DEN RENE NYHET MEDLEMSBLAD FOR NORSK RENSERI- & VASKERIFORENING

DEN RENE NYHET MEDLEMSBLAD FOR NORSK RENSERI- & VASKERIFORENING Nr. 4 2014 32. årgang HØYESTE KAPASITET KOMBINERT MED LAVESTE ENERGIFORBRUK Med den nye PowerDry.II øker Kannegiesser forspranget ytterligere. ECO 2 Power teknologien gir tørketrommelen fortsatt markedets høyeste avdampningskapasitet, men nå også kombinert med laveste energiforbruk, selv uten vedlikeholdskrevende varmeveksler. Ta kontakt med oss for mer informasjon eller uforpliktende tilbud. Tlf: 22 80 62 00 www.roderik-jako.no

Leder NRV Norsk Renseri- & Vaskeriforening PB 7072 Majorstuen, 0306 Oslo Middelthunsgate 27, 0368 Oslo Telefon: 23 08 88 21 Telefaks: 23 08 88 99 www.nrv.no www.norskindustri.no Sekretariatet Michael J. Christensen E-post: mc@norskindustri.no Vigdis Groth E-post: vg@norskindustri.no HOVEDSTYRET President: Leif Gunnar Belsvik, Florø PÅ lederplass har vi muligheten til å ta opp viktige saker for bransjen ut fra et næringspolitisk standpunkt. En rask gjennomgang av sakene som er tatt opp her gjennom de siste 25 årene kan tyde på at vi har vært opptatt av moms, skatt, energi og miljøavgifter, fagopplæring, offentlige anskaffelser og konkurranseutsetting (like konkurransevilkår), sykefravær, og til slutt foreningsarbeid og samspill. Scheel-utvalget har levert sin inn stiling til skatt for fremtiden. Mye vil bli annerledes, mye vil bli bedre, og noe vil kanskje treffe deg og meg litt uheldig. Men målet er en best mulig løsning for Norge. Ingenting er vedtatt. Uansett, bransjen vår leverer et samfunnsnyttig produkt som det alltid vil være behov for. Lykke til med fremtiden for bransjen og for deg og din bedrift. RED Visepresident: Jan Kåre Amundsen, Lakselv Styremedlem, rens: Hilde Løkås, Skedsmokorset Styremedlem, vask: Karstein Bertheussen, Skien Varamedlem, rens: Sivert Lian Opdahl, Stjørdal Varamedlem, vask: Kristian Gaasrud, Oslo Representantskapet Formann: Bjørn Helge Eliassen, Volda Medlem: Tore Hagen, Ski Medlem: Robert Søiland, Stabekk ÆRESMEDLEMMER Kjell Kroken, Brummunddal Jan Westlie, Rakkestad Robert Søiland, Stabekk Tore Hagen, Ski Svein Jonassen, Tønsberg Annonsører i dette nummer Roderik-Jako AS side 1 Electrolux Professional side 5 Veit side 11 Avery Dennison NTP side 14 Sølvberg Tekstil AS side 19 Kentaur Norge AS side 18 Alle reportasjefotos Copyright: NRV Redaksjonen avsluttet 04.12. 2014 Ecolab a.s. side 21 Sipano Norge AS side 23 Sverre W. Monsen AS side 25 Roderik-Jako AS side 25 Lilleborg Profesjonell side 27 Vi takker for bidraget som har gjort denne utgivelsen mulig. DEN RENE NYHET ISSN O802-9334 Utgitt av Norsk Renseri- & Vaskeriforening Middelthunsgate 27, 0368 Oslo Postboks 7072 Majorstuen, 0306 Oslo Ansvarlig redaktør: Michael J. Christensen Abonnement: kr. 2.250,- pr. år. Grafisk design og trykk: GDesign AS, Tlf. 61 33 45 00 Den Rene Nyhet nr. 4/2014 2

Takk for meg! Det er i år 25 år siden jeg overtok jobben som generalsekretær i Norsk Renseri- & Vaskeriforening, og jeg utgir i dag mitt 100de nummer av DEN RENE NYHET. Om 14 dager er jeg pensjonist uten portefølje. Min første arbeidsdag og mitt første møte med bransjen var 1. mai 1989, på studietur med Danskebåten og kurset: «Kalkulasjon i ulvetider». Siden har det blitt mange studieturer, mest i forbindelse med messer, men også studieturer med faglig program og bedriftsbesøk på lokale renserier og vaskerier. Av og til spør folk: Hva gjør en generalsekretær? Da svarer jeg: Jeg er general halvparten av tiden, og sekretær den andre halvparten. Jobben har bestått i saksbehandling, tilrettelegging av møter for fagutvalg og tillitsvalgte, kurs, konferanser og generalforsamlinger, informasjonsformidling, og ikke minst produksjon av Den Rene Nyhet. Jeg har fått lov til å reise Norge rundt og besøke medlemsbedrifter på hver en plass. Småbedriftene utgjør ryggraden i norsk næringsliv. Jeg er stolt av dere og jobben dere gjør for samfunnet. Når jeg nå pensjoneres, er det som ansatt i Norsk Industri, etter at Hovedstyret i NRV i 1998 bestemte seg for å overlate arbeidsgiveransvaret til den gang Prosessindustriens Landsforening (PIL), nå Norsk Industri. Etter overgangen er det fortsatt arbeidet med NRV og bransjen som har dominert min hverdag. Allerede midt på 90-tallet var daværende Hovedstyre fremsynte nok til å se den utviklingen som ville komme, med oppkjøp og eierkonsentrasjoner og reduserte driftsinntekter. I løpet av få år gikk bransjesekretariatet fra tre ansatte i hel stilling til to ansatte i 0,9 stilling. Da var det godt å være del av en stor organisasjon som kunne tilby annet arbeid i frigjort tid. Vigdis, som ble ansatt i januar 1990, har vært min høyre hånd i alle disse årene, de siste årene i en 40 % stilling, men alltid med like stor innsats for bransjen og Klagenemnda for Vask og Rens. Takk for hjelp og støtte! Bransjen har vært igjennom store strukturendringer i disse årene på grunn av den generelle markedsutvikling i vår bransje som i alle andre bransjer. Renseribransjen er nok mest lik den jeg møtte i 1989, et skikkelig håndverksfag i små familiebedrifter, til tross for oppkjøp og eierkonsentrasjoner i sentrale strøk. Vaskeri bransjen har hatt den største utviklingen, fra relativt små familiebedrifter på hver sin tue landet rundt, gjennom oppkjøp og eierkonsentrasjoner og utbygging, til store moderne industrivaskerier som er mest sammen lignbart med ordinær prosessindustri. Jeg ser frem til å trekke meg tilbake. Jeg har hatt to arbeidsgivere i mitt voksne liv, Ramstad (ungdoms)skole på Høvik (15 år) og NRV (25 år). Begge jobbene har gitt meg mye som arbeidstager og som menneske. Nå skal jeg nyte rolige dager med kone og barn og barnebarn og hund og hytta på fjellet og en og annen utenlandstur. Takk til alle dere jeg har truffet i løpet av disse 25 årene. Den gang jeg jobbet som lektor og inspektør på Ramstad skole trivdes jeg godt. Likevel har jeg ikke angret en dag etter at jeg byttet til NRV. Ikke en dag har vært lik, ikke en dag har vært kjedelig. Jeg har møtt så mange flotte, solide og hyggelige mennesker på min vei. Mange som tillitsvalgte gjennom flere år, mange som deltagere på ymse arrangementer landet rundt og på messer og studieturer til utlandet alltid med et vennlig ord og en ærlig og oppriktig interesse for bransjens ve og vel. Det har vært en glede å treffe dere alle! Lykke til i årene som kommer. Måtte økonomien og fagene utvikle seg godt! Og takk for mange gode år. Mick / RED EBOLA I sammenheng med det pågående utbruddet av Ebola i Vest- Afrika, kan tekstilservicefirma bli stilt spørsmål om risikoen knyttet til Ebola av kunder og ansatte. Spesielt hvis utbruddet ytterligere forverres og sprer seg. Vedlagte faksimile kan fås på Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet: http://www.norskindustri.no/ Om-Norsk-Industri/Aktuelt/ ved-mistanke-om-ebolasmitte/ 3 Den Rene Nyhet nr. 4/2014

