Medlemsmøte 23. mars 2006



Like dokumenter
Bygglinjas fagdag 29. mars 2006

Ny NS Standard for beregning av bygningers energiytelse

19. mai 2009,

siv.ing. Thor Lexow, prosjektleder Standard Norge

Energikrav til bygninger -

SIMIEN Evaluering TEK 10

Målsetting mai Nye energikrav til yrkesbygg. Hvordan vurdere og dokumentere ved hjelp av NS 3031

Hvor kommer alle standardene fra? Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus

14-2. Krav til energieffektivitet

HVA SIER REGELVERKET OG NORSKE STANDARDER FOR PASSIVHUS. Passivhus prosjektering og gjennomføring VKE v/ Mats Eriksson

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard

Energimerkeordningen i dag og i morgen

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Byggmakker Fagdag. Energimerking av boliger og bedre energiytelse ved hjelp av tiltak. Erling Weydahl. Rådg. ing. MRIF

Norges vassdragsog energidirektorat

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering passivhus

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

Resultater av evalueringen

Passivhusstandarden NS 3701

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

Energidirektivet og Norsk Standard

RENLUFT 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Bergen VKE v/ Mats Eriksson

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Resultater av evalueringen

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

Bodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS

jrg SIM IEN dap,"1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av

Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS

Tiltak for bedre energieffektivitet

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

SIMIEN Evaluering lavenergihus

Energimerking av bygninger

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Evaluering passivhus

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

Direktiv om bygningers energibruk

NYE ENERGIKRAV FERRY SMITS, M.SC. MRIF

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

Resultater av evalueringen

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

SIMIEN Evaluering passivhus

Fasader i glass som holder hva vi lover

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

SIMIEN Evaluering passivhus

Brød og Miljø. prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger. forslag til ny Norsk Standard

Resultater av evalueringen

HVOR SER VI DE VANLIGE FEIL OG MANGLER

SIMIEN Evaluering lavenergihus

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles.

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

OPPDRAGSLEDER. Gunnar Grevstad OPPRETTET AV. Sara Akse Einen

ENERGIBEREGNING AV SANDFJÆRA BARNEHAGE INNHOLD. 1 Innledning Bygget generelt Forutsetninger 2

NS Passivhus yrkesbygg Status og fremdrift

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Olav Isachsen, NVE. Status for energimerking av bygninger m.m.

PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning.

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE?

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Kontorbygg i energiklasse A

Forskriftskrav til energieffektivitet og energiforsyning i TEK10

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

NOTAT TJELDSTØ SKOLE - LAVENERGISTANDARD

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

Energivurdering av Marienlyst skole

TEK 15 - innspill fra Norconsult

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ. Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE v/ Mats Eriksson

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Drift novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg

Transkript:

Medlemsmøte 23. mars 2006 Bygningsenergidirektivet Standarder og beregningsverktøy Siv.ing. Thor Lexow 23. mars 2006 Privat og uavhengig medlemsorganisasjon En samling av: Norsk Allmennstandardisering (NAS) Norges Byggstandardiseringsråd (NBR) Norges Standardiseringsforbund (NSF) Norsk Teknologisenter (NTS) Etablert i 2003, ca. 70 ansatte Utvikler standarder på de fleste områder i samfunnet Fastsetter årlig ca. 1 200 nye Norsk Standard Norges medlem i CEN og ISO

Standarder hva er det? NS 3420 NS-EN ISO 14971 NS-EN ISO 8537 NS 9403 NS-EN ISO 8599 NS-EN 794-3 NS-EN 13221 NS-EN 1280-1 NS-EN ISO 9001 NS-EN ISO 10079-1 NS-EN ISO 7153-1 Standarder er omforente retningslinjer, krav, spesifikasjoner og regler og benyttes som: spesifikasjon ved kjøp og salg spesifikasjoner i offentlige anbud retningslinjer for krav til varer og tjenester regler for prøving, sertifisering og akkreditering regler som grunnlag for oppfølging av nasjonale lover og forskrifter

