HAIKE- HEFTET 1
PATRULJEINFORMASJON Håper du gleder deg til å dra på haik! Her kommer noe generell informasjon som det er viktig at dere leser før haiken. Dere skal klare dere selv på haiken. Det blir ikke innsjekk av patruljene på overnattingsplassen. Dere blir først meldt savnet hvis dere ikke kommer til henting til riktig tid. 1. Pass på hverandre! Sørg for at alle i patruljen er med hele tiden. 2. Følg med på tiden når dere går, slik at dere kan beregne nok tid til hentestedet. 3. Møter dere ikke på hentestedet til rett tid, blir dere meldt savnet. Kommer dere for sent til bussen, må dere belage dere på at det blir lenge å vente til dere blir fraktet tilbake til leiren. 4. Følg med på kartet hele tiden, finn holdepunkter underveis. Bruk øynene og følg med på de blå merkene. Hvis dere ikke vet hvor dere er: Gå tilbake til siste sikre sted og ta det på nytt derfra. Alle rutene er merket med blått (blåmerkede stier). Det er en del skilt også som viser retning. Husk å orientere kartet; nord mot nord. Skaugumåsen, alternativ over bygdeborg: her er stien merket med bånd frem til blåmerket sti. 2 Hvis dere ikke finner blåmerket sti, gå i retning av vei, et vann eller annet stort sted som er lett å finne. Følg med på klokka og beregn hvor lang tid dere bruker på å gå en kilometer. Det er greit å vite for å beregne tiden dere trenger til bussen dag 2. Beregn god tid så dere er framme i god tid før bussen går. Bussen venter ikke. Ta med all søppel tilbake til leiren. Troppsleder sjekker dette. Dere har søppelpose til dette i haikekonvolutten. Det er ikke tillatt å bade på haiken hvis det ikke er badevakt tilstede. Do-gåing: Det er mange som skal på haik og man må på do underveis. Etterlat så lite spor som mulig. Dopapir graves ned eller gjemmes under stein, mose el. Våtservietter tas med tilbake, bruk søppelposen dere har med. Når dere skal bæsje, graver dere et hull som dere spar over etter bruk. Det er særlig aktuelt der dere slår leir hvis det ikke er do på stedet. Drikkevann: Ta med nok drikkevann. Det står i informasjonen om det er mulig å fylle på underveis.
Merker: Dere kan ta flere merker underveis på haiken. Disse finner dere lenger bak i heftet. Uhell, problemer: Troppsleder (annen ansvarlig leder) er hjemmeleder under haiken for dere. Mobilnummer til denne står på rutebeskrivelsen og kartet. Ved uhell skal dere kontakte troppsleder. Dersom skaden er alvorlig ringer dere 113, evt 112. Ring deretter hjemmeleder og informer. Dersom det ikke er mobildekning der dere er, eller av andre grunner må dele patruljen fordi noen må søke hjelp, sørg for at ingen er alene. Gå minst to etter hjelp, og bli minst to igjen ved den som er skadet. Både de som er igjen og de som går etter hjelp skal ha et kart. Foto: Kjell-Kristian Nesvåg Foto: Audun Berdal Skjer det noe som virker vanskelig der og da, stopp opp og tenk, pust rolig, få igjen roen. Ofte kjennes det bedre ut da. Dere kan mye! Tilbake ved hentestedet er det viktig at hele patruljen er med på samme buss. Dere skal bli registrert på hentestedet. Tilbake i leiren: meld dere for hjemme leder i speidergruppa med en gang dere er tilbake. 3
MERKER DERE KAN TA PÅ HAIKEN EVENTYRMERKET 1. Les eventyret, som står på sjokoladepapiret, høyt for de andre i patruljen. Hvor mange forskjellige eventyr ble det i patruljen? Er det noen likhetspunkter i eventyrene? Hva vil eventyrene fortelle? 2. Lag patruljens eget eventyr. 3. Dramatiser et eventyr på et leirbål når dere kommer tilbake i leiren. Det kan være eventyret dere har laget eller et av eventyrene dere har lest. GEOLOGIMERKET 1. Når var den store endringen i geologi i dette området? (Oslofeltet) 2. Hvilke bergarter er vanligst her? Ser dere noen av disse bergartene? Ta gjerne med noen steiner. 3. Hva er rombeporfyr? Hvordan ser den ut? Hvor finnes den? Når ble den dannet? Finner du en rombeporfyrstein? Ta den gjerne med. 4. Hvilke følger får det for vegetasjonen at det er kalkrike bergarter i grunnen? Se eget vedlegg. TROLLMERKET Ta bilder av ting i naturen som ligner på troll. Last dem opp på Instagram. Tagg/merk bildene med #kmspeider og #kmtroll. Tar du bilde som du må sende inn på mail, er mailadressen: kmtroll@kmspeider.no Det vil være internettkafe på leiren De beste trollene kommer på storskjermen på leirbål. Beste troll blir premiert. 4
