Håndtering av kliniske hendelser hos pasienter på nye antikoagulanter



Like dokumenter
Antikoagulasjon. Steinar Madsen medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Helse Sør-øst

Nye antikoagulantia ved behandling og sekundærforebygging av dyp venetrombose

Nye (per)orale antikoagulantia NOAK/NOAC

NYE PERORALE KOAGULASJONSHEMMARAR

nye orale antikoagulasonsmidler NOAC

Venøs tromboembolisme og nyare antikoagulantia

NOAK. Halvor Lundgaard Lege i spesialisering, Farmakologisk avdeling, St Olavs hospital Fastlege, Heimdal medisinske senter

Innherred Medisinske forum

DOAK-status i Norge og når er det aktuelt å måle?

Utviklingen av antikoagulantia

Informasjon om warfarin og de nye perorale antikoagulasjonsmidlene dabigatran, rivaroksaban og apixaban

Nye orale antikoagulantia(noak) - hva viser farmakologibarometeret? -

Informasjon om warfarin og de nye perorale antikoagulasjonsmidlene dabigatran, rivaroksaban og apixaban

Informasjon om warfarin og de direkte virkende perorale antikoagulasjonsmidlene dabigatran, rivaroksaban og apixaban

NOAK eller DOAK? Effektdokumentasjon NOAK - store randomiserte studier - Virkesteder i koagulasjonskaskaden

-En oppdatering -Hvilken betydning har de for traume- og akuttpasienter? BEST R.Lindås, hematologisk seksjon, med. avd.

Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban)

Utviklingen av antikoagulantia

Oppfølging av pasienter som bruker nye antikoagulasjonsmidler (NOAK) Torstein Jensen Seksjonsoverlege, hjerteseksjonen Lovisenberg Diakonale Sykehus

Antikoagulasjon ved atrieflimmer - hva bør vi tenke på før oppstart?

Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Erfaring med måling av de nye antikoagulantia

MPN - BLODPROPP OG BLØDNING Behandling og forebygging

Antikoagulasjonsbehandling av eldre: Warfarin eller NOAK (Nye orale antikoagulantia)?

Bacheloroppgave. Nye perorale antikoagulantia sammenlignet med warfarin - effekt, sikkerhet og utfordringer relatert til compliance

Nyere antitrombotiske prinsipper Jan Eritsland Kardiologisk avdeling OUS Ullevål

Nye perorale antikoagulasjonsmidler en oversikt

Nye perorale antikoagulasjonsmidler og akutt koronarsyndrom Jan Eritsland Kardiologisk avdeling OUS Ullevål

Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban)

Antikoagulasjon i Sykehjem Et kardiologisk perspektiv. Cord Manhenke Kardiologisk avdeling Stavanger Universitetssjukehus

Venøs Trombose Diagnose, Behandling og Oppfølging. Waleed Ghanima, PhD Overlege, seksjon for blodsykdommer Sykehuset Østfold Fredrikstad

Per Morten Sandset, UiO/OUS Akutt dyp venetrombose/lungeembolisme retningslinjer for utredning/behandling ved OUS

Eliquis (apixaban) VEILEDER FOR FORSKRIVER, VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON

Trygg bruk av nye legemidler Hvordan kan vi samarbeide til pasientens beste? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Bachelorgradsoppgave

Bachelorgradsoppgave

Rådsavgjørelse 8. desember 2014: Klage på reklamebrosjyre for Pradaxa << Boehringer lngelheim>> R0414

Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban)

Antitrombotisk behandling. Hematologisk perspektiv Einar Haukås avd for blod- og kreftsykdommer

Håndtering av akutte situasjoner for pasienter som behandles med PRADAXA (dabigatraneteksilat)

Lars Slørdal Prof. dr. med./overlege, NTNU/St. Olavs hospital

Hemostasesystemet klinikk og medikamenter

Fredag Kl Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar

Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban)

Eliquis (apixaban) VEILEDER FOR FORSKRIVER, VIKTIG SIKKERHETS- INFORMASJON

Foreløpige erfaringer med. monitorering av nye antikoagulantia

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Heparin IE/ml injeksjonsvæske, oppløsning

Viktig sikkerhetsinformasjon for helsepersonell

«DOAK» INTERFERENS I SPESIALKOAGULASJON

Refusjonsrapport Pradaxa (dabigatran) som tromboseprofylakse hos pasienter som har gjennomgått elektiv total hofte- eller kneprotesekirurgi.