Kjære alle sammen! Etter nesten 25 år i NRV takker jeg nå for meg og går over i pensjonistenes rekker fra 1. januar 2015. Jeg ble ansatt i januar 1990 i sekretariatet som den gang var i Slemmestad, litt utenfor Oslo, med renserienes miljøprosjekt P90 som hovedoppgave. Renseriene sendte jevnlig inn måleskjemaer over forbruk av perkloretylen og/eller fluorkarbon for å få det registrert i den hensikt å få ned forbruket av rensevæsker. «Miljøboka» fra Hohenstein ble oversatt fra tysk til norsk, og den ble senere benyttet som en del av miljøopplæringen. Det ble arrangert noen helgekurs for opplæring av kursledere som så igjen skulle holde kurs for eiere og ansatte i renseriene i Norge. I årenes løp er også mange tekster fra EFIT (Hohenstein-Instituttet i Tyskland) med informasjon om tekstilpleie oversatt for medlemsbladet Den Rene Nyhet. Hvert år er det blitt arrangert Generalforsamling for NRV på mange forskjellige steder i Norge. Det har alltid vært masse forberedelser, og til tider svært hektisk, men til gjengjeld også mange hyggelige møter med medlemmene i foreningen. Jeg har også vært så heldig å få være med på mange messereiser til både Frankfurt og Milano og medlemsturer til forskjell ige byer flere steder i Europa. Fra januar begynner en ny epoke i livet. Jeg synes ikke det er lenge siden mine foreldre ble pensjonister og nå er det min tur! Jeg vil takke både rensere, vaskere, leverandører, tidlig ere og nåværende styremedlemmer og spesielt Mick for mange fine og lærerike år som ansatt i Norsk Renseri- & Vaskeriforening. Lykke til videre og ha en riktig God Jul! Mange hilsener fra Vigdis Groth Nyttårshilsen Desember er kommet og det merker vi godt i vår bransje. Julebordene skaper mye volum for våre vaskerier. I renseriene er det full aktivitet for at våre kunder skal kunne stille i rent og pent tøy til festlige begivenheter. Vi satser på at roen senker seg uken før jul og at nissen kommer til oss alle med gode ord og hyggelige gaver. Som alle vet ble årets tariffoppgjør vanskelig. Partene klarte ikke å bli enig om nye betingelser og mange av våre bedrifter ble rammet av streik. Etter kun få dager varslet regjeringen tvungen lønnsnemd. Dette viser at bransjen vår er viktig for storsamfunnet, og at samfunnet ikke uten videre klarer seg uten våre tjenester. Vi er en betydningsfull og viktig samfunnsaktør. I 2014 har våre bedrifter også vist genuin interesse for opplæring og kompetanse. Mange har tatt fagbrev. Vi vet også at det er gjennomført flere kurs innenfor både vask og rens. Det er flott å ha leverandører som bidrar til bransjen ved å tilby kurs og opplæring. NVK er også en betydelig bidragsyter til at vi øker vår samlede kompetanse i våre bedrifter. I tillegg har bransjen selv mange ressurspersoner som deler på sin kompetanse og erfaring, slik at denne blir tilgjengelig for flere. I uke 51 har Michael og Vigdis siste arbeidsdag for NRV. De har begge arbeidet 25 år i bransjen, og skal nå tre inn i pensjonisttilværelsen. Ved siden av NRV har de hatt flere arbeidsoppgaver i Norsk Industri. Vi som er tillitsvalgte i NRV oppfatter Mick og Vigdis som «VÅRE», og dermed klare NRV representanter. Selv om det er vemodig å takke av Mick og Vigdis, ser vi frem til å bli kjent med nye medarbeidere, og håper at disse også kan tilføre bransjen noe nytt. På nyåret vil vi presentere vårt nye sekretariat og deres kontaktdata. På vegne av styret vil jeg nytte anledningen til å takke Mick og Vigdis for godt samarbeid gjennom årene. Videre ønsker jeg alle i bransjen en riktig god jul. Med vennlig hilsen Leif Gunnar Belsvik Leder hovedstyret Den Rene Nyhet nr. 4/2014 4

Professional Laundry Vi ønsker alle våre kunder og kontakter God jul og et Godt nytt år og takker for samarbeidet i året som har gått. Electrolux Professional AS, Division Laundry Systems Postboks 115 Økern, 0509 Oslo Tlf: 810 33 320 www.electrolux.no/laundrysystems

