrekninga av fôreiningar er gjort med faste omrekningstal. Talet på fôreiningar i alt viser difor samla avlingsvolum rekna som dyrefôr, medan den verkelege fôrverdien kan vere mindre eller større, etter kvaliteten av avlingane. Avlinga i 1972 er rekna til 99 prosent av eit middelsår, mot 102 prosent året for. Frå og med 1970 har ein rekna avlinga av gronf8r (raigras, korn og oljevekstar) i råvekt hausta på jordet. Tidlegare blei gronfiiravlingane rekna om til tørrvekt og var då redusert for tørkeog bergingstap. Tala frå og med 1970 kan difor ikkje jamforast med tidlegare år. Avlinga i eit "middelsår" er i avlingsstatistikken definert som den avlingsmengd ein ventar å få i eit vanleg godt år, når det ikkje er noko særleg som skiplar avlingsvonene. I gjennomsnitt for dei siste 10 åra var avlinga 96 prosent av eit middelsår. Det vil seie at "middelsåret" representerer eit avlingsnivå som ligg rundt 4 prosent hogare enn gjennomsnittet av dei oppnådde avlingane. Avviket frå gjennomsnittet er ikkje det same for alle vekstane, og er større for åkervekstar enn for eng. Dei utrekna middelsårsavlingane pr. dekar gir elles eit bilete av utviklinga i dyrkingsteknikk m.v. frå år til år, av di middelsåret er lite påverka av dei årlege skiftingar i veksttilhove og avl ingsmengd.
9 b. Hagebruket (Tab. 1922) Jordbruksteljinga 1969 hadde same gruppering av frukt og hagebær som i 1959, og avlingstal for desse produkta kan jamforast med tidlegare år. For gronsakene er det nokre endringar. Ved jordbruksteljinga i 1969 blei det henta inn arealoppgåver for følgjande frilandsgronsaker: kål, gulrot, purre, matlauk, agurk, hageerter, bønner, selleri og raudbete. Areal mindre enn 0,1 dekar til kvar einskild vekst er ikke medrekna korkje i 1969 eller i 1959. For hageerter, bønner, selleri og raudbete blei arealet i 1969 avgrensa til dei bruk som i alt dyrka minst 1 dekar grønsaker på friland. For rabarbra og tomat på friland blei det ikkje henta inn arealoppgåver i 1969. For agurk og tomat under glas/plast gir jordbruksteljinga tal berre for bruk som hadde minst 100 m 2 i 1969. Frå og med 1970 gir ein berre avlingstal for dei vekstane jordbruksteljinga gav einingstal for i 1969. Dette gjer at avlinga av einskilde gronsaker ikkje kan samanliknast med tal frå tidlegare år. III. HUSDYRHALDET (Tab. 2354) 1. Talet på husdyr (Tab. 2336) Talet på husdyr blir mellom dei fullstendige jordbruksteljingane rekna ut på grunnlag av utvalsteljingar pr. 20. juni. Frå 1953 har det også vore årlege husdyrteljingar ved utgangen av året. Frå og med 1970 omfattar teljinga nær 6 prosent av bruka med minst 5 dekar jordbruksareal i 1969. I denne publikasjonen tek ein med totale dyretal for riket under eitt og for dei ulike landsdelar. Byrået har ikkje årlege pelsdyrteljingar. Den siste fullstendige teljinga blei halde i samband med Jordbruksteljinga 20. juni 1969. Norges Pelsdyralslag reknar ut dyretalet på grunnlag av oppgåver over alsdyra og skinnproduksjonen. Desse tala kan ikkje utan vidare jamforast med Byråets teljingar, men dei viser likevel utviklinga i store trekk i gra mellom dei fullstendige jordbruksteljingane. 2. Husdyrprodukta (Tab. 3754) a. Samla produksjon (Tab. 37) I samband med utvalsteljinga i 1970 blei det henta inn oppgåver for utrekning av samla husdyrproduksjon i landet. Resultata for kjøt og fleskeproduksjonen bleipublisertei Jordbruksstatistikk 1971,medan resultata for produksjonen av mjølk og egg blei publiserte i Jordbruksstatistikk 1970. Liknande produksjonsteljingar blei haldne i 1928, 1947 og kvart 5. år frå og med 1950. For tidlegare år er det gjort ymse overslag over produksjonen på grunnlag av dyretalet. Budsjettnemnda for jordbruket reknar årleg ut mengdene av husdyrprodukt på ein noko annan måte. Saman med produksjonsteljingane er også oppgåver over omsetnaden av husdyrprodukt lagde til grunn for utrekningane. I samband med utrekningane av tala for 1972 er oppgåvene for tidlegare år reviderte. b. Meieriproduksjon m.v. (Tab. 3847) Opplysningar om meieribruket blei inntil 1965 publiserte i ein eigen publikasjon (Meieribruket i Noreg). Frå 1966 er meieristatistikken lagt om. Dette er nærare omtala i Jordbruksstatistikk 1967 (s. 12 13). Arsoppgåver frå meieria blir henta inn etter same prinsipp som for annan industri, og opplysningar om meieria som industriverksemder blir publiserte i Byråets industristatistikk. Månadsstatistikk over mottak av mjølk og floyte blir utarbeidd av Norske Melkeprodusenters Landsforbund og gjeld all levering frå mjolkeprodusentane til meieri eller kondenseringsfabrikk. Oppgåvene over sal av msolk og fløyte gjeld sal både til vanleg konsum og til slik industri som iskremfabrikkar, bakeri o.l. Produksjon av sterilisert floyte er rekna med som sal. Samla sal omrekna til heilmjolk gjeld både dei selde mengdene og svinnet ved handsaminga.
