SINTEF A8860 Åpen RAPPORT Evaluering av ordningen med bruk av AutoPASS brikker som identifikatorer til parkering og adgangskontroll Liv Øvstedal og Trond Foss SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Desember 2008
2
3 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 5 SUMMARY... 10 1 INNLEDNING... 13 1.1 BAKGRUNN FOR OG FORMÅL MED OPPDRAGET... 13 1.2 OM AUTOPASS FOR BETALING AV BOMPENGER OG FERJETJENESTER... 13 2 MYNDIGHETENES POLICY FOR AUTOPASS BRIKKEN OG BRUK AV DENNE... 15 2.1 POLICY FOR AUTOPASS... 15 2.1.1 EFFEKTIV UTNYTTELSE AV AUTOPASS INFRASTRUKTUR... 15 2.1.2 ANVENDELSER INNENFOR MYNDIGHETENES ANSVARSOMRÅDER ER PRIORITERT... 16 2.1.3 FRITAK FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE... 16 2.1.4 TRAFIKKSTYRING OG MYNDIGHETSOPPGAVER... 16 2.1.5 PERSONVERN... 17 2.2 POLICY FOR BRUK AV AUTOPASS-BRIKKEN TIL ANDRE FORMÅL ENN BOMPENGEBETALING... 17 2.2.1 BAKGRUNN... 17 2.2.2 BRUK AV AUTOPASS-BRIKKEN I ET ÅPENT SYSTEM... 18 2.2.3 BRUK AV AUTOPASS-BRIKKEN I ET LUKKET SYSTEM... 18 2.3 ANDRE MYNDIGHETER...20 2.3.1 PERSONVERN DATATILSYNET OG PERSONVERNNEMNDA... 20 2.3.2 FORBRUKERRÅDET (WWW.FORBRUKERPORTALEN.NO)... 20 3 KRAV TIL BRUK AV AUTOPASS-BRIKKEN... 22 3.1 VEGVESENETS KRAV... 22 3.2 OPERATØRENES OPPFYLLELSE AV KRAVENE... 24 4 VURDERING AV KRAV I FORHOLD TIL MYNDIGHETENS POLICY... 25 4.1 INNLEDNING... 25 4.2 FORHOLDET MELLOM KRAVENE TIL SYSTEMENE OG MYNDIGHETENES POLICY... 25 4.3 VURDERING AV KRAVENE... 26 5 OPERATØRENES ERFARINGER... 29 5.1 TELENOR EIENDOM... 29 5.2 EASYPARK ASA... 30 5.3 VEGDIREKTORATETS ROLLE I FORHOLD TIL OPERATØRENE... 31 6 BRUKERNES VURDERING AV ADGANGSKONTROLLSYSTEMET HOS TELENOR PÅ FORNEBU... 33 6.1 GJENNOMFØRING... 33 6.2 RESULTATER... 33 7 BRUKERNES VURDERING AV PARKERINGSREGISTRERING HOS EASYPARK... 36 7.1 GJENNOMFØRING... 36 7.2 RESULTAT... 36 8 INTERVJU MED FJELLINJEN... 44 9 OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER...45 10 REFERANSER... 47 VEDLEGG A: GJENNOMGANG AV KRAVENE I FORHOLD TIL DE ULIKE AKTØRENE... 49 VEDLEGG B: SPØRRESKJEMA TIL TELENOR-ANSATTE... 59 VEDLEGG C: SPØRRESKJEMA TIL BRUKERE HOS EASYPARK... 63
4
5 Forord Denne rapporten er utarbeidet etter oppdrag fra Statens vegvesen Vegdirektoratet. Oppdragsgiver har vært representert ved Asbjørn Seielstad (prosjektansvarlig), Mette Hendbukt og Robert Fjelltun Bøe. Hos SINTEF har Liv Øvstedal hatt ansvaret for kapitlene om myndighetenes policy, krav til bruk av brikken, operatørenes erfaringer og brukernes vurderinger. Trond Foss har vært prosjektleder og har hatt ansvaret for kapitlene om vurdering av krav i forhold til policy, intervju med Fjellinjen og oppsummering og anbefalinger. Solveig Meland har hatt ansvaret for kvalitetssikring og har også bidratt med utformingen av intervjuskjema. Nina Husby har bidratt mht den endelige layout av intervjuskjema og rapport.