Utlysning CLAX HEDERSPRIS 2015 Du inviteres herved til å sende inn forslag på kandidater til CLAX Hederspris 2015. Frist for innsendelse er 31. Januar 2015. Clax Hederspris er opprettet av Lilleborg Profesjonell for å markere enkeltpersoners langvarige og betydningsfulle innsats for renseri- og vaskeribransjens fremme. Clax Hederspris utdeles årlig, i den grad det finnes egnede kandidater med inntil kr 10.000,- pr år. Prisen kan deles ut med hele beløpet til en person eller for inntil fire personer for delt virksomhet. Clax Hederspris forvaltes av et styre hvor Hovedstyret NRV og Lilleborg Profesjonell er representert. Styret kan selv finne frem til egnede kandidater eller motta begrunnede forslag fra enhver som har tilknytning til bransjen. Fristen for inn sendelse er 31. januar hvert år. Tillitsvalg i NRV 2015 Valgkomiteen (Representantskapet er foreningens valgkomité) starter sitt arbeid over nyttår. Oversikt over foreningens tillitsvalgte finnes på side 2 i dette blad. I Hovedstyret er følgende på valg: President (for 1 år) Visepresident (for 2 år) Styremedlem Vask (for 2 år) Varamedlem Vask (for 2 år) Styremedlem og varamedlem Rens er ikke på valg i 2015 Forslag sendes Norsk Renseri- & Vaskeriforening Styret for Clax Hederspris Postboks 7072 Majorstuen, 0306 Oslo Følgende personer er tidligere tildelt Clax Hederspris 1990 Mons Vågsholm 1991 Jahn Baartvedt 1992 Tore Gundersen 1993 Robert Gundersen 1994 Jon Fitje Hansen 1995 Ikke utdelt 1996 Bjørn Helge Eliassen 1997 Ole Kristian Ertsvik 1998 Anders Wallace 1999 Rolf Wågsholm 2000 Ikke utdelt 2001 Jan Westlie 2002 Ikke utdelt 2003 Per-Ivar Andersen 2004 Svein Sørensen 2005 Ingrid Synnøve Dufseth 2006 Ikke utdelt 2007 Jon Sjursæther 2008 Petter Trædal 2009 Terje Hagen 2010 Ikke utdelt 2011 Kåre Nilsen 2012 Jan Kåre Amundsen 2013 Ester Belsvik 2014 Ikke utdelt På valg er også tre Representantskapsmedlemmer (alle for 1 år). Ledere og medlemmer av Renseriutvalget og Vaskeriutvalget fastsettes av Hovedstyret etter årets generalforsamling. I hht. tradisjonen vil styremedlemmene for rens og vask fungere som ledere for hhv. renseri- og vaskeriutvalget i sin funksjonstid. Forslag kan sendes Norsk Renseri- & Vaskeriforening Valgkomiteen Postboks 7072 Majorstuen 0306 Oslo NRV Hederspris 2015 Norsk Renseri- & Vaskeriforening ønsker å fremheve enkeltpersoners langvarige og betydningsfulle innsats for renseri- og/eller vaskeribransjen ved å dele ut en hederspris bestående av diplom og en gavesjekk på kr 10.000,-. Prisen kan tildeles en organisasjon, forening eller enkeltpersoner. Det er Hovedstyret i NRV som forvalter hedersprisen. Både utvalg og enkeltmedlemmer i NRV kan fremme forslag til kandidater. Du inviteres herved til å fremme forslag på kandidat(er) til NRV Hederspris 2015. Frist for innsending av forslag er 31. januar 2015. Forslag sendes Norsk Renseri- & Vaskeriforening Hovedstyret Postboks 7072 Majorstuen, 0306 Oslo Følgende personer er tidligere tildelt NRV Hederspris 2008 Asbjørg Røske Sundet 2009 Svein Stinessen 2010 Vigdis Groth og Michael J. Christensen 2011 Ikke utdelt 2012 Brit Solberg 2013 Bjørn Helge Eliassen 2014 Hilde Løkås Kunngjøring! Saker som ønskes behandlet på NRVs ordinære generalforsamling fredag 20. mars 2015 må være sekretariatet i hende innen onsdag 31. desember 2014 i hht. vedtektenes 11.4. Forslag sendes skriftlig pr E-post, fax eller post til NRV. Den Rene Nyhet nr. 4/2014 6

Det riktige verktøyet for en vellykket detasjering Informasjon fra EFIT (Europäische Forschungsvereinigung Innovative Textilpflege e.v.). Hohenstein-instituttet. Oversatt av Vigdis Groth Fordetasjeringskabinett Den nøyaktige og faglige fjerningen av flekker hører med til grunnforutsetningene for å tilfredsstille renseriets kunder. Utover det bidrar flekkfjerning (detasjering) til bedriftens lønnsomhet. Blir dette målrettet og effektivt gjennomført, kan omrens reduseres og behandlingstid forkortes. En vellykket detasjering krever likevel mye fagkunnskap og fingerspissfølelse om ikke annet blir denne prosessen også betegnet som «den høyere skole for tekstilrenserhåndverk». Ut fra erfaring spiller imidlertid naturligvis også det tilsvarende utstyr en viktig rolle. Godt utstyrte detasjerings-arbeidsplasser med diverse hjelpemidler danner den beste forutsetningen for en profesjonell flekkfjerning. Detasjeringsbord Det bør først nevnes at det skilles mellom for- og etterdetasjering, og at det også kreves spesielle betingelser for hver av begge arbeidsmetodene: Derfor tilbys fordetasjerings- og etterdetasjeringsbord. På fordetasjeringsbordet blir flekker og større smussansamlinger be arbeidet og fjernet, før plagget blir maskinelt behandlet. I løpet av denne behandlingen blir for det første smusset løst opp, slik at det etterpå lettere kan spyles ut i maskinen. For det andre kan fikseringen av flekksubstansene på stoffet derved minimeres eller hindres gjennom rense- og tørkeprosessen. Vanlige fordetasjeringsbord er som regel bygget i form av et kabinett og består av en stor, perforert arbeidsflate som vanligvis er laget av edelstål. Omfanget av arbeidsplassen til for detasjeringen muliggjør at tekstilen som skal behandles, kan legges ut slik at smuss og flekker raskt kan registreres. Under arbeidsflaten er det en kum for å fange opp løste smusspartikler og det tilførte, overflødige detasjerings- og løsemiddel. Over arbeidsflaten er kabinettet utstyrt med en hette og et kraftig avtrekk. Under dette avtrekket er det vanligvis integrert en arbeidslampe. Lysforholdene spiller en avgjørende rolle for en effektiv detasjering. Dette blir likevel i praksis ofte undervurdert. Belysningen kan betegnes som «god» når ca. 750 lux faller på tekstilen som skal behandles. For mye lys (over 900 lux) kan hindre produktiviteten. Da kan menneskeøyet bli lurt, og dette kan ha som følge at gule flekker ikke lenger blir synlige. Under «normale» lysforhold, som ved disken eller senere hjemme hos kunden, vil flekk ene igjen bli synlige. Som regel er det i bakkant av fordetasjeringsbordet også plass for en hylle til nødvendig arbeidsmateriell. Etterdetasjeringen foregår, som navnet allerede antyder, etter en maskinrens. Her blir de flekkene, som fremdeles er igjen i tekstilen etter maskinbehandlingen, behandlet. Til dette brukes enten tilleggsutstyr på fordetasjeringsbordet eller en separat arbeidsplass. Særlig i små bedrifter finnes ofte kombinerte for- og etterdetasjeringsbord. Fordetasjeringsbordet er i dette tilfelle utstyrt med en svingbar arm. Overflaten er også perforert, slik at overflødig væske kan renne ned i det underliggende oppsamlingskaret. Denne armen er utstyrt med et oppsug som kan styres med en fotpedal. Detasjeringsarmen byr på liten plass og et minimum av utstyr, men kan ikke fullt ut erstatte en uavhengig etterdetasjeringsplass i sin funksjonalitet. En profesjonell arbeidsplass for etterdetasjering har omtrent samme lengde som et ordinært strykebord, men er vesentlig smalere. Det byr dermed på en optimal flate for tekstilen som skal behandles. Som på fordetasjeringsbordet består overflaten av en perforert flate av edelstål, som kan tas ut for å rengjøre den underliggende kummen. I tillegg er bordet utstyrt med en svingbar detasjeringsarm. Også etterdetasjeringsbordet må ha en fagmessig riktig belysning og utstyres med et avtrekk. Et mest mulig effektivt avtrekk hører til en av de viktigste funksjonene ved detasjeringen. Er avtrekket utilstrekkelig, kan hverken de oppløste smusspartiklene eller substansene i flekkfjerningsmiddelet transporteres tilstrekkelig ut av fiberen. Et økt utløp av flekksubstanser som blødning, avfarging og randdannelse kan da være resultatet. Ved etterdetasjeringen er den fagmessige oppsugingen særlig ved spissen av bordet henholdsvis armen, viktig, fordi dette er hovedarbeidsflaten. Der foregår som regel også en konsentrert oppsuging. Spissen kan for øvrig i de fleste tilfeller også byttes ut separat. Det er svært nyttig, da den gjennom den høye belast- 7 Den Rene Nyhet nr. 4/2014