10 C. KjOtkontrollen (Tab. 4850) Oppgåvene frå kontrollveterinærane over offentleg kjøtkontroll gjeld tal og vekt på forstegongskontrollerte slakt som er godkjende til folkemat. Tal for kasserte slakt og dyrefôr blir publiserte i den årlege veterinærstatistikken. d. Paringsstatistikk for svin (Tab. 5152) Frå 1936 har Byrået gjennom jordstyra henta inn oppgåver over talet på purker som er para. Oppgåvene kan i nokon mon nyttast til å gjere overslag over kommande fleskeproduksjon. Ein har publisertmånadsvise tal frå 1961, og desse viser såleis sesongvariasjonane gjennom året. e. Pelsskinn (Tab. 53) Overslag over samla produksjon av pelsskinn frå pelsdyrgardane blir gjort av Norges Pelsdyralslag på grunnlag av omsetnad m.v. Det meste av produksjonen blir selt til utlandet. Oppgåver frå handelsstatistikken gir difor også eit bilete av produksjonsutviklinga. f. Fjøskontrollen (Tab. 54) I 1972 var 25 900 buskapar med i alt 249 000 årskyr med i fjoskontrollen. 60 prosent av kyrne i landet var under kontroll. Mjølkeavdråtten pr. ku ligg hogare i dei kontrollerte buskapane enn gjennomsnittet for landet etter produksjonsteljingane, men avdråttstala kan ikkje samanliknast utan vidare. IV. FORBRUK AV MATVARER (Tab. 55) Tabellen over forbruk av matvarer byggjer på statistikk i Byrået og på oppgåver frå Statens Kornforretning, Fiskeridirektoratet og Budsjettnemnda for jordbruket. V. DRIFTSMIDDEL (Tab. 5661) 1. Maskinar og reiskapar (Tab. 5657) Ved dei årlege utvalsteljingane får ein oppgåver over talet på traktorar, skurtreskjarar, fôrhaustarar, motorslåmaskinar og mjolkemaskinanlegg. Fullstendige oppgåver over maskinar og reiskapar i jordbruket får ein til vanleg berre ved dei fullstendige jordbruksteljingane. Jordbruksteljinga 1969 synte at det har skjedd ei sterk mekanisering i jordbruket sidan 1959. I samband med utvalsteljinga pr. 20. juni 1971 blei det henta inn oppgåver over talet på maskinar og bruken av dei. Resultata av denne teljinga er publisertei Jordbruksstatistikk 1971. 2. HandelsgjOdsel og kraftfôr (Tab. 5860) Gjennom oppgåver over omsetnad og lager har ein god kjennskap til forbruket av handelsgjodsel i landet for ei årrekkje. HOgprosentlege og allsidige gjødselslag utgjer ein aukande del av forbruket. Nesten all gjødsla blir nytta i jord og hagebruk. Relativt små mengder har til no blitt brukt i skogbruket. InnfOrsla av kraftfôr gjekk opp frå 450 000 tonn i 1971 til 523 000 tonn i 1972. InnfOrsla av karbohydratkraftf8r auka, medan innforsla av proteinkraftfer viste nedgang. Tilgangen frå norske produsentar var 20 000 tonn mindre enn i 1971. 3. Sal av plantevernmiddel (Tab. 61) Statistikken over forbruk av plantevernmiddel byggjer på oppgåver frå forhandlarar av plantevernmiddel. Oppgåvene blir samla inn og bearbeidd ved Statens Plantevern. VI. ARBEIDSKRAFTA I JORDBRUKET (Tab. 62767) I samband med dei fullstendige jordbruksteljingane (frå 1929) og ved utvalsteljingar i somme år er det henta inn oppgåver for utrekning av samla arbeidskraft på bruka gjennom eit driftsår.
11 Jordbruksteljinga 1969 henta såleis inn oppgåver over arbeidskrafta i driftsåret 196869. Desse er gitt i dagsverk. Husarbeid for kvinnelege brukarar og ektemakar er ved teljinga i 1969 halde utanom. Det er difor ikkje lett å jamføre tala med oppgåver for tidlegare år. Tabellane over arbeidskrafta i jordbruket er for tidlegare år rekna i årsverk. Desse tala er no omrekna til dagsverk ved å rekne 280 dagsverk lik eit årsverk. For å få med husarbeid for kvinnelege brukarar og ektemakar også for 1969, har ein gått ut ifrå at alle desse gjer eit årsverk (280 dagsverk). Arbeidet i huset kjem då fram ved å redusere deira totale arbeidstid (280 dagsverk) med arbeidet på og utanom bruket. I 1969 blei det på forsoksbasis oppretta ei ordning med landbruksvikarteneste. Ordninga blir administrert av Forbruker og administrasjonsdepartementet. FOrste året blei den sett i verk i 144 kommunar. I 1971 hadde 299 kommunar landbruksvikar. Statistikken byggjer på årsmeldingar departementet hentar inn frå kommunane. VII. PRISAR, ØKONOMI M.V. (Tab. 6894) 1. Prisar på landbruksprodukt og produksjonsmiddel (Tab. 6876) Jordbruksavtala 19701972, med tilleggsavtala av mai 1971, gjekk ut 30. juni 1972. Den 30. mai 1972 blei det inngått ny toårig avtale for perioden 1. juli 197230. juni 1974. Ein reknar med at avtala vil gje jordbruket ein brutto inntektsauke på 245 mill. kroner i forste avtaleåret og ytterlegare 130 mill. kroner i andre avtaleåret. Avtala inneheld dessutan foresegner om reguleringar knytt til konsumprisindeksen om lag som ved tariffavtala for lonstakarar. Inntektsauken på 245 mill. kroner første avtaleåret er fordelt med 168 mill. kroner på auka prisar (av dette 15 mill. kroner til dekking av auka arbeidskostnader ved meieria) og 77 mill. kroner på andre ordningar. Tiltak for å gjennomføre inntektsauken på 130 mill. kroner andre avtaleåret, skal det forhandlast om våren 1973. Nytt i avtala 19721974 er at det blei aysett 10 mill. kroner til gjennomføring av ei tilskottsordning for sau. Nytt er også tilskott til nedskriving av insemineringskostnadene og tilskott til produktutviklingsanlegg for mjølk og egg. Reglane for grassilotrygd blei endra slik at distrikt med 4Ores tilskott på mjolk får tilskott med halv sats i høve til dei som hittil har hatt grassilotrygd. Også reglane for driftstilskott blei endra slik at tilskottet auka i hove til tidlegare. For tilskottsåret 197172 blei det bevilga 140 mill. kroner i driftstilskott. 