I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet med undersøkelsen er å si noe om vannkvaliteten i Rovebekken ved bruk av ørret som biologisk indikator. I Rovebekken ble de samme tre stasjonene som tidligere, undersøkt. I tillegg ble det som vanlig el-fisket på en stasjon i Unnebergbekken. Denne stasjonen benyttes som en referansestasjon. En av stasjonene i Rovebekken viste en oppgang i tetthet i forhold til i fjor. De to andre var på samme nivå. I år var det årsyngelen som dominterte i antall. Vi registrerer betydelige naturlige variasjoner i årsklassedominans fra år til år. Dette forklarer også årets endringer. Det ser ikke ut til at Rovebekken har vært utsatt for forurensning som er skadelig for ørret. Hvarnes, 10/8-14 Ingar Aasestad naturforvalter Kontaktinfo ADRESSE: Lågendalsveien 2307 3282 KVELDE MOBIL: 950 68 116 E-POST: ingaaas@online.no

INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Hovedfokuset i denne sammenheng er rettet mot miljøeffekter av evt. avrenning av avisningsvæske som benyttes på rullebane og fly. Ørret har forholdsvis snevre krav til leveforhold og er således godt egnet som miljøindikator. Viktigste parametere i sammenhengen er selvfølgelig ørretenes tilstedeværelse (figur 1). Tetthet og bestandssammensetning kan imidlertid også gi informasjon om miljøforholdene i bekken. For eksempel vil fravær av en årsklasse kunne indikere problematiske forhold under gyting eller på rognstadiet. Figur 1. Skjematisk forhold mellom antall ungfisk av sjøørret i forhold til vannkvalitet, habitatkvalitet og habitatareal (Sandlund et al 2013). Rovebekken er et viktig gyte- og oppvekstområde for sjøørret. Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser i bekken. For en nærmere beskrivelse av tidligere års miljøtilstand og prøvestasjonene, henvises til rapportene utarbeidet av Naturplan foregående år. Rapporten er utarbeidet av Ingar Aasestad i Naturplan. Feltarbeidet er utført av Sigrid Aasestad og Ingar Aasestad. Alle bilder er tatt av Ingar Aasestad. METODE Registrering av ørretbestanden ble gjennomført den 7. og 8. august 2014, på samme tidspunkt, sted og på samme måte som tidligere år. Det ble fisket med et elektrisk fiskeapparat. Det ble gjennomført tre overfisker på hver stasjon. Antall fisk og lengde for hver fisk ble notert for hvert overfiske. Fisken ble satt ut igjen etter endt fiske. Det ble fisket på de 3 vanlige stasjonene i Rovebekken samt stasjonen i Unnebergbekken som fungerer som referanse. Kartet i vedlegg 4 viser lokaliseringen av stasjonene. Det var ingen vesentlige endringer av habitatforholdene på stasjonene siden i fjor. Bilder fra stasjonene, tatt i forbindelse med gjennomføring av el-fisket, er vist i vedlegg 5. Avfisket vannareal ble beregnet ved å måle lengde og gjennomsnittlig bredde på avfisket bekkestrekning. Stasjonenes lengde og bredde er gitt i vedlegg 2. Det er ved tetthetsberegningen benyttet en standardbredde som er bredden målt ved tilsvarende undersøkelse i 2005. Dette for å redusere variasjon i tetthetstallene p.g.a. forskjellig vannføring (gjennomsnittlig bredde på vannførende tverrsnitt) fra et år til et annet.

Tettheten av fisk er beregnet ved hjelp av Bohlins metode: T y T C 1 T C 1 3 3 y = tetthet, T = totalt antall fisk fanget, Cx = antall fisk fanget den x gangen. Tettheten oppgis i antall fisk per 100 m 2. Lengdefordelingen viser oss hva som er årsyngel. Det vil som regel registreres færre fisk i lengdeintevallet 7-8 cm. Dette markerer skillet mellom årsyngel og eldre fisk. RESULTAT Det ble fanget til sammen 280 ørret. Lengdefordelingen av ørret fanget på de ulike stasjonene, er vist i figurer i vedlegg 1. Vedlegg 2 viser nøkkeltall for årets tetthetsberegninger. UTVIKLINGSTRENDER FOR TETTHET Tettheten på stasjonen i Unnebergbekken og den nederste stasjonen i Rovebekken viser en stor oppgang i forhold til i fjor (figur 2). Tettheten på de to andre stasjonene i Rovebekken er på samme nivå som i fjor. Figur 2. Utvikling av tetthet av ørret på de ulike stasjonene i Rovebekken (R) og Unnebergbekken (U).