Etterdetasjeringsbord ningen er utsatt for en viss slitasje. Da ofte noen flekker, som matrester, først oppdages ved strykebehandlingen, finnes det også detasjeringsarmer som kan plasseres på strykebordet. Detasjeringsmiddel Også her er det forskjell på før- og etterdetasjering: For begge arbeidsoppgavene finnes det en mengde forskjellige kjemikalier. Først skal nevnes læresetningen: «Likt løses opp i likt!» Det betyr at løsemiddeloppløselige flekker, altså alle flekker med fett- eller oljeinnhold, løser seg opp i løsemiddel, og alle flekker med vanninnhold, altså vannoppløselige flekker, i vann. Enkelt fremstilt betyr det for før detasjeringen følgende: Plagg med vannoppløselige flekker som behandles i organisk løsemiddel, akkurat som plagg med flekker av olje eller fett, som behandles i våtrens, bør forbehandles. I motsatt fall blir flekkene muligens værende på tekstilen, da de ikke kan fjernes på grunn av det tilsatte løsemiddelet i maskinen og de tilsvarende tilsatte vaskeaktive substansene, som renseforsterker og vaskemiddel. Dermed tilbys fordetasjeringsmidler for forskjellige typer flekker. Man skjelner derved grovt i tre kategorier: Tannin-, garvestoff- og fruktfargeoppløser Blod-, eggehvite-, stivelse- og pigmentoppløser Farge-, lakk-, harpiks- og limløser De tilbys i dråpeflasker og tilhører grunnutstyret på enhver arbeidsplass for fordetasjering. Den riktige bruk av middelet forutsetter naturligvis at årsaken til flekken enten blir forklart gjennom samtale med kunden ved mottak, eller renseren har sett det selv ut fra erfaring. Videre tilbyr kjemikalieleverandørene assistanse gjennom tilsvarende detasjeringstabeller. Ved sammenstillingen i utvalget av fordetasjeringsmidler for den respekt ive bedrift, er det viktig at den tilpasses det tilsatte løsemiddelet i den videre prosessen i maskinen, som perklor, hydrokarbon eller vann, på samme måte som på den eksisterende maskinteknologi. Er flekkmiddelet ikke kompatibelt med løsemiddelet, så er det en fare for at de oppløste flekkene og det tilførte flekkmiddelet ikke skylles tilstrekkelig ut etter virketiden i maskinen. Blir det tilsatt et ikke forskriftsmessig detasjeringsmiddel, så kan det i verste fall skje at flekken på grunn av den maskinelle behandlingen fikseres varig på eller i fiberen. Når det gjelder det maskintekniske, er det avgjørende om det arbeides med destillasjon eller ikke. Grunnen til det er at når det gjelder destillasjonsfrie maskiner kan detasjeringsmidler eventuelt hope seg opp, noe som da kan virke negativt på den følgende chargen. Fordetasjeringen burde ved bruk av maskiner uten destillasjon altså minimeres, ellers bør det bli sørget for en fagmessig utskylling av flekkfjerneren. Den vanlige fremgangsmåten ved fordetasjeringen er å dryppe middelet dråpevis på flekken. Tinkturen blir så innarbeidet med en børste den type børste som ikke må mangle i noen bedrift, blir beskrevet senere. Her er det viktig at dette skjer mer ved å banke enn å gni. Smusspartiklene kan ved banking trykkes gjennom fiberen uten at det fremkalles en forskyving i stoff- eller masketråder i stofflaten. Ved den videre behandlingen er det nødvendig med en såkalt børsteoppløsning, som vanligvis fremstilles i en metallskål under tilsetning av vann, og påføres flekken. Oppløsningen har til oppgave å minimere konsentrasjonen i flekkfjerneren, noe som for det første som allerede beskrevet kreves av visse maskintekniske grunner, og for det andre for å hindre kraftig randdannelse. Ofte blir børsteoppløsningen også brukt til forbehandling av kragesmuss etc. Også når det gjelder denne behandlingen, er det naturlig å passe på at tekstilflatens forbindelse ikke blir påvirket på en negativ måte. Bare en skikkelig proff med tilstrekkelig tekstilteknisk kunnskap bør benytte børsten på den måten. Ellers gjelder alltid å la forsiktigheten råde og å banke inn oppløsningen. I denne sammenheng er det også verdt å nevne at gjenværende fuktighet fra fordetasjeringen eventuelt kan føre til problemer i den videre behandlingen. Særlig ved forbehandling av ullstoffer må man passe på at det behandlete stedet er fullstendig tørket, før rens i maskinen. Ellers kan det oppstå sammenfiltring. Det finnes helt sikkert mange andre råd og triks. Men det ville sprenge rammene i denne artikkelen! Arbeidsplass med detasjeringsmidler fra ledende produsenter og annet detasjerings-verktøy. Den Rene Nyhet nr. 4/2014 8