6
7 Sammendrag Statens vegvesen eier AutoPASS-brikkene og alt teknisk utstyr på innkrevingspunktene i mer enn 30 bompengesystemer i Norge. Den 1. februar 2004 ble AutoPASS Samordnet Betaling (ASB) innført i Norge. Dette medførte at bilister som har en AutoPASS-avtale med ett bompengeselskap kan kjøre gjennom alle andre bompengesystemer som har installert AutoPASS innkrevingssystem og betale via det bompengeselskapet som trafikanten har en avtale med. Det er i dag nærmere 1,3 millioner brikkebrukere i Norge, og dette tilsvarer over halvparten av alle relevante kjøretøyer i Norge. Med en så høy brikkeandel i gjennomsnitt og enda høyere i Østlandsområdet, er det naturlig at også andre aktører ser nytten av å kunne benytte brikken i eget forretningsøyemed. Siden innføringen av AutoPASS har mange aktører, både offentlige og private, kontaktet Vegdirektoratet for informasjon om mulighet til å benytte brikken til parkering, adgangskontroll o.a. Statens vegvesens policy mht AutoPASS-brikken og bruk av denne kan oppsummeres i følgende punkter: Effektiv utnyttelse av AutoPASS infrastruktur til tjenester innenfor veg og transport Anvendelse innenfor vegvesenets eget virksomhetsområde prioriteres fremfor andre områder Spesielle vilkår for forflytningshemmede (det er andre fritaksgrupper også, for eksempel utrykningskjøretøyer, men disse er ikke beskrevet her) Trafikkstyring og myndighetsoppgaver Personvern Bruk av brikken skal være knyttet til tjenester innenfor veg- og transportsektoren. Alle som ønsker å bruke AutoPASS-brikken til ulike formål, skal søke Statens vegvesen Vegdirektoratet om dette, samt søke konsesjon hos Post- og teletilsynet og godkjennelse fra Datatilsynet. Dagens policy er at det kun skal være bompengeselskap som er brikkeutstedere, fordi dette er knyttet til utstedelse av et betalingsmedium tilsvarende bank- eller kredittkort. Andre operatører må derfor basere seg på brikker som allerede er i bruk, og evt. betale en kompensasjon for dette. Statens vegvesen utarbeidet Retningslinjer for bruk av AutoPASS-brikken til andre formål enn bompenge- og ferjebetaling i 2002 [3]. Disse foreligger i en revidert utgave fra 2008. Arbeid relatert til myndighetenes anvendelse som å få riksferjedriften inn i ASB og EasyGo i Norden, ble prioritert framfor å tilrettelegge for private aktører. Intensjonen var på sikt å få kommersielle tjenester som f.eks. parkering inn i ASB. Som en prøveordning ble det i første omgang åpnet for at et mindre antall aktører benytter AutoPASS-brikken i såkalte lukkede system, der registrering og betaling skjer uavhengig av bompengeselskapene. AutoPASS-brikken anvendes i dag i flere prøveordninger, bl.a. adgangskontroll til Telenor sin parkeringsgarasje på Fornebu, to P-hus i Oslo (EasyPark), adgangskontroll til et anleggsområde og adgangskontroll for ansatte i Trondheim Parkering. Denne rapporten beskriver gjennomgangen av kravene i Retningslinjene i forhold til hvordan 4 ulike prøveordninger har implementert kravene. Denne gjennomgangen viser at det er et potensial for å forbedre informasjonsflyten i begge retninger mellom Statens vegvesen og operatører av slike systemer. Det er også et potensial for å gjøre kravene litt mer utfyllende og presise og kapittel 4 inneholder et forslag til en liste over krav som bør oppfylles før en operatør tillates å bruke AutoPASS-brikkene i såkalte lukkede løsninger. Åpne løsninger, dvs
8 for eksempel parkeringsregistrering ved hjelp av AutoPASS-brikken og betaling gjennom utsteder (bompengeselskap), er foreløpig ikke aktuelt. Det er gjennomført intervjuer med to operatører, Telenor og EasyPark, om erfaringene med bruken av AutoPASS-brikkene til adgangskontroll og parkering. Med unntak av noen mindre tekniske problemer som ikke skyldes brikkene, men utstyret som leser brikkene, er erfaringene gode. Mht AutoPASS-brikkene fungerer disse som sagt godt, men det har oppstått problemer fordi kundene ikke har klart å lese av nummeret på brikken. Avvik mellom manuelt avlest brikke-id og maskinelt avlest brikke-id fører til at kunden blir avvist ved innkjøringen til parkeringsanlegget. Det ble gjennomført intervjuer med kundene i parkeringsanlegget til Telenor og i et P-hus hvor systemet ble drevet av EasyPark. Disse intervjuene, som er beskrevet i kapittel 6 og 7, viste at kundene er meget godt fornøyd med ordningene. Følgende årsaker ble oppgitt som de viktigste for kundene: enkelt og effektivt (sparer tid), slipper å gå ut av bilen og månedlig faktura gir god oversikt. Kundene ga uttrykk for at de gjerne ser at AutoPASS-brikken kan benyttes i andre P-hus også. Personvern var også tatt med som et tema i intervjuene. De aller fleste svarte at det var viktig for dem at opplysninger om reiser og parkering ble behandlet konfidensielt. De aller fleste svarte også at de stolte på at opplysningene ble behandlet konfidensielt. Det ble gjennomført intervju med Fjellinjen som driver AutoPASS-systemene i det området hvor de to anleggene nevnt ovenfor ligger. Hensikten med intervjuet var først og fremst å avdekke om de to anleggene hadde medført noen problemer for Fjellinjen, men Fjellinjen kom samtidig med en del andre synspunkter som er