UTVIKLINGSTRENDER FOR STØRRELSE- OG ALDERSFORDELING I vedlegg 3 er det gitt en oversikt over antall og lengde på årsunger og eldre ørret fanget på de ulike stasjonene. Det ble i fjor ikke fanget årsyngel på stasjonene i Rovebekken, for uten en fisk på den øverste stasjonen (R3-4). Andelen årsyngel på stasjonen i Unnebergbekken var i 2013 også langt lavere enn vanlig. I år var tilstanden nærmest motsatt. På den øverste og nederste stasjonen i Rovebekken ble det bare fanget årsyngel (figur 2). Også på den midterste stasjonen i Rovebekken var andelen årsyngel lang høyere enn i fjor. Figur 3. %-andel årsyngel i forhold til eldre fisk på de 4 stasjonene i perioden 2009-2014. Årsyngelen var gjennomgående størst på stasjonene med lavest tetthet av fisk, d.v.s. de to øverste lokalitetene i Rovebekken (figur 4). Gjennomsnittlig lengde på årsyngelen på den øverste stasjonen R3-4 var den høyeste vi registrert siden 2009 (figur 5). Yngelen her har med andre ord hatt gode vekstforhold. Figur 4. Gjennomsnittlig lengde av årsyngel (mm) på de ulike stasjonene i 2014.

Årsyngelen var gjennomgående større på stasjonen lengst oppe i Rovebekken (R3-4) (bilde til høyre) enn på den nederste stasjonen (R1-2) (til venstre). Figur 5. Gjennomsnittlig lengde på årsyngel av ørret fanget på den øverste stasjonen i Rovebekken i perioden 2009-2014. I 2013 ble det bare fanget en 0+. DISKUSJON Tetthet av ørretyngel på en elvelokalitet vil naturlig variere over tid. Dette har sin årsak i variasjon i naturlige miljøforhold fra år til år, samt omfanget av gyteaktiviteten på den enkelte lokalitet spesielt høsten før. Årsyngelen viser nemlig liten evne til å forflytte seg over lengre avstander fra der den ble født. I tillegg vil en sterk årsklasse kunne dominere et område gjennom intraspesifikk konkurranse og muligens også ved predasjon på nyklekket yngel. Det spesielle ved fjorårets registrering, var fraværet av årsyngel i Rovebekken. Som forklart i fjorårets rapport, skyldtes det mest sannsynlig at rogna eller plommesekkyngelen ikke hadde greid seg gjennom vinteren 2012-2013. Det var da unormalt lite nedbør og kaldt vær, spesielt i mars. I fjor var det en påfallende økning i tetthet av eldre fisk på alle stasjoner. Det er kjent at en sterk årsklasse vil kunne holde etterfølgende årsklasse nede gjennom intraspesifikk konkurranse og

kanskje også predasjon. Det er derfor vanlig å registrere en svakere årsklasse annet hvert år i små sjøørretbekker. Resultatene fra i fjor antydet at konkurranseforholdet årsklassene i mellom antakelig går begge veier, noe som vil ytterligere forsterke disse svigningene. Ettårsyngelen vi registrerte i fjor, smoltifiserte i vår og gikk ut i sjøen som 2-åringer. Mangelen på årsyngel sist år forklarer således fraværet av eldre fisk i år og også de høye tetthetene av årsyngel p.g.a. mangel på intraspesifikk konkurranse årsklassene i mellom. Liten konkurranse forklarer også den store årsyngelen på stasjonen R3-4, hvor tettheten var lavest. At det generelt er lavere tetthet her i forhold til lenger ned i vassdraget, skyldes nok at gyteforholdene er dårligere og at det er langt oppe i vassdraget. På tross av unormal varm og tørr sommer, var vannføringen tilfredstillende på alle stasjoner. Grunnvannstilsig har antakelig holdt vanntemperaturen nede på et nivå som fisken har tålt. 1 Det ble merkelig nok ikke registret merker etter soppangrep i år (antatt å være hyppigst forekommende ved lite og varmt vann Johnsen og Ugedal, 2001). KONKLUSJON Årets undersøkelse av Rovebekken tyder ikke på at bekken har vært utsatt for forurensning som er skadelig for ørret. Bestandssvingningene vi har registrert i Rovebekken etter 2008, vurderes å være innenfor det som kan forklares med naturlige variasjoner. I småvassdrag av denne typen er nok den naturlige variasjonen i tetthet og vekst i stor grad betinget av temperatur og vannføring i tillegg til intraspesifikk konkurranse. LITTERATUR Christensen, G. 1992. Sjøørret registrering av kystnære vassdrag i Vestfold 1991. Rapport. Fylkesmannen i Vestfold - miljøvernavdelingen. 96 sider. Forsvarsbygg 2003. BM-rapport nr. 23 (2002). Biologisk mangfold på Torp flystasjon, Sandefjord og Stokke kommuner, Vestfold. Hansen, O. J. 2000. Rovebekken en sjøørretbekk, Status 2000. Rapport. Sandefjord kommune Kultur og fritidsetaten. 31 sider + vedlegg. Hansen, O. J. 2001. Rovebekken en sjøørretbekk, Årsrapport 2001. Rapport. Sandefjord kommune. 4 sider. Hansen, O. J. 2003. Sjøørretbekkene i Sandefjord, Miljøtilstand 2002.. Sandefjord kommune Teknisk etat. Hansen, O. J. 2005. Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand 2005. Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. 17 sider. Hansen, O. J. 2006. Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand 2006. Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. 19 sider. 1 Det er registrert dødlighet i andre sjøørretbekker i Vestfold i sommer, antakelig p.g.a. varmt vann med lite oppløst oksygen.