KYSTMERKET 1. Hvor mange forskjellige typer måker ser dere på haiken? Finn ut hva de heter. 2. Ser dere andre fugler? Finn ut hva de heter. 3. Hvilke typer tang og tare ser dere? Hva heter de? Kan de brukes til noe? Spises? 4. Finn tre forskjellige skjell, sneglehus. 5. Beskriv vegetasjonen i strandkanten og på svafjellet fra litt under vannflaten og en meter over vannflaten. 6. Ser dere noen sjømerker? Hvordan ser det ut og hva betyr det? Ta bilde av det eller tegn det. Se eget vedlegg. KULTURMERKET 1. Hva er en kullmile? Hva brukte de den til? Lag en miniatyr-kølamile med pinner og lignende. Ta et bilde av den. PS: Dere må ikke tenne på! 2. Hvordan kan du finne restene etter en kullmile, en kølabonn? Se om du finner noen kullbiter i jorda. 3. Hvorfor brant de kull? Hvor lang tid tok det? 4. Hvorfor gir kull mer varme enn tre/ved? Sammenlign glør og steke-effekt med vanlig bål og kull (på grill). Man bruker kull for å få høyere varme ved smelting av metall, hvorfor er der slik? 5. Hvorfor skal du ikke grille pølsene over åpen flamme, men over glør? 6. I marka rundt her var det mange husmannsplasser. Dramatiser en hverdagshendelse på en husmannsplass. TRE-MERKET Se side 12 og 13 (dette er et merke i det nye programmet som kommer 1.1.2016) 5
OSLOFELTET Oslofeltet: hvordan bergartene er dannet og nedbrutt og landskapet blitt som det er i dag. Prekambrisk tid Kambrium 550-510 mill. år siden Kambrium og Ordovicium 510-440 mil år siden Sl Grunnfjellet dannet, gneis og granitt 4570-550 mill. år siden Grunnfjell Området ble oversvømt av havet Hav Avsatt lag av leirskifer og kalkstein på bunnen av grunne havområder. I havet var det yrende dyreliv. Døde dyr sank til bunnen og ble begravd i slammet. De kan vi se i dag som fossiler. F. eks trilobitter. Havvannet var varmt og det var tropisk område. Om fra ha vic fol fol og Kambrium og ordovicium Kambro-Silur-bergarter består av marine kalksteiner og skifer. Skifer og kalkstein fra Kambro-silur-tiden gir en svært god jord for landbruk og hager. Kalksteinen står opp som rygger i terrenget og på øyene i Oslofjorden. I Asker og Bærum har det vært mye kalkbrenning. På Slemmestad er det en stor sementfabrikk. Forkastningene i Perm gjorde at disse bergartene sank ned og unngikk å bli tæret bort. Skiferen i Oslo-området er bare 60 70 meter tykk, er svart og kalles Alunskifer fordi den inneholder mye alun. Alun ble brukt til å garve lær. 6
Slutten av Ordovicium Start Silur 440-410 mill. år siden i m Området ble utsatt for trykk fra nordvest. Lagene avsatt på havbunnen i kambrium og ordovicium tålte minst og ble kraftig foldet. De øverste delene av foldene hevet seg over havflaten og dannet øyer. Øyene ble raskt tært ned til havflaten igjen. Toppene av lagene fra Kambrium og ordovicium ble skåret av og landskapet ble noe flatere. Sedimentære bergarter er myke og tæres lett bort. Haikemerket viser bergarten rombeporfyr (bildet). Rombeporfyr inneholder rombeformete feltspatkrystaller som krystalliserte i magmaet før lavaen strømmet ut. Finnes i Oslofeltet, Øst-Afrika og Antarktis. Foto: Helene Moe Slinning 7
Silur Slutten av silur Begynnelsen av Devon 410-360 mill år siden Karbon 360-290 mill år siden Tid I silur ble det avsatt nye lag på havbunnen, for det meste kalkstein og sandstein. I kalksteinen fra denne tiden kan man finne skall fra Brakiopoder. Silur Perm 290 245 mill år siden Dannelsen av den kaledonske fjellkjeden starter. Oslofeltet lå i utkanten av kollisjonssonen og merket kollisjonen kun som et forsiktig press fra nordvest. Bergartene ble foldet. Lagene fra Silur ble foldet i store, jevne folder. Det skjer en landheving i Osloområdet. Så fort den tidligere havbunnen kommer over havets nivå, brytes overflaten ned. Vær og vind tærer på bergarter, elver gravde seg ned og tok med seg sand og grus. På slutten av karbon trengte havet inn over land og det ble skifer og sandstein, inneholdende mange marine fossiler. Perm Perm til i dag Ist I b jor uts se sa Sli for for to, fik Tri Ju Kr Te Kv En vulkansk periode starter i Oslofeltet. Ledet av forkastningssprekkene i jordskorpen, trenger smeltemasse seg fram fra dypet. Stadig nye strømmer av lava rant utover jordoverflaten. Til