gjengitt i kapittel 8. Noen av viktigste var: Det at det er flere betalingssystemer som benytter AutoPASS-brikken vil bety flere AutoPASS-brukere, noe som også vil være positivt for bompengesystemene mht. å redusere innkrevingskostnadene. Det vil dukke opp alternativer til AutoPASS-brikkene dersom ikke disse kan benyttes i andre applikasjoner enn bompengesystemer. Dette vil undergrave AutoPASS-systemet og muligens skape tekniske problemer for AutoPASS. Det er viktig at operatørene som starter opp slike systemer er nøye med å informere sine brukere om systemet. Da Telenor satte i gang sitt system fikk Fjellinjen en del henvendelser fra folk som trodde at Fjellinjen hadde noe med dette systemet å gjøre. Fjellinjen er positivt innstilt til å være med i en videre diskusjon og samarbeid med Statens vegvesen mht. åpne systemer, også med tanke på å bli en aktør i åpne systemer. I åpne systemer vil små bompengeselskaper kunne bli nødt til å bære en unødig stor kostnadsrisiko. Dersom det skulle etableres åpne systemer, er Norvegfinans opptatt av at disse små selskapene ikke kan lide store tap pga. evt. misbruk av brikken. Kapittel 9 inneholder en oppsummering og anbefaling. Av de viktigste anbefalingene kan nevnes: Bruken av AutoPASS-brikken til andre tjenester enn betaling i bompenge- og vegprisingssystemer bør gå over fra en forsøksfase til en fase hvor alle potensielle operatører/systemeiere som oppfyller kravene til slike systemer, kan benytte AutoPASSbrikken som unik identifikator i lukkede systemer. Det arbeides videre med å finne løsninger på de vesentlige punktene: 1) kredittrisiko hos utsteder og 2) godtgjørelse til utsteder for bruk av AutoPASS-brikken gjerne i samarbeid med potensielle nye aktører og eksisterende bompengeselskaper.
9 Det bør utvikles en egen AutoPASS-applikasjon for bruk av AutoPASS-brikken som unik identifikator, jfr. spesifikasjonene for AutoPASS Traffic Data Collection.. Ansvarsforholdene i slike systemer må tydeliggjøres gjennom utvetydige avtaler mellom de involverte partene.
10 Summary The Norwegian Public Roads Administration (NPRA) is the owner of the AutoPASS tags and all Roadside Equipment at the charging points. On February 1, 2004, the AutoPASS integrated payment system was put into operation in Norway. This implies that users that have a contract with one issuer (toll collection company) are able to use the AutoPASS lanes in all other toll collection systems paying for 'external' services via his own issuer (one contract one invoice). Today there are almost 1.3 million users with AutoPASS tags in Norway which means that more than 50% of the relevant vehicles are equipped with a tag. The high penetration of tags, in particular in the area around Oslo, has lead many other actors in the transport sector to investigate how to use the AutoPASS tags for other applications than tolling and road pricing. Hence, many operators have contacted NPRA requesting more information on how to use the tags for other purposes, e.g. parking and access control. The NPRA policy for the use of the AutoPASS tags may be summarised in the following points: The AutoPASS infrastructure should be utilised for transport services within the road transport sector NPRA gives priority to their own domain of responsibilities concerning the development of new applications There are certain groups of users that have specific conditions for the use of the AutoPASS tags, e.g. disabled people and emergency vehicles Traffic management applications and other authority related tasks Privacy The use of the tag shall be linked to services in the road transport sector. Any operator/service provider who wants to use the tags for different purposes than tolling in line with the AutoPASS integrated payment system shall apply for such use. Further the operator/service provider needs the approval of the Post and Telecommunication Directorate as well as the Data Inspectorate. The policy of NPRA is further that only toll collection companies shall operate as issuers because the AutoPASS tag could be seen as a payment media similar to a bank or credit card. This means that all operators/service providers have to use tags that are already in use and issued by an approved toll collection company and in some cases pay the issuer a compensation for the use of the tags. NPRA issued Guidelines for the use of AutoPASS tags for other purposes than tolling and payment for ferries in 2002. The Guidelines were revised in 2008. NPRA gave priority to the introduction of the AutoPASS ferry payment and the EasyGo interoperable tolling system in the Nordic countries instead of preparing the introduction of AutoPASS used in other applications. The intention was to have other services than tolling and ferry payment integrated in the AutoPASS integrated payment system (AIPS) but as this was not feasible the NPRA approved some pilots outside the AIPS. This implied that the payment for the services, e.g. parking was done directly between the operator and the user and not via the toll collection company. The concept was called Closed systems being the opposite of Open systems, i.e. systems being part of the AIPS concept.