Bruk av europeisk standard Frivillig standard standard oppnådd ved enighet mellom interesserte deltagere (kan også være myndigheter) men uten pålegg fra myndigheter Harmonisert/mandatert standard standard bestilt av EU-kommisjonen for å regulere forhold mellom produsent/forvalter og myndighet på basis av mandat fra myndighet Mandatet til CEN For å hjelpe medlemslandene i arbeidet med å implementere Bygningsenergidirektivet lages det standarder som gir: retningslinjer for energirammer og metoder for å beregne den totale energiytelsen til nye og eksisterende bygg metoder for å energimerke bygg metoder for inspeksjon av kjeler, varmesystemer og luftbehandlingsanlegg

Bygningsenergidirektivet krever standarder Nye energikrav og krav til dokumentasjon i ny byggeforskrift vil kreve at dagens (mangelfulle) metodikk forbedres og det er behov for nye nasjonale standarder for energiberegninger Liten hensikt med nye krav til bygninger energibruk dersom det ikke samtidig settes krav til standardiserte beregningsmetoder og dokumentasjon BEREGNINGSVERKTØY Direktiv og standarder EU-direktiv Mandat CEN EN-standarder Nasjonalt Lov Forskrift Veiledning med nasjonale krav og metoder Norsk Standard Beregningsverktøy

Inndeling av standarder for bygningsenergidirektivet Område 1: Omfatter beregning av primær energibruk i bygninger Område 2: Omfatter beregning av levert energi (kjøpt energi) Energiproduksjon Område 3: Omfatter beregning av netto energi for varme, ventilasjon og kjøling Område 4: Støttestandarder (klimadata, brukerdata, inneklima, U-verdier etc.) Område 5: Omfatter måling og verifikasjon av energiytelse (bygningers tetthet, termografering, inspeksjon av varmeanlegg og ventilasjonsanlegg) Bygningsegenskaper 1 2 passiv solvarme passiv kjøling naturlig ventilasjon dagslys 5 Egenprodusert fornybar energi Energiomdanning bidrag i prim.energi eller CO 2 varmebehov ventilasjonsbehov varmtvannsbehov belysningsbehov kjølebehov 3 BYGNINGS- OG BRUKERKBEHOV 4 ENERGI- OG VARMESYSTEM systemtap Diverse elektrisk utstyr 6 internt varmetilskudd Energiomdanning CO 2 - utslipp Primærenergi 7 Netto energibehov til varme, ventilasjon, VV, belysning og kjøling. Levert energi (kjøpt energi) Retning for energiberegning 2005-10-19

Noen viktige standarder under utvikling: pren 15217 Metoder for å uttrykke energiytelse og energiattestering av bygg pren 15203 Bedømmelse av energibruk og definisjon av indikator for energiytelse pren 15315 Totalt energibehov, primærenergi og CO 2 - utslipp pren ISO 13790 Beregning av bygningers energibehov til romoppvarming og -kjøling pren 15265 Kriterier og valideringsprosedyrer for beregning av energibehov til varme og kjøling pren ISO 13790 Beregning av bygningers energibehov til romoppvarming og -kjøling Basisstandard for et beregningsprogram Omfatter beregningsmetoder for å bestemme måneds og årsforbruk av energi til varme og kjøling Omfatter tre metoder: forenklet times-, måneds- og sesongberegninger for både kjøling og varme Inneholder regler inndata og grenseverdier for dynamiske simuleringsprogrammer Krav til dokumentasjon av indata og resultat

