Lysventiler ferdig montert

www.dshvaler.no Nr 2 Informasjonsblad for stiftelsen Hvaler Desember 2010 Lysventiler ferdig montert Alle lysventilene ombord i «Hvaler» er nå montert og tilbake på plass slik de var i 1948. Bildet over viser tre av ventilene i aktersalogen. Det har vært et møysommelig arbeid å få tak i de lysventilene vi ønsket, men med hjelp av venner og støttespillere i inn- og utland klarte vi det til slutt. Les hele historien på side 24. Foto: Thor Willy Eriksen. Prime time... I fjorårets julenummer hadde vi på denne plassen en sak om den omfattende jobben med å rengjøre hele båten. Nå har vi kommet til neste milepæl, priming av skuta. I løpet av høsten har skansekledning forut og maskinrom blitt ferdig primet og fått en flott gråfarge. Høsten har vært fin og flere dugnadskæller har kommet til, så over flere kvelder i beste prime time har vi fått gjennomført mye malejobb. Les mer om dette og øvrig dugnadsarbeidet denne høsten inne i bladet. Innvendig skansekledning forut ferdig primet. Foto: Thor Willy Eriksen Nye utdrag fra Rolf Schraders loggbok. Se side 6 1

Nok et svært aktivt år... Vi kan se tilbake på nok et svært aktivt år i restaureringen av Hvaler. Det må være på sin plass å virkelig berømme den omfattende og viktige dugnadsinnsats som gjøres og all den støtte vi mottar i vårt arbeide. Som mange vet har vi hos oss mange med mye spesialkompetanse. Vi utfører dugnadsarbeid på mange plan i vårt restaureringsarbeid. Svært viktig er også det gode samarbeid vi har med eksterne tjenesteytere som bidrar med viktig og godt arbeid, og som samtidig viser mye interesse for restaureringsprosjektet. Som kjent ble 2010 et år med relativt lavt tilskudd fra Riksantikvaren, noe som blant annet innebar at vi ikke kunne planlegge oppstart på arbeidet med båtens salonger. Våre gode kollegaer på Hardanger Fartøyvernsenter er imidlertid i beredskap, tegningene er klare, og de kommer til oss på rimelig kort varsel når vi etter hvert har finansieringen klar. Nå har vi, på tross av begrensede inntekter, allikevel hatt et svært høyt aktivitetsnivå planlegging og forberedelser til tekniske installasjoner, med god hjelp fra Johntor maskiner DA, bygging av styrhus og dører og planlegging av annet innredningsarbeid er utført av og i samarbeid med Maritimt Center på Isegran. Brattås AS er et annet lokalt firma som i løpet av høsten har sørget for at båten igjen har fått på plass slingrekjøler. Høstens har ellers vært sterkt preget av arbeidet med å rengjøre og etter hvert prime skroget. En svært viktig og omfattende dugnadsjobb. Vi nyter som kjent svært godt av vårt samarbeid med Jotun, som leverer kostnadsfritt all impregnering til båten. Vi har nå også i vår midte en tidligere ansatt fra Jotun både som rådgiver og deltager. I november var dyktige og hyggelige medarbeidere fra Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter hos oss og monterte båtens lysventiler - etter at vi over lang tid har klargjort skroget for dette. Vår langvarige og tålmodighetskrevende innsats for å skaffe lysventilene til veie er en historie for seg selv. Mer om dette annetsteds i bladet, men det må også på denne plass berømmes den sjenerøse hjelp vi fått fra Blohm und Voss i Tyskland, som har levert mange av lysventilene, vår gode kontaktperson der nede som var en svært dyktig mellommann, og det lokale befrakterfirmaet Andersen og Mørch som frakte disse til Norge for oss. Vi har altså valgt å være enda en vinter under tak på Seut, og det betyr at vi også kan jobbe mer væruavhengig og effektivt. Og så drømmer selvsagt alle om dagen da vi åpner portene i den gamle skipsbyggerhallen, samtidig som vi nå planlegger transporten til det våte element i samarbeid med vår gode samarbeidspartner og hjelper Kynningsrud. Til alle kreativt utålmodige og spente «Hvaler»-venner; Jo det blir sjødyktig båt av dette. Mer for hver dag. Vi ønsker alle våre venner og bekjente en God Jul! 2

Lokalhistorie i «bøtter og spann» Ragnar Homstvedt i sving på arbeidsrommet foran en imponerende samling lokalhistorie klippet fra Fredrikstadavisene. Foto: Torje Braadland Av Torje Braadland Det var helt tilfeldig at jeg oppdaget Ragnar Homstvedts (83) store samling av lokalhistorie. I Hvalerboken ble det rettet en takk til ham for utlån av sine mange historiske klipp. Her ante jeg en gullgruve for redaksjonen til Hvalerbladet. Jo da, Ragnar hadde en hel perm om Hvaler, artikler sirlig klippet og ordnet fra Demokraten og Fredriksstad Blad. Hjemme hos Ragnar er det et helt rom fullt av hyller med permer som inneholder historiske klipp. Det er en imponerende spennvidde i det Ragnar har samlet. Med hans historiske interesse hører det med til bildet at han er æresmedlem i Fredrikstad historielag og at han i mange år har vært engasjert i Kystmuseet på Hvaler. Han hadde nærmere 50 års tjeneste hos Tollvesenet i Fredrikstad. -Det begynte med at jeg klippet artikler fra Fredrikstad det første jeg holdt på. Men med sin bakgrunn fra Hvaler var det etter en stund dette som fenget mest og han konsentrerte seg om Hvaler. Det ble for mye å velge alt. Man får et annet perspektiv på historien når en holder på med dette. Det som er dagligdags i dag er ofte historie i morgen. For meg er dette en morsom hobby, men jeg vet ikke hvor nyttig det egentlig er. Det er så mange som skriver bøker om lokalhistorie, jeg bare samler. Jeg sier ofte til meg selv at en kan ikke ta med alt, men det gjør jeg jo allikevel. Det må være sammenheng i det en klipper ut. Har en begynt på en sak må en også ta med det som kommer senere i avisene. Min interesse for Hvaler startet forøvrig med tunnelen. Jeg har tre permer om Hvalertunnelen, men beklageligvis ikke alt fra begynnelsen - Hvorfor interessen for den gamle Hvalerbåten? - Jeg har reist en del med Hvaler opp gjennom årene. Har vært på Hvaler siden 1931. Den første tiden i skoleferier og helger. Som pensjonist tilbringer kona og jeg hele sommersesongen på hytta på Vesterøy. Til å begynne med hadde jeg snekke selv. Så kom krigen og en måtte mer og mer over til båten. Det var en trofast sliter som sørget for at vi kom både til og fra. Jeg tror at alle som har en eller annen form for tilknytning til Hvaler også har et forhold til den gamle fergen. - Hva vil skje med samlingen når du er borte? - Vet ikke. Stoffet om Fredrikstad blir vel kastet, mens alt om og fra Hvaler har jeg lovet Kystmuseet på Hvaler, sier Ragnar Homstvedt som opp gjennom årene har vært en betydelig bidragsyter til å sikre lokalhistorien. Så gjelder det at noen kjenner sin besøkelsestid og får sikret Ragnars eventyrlige klippsamling. 3

