Rettssikkerhets garantisten Vo l u m 0 1. 2 0 1 1 Naustproblematikk/individets selvbestemmelse/ allmennhetens tilgang/korrekte innkjøp.
Din kommune med eller uten jurist? Jussens betydning for samfunnsutviklingen er ofte undervurdert. Et demokrati som vårt styres ikke ved hjelp av økonomiske virkemidler alene, men også gjennom normer og verdier, lover og regler. I et stadig mer rettsliggjort samfunn med kompliserte regelverk trengs jurister i kommunesektoren som aldri før. Situasjonen i dag er at kun 1 av 3 norske kommuner har egen ansatt jurist. I 152 av 430 kommuner er juridisk kompetanse tilgjengelig for saksbehandlere, politikere og innbyggere. Norges Juristforbund har besøkt fire kommuner for å snakke med de ansatte juristene der, og for å høre deres historier om hva en jurist i kommunen gjør. Hvorfor er arbeidet deres så viktig for kommunen? En av disse kommunene er Fjell som ligger rett utenfor Bergen. Fjell kommune hadde i 2005 ingen ansatt jurist. I dag har kommunen med sine 22 000 innbyggere åtte ansatte jurister. De brukes til alt fra barnevern til plan- og byggesaker. Ordfører Eli Å. Berland uttrykker det slik: Ein situasjon som vi er svært godt nøgde med [ ] Med juristar på huset kan vi kontakte dei med ein gong vi treng ei juridisk avklaring. (Nationen 9.8.2010) Jurister er rettssikkerhetsgarantister Juridisk kompetanse bidrar til økt rettssikkerhet for borgerne i samfunnet. 62 % av landets rådmenn sier i våre undersøkelser at rettssikkerheten for innbyggerne ville økt hvis kommunene ansatte flere jurister. Videre sier rådmennene at rettssikkerheten for innbyggerne, sammen med behovet for økt juridisk kompetanse, er de viktigste grunnene til å ansette jurister. Både juristene og rådmennene viser til viktige saksområder der kommunene mangler juridisk kompetanse, som barnevern, plan- og byggesaker, ekspropriasjon, utdanning og offentlige anskaffelser. Denne side: Bare idyll i kommune Norge? Kveldsstemning fra restaurantkaia i Kristiansand. Neste side: Grafittivegg i Bergen en parodi på et møte med forvaltningen?
Tverrfaglige kompetansemiljøer I tverrfaglige miljøer er det gode forutsetninger for bedre samordning, bedre planer og bedre prosesser enn der en faggruppe råder alene. Hvis de juridiske synspunktene mangler, mister kommunen også viktige kritiske innspill i alt sitt arbeid. Ved å jobbe tverrfaglig må aktørene tenke mer helhetlig enn ut i fra et spesialistperspektiv. De gode løsningene finnes der perspektivet er vidt nok til å romme både samfunnsvitenskapelige, juridiske, økonomiske, tekniske og etiske gode vurderinger. Det er mange som i den offentlige debatten utelukkende ser på kommunestørrelsen når de vurderer kommunenes kompetanse og tjenester. Når det gjelder kommuner med jurist ansatt ser vi derimot at skillet ikke først og fremst går på om du er liten eller stor, fattig eller rik. Det påfallende derimot er den store forskjellen mellom kommunene i nord og sør. Vi oppmuntrer deg herved til å se selv, med egne øyne, faktaboksen lenger bak i dette heftet. Norges Juristforbund utfordrer derfor norske myndigheter på lokalt og nasjonalt nivå til å være seg sitt ansvar bevisst og påse at den enkelte kommune har tilstrekkelig juridisk kompetanse. Vi mener at det å ansette en jurist er en god investering. Det handler om framtiden, demokratiet og innbyggernes rettssikkerhet! Frank Grønås, leder Norges Juristforbund Kommune Ansvalig redaktør: Trond Egil Hustad Jakobsen. Fotografier, design og intervjuer: andre.clemetsen@gmail.com
Få det beste ut av lovverket Kristansand: Fredrik Dahl vet hva det er å føle seg fri som fuglen når han i ensom majestet flyr over byen i hangglideren sin. Juristens hobby setter på mange måter arbeidsdagen i relieff, hvor gradering av medmenneskers frihet og ivaretakelse av sosiale sikkerhetsnett er noen av oppgavene hans hos Fylkesmannen i Vest-Agder. Når han ikke flyr, er Fredrik brennende opptatt av spenningsforholdet mellom lovverk og frihet. Til daglig fører han tilsyn med helsepersonell, samt behandler klager og tilsynssaker innenfor rusområdet. Her blir sosialtjenesteloven og pasientrettighetsloven viktige. - Vi har et omfattende lovverk i Norge. På den ene siden skal det ivareta folks rettigheter. Samtidig gir lovverket muligheter for å bruke tvang overfor utsatte og svake grupper i samfunnet. Innenfor mitt arbeidsområde gjelder dette blant annet utviklingshemmede og mennesker med demenssykdom. Lovgivingen er fragmentert. Det gir dessverre ikke alle som har behov for hjelp og beskyttelse samme grad av rettssikkerhet. - Fylkesmannen skal godkjenne og føre tilsyn med tvangsbruken i kommunene. For meg som jurist blir det viktig å sørge for at vi får det beste ut av lovverket. Der det er mulig å tolke lovverket på en lite hensiktsmessig måte, arbeider vi med å finne gode løsninger i hver enkelt sak. Gjennom jobben hos Fylkesmannen ser Fredrik viktigheten av at kommunene besitter juridisk kompetanse: - Det burde ha vært en selvfølge å ha juridisk kompetanse i alle kommuner. En kommune er et komplisert rettssubjekt og har omfattende oppgaver som er vanskelige å mestre uten den rette kunnskapen. - Dessuten er dagens nordmenn stadig mer bevisst på sine rettigheter, og bruker derfor mulighetene de har til å klage når de mener noe har gått galt for seg. Vi hos Fylkesmannen får stadige henvendelser fra kommuner som ber om veiledning. Noen ganger gjelder det saksbehandling, andre ganger lovtolkning og lovforståelse. Fredrik Dahl: Født og oppvokst i Oslo. Tok juridikum i Bergen i 1983. Seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Vest-Agder. Har tidligere jobbet på sosialkontor, i Friomsorgen og i Kristiansand kommune. Har vært leder av kontrollkommisjonen for psykiatriske sykehus i 9 år og er nå nemndmedlem i Utlendingsnemnda. Over: Fredrik Dahl på vei opp i det fri med sin hangglider. Høyre side: Naturområdet Baneheia i Kristiansand.