91 600 soknader om tilskottblei godkjende. Fullt tilskott etter gjeldande reglar fekk 73 900 sokjarar, dvs. brukarar med minst 50 prosent av pårekna inntekt som næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske. Den någjeldande kraftforordninga er halde ved lag. For å styrkje eggproduksjon knytt til gardsbruk blei reglane for rabattkraftf8r endra slik at det kan bli gitt for inntil 500 honer. Prisindeksen for jordbruket er rekna ut ved Institutt for driftslære og landbruksøkonomi ved Norges LandbrukshOgskole. Basisåret er 1965. Ein har i Jordbruksstatistikk 1972 forutan 1972 indeksane tatt med tilbakegåande tal for åra 19681971. Prisauken jordbruksavtala 19721974 medførte første avtaleåret, blei lagt på konsummjølk, fløyte, ost, smor, flesk og oljevekstar. Normalprisane på gronsaker blei også regulert opp. Beløpet på 77 mill. kroner til andre tiltak i forste avtaleåret gjekk m.a. til å auke dei maksimale tilskott frå Landbrukets Utbyggingsfond til 50 000 kroner ved bygging av driftsbygningar og til 7 000 kroner ved bygging av siloar. Marknadsprisane hausten 1972 var for poteter og dei fleste grønsakslag hogare enn året for. Prisen på potet var heile hausten 1972 over Ovre prisgrense. Dette forte til import. Periodisk kom prisane for fleire gronsaker over prisgrensene som gir hove til import. Prisen på norsk frukt låg hausten 1972 litt hogare enn året for, men for både eple og pærer låg prisane under Ovre prisgrense. Etter jordbruksavtala 19721974blei prisen på konsummjølk til forhandlar auka med 6,5 Ore pr. liter og på fløyte med 50 Ore pr. liter. Prisen på ost blei sett opp med 55 Ore pr. kg og på smor med 40 Ore pr. kg. Til justering av sonegrensene for distriktstilskott for mjolk blei det aysett 5 mill. kroner. Utbetalingsprisen til produsent er etter tilleggsavtala rekna å auke med 4,2 Ore pr. liter miolk.
12 For kj0t, flesk og egg skal jordbruksorganisasjonane framleis syte for å halde gjennomsnittsprisane for avtaleåret på eller under fastsett nivå. Etter avtala i 1972 blei prisane auka med 80 Ore pr. kg på okse, 80 Ore pr. kg for lam og 20 Ore pr. kg for gris. For egg var det ingen auke. For alle typar pelsskinn var det i sesongen 197172 stigande prisar og hg salsprosent. Prisauken ein fekk ved desemberauksjonen 1971 heldt fram utover i sesongen. 2. Rekneskapsresultat (Tab. 7782) a. Driftsresultat i jordbruket (Tab. 7778) Eit oversyn over resultata frå dei vel 1 000 rekneskapane som Norges LandbruksOkonomiske Institutt arbeider med, er gitt i tabellane 76 og 77. Rekneskapsresultata er og utrekna pr. brukseining. Dersom ein tek med inntekt frå skogbruk og anna yrke utanom jordbruket, får ein samla arbeidsvederlag og forrenting. Frå dette går gjeldsrenter og kårytingar, og ein får att nettoinntekta for familien. Rekna som uvegne gjennomsnitt for dei undersøkte bruka var nettoinntekta 34 441 kroner i 1970 og 39 013 kroner i 1971. b. Meieridrift (Tab. 7981) Dei oppgåvene over driftsrekneskapar som ein får inn, gjeld meieri med sideverksemder, men ikkje kondenseringsfabrikkane. Oppgåvene blei for 1966 gitt for kvar meieriverksemd ogbleibearbeidde fylkesvis. Frå 1966 blir oppgåvene gitt for kvart meieriforetak (med tilhøyrande verksemder), og dei blir bearbeidde for mjølkesentralområde. Finnmark fylke er rekna som eitt område. Nettoutbytet blir utrekna særskilt for sjølve meieridrifta, for anna verksemd og samla for meieriføretaka. Nettoutbytet blir rekna ut pr. liter mjølk (frå eigne leverandorar) mot for pr. kg. C. Jordbrukets totalrekneskap (Tab. 82) I samband med tingingane om jordbruksprisane har Budsjettnemnda for jordbruket gjort utrekningar over samla inntekter og utgifter for jordbruksnæringa. Prinsippa for utrekningane er dei same som Byrået nyttar når det set opp nasjonalrekneskapen. Totalrekneskapen skal i forste rekkje syne kva verdi som er skapt i driftsåret av den arbeidskraft og kapital som er sett inn i jordbruket. Som kostnader reknar ein med verdien av varer og tenester frå andre næringssektorar og slitasje på varige driftsmiddel som maskinar, reiskapar og driftsbygningar. Den summen som då er att, kallar ein jordbruket sitt nettoprodukt. Som tillegg til nettoproduktet reknar ein visse statstilskott. Etter frådrag av kapitalrenta kjem ein fram til vederlaget for all arbeidskraft som er sett inn i jordbruket. 3. Investeringar, lån og statstilskott (Tab. 8386) I tabellane er det gitt eit oversyn over investeringane i jordbruket dei seinaste åra etter nasjonalrekneskapen. Bruttoinvesteringa omfatter også kapitalslit vedlikehald og ayskrivingar som er rekna med som årleg kostnad i totalrekneskapen. Det er gitt tal som syner den delen av utlåna frå bankar og kredittsamskipnader som fell på næringane jordbruk og skogbruk. Gjelda til private långjevarar og varegjeld til handlande er ikkje med i desse tala. Gjennom statsbankane gir staten kreditt på rimelege vilkår. Utanom dette gir staten og direkte stonad til investeringar i jordbruket gjennom rentefritak og tilskott. Tabellane viser statens utgifter til ymse slike foremål og tilskottatil prisregulering for jordbruksvarer m.v. 4. LOner i jordbruk, gartneri og hagebruk (Tab. 8788) Den statistikken som frå 191516 blei henta inn for vanleg betalte loner i jord og skogbruk i dei einskilde kommunane, blei siste gongen utarbeidd for driftsåret 196768. Hausten 1972 blei det henta inn individuelle lonsoppgåver for lønstakarar på 2 049 bruk innan jordbruk, hagebruk og gartneri. Det er rekna ut gjennomsnittsloner etter loneform og stilling for 1 878 menn og 440 kvinner i jordbruk og for 785 menn og 486 kvinner i gartneri og hagebruk.