På tur med M/S «Skjærhalden» i 1948 Av Per-Arild Andersen Protokoll utlånt av Mats Hemstad Larsen Eine Wiklund har i sine reportasjer om Hvalerbåtene blant annet beskrevet de to båtene Skjærhalden på en historisk fin måte. I ettertid har vi kommet over en protokoll fra Fredrikstad Handelstandsforenings Kolonialgruppe, som avholdt Norges Kolonialkjøpmenns Forbunds landsmøte den 24. og 25. august 1948. Hvor blant annet både danske og finske gjester var med. Dette var et par måneder etter at fjordbussen Skjærhalden var sjøsatt, og den ble leid inn til en båttur til Badehotellet på Skjærhalden, den 24. august om ettermiddagen. Notisen nedenfor er sakset fra protokollen til dette generalmøte. Den er altså fra 1948 og bærer naturligvis en viss preg av datidens skrivemåte og ordlyd. Mellom holmer og skjær til Hvaler Tirsdag regnet det i Fredrikstad, men ut på ettermiddagen viste været seg fra en elskverdig side og dermed var i grunnen suksessen gitt for båtturen til Hvaler, som arrangertes for generalmøtedeltagerne første møtedags aften. Ferden startet fra Phønix-bryggen med fjordbussen Skjærhalden som tok turen utover den korteste veien mellom holmer og skjær. Den friske sjøluften gjorde godt etter mange timers innesitting, og de nærmere 190 deltagere koset seg på det beste i den vakre natur og det gode vær. Bestemmelsesstedet Badehotellet på Skjærhalden nåddes fort og greitt. Som det snart er tradisjonen førstedags aften servertes pølser og øl. Kvelden ble en gemyttlig og uformell fest som både gjestene og arrangørene vil huske med glede. Musikken, bevertningen og blomstene bidro til det, og det som kanskje satte prikken over i en var de koselige parafinlamper som la hele hotellet i et romantisk skjær (lysmotoren streiket). Og så var det sang, bl. a. to spesielle tursanger, en på båten og en på hotellet. Og turen gikk til flotte Skjærhalden Badehotell. Kanskje ikke rart at kjøpmennene la turen hit? Norges Kolonialkjøpmenns Forbund chartret M/S «Skjærhalden» sommeren i 1948. Da så båten slik ut. Den første aften ved generalmøtene er en enkel og uoffisiell kveld. Noen taler blir det gjerne likevel, men vi tar den svært kort. Formannen i festkomitèen, Alf Svendsen, ønsket velkommen til bords og hilste spesielt de utenlandske gjester. Det var første og kanskje den siste gang Hvaler-kjøpmennene og fruer er sammen med oss her ute, sa han til slutt, og ønsket dem velkommen til deres eget sted. Søknad om skjenkebevilgning måtte til også i 1948 På vegne av Hvalerkjøpmennene takket kjøpmann og ordfører Anker Olsen for at de fikk være til stede på festen. Vi er glad over at generalmøtedeltagerne får se de omgivelser vi lever i. Hjertelig velkommen til Hvaler!Nasjonalsangene ble også spilt, både den finske og den danske og Ja, vi elsker (de to svenske gjester kom først på onsdag). Chr. H. Olesen grep umiddelbart etter ordet og takket for den danske nasjonalsang. Vi fra Danmark og Norge har alltid vært knyttet sammen i et fellesskap, og kanskje særlig i de siste år da krigen raste over vårt land. Vi må ha lov å si vi gjorde en 4

innsats til gavn for friheten, til gavn for de nasjoner vi nå tilhører. Denne tid må vi ha lov til å minnes og være stolte av. Han rettet en takk til festkomitèens formann og sa at det var 10 år siden han sist hadde trykket sine norske venner i hånden på norsk jord. Det var alt for lenge siden. Og så et tre ganger tre hurra for Norge. Direktør Kurt Sundsvall takket for kvelden ved å gi uttrykk for den følelsen han og hans kollega Rautanen fikk da de kom til Norge for første gang i sitt liv. Det ble en meget munter tale som gikk på omkvedet da følte vi oss hemma, og som stadig fikk forsamlingens bifall, men i et så kort referat som vi her kan prestere kan vi ikke yte poengene i talen rettferdighet. Det fremgår av reportasjen at dette ser det ut til å ha vært en svært så hyggelig tur. Og som man legger merke til var man preget av at det var bare tre år siden 2. verdenkrigs slutt og at det var lenge siden man hadde sett hverandre, nasjonalsanger osv. To sanger, antagelig skrevet av Birger Madsen, som ble sunget på turen og på badehotellet, er gjengitt sammen med en søknad til lensmannen i Hvaler. Over og til høyre, to sanger laget for anledningen. Det å frakte sightseeingturister ut til Hvaler øyene pågår jo den dag i dag. Om det var så vanlig i 1948 kan vi ikke si noe om. For det var vel mest nyttelast, fastboende og litt sommerturister som frekventerte Hvalerbåtene på den tiden. Og man lå vel i startgropa for hyttebygging. Men i og med at Skjærhalden den gang var ny antar vi at dette var det første sluttede selskap som den nye M/S Skjærhalden fraktet ut til øyene. Eller sitter noen av våre lesere inne med andre opplysninger? 5

Rolf Schraders loggbok Av Elisabeth Schrader Kristiansen 17. januar 2011 er det 100 år siden Rolf Schrader, min far, ble født. Han overtok som fører av D/S«Hvaler» for 75 år siden, i oktober 1935. Da var han enda ikke fylt 25 år. Jeg tenker, mens jeg leser i hans logbok, at å overta som ung skipper på denne årstiden måtte by på store utfordringer og det var natuligvis et stort ansvar. Det som følger under er de første nedtegningene han gjorde i sin logbok. Teksten er i overenstemmelse med originalen. Pettersen gikk i land den 26 oktober 1935, og jeg fikk båten å føre. Lille julaften ble vi liggende over i byen til julaften morgen på grunn av tåke. Elisabeth Schrader Kristiansen bringer her nye utdrag fra sin fars loggbok, til glede for våre lesere. Alt er gjengitt nøyaktig som det ble skrevet av Rolf Jabcob Schrader, som var skipper på «Hvaler» fra 1935 til 1963. D/S «Hvaler» februar 1936 Onsdag 5. Temperatur 5 grader og klart. Nordlig bris. Vi var i rute i byen og i Ed om aften. Torsdag 6. Temperatur -12 grader, klart, svak vind. Isen har lagt seg over det hele. Fredag 7. Temperatur -14 grader, klart, sørvest bris Lørdag 8. Temperatur 0 grader, klart og stille. Vi var i rute i byen og i Ed om kvelden. Isen ingen hinder. Søndag 9. Temperatur -8 grader, klart, nordost bris. Temperatur om aften kl 11-11 grader og stille. Mandag 10. Temperatur -15 grader, klart og stille. Senere overskyet og sydvest bris. Var i rute begge veier. Etter ruta gikk vi til Sandesund, ankom der kl 22.30. Tirsdag 11. Temperatur 10 grader, halv klart nordlig bris. Vi gikk fra Sandesund med hr. Kjølholdts begravelse til Skjærhalden. Deretter tilbake til Fredrikstad, vi var i Ed igjen 22.30 om kvelden. Vi fikk 150 kr for turen. Onsdag 12. Temperatur -10 grader, klart, solgangsbris. Vi var i rute i byen og deretter fylte vi 4900 kg kull. Vi var var i rute i Ed. Isen på fjørden har drevet ut. Torsdag 13. Temperatur -13 grader, klart, nordvest bris. Forsalongen ble vasket og forskipet på babord side flekket. Hvaler gikk godt i isen og ble blant annet brukt til å brekke is, som Rolf Schrader skriver i sin loggbok. 6