Til etterdetasjering: Den vesentlige forskjell i forhold til fordetasjering er, at det ikke kommer noen maskinbehandling etterpå. Det må altså være mulig å skylle ut eller blåse ut etterdetasjeringsmidlene fullstendig med vann eller damp, noe som krever en annen kjemisk sammensetning av middelet. Tilbudet av målrettet brukbare etterdetasjeringsmidler er vesentlig mye større enn det er for fordetasjering. Disse blir også tilbudt av de førende kjemikalieprodusentene, og til å velge de riktige produktene finnes det på den annen side passende informasjonsmateriell i form av detasjeringstabeller. Disse tabellene bør henge på veggen i enhver bedrift ved tilhørende arbeidsplass. De er derfor også til svært god hjelp fordi flekkene kan bestå av forskjellige komponenter. Dermed må muligens tilsvarende kjemikalier brukes etter hverandre på en bestemt måte. Som regel er kjemikalieleverandørenes konsept bygget opp på en logisk måte, og dette blir nok en gang tydeliggjort gjennom tabellen. Naturligvis kreves likevel kjemisk kunnskap om faglig riktig bruk av detasjeringsmiddelet for å unngå uønskede kjemiske reaksjoner ved samspill med detasjeringsmiddelet. Da er i tillegg til flekkens art også materialkunnskap en fordel. Bare på den måten kan det vurderes om tekstilen ikke er tilført noen skade på grunn av detasjeringsmiddelet. I tvilstilfelle bør dette først prøves ut på et usynlig sted, f.eks. på sømmen i plagget. Detasjerings- og ultralydpistol Enda et svært viktig verktøy til detasjeringen er detasjeringspistolen. Den arbeider med damp og luft og anvendes overveiende til etterdetasjeringen. Den kan anvendes til for eksempel vannoppløselige flekker. Dette verktøyet brukes også til å skylle ut detasjeringsmiddelet fra tekstilen. Og dette ikke bare ved etterdetasjeringen. Også i foregående prosess er det ofte nødvendig at kjemikaliene fjernes igjen: For eksempel å arbeide mot randdannelse eller før det anvendes en ytterligere komponent, for å unngå at de forskjellige kjemikaliene reagerer med hverandre. Ultralydteknikken benyttes også i noen renserier. Ved bruk av ultralydpistolen baseres rensevirkningen på den såkalte kavitasjonseffekt (fenomen som forekommer i hurtige væskestrømmer): Helt enkelt fremstilt, så blir smusspartiklene ved hjelp av ultralydbølger (svingninger) simpelthen «sprengt» fra tekstilen. Lykkes ikke den første behandlingen av flekken med dette, blir det benyttet tilsvarende kjemikalier. Detasjeringsbørster For å børste, alternativt for å banke inn oppløsningen ved fordetasjeringen, er det nødvendig med forskjellige børster. Til behandling på lyse og mørke stoffer bør det anvendes forskjellige børster, slik at man unngår å overføre smuss og fargepartikler fra mørke til lyse stoffer. Også for svært ømfintlige varer er separate detasjeringsbørster med forskjellig hardhet i busten en fordel. Det burde egentlig være selvfølgelig, men det skal likevel nevnes: Man må passe på at det ikke er igjen noen rester av kjemikalier i børsten, når det skal påføres andre opp løsninger med den børsten. Detasjeringspensel og sparkel Som et ytterligere hjelpemiddel til profesjonell flekkfjerning bør detasjerings penselen, som vanligvis har tosidig børste i forskjellige farger (svart/hvit), ikke mangle. Som enda viktigere anses likevel detasjeringssparkelen. Med falsebenet på spissen kan detasjeringsmiddelet innarbeides og flekkpartiklene oppløses. Sparkelen erstatter dermed den tidligere ofte brukte fingerneglen. Flekkfjerner-spraypistol Også flekkfjerner-spraypistolen bør tilhøre ethvert renseri som grunnredskap for flekkfjerning. Den kan anvendes på svært mange måter, for eksempel med en universaloppløsning for fjerning av olje- og pigmentsmuss, men også med forskjellige detasjeringsmidler eller ganske enkelt med vann og såpe. Oppløsningen blir påført punktvis under trykk, som kan varieres. Flekkfjerneren kan påføres med pistolen i en spiss stråle akkurat som spray. Til slutt skal nevnes at enhver detasjering setter en grense. Også når mye allerede er mulig gjennom fagkunnskap forent med passende teknikk og kjemi og nesten 95 % av alle flekker er mulig å fjerne, så kan den likevel ikke fremkalle mirakler. Krebs-spraypistol Denne var ny Betyr det at man må være ekstra blid og ha på hatt når man renser denne dressen? Gikk forøvrig veldig fint i hydrokarbon. :-) Hilde 9 Den Rene Nyhet nr. 4/2014

LETT SILKESTOFF MED «INK-JET TRYKK» Informasjon fra EFIT (Europäische Forschungsvereinigung Innovative Textilpflege e.v.). Hohenstein-instituttet. Oversatt av Vigdis Groth. Denne vareprøven er et fint, lett stoff med et påtrykt blomstermønster. Silkestoffet i atlasbinding har en materialvekt på bare 39 g/m². Det spesielle med dette stoffet ligger i kombinasjonen mellom stoffets finhetsgrad og mønsteret som er trykket på. Materiale Varen består av 100 % silke. Silke er en svært fin fiber, som utvinnes av silkeormens kokonger og er den eneste naturlige endeløse fiber. Lengden på fiberen kan utgjøre inntil 3.000 meter. Metoden som ble brukt da blomstermønsteret ble trykket, kalles Inkjet-metoden. «Ink» = blekk og «Jet» = flytende stråle, altså oversatt blekkstråletrykkmetode og er altså allerede kjent fra papirtrykkbransjen. Til trykking på stoff dreier det seg derimot nå om den mest nyskapende metoden. Inkjet-metoden er en digital trykkmetode der i likhet med en kopimaskin de nødvendige data (mønsteret) for trykket blir videresendt fra en computer til skriveren. I stedet for papiret på kontoret, blir det her sendt stoff gjennom skriveren, hvorpå skriverhodet sprøyter fargene gjennom fine dyser på stoffet. Når det gjelder denne fremgangsmåten handler det først og fremst om en meget effektiv metode, da det med den kan produseres svært store mengder (pr. dag kan det trykkes mellom 9.000 og 13.500 meter). For det andre kan denne teknikken ved bruk av meget fine dyser også trykke svært snirklete mønstre. Dette gjør bruken hva angår design ekstremt allsidig. Som også når det gjelder fargetrykk på papir kan selvfølgelig også stoff trykkes i utallige fargevariasjoner. Fargene blir som regel blandet sammen gjennom det såkalte CMYK-systemet. C står for fargetonen Cyan som ligger i overgangen fra blå til grønn. M for Magenta, en rødblå farge som også blir betegnet som lys Purpur. Y for Yellow, altså gul på engelsk og K for den såkalte (Key-) nøkkel-fargen svart, som brukes til kontrastfarge til fargetrykk. Fargetypen og den kjemiske sammensetningen, kan være forskjellig alt etter materialsammensetning i stoff ene som skal trykkes. Disse forskjellene kan være nødvendige fordi ikke alle materialer har evnen til varig å binde til seg ett og det samme fargestoffet. Anvendelse Dette mykt flytende, edle og blanke stoffet brukes hovedsakelig til dameklær. Det lages for eksempel bluser, kjoler og skjørt av det. Det er også mulig å benytte det til tilbehør som sjal og tørklær eller til elegant underog nattøy. BEHANDLINGSRÅD Vask På grunn av egenskapene i fiberstoffet silke er det generelt mulig å vaske stoffet. Oppbyggingen av stoffet, en atlasbinding, i sammenheng med de fine glatte silketrådene, gjør dette stoffet likevel lite slitesterkt. Når det gjelder denne atlasbindingen er dette et stoff hvor bindingspunktene ikke på noen steder berører hverandre. Dette fører til en dårlig stabilitet i bindingen, men fører også til stoffets myke fall og smidighet. For vaskebehandlingen betyr dette altså at det er nødvendig å gjøre den mekaniske behandlingen minst mulig. En høy temperaturpåvirkning må man også unngå. Vaskebehandlingen bør dermed gjennomføres i skånsomt program med en temperatur på 30 C og bruk av finvaskmiddel. Inkjet-trykket reduserer som regel ikke vedlikeholdet ytterligere. Bleking Blekemiddel må ikke anvendes. Tørkebehandling Tørking i trommel anbefales ikke, da silkestoffer krøller svært lett. Strykebehandling Silke bør helst strykes på vrangen med svak varme. Videre må man passe på at sømmene ikke presses gjennom. Silke tåler prinsipielt dårlig vann og har en tilbøyelighet til å danne flekker, som også kan forårsakes av dampen ved en strykebehandling. Flettemønster i Atlasbindingen PROFESJONELL TEKSTILPLEIE Rens Silke er når det gjelder løsemiddel i profesjonell rens, mindre ømfintlig. Den Rene Nyhet nr. 4/2014 10