13 Statistikken er publisert i Lønnsstatistikk for ansatte i jordbruk, gartneri og hagebruk. September 1972 (NOS A 535). For timelonte menn i jordbruket var gjennomsnittslona for vanleg gardsarbeid kr. 12,16 pr. time, og for timelonte menn i gartneri og hagebruk var gjennomsnittsløna kr. 12,55 pr. time. Ved tariffavtalen mellom Jordbrukets Arbeidsgiverforening og Norsk Skog og Landarbeiderforbund blei den leiande timelønssatsen auka frå 1. juli 1972 med kr. 1,06. TimelOna for vaksne arbeidarar over 21 ar med 4 års praksis var frå 1. juli 1972 kr. 12,00. 5. Prisar på faste eigedomar (Tab. 8991) Byråets årlege statistikk over omsetnaden av fast eigedom byggjer på tinglysing av heimelsoverforingar. I statistikken er ikkje tatt med ekspropriasjon av grunn til gater og vegar, men elles all omsetnad av byggverk og grunn. Oppgåvene gjeld bade fri og tvungen omsetnad, familiesal og heimelsoverføring ved ary eller gave. 6. Inntekt og formue i jordbruket (Tab. 9294) Tala for inntekt og formue for 1969 byggjer på oppgåver frå Jordbruksteljinga 1969 og skattelikninga 1969. For 1970 og 1971 byggjer tala på oppgåver frå utvalsteljingane for jordbruket i 1970 og 1971 og skattelikninga i 1970 og 1971. Tala gjeld for personlege brukarar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift pr. 20. juni. "Inntekt" svarar til pårekna inntekt ved statsskattelikninga. Dersom brukaren ikkje er ilikna inntektsskatt til staten, men til kommunen, er pårekna inntekt ved kommuneskattelikninga nytta. For brukarar som ikkje er ilikna inntektsskatt, svarar "inntekt" til pensjonsgivande inntekt. "Pårekna formue" svarar til pårekna formue ved statsskattelikninga for brukarar som er ilikna formuesskatt til staten, og pårekna formue ved kommuneskattelikninga for andre brukarar.
14 ENGLISH SUMMARY The major part of the figures in this publication has been prepared in the Central Bureau of Statistics, but some of the tables are based on data collected by other institutions. The sample survey of agriculture as per 20 June 1972 has been prepared in the same way as previous surveys. The figures concerning the use of agricultural area, number of livestock, machinery and implements in agriculture have been estimated on the basis of this survey. The number of livestock is also estimated annually on the basis of sample surveys as per 31 December. The statistics on agricultural crops are estimated on the basis of data given by the municipal agricultural boards. The statistics on horticultural crops are based on estimates made by the horticultural authorities at county level. The findings in the sample survey of agriculture as per 20 June 1971 were published in Agricultural Statistics 1971. Approximately 60 per cent of the cows were controlled by the Milk recording societies in 1972. For these cows the annual milk yield per cow is considerably higher than for other cows. The statistics of food consumption are in addition to statistics in the Central Bureau of Statistics based on statistics from the State Grain Corporation, the Directorate of Fisheries and the Agricultural Budget Commission. The numbers of tractors, combine harvesters and flail forage harvesters are calculated annually on the basis of the sample survey of agriculture as per 20 June. The Census of Agriculture 1969 forms the source material for figures concerning labour force in agriculture 196869. Previously the statistical unit relating to labour force has been manyears. These figures are now converted into mandays. (1 manyear = 280 mandays.) The operating results of the farms are elaborated by the Norwegian Institute of Agricultural Economics, and are based on accounting material from about 1 000 farms. The main reasons for the great differences in the operating results from district to district are the differences in growing conditions and in the size of the farms. The figures for income and property related to 1969 are based on tax assessment data for all holders included in the Census of Agriculture 1969. The figures for 1970 and 1971, however, are based on data from the tax assessments and the sample survey of agriculture as per 20 June 1970 and 1971.