Fredag 14. Temperatur -9 grader, overskyet, nordost bris. Lørdag 15. Temperatur -5 grader, overskyet først på dagen, søvest bris, siden sydost bris. Vi var i rute i byen og i Ed om kvelden. Søndag 16. Temperatur -4 grader, halvklart, sørlig bris. Jeg er meget forkjølet. Mandag 17. Temperatur -3 grader, snøfokk, ost-sydost bris. Ruten gikk som vanlig. Lite last og passasjerer. Tirsdag 18. Temperatur -3 grader, overskyet, ost-sydost bris. Vi går i dag ruten til Kirkø og anløper bare Gravningsund, Nedgården, Skjærhalden og Ed. Gikk til byen og returnerte i omvendt rekkefølge. Vi var tilbake i Ed kl 17.40. Onsdag 19. Temperatur -3 grader, overskyet, sydost bris, litt sne. Vi var i rute i byen og fylte 4700 kg kull. Etter ruten om aften var vi oppe og brøt is fra Våteskjær til Hollenderbåen. Det var 4 tommer is hele veien. Vi var tilbake i Ed kl 21. Torsdag 20. Temperatur -4 grader, litt overskyet, østlig bris. Vi ligger stille. Vesterø går ruten, den går i råken vi brøt i går kveld fri. Fredag 21. Temperatur -8 grader, lettskyet, sydost bris Lørdag 22. Temperatur -9 grader, lettskyet, sydost bris. Vi gikk ruten som vanlig. Hele Løperen var full av grunnis Søndag 23. Temperatur -9 grader, lettskyet, ost-sydost bris Mandag 24. Temperatur -6 grader, snøfokk, nordost kuling. Is fra Skipstad til Kjellholmen, den forsinket oss 15 minutter til byen. I rute i Ed om kvelden Tirsdag 25. Temperatur -5 grader, overskyet, nordost bris. Vi går i dag Kirkø s rute, men anløper bare Solli og Ed på østsiden av Kirkeøy. Vi bryter opp isen fra Våteskjær til Ramsø for annen gang, men isen vil ikke drive ut Onsdag 26. Temperatur 7 grader, svak vind, halvklart. Isen driver smått om senn utover fra Asmaløysund og Bølingshavn. Vi var i rute begge veier Torsdag 27. Temperatur -6 grader, halvklart, svak vind. Vi har hatt båtmanøver.vi må skifte taljer i styrbord pram Fredag 28. Temperatur -3 grader, svak vind, senere frisk ost-nordost vind, halvklart. Vi brakk is på nordsiden av Edholmen Lørdag 29. Temperatur 3, ost-nordost kuling, sne. Vi var i rute til byen, litt forsinket i Ed om aften Rolf Schrader, Skipper på «Hvaler» fra 1935 til 1963 7

MARITIME ORD OG UTTRYKK Skrevet av Thor W. Eriksen. Her kommer flere maritime ord og uttrykk. Håper dette kan være til glede og nytte for våre maritimt interesserte lesere. Havkrysser : Fellesbetegnelse for robust, sjøgående seilfartøy. Hulkil : Rille på mast eller bom hvor seilets tauverkslik føres. Hekk : Høyde : Kabellengde : Katamaran : Kick : Kiming : Klamp : Klossreve : Knop : Kordell : Kuvende : Kause : Krappsjø : Kryss : Den aller akterste del av fartøyet. Man har høyde nok når man kan nå sitt bestemmelsessted uten å krysse. 1/10 nautisk mil = 185,2 m Skip med 2 skrog. Taljesystem eller tilsvarende som går fra mastefot til underkant av bom et lite stykke ute. Den benyttes ved seilas på lens for å holde bommen nede. Den synlige grenselinje mellom himmel og hav. (Brukes også om grenseområdet mellom skrog og bunn på et skip.) Fastskrudd metall- eller trestykke som anvendes til fastgjøring av fortøyningstau, skjøter, fall o.lign. Å reve (minske seil) så mye som mulig. Knute på tauverk eller fartsenhet : 1 knop = 1 nautisk mil/time. De tråder som et tau eller wire er tvinnet av. Det samme som å bomme, dvs. vende til ny hals med vinden. Galvanisert jern-, stål-, messing- eller kunststoffring som kan syes inn i tau eller wire for å skape et solid øye. Mindre bølger med kort avstand mellom bølgetoppene. Å seile bidevind skiftevis på styrbord og babord halser. 8 Kilden for dette kommer fra Aalborg, men er oversatt til norsk og brukt under Tall Ships Races i 2005.

Modell av «Hvaler» Av Thor Willy Eriksen I sommer var det en utstilling i Grendehuset i Botne Kirkøy. Der var blant annet utstilt en modell av Hvalerbåten. Modellen er laget av Ole-Johan Vauger og skulle selges for kr. 3500,- Inntekten av salget skulle gå til Stiftelsen Hvaler og brukes til restaureringsarbeidet. Modellen ble ikke solgt og nå i høst har Ole- Johan Vauger gitt modellen i gave til Stiftelsen. Det er meget hyggelig gjort, og vi takker så mye for gaven. Foreløpig har vi ikke bestemt oss for hva vi skal gjøre med den, om vi skal legge den ut for salg, eller beholde den selv. Modell av «Hvaler» bygget av Ole-Johan Vauger. Foto: Thor Willy Eriksen Ole-Johan Vauger er født i 1965, har vokst opp på Vesterøy og er nå bosatt på Skjærhalden. Han arbeider til daglig ved sykehjemmet på Dypedalsåsen og har bygging av skipsmodeller som hobby. Modellen av «Hvaler» har han bygget uten å ha tegninger tilgjengelig. Den er bygget etter gamle fotografier, som har vært ganske mangelfulle. Alle detaljer og linjene i skroget har derfor ikke blitt helt riktige, men når vi ser modellen er den meget dekorativ og vil være en prydgjenstand å se på. Ole-Johan har nå mottatt nye tegninger fra oss, kanskje han lager en ny modell? 9