Det kan dermed gjennomføres en rensebehandling med perklor eller hydrokarbon. På grunn av silkens ømfintlighet overfor vann er en rensebehandling med løsemiddel å foretrekke. Våtbehandling Analogt med en vaskebehandling kan i prinsippet også en skånsom våtrens gjennomføres. Detasjering En lokal flekkbehandling på stoffer av silke er i prinsippet mulig. Likevel kan det, som nettopp nevnt under strykebehandling, fort oppstå flekker. For å være sikker på at hverken stoffet skades eller flekker oppstår, som i verste fall heller ikke kan fjernes i den avsluttende rensebehandlingen, anbefales det på det sterkeste først å teste detasjeringsmiddelet på et ikke Silke-kokonger på silkestoff synlig sted. Da det for det første dreier seg om et svært fint stoff med en løs binding, må behandlingen med detasjeringsbørsten likeledes utføres meget forsiktig. Det anbefales på det sterkeste bare å anvende børster med svært myk bust og også først å teste virkningen på et ikke synlig sted. Ikke minst bør Inkjet-trykket heller ikke påvirkes negativt hverken på grunn av detasjeringsmiddelet eller på grunn av behandlingen med detasjeringsbørsten. Strykes fra venstre side. Anbefalte vedlikeholdssymboler for fine stoffer av 100 % silke med Inkjet-trykk. 11 Den Rene Nyhet nr. 4/2014

Løsemiddelforbruk 1988 2014 1988 1990 1992 1994 1996 1998 1999 2000 2002 2004 2006 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 1. Kvartal P 198 144 130 112 83 56 61 3 5 5 7 3 2 4 4 3 2 2 1. Kvartal F 31 25 21 13 0 0 0 0 0 0 0 2 1 2 1 2 2 2 sum 1. Kev 229 169 151 125 83 56 61 3 5 5 7 5 3 6 5 5 4 4 2. Kvartal P 199 150 113 90 71 74 69 2 5 4 12 3 4 4 3 3 2 2 2. Kvartal F 32 26 22 14 0 0 0 0 0 0 0 2 2 1 0 3 3 3 sum 2. Kv. 231 176 135 104 71 74 69 2 5 4 12 4 6 6 3 5 5 5 3. Kvartal P 199 154 112 95 83 70 75 5 5 7 9 2 2 5 3 3 2 2 3. Kvartal F 31 25 22 13 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 3 2 sum 3. Kv. 230 179 134 108 83 70 75 5 5 7 9 3 4 6 4 4 5 3 4. Kvartal P 199 188 135 112 84 83 428 10 4 7 3 4 4 6 3 4 3 4. Kvartal F 32 26 22 14 0 0 0 0 0 0 0 2 2 1 3 3 2 sum 4. Kv. 231 214 157 126 84 83 428 10 4 7 3 6 6 7 6 7 5 Perklor 795 636 490 409 321 283 633 20 19 23 32 12 13 19 12 12 10 Fluor/HC/K4 126 102 87 54 0 0 0 0 0 0 0 7 5 6 5 9 9 Totalt 921 738 577 463 321 283 633 20 19 23 32 19 18 25 17 21 19 Kunngjøring Opplæringsstipend for 2015 Representantskapet i Norsk Renseri- & Vaskeriforening utlyser herved stipend for 2015 fra NRVs Opplæringsfond av 1990. Vi siterer fra vedtektene 1 «Fondet er opprettet for opplæring i renseri- og vaskeribransjen for medlemmer av Norsk Renseri- & Vaskeriforening» 7 «Stipendet utdeles til opplæring i fagene tekstilrenser og vaskerioperatør. Kandidaten sender kortfattet rapport etter endt opplæring, men før 31.12. i tildelingsåret.» Opplæringsfondets styre fremhever at hensikten må være at kandidaten har som mål å bli fagutdannet. Stipend tildeles med inntil kr 10.000,- og kan tildeles en søker i sin helhet eller deles på flere søkere. Søknadsfrist: Når som helst frem til 30. november 2015. Det tas forbehold om kvalifisert(e) kandidat(er) og søknadens formål ved tildelingen. Det kan søkes gjennom hele året frem til 30/11, så lenge det finnes stipendmidler igjen av årets tildelingsbeløp. Begrunnet søknad sendes Norsk Renseri- & Vaskeriforening Representantskapet Postboks 7072 Majorstuen 0306 Oslo Fagopplæring Opplæring i fagene våre gjennomføres hver dag i hver enkelt bedrift. Kompetanseheving av våre ansatte er en av våre viktigste oppgaver. Og så, av og til, er det noen som ønsker å komme lenger, øke sin kompetanser, få større utfordringer og kanskje høyere lønn. Formell fagopplæring høres skummelt ut, men det er det ikke. Du som jobber hver eneste dag med varierte arbeidsoppgaver i vaskeri og renseri kan klare dette. Av og til arrangeres kurs lokalt eller sentralt. Du kan søke om støtte til å delta, slik at veien til fagbrev/svennebrev blir litt lettere. Lykke til! RED Messer og konferanser 2015 NRV/NVK Årskonferanse 2015 Rica Park Hotel Holmenkollen, Oslo 19. 22. mars 2015 CleanShow 2015 Atlanta 16. 19. april 2015 Texcare 2016 Frankfurt, Tyskland 11. 15. juni 2016 Den Rene Nyhet nr. 4/2014 12

