INNHOLD Klesmarkedet... Side 3. Klesimport og prisfall...side 4. Skomarkedet...Side 5. Tekstilvaremarkedet...Side 6. Sportsmarkedet...Side 7. Styret for sko og tekstil...side 7. 2.
Landets klesbutikker omsatte i 2010 for 30,1 milliarder kroner (alle tall eksklusiv moms). I tillegg omsatte postordre- og internetthandel for 2,24 milliarder. For klesbutikkene representerer dette en økning på 2 prosent, mens internettsalget økte med ca 8 prosent, sammenlignet med året før. Kleshandel sto i 2010 for 9 prosent av butikkhandelen i Norge. Kleskjedene hadde noe bedre vekst enn markedet i fjor. Storforetakene og kjedene som inngår i oversikten økte omsetningen med 4,1 prosent. Disse aktørene hadde i 2010 to tredeler av omsetningen i klesbransjen. Klesmarkedet Figur 1: Kleshandelen inklusive post- og internetthandel 2010: 32 mrd (En del av de større kjedene inngår ikke i oversikten, grunnet datatilgang. Omsetningstallene er anslag). Varner-Gruppen er bransjens største aktør med en rekke butikkonsepter. Gruppens ti kleskjeder økte omsetningen med 7,6 prosent fra 2009. Av disse er de største Cubus, Dressmann, Bik Bok og Carlings. Konsernet driver butikker i en rekke land. Hennes og Mauritz hadde en omsetningsøkning på 4 prosent. I 2009 og 2010 etablerte to av selskapets underkjeder seg i Norge Weekday og Monki. Branstad økte sin omsetning med 20 prosent for andre år på rad. Også KappAhl hadde fremgang i 2010, med 1,7 prosent, mens Gina Tricot til tross for 8 nyetableringer omsatte for det samme som i 2009. Der er store regionale variasjoner i omsetningen. Klesbransjen i Oslo omsatte i 2010 for 9067 kroner per innbygger, betydelig mer enn landsgjennomsnittet på 6164 kroner. Høyest vekst i 2010 var det i de nordligste fylkene. Agentur- og engrosforetakene betjener detaljistene i klesbransjen. Men selskapene selger også til andre bransjer, samt til bedrifts- og institusjonsmarkedet. De største foretakene i klesmarkedet er vertikalt integrerte. Det betyr at selskapene har kontroll med hele verdikjeden, fra design til utsalg. 3.
Verdien av klesimporten var på 15,1 milliarder. kroner i 2010, 870 millioner eller 6,1 prosent mer enn i 2009. Klesimport og prisfall Etter betydelig tilbakegang i importen andre halvår 2009 og første halvår 2010, skjøt importen kraftig fart andre halvår av 2010. I verdi kommer to tredeler av importen fra Asia. Importen av topper, bluser og benklær var rekordhøy. Prisene på klær har falt med 49 prosent fra 1995 til 2010, som en følge av nedbyggingen av importvernet og konkurransen i markedet. Figur 2: Import av klær og tilbehør 2010 15,1 mrd.kr Kilde SSB Økningen i 2010 skyldes først og fremst økt import fra Asia. Verdien av importen herfra sto for om lag to tredeler av all import. Kina er den suverent største eksportøren med 48 prosent av importverdien, eller 7,4 milliarder. Økningen i importen fra Kina var på hele 11 prosent fra 2009 til 2010. Importen fra Asia har økt stabilt siden 2002. Samtidig synker importen fra EU fortsatt. Fra 2009 til 2010 gikk importen fra EU-landene ned med 5,2 prosent, eller 184 millioner. Importen fra Danmark sank med 21 prosent fra 2009, mens importen fra Sverige var uendret fra 2009 til 2010. Italia og Litauen er de største EU-leverandørene, som til sammen står for en nesten like stor andel av importen som Tyrkia. Prisene på klær har gått ned siden 1995. I 1995 begynte også bomullsprisene å gå ned, før de stabiliserte seg på 2000-tallet. I 2010 så vi en voldsom oppgang i bomullsprisen, og selv om prisene har falt noe, er de langt over nivået før prisoppgangen. Dette ble ikke overført konsumentene i økte klespriser. Med tanke på prisutvikling i våre naboland og endringer i råvareprisene er det naturlig å tenke seg at prisnedgangen på klær kan flate ut over tid. Figur 3: Prisfall på klær 1995-2010 Kilde SSB 4.