slutt ble hele forkastningsgrøften fylt av forskjellige lavabergarter som Basalt og Rombeporfyr, Drammensgranitt Finnemarka-granitt. Lavabergarter Dypbergarter Oslo-området har ligget over havflaten mesteparten av tiden fra perm til i dag. I løpet av disse 250 millioner år, har erosjoner fjernet mesteparten av bergartene som ble dannet fra kambrium til perm. I jura og kritt lå sannsynligvis området under havet, men det ble ny landheving i slutten av Tertiær og begynnelsen av Kvartær. Også etter at lavautbruddene stoppet, fortsatte smeltemassene sin virksomhet i dypet. På grunn av den høye temperaturen og sin forholdsvis lette vekt, smeltet de seg oppover og oppslukte store deler av de overliggende bergartene, før de endelig størknet uten å nå jordoverflaten. Granitter, syenitter, Nordmarkitter. Istyk fje Mo op Bo Om kv go 8
Tidlig i Perm Perm Strekk og forkastninger I begynnelsen av perm ble jordskorpen i Oslo- området utsatt for strekk. Det dannet seg sprekker, og mellom disse sank blokker av jordskorpen ned. Slike sprekker hvor det foregår forskyvning av bergartene, kalles forkastninger. Der sprekker oppsto, falt trykket i mantelen. Dette fikk bergartene til å smelte. Istid kvartær Det dannet seg innsjøer i de lavestliggende delene av området. De høyeste områdene ble tæret bort av vær og vind. Elver og fosser styrtet utfor kantene i landskapet som forkastningene laget og tok med seg slam, sand og grus. Disse lagene ble veldig tynne. Idag Sedimenter fra Perm Trias: 245-210 mill. år Jura: 210-145 mill. år Kritt: 145-65 mill. år Tertiær: 65-2 mill. år Kvartær: 2-0 mill. år siden v Is-kappen var 3000 m på det tykkeste. Skurte og polerte fjellgrunnen. Morene ble avsatt og demmet opp vann som Maridalsvannet, Bogstadvann og Sognsvann. Områder som lå under havet her kvartære sedimenter og har nå god jord å dyrke i. I dag er det bare rester igjen. Det er disse restene som har fortalt oss Oslofeltets geologiske historie. Steinindustri, sølvgruver i Kongsberg, Jernverk, alunskiferbrudd og kalk/ sement er noen av tingene geologien her har gitt området muligheter til. 9
KØLABONNER Når man går i skogen kan man av og til se svart skogbunn, gjerne i tilknytning til stier. Noen ganger er det svarte laget helt tydelig, andre ganger må man sparke litt i jorda, men alltid er det helt svart, og gjerne med innslag av kullbiter. Dette er kølabonner, som er spor etter der man framstilte trekull. Trekull ble brukt på jernverkene som var i vårt område, for eksempel Dikemark Jernverk, Bærums Verk og Feiring Jernverk ved Eidsvoll. Verkene trengte store mengde kull for å omdanne jernmalm, som er jern-oksyd, til metallisk jern. Ikke minst viktig var det når kull brenner, varmes jernmalmen opp til ca. 1500 grader som er en meget høy temperatur. Det trengs for at omdannelsesprosessene skal skje riktig, og jernet skal bli av god kvalitet. Bærums Jernverk trengte mange hundre tonn kull årlig, og alt ble produsert ute i skogen. Hvorfor trekull utvikler større varme ved gløding enn ved som brenner er det noen grunner til. Først og fremst inneholder tre litt vann, som må fordampe før brenning. Dernest har tre lett-brennbare stoffer, som har lavere antennelsespunkt og brennetemperatur. I trekull er det bare det tungtantennelige stoffet karbon tilbake, og dessuten har kull en tettere energi- 10 mengde per volum. Alt dette gjør brenntemperaturen for kull høyere enn for ved. Kølabrennerne feller små trær, som ikke er tykkere enn en arm, i passe lange stykker på 3 4 meter. Etter en god tørkeperiode stabler man dem opp mot en stor senterstokk som kalles kongen. Dimensjonene på haugen er ca. 11 meter i diameter og tre meter høy. Man tenner på, og haugen ulmebrenner til trekull, men man må passe på at den ulmer, og ikke brenner helt opp. Denne ulmebrenningen fant sted i ca. 10 dager, og man måtte passe nøye på dag og natt i denne perioden. Når kullet er kjølnet, blir det transportert til jernverket. Denne prosessen fant ofte sted vinterstid, fordi det var godt sledeføre. Derfor finner vi også kølabonnene langs stier, gjerne som er opparbeidet i bratte partier. Vi ser disse kulturminnene den dag i dag om vi er årvåkne når vi går i skogen. Vi regner med at det er flere hundre spor etter kølabonner i Marka rundt Oslo.