15 TABELLAR TABLES
16 TABELLREGISTER 1. Landarealet i dei einskilde fylke 20 2. Bruka etter jordbruksareal i drift. 1969 og 1972 21 3. Bruka etter storleiken på jordbruksareal i drift og fylke 21 4. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift som dyrkar ymse vekstar 22 5. Bruk med korn, erter og oljevekstar til mogning etter storleiken på arealet 23 6. Bruk med potet etter storleiken på arealet 23 7. Bruk med rotvekstar etter storleiken på arealet 24 8. Jordbruksarealet etter bruken. 1 000 dekar 24 9. Areal nytta til dei ymse vekstar 25 10. Jordbruksarealet i dei einskilde fylke etter bruken. 1972 26 11. Aker og hageareal. 1972 i prosent av 1969 28 12. Jorddyrking, grøfting og planering med statstilskott. Dekar 29 13. Jorddyrking, grofting og planering med statstilskott etter fylke 29 14. Avlinga i jordbruket 30 15. Avlinga av dei ymse jordbruksvekstar. 1972 31 16. Avlinga i dei einskilde fylke rekna i fôreiningar 32 17. Avling pr. dekar 33 18. Avlinga av dei ymse jordbruksvekstar etter fylke. 1972 34 19. Avlinga av dei ymse hagebruksvekstar. 1972 40 20. Avlinga i hagebruket. Tonn 41 21. Middelsårsavlinga pr. dyrkingseining i hagebruket. Kg 41 22. Avlinga av dei ymse hagebruksvekstar etter fylke. 1972 42 23. Husdyrhaldet. 20. juni 44 24. Talet på dei ymse slag husdyr. 20. juni 45 25. Husdyrhaldet 20. juni 1972 i prosent av 20. juni 1969 og 1971 46 26. Talet på husdyr etter fylke. 20. juni 1972 48 27. Bruk med husdyr. 20. juni 50 28. Bruk med husdyr. 20. juni. Relative tal. 1969 = 100 51 29. Dyretal pr. bruk med husdyr. 20. juni 52 30. Store svinehald og honsehald. 20. juni 53 31. Bruk med ku etter talet på kyr. 20. juni 54 32. Bruk med sau etter talet på sau. 20. juni 54 33. Sommar og vinterbuskap. 1 000 stk. 54 34. Vinterbuskap pr. 31. desember i prosent av sommarbuskap pr. 20. juni 55 35. Talet på husdyr pr.. 31 desember etter landsdelar. 1 000 stk. 55 36. Pelsdyr 56 37. Husdyrprodukt til sal, heimeforbruk og for (nettoproduksjon) etter totalrekneskapen for jordbruket. Tonn 56 38. Meieri og kondenseringsfabrikkar etter produksjonsgruppe 56 39. Meieri etter innvegen mjølk frå eigne leverandorar 57 40. Tilsette ved meieria i middel for året 57 41. Innvegen mjolk og floyte i meieri og kondenseringsfabrikkar 58 42. Innvegen mjølk i meieri og kondenseringsfabrikkar etter bruken av mjolkefeitt 58 43. Produksjon av smor og ost m.m. i meieri og kondenseringsfabrikkar 59 44. Sal av mjølk og.floyte til konsum, iskrem, bakeri m.m. 1 000 liter 60 45. Sal av mjølk og mjølkeprodukt utanom meieria 61 46. Innanlandsk sal av smor og ost. Tonn 62 47. UtfOrsle og innforsle av smor og ost 62 Side
17 TABELLREGISTER (framh.) 48. Offentleg kjøtkontroll (forstegongskontroll) 63 49, Offentleg kjøtkontroll (førstegongskontroll) etter landsdel. 1972 63 50. Offentleg kjøtkontroll (forstegongskontroll) etter månad 64 51. Paringsstatistikk for svin 65 52. Purker som er para etter månad. Prosent. 1969 = 100 65 53. Skinn fra pelsdyrgardane 65 54. Resultat frå fjøskontrolllaga 66 55. Forbruk av matvarer 1971 og kaloriforbruk 1961 og 1971 67 56. Traktorar, skurtreskjarar og fôrhaustarar i jordbruket. 20. juni 68 57, InnfOrsle av landbruksmaskinar. Stk 69 58. Forbruk av handelsgjødsel rekna i tonn grunnstoff 69 59. Tilgang på kraftfôr. InnfOrt og frå innanlandske tilverkarar. Tonn 70 60. KraftfOromsetnaden i dei einskilde månader. Tonn 71 61, Sal av plantevernmiddel. Kg aktivt stoff 72 62. Arbeidskrafta på bruka. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. 1 000 dagsverk 74 63. Dagsverk. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Prosent 74 64. Dagsverk pr. bruk og pr. 100 dekar jordbruksareal. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift 74 65. Personlege brukarar etter bruket som leveveg. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift 75 66. Landbruksvikartenesta. Kommunar med landbruksvikarteneste, tilsette landbruksvikarar etter utdaning og bruk som fekk hjelp etter årsaka til hjelp. Fylke 76 67. Utgifter til landbruksvikartenesta etter fylke 77 68. Prisindeks for jordbruket. Arsindeks. 1965 = 100 78 69. Jordbruksprodukta sin byteverdi i høve til ymse varer og tenester. 1965 = 100 79 70. Kjøp og leigemaling av norsk korn. Korn og potettrygd 79 71. Prisar på norsk korn. Kr. pr. 100 kg 80 72. Prisar til produsent for jordbruksprodukt 80 73. Prisar på planteprodukt. Veke nr. 42. Ore pr. kg 81 74. Prisar på husdyrprodukt. Kr. pr. kg 81 75. Prisnoteringar for norsk ull. Kr. pr. kg 82 76. Middelprisar for pelsskinn ved Osloauksjonane. Kr. pr. skinn 82 77. Rekneskapsresultat i jordbruket 83 78. Nettoinntekt. Kr. pr. familie 83 79. Nettoutbyte ved meieria 84 80. Driftsutgifter ved meieria. 1 000 kr 84 81. Nettoutbyte ved meieria etter bruken 85 82. Jordbrukets totalrekneskap. Mill.kr. 86 83. Investeringar i jordbruket. Mill.kr. 86 84. Kjende utlån til jord og skogbruk. Mill.kr. 87 85. Statstilskotttil bureising, jorddyrking m.v. 1 000 kr. 87 86. Tilskotttil prisregulering over statsrekneskapen. Mill.kr. 87 87. Gjennomsnittsforteneste for tilsette i jordbruket. September 1972 88 88. Gjennomsnittsforteneste for tilsette i gartneri og hagebruk. September 1972 89 89. Sal av faste eigedomar i dei einskilde fylke 90 90. Eigedomssal i heradskommunar etter storleik (matrikkelskyld). 1971 91 91. Middelpris pr. skyldmark for jordbruk i fritt sal i dei einskilde fylke. Kr. 92 92. Bøndenes innteki og formue etter fylke, bruksstorleik og alder. Inntektsåra 1969, 1970 og 1971. Mill.kr. 93 93. Bøndenes inntekt og formue etter fylke, bruksstorleik og alder. Gjennomsnitt pr. brukar. Inntektsåra 1969, 1970 og 1971. 1 000 kr. 94 94. BOndenes pårekna formue etter fyike, bruksstorleik og alder. Inntektsåra 1969, 1970 og 1971 95 Side