Årskonferansen 2015 Sett av dagene torsdag 19. søndag 22. mars 2015 til bransjens viktigste faglige forum i 2015. Stedet er Rica Park Holmenkollen Hotell. Vi er i gang med planleggingen. Det blir lagt opp til stor leverandørutstilling i Valhall med ilagt faglig program. Vi lager ikke mye maskiner og utstyr i Norge. Våre leverandørmedlemmer er nærmest til å fortelle om nyheter som kan fremme din produksjon, omsetning og fortjeneste. Vi har tilbud om spennende bedriftsbesøk hvor vi kan se ny teknologi i daglig drift. Det blir sosiale samlinger og tid til mingling og utveksling av nyheter JET EXPO 2015 Miljønytt fra Canada og erfaringer. NVK og NRV avholder sine årlige generalforsamlinger i forbindelse med årskonferansen. På denne måten sparer vi tid og ressurser. Men viktigst av alt er at dette er en møteplass hvor du treffer andre profesjonelle utøvere i ditt felt. Invitasjon og påmelding foregår i januar. Pass på at du får med deg årets begivenhet. Velkommen! RED JET Expo, den franske vaskeri- og renserimessen, vil finne sted fra 8. til 10. november 2015 ved Porte de Versailles, Paris. Dette er den sjette utgaven av showet, som arrangeres annethvert år. Sist gang, i 2013, var det 122 utstillere og 3.440 besøkende, en økning på 50 % fra 2011. Utstillingen i 2015 vil bli ledsaget av en konferanse, og CINET, en av arrangørenes partnere, vil organisere en serie faglig program i løpet av arrangementet. Utstillingsarrangøren sier at det franske tekstilservicemarkedet var verdt 3 milliarder Euro i 2014 og sysselsetter rundt 35.500. Og Paris er en messe verdt. RED Perkloretylen er klassifisert som mulig kreftfremkallende, farlig og giftig under Canadian Environmetal Protection Act fra 1997. På denne bakgrunn ble det foretatt kontroll hos 48 renserier i delstaten British Columbia høsten 2013. 21 av disse oppbevarte perklor, avfall og kontaktvann uten sølekar som kunne fange opp lekkasjer. I tre tilfeller ble lovbruddet ansett som så alvorlig at tre navngitte renserier fikk henholdsvis $14.000, $11.000 og $6.500 i bøter for ulovlig lagring/ oppbevaring. En renser, ble til og med vurdert til fengselsstraff. (Kilde: CINET News og www.cbc.ca m.m. juli 2014) Den rene Nyhet Ønsker alle sine lesere en riktig God Jul og et Godt Nytt år Miljønytt: Silikon godkjent for rens av ASTM (Kilde: LCN september 2014) ASTM International (tidl. American Society for Testing and Materials) har rundt 12.000 standarder i bruk globalt. Den nye standarden ASTM D3136, Standard Terminology Relating to Care Labelling for Apparel, Textile, Home Furnishing and Leather Products, definerer tekstilrens som «en renseprosess som benytter løsemidler som perkloretylen, hydrokarboner eller silikon». Tillegget er lagt inn etter avstemning hvor bl.a. GreenEarth Cleaning er stemmeberettiget. DLI, Drycleaning &Laundry Institute, påpeker at bruk både av ASTM og ISO standarder kan potensielt forvirre brukerne. GreenEarth Cleaning har etter hvert fått et ganske stort marked i USA og ellers i verden, bl.a. England hvor Johnson har skiftet til GreenEarth Cleaning for sine 320 renserier i UK. NRV vil påpeke at Silikon, primært D5, anbefales ikke fordi det er oppdaget høye konsentrasjoner i vann, mest på grunn av bruk av silikon i sminke og hudpleie produkter. D5 er skadelig for vannorganismer. RED 13 Den Rene Nyhet nr. 4/2014

Fornyet bransjeavtale på miljø NRV har i mange år hatt en samarbeidsavtale om innsamling og destruksjon av farlig avfall på vegne av medlemmene. Opp gjennom årene har det vært oppkjøp og organisasjonsendringer i avfalls- og gjenvinningsbransjen, men samarbeidet er fortsatt like godt. NRV og Norsk Gjenvinning Industri AS fornyet samarbeidet for tre år 2014 2017. Medlemsrenseriene er ikke forpliktet til å benytte vår avtale partner, men de som ønsker det må selv inngå en forpliktende avtale hver for seg med Norsk Gjenvinning Industri AS. Til gjengjeld sikrer avtalen at våre medlemmer får fordelaktige priser ved innsamling og destruksjon av farlig avfall og andre aktuelle avfallsfraksjoner man måtte ha. Når mange er med, kan vi få til synergieffekter ifm. innsamling, transport og destruksjon. Det er viktig for bransjens renommé at avfall blir håndtert på en lovmessig måte. Miljødirektoratet har delegert ansvaret for oppfølging av farlig avfall i renseribransjen til Fylkesmannens miljøvernavdelinger rundt omkring i landet. År om annet gjennomfører de en aksjon rettet mot lagring og levering av farlig avfall, og flere ganger har resultatet vært nedslående, dog har vi sett en bedring de siste årene. Det er ikke nødvendigvis slik at det avdekkes alvorlige lovbrudd, men slurv med lagring, merking og obligatorisk årlig levering er ikke i henhold til forurensningsloven. Heldigvis er ikke myndighetene i Norge like tøffe som i Canada (se nyhet side 13). Her i Norge forsøker tilsynsmyndighetene for det meste å bidra til at ting blir gjort riktig, heller enn å bruke storslegga. Det setter vi pris på. Til gjengjeld får vi sørge for å løse oppgavene våre i hht. lov og reguleringer. Det er bedre å gjøre ting riktig første gangen, enn å måtte rette opp feil. RED Den Rene Nyhet nr. 4/2014 14

EXPOdetergo Milano 2014 Årets studietur til messen EXPOdetergo i Milano ble lagt opp annerledes enn tidligere år. NRV holdt hotellrom i Bergamo, busstransport til og fra messen i Milano og fellesmiddager i Bergamo. Deltagerne ordnet selv med fly og transitt til hotellet. Slik er verden blitt. Vi kunne nok ha booket fly til samtlige, men til mye høyere priser enn det du kan få til selv over internett. Vi var vel 70 norske i Bergamo/Milano disse dagene i oktober, de fleste innkvartert på vårt Star Hotel Cristallo Palace. Bergamo ble valgt fordi mange hadde vært der før det er en fantastisk by, særlig gamlebyen på toppen av fjellet, og hotellene koster ca 1/3 av romprisen i Milano sentrum. Men vi erfarte at hotellet vårt lå litt for langt utenfor sentrum av selve byen. For en kort helg er tidsbruk til transportetapper og kostnader til buss/tog/ drosje T/R bysentrum og gamlebyen kanskje viktigere enn noen kroner spart på hotellrommet. Restauranten fokuserer på tradisjon og lokalkoloritt, med servitører i stil med tradisjonen, uten at det blir for «turistifisert». Vi satte for sikkerhets skyld opp buss T/R restauranten (ca 3 km fra hotellet), og det var bra fordi det er ikke enkelt å få drosje i Italia. Fortsetter side 18 Messen åpnet fredag morgen, og NRV hadde satt opp buss T/R messen med heldagsbesøk fredag og lørdag. Med 298 utstillere over 17.000 kvm var det noe for enhver. Det ble registrert 20.100 besøkende i løpet fire dager, over halvparten fra 102 land utover Italia, så langt unna som USA, Australia, Japan og Kina. Gjennomgangstema hos utstillerne var innovasjon med fokus på besparelser på miljø og økonomi. Ifølge pressemeldinger var både utstillere og besøkende godt fornøyd med nytten av messen i år. Fredag kveld var det fellesmiddag i Ristorante L'Antica Perosa i hotellet. Nok en gang måtte vi konstatere at mat til så store grupper er en utfordring. Forrett og dessert var nydelig, men kyllingen til hovedretten var rett og slett uspiselig tørr. Kvelden ble likevel vellykket vi ønsker å treffes sosialt for prat, oppdateringer, utveksling av erfaringer, og rett og slett hygge oss sammen med venner og kolleger, og det får vi til uansett rammebetingelsene. Lørdag kveld var det fellesmiddag hos Al Giopi é la Marga inne i Bergamo. Dette er en meget populær restaurant inne i Citta Bassa, og heldigvis var både mat og drikke denne kvelden helt strålende. Norske deltagere ble invitert til sosialt treff og fingermat hos TekstilService AS på standen til Conf Plast Srl. Nordmenn på messetur: F.v.: Kim Iversen, Svein Iversen, Tor Sanne og Sverre Valø. 15 Den Rene Nyhet nr. 4/2014

Büfa Tagsys Electrolux Ecolab ExpoDetergo 2014 Christeyns Den Rene Nyhet nr. 4/2014 16

Mountville Mills Miele Girbau Jensen Kannegiesser ABS Firbimatic Lamac 17 Den Rene Nyhet nr. 4/2014

Fortsettelse fra side 15 I løpet av en kort helg fra torsdag til søndag rekker man utrolig mye. Reise, messebesøk to dager, middager med venner og kolleger, besøk i gamlebyen med flotte restauranter, butikker, gallerier og selvfølgelig selve bygnin gene og smugene og piazzaene og folket. Vi trenger disse turene for faglig utvikling og avbrekk i hverdagen. Neste studietur går til Frankfurt i 2016. Velkommen! RED Utsikten fra gamlebyen, Citta Alta (øvre), over Bergamo, Citta Bassa (nedre). Fra Piazza Vecchia i gamlebyen på toppen av fjellet over Bergamo. Denne piazzaen er sagt å være den vakreste i Italia omkranset av basilica, duomo, klokketårn, palasser og slott fra middelalderen. På bildet ser vi Palazzo Nuovo som i dag huser Angelo Mai biblioteket og i forgrunnen den berømte fontenen med løvemotiv fra tiden da Venezia dominerte byen. Den Rene Nyhet nr. 4/2014 18

En refleksjon over fortiden for fremtiden milepælene i tekstilservice de siste 20 årene Utdrag fra ETSA pressemelding i forbindelse med årets jubileum. Noen store endringer i bransjen i løpet av de siste 20 årene: Tekstilservicefirmaer har utviklet seg fra prosessorienterte til kundeorienterte virksomheter. For 20 år siden fokuserte tekstilservicefirmaene mer på sine (interne) prosesser. Ved å flytte fokus over på (de enkelte) kundenes behov har de skapt større markedspotensial. Tekstilservicebransjen har blitt betydelig mer bærekraftig. Når man sammenligner ressursforbruket knyttet til arbeidstøy over en periode på 10 år fra 2001-2011, viser ETSAs studier at elektrisitetsforbruket sank med 20 % i denne perioden, samtidig som det ble brukt 24 % mindre vann, og olje-/gassforbruket falt med 34 %. Mindre bruk av ressurser har stått høyt på dagsordenen av miljø- og effektivitetshensyn i alle de 20 årene ETSA har eksistert. Og det er fortsatt en av prioritetene våre i dag. Det har vært en generell trend mot outsourcing i løpet av de siste 20 årene. Bedriftene konsentrerer seg om kjernevirksomheten sin for å sikre økt effektivitet. I tillegg til dette, går penetrasjonen av tekstilservicetjenester hånd i hånd med den generelle levestandarden, som har økt betydelig i Europa de siste 20 årene. Markeds- og sikkerhetskrav, samt regelverk blir strengere i noen markeder, for eksempel innen helse og medisin. Selskaper legger stadig mer vekt på imagen sin som f.eks. rene og nystrøkne uniformer, osv. Om ETSA I 1994 etablerte åtte visjonære selskaper en europeisk forening for å representere forretningslederne i bransjen. I dag representerer ETSA 36 markedsledende tekstilutleiefirmaer, leverandører av vaskemidler, tøy og maskiner, samt nasjonale foreninger og forskningsinstitutter. Bransjen er en vesentlig bidragsyter til den europeiske økonomien, med en årlig omsetning på 11 milliarder (2012), 135 000 ansatte i EU og et vekstpotensial i Europa på opptil 46 milliarder. For mer informasjon om ETSA, gå til www.textile-services.eu Pressemeldingen er i sin helhet lagt ut på våre nettsider. RED 19 Den Rene Nyhet nr. 4/2014

Hjemmevask av arbeidstøy? I forrige utgave av Den Rene Nyhet (nr 3/2014) hadde vi en liten artikkel om bruk av arbeidstøy i helsesektoren. Denne gang følger vi opp med et knippe kommunale vedtak om industriell vask av arbeidstøy for å kunne overholde hygienekrav. 400 ansatte får nye arbeidsklær Kilde: Telemarksavisa 12.09.2014 Etter pålegg fra Arbeidstisynet skal Skien kommune nå kjøpe inn arbeidstøy til 400 ansatte i hjemmetjenesten. Pålegget kom etter at TA skrev i mai at ansatte i hjemmetjenesten brukte private klær som olabukser og passende overdeler på jobb. Etter regelverket skal arbeidsgiver sørge for at arbeidstagere får utlevert og blir pålagt å bruke hensiktsmessig arbeidstøy og personlig verneutstyr på grunn av helsefarlig smitte (REDs uthev.). Kommunen planlegger å kjøpe inn fem sett overdel og bukser samt fleecejakke og ytterjakke. Må vaske klær på vaskeri Kilde: Strandbuen, 21.08.2014 Fram til nå har ansatte innen hjemmesykepleien og bokollektivene i Strand, vasket sine egne arbeidsklær hjemme. For det har kommunen betalt en viss godtgjørelse. Nå blir det slutt på den ordningen. Den gruppen ansatte dette gjelder, anses å være i risikogruppen for smitte og derfor kan ikke ordningen fortsette (REDs uthev.). Strand kommune har lyst ut anbud for vask av arbeidstøy og øvrige tekstiler, men begrenset konkurransen ved å reservere anbud til bedrifter med et flertall funksjonshemmede arbeidstagere. (Kilde: Strandbuen 22.10.2014) Fikk pålegg om å ha arbeidsklær Kilde: Enebakk Avis, 10.07.2014 Etter kontroll i 2013 har Arbeidstilsynet pålagt kommunen at ansatte skal benytte arbeidsklær og at de skal ha garderobe, slik arbeidsmiljøloven tilsier. Arbeidsklær som benyttes i hjemmetjenesten skal vaskes av arbeidsgiver. Det er ulike sykdomsbilder og tilhørende varierende grad av smittefare, og Arbeidstilsynet understreker at private vaskemaskiner ikke kan håndtere klærne i henhold til smitteloven. Enebakk kommune har etter dette inngått rammeavtale med vaskeri. NRV, NVK og ETSA har hatt varierende kampanjer for å fremme hygieneregler i tråd med krav i Smittevernloven og krav til HMS i alle virksomheter. Når ansatte i hjemmetjenesten og på sykehjem tar bussen hjem i eget arbeidstøy benyttet på jobben, og henter barn i skole og barnehage, og tar en handlerunde i butikken, er det et under at ikke vi har hatt flere og større smitte - utbrudd i befolkningen. Med nye og farlige smittsomme sykdommer i verden, er det betimelig å fokusere på smittekilder og smittevern. RED Kopi av forsiden på en brosjyre fra Sveriges Tvätteriförbund Den Rene Nyhet nr. 4/2014 20 Faksimile av pressemelding og kundeinformasjon laget av ETSA, distribuert på eget språk over hele Europa.