KYST-MERKET Ting du kan se på kysthaiken FUGLER Hettemåke, Fiskemåke, Sildemåke, Gråmåke, Svartbak, Makrellterne Knoppsvane, Stokkand, Gravand, Toppand, Kvinand, Siland, Ærfugl, Tjeld, Gråhegre, Storskarv, Dverglo, Sandlo, Vipe, Myrsnipe, Småspove, Rødstilk, Gluttsnipe, Strandsnipe. TANG Blæretang, Sagtang, Grisetang, Sauetang, Havsalat. SKJELL OG SNEGLER Blåskjell, Hjerteskjell, Sandskjell, Albuskjell, Strandsnegle, Rur. Dette er noe av hva du kanskje ser langs kysten og i sjøen. Det kan godt hende du ser andre dyr og planter også. Ta gjerne bilde av det. Tilbake i leiren kan du prøve å finne ut hva det var du så. I Programteltet til Programpatruljen Snøugle vil det være en del oppslagsbøker. Kom gjerne innom for å kikke i dem! Foto: Helene Moe Slinning 11
TREMERKET Tremerket er en av de merkeseriene fra det nye speiderprogrammet som forhåndslanseres på landsleiren. Ta merket under haiken og kjøp merket i Speiderbutikken! OPPDAGER Obligatoriske punkter Kjenne 4 løvtrær med navn. Gå en tur å se på disse trærne. Kjenne 2 nåletrær/bartrær. Gå en tur å se på disse trærne. Studer et blad i forstørrelsesglass. Velg 2 av disse punktene: Tell år-ringene på en stubbe og få forklart sammenhengen mellom år-ringer og treets alder. Lag et bilde av blader (og barnåler). Lag en dekorasjon av kvister og blader. Lag en barkebåt og delta i en barkebåt-konkurranse. 12 STIFINNER Obligatoriske punkter Kjenne 6 løvtrær og 3 bartrær. Gå en tur og se på disse trærne. Lag en samling av bladene på disse trærne og skriv navn på. Vite hva fotosyntese er og hvorfor det er viktig for oss og alt som lever på jorda. Velg 2 av disse punktene: Finn ut hva slags blomster det er på disse trærne. Forklar hvorfor løvtrær mister bladene om høsten. Se på et lite grantre og finn ut om det er sammenheng mellom antall grenkranser og hvor mange år treet er. Lag en sopelime, sammen med flokken, som dere kan bruke i speiderlokalet eller speiderhytta. Spikk en barkebåt og delta i en barkebåtkonkurranse.
VANDRER Obligatoriske punkter Finn 8 forskjellige treslag. Samle eller ta bilder av blader/ nåler og bark fra disse. Kjenn navn på disse trærne Hva kan man bruke disse tresortene til? Hva egner de seg til? Blader, bark, røtter eller ved. Hvordan er brennverdien på de ulike tresortene? Hvilke tresorter egner seg best til opptenning? Hvilke tresorter gir mest varme (har høy brennverdi)? Velg 1 av disse punktene: Hva slags frø, nøtter eller kongler har disse trærne? Lag en vandrestav som du spikker et godt håndtak på. Lag en rett hvor du bruker nøtter, blader eller nåler du har samlet selv. Spikk en smørekniv av et mykt og et hardt treslag. Kjenner du forskjell når du spikker og etterpå i bruk av smørekniven? For speidere som bor steder det ikke vokser så mye varmekjære trær, kan dere lære om forskjellige vier-typer, dvergbjørk, einer og så videre, som er mer hardføre. ROVER Obligatoriske punkter Kjenne 10 forskjellige løvtrær på blader, blomster og frø (nøtter, frø, kongler, frukt) Kjenne igjen 6 løvtrær uten blader, bare basert på form, voksemåte og bark. Lage en samling/tavle med 6 løvtrær som viser bark (ung og gammel) og tverrsnitt av treet. Lage noe du kan bruke av treverk (kopp, bestikk: skje, kniv og gaffel, knivskaft, minst 6 knapper til et plagg e.l.) eller samle råstoff og lage 2 spiselige ting fra trær (for eksempel: nøttekake, einer, bærkrydder, granskuddolje, bjørkesaft, bjørkesirup, lindete). Velg 1 av disse punktene: Lage knagger av einer som du bruker på speiderhytta eller annet egnet sted Lage truger av kvister og greiner med minst mulig bruk av ikke-naturmaterialer. Lage skistaver kun ved bruk av kvister og greiner fra trær, og bruke dem på en tur. 13