11 The AutoPASS tag is today used in several pilots including access control to a parking garage at the premises of Telenor at Fornebu, two parking houses in Oslo, access control to a construction area and access control for employees in Trondheim Parking company. This report describes the evaluation of the requirements in the Guidelines in relation to how 4 pilots have implemented them. The evaluation shows that there is a potential for an improved flow of information (both directions) between NPRA and the operators of such systems. There is also a potential for making the requirements more extensive and precise. Chapter 4 includes a proposal for a list of requirements that should be fulfilled before an operator is allowed to use the AutoPASS tags for closed systems. The AutoPASS tag will so far not be used for open systems but may be an option in the future. Two operators using the AutoPASS tags in closed systems have been interviewed concerning their experiences with the tags used for access control and parking. There have been some minor technical problems related to the detection of vehicles and tag reading equipment but except from these minor issues the operators are quite satisfied with the systems. The small printing of tag IDs on the tags has caused some problems. If the user makes a mistake or misunderstand the small numbers in the ID on the tag he will not be accepted when entering the parking areas. At the entrance the tag ID in the central system (given by the user) and the tag read by the roadside equipment will be compared. Any difference here will lead to no acceptance of the user. The users of the same two systems were also interviewed. It came out from the interviews that the users were quite satisfied with using the AutoPASS tag. The following benefits were given as the most important ones for the users: simple and effective (time saving), do not have to leave the car to pay and a monthly invoice gives a good overview of the expenses. The users also answered that they would like to see the same payment systems in other parking areas and parking lots as well. Privacy was also included in the interviews. Most people answered that it was important for them that information on travels and parking was handled confidentially. Most people also answered that they felt confident that this type of information was handled confidentially by the operators. There was also an interview with one of the main toll collection companies in Norway which is Fjellinjen in charge of the systems in the Oslo area. The main reason for interviewing Fjellinjen was to investigate whether the two systems mentioned above had caused any problems for them as issuer and toll charger. However, other questions were also touched upon and some of the most important were: It will be beneficial for the toll collection systems already in operation if other applications implies an increase in the use of AutoPASS tags (less costs for toll collection) There will be alternatives to the AutoPASS tags if the AutoPASS tags could not be used in other applications, e.g. other types of tags that may undermine the use of AutoPASS and even cause problems in AutoPASS systems It is important that operators of closed systems inform their users about their system. When Telenor started their system Fjellinjen was contacted by several users who thought that Fjellinjen had something to do with the parking system. Fjellinjen is positive to participating in the further development of open systems both as major toll collection company and as a possible actor in open systems. In open systems small toll collection companies being issuers may carry un unreasonable economical burden and risk. The Norwegian association of toll companies
12 (NORVEGFINANS) finds it to be quite urgent that such small companies do not have to carry such burdens in case open systems are to be implemented. The last chapter 9 covers a summary and recommendations. The most important ones are: The use of AutoPASS tags for other purposes than tolling and road pricing should move from a pilot phase to a more permanent phase where all potential operators/service providers who fulfil the requirements for closed systems should be able to use the AutoPASS tags for their own application. Further work should be done to find solutions for two crucial issues: 1) the credit risk taken by the issuers and 2) the compensation or fee the operator/service provider should pay to the issuers that provides the tags used in the particular system operated by the operator/service provider. The solutions could preferably be found in close cooperation with potential operators and representatives from existing toll collection companies. There should be a specific AutoPASS application for the use of AutoPASS tags as a unique identifier, see the specifications for the AutoPASS Traffic Data Collection.. The responsibilities allocated to each stakeholder in such systems should be clearly defined by unambiguous contracts between the involved stakeholders.