Viktig sikkerhetsinformasjon - Forskrivningsveiledning

1. LEGEMIDLETS NAVN. ATENATIV 500 IE pulver og væske til infusjonsvæske, oppløsning ATENATIV 1000 IE pulver og væske til infusjonsvæske, oppløsning

Kasuistikk. Antikoagulasjonsbehandling hos eldre med AF. Internundervisning Indremedisin Katerina K. Hallén

Bruk av legemidler ved nedsatt lever- og nyrefunksjon. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi

PREPARATOMTALE (SPC)

Håndtering av blødninger ved antikoagulasjon. Pål Andrè Holme, Overlege, dr. med Avdeling for blodsykdommer OUS, Rikshospitalet

Risikolegemidler. Laila Bruun Sykehusfarmasøyt. Seksjon for Legemiddelkomite og sikkerhet Avd for farmakologi OUS

En veiledning i riktig bruk av PRADAXA

Informasjon om de nye perorale antikoagulasjonsmidlene dabigatran, rivaroksaban og apiksaban

Veileder i håndteringen av medisiner med økt blødningsrisiko

Hjelpestoff med kjent effekt: Hver filmdrasjerte tablett inneholder 26,51 mg laktose (som monohydrat), se pkt. 4.4.

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

Refusjonsrapport Xarelto (rivaroksaban) som tromboseprofylakse hos pasienter som har gjennomgått elektiv total hofte- eller kneprotesekirurgi.

Kasuistikk. Risiko for blodpropp. Koagulasjon - oversikt. Trombedannelse. Arvelig Trombofili

1. LEGEMIDLETS NAVN. Xarelto 15 mg: Xarelto 15 mg tabletter, filmdrasjerte Xarelto 20 mg: Xarelto 20 mg tabletter, filmdrasjerte

Hva er problemet? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

Bivirkningsrapport Område for legemiddelbruk

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

DVT og lungeemboli i svangerskap og postpartum. Evidensgrunnlaget?? Forekomst av venøs trombose i svangerskapet. Alvorlige hendelser obstetrikken

Disposisjon. Antitrombotisk behandling ved hjerte- karsykdom RELIS 6/ Koronarsykdom. Atrieflimmer. Kunstige ventiler Mekaniske Biologiske

Tilfeldig funn av forlenget APTT hva bør laboratoriene gjøre?

Antikoagulantia og fibrinolytika!

Legemidler ved nedsatt leverfunksjon. Ketil Arne Espnes, Overlege, Avd. for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital

Bruk av direktevirkende orale antikoagulantia og andre antitrombotika blant eldre hoftebruddspasienter; prevalens og kliniske aspekter

Indikasjoner for profylakse i graviditet og barseltid

PREPARATOMTALE. Blødningstendens og blødning ved overdosering av warfarin. Hypoprotrombinemi av forskjellig etiologi. Blødningstendens hos nyfødte.

Mage-tarmsykdommer! Leversykdom! Leversykdom! Forandring i legemidlers farmakokinetikk og -dynamikk ved sykdom! Mage-tarmsykdommer! Leversykdom!

Anbefalt dosering ved oppstart av ELIQUIS og ved bytte av behandling. Oppfølging av AF-pasienter på antikoagulasjonsbehandling

PREPARATOMTALE (SPC)

Marevan Design Guidelines

PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK

Antikoagulasjon og DVT

Hjelpestoff med kjent effekt: Hver filmdrasjerte tablett inneholder 33,92 mg laktose (som monohydrat), se pkt. 4.4.

Koagulopati ved leversvikt Nasjonal blodbankkonferanse Trondheim, 4/ Håkon Haugaa, MD, PhD Anestesiavdelingen OUS-Rikshospitalet

Feiltolkning av koagulasjonsanalyser ved bruk av de nye antikoagulasjonsmidlene

Refusjonsrapport. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon Statens legemiddelverk

Praktisk veileder ved behandling av dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli (LE)

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling

Mennesker, teknologi og forskning - sammen for et smartere helsevesen. Mot strømmen intervju med Joar Ulstein

Antitrombin i laboratoriet

Tablett, filmdrasjert Gule, runde tabletter merket med 893 på den ene siden og 2½ på den andre siden.