TRESORTER ALM Et godt kjennetegn på almen er de brede, spisse bladene. Bladene er raspete som en kattetunge på oversiden. Det har kort stilk og bladgrunnen er mer eller mindre skjev. Almen vokser nord til Beiarn, gjerne på tørre steder. Kan bli opptil 30 m høy og 400 500 år gammel. Barken blir med årene mørk og knudrete. Blomsterknoppene er kuleformede og svulmer tidlig på våren slik at de ligner små, rødbrune erter. Blomstrer før bladene kommer. Fruktene ser ut som små «mynter» som sitter i tette klaser. Hver «mynt» har et frø i midten. Almens ved er hard og holdbar. Før ble den brukt til vognhjul, vannrenner og kvernhjul. Det ble også bakt brød av almens bark. Brukes mest til møbler, skaft og undervannsbygging i dag. De lysegrønne frøene kan brukes i salat om våren. ASAL Slektning til rogn. Blomstene ligner på rognas blomster, men er litt større. Bærene er litt mere orangerøde. Bladene er enkle og mørkegrønne med lysere og lodden underside. Asalveden er veldig hard. Tommestokker og bowlingkjegler lages av asal-ved. ASK Asken kan bli 20 30 m høy og ganske gammel. Vokser i god moldjord, trenger mye lys og finnes i lavlandet nord til Trøndelag. Stammen kan bli veldig grov å få en omkrets på 6 7 meter. Asken får bladene sent om våren og mister bladene tidlig om høsten. Bladene er ganske store, sammensatte blad av 9 15 mindre blad, spisse med taggete kant. Knoppene er svarte, brede og matte. Asken blomstrer før bladene kommer. Blomstene er små, rødlige og vokser i små kvaster. Fruktene sitter i små knipper, Alm Ask 14
Barlind et frø med vinge. Barken er først glatt og grågrønn, men blir med årene grå med tette sprekker. Folketroen på asketreets helbredende virkninger mot sykdommer har til alle tider vært sterk. Så sent som i 1970-årene ble ask-avkok (askeved og -blad utkokt i vann) forsøkt som middel mot blant annet kreft, uten at det beviselig hadde noen virkning. Den lyse, harde veden brukes i møbler, årer, økseskaft og ski. BARLIND Eviggrønt bartre. Kan bli 15 m høyt. I Norge vokser barlind i lier og under berghamrer på Sør- og Vestlandet nord til Molde, på Østlandet enkelte steder nord til Feiring og Krødsherad. Barlind kan bli meget gammel. Hard og seig ved, rødbrun malmved og gulhvit yteved, fliset bark og flate kvister. Blomstene sitter enkeltvis i bladhjørnene, lysgule hannblomster på ett tre, grønne hunnblomster på et annet. Frøet er beinhardt og er omgitt av en til slutt vakkert skarlagenrød frøkappe. Alle deler av planten er giftige. I gammel tid ble barlind brukt til pilebuer. Helt frem til 1900 ble det i skjærgården utenfor Bergen skutt vågehval med buer av barlind. BJØRK Bjørka er lett å kjenne igjen på den hvite stammen. Kan bli 10-20 m høy og omtrent 100 år gammel. I Norge har vi tre arter, hengebjørk, dvergbjørk og vanlig bjørk. Dvergbjørka er en liten busk som er vanlig i fjellet. Blomstene sitter i rakler, begge kjønn på samme tre. Hannraklene overvintrer, hunnraklene utvikles om våren og står rett opp til de er bestøvet. Frukten er en nøtt med flat vingekant, den Dvergbjørk Hengebjørk Vanlig bjørk 15
spres med vinden. Bjørka sprer pollen gjennom luften. Det er mange som er allergiske for pollen fra bjørkeraklene. Bjørk har ingen kjerneved, og veden er av farge gulaktig med et svakt rødlig skjær. Virket er lett å bearbeide og brukes til en rekke formål som f.eks. møbler, verktøy, økseskaft, visper, sleiver, parkett, stigetrinn, leketøy, ispinner og i stor utstrekning til kryssfiner (særlig fra Finland). Bjørk brukes også til brensel og celluloseproduksjon. Bjørk er den norske løvtrearten som forekommer i størst kvantum. Det ytre barklaget, neveren, brukes til taktekking, esker og skrin. Neveren faller av i løvtynne flak og er veldig fin til opptenning av bål. Løv og kvist ble før brukt til krøtterfôr. Nye blader kan du trekke te av og sevjen kan drikkes eller kokes inn til bjørkesirup. BØK Bøken kan bli 35 40 meter høy og kan bli 400 år gammel. Barken er lysegrå og glatt. Bladene er mørkegrønne og blanke med bølget kant. Når bladene spretter, er de lysegrønne og med fine hår. Trærne er mellom 50 og 80 år før de blomstrer første gang. Blomstene kommer samtidig med bladene, hannblomstene i duskformede, hengende rakler, hunnblomstene sitter to og to sammen i en 4-fliket skål på en opprett stilk. Frukten blir hard og piggete, åpner seg om høsten og store frø slipper ut. Nøttene spres med ekorn, mus og fugler, som nøtteskriker. I Norge er bøken viltvoksende over store deler av Vestfold. Bøkens harde ved brukes til parkett, linjaler og ispinner. EIK Eika vokser I Sør-Norge til nord I Hedmark og langs kysten til Nord- Møre. Den vil ha mye lys. Trærne kan bli 20 m høye og 400 500 år gamle. Trær med grov stamme og sprukken bark med dype furer. Bladene er mørkegrønne med lysere underside. Bladkantene har avrundete innskjæringer. Blomstrer samtidig med at bladene kommer. Hannblomstene sitter i rakler og de små hunnblomsteren sitter ytterst på årsskuddene. Frukten er en Bøk Eik 16