18 INDEX OF TABLES 1. 2. Land area by county Holdings by size of agricultural area in use. 1969 and 1972 3. Holdings by size of agricultural area in use and county 21 4. Holdings with at least 5 decares agricultural area in use cultivating various crops 22 5. Holdings with grains, dry peas and oil seed by size of area 23 6. Holdings with potato by size of area 23 7. Holdings with fodder roots by size of area 24 8. Agricultural area by use. 1 000 decares 24 9. Area used for different crops 25 10. Agricultural area by county and use. 1972 26 11. Arable and horticultural land. 1972 as per cent of 1969 28 12. New cultivation, drainage and grading with government subsidies. Decares 29 13. Subsidized cultivation, drainage and grading by county 29 14. Agricultural production 30 15. Agricultural crops. 1972 31 16. Agricultural production by county in terms of feed units 32 17. Yield per decare 33 18. Agricultural crops by county. 1972 34 19. Horticultural crops. 1972 40 20. Horticultural production. Tons 41 21. Mean annual yield by unit of horticultural crops. Kilos 41 22. Horticultural crops by county. 1972 42 23. Livestock. 20 June 44 24. Number of domestic animals. 20. June 45 25. Livestock. 20 June 1972 as percentage of 20 June 1969 and 1971 46 26. Number of domestic animals by county. 20 June 1972 48 27. Holdings with livestock. 20 June 50 28. Holdings with livestock,20 June. Relative figures. 1969 = 100 51 29. Heads per holding. 20 June 52 30. Large stocks of pigs and poultry. 20 June 53 31. Holdings with cows by number of cows. 20 June 54 32. Holdings with sheep by number of sheep. 20 June 54 33. Number of domestic animals. 1 000 heads 54 34. Livestock 31 December as percentage of livestock 20 June 55 35. Number of domestic animals as at 31 December by district. 1 000 heads 55 36. Furbearing animals 56 37. Livestock products for sale, home consumption and feeds (net production) according to aggregate account of agriculture. Tons 56 38. Dairies and condenseries by, main activity 56 39. Dairies by quantity of milk received from own suppliers 57 40. Persons employed at the dairies in average of the year 57 41. Milk and cream receipts in dairies and condenseries 58 42. Milk received in dairies and condenseries by utilization of butter fat 58 43. Production of butter and cheese etc. in dairies and condenseries 59 44. Sales of milk and cream for consumption, icecream, bakeries etc. 1 000 litres 60 45. Sales of milk and milk products outside dairies 61 46. Domestic sales of butter and cheese. Tons 62 47. Exports and imports of butter and cheese 62 48. Controlled slaughtering (first time control) 63 Page 20 21
19 INDEX OF TABLES (cont.) 49. Controlled slaughtering (first time control) by district. 1972 63 50. Controlled slaughtering (first time control) by month 64 51. Covered sows 65 52. Covered sows by month. Percentage. 1969 = 100 65 53. Production from fur farms 65 54. Milk recording societies 66 55. Food consumption 1971 and caloric consumption 1961 and 1971 67 56. Number of tractors, combine harvesters and flail forage harvesters in agriculture. 20 June 6: 57. Imports of agricultural machinery. Nos 58. Consumption of commercial fertilizers in metric tons of N, P and K 69 59. Supplies of concentrated feeds. Imports and deliveries from domestic producers. Tons 70 60. Sales of concentrated feeds by month. Tons 71 61. Sales of pesticides. Kilos active ingredients 72 62. Labour force on holdings. Holdings with at least 5 decares of agricultural area in use. 1 000 mandays 74 63. Mandays. Holdings with at least 5 decares of agricultural area in use. Percentages 74 64. Mandays per holding and per 100 decares agricultural area. Holdings with at least 5 decares of agricultural area in use 74 65. Holders by holding as source of livelihood. Holdings with at least 5 decares of agricultural area in use 66. Farmhelp service. Municipalities with farmhelp service, employed farm helpers by education and farms receiving help by the cause of needing help. County 76 67. Expenditure on farmhelp service, by county 77 68. Index of agricultural prices. 1965 = 100 78 69. Purchasing power of farm products in proportion to various goods and services. 1965 = 100 79 70. Grain purchased and grain milled for producer. State subsidies to grains and potatoes 79 71. Prices of Norwegian grain. Kroner per 100 kilos 80 72. Prices received by producers for agricultural products. 80 73. Crop prices. Week no. 42. Ore per kilo 81 74. Prices of livestock products. Kroner per kilo 81 75. Prices of Norwegian wool. Kroner per kilo 82 76. Average prices of fur skins at the Oslo auctions. Kroner per skin 82 77. Operating results of farms 83 78. Net income. Kroner per family 83 79. Net income of dairies 84 80. Expenditure of dairies. 