Infrastrukturdagene 2014

Like dokumenter
Undergrunnskartlegging Georadar (GPR) i anvendelse. Tobias Jokisch

RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr

B3 Georadar Praktisk anvendelser

Georadar til utenomhus BIM Prinsipper og praktisk anvendelser

NGF In situ seminar Stjørdal CPTU i kvikkleire Generelle erfaringer og praktisk eksempel

Åkebergmosen, Råde RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr

Hulromsundersøkelser med georadar

Georadar (GPR) Georadar : Hva er mulig? Tor Melø, Geofysiker

MULTICONSULT. 1. Innledning. Gystadmarka Boligsameie Prosjekteringsforutsetninger

Radarmåling ved Avaldsnes

Eskeland Electronics AS

Vannets veier over og under bakken

Lokalisering av rørledninger

1 Innledning. Figur 1: Lokalisering av planlagte omsorgsboliger på Klæbu (

Utbredelse av kvikkleire muligheter med resistivitetsmålinger

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt:

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

Bruk av resistivitetsmålinger i problemstillinger knyttet til kvikkleire

Figur 1: Seismograf (24 kanaler), batteri, triggespole og avfyringsenhet.

Dette notatet gir en overordnet orientering om geotekniske forhold i planområdet. 1 Innledning Innhentet informasjon om løsmasser og berg...

Geoteknikk. E16 Hønenkrysset, ny rundkjøring OPPDRAG. Oppdrag. Teknologiavdelingen. Ressursavdelingen. Nr

Informasjon om grunnundersøkelser

NGU. Norges geologiske undersøkelse GEOLOGI FOR SAMFUNNET

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ELEKTRONIKK OG TELEKOMMUNIKASJON

Resistivitetsmålinger i kvikkleire

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Øving 11. Veiledning: november.

Barneskole Brekstad RAPPORT. Ørland kommune. Geotekniske grunnundersøkelser Datarapport RIG-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

Geoteknisk bilag. Bormetoder og opptegning av resultater. Geoteknisk bilag. Geotekniske definisjoner og laboratoriedata.

Etatsprogrammet NATURFARE. infrastruktur, flom og skred (NIFS)

RAPPORT. Kvartærgeologi Sonderboring Deltaavsetning. Sandur Fagrapport

REFLEKSJONSSEISMIKK - METODEBESKRIVELSE

NGU Rapport Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune

Geofysiske undersøkelser Sotrasambandet

Geoteknikk. E6/fv.118 Grålum Kryss, Sarpsborg Datarapport. Ressursavdelingen. Nr Region øst. Veg- og geoteknisk seksjon

R Ust kirkegård II

Tekna, Vegteknologi 2014, 31. mars, Trondheim Grunnundersøkelser for dimensjonering av overbygning

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

Fallgruber i fuktmåling

MULTICONSULT. Fv 6, Kryssutbedrelse, innfartsparkering Vestby stasjon Grunnundersøkelser. Innholdsfortegnelse

Kvikkleirekartlegging ved bruk av 2D resistivitetsmålinger Eksempler fra Midt-Norge

Georadarundersøkelser på Øya i Trondheim

R.1566 Brundalen barneskole

Fjerdingby Sentrum RAPPORT. Rælingen kommune. Grunnundersøkelser - Geoteknisk datarapport G-RIG-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

Geoteknikk GEOT-1 E39 Kronborg - Hafstad, geoteknisk datarapport

NOTAT. 1. Generelt. 2. Topografi og grunnforhold. 3. Befaring. 4. Grunnlag for geoteknisk prosjektering

Rv154 Nordbyveien. Nygård - Ski. Te Ressursavdelingen. Nr Region øst Ressursavdelingen Seksjon Veg- og geoteknikk:

Utsendt ifm 1. gangsbehandling av regulering Martin Holst

R.1556 BREIDABLIKK SKOLE/ HEIMDAL SAMFUNNSHUS

Reguleringsplan Sjetne skole

Vassinghaugen, Binde - Geoteknisk vurdering for reguleringsplan

2 Terreng og grunnforhold. 3 Myndighetskrav. 4 Geoteknisk vurdering. Geoteknisk vurdering for reguleringsplan

Prosjekt: Lillestrøm VGS Side Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum

GEOLOGISK VURDERING AV BYGGEFELT PÅ NEDRE GURVIN, SOGNDAL INNHALD. 1 Samandrag. 1 Samandrag 1. 2 Innleiing 2. 3 Utført arbeid 3.