nøtt. Ved modningen dekker skålen bare den nedre delen av nøtten som den til slutt faller ut av. Sommereik er den vanligste I Norge. Den har korte, butte knopper, kort bladstilk og lang stilk til nøttene. I Norge vokser den i et bredt belte i lavlandet fra Mjøstraktene over Sørlandet og Vestlandet til Nordfjord og et par steder på Mørekysten. Ingen andre treslag i Norge kan måle seg med sommereika i tykkelse. Vintereik vokser bare noen få steder. Trevirket hos de to eikeartene er gulaktig med kraftige årer, og med en mørkere grå til gråbrun kjerneved. Furu Einer Tidligere var eiketrær svært ettertraktet til skipsbygging, og eikebestanden i Norge ble derfor hardt beskattet fram til 1900. Det kunne gå med flere tusen eike trær til et eneste skip. I dag brukes eik til parkett og til møbler. Eikenøttene spises av mange dyr, og spres av blant annet kråkefugler som lagrer dem i bakken. EINER Finnes over hele landet og vokser på solrike, tørre steder. Eineren vokser langsomt og kan bli opp mot 1000 år gammel. Nålene er sylskarpe og sitter tre og tre i en krans rundt kvisten. Nålene sitter der i omtrent 5 år. Han og hun-blomstene sitter på hver sin busk. Hunblomstene er bitte små og sitter der nålene vokser ut fra kvisten. Einerbæret inneholder tre frø og bruker to år på å bli modent. Veden er seig og lukter godt. Nå brukes veden mest til smørekniver og sleiver. Enerbaret brukes til røyking av kjøtt og fisk, mens bærene brukes som krydder til mat. FURU Furua er et nåletre. Furua vokser over hele landet nord til Porsanger. Kan bli 30 m høy og 500 år gammel. Nålene sitter to og to på kvistene og sitter på i omtrent tre år. Den gråbrune barken er tykk og oppsprukken nederst på stammen. Høyere opp mot toppen er den tynn og rødbrun og faller av i tynne flak. I gamledager blandet man finmalt furubark fra det tynne laget innerst mot veden med melet og bakte barkebrød. 17
Hannblomstene er gule og hunnblomstene små og røde og sitter ytterst på grenene. Det tar 1 år før konglene begynner å vokse. Konglene er grønne i begynnelsen, Etter tre år er de modne og gråbrune. Frøene har vinger som gjør at de faller sakte mot bakken. Trevirket brukes til bygningsmateriale, møbler, telefonstolper, papirmasse, tjære, terpentin og barkebåter. GRAN Nåletre som vokser vilt over hele landet. Trives i næringsrik og fuktig jord. Nålene sitter på i 6 7 år. Nålene sitter festet langs hele kvisten. Grana har hann og hunnblomster på samme tre. Hannblomstene er gule og små erteformede. Hunnblomsten sitter ytterst på kvisten, er rød og vokser oppover og er en del større enn hannblomsten. Konglene blir modne allerede første høsten og frøene slippes på senvinteren og våren. De nye lysegrønne skuddene om våren kan spises, legges i olje til dressing eller krydre brøddeigen. Trevirket brukes mest til papirmasse, men også til flaggstenger og telefonstolper da stammene er så rette. Hassel HASSEL Hassel vokser på Østlandet nord til Sør-Fron og Vestre Slidre. På Vestlandet kan den bli et tre med store dimensjoner, det er målt stammer med inntil 1,5 m i tverrmål. Oftest opptrer den som tette busker med mange stammer. Vanlig i urer og på tørre bakker, opp til 500 moh., i kyststrøk nord til polarsirkelen, og har sin nordligste utpost i Steigen. Hannblomstene er nakne, de sitter i hengende rakler som utvikles om høsten og åpner seg tidlig om våren, i mars og april. Hunnblomstene sitter noen få sammen i knopper slik at bare de lange, røde arrene stikker ut. Ved modningen er nøttene omgitt av en frynset hams. Nøttekjernene, frøene, består for en vesentlig del av fet olje. Nøttene kan spises og brukes i mange kaker og andre matretter. Veden er tett, glatt og elastisk, men dimensjonene er oftest for små til å gi særlig mange anvendelsesmuligheter. Yngre stammer brukes til tønnebånd og til kurvfletting. 18 Gran HEGG Heggen blomstrer i overgangen vårsommer. Blomstene er hvite og lukter deilig. Heggen blir sjelden høyere enn