Utdrag av NFFs nyhetsbrev 2010 Velkommen til nye medlemmer Foreningen har fra 2010 fått 12 nye medlemmer og teller nå til sammen 143 medlemsfartøyer. De nye medlemmene er «Argus», «Arnefjord», «Brand», «Brønnes», «Fuglø», «Guløy», «Haugefisk», «Havglimt», «Nålsund», «Sandnes», «Gamle Svanøy» og «Vestgar». «Skreien I» «Skreien I» ble kåret til månedens kulturminne av Norsk kulturminnefond. I begrunnelsen skriver Norsk kulturminnefond at restaureringen er utført på en eksemplarisk måte, etter antikvariske prinsipper og med tradisjonelle teknikker og materialer. Arbeidet nærmer seg nå ferdigstilling, og «Skreien 1» vil om kort tid framstå som en verdig representant for det tallrike jaktemiljøet som landet tidligere var så avhengig av.fartøyet vil også uten tvil kunne bli et viktig objekt i formidlingen av vår maritime kulturarv «Ulstind» Foreningens medlemsfartøy Ulstind sank ved kai i Tvedestrand i slutten av januar. I følge Agderposten har fartøyet trolig vært frosset fast i isen, krenget over da vannet sank ved lavvann, før vannet trengte inn gjennom treverket og sank på minutter. Ulstind er mer enn 100 år gammel og står på Riksantikvarens liste over fartøy med status som vernet. Fredning av «Turisten» Riksantikvaren har sendt ut varsel om igangsettelse av fredning av Turisten. Fredningen begrunnes med at fartøyet er en av få gjenværende fra, og en god representant for, den store flåten av passasjer og godsruteskip som trafikkerte vannveier og sjøer i Norge. «Turisten» ble bygget i 1887 og gikk i rutetrafikk i Haldenvassdraget. Båten var et kombinert passasjer- og transport skip og et viktig bindeledd i turisttrafikken i området. Etter hvert som bilen tok over som transportmiddel gikk passasjerantallet ned, og i 1967 ble skroget senket i Femsjøen på 20 meters dyp. I 1997 ble «Turisten» hevet med formål å restaurere og få dampskipet godkjent for passasjertrafikk i Haldenvassdraget. Medlemssøkere Foreningen har hittil i år fått inn 3 nye søknader om medlemskap. Disse er: «Andholmen» ble bygget som galeas i 1938 og brukt til fiske og fangst i Vesterålen. Fartøyet var under norsk sjømilitær kommando under hele 2. verdenskrig og har en unik historie. «Fremmad I» er en kutter bygd i 1888 i Storbritannia. Fartøyet kom til Norge i 1905 og har blitt brukt til fiske i over hundre år. «Terje» er en kutter bygd i 1929 som ble totalt ombygd i 1954. Fartøyet har stort sett vært brukt i fiske, både i næring og fritid. «Gamle Lofotferga» fredes Riksantikvaren har startet opp fredning av «Gamle Lofotferga». Fredningen begrunnes med at den er den siste gjenværende treferge i tilnærmet original stand i Nord Norge. Riksantikvaren ønsker å gjennomføre fredning av ferger/passasjerbåter som type. «Gamle Lofotferga» ble bygd i 1956 og gikk som ferge i Lofoten fram til 1974 under navnet «Lofotferge II». Deretter hadde fartøyet bruksområde kaibygging og reparasjoner til den i 1993 fikk navnet «Gamle Lofotferga» og satt i turisttrafikk. «Gamle Lofotferga» Foto: Johhny Storvik I 2001 kjøpte Nina og Johnny Storvik fartøyet og oppdaget fint håndverk og solid treverk under gamle lag av maling. De bestemte seg for å restaurere. I dag drives fartøyet med formål bevaring gjennom bruk. «Gamle Lofotferga» har vært medlem i foreningen siden 2004. 10

«Folgefonn» «Folgefonn» skal nå hjem til Hardanger etter 30 år som klubblokalet på Themsen i England. Fra 1938 til 1979 gikk Folgefonn som ferge på Vestlandet. Nå er den 72-år gamle fartøyet overtatt av Hardanger og Voss museum og skal tas vare på som museumsfartøy ved Hardanger Fartøyvernsenter. Folgefonn forlot England som last 15. mai og er trolig framme i Hordaland i månedsskifte mai juni. Viggo Nonås, som er en av initiativtakerne for å hente hjem Folgefonn, sier i Bergens Tidene at etter den lange tiden i London er fartøyet ikke mye ombygd, og det er svært mye av det originale interiøret igjen. Likevel trenger fergen en større restaurering, og Riksantikvaren har i første omgang bevilget 1,9 millioner kroner til prosjektet. Målet er å stille ut og åpne Folgefonn for publikum ved kai på Hardanger Fartøyvernsenter i løpet av sommeren. Pauline 150 år Jekta Pauline er 150 år i år. Dette har foregått med mange ulike aktiviteter både på sjø og på land i perioden juni august. Det hele avsluttes med et fagseminar 28. 29. august i jekta Paulines hjemhavn på Kjerknesvågen i Indreøy. Fartøyet ble bygd på Inderøy i 1860 på oppdrag av Lornts Larsen Letnes og fikk navnet Letnesjekta. Etter restaurering i 1897 fikk hun navnet Pauline etter kona til eieren. Jekta har skiftet eier, fasong, adresse og seilføring flere ganger i sitt 150-årige liv for å tilpasse seg de ulike varene som ble transportert. Det er Egge Museum som eier Pauline og Fjordog Jektsnemda i Inderøy Museums- og Historielag som disponerer skuta. Ny medlemssøknad Siden søknadsfristen utløp 1. juni har foreningen fått inn enda en søknad om medlemskap for fartøyet «Stangfjord». «Stangfjord» er en krysser som var bygd for Stangfjordens Elektrochemiske Fabrikker i 1933 og benyttet til passasjertransport. Dagens eier, Askvoll kommune, kjøpte fartøyet i 1995 for å ta vare på det som et kulturminne etter aluminiumsindustrien i Stongfjorden. «Angelo» Foreningen har fått en henvendelse fra Glommen veteranbåtlag som har den siste av Pappabåtene fra Oslo, D/S Angelo. De mener Angelo burde være tatt vare på i Oslo og ønsker kontakt med interesserte som vil overta. Ta kontakt med Rolf Gunnar Jensen på telefon 924 33 966. «Angelo» ble bygget i 1907 i Nederland for Det Sydfynske Dampskibsselskap A/S som slepe- og passasjerbåt. I 1918 ble fartøyet hentet fra Danmark til Chiristiania, Norge og gikk i trafikk i Asker. Fra 1922 til 1947 gikk Angelo i rute i Indre Bundefjorden. For mer historie og bilder av Angelo : http://www.soldekk.no/angelo.html «Pauline» Foto: Frode J. Aarvik Nasjonal museumshavn i Kristiansand Muligheter for etablering av en nasjonal museumshavn i Kristiansand skal utredes. Arbeidet ledes av fylkeskonservatoren og utføres på bakgrunn av en forespørsel fra Riksantikvaren. Det er politisk og administrativt forankret i Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune. Etableringen av en museumshavn skal ha fokus på å sikre vernede og verneverdige fartøy sentrale og gode kaiplasser i Kristiansand, sikre god forvaltning og styrke kompetansen på istandsetting, vedlikehold og drift av fartøyene, samarbeid om å synliggjøre og formidle den maritime kult. Foto av maleri av «Angelo» utlånt av Glommen veteranbåtlag 11