13 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for og formål med oppdraget Statens vegvesen eier AutoPASS-brikkene og alt teknisk utstyr på innkrevingspunktene i mer enn 30 bompengesystemer i Norge. Den 1. februar 2004 ble AutoPASS Samordnet Betaling (ASB) innført i Norge. Dette medførte at bilister som har en AutoPASS-avtale med ett bompengeselskap kan kjøre gjennom alle andre bompengesystemer som har installert AutoPASS innkrevingssystem og betale via det bompengeselskapet som trafikanten har en avtale med. Det er i dag nærmere 1,3 millioner brikkebrukere i Norge, og dette tilsvarer over halvparten av alle relevante kjøretøyer i Norge. Med en så høy brikkeandel i gjennomsnitt og enda høyere i Østlandsområdet, er det naturlig at også andre aktører ser nytten av å kunne benytte brikken i eget forretningsøyemed. Siden innføringen av AutoPASS har mange aktører, både offentlige og private, kontaktet Vegdirektoratet for informasjon om mulighet til å benytte brikken til parkering, adgangskontroll o.a. Bare et lite antall av de som har henvendt seg til Statens vegvesen angående bruk av brikken som identifikator i forbindelse med parkering eller adgangskontroll, har fått anledning til å benytte brikken, og da i lukkede, kontrollerte former og med direkte avtaler med kundene. Med lukkede og kontrollerte former menes det at bruken av brikken ikke koples til ASB, men knyttes til et eget baksystem/kunderegister helt uavhengig av andre AutoPASS systemer. Med bakgrunn i alle de henvendelsene som Vegdirektoratet har fått og de som forventes etter hvert som AutoPASS-brikken stadig får økt utbredelse i nye bompengesystemer, ønsket Vegdirektoratet å få evaluert de systemene som i dag har fått tillatelse til å benytte AutoPASS-brikken som identifikator. Av sentrale punkter som Vegdirektoratet ønsket vurdert kan nevnes: Evaluering av de kravene som Vegdirektoratet har satt til løsninger der brikken benyttes som identifikator i forbindelse med adgangskontroll og parkering: o Gjenspeiler kravene myndighetenes policy, og er kravene tilstrekklige? o På hvilken måte har kravene blitt oppfylt av de som har fått lov til å benytte brikken? o På hvilken måte har Vegdirektoratet selv fulgt opp disse kravene? Hva er erfaringene fra operatørene av de lukkede systemene og de kundene som benytter disse systemene, og har disse lukkede systemene påført andre bompengeselskaper ekstra belastning? Det er viktig å presisere at den evalueringen som er beskrevet i denne rapporten, bare ser på bruken av AutoPASS-brikken i lukkede systemer, og ikke bruk av brikken til andre tjenester som knyttes til ASB. Eksempelvis dekker ikke denne evalueringen et scenario hvor et parkeringsselskap opptrer som en tjenesteyter tilknyttet ASB slik at en trafikant/kunde kan betale både bompengesystem-passeringer og parkering via samme faktura fra et bompengeselskap. 1.2 Om AutoPASS for betaling av bompenger og ferjetjenester En kort informasjon om AutoPASS-ordningen for betaling av bompenger og ferjetjenester er hentet fra internettsida www.autopass.no:
14 AutoPASS Statens vegvesen eier AutoPASS-systemet dvs. den tekniske spesifikasjonen, brikkene, alt utstyr langs vegkanten og i bompengeanleggene. Hvert bompengeanlegg i Norge har et bompengeselskap som skal stå for finansieringen av vegprosjektet. Retten til å kreve inn bompenger er gitt ved inngåelse av bompengeavtalen med Statens vegvesen Vegdirektoratet. Bompengeinnkrevingen reguleres og forvaltes via et avtaleverk mellom Statens vegvesen og bompengeselskap, bompengeselskap og driftsoperatør og bompengeselskap og kunde. Når du tegner en AutoPASS-avtale får du en AutoPASS-brikke som du skal feste på innsiden av frontruten. Hver gang du passerer i en bomstasjon med AutoPASS blir bompengeavgiften trukket fra et forskuddsbeløp du har betalt inn. AutoPASS-avtalen gir deg rett til å passere i alle bompengeanlegg i Norge som er skiltet AutoPASS. Du kan også belaste avtalen når du passerer bompengeanleggene på Øresundsbron og Storebæltsbroen i Danmark. Du kan betale med AutoPASS på enkelte ferjesamband i Norge, Sverige og Danmark. Personvern All bruk av AutoPASS-brikken blir registrert i forbindelse med betalingskontroll, fremstilling av anonymisert statistikk og eventuelle opplysninger til kunden. Registreringen skjer i overensstemmelse med Personopplysningslovens bestemmelser. Opplysninger om kunden benyttes bare til å administrere AutoPASS-tjenestene. Ved tvist om betalingsplikten oppbevares opplysningene inntil kravet er gjort opp eller rettslig avgjort. Opplysninger om kunden kan bli utlevert til operatører av AutoPASS-tjenestene. Nærmere informasjon om behandling av opplysninger, kan fås ved henvendelse til ditt bompengeselskap. I AutoPASS-brikken lagres de siste 100 passeringene. Det registreres en kode for bompengeanlegget, passeringstid og brikkeid. Denne loggen er ment som en kvittering for deg som kunde. Opplysningene kan avstemmes med det som registreres i driftsselskapets sentralsystem. Slik kan du sjekke at dine passeringer stemmer med det som belastes din konto. Du kan velge å ha en AutoPASS-avtale hvor opplysninger om passeringene dine slettes senest 24 timer etter godkjent passering. Vær oppmerksom på at dersom du velger dette vil passeringsdata ikke kunne fremskaffes ved senere anledning, for eksempel i forbindelse med en klage. Dersom avtalen misligholdes - for eksempel ved manglende betaling - vil "anonymiteten" opphøre.