10 meter og høyst 100 år gammel. Barken er først brun og glatt med tydelige små, lyse prikker. På eldre trær er barken knudrete og gråaktig. Bladene som kommer før blomstene, er spisse med fin sagtakket kant. Bladstilken har ofte en rødlig farge. De svarte, blanke fruktene, bærene, har et frø. De er ikke giftige, men smaker ikke godt. LERK Lerketreet ligner på gran, men har mer glissen og åpen krone. Lerketreet er blitt dyrket i Norge, og vokser her og der, både som plantet og forvillet. Nålene er myke og stikker ikke. De mister nålene hver høst og har små kongler. Lind Hegg Lønn Lerk LIND Lind kan bli 800 år gammel, men blir bare 20 m høye. Linden blir ofte innhul. Vokser i Norge til Ringebu, Sunnmøre og i Nordland. Tåler skygge og trives på næringsrik, steinete jord. Barken er glatt og gråbrun på unge trær. Eldre stammer er nesten sorte, med sprukken og furet bark. Bladene er skjevt hjerteformet og sagtakket i kanten, Blomstene er gulhvite og velduftende. Lindete av blomstene er blitt anvendt i medisinen som svettedrivende og smertestillende middel. Lindetreet er lett å skjære i og brukes derfor ofte til treskulpturer og andre treskjærerarbeid. LØNN Lønnen er lett å kjenne igjen på sine store håndflikete blader. Om høsten får bladene flotte farger, gule, oransje, røde. Lønnen blir omtrent 150 år gammel og 15-20 m høy. Lønn finnes i Sør-Norge til Hedmark, gjerne på tørre, solvarme steder. Barken er glatt på unge trær, men blir mørk og furete når treet blir eldre. De gule blomstene springer ut i mai like før eller samtidig med at løvet spretter. Fruktene består av to halvdeler, og hver halvdel har et frø med en stor vinge. Hvis du forsiktig deler en frukt, 19
Osp Gråor Svartor kan du bruke den som løs-nese, derfor kalles frøene også for «neser». Den vakre, harde veden brukes til møbler, skrin og musikkinstrumenter. OR Det finnes to arter or i Norge: Gråor og svartor. Gråor finnes over hele landet, mens svartor vokser på Østlandet nord til Rendalen og langs kysten til Nord-Trøndelag. Gråor er vanlig i hele Norge. Den kan bli 200 år gammel, men ikke mer enn 5 10 m høy. Den har spisse blad som er lodne og gråaktig på undersiden. Barken er også gråaktig. Den trives best på leirblandet, kalkrik moldjord og innfinner seg raskt etter for eksempel leirras. Gråor har en meget rask ungdomsvekst som stagnerer tidlig. Gråoras hunnblomster og kongler mangler stilk. Svartor kan bli opp mot 100 år, og 15 20 m høy. Den vil ha fuktig mark. Svartor har stilkete kongler og mørkegrønne, butte blad uten andre hår på undersiden enn små hårdusker i nervevinklene. Den er et kravfullt lavlandstre. Svartoras bark er mørkere og knoppene og de unge bladene er klebrige. Både gråor og svartor kan ta opp nitrogen fra luft i jorden. Oretrærne får ikke gule blader om høsten. Bladene faller av grønne. Ifølge norsk folkemedisin kunne man legge oreblad i skoene som middel mot såre føtter og fotsvette. Svartor er lett å skjære i og det går fint å lage tresko av det bløte treverket. OSP Osp, asp, 15 20 m høye trær med et vidt forgrenet rotsystem som setter mange rotskudd. Stammen er slank, barken lys olivengrønn og bladene runde. Bladstilken er lang og flattrykt så bladene skjelver straks det begynner å blåse. Ospebladene har høstfarge både om våren og høsten. Når bladene utvikler seg, er det ikke dannet klorofyll enda. Derfor er de nye bladene rødbrune en stund før klorofyllet rekker å farge dem grønne. I Norge er den vanlig i hele landet, på fjellet opp til 1200 moh. Sammen med bjørk var den blant de første treartene som kom inn i landet etter 20
istiden. Ospeveden er lys, nesten hvit, og uten kjerneved. Osp har vært brukt til bygningsvirke, særlig som tømmer, men også til utvendig kledning og til innvendig panel. Ospa er lett å kløyve. Den er holdbar når den er tørr, og hevdes å øke i hardhet med tiden. Ellers er den ansett som ganske motstandsdyktig mot insekter, også husbukk. Den mest kjente anvendelse er til fyrstikker, fordi osp brenner rolig og uten etterglød. Andre anvendelser er til finér, tresko, treull, modellbygging og til kjemisk og mekanisk masse. ROGN Rogna blir 3 10 m høy og kan bli mer enn 100 år gammel. Bladene er sammensatte med finnete småblader. Det kan være omtrent 15 småblad på hvert rogneblad. Treet har hvite blomster i store halvskjermer/ klaser. Bærene er røde frukter, rognebær, som er skarpt sure. Vanlig tre i skogen gjennom hele Norge til langt opp på fjellet. Kvist og bark (skav) ble før brukt til krøtterfôr. Elgen eter mye rognekvist om vinteren. Yteveden er hvit med rødlige og grålige toner, kjerneveden gråbrun. Virket er hardt og seigt, men er ikke særlig holdbart. Det brukes til dreieartikler, verktøyskaft, tegneartikler og så videre. Rognebær brukes blant annet i syltetøy og gelé. SELJE Busk eller tre som blir 3 8 m høyt, og sjeldent eldre enn 50 år. Vokser over hele landet, men er ikke vanlig i Nord Norge. Vanlig i lavlandet i hele landet, til fjells opp til ca. 1150 moh. Barken er først grågrønn og glatt, senere blir den grå med rødbrune sprekker. Bladene er mørkegrønne på oversiden og lyst grålodne på underside med hel rand. Blomstrer på bar kvist tidlig om våren, med hannrakler og hunnrakler på atskilte trær. De gule hannraklene, «gåsunger», blir ofte drevet frem innendørs ved påsketider. Yteveden er helt lys, kjerneveden gulbrun. Trevirket er stabilt og seigt, men lite elastisk, og det har dårlig holdbarhet under fuktige forhold. Selje anvendes til tresko, treull, kurvmøbler og sponarbeider. På våren kan man lage seljefløyte. (Rogn kan også brukes.) Rogn Selje 21
BRENNVERDI I Norden har svensk asal den beste brennverdien av alle lokale tresorter, etterfulgt av bøk, eik, ask, alm, lønn, rogn og bjørk. Først deretter følger svartor, furu, selje, lind, osp og gran. TRESLAG BASISDENSITET Kg/fm3 NEDRE BRENNVERDI kwh / fm3 EFFEKTIV BRENNVERDI 20% fuktighet (tørt virke) kwh / fm3 Bøk 570 3 032 2 930 Eik 550 2 926 2 830 Ask 550 2 926 2 830 Lønn 530 2 820 2 730 *Rogn 520 2 766 2 670 Bjørk 500 2 660 2 570 Furu 440 2 341 2 260 Svartor 440 2 341 2 260 Selje 430 2 288 2 210 Osp 380 2 022 1 950 Gran 380 2 022 1 950 Gråor 360 1 910 1 850 (Kilde: Norsk Treteknisk Institutt, 2002) * Korrigert etter nye undersøkelser ved Skogforsk 2003. 22
KARTREFERANSE De kartene vi bruker, spesielt turkart i målestokk 1:50 000, er utstyrt med et rutenett. Rutenettet er et system for stedsangivelse. Det kan sammenlignes med lengde- og breddegrader i oppbygning. Rutenettet på 1:50 000-kart består av ruter på 1x1 km og hver rute angis med 4 siffer. De to første sifrene i stedsangivelsen er nummeret til den loddrette linjen som ligger i venstre kant av ruten hvor stedet befinner seg. De to siste sifrene er nummeret til den vannrette linjen som er i underkant av ruten stedet befinner seg. Punktet Z befinner seg i rute 60 14 For å få en mer detaljert plassering tenker vi oss rute 60 14 delt opp i 10 både vannrett og loddrett. Da blir hver rute 100 x 100 m. Hver av disse rutene angis med 6 siffer. De tre første sifrene består av de to vi har fra eksempelet over, 60, pluss et tredje siffer som angir den tenkte loddrette linjen til venstre for stedet. På samme måte er det tredje siffer i de tre neste, den tenkte vannrette linjen nedenfor stedet. Dette er samme rute som i eksempelet ovenfor: 60 14, men den er nå delt opp i 10 deler loddrett og vannrett. Z ligger nå i rute 603 143. Kartreferanse 603 143. Huskeregel for hvordan du skal finne kartreferansen til et sted: INN DØREN, OPP TRAPPA Orienteringskartene dere får på haiken er så detaljerte at rutene på 1x1 km igjen er delt inn i fire, som er 500x500 m. Når dere tar ut kartreferanse, med en nøyaktighet på 100x100 m, deler dere hver lille rute i 5 loddrette og 5 vannrette linjer fordi de store km-ruten allerede er delt i to loddrett og vannrett. Da får dere delt km-ruten opp i 10 stk á 100 meter. 23
Den store røde ruten er 1 km x 1 km: Grovt eksempel: Hele Vardåsen befinner seg i den røde ruten: 0579 6631 Fint eksempel: Utsiktspunktmerket, (lilla firkant med stjerne) har kart referanse: 579300 6631500 P-merket til høyre for den røde ruten har kartreferanse: 580100 6631500 Skiløper-merket har kartreferanse: 580000 6631200 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 1 2 3 4 5 Husk at de små rutene er delt i 500 x 500 meter. 4 ruter er 1 km x 1 km. 0 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 I WGS-84 og UTM /UPS: 32 V 580000 6631200, som tilsvarer 800 312 ifølge det øverste eksempelet med «Z»-en. Utgitt av KFUK-KFUM-speiderne i forbindelse med landsleiren Asker 2014. Tekst og illustrasjoner: Inger Skjold Bratli Tekst om kølabonner: Bjørn Kåre Salvesen Layout: Helene Moe Slinning Trykk: 07 Gruppen AS / Opplag: 600 24