Skobransjens omsetning anslås til 7 milliarder i 2010 (alle tall eksklusiv moms). Omtrent to tredeler av dette sto skofaghandelen for, mens sportsbransjen hadde rundt en femtedel av skoomsetningen. Omsetningen i skofaghandelen har økt med 50 prosent fra 2001 til 2010, fra 2,95 milliarder til 4,45. Mesteparten av økningen skjedde i perioden 2004-2007. I 2010 var økningen moderate 0,6 prosent. Skomarkedet Figur 4: Skofaghandel 2010: 7 milliarder Omtrent to tredeler av skobutikkene tilhører de fem største skogrupperingene, som samlet sto for over 80 prosent av omsetningen i skogfaghandelen i 2010. Eurosko gruppen er bransjens største aktør med konseptene EuroSko, Økonomisko og DNA. Med sine 375 butikker i Norge omsatte gruppen i 2010 for 2097 mill. kr. eks. moms. Nest størst er Shoe-d-vision som omfatter Skoringen, Zjoos og Feet Me, med en omsetning på 626 millioner i fjor. Tilnærmet hundre prosent av det som selges av sko blir importert. Den største eksportøren til det norske markedet er Kina, med omtrent to tredeler av importen. De senere år har enkelte flyttet produksjonen tilbake til Europa. Skoprisene har falt med til sammen 17,3 prosent de siste ti årene. I 2008 økte prisene med 2,3 prosent og i 2010 var prisene uendret sammenlignet med året før. Her som med klær er det grunn til å tro at prisutviklingen vil endre seg fremover i tid. 5.
Det er ca 1050 butikker innen tekstilmarkedet. Bransjens omsetning var på 3,8 milliarder kroner i 2010 (alle tall eksklusiv moms). Butikkene økte sin omsetning med 35 prosent, fra 2,86 til 3,84 milliarder fra 2002 til 2010. Størst vekst i denne perioden var det i 2005, med 6,1 prosent, og i 2010, med 6,5 prosent. Med unntak av andre kvartal i 2010, da veksten var på 3 prosent, økte omsetningen med 7-8 prosent i hvert av de øvrige kvartalene. Tekstilvaremarkedet Figur 5: Tekstilvaremarkedet 2010: 3,8 milliarder De fire største kjedene tok hånd om snaue 60 prosent av bransjens omsetning i 2010. Omsetningsmessig var det Kid Interiør som var størst i markedet i 2010, etterfulgt av Princess Gruppen. Salget av tekstilvarer i detaljhandelen går gjennom flere kanaler (bransjer). Bransjens varer omfatter tekstiler, sy- og besetningsartikler (garn, sytråd, bånd, blonder o.l.), sysaker, gulvtepper, gardiner og andre husholdningstekstiler, som puter, dyner, sengetepper, ulltepper, pledd og andre tekstilvarer. Salget av tekstiler og utstyrsvarer er mye høyere enn omsetningen til butikkene under tekstil- og utstyrshandel. Totalt anslås det at det ble omsatt tekstiler for 8,3 milliarder, eks. mva., i 2010. Det er utstrakt bransjeglidning til møbelbransjen som nå antas å stå for ca 28 prosent av omsetningen, en sterk økning fra 15 prosent i 1996. De ti siste årene har prisene på boligtekstiler falt med 10,9 prosent. I denne perioden var prisfallet kraftigst i perioden 2004-2006, da prisene i gjennomsnitt falt med ca 5 prosent per år. I 2007-2009 ble omsetningsveksten drevet av høyere priser, mens prisene falt igjen i 2010. 6.
Butikkhandel med sportsutstyr omsatte for 12,4 milliarder kroner i 2010. Dette er en økning på 6,3 prosent sammenlignet med året før. Sportsmarkedet Figur 6: Sportsmarkedet 2010: 12,4 milliarder G-Sport er den klart størske aktøren, fulgt av Sport 1, XXL og Intersport, som alle hadde en relativt lik markedsandel i 2010. G-sport og intersport eies begge av Gresvig Konsernet. Sportshuset ble lagt ned og 10butikker ble omprofilert til Intersport og G-Sport. Platou Sport gikk inn i Stadionkjeden. Sportsbransjen har opplevd sterk vekst over flere år, og ligger nå på et høyt omsetningsnivå. Bransjen har trendene på sin side - mange velger sportsbutikker i stedet for kles- og skobutikker. I snitt omsatte bransjen for 2560 kroner per innbygger i 2010. Trønderne toppet listen med en omsetning på 3393 kroner per innbygger. Sko- og tekstilstyret i HSH Sko og tekstil har eget styre i HSH. Styreleder er Paul Bukier, Texcon AS. Arbeidet med bransjene i mote- og fritidssektoren ledes av direktør Bror William Stende. Direktøren har ansvaret for styrets sekretariat. HSH Mote og fritid med styret for sko og tekstil arbeider for å synliggjøre karrieremulighetene, utdanningsveiene og ikke minst heve statusen på et yrkesvalg i varehandelen. HSH bidrar blant annet med å dele ut prisen for årets lærling både i sko- og kleshandelen. Kjemikalieverktøyet, et verktøy for å sikre helse og miljøvennlige klær og tekstiler, er under evaluering, og en mer brukervennlig versjon blir lansert i 2011, også for skobransjen. Klær og tekstiler er den eneste industrivaren som fremdeles er tollbelagt, og det er et mål å avskaffe all toll på klær og tekstilvarer. Mer fakta om HSH: www.hsh-org.no/ 7.