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

Deres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: / Seksjon for metodevurdering og refusjon/ Hilde Røshol

PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

Velkommen. Rogaland legeforening First Hotel Alstor 22. september 2015

For behandling av halthet og smerte ved degenerativ leddsykdom / osteoartrose (ikke-infeksisøs artrose) hos hunder med ferdig utviklet skjelett.

Transkript:

Håndtering av kliniske hendelser hos pasienter på nye antikoagulanter Per Morten Sandset Oslo universitetssykehus/universitetet i Oslo Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon Avdeling for blodsykdommer p.m.sandset@medisin.uio.no

Conflicts of Interest Nasjonal koordinator og hovedutprøver: Studier på dyp venetrombose og lungeembolisme Boehringer Ingelheim dabigatran (Recover/Remedy) Bayer rivaroksaban (Einstein DVT/PE/Extention) BMS/Pfizer apiksaban (Amplify og Amplify Extention) Daichi-Sankyo edoksaban (Hokusai-studien) Enkelte foredrag betalt av legemiddelindustri Bayer, Boehringer-Ingelheim, Nycomed, Pfizer Intellektuell interessekonflikt Arbeidet med forbedring av warfarinbehandling i 30 år

Antikoagulasjonsbehandling i Norge >90.000 pasienter bruker antikoagulasjonsbehandling i terapidoser (de fleste warfarin) Betydelig antall får forebyggende behandling Forebygger minst 4-6000 blodpropper (5%) Hindrer ukjent antall alvorlige senfølger/dødsfall Forårsaker minst 2-3000 klinisk relevante blødninger (2-3%) de fleste milde Direkte årsak til 50-100 dødsfall

Årlige bivirkningsrapporter fra SLV Dødsfall på blodfortynnende og blodplatehemmende legemidler i 2010: - Warfarin: 37 tilfeller - Acetylsalisylsyre: 4 tilfeller VG Nett 19.5.11

Antikoagulasjonsbehandling i mer enn 50 år synonymt med heparin og warfarin Heparin sukkermolekyler ekstrahert fra grisetarm høyrenset ufraksjonert eller spaltet i sekvenser med lavere molekylvekt Må gis intravenøst eller subkutant Warfarin hindrer resirkulering av K-vitamin i kroppen hindrer derved produksjonen av funksjonelle koagulasjonsproteiner (II, VII, XI, X) Tas peroralt men krever nøye monitorering og det er mange interaksjoner

Antikoagulasjonsbehandling med warfarin risiko for residiv og blødning Residiv Blødning 50-200/1000 per år 1/100 fatale? 0.5-2/1000/år Risiko for posttrombotisk syndrom 1-5/1000/år fatale? 2-3/100/år alvorlige?

Stort udekket behov («unmet need») for nye antikoagulantia Peroral (eller sjelden subkutan administrasjon) Helst administrasjon én gang per dag Forutsigbart dose-respons forhold Ikke behov for monitorering Hurtig på og av respons Akutt trombose akutt kirurgi blødning Få eller ingen bivirkninger Levertoksisitet rebound effekt ved seponering Sikkerhetsprofil Interaksjon med kost, naturelegemidler, legemidler

Trinn Inititiering Koagulasjonskaskaden TF/VII(a) Legemiddel IX Propagering Amplifisering IXa Va VIIIa Xa X Rivaroksaban Apiksaban Edoksaban II Trombin generering IIa Dabigatran Fibrinogen Fibrin

Nye perorale antikoagulantia (NOAK) virkning absorpsjon eliminasjon Apiksaban (Eliquis) Rivaroksaban (Xarelto) Dabigatran etexilate (Pradaxa) Koagulasjonsvirkning Faktor Xa Faktor Xa Trombin Molekylvekt 460 436 628 Prodrug Nei Nei Ja Biotilgjengelighet (%) ~50 ~80 6-7 Tid til peak (timer) 3-4 2-4 0.5-2 Metabolisme (%) 25 60-70 10 Renal eliminasjon (%) ~25 66* >80 *50% er metabolisert i lever