Ta riktige steg med en jurist
Tilgivelsens tid er forbi Hordaland: Fjell kommune ansatte sin første jurist for fem år siden. Kommunen merket raskt fordelen ved å ha juridisk bistand i huset. I dag har Fjell hele åtte kommunale jurister. Som kystkommune kan Fjell by på en variert natur, fra lyngheier til svaberg. Friluftsfolket kan både fiske fra land, padle langs kysten og vandre i strandkanten. Derfor er hensynet til biologisk mangfold og landskapsestetikk viktig. En av juristene kommunen har ansatt er Linda Midtkandal, som er født og oppvokst i kommunen. Linda har jobbet i offentlig forvaltning siden hun var ferdigutdannet i 1998, og er i dag en av to jurister som arbeider med brudd på plan- og bygningsloven, særlig i strandsonen. Linda er selv glad i friluftsliv og opptatt av at allmennhetens tilgang til strandsonen ikke reduseres gjennom ulovlige tilsnikelser. - De siste årene har vi oppdaget at mange naust i kommunen er innredet til hytter. Naust er bygninger beregnet på å oppbevare båter og redskaper. Selv om det ikke er lov å bruke naust som hytte eller bolig, har beliggenheten i strandsonen gjort det fristende å flytte inn i naustene om sommeren. - Det er et kjempeproblem at nausteiere legger beslag på strandsonen. Selv om Friluftsloven sier at folk flest kan ferdes helt inntil en naustvegg, kjenner folk seg som inntrengere når de nærmer seg et sted hvor det er tydelig at folk bor. Det er viktig at de som bor i kommunen kan ferdes fritt i strandsonen, den skal ikke beslaglegges av noen få personer. De som bygger om naust til hytter og selger dem videre tjener store penger på ulovlig virksomhet. Juristene i Plan- og bygningsavdelingen i kommunen er opptatt av rettferdighet: Øverst: Jurister er viktige for å bevare tilgangen til strandsonen i Fjell. Nederst: Midtkandal foran reguleringsplankartet; et juridisk dokument kommunens saksbehandlere styrer etter.
- Det skal ikke lønne seg å bygge uten tillatelse. Nå er tilgivelsens tid forbi, og vi har rettet innsatsen mot naustproblematikken. Når folk ser konsekvensene av å bygge ulovlig, håper vi at de begrenser seg til å bruke naustene sine til det de er bygget for; båter og fiskeutstyr. De kommunale juristene er viktige både for kommunen og for grunneierne. - Når kommunen oppdager ulovlig bygging, griper vi inn, og det er vanlig at nausteierne blir bedt om å fjerne både bad, kjøkken og soverom. Dersom de ikke gjør det kan dessuten pålegg om retting bli tvunget gjennom ved bruk av tvangsmulkt. Det er altså store verdier det er snakk om. For at de som er anklaget for å ha bygget ulovlig skal bli behandlet rettferdig, er det viktig at kommunen har den nødvendige juridiske kompetansen. - Mange av dem som er anklaget for å ha bygget ulovlig skaffer seg egne advokater. Da er det tryggest for kommunen å ha jurister som kan sørge for at saksbehandlingen blir riktig, og at rettssikkerheten blir ivaretatt. Linda Midtkandal: Født i 1970 i Sogn. Utdannet jurist fra Universitetet i Bergen i 1998. Har jobbet i offentlig forvaltning siden hun var nyutdannet, blant tidligere arbeidsplasser kan nevnes sosialkontor, Husbanken, namsmannen i Bergen og Tollregion Vest-Norge. Jobber i dag i plan og bygningsavdelingen i Fjell kommune, med