15 2 Myndighetenes policy for AutoPASS brikken og bruk av denne Som eier av systemet, er Statens vegvesen (SVV) den meste sentrale myndigheten i forbindelse med AutoPASS. Etatens policy knyttet til dette systemet presenteres i delkapittel 2.1 og 2.2, mens øvrige myndigheters forhold til systemet presenteres i delkapittel 2.3. 2.1 Policy for AutoPASS Statens vegvesens policy mht AutoPASS-brikken og bruk av denne kan oppsummeres i følgende punkter, som presenteres nærmere i delkapitlene nedenfor: Effektiv utnyttelse av AutoPASS infrastruktur til tjenester innenfor veg og transport Anvendelse innenfor vegvesenets eget virksomhetsområde prioriteres fremfor andre områder Spesielle vilkår for forflytningshemmede (det er andre fritaksgrupper også, for eksempel utrykningskjøretøyer, men disse er ikke beskrevet her) Trafikkstyring og myndighetsoppgaver Personvern 2.1.1 Effektiv utnyttelse av AutoPASS infrastruktur Statens vegvesen eier AutoPASS-systemet, dvs. den tekniske spesifikasjonen, brikkene, alt utstyr langs vegkanten og i bompengeanleggene. Vegdirektoratet har som mål at infrastrukturen som AutoPASS representerer, kan utnyttes på en effektiv måte til beste for brukerne. Hensikten bak en åpen, standardisert spesifikasjon som er utviklet av en offentlig myndighet, er å stimulere til at flest mulig finner en anvendelse for denne. Dette gjelder både utstyrskjøpere og utstyrsleverandører. Bruk av brikken skal være knyttet til tjenester innenfor veg- og transportsektoren. Alle som ønsker å bruke AutoPASS-brikken til ulike formål, skal søke Statens vegvesen Vegdirektoratet om dette, samt søke konsesjon hos Post- og teletilsynet og godkjennelse fra Datatilsynet. Dagens policy er at det kun skal være bompengeselskap som er brikkeutstedere, fordi dette er knyttet til utstedelse av et betalingsmedium tilsvarende bank- eller kredittkort. Andre operatører må derfor basere seg på brikker som allerede er i bruk, og evt. betale en kompensasjon for dette. Ifølge Vegdirektoratet, hadde Statens vegvesen en strategi fra arbeidet med AutoPASS startet i 1998, og fram til 01.02.2004 (Bøe 2007 [1]). I perioden 2004-2007 har ny strategi vært etterspurt, men dette arbeidet har ikke blitt prioritert. Prinsippavgjørelser er i stedet blitt tatt i de enkelte prosjektene. Fra 2007 er arbeidet med en ny strategi i gang. Strategien vil gjelde rollene for Statens vegvesen, utsteder, leverandører og samarbeidspartnere ved følgende ulike anvendelsesområder for AutoPASS: Betaling Trafikkstyring Myndighetsoppgaver Kommersielle tjenester
16 2.1.2 Anvendelser innenfor myndighetenes ansvarsområder er prioritert Innenfor Statens vegvesens ansvarsområder anvendes AutoPASS i dag for betaling for bompenger og som betalingsmiddel på ferje. AutoPASS Samordnet Betaling (ASB), der AutoPASS-brikke med avtale knyttet til ett anlegg kan benyttes i andre anlegg tilknyttet systemet, kom i stand i 2004. Også riksvegferjer er etter hvert med i systemet. I 2007 ble EasyGo, som utvider bruken til en del bompengeanlegg og ferjestrekninger i Norden, etablert. En del av vegetatens policy er at AutoPASS-teknologien skal være tilgjengelig for alle. Statens vegvesen er i dag positive til økt bruk av AutoPASS i norske bompengeanlegg. Det er trafikksikkert og enklere for trafikantene, som får færre systemer og varianter å forholde seg til. For Statens vegvesen er det billigere å kjøpe, installere og drifte enn andre systemer. Der det er stor trafikk og mange utlendinger, bør det vurderes om det i tillegg skal være manuell innkreving. Det jobbes med løsninger for å redusere inntektsbortfall pga. uleselige bilskilt og utenlandske kjøretøy uten brikke. Fram til 2006 leverte Q-Free tiltrodd tredjepartsløsninger til AutoPASS. En tiltrodd tredjepart (TTP) er en aktør som yter sikkerhetstjenester som håndtering av sikkerhetsnøkler, utstedelse av og registre over unike IDer og nummerserier for AutoPASS-brikkene, godkjenning og overvåking av prosedyrer og infrastruktur, og verifisering av transaksjoner. Siden Q-Free ikke er formelt og kommersielt uavhengig av alle de andre aktørene i systemet, ble det i 2006 startet et prosjekt for å videreutvikle sikkerheten i AutoPASS, der en annen leverandør ble valgt til å inneha reell TTP-funksjon (Olsen 2007 [2]). Statens vegvesen er involvert i det europeiske arbeidet med samordning for å gjøre betalingssystemene økonomisk effektive og enkle å bruke for trafikantene. Det er vedtatt en felles standard for elektronisk betaling av bompenger. Statens vegvesen er også aktive i prosjekter på europeisk nivå for å dele kjøretøyinformasjon mellom flere land, blant annet informasjonssystemet EUCARIS, og det europeiske satellittnavigeringssystemet GALILEO. 