ARKEOLOGISK REGISTRERING

Oppdrag: Bårliskogen (Bårlibråten 11-13) Vår ref.: GBTh Side: 1 av 43 Oppdragsgiver: HR Prosjekt AS Rev: 01 Dato:

SNITTSKJEMA. Dato Initialer Prosjekt. Gård Gnr/bnr Kommune Fylke. Anleggsnr. Kokegrop. Ildsted. Kullgrop. Fyllskifte/ nedgr. Dyrkingsspor. Mål.

NOTAT. Svebergmarka 3. etappe Befaring med prøvegraving

Gjeldende regelverk legges til grunn for prosjekteringen, og for geoteknisk prosjektering gjelder dermed:

Brundalsforbindelsen Sør Innledende geoteknisk vurdering

Informasjonsbrev til beboere og grunneiere

Tromsø Kommune. Grunnvannsundersøkelser i Buktelia. Utgave: 1 Dato:

M U L T I C O N S U L T

Optimal belastning av kabel. REN AS Kåre Espeland

R.1649 Klæbuveien fortau

NOTAT 1 INNLEDNING VURDERING AV LØSMASSER OG STABILITET

Teknologidagene 2012 NIFS Naturfare-infrastruktur, flom og skred

NOTAT. Bjugn kommune, Botngårdsleira Geoteknisk vurdering, stabilitet

H C Plan og profil Ljøkel H C ANBUDSTEGNING. V1 V2 For trasé mellom V2 og V3 gjelder tegning HC120. MERKNAD:

Skafjellåsen Geoteknisk Rapport

18133 Elvevoll Settefisk

Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune

NOTAT. Geoteknisk vurdering. Oppdrag: VA Sanering Skrellen Vår ref.: GBTh Side: 1 av 6 Oppdragsgiver: Fredrikstads Kommune Rev: 1 Dato:

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart.

Risiko- og sårbarhetsanalyse for fjernvarmeanlegg i Kråkstad, Ski kommune Dato

R.1557 KIRKERINGEN/ MARIT FLADAAS VEG

Bærum kommune. Grunnundersøkelser oktober For Norges Geotekniske Institutt. Prosjektleder: Ørjan Nerland. Rapport utarbeidet av:

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

Eskeland Electronics AS

Kommunalteknikk. Rapport fra Geoteknisk avdeling. R1696 Jarveien

R.1656 Dalen Hageby, VA ledninger

Figur 1 Flyfoto/illustrasjon Vestre Havn, Namsos. Strandvegen 7 merket med rosa farge (Illustrasjon: Arkplan)

Løsmassene i overflaten på øvrige deler av området er vist som morene (grønt) eller forvitringsmateriale over fjell (mørk rosa).

METODEBESKRIVELSE 2D RESISTIVITETSMÅLINGER.

Detaljplan. Ny bukt med boligøyer og omkringliggende leilighetsbygg på Sjøparken Agnes Geotekniske innspill til reguleringsbestemmelser

R Kristiansten barnehage. Supplerende grunnundersøkelser.

Utløsende årsaker og bruddmekanismer for kvikkleireskred Maj Gøril Bæverfjord

SOSI standard Del 2- versjon Databeskrivelse : Anvendt geofysikk

Utarbeidet TMP KAAA KAAA REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

R.1679 Olaf Bulls veg - separering

Transkript:

Infrastrukturdagene 2014 Bruk av georadar og andre nye kartleggingsmetoder Rolf Sandven Senior rådgiver, faglig leder grunnundersøkelser Multiconsult