Hvalerselskapets 8. båt - Som også ble båten med de mange nasjonalitetene M/B «Akerø» Hvalerselskapets 5. båt «Akerø» i Botnekilen 1954. På fordekket ser vi Jens Larsen stå klar med trossa. Finn Lorentzen gjør klar landgangen Foto:Eine Wiklund Av Eine Wiklund Båten som traffikerte den indre ruten på nordsiden av Kirkeøy, M/B Kirkeø, begynte å dra på årene, den trengte avløsning. Da skipsmegler O.M. Olsen ved årsskifte 1950-51 igjen opplyste at han har en passende båt for salg, bestemmer selskapet seg for å reise til Kristiansand for å besiktige båten. Den heter Aakerøy og prisen er 100.000 kr. Den 4 mann sterke delegasjonen kommer tilbake med bare positiv omtale av fartøyet og styret i Hvalerselskapet bestemmer seg for å inngå forhandlinger om kjøp. Det ordnes nå med nødvendig kapital. Kjøpesummen lød på 100.000 kr. Betalingen ble fordelt som følger : Ett engangstilskudd fra Staten ved Samferdselsdepartementet på kr. 50.000, fra Østfold fylke 20.000 kr. og fra hver av kommunene Hvaler og Fredrikstad 15.000 kr. Men før vi går videre skal vi se på Aakerøy s historie som er ganske interessant. Den var bygget i 1943 på det kjente treskipsbyggeriet Stowman Shipyard Inc. Boston i USA til US Navy. Den var bygget av eik, var et kombinert bugser-, brannslukkningsfartøy og havnepatruljebåt. Den leveres til US Coastguard og døpes til Fireboat T-151.Fartsområdet blir New Yorks havn. Båtens mål i fot er 62,3x16,4x7,0. Den utstyres med en 8 cyl. Superior Diesel på 160 BHK, farten var ca. 9 knop. Etter bare et års tjeneste i New York havn, er det nye oppgaver som venter. Vi har komme til våren 1944 og amerikanerne har besluttet å bruke disse små Coast Guard båtene som er en del av den planlagte flåteoppbyggingen i England i forkant av den forestående invasjonen i Frankrike T-151 blir sammen med andre småfartøyer skipet som dekkslast på allierte skip over Atlanterhavet denne våren. En norsk krigsseiler forteller at han så T-151 bli lastet om bord i et norsk fartøy i New York. Lossestedet i England er Liverpool, derfra seilte den for egen maskin til en havn ved den Engelske kanal. T-151 kom antagelig til Southampton fordi den skulle brukes som vaktbåt i amerikansk sektor under invasjonen i Normandie i junidagene 1944. Det vites ikke om den dekket Sword eller Utah stranden, 12

men at den lå der og deltok er sikkert. Hva som skjedde med båten etter at invasjonen var over vet vi ikke sikkert. Sannsynligvis gikk den tilbake til England, men den kan også ha blitt igjen i Frankrike. I 1946 blir T-151 utlånt til Den Danske Marine som Marshallhjelp.I juni 1948 selges båten til Lars Jørgen T. Nilsen Stubbekøping, men fører fortsatt amerikansk flagg. 30. mars 1949 blir båten formelt overtatt av Den Danske Marine og døpes Guldborgland. Den får nå dansk flagg og nasjonalitetsbevis. En måned seinere blir den solgt til Norge. Det er partsrederiet Mauritz Østerberg i Lillesand som kjøper båten. Etter ombygging til passasjerbåt får den norsk målebrev hvor tonnasjen blir 46 BRT. og 19 NET.Passasjerantallet lyder på 120 personer. Båten døpes Aakerøy og den føres nå inn i Norsk Skipsregister. Fartsområdet blir ruten Flekkerøy Kristiansand. Her går den til januar 1951 da båten selges til Fredrikstad. Kjøpekontrakten dateres 12 januar 1951. Etter at styreformannen i Hvalerselskapet, Anker Olsen, hadde vært i Kristiansand og undertegnet kjøpekontrakten for selskapet, ble båten værende i Kristiansand for en stund. Uvisst av hvilken årsak, kommer den først ut på våren til Fredrikstad. Etter noen små forandringer blir båten satt i rute på innsiden av Kirkøy, Henry Gillerstedt er kaptein. Jens Larsen, Botnekilen, blir dekksmann/billetør og Robert Jakobsen maskinist. Ut på sommeren går Jakobsen i land og blir erstattet av Finn Lorentzen. Som vi ser flyttes hele mannskapet fra Kirkeø over på den nye båten. Kirkeø som nå er blitt reservebåt, går vesentlig med gods resten av sommeren. Den nyinnkjøpte båtens navn forandres til Akerø. Det blir nå bestemt at båtens dekksalong skal bygges om, og tegninger utarbeides. Samtidig luftes tanken om å forlenge skroget ved at det påbygges en krysser hekk. Nye tegninger utarbeides og hele ombyggingsarbeidet legges ut på anbud. Tilbudet på 100.000 kr. fra Emanuel Moen og Sønns Båtbyggeri i Risør blir antatt. Akerø blir vinteren 1951-52 fullstendig om-bygget. Skroget påbygges en krysserhekk og forlenges dermed 5 ft. Eine Wiklund skriver i en serie artikler om Hvalerselskaptes mange båter. Eine jobbet mange år i Hvalerselskapet og var blant annet skipper på «Hvaler» og den siste som seilte båten. Hele overbygget fornyes også, idet ny dekksalong bygges helt ut i borde. Ny teak bro bygges opp og styrehuset bygges opp til ¾ høyde over dekket.hele forsalongen ominnredes og fornyes. Helt forut blir det plass til en lugar for 3 mann. Hvalerselskapets 8. båt «Akerø» i Skjærhalden ca. 1957-1958 Foto:Eine Wiklund Maskineriet blir også fullstendig overhalt. Dette gjøres med egne folk, idet både skipper og maskinist er i Risør hele vinteren mens arbeidene pågår. Etter at ombyggingsarbeidene var ferdige våren 1952 måles båten om. I det nye målebrevet får den en brutto tonnasje på 65,5 tonn mens nettotonnasjen settes til 30 tonn. Passasjersertifikatet lyder på 136 passasjerer i innenskjærs fart. Først den 2. mai 1952 føres båten inn i Fredrikstad Skipsregister under navnet Akerø. 8. mai kommer Akerø fra Risør i ombygget form, og settes straks inn i sin påtenkte rute i kilene på innsiden av Kirkøy. Finansieringen av ombyggingen var ordnet på samme måte som sist, dvs. såkalte engangstilskudd fra stat, fylke og kommuner. Men så skulle det vise seg at sluttregningen fra Moen i Risør lød på kr. 137.600,- og overskridelsen måtte søkes dekket på andre måter. Det ble opptatt et pantelån på båten i Fredrikstad og Omegns Bank på kr. 30.000,-. Resten ble dekket av kassabeholdningen. Sommersesongen 1952 var en bra sesong for Hvalerselskapet trafikkmessig sett. Særlig Strømstadtrafikken var den beste i selskapets historie. For å følge opp dette leide Hvalerselskapet Fortsettelse neste side... 13