1 000 kroner 84 81. Net income of dairies by use of available money 85 82. Aggregate account of agriculture. Million kroner 86 83. Investments in agriculture. Million kroner 86 84. Registered loans to agriculture and forestry. Million kroner 87 85. Government subsidies to cultivation of new land, etc. 1 000 kroner 87 86. Subsidies to the regulation of prices. Million kroner 87 87. Average earnings in agricul t ure. September 1972 88 88. Average earnings in gardening and horticulture. September 1972 89 89. Sales of real property, by county 90 90. Sales of real property in rural municipalities, by assessed site value. 1971 91 91. Average price per unit of assessed site value. Agricultural holdings, free sale, by county. Kroner 92 92. The holders' income and property by county, size of holdings and age of holder. Income years 1969, 1970 and 1971. Million kroner 93 93. The holders' income and property by county, size of holdings and age of holder. Average per holder. Income years 1969, 1970 and 1971. 1 000 kroner 94 94. The holders' assessed property by county, size of holdings and age of holder. Income years 1969,1970 and 1971 95 Page 75
20 Tabell 1. Landarealet i dei einskilde fylke Land area by county Jordbruksareall) Skog 2) Anna areal Land Agricultural areal)forest2) Other land areal Fylke Under Over i alt Produktiv skoggrensa skoggrensa skog County Total I alt Fulldyrka I alt land Total Cultivated Total Productive Below the Above the areaforest forest forests line line Km 2 Km2 I alt Total 307 924 9 101 7 951 83 299 64 824 63 158 152 366 Fylke County Østfold. Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal SOrTrOndelag NordTrOndelag... Nordland Troms Finnmark 3 893 714 694 2 509 2 150 670 5 022 788 749 3 315 3 114 919 26 139 933 879 14 355 12 277 3 143 7 708 24 125 838 743 7 249 5 872 3 475 12 563 13 928 480 438 6 130 5 143 1 460 5 858 2 137 427 418 1 279 1 166 431 14 186 250 221 5 640 4 350 3 094 5 202 8 610 115 108 3 988 3 085 1 541 2 966 6 816 173 147 2 180 1 874 1 918 2 545 8 477 673 439 948 718 4 575 2 281 14 962 458 308 2 439 1 934 5 228 6 837 17 829 454 291 2 620 2 053 5 481 9 274 14 680 546 442 2 736 2 189 5 242 6 156 18 111 651 612 5 040 3 846 4 367 8 053 21 056 729 706 7 447 5 894 3 384 9 496 36 288 515 442 6 555 4 462 4 087 25 131 25 121 277 242 4 317 3 111 4 611 15 916 46 544 80 72 4 552 1 586 9 532 32 380 Prosent Percentages I alt Total 100 3.0 2.6 27.0 21.1 20.5 49.5 Fylke County Østfold... Akershus og Oslo Hedmark Oppland...... Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal SorTrøndelag NordTrOndelag Nordland Troms Finnmark 100 18,3 17,8 64,5 54,9 17,2 100 15,7 14,9 66,0 61,5 18,3 100 3,6 3,4 54,9 47,0 12,0 29,5 100 3,4 3,1 30,1 24,3 14,4 52,1 100 3,4 3,1 44,0 36,9 10,5 42,1 100 20,0 19,6 59,9 54,6 20,1 100 1,8 1,6 39,7 30,7 21,8 36,7 100 1,3 1,3 46,3 35,8 17,9 34,5 100 2,5 2,2 32,0 27,5 28,2 37,3 100 7,9 5,2 11,2 8,5 54,0 26,9 100 3,1 2,1 16,3 12,9 34,9 45,7 100 2,6 1,6 14,7 11,5 30,7 52,0 100 3,8 3,0 18,6 14,9 35,7 41,9 100 3,6 3,4 27,8 21,2 24,1 44,5 100 3,5 3,4 35,3 28,0 16,1 45,1 100 1,4 1,2 18,1 12,3 11,3 69,2 100 1,1 1,0 17,2 12,4 18,4 63,3 100 0,2 0,2 9,8 3,4 20,4 69,6 1) Utvalsteljinga 1972. 2) Skogbruksteljinga 1967. 1) Sample Survey of Agriculture 1972. 2) Census of Forestry 1967.
Bruksstorleik etter jordbruksareal 1972 Size Bruksstorleik etter of holdings bu aqricultural area 1972 jordbruksareal 1969 Size of holdings by agricultural area 1969 519,9 dekar decares 2049,9 dekar decares 21 Tabell 2. Bruka etter jordbruksareal i drift. 1969 og 1972 Holdings by size of agricultural area in use. 1969 and 1972 5099,9 dekar decares 100199,9 dekar decares 200 dekar og meir decares and more Endring i brukstalet sidan 1969 Chane q in the number of holdings since 1969 I alt Total 22 519 44 161 36 900 18 026 6 471 26 900 Bruksstorleik Size of holdings 20 49,9 5 19,9 dekar decares fi II 18 3 650 369 1 38 439 783 2 200 808 60 211 10 12 965 9 986 50 99,9 100199,9 II II It II 200 dekar og meir decares and more 460 35 5 3 724 195 20 32 1 211 627 54 2 14 462 81$ 475 5 70 750 641 3 313 513 423 Tabell 3. Bruka etter storleiken på jordbruksareal i drift og fylkel) Holdiri.gs by size of agricultural area in use and countyl) Ar Year Fylke County I alt Total 519,9 2049,9 5099,9 dekar dekar dekar decares decares decares 100 dekar og meir decares and more 1959 198 315 60 303 75 527 42 126 20 359 1969 154 977 33 314 55 167 42 240 24 256 Endring 1?rukstalet sidan 1969 Change in the number of holding's since 1969 1971 136 905 25 968 47 791 39 036 24 110 18 072 1972 128 077 22 519 44 161 36 900 24 497 26 900 Fylke County 1972 Østfold 5 100 330 850 1 214 2 706 650 Akershus og Oslo 5 427 792 993 1 058 2 584 847 Hedmark 10 975 2 079 3 572 2 714 2 610 2 008 Oppland. 11 114 1 694 3 480 3 586 2 354 1 955 Buskerud Vestfold 6 344 3 632 1 094 346 2 061 532 1 725 1 056 1 ef:9() : 1 058 482 Telemark 4 818 870 2 290 1 249 409 1 104 AustAgder 2 710 727 1 270 582 131 768 VestAgder 3 805 940 1 752 867 246 1 271 Rogaland 8 466 937 2 169 3 197 2 163 1 354 Hordaland 10 258 2 405 4 432 2 992 429 2 255 Sogn og Fjordane 9 253 1 579 3 667 3 524 483 1 104 MOre og Romsdal 10 793 2 013 4 675 3 171 934 258 SrTrOndelag 8 391 984 2 199 3 090 2 118 1 720 NordTrOndelag 7 880 1 020 1 939 2 267 2 654 1 117 Nordland 10 433 2 503 4 330 2 466 1 134 3 729 Troms 6 735 1 710 3 022 1 723 280 2 123 Finnmark 1 943 496 928 419 loo 1 097 1) Inndelinga etter storleiken på jordbruksarealet i 1959 var: 5,120 dekar, 20,150 dekar, 50,1100 dekar, 100,1200 dekar og meir enn 200 dekar. 1) Classification by size of agricultural area in 1959 was: 5.120 decares, 20.150 decares, 50.1100 decares, 200.1200 decares and more than 200 decares.