Nye perorale antikoagulantia (NOAK) halveringstid «rebound» effekt Apiksaban (Eliquis) Rivaroksaban (Xarelto) Dabigatran etexilate (Pradaxa) Koagulasjonsvirkning Faktor Xa Faktor Xa Trombin T1/2 (timer) GFR>80 ml/min 15 8 14 T1/2 (timer) GFR 50-79 15 9 17 T1/2 (timer) GFR 30-49 17 9 19 T1/2 (timer) GFR<30 ml/min 17 10 28 Beregnet varighet av antikoagulasjonseffekt (døgn) 1-2 1-2 1-3 (GRF-avhengig)

Nye perorale antikoagulantia (NOAK) Apiksaban (Eliquis) Rivaroksaban (Xarelto) Dabigatran etexilate (Pradaxa) Koagulasjonsvirkning Faktor Xa Faktor Xa Trombin CYP metabolisme CYP3A4/5 CYP3A4 og CYP2J2 Ingen P-glykoprotein (Pgp) Er substrat Er substrat Er substrat Proteinbinding (%) 87 92-95 35 Antidot Ingen Ingen Ingen

Nye perorale antikoagulantia (NOAK) godkjente indikasjoner per mars 2013 Eliquis Xarelto Pradaxa Virkningsmekanisme Faktor Xa Faktor Xa Trombin Atrieflimmer Ja Ja Ja Postoperativ tromboseprofylakse ved kne- og hoftekirurgi Ja Ja Ja Dyp venetrombose - akutt Nei Ja Nei Lungeembolisme - akutt Nei Ja Nei Venøs trombose - sekundærprofylakse Nei Ja Nei Tromboseprofylakse - indremed. pas. Nei Nei Nei Tromboseprofylakse hos kreftpasienter Nei Nei Nei Mekanisk hjerteventil Nei Nei Nei Profylakse og behandling av gravide Nei Nei Nei

Uavklarte spørsmål Pasientmedvirkning («compliance»)? Behovet for å måle behandlingseffekt? Hvordan håndtere akutt kirurgi/inngrep? Hvordan håndtere elektiv kirurgi/inngrep? Hva gjør vi ved akutt blodpropp der det er aktuelt med blodproppløsende behandling? Hvordan forebygge og håndtere blødninger? Behovet for antidot?

Behov for monitorering av nye perorale antikoagulantia Behandling skal normalt ikke monitoreres IKKE indikasjon for monitorering utenfor sykehus Mulighet for monitorering Globale koagulasjonstester (APTT og INR) kan trolig si noe om medikamentene finnes i blodet men i praksis ubrukelige til å monitorere behandlingen Finnes spesifikke tester for å måle plasmakonsentrasjonen (etableres ved OUS) Monitorering kan være aktuelt ved Intoksikasjoner - blødning trombose kirurgi

Komité utnevnt av legemiddelkomitéen ved OUS: - Geir Stray Andreassen (ortoped) - Bjørn Bendz (kardiolog) - Jorun Berge (farmasøyt) - Sigrun Halvorsen (kardiolog) - Carola Henriksson (klinisk kjemi) - Anne Flem Jacobsen (gynekolog) - Per Wik Johansen (klinisk farmakolog) - Steinar Madsen (Legemiddelverket) - David Russell (nevrolog) - Per Morten Sandset (leder - hematolog) - Hanne Stenberg-Nilsen (farmasøyt) http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/ http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/informasjon-om-de-nye-perorale-antikoagulasjonsmidlene-dabigatran-rivaroksaban-og-apiksaban/sider/default.aspx

Nye perorale antikoagulantia (NOAK) generelle tiltak når kirurgi er aktuelt Apiksaban (Eliquis) Rivaroksaban (Xarelto) Dabigatran (Pradaxa) Mål Hb, trombocytter, kreatinin, ALAT, bilirubin, GFR, APTT, INR Mål Hb, trombocytter, kreatinin, ALAT, bilirubin, GFR, APTT, INR Mål Hb, trombocytter, kreatinin, ALAT, bilirubin, GFR, APTT, INR Identifiser tid fra siste dose Identifiser tid fra siste dose Identifiser tid fra siste dose Usikker nytte av APTT og INR, høy konsentrasjon kan foreligge selv ved normal APTT og INR Usikker nytte av APTT og INR, høy konsentrasjon kan foreligge selv ved normal APTT og INR Er APTT og INR forhøyet, vurdér PCC. Normal APTT tyder på ingen eller lav konsentrasjon

