Finnmarks situasjon i 2004
Fisket, fremdeles næringsvei nummer 1? Det tradisjonelle fisket er av nasjonal betydning både som ressurs og symbol Selv om mye fisk blir fanget har antall helårsfiskere falt til under 1300 Fiskerne er ofte enten avhengig av tilleggsfiske utenfor Finnmark eller annen tilleggsnæring Det finnes ikke noe alternativ til det tradisjonelle fisket i Finnmark
Akvakultur, ny næringsvei i Finnmark Sysselsettingen innen fiskeoppdrett fikk en alvorlig knekk i 2003 og falt med 30% til 250 Som fiskeindustrien er fiskeoppdrett svært konjunkturavhengig MMI spørsmål: I hvilken næring tror du Norge vil kunne hevde seg internasjonalt? EU er det største og mest uforutsigbare markedet Med fiske og akvakultur som de to viktigste næringene er forholdet til EU blitt en akilleshæl i Finnmark Presentation Name RWE Dea 3 8160 (2) 09.01.03
Fiske og akvakultur er ikke nok på kysten Folketallet i Finnmark har falt fra nesten 80.000 i 1975 til 73.000 i 2004 Kilde fifo.no NIBR Norut 2003 I 1975 bodde 15% av befolkningen i Alta mot 24% i 2004 Samlet hadde kystkommunene en nedgang på 36% Kystkommunene er ikke lenger attraktive for unge kvinner Arbeidsledigheten i Finnmark er høyere enn landsgjennomsnittet Hva skjer i Alta hvis utviklingen fortsetter?
Paradoks i Finnmark Eli Arnstad Enova: Finnmark er en sovende gigant i vindkraftsammenheng Potensialet for bølgekraft er ukjent Potensialet for olje og gass varierer fra stort til enormt Gass i store mengder landes i Hammerfest Finnmark er ikke selvforsynt med kraft
Kan Finnmark bli et foregangsområde for energiproduksjon? Helt ulike lokale aktører som Barents NaturEnergi Barents NaturGass Gasskraft Nord Snøhvit Næringsforening LNG-Norge DA Næring og Energi Arctic Wind Origo Norut NIBR ser disse mulighetene fra ulike perspektiver Source: Statoil
Enorme ressurser hos naboen i øst Barentshavet fokusområde i USAs fremtidige energipolitikk Mulige andre prioriteringer enn Norge når Norge og Russland skal bli enige om utviklingstempoet i det omstridte området 1 2 3 6 4 7 5 8 Gass Olje Gass og olje 1: Snøhvit, Albatross, Askeladden 2: Dumbo 3: Goliath 4: Shtokmanovskoye 5: Murmanskoye 6: Ludlovskaya 7: Kildinskoye 8: Priraslomnoje, Medinskaya, Dolginskaya... Presentation Name RWE Dea 7 8160 (2) 09.01.03
Oljeindustriens situasjon i 2004
De sa det ikke var mulig Fremtiden Nåtiden Fortiden Statpipe 85 Troll 95 Åsgard 99 Ormen 07 Snøhvit 05 Statfjord 79 1978 2004 2030 Norskerenna 250m dyp Gassutgygginger. på 300-500 m dyp Landbaserte utbygginger 2010 Slkult produksjon. 2020 Flytende LNG 2030 Utbygginger tunder is
Teknologispranget I dag: Faste plattformer Flytere Produksjonsskip I morgen: Fjerndrift Forskning og implementering av ny teknologi
Mer høyteknologi - mindre kjeledress Mer og mer av Introducing High Density verdiskapningen 3D - HD3D i TM oljeindustrien skjer foran skjermer linear phase shift 5760 channels 72 km of cable in the water automatiserte 288control units 13devices Plattformene blir mer Det økte behovet for kompetanse kompenserer ikke for reduksjonen ute på installasjonene File/date Fig.
Generasjonsskifte En ny generasjon er i ferd med å få innflytelse i industrien Sterkere kommunikatorer Mer aktiv holdning til miljø Jevnere fordeling mellom kjønnene En mer bevisst holdning til media
Nye behov for nye oppgaver Dagens situasjon Kilde: aetat Kilde: aetat Troms (544) 80000 75000 70000 81 707 Finnmark (35) (260 pr. 20.november) Antall 350 300 250 Næringas behov i 2002 Nordland (208) 65000 60000 200 55000 Møre og Romsdal (5064) Nord-Trøndelag (1641) Sør-Trøndelag (2485) 50000 45000 40000 35000 30000 150 100 Hordaland (16584) Rogaland (39485) Sogn og Oppland (14) Fjordane (677) Hedmark (0) Buskerud Oslo (1700) (1709) Akershus (4382) Vestfold Østfold (133) (1372) Telemark (1824) Aust-Agder (1692 Vest-Agder (2158) 25000 20000 15000 10000 5000 0 Totalt antall ansatte i Norge 50 0 Høyere utdanning Teknisk fagskole Fagutdanning Ressursundersøkelsen 2002 (foreløpige tall)
Globale muligheter - økt konkurranse Geopolitisk trend Teknologisk trend fra 350m til 2500m 1990 Utilgjengelig Tilgjengelig 2004 Kilde: OLF
Hvordan beslutter et selskap å investere i Barentshavet? Ressurspotensial Volumer av gass og olje Betraktninger om hva som blir igjen etter skatt Leterisiko Sannsynligheten for å finne ressurspotensialet Politisk stabilitet (forutsigbarhet) Myndighetene gjør som de sier Beskytter aktivitetene
Hvor attraktivt er Barentshavet i 2004? Nei til Barentshavet Ja til Barentshavet Enterprise Fortum Agip Statoil Norsk Hydro Phillips Amarada Hess BP Elf Norske shell Deminex Hispanoil Esso Exploration Total Amoco Conoco Stor leterisiko Kjempe potensial 1981 Statoil Norsk Hydro Eni Stort potensial 2004 Større leterisiko Større leterisiko Forutsigbarhet Uforutsigbarhet