Tabell 4. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift som dyrkar ymse vekstar Holdings with at least 5 decares agricultural area in use cultivating various crops 22 Ar Fylke Bruksstorleik etter jordbruksareal Year County Size of holdings by agricultural area Korn, erter og oljevekstar til mogning Grains, dry peas and oil seed Potet Potato Dekar pr. bruk Decares per holding Rotvekstar Fodder roots Korn Potet Rotvekstar Grains Potato Fodder roots 1959 79 777 174 1969 50 099 123 1970 49 557 116 1971 46 198 108 1972 44 455 100 346 59 649 27,3 3,0 2,2 362 24 780 50,3 2,6 2,8 321 20 761 52,7 2,7 3,0 029 19 178 58,3 2,7 2,8 786 16 147 61,7 2,7 2,9 1972 Fylke County Østfold 4 755 3 Akershus og Oslo 4 620 3 Hedmark 6 978 7 Oppland 5 523 8 Buskerud 3 502 4 Vestfold 3 365 2 Telemark 2 050 4 AustAgder 907 2 VestAgder 659 3 Rogaland 2 292 6 Hordaland 91 7 Sogn og Fjordane 65 7 MOre og Romsdal 576 9 SørTrøndelag 3 967 6 NordTrøndelag 4 911 6 Nordland 194 9 Troms 6 Finnmark 559 914 99,5 4,9 5,0 669 692 96,5 3,6 5,3 444 733 69,1 5,5 4,6 881 575 45,1 3,8 3,6 649 857 63,1 2,0 3,6 635 759 87,5 6,6 5,1 016 762 36,9 1,8 2,2 431 551 15,7 2,7 2,2 227 425 14,9 2,0 1,4 734 3 004 17,1 3,5 2,6 566 809 18,8 1,0 1,2 162 947 14,9 1,4 1,0 221 1 358 26,4 1,4 1,4 908 1 295 35,4 2,2 2,3 676 2 041 56,9 3,9 3,3 401 340 15,1 1,4 4,5 171 80 1,1 1,3 436 5 0,8 6,0 Bruksstorleik Size of holdings 5 19,9 dekar decares 3 395 16 20 49,9 II II 9 717 35 50 99,9,, 13 191 30 II II 100199,9 12 147 14 200 dekar og meir decares and more. 6 005 4 151 648 7,9 1,0 0,9 240 3 373 18,0 1,4 1,2 549 6 259 34,5 2,5 1,9 541 4 345 72,9 4,8 3,9 305 1 522 200,2 13,6 8,9
Tabell 5. Bruk med korn, erter og oljevekstar til mogning etter storleiken på arealet Holdings with grains, dry peas and oil seed by size of area 23 Ar Year Bruksstorleik etter jordbruksareal Size of holdings by agricultural area Av desse med: Of which with: I alt 0,119,9 2049,9 5099,9 100199,9 Total dekar dekar dekar dekar decares decares decares decares 200 dekar og meir decares and more 1969 1970 1971 1972 50 099 22 205 12 394 8 126 5 133 2 241 49 557 20 512 12 876 8 461 5 358 2 350 46 198 17 079 12 342 8 583 5 688 2 506 44 455 15 361 12 012 8 602 5 838 2 642 1972 Bruksstorleik Size of holdings 20 49,9 50 99,9 100199,9 5 19,9 dekar decares 11 ll 11 fl 200 dekar og meir decares and more II 3 395 3 395.. 9 717 5 554 4 163 _ 13 191 4 718 4 405 4 068.. 12 147 1 603 3 086 3 655 3 803 6 005 91 358 879 2 035 2 642 Tabell 6. Bruk med potet etter storleiken på arealet Holdings with potato by size of area Ar Year Bruksstorleik etter jordbruksareal Size of holdings by a ricultural area Av desse med: Of which with: I alt 0,11,9 24,9 59,9 1019,9 Total dekar dekar dekar dekar decares decares decares decares 20 dekar og meir decares and more 1969 1970 1971 1972 123 362 79 355 30 807 7 683 3 173 2 344 116 321 74 080 29 863 6 897 3 057 2 424 108 029 70 197 26 836 5 958 2 717 2 321 100 786 67 154 23 911 5 092 2 443 2 186 1972 Bruksstorleik Size of holdings 20 49,9 5 19,9 dekar decares 50 99,9 IŸ 100199,9 200 dekar og meir decares and more If If 16 151 14 357 1 446 298 50 35 240 28 185 6 029 686 250 90 30 549 17 448 10 088 1 904 744 365 14 541 5 805 5 281 1 698 968 789 4 305 1 359 1 067 506 431 942