Hvalerselskapets 8. båt M/B Rafi fra Birger Svendsen for ruten i kilene østenfor Kirkøy. Den nyombygde Akerø kunne dermed konsentrere seg om å hjelpe Hvaler i den innbringende Strømstadruten. I et styremøte 29. juni 1953 deltok samferdselskonsulent Syvertsen. Her foreslås det at Hvalerselskapet skal gå til innkjøp av 2 busser. Disse skal kjøre på Vesterøy og Kirkøy. Det foreslås deretter å legge opp Akerø og Vesterø i vinterhalvåret, og sette bussene inn i det området hvor disse båtene gikk. Hvaler og Skjærhalden skulle da korrespondere med bussene i henholdsvis Korshavn og Skjelsbu. Men så får Skjærhalden et stort maskinhavari og Akerø tas ut av ordinær rute for å overta for Skjærhalden. Vesterø legges opp den 2. januar som planlagt. For å få til en smidigere løsning anløper også Akerø Hestehella denne vinteren. Men ut i februar blir det så mye is at Akerø må ha hjelp av slepebåten Lyr i Skjelsbusundet for å komme fram. 8. februar er Skjærhalden klar fra verkstedet og overtar sin rute. Henry Gillerstedt, som var Akerøs første skipper 1951-59. Foto utlånt fra Leif Gillerstedt Akerø legges foreløpig opp ved Glommen mek. Verksted. Den får nå en grundig oppussing og overtar sin ordinære rute 7. april. M/B Rafi leies igjen til passasjertrafikken slik at Akerø kan ta seg av den meget lønnsomme Strømstadfarten. Men denne sommeren skjer et noe uforklarlig uhell med båten.vi lar kaptein Henry «Akerø» ved Blomstertorget i Fredrikstad Gillerstedt fortelle hva som hendte i sin rapport til rederiet : Torsdag 5. august 1954 ankom Skjærhalden brygge kl. 17.05. Idet jeg vrir båten ut fra kaien for å bakke ut gjorde propellen et par dunk og forsvant. Vi mener at det var en gjenstand under vannet som den slo bort i. Skjærhalden kom og slepte oss opp til Fredrikstad om kvelden. Dagen etter sleper Skjærhalden oss opp i Seutelven til Seut mek. Verksted.Båten blir lørdag morgen tatt på slipp. Ved besiktigelsen konstateres at propellakslingen var brukket like i forkant av propellen, et skarpt brudd. Det var ingen skader eller merker på skrog eller ror som hadde vært normalt ved en ved en grunnstøting. Propellen blir tatt opp av en dykker og sendt til verkstedet. Den bar tydelige merker av å ha tørnet bort i noe. Dykkeren som hadde vært nede fortalte at han ikke kunne se noe ved kaien som propellen kunne ha tørnet bort i. Hva propellen hadde kommet bort i forble et mysterium. Det måtte dreies ny propellaksling. Regningen forteller at emnet veide 285 kg. Så skulle det tilpasses med kilespor og monteres om bord. Propellbladene rettes, propell og ror monteres. Leie av slipp opp og ut - totalt kr. 2344,- alt inklusivt.13. august er båten tilbake i rute igjen.det er så vidt vites den eneste gangen Hvalerselskapets båter har benyttet seg av verkstedet oppe i Seutelven. Også vinteren 1954 frøs kilene på innsiden av Kirkøy til, og Akerø legges opp fra 17. januar til 1. april. I juli måned selges Vesterø til Vestlandet for omgjøring til lastefartøy. Nå som selskapet bare har 3 båter igjen kan ikke Strømstadruten betjenes skikkelig uten hjelp utefra. Man leier atter Rafi midt på sommeren slik at Akerø kan frigjøres for Strømstadruten sammen med Hvaler. Slik går den jevne sesongrytmen. Akerø ligger nå normalt i opplag om vinteren. Bussene har tatt over mye av trafikken som samles om Hvalers anløp i Korshavn. Ut på nyåret 1958 går Skjærhalden på grunn og får et større havari. Etter Skjærhaldens motorhavari bryter Akerø vinteropplaget og settes i rute på de vestre øyene fra 25. januar. Den bemannes med Skjærhaldens mannskap. Igjen er uhellet ute, 8. februar grunnstøter Akerø ved 101. Båten var på vei fra Hestehella til Ødegården og idet den svinger av mot Revholmen gikk det galt. 14

Hvalerselskapets 8. båt Båten står fast, men har ikke fått lekkasje. Det blir sendt bud på hjelp. Nor III til Wiggo Reinertsen kommer og tar opp passasjerer og gods. Slepebåten Lyr kommer deretter til og tauer den av grunn og opp til Fredrikstad. Etter en undersøkelse av skroget som viste seg å være helt tett, og dykkerundersøkelse av propellen som også var uskadet, gjenopptok båten sin rute 12. februar. Men nå var det oppstått en rar ulyd i motoren, og ved ankomst Fredrikstad den 17.februar foretok man en ny og grundig undersøkelse av selve motoren. Man finner at veivakselen er brukket. Etter samråd med forsikringsselskapet Vesta og Skipskontrollen bestemmer selskapet seg for å dokksette båten ved Kristensen Verksted på Greåker den 21. mars. Her blir det foretatt en grundig inspeksjon av skroget som nå viser seg å ha fått betydelige skader : Kjølen fra forstevnen til midtskips må fornyes. Den var av eik i et stykke på 10,5 m lengde. 4 stk. spant av eik + 6 stk. hudplanker à 6 m på stb. side fornyes. Huden drives og bekes. Ny stråkjøl i hele skipets lengde må også til. Dette er arbeid som krever mye forarbeid for tilkomst. All ballast må i land. Garnering i forskipet rives. Motor demonteres og tas i land for tilkomst. Motorfundamentet må også bort. På skrogets utside må all ishud fjernes. Dette er så omfattende arbeid at selskapet vurder om reparasjon er lønnsomt. Prisoverslaget fra Kristensen Verksted lyder på kr. 43.900,-. Leveringstid er 5-6 uker. Hvalerselskapet bestemmer seg for å reparere.ny veivaksling bestilles fra Amerika og sendes over med Stavangerfjord. Forhandleren i Oslo lover levering 1. juni. Båten sjøsettes igjen for å gi plass til en annen båt som dokken var bortbestilt til. 13. mai kan Akerø komme i dokk igjen og arbeidene med skroget påbegynnes. Etter at kjøl, spant og hud er reparert, drives skroget og det settes på «Akerø» som «Rex».i 1984 Båten ligger i Ökerö. helt ny ishud. I maskinrommet har motoren blitt tatt i land for tilkomst, den overhales og monteres igjen etter sjøsetting. Alt som var revet innvendig settes opp igjen og males. Alt i alt et meget omfattende arbeid. Båten sjøsetes den 7. juni og er klar for levering den 21. juni. Den gikk da rett inn i sommerruten østenfor Kirkøy. I denne tiden måtte selskapet leie Truls som erstatningsbåt. Av havariets totalkostnad på kr. 59.956,40 dekkes kr. 32.000,- av kaskoassuransen. Resten må selskapet selv betale. Kommende vinter går båten i opplag som vanlig og i styremøte 23. februar 1959 luftes tanken om å selge Akerø og bruke den som en del av finansieringen til en ny bilferge som skulle bygges ved Glommen mek. Verksted. Akerø settes i rute igjen den 25. mars. 19. mai selges båten til Birger Svendsen for kr. 75.000,- kontant. Han overtar båten samme dag. Imidlertid er det med i kontrakten at Hvalerselskapet skal få leie båten resten av sommeren hvis det er behov for det. Dette behovet meldte seg straks og selskapet må leie båten tilbake for omtrent samme beløp som de solgte den for. Etter dette blir Akerø satt inn i spritfarten på Strømstad. Her går den til november 1962. Da selges båten til AB Kostertrafikk for kr. 125.000, of døpes om til «Rex». AB Kostetrafikk var stiftet året 1961 av Filip Anderson og brødrene Paul og Stig Hansèn. De setter Rex inn i fart mellom Strømstad og Halden. Norgestrafikken gav en stor fortjeneste for det nystartede rederiet. Men etter årsskiftet legger isen seg i Iddefjorden og setter en foreløpig stans i trafikken på Halden. Man anløper da Fredrikstad i stedet og den innbringende taxfree handelen kunne fortsette. Når isen slipper taket går man tilbake til Halden-Strømstad farten igjen. Markedet hadde vist seg meget stort og Rex ble etter hvert for liten. AB Kostertrafikk bestilte en ny båt i Flekkefjord som fikk navnet Svanø. Da denne ble levert i 1963 ble Rex satt i rederiets hovedrute på Kosterfjorden. Med sin store oppvarmede salong ansåes Rex som den naturlige vinterbåten. Den får nå ny motor, en Deutz på ca. 240 HK. På Kosterfjorden fortsatte Rex å kjøre om vinteren, men om isen ble for besværlig hadde de nå den nye Svanø som kunne settes inn. Med sitt stålskrog og store maskinkraft hadde den ingen problem med å forsere isen. Ca. 1970 får Rex enda et motorbytte. Det installeres en Se intervju med annet Volvo Penta TMD 120A på 225 medlem på side X HK. I 1977 kjøper AB Koster- Fortsettelse neste side... 15