Før: Beregning av bygningers energibruk (til varme og ventilasjon) NS 3031 4 utg. 1987 Beregning av bygningers energi- og effektbehov til oppvarming og ventilasjon NS 3032 1. utg. 1984 Bygningers energi- og effektbudsjett - kontroll av budsjett (energioppfølging ET-kurve) - veiledende verdier for energi- og effektbehov (normtall) Etter 2006: Beregning av bygningers totale energibruk, energimerke og inspeksjon NS-EN ISO 13790, NS-EN ISO 10211, NS-EN ISO 13370, NS-EN ISO 12831, NS-EN ISO 6946, NS-EN ISO 10077, NS-EN 15315, NS-EN ISO 14683, NS-EN ISO 13789, NS-EN ISO 13786, NS-EN 13947, NS-EN ISO 10456, NS-EN 12524, NS-EN 13465, NS-EN 15217, NS-EN ISO 13791, NS-EN 13799, NS-EN 13363-1, NS-EN 13363-2, NS-EN ISO 15927-(1-6), NS-EN ISO 7345, NS-EN ISO 9288, NS-EN ISO 9251, NS-EN ISO 12792, NS-EN 12599, NS-EN 13829, NS-EN 12569, NS-EN 13187 + + + + + + + + + + + + + + + + Programvare for beregning og dokumentasjon (database for byggdata, klimadata, forskriftskrav, beregningsmoduler, skjemaer, energimerke etc.) Dokumentert energiytelse Energisertifikat Inspeksjonsrapport

Data for beregning standardiserte, variable, veiledende og dokumenterte 1. Bygningsspesifikke data Bygningstyper (NS 3457 Bygningstypetabellen) Varmegjennomgangskoeffisienter (U-verdier) Vindus- og dørareal Tetthet (klimaskjerm) Varmekapasitet Solskjerming 2. Installasjonsspesifikke data Varmegjenvinnerens virkningsgrad Kjølevirkningsgrad Vifter, SFP Varmesystem og pumper Varmetap fra varme- og varmtvannssystemet Belysning Automatikk 3. Brukerspesifikke data Driftstider Romtemperaturer Ventilasjonsluftmengder Tilluftstemperaturer Varmt tappevann Belysning Varmetilskudd fra personer og utstyr Generelle krav til beregningsmetoden 1. Må kunne fremskaffes innen rimelig tid for implementeringen 2. Må være åpent tilgjengelig - i praksis basert på EUstandarder (pren ISO 13790) 3. Må være repeterbart - forskjellige brukere samme resultat 4. Resultatet må være enkelt å kontrollere 5. Må være teknisk robust - grensesnitt, plattform, selvstendig program 6. Må ta hensyn til standardiserte inndata knyttet til ulike bygningstyper 7. Må være rimelig og kreve minst mulig ressurser av brukerne 8. Må være stabil over tid og lett å oppdatere ved endringer

Fremskaffelse av beregningsprogram 1. Adopter og tilpass et nasjonalt beregningsprogram allerede utviklet og testet i et annet EU-land 2. Utvikle selv et nasjonalt beregningsprogram som alle energirådgivere skal være forpliktet til å bruke 3. Utvikle selv et nasjonalt beregningsprogram som alle energirådgivere kan velge å bruke men også tillate bruk av validerte og godkjente programmer utviklet kommersielt 4. Ikke utvikle et nasjonalt beregningsprogram men tillat bruk av validerte og godkjente programmer utviklet kommersielt.

Anbefaling Beregningsprogrammer må baseres på de europeiske standardene pren ISO 13790 Vurder å adoptere og tilpasse et nasjonalt beregningsprogram utviklet og testet i et annet EU-land men også tillate bruk av validerte og godkjente programmer utviklet kommersielt Tilrettelegg for enkel oppdateringer av programvaren Utvikle en valideringsprosedyre etter pren 15265 og en kravspesifikasjon/format på inn- og resultatdata til den nasjonale databasen

Oppgaver videre Drifte av nasjonal komité for implementeringen av standarder i perioden 2006 og fremover Ivareta norske interesser ved å delta i det europeiske standardiseringsarbeidet Utarbeidelse nødvendige nasjonale tillegg og tilpasning av nasjonale standarder Oversette de sentrale standardene til norsk Utarbeide inndata og klimadata for energi- og effektberegninger Utvikling av beregningsverktøy som regner etter reglene i standardene Takk for oppmerkesomheten