Innhold Hensikt med grunnundersøkelser Gjennomføring av grunnundersøkelser Typer grunnundersøkelser Georadar (GPR Ground Penetrating Radar) Utstyr og måleprinsipp Anvendelser Muligheter og begrensninger Eksempler på anvendelse Andre aktuelle undersøkelser Resistivitetsmålinger Elektromagnetiske målinger (EM) Laser-scanning metoder

Hensikt med grunnundersøkelsen Bestemme grunnforhold i aktuelt område Lagdeling Dybde til faste lag eller berg Jordartsbestemmelse Prøvetaking av interessante lag Klassifisering og identifisering av opptatte prøver Bestemmelse av jordens ingeniørmessige egenskaper Bestemmelse av spesielle egenskaper (kvikkleire) Påvisning av objekter i grunnen Rør, ledninger Elektriske kabler Nedgravde objekter (oljefat, eksplosiver)

Grunnundersøkelsen kan omfatte: Geofysiske målinger Seismikk (grunne og dype målinger) Georadar (GPR) Resistivitetsmålinger (elektrisk motstand) Elektromagnetiske målinger Geotekniske boringer Sonderinger Prøvetaking In situ målinger Laboratorieundersøkelser Rutineundersøkelser Spesialforsøk for bestemmelse av stivhet og skjærfasthet

Valg av undersøkelsesmetode - hva avgjør? Geotekniske problemstillinger for det aktuelle prosjekt Lokale forhold Topografi Geologi/hydrogeologi Foreliggende informasjon om forholdene Planlagt virksomhet i området Type og plassering av byggverk Valg av fundamenteringsmetode Detektering av infrastruktur i grunnen Praktiske forhold Tilgjengelighet Praktiske utstyrsbegrensninger Tradisjon og erfaring

Geofysiske målinger - fordeler Målinger/undersøkelser gjennomføres uten fysiske inngrep eller penetrasjon av borutstyr Målingene gir kontinuerlig informasjon om grunnforholdene Metodene kan benyttes for å avgrense nødvendig område for videre geotekniske undersøkelser Egner seg godt for tidligfase undersøkelser over større arealer eller langs traséer/korridorer i terrenget Tidsbesparende og relativt billige undersøkelser

Geofysiske målinger - ulemper Krever spesialutstyr og i de fleste tilfeller spesialkompetanse for tolkning av måleresultatene Foreløpig få utførende aktører i markedet Enkelte metoder har begrenset rekkevidde ofte et valg mellom ønsket penetrasjonsdybde og tilfredsstillende oppløsning Metodene krever generelt sammenligning med geotekniske måledata for verifikasjon av jordlagenes beliggenhet og egenskaper

Georadar muligheter Kartlegging av lagdeling og hulrom i jord ned til ca. 10 cm tykkelse Identifisering av nedgravde objekter (rør og ledninger) Kan også identifisere ikke-metalliske objekter (glassfibertanker, plastrør, optiske kabler) Identifisering av grunnvannsspeil og undergrunns vannreservoar Tykkelse på snø- og islag Arkeologiske undersøkelser Ikke-destruktiv testing og kontroll av betong- og asfalt

Georadar - begrensninger Kan ikke brukes på medier med høy ledningsevne Lite anvendelig i leire eller områder med innhold av salt/saltvann Oppnåelig penetrasjonsdybde avhengig av jordmaterialenes egenskaper Krav til oppløsning av måleresultater kan medføre begrensninger i penetrasjonsdybde Materiale Sand/grus Morene Silt Ferskvann Torv Leire Polaris Steinsalt, tørr Berg Max. penetrasjonsdybde (m) 60 15 5-10 15-25 15-20 2-4 (!) >4000 >2000 75-300

Georadar - måleprinsipp Elektromagnetiske bølger sendes ut fra en frekvensmodulert senderantenne på overflaten Bølgene reflekteres i overgangen mellom medier/objekter i grunnen med ulike di-elektriske (isolerende) egenskaper Reflekterte bølger sendes tilbake til en mottakerantenne på overflaten Resten av bølgeenergien forplantes videre nedover i grunnen