2.1.3 Fritak for forflytningshemmede Forflytningshemmede med parkeringstillatelse fra kommunen har rett til gratis passering i bomringer (Oslo, Bergen, Tønsberg, Namsos, Kristiansand, Haugalandspakken og Nord- Jæren). Når man tegner AutoPASS-avtale, blir disse fritakene automatisk lagt inn i brikken. 2.1.4 Trafikkstyring og myndighetsoppgaver Statens vegvesen er positive til bruk av AutoPASS-brikken til flere formål, blant annet siden flere bruksanvendelser vil øke brikkeandelen og derved gjøre pengeinnkreving i bompengeanlegg billigere. I tillegg legges det som nevnt vekt på at ordningene skal være enkle for trafikanten, trafikksikre og økonomieffektive. Teknisk kan AutoPASS-brikken benyttes for veiprising, differensiert over døgnet som rushtidsavgift (eksempelvis den tidligere bomringen i Trondheim), eller for utkjørt distanse. Landets første streknings-bompengesystem består av seks betalingsanlegg fortløpende plassert langs nye E6 mellom Gardermoen og Kolomoen. De automatiske betalingsstasjonene blir satt i drift etter hvert som de seks delstrekningene blir ferdige og kan tas i bruk (Vegen og vi nr. 8/08). I et høringsnotat om lavutslippssoner i 2008 (www.vegvesen.no), utredes bruk av AutoPASSbrikkene for å registrere kjøring i sonen og fakturere avgifter, ut fra en argumentasjon om at AutoPASS vil være den rimeligste elektroniske løsninger i byer der AutoPASS allerede er bygget ut. Det er et mål at det offentlige bruker lite penger på å drive inn avgiftene i en
17 lavutslippssone. Samtidig påpekes det i notatet at kvalitetssikring av innlagte data om bil og betalt avgift, samt sikker betaling og transaksjoner for betydelig pengestrømmer, er utfordringer som for det meste er løst av bompengeselskapene som benytter AutoPASS. Dersom det innføres som krav at AutoPASS skal brukes på alle tunge biler over 3,5 tonn for kjøring i Norge, vil det medføre meget lave innkrevingskostnader for lavutslippssoner. Dersom AutoPASS benyttes, må det etableres en ny AutoPASS-enhet som kan opptre som en avtalepartner og egen juridisk enhet mellom enheten som drifter lavutslippssonen, og den som betaler for kjøring i sonen. Enhetene kan være kommunale eller kontraktert av private firma. Den enkelte må da tegne avtale med denne AutoPASS-enheten, som så besørger viderebetaling til AutoPASS-enheten. Brikkens ID-nummer kan krypteres for å begrense muligheten for ikke-ønsket datanedlasting. Løsningen krever godkjenning fra Datatilsynet. 2.1.5 Personvern Statens vegvesen policy for personvern i tilknytning til AutoPASS-brikken er beskrevet på www.autopass.no, se for øvrig kapittel 1.2 som referer denne policyen. 2.2 Policy for bruk av AutoPASS-brikken til andre formål enn bompengebetaling 2.2.1 Bakgrunn Statens vegvesen ønsker at AutoPASS-brikken skal kunne brukes til andre formål enn bompenge- og ferjebetaling. Hensikten bak en åpen, standardisert spesifikasjon, utviklet av en offentlig myndighet, er å stimulere til at flest mulig finner en anvendelse for denne. Dette gjelder både utstyrskjøpere og utstyrsleverandører. Grunnlaget for retningslinjer skal derfor være en mest mulig fri bruk av AutoPASS-spesifikasjonene og DSRC-teknologien (mikrobølgekommunikasjon). Statens vegvesen er opptatt av å ha fornøyde kunder, og ønsker å tilby et lett tilgjengelig betalingsmedium som kan brukes på tvers av transportformer. Det er også en motivasjon for Statens vegvesen at flere AutoPASS-brikker gir mer effektiv bompengeinnkreving. Det er en forutsetning at bruk av brikken er knyttet til tjenester innenfor veg- og transportsektoren, og at det kun er bompengeselskap som er brikkeutstedere. Andre operatører må derfor basere seg på brikker som allerede er i bruk. Som nevnt i avsnitt 2.1.1, må alle som ønsker å bruke AutoPASS-brikken til ulike formål, søke Statens vegvesen Vegdirektoratet om dette, samt innhente konsesjon hos Post- og teletilsynet og godkjennelse fra Datatilsynet. Statens vegvesen utarbeidet Retningslinjer for bruk av AutoPASS-brikken til andre formål enn bompenge- og ferjebetaling i 2002 [3]. Arbeid relatert til myndighetenes anvendelse som å få riksferjedriften inn i ASB og EasyGo i Norden, ble prioritert framfor å tilrettelegge for private aktører. Intensjonen var på sikt å få kommersielle tjenester som f.eks. parkering inn i ASB. Som en prøveordning ble det i første omgang åpnet for at et mindre antall aktører benytter AutoPASS-brikken i såkalte lukkede system, der registrering og betaling skjer uavhengig av bompengeselskapene.