Nye perorale antikoagulantia (NOAK) akutt (ø.hjelp) kirurgi Apiksaban (Eliquis) Rivaroksaban (Xarelto) Dabigatran (Pradaxa) Generelle tiltak før kirurgi Generelle tiltak før kirurgi Generelle tiltak før kirurgi Operasjonen bør utsettes, helst én halveringstid. Usikker nytte av APTT og INR Operasjonen bør utsettes, helst én halveringstid. Usikker nytte av APTT og INR Operasjonen bør utsettes, helst én halveringstid (avhengig av nyrefunksjon) eller til APTT er normalisert Vurdér PCC Vurdér PCC Vurdér PCC

Nye perorale antikoagulantia (NOAK) elektiv kirurgi større inngrep Apiksaban (Eliquis) Rivaroksaban (Xarelto) Dabigatran (Pradaxa) Seponer 2 døgn før inngrepet Start postop dag 1-3 avh. av hemostase og indikasjon for antikoagulasjon; vurdér suppl. profylaksedose med LMV heparin inntil behandling med apiksaban kan starte Seponer 2 døgn før inngrepet Start postop dag 1-3 avh. av hemostase og indikasjon for antikoagulasjon; vurdér suppl. profylaksedose med LMV heparin inntil behandling med rivaroksaban kan starte Seponer 2 døgn før inngrep ved GFR >50 ml/min; 4 døgn før ved GFR 30-50 ml/min Start postop dag 1-3 avh. av hemostase og indikasjon for antikoagulasjon; vurdér suppl. profylaksedose med LMV heparin inntil behandling med dabigatran kan starte

Nye perorale antikoagulantia (NOAK) elektiv kirurgi mindre inngrep Apiksaban (Eliquis) Rivaroksaban (Xarelto) Dabigatran (Pradaxa) Seponer 24 t før inngrepet Seponer 24 t før inngrepet Seponer 24 t før inngrepet ved GFR >50 ml/min; 2 døgn før ved GFR 30-50 ml/min Apiksaban kan vanligvis starte dagen etter operasjon Rivaroksaban kan vanligvis starte dagen etter operasjon Dabigatran kan vanligvis starte dagen etter operasjon

Nye perorale antikoagulantia (NOAK) akutt hjerneinfarkt og trombolyse Apiksaban (Eliquis) og rivaroksaban (Xarelto) Dabigatran (Pradaxa) Individuell vurdering basert på tid fra siste dose Begrenset nytte av APTT og INR Dersom det er <6 timer siden siste tablettinntak, bør ikke trombolyse gis; vurdér i stedet mekanisk trombektomi Individuell vurdering basert på tid fra siste dose og nyrefuksjon Trombolyse kan gis dersom APTT og INR er normale Dersom APTT eller INR er økt eller det er <(6) 8 timer siden siste tablettinntak, bør ikke trombolyse gis; vurdér i stedet mekanisk trombektomi

Noen viktige anamnestiske poeng Hvilket medikament? NB renal eller hepatisk eliminasjon? Hvilken dose? Tidspunkt for siste dose? Halveringstid (T 1/2 ) aldersavhengig Nyrefunksjon (normal/nedsatt)? Kreatinin clearance <30 30-50 - >50 ml/min? Blødningens alvorlighetsgrad / tidspunkt for ev operasjon / behov for hurtig reversering

Reversibilitet av nye antikoagulantia Foreløpig ingen antidot Kort halveringstid T1/2 (7-17 timer) Farmakologisk regel etter fem halveringstider (T 1/2 ) er effekten borte, må evt seponere 70-85 timer

Håndtering av blødninger Generelle tiltak Seponere dabigatran forbigående el. permanent Blodtransfusjon (RBC, plater, plasma) etter gjeldende retningslinjer Ved alvorlig blødning - vurdér Protrombinkomplekskonsentrat 20-50 E/kg Aktivert protrombinkomplekskonsentrat 20-30 E/kg Rekombinant faktor VIIa 90 µg/kg Antidoter er under utvikling