Georadar - måleprinsipp Frekvensen på signalene kan endres for å få bedre resultater - Lav frekvens benyttes til kartlegging av store objekter på store dyp - Høy frekvens benyttes til kartlegging av små objekter på grunne dyp Antenner med høy frekvens benyttes til testing og kontroll av faste materialer (asfalt, betong) Antenner med lav frekvens benyttes ved grunnforholdsbestemmelser - Gir dypere nedtrengning - Aktuelt i tidlig-fase for påvisning av eventuelle objekter i grunnen Frekvens 25 50 100 200-250 500 800 1000 1500 Objekt størrelse (m) 1.0 0.5 0.1-1.0 0.05-0.5 0.04 0.02 0.01 0.01 Rekkevidde (m) 5-30 5-20 2-15 1-10 1-5 0.4-2 0.3-2 0.2-1 Ref.: MALÅ Ground Penetrating Radar Technology explained

Di-elektriske materialer Di-elektriske materialer er isolerende med lav konduktivitet Di-elektriske materialer reflekterer og forplanter elektromagnetiske bølger ved at de polariseres av et elektrisk felt Di-elektriske egenskaper for et materiale angis ved relativ permittivitet (ε r ) Permittivitetens størrelse angir hvor lett et stoff kan overføre et elektrisk felt Materiale Luft Destillert vann Ferskvann Saltvann Tørr sand Mettet sand Kalkstein Silt Leire Granitt Tørr salt Is Rel. permittivitet (e) 1 80 80 80 3-10 20-30 4-8 5-30 5-40 4-6 5-6 3-8

Georadar - måleutstyr

Eksempel på radargram: Påvisning av jernbanesviller i grunnen Uten sviller Ett lag sviller To lag sviller

Eksempel på radargram: Utvasking av masse hulrom i grunnen

Eksempel på radargram: Påvisning av objekter i grunnen Rør i grunnen Resultater kan også presenteres i 3D-modeller sammen med annen informasjon Ref.www.terratec.no

Eksempel på radargram: Påvisning av objekter i grunnen Dype rørledninger Grunne rørledninger Vannansamling Mer informasjon: http://www.malags.com/resources/video-gallery link

Andre nyere undersøkelsesmetoder Elektriske motstandsmålinger - resistivitet Laser-scanning for 3D-modellering Andre typer elektromagnetiske målinger

Prinsipp - resistivitetsmålinger Benytter variasjoner i jordlagenes spesifikke resistivitet (elektrisk motstand) Elektrisk spenning (V) påføres jorden mellom to elektroder, strømstyrke (I) måles mellom to eller flere nabo-elektroder Ulike typer elektrodekonfigurasjoner finnes EDB-basert prosessering av måledata Modellering av lagdeling og valgt spesifikk resistivitet i lagene Prosessering til match med målt resultat oppnås Både overflate- (2D) og borhullsmålinger (1D) mulig Wenner elektrodekonfigurasjon I V a a a

Eksempel på linjeopplegg med tverr- og lengdeprofiler Ordinær måling og tolkning av resultater forstyrres av objekter i grunnen. Kan dette utnyttes ved grunne anvendelser? Eksempel på resultater fra måleseksjon i kvikkleireterreng Kvikkleire

Elektromagnetiske målinger (EM) En strømførende kabel (AC) i grunnen vil være omgitt av et lokalt og konsentrisk sirkulært felt av elektromagnetisk stråling. Ved å føre en sensor over området der kabelen ligger vil endringer i det elektromagnetiske feltet kunne registreres og benyttes til å lokalisere den strømførende kabelen.

Laser-scanning metoder i kombinasjon med 3D-modellering Bilbåren laserscanning kan benyttes til dokumentasjon av overflatenær informasjon, eks. veg, bane, terreng og volumberegninger. Terrestrisk laserscanning for 3Dmodellering, BIM-applikasjoner, terrengmodeller, oppmåling av infrastruktur for veg og bane, industrianlegg, trafostasjoner, kraftledninger etc. Kan også kombineres med 3Dmodellering av undergrunnsmålinger (georadar-data)

MASW-målinger (grunn seismikk) i Fredrikstad Takk for oppmerksomheten!