Hansen, O. J. 2007. Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand 2007. Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. Hansen, O. J. 2008. Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand 2008. Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. Johnsen, B.O. og Ugedal, O. 2001. Soppinfeksjoner (Saprolegnia spp.) på laksefisk i Norge - statusrapport. NINA Oppdragsmelding 716: 34 s. Trondheim, Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning. Roseth, R. 2007. Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for sesongen 2006/07. Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 78, 2007. Roseth, R og Johansen, Ø 2008. Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for sesongen 2007/08. Bioforsk rapport Vol. 3, 89, 2008. Roseth, R og Johansen, Ø 2010. Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for kalenderåret 2009. Bioforsk rapport Vol. 5 (93) 2010. Roseth, R og Johansen, Ø 2011. Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for kalenderåret 2010. Bioforsk rapport Vol. 6 (69) 2011. Sandlund, O. T. (red) 2013. Vannforskriften og fisk forslag til klassifiseringssystem. Miljødir. rapport M22-2013. Simonsen, L. 2003. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På Simonsen, L. og Aasestad, I. 2004. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På Simonsen, L. 2005. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På Simonsen, L. 2006. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På Simonsen, L. og Aasestad, I. 2007. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På Simonsen, L. og Aasestad, I. 2008. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På Aasestad, I. 2009. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På Aasestad, I. 2010. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På Aasestad, I. 2011. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På Aasestad, I. 2012. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På Aasestad, I. 2013. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På

Vedlegg 1. Lengdefordeling av ørret fanget på de 4 stasjonene i 2013.

Vedlegg 2. Nøkkeltall for årets tetthetsberegninger. Stasjon: Lengde B. std.* B. målt** Areal - m 2 Tot. Fisk A. Fisk - 1 A. Fisk - 2 A. Fisk - 3 Formel Beregnet fisk p. 100 m 2 Dato R3-4 33 1,8 2 59,4 21 21 0 0 21 35 07.08.2014 R3 25 2,5 3 62,5 61 31 15 15 76 122 08.08.2014 R1-2 9 2,8 3,5 25,2 76 53 16 7 79 313 08.08.2014 U1 20 2 2,75 40 122 68 33 21 144 360 07.08.2014 * Standard vannførende bredde for stasjonen. Benyttes i beregningene av tetthet. ** Gjennomsnittlig vannførende bredde målt i år Gjennomsnitt 157 Vedlegg 3. Fordeling av antall og lengde på årsunger og eldre ørret fanget på de ulike stasjonene i 2014. Stasjon: Antall 0+ Antall eldre % 0+ % eldre gj sn lengde (mm) gj sn lengde 0+ (mm) gj sn lengde eldre (mm) R3-4 21 0 100 0 79 79 R3 44 17 72 28 85 59 153 R1-2 76 0 100 0 53 53 U1 92 30 75 25 70 57 106

Vedlegg 4. Kartet viser lokaliseringen av el-fiskestasjonene.

Vedlegg 5. Bilder fra stasjonene. Stasjon R 3 i Rovebekken el-fisket 8/8 2014. Området har flere større kulper enn de andre stasjonene. P.g.a. kulpene på R 3, er det her vi finner høyest andel større ørret.

Stasjonen U1 i Unnebergbekken el-fisket 7/8-14. Stasjon R 3-4 i Rovebekken el-fisket 7/8-14.

Stasjon R 1-2 el-fisket 8/8-14 sett nedover på bildet til venstre og oppover på bildet til høyre.