18 2.2.2 Bruk av AutoPASS-brikken i et åpent system Et såkalt åpent system er et system der eksterne aktører ønsker å benytte seg av IDen som ligger lagret i AutoPASS-brikken, og samtidig knytte seg til baksystemet ASB for håndtering av pengestrømmen. Fra starten av har Vegdirektoratet hatt som mål at ASB skal kunne utvides til å gjelde parkering og eventuelt andre kommersielle tjenester. Fordelene med dette er et enkelt og oversiktlig konsept, positive kunder og økt brikkeandel. I 2003 ser Statens vegvesen for seg at andre anlegg kan inkluderes i ASB, men at sikkerhetsnivået for det enkelte anlegg da måtte tilfredsstille visse krav. ASB ble innført 1. februar 2004 for 22 bompengeanlegg (www.vegvesen.no). Budskapet til aktører som henvendte seg til Vegdirektoratet i årene 2003-2007, var at målet på sikt er samordnet betaling, men at det foreløpig bare åpnes for lukkede systemer. En utvidelse til åpne systemer vil først kunne skje når prinsipielle problemstillinger er avklart, og avtaleverk og retningslinjer er utarbeidet og tilrettelagt for formålet. Det var flere forhold som trengte avklaring, eksempelvis utstedergodtgjørelse, kredittrisiko, datasikkerhet ved transaksjoner, useriøse aktører, osv. Problemstillinger/situasjoner som må belyses og avklares er f.eks: Bompengeselskapene involveres for å kreve inn penger for parkering og andre formål. Dette stiller blant annet spørsmål om bompengeselskapets rolle som utsteder av et betalingsmiddel, vurdering og fastlegging av administrasjonskostnader og utstedergodtgjørelse mellom operatør og utsteder og sikring av kredittrisiko mellom bompengeselskap og andre aktører som benytter infrastrukturen. Kunden kan registrere seg med betalingskort hos bompengeselskapet. Kommersielle tjenester som parkering vil da kun bli tilgjengelig for disse kundene. Kunden trenger kun å registrere kortet hos ett bompengeselskap. Kredittrisiko og beløpshåndtering flyttes i stor grad vekk fra bompengeselskapene. Det er påpekt at det kan være noe vanskeligere for kundene å forholde seg til konseptet, fordi de får flere sett med regninger. Parkeringsselskaper fakturer kunden på egenhånd, basert på kundeinformasjon fra bompengeselskapet. Dette krever at kunden godtar at parkeringsselskaper kan hente fakturainformasjon fra bompengeselskapet. Utfordringer er blant annet personvern og kundeavtaler. På bakgrunn av utredninger internt i vegvesenet, ser det ut til at Vegdirektoratets innstilling snudde i løpet av 2007, slik at de ikke lengre så det like realistisk å åpne ASB for private aktører, i all fall ikke på kort sikt. 2.2.3 Bruk av AutoPASS-brikken i et lukket system Et såkalt lukket system er et system der eksterne aktører kun benytter IDen som ligger lagret i AutoPASS-brikken. Eksterne aktører bruker egne baksystem for håndtering av pengestrømmen, og kunden må registrere nummeret på brikken der brikken skal benyttes. Statens vegvesen så i 2003 for seg å utvide ordningen til å gjelde flere anlegg, der den enkelte aktør inngår en avtale med Statens vegvesen basert på Retningslinjer for bruk av AutoPASSbrikken til andre formål enn bompenge- og ferjebetaling [3]. For å få erfaring med bruken av AutoPASS-brikken i parkeringsanlegg og andre anlegg, ble det i perioden 2003-2007 åpnet for prøvedrift med lukkede system. Det skulle ikke betales økonomisk kompensasjon i