Hvalerselskapets 8. båt trafikk Sandø fra Halden. Denne blir nå vinterbåt på Kosterfjorden. Rex går etter hvert over til å bli reservebåt, eller den chartres ut til andre rederier/samband. Men en ny tid har kommet, mer moderne og hurtiggående båter blir innkjøpt og satt i fart. Rex får også oppdrag i Norge. Ca. 1980 er den tilbake på Skjærhaldenfjorden en ukes tid. Den går for Hvalerselskapet mens Makø er på verksted. Den har også oppdrag lenger inne i fjorden. Den går en tid mellom Drøbak og Oscarsborg festning. År 1990 selges Rex til Arvika Rederi AB for kr. 225.000,- Båten døpes om til Viking og får Arvika som hjemmehavn. Den settes nå inn i turisttrafikken på Glafsfjorden i sommertiden. På vinteren legges båten opp og nå er uhellet ute. Et kjølevannsrør fryser og sprekker. Båten synker ved kai, men heves og repareres. Men turisttrafikken er ikke lønnsom, og båten selges i september 1995 til Bent Åke Djupdal, Saltsö-Boo. Han driver som sjøentrepenør og bruker båten som kontor og bosted. «Akerø» som «Viking» i Stockholm i 2006. Foto: Patrik Nylén Navnet forandres til Viking av Värmdø. Viking går nå ut av Skipsregisteret og registreres som fritidsfartøy. I oktober 2006 selges båten videre til Åge Rokkjær, Brøndby i Danmark for kr. 750.000,- Båten blir nå tatt til Djurgården Verft for oppussing før den går til København. Filip Andersson, som var medeier i Rex i mange år, har fortalt at han var med på en del av turen fra Stockholm. Han gikk i land i Vestervik og danskene fortsatte alene til København. Gamle Akerø blir nå husbåt i København med fast kaiplass i Christianshavns Kanal. Jørn-Bent Jensen tok et bilde av den i april 2007, og så vidt vites ligger den der fortsatt. Kilder : Filip Anderson og egne opptegnelser. Deltagelse på festivaler i 2010 Av Per-Arild Andersen I år har venneforeningen deltatt på to festivaler; Havnefestivalen og Eplefestivalen. På Havnefestivalen ble vi gitt en flott plass ved enden av torvet på Skjærhalden. Og med det pene været, som var den dagen, var mange personer innom vår stand. Det ble tegnet nye medlemmer. Og vi fikk solgt både t-skjorter, capser og to bilder. Eplefestivalen var et nytt bekjentskap for oss, selv om den har pågått i flere år har vi ikke deltatt på denne. Montering av telt på Havnefestivalen Her fikk vi også en fin plassering og vist oss frem til lokalbefolkningen. Eplefestivalen må betegnes som lokal med mange salgsboder med kunsthåndverk og utstilling av høner og kaniner. For ikke å snakke om eplepressing. Hvaler, med sine tradisjoner langt tilbake i tid, fraktet mye av disse varene til Fredrikstad, og vi føler vi passer inn i slike arrangementer. Også her ble det tegnet nye medlemmer og nok et bilde ble solgt, samt noen t-skjorter. Og to av våre medlemmer stilte opp som parkeringsvakter. En stor takk til Eplefestivalens styre for et godt arrangement og fra vår side håper vi å få til permanent samarbeide i årene fremover. Litt kaldt var det på Eplefestivalen, men god presentasjon av oss 16

Slik kan du gi din støtte til D/S Hvalers venner - også gjennom Grasrotandelen 1. Ta med strekkoden nedenfor til tippekommisjonæren Organisasjonsnummer: 993760641 32774993760641 2. Oppgi organisasjonsnummeret til tippekommisjonæren D/S Hvalers venner har fått tildelt følgende organisasjonsnummer: 9 9 3 7 6 0 6 4 1 3. Gå inn på: www.grasrotandelen.no og registrer deg Her kan du også følge med på hvor mye hver enkelt Grasrotmottaker får. 4. Si fra til tippekommisjonæren at du vil registrere deg Det bør være tilstrekkelig å oppgi Hvalers venner og kategori kultur 17

Årsmøte i NFF 2010 Av Thor Willy Eriksen. Hvalerselskapets 5. båt Årsmøte i NFF (Norsk Forening For Fartøyvern) ble arrangert på Oscarsborg Festning 15 17 oktober 2010. D/S Hvaler var godt representert på møtet med delegater og observatører. En vellykket tur som betyr mye for deltagerne og for stiftelsen. Reisen Reisen startet med båttur fra Oslo til Oscarsborg. Det var gamle Børøysund som tok oss ut til Oscarsborg. Det var en flott høstdag med sol og flatt vann. Det var anledning til å kjøpe vafler, stormsuppe og dampøl om bord. Det var en opplevelse å seile med denne båten som går med sin originale dampmaskin. Båten er bygget i 1908 ved Trondhjems mek. Verksted og hadde den gang navnet Odin. I 1925 overtok Vesteraalens Dampskipsselskap båten og døpte den om til Børøysund. Hun har seilt under flere navn, før hun i 1969 ble overtatt av Norsk Veteranskipsklubb og igjen ble omdøpt til Børøysund. Fredag Etter innsjekking på hotellet var det et kort møte med velkomst og utdeling av en ny Medlemsmatrikkel 2010. Kl. 20.00 var det en enkel middag. Møteleder Ole Johan Midttun (til høyre) og bisitter Per Inge Høiberg. Foto: Thor Willy Eriksen Lørdag Etter frokost startet møtevirksomheten kl. 09.00. Vi ble ønsket velkommen av generalsekretær Ann Berit Hulthin deretter overtok nestformann Jan Welde ordet. Formann Kai Jensen var ikke til stede pga. jobb på en båt i Nordsjøen. Årsmøteseminaret Temaene på seminaret var som følger: Frivillighet i fartøyvernet -Små og åpne båters rolle i fartøy-vernet. -Debatt om medlemskap for utenlandsregistrerte fartøy. -Lunch. -Fotokonkurranse, vinner annonseres. -Teknisk time. -Årsmøte. Delen med frivillighet i fartøyvernet ble ledet av Eilif Gabrielsen. Han brukte ordet Ildskjel som kjerne i diskusjonen. Det ble mange innlegg om hva som skal til for å opprettholde dugnadsinnsatsen og få venneforeningen til å fungere på våre medlemsfartøy. Per Hillesund som er generalsekretær i Forbundet Kysten holdt innlegg om små og åpne båters rolle i fartøyvernet. Det ble vist bilder og det hele var mer et foredrag enn en diskusjon. På årsmøtet i 2009 ble det en debatt om medlemskap for utenlandske fartøy i NFF. Styret skulle se på denne saken, men da det kunne medføre forandringer i vedtektene ble saken tatt opp på dette årsmøte. Det ble etter noe debatt, besluttet å ikke ta inn utenlandske fartøy. Det er ett danskregistrert fartøy som tidligere har vært norsk, som har søkt om medlemskap. Oscarsborg festning i høstfarger. Foto: Thor W. Eriksen 18

Det har i sommer vært en fotokonkurranse med temaet Folk & Fartøy. Vinner av konkurransen ble Signe Holst Larsen Nordheimsund, med et bilde som har fått navnet Bestemor i riggen. Den tekniske timen var kanskje den delen som var av størst interesse. Her var det mange som hadde mye å si. Ole Aleksandersen stilte opp noe uforberedt for å snakke om sikkerhet om bord, men dette hadde han snakket om før og hadde gode kunnskaper om emnet. Det ble snakket om saker som sikkerhetsstyring, fartøyshåndbok (som alle må ha), SOPEP (avfallshand-tering), beredskapsplaner osv. Han viste bøkene for Gamle Salten som eksempel, disse bøkene må skreddersyes for hver enkelt båt. Forsikring for gamle fartøyer var også et tema, det kan være et problem å få forsikret disse Vimpel for medlemmer ble diskutert og nedstemt. Delebanken.no er en nettside som er gratis, her kan kjøp og salg av deler være nyttig for mange. Delegasjonen fra D/S Hvaler, Ole, Eine, Terje og Thor Willy Årsmøte -Konstituering av årsmøte og fastsetting av stemmetall. -Valg av møteleder, referent og tellekorps. - Valg av protokollunderskrivere. -Valg av redaksjonskomitè -Godkjenning av innkalling og dagsorden. Årsmøtesaker - Godkjenning av årsberetning og regnskap for 2009. -Fastsettelse av kontingent for 2011. -Søknader om medlemskap -Godkjenning av retningsgivende korttidsplan for 2011. -Godkjenning av revidert budsjett for 2011 og budsjett for 2012. -Valg av revisor for regnskapsåret 2011. -Valg av styre for 2011. -Valg av valgkomitè for 2011. -Til møteleder ble Ole Johan Midtun valgt, med Per Inge Høiberg som bisitter. -Etter opptelling ble det registrert 99 stemmeberettigede delegater. Den formelle delen gikk raskt og greit unna, årsberetning og regnskap ble godkjent uten bemerkninger. Det vil bli altfor langt å gå inn på detaljer i dette, men alt foreligger på NFFs hjemmesider på internett norsk-fartoyvern.no Foreningen har en solid og oversiktlig økonomi og en tilfredsstillende egenkapital. Valget gikk greit, valgkomitèens forslag ble Det nye styret i NFF ble som følger: Leder: Jan Welde Poseidon II - ny 1 år Nestleder: Eilif Gabrielsen Anna Rogde - ny 1 år Styremedlem: Aslaug Nesje Bjørlo Holvikjekta - ny 1 år Morten Hesthammer Faunny- 2 år Tor Skille Faxen - ikke på valg Kjetil Skogdalen Engebret Soot - gjenvalg 2 år Øyvind Ødegård Styrbjørn - ny 2 år Varamedlem : Per Inge Høiberg Helgøya - ny 1 år enstemmig godtatt. Formann Kai Jensen takket nei til gjenvalg, vi kjenner ikke begrunnelsen, men tror det har med ny jobbsituasjon å gjøre. Følgende båter har søkt og fått innvilget medlemskap i NFF: M/K «Fremad II», M/K «Andholmen», M/S «Stangfjord» og M/K «Terje». Revidert korttidsplan for 2011 ble vedtatt med noen bemerkninger. Setningen om fortsatt bistand til sikring av M/S Hamen ble strøket. Et tillegg om å arbeide for bedre forsikringsordninger for vernede fartøy ble tilføyd. Det ble vedtatt å opprette en ny teknisk stilling i foreningen.budsjettet for 2011 ble enstemmig vedtatt. Fortsettelse side 23 19

Til Salgs! D/S Hvalers venner jobber for å skaffe penger til restaureringsarbeidet. For tiden tilbyr vi følgende produkter for salg: Fargetrykk av kustnerern Arne Wærstad Bildet viser «Hvaler» på vei inn til Bølingshavn. Det er i fine sommerfarger og egner seg godt hjemme på stueveggen eller på hytta. Arne Wærstad er en populær kunstner, som er mest kjent for sine mange bilder fra Hvalers miljø og flora. Størrelse ferdig innrammet ca. 74 x 61 cm Pris ferdig innrammet kr. 1 100,- Trykk etter oljemaleri av Mogens Skovborg Bildet er av den kjente skipsportrettmaleren Mogens Skovborg, og viser «Hvaler» slik den så ut i 1948. Holmungen fyr kan skimtes i bakgrunnen. Skipsportrettmalere gjengir skipet i profil «fotografisk», og hadde derfor sin glanstid før fotografiet ble oppfunnet. Nå er det ikke mange igjen, som driver med denne krevende kunstformen. Størrelse ferdig innrammet: ca. 63 x 42 cm. Pris ferdig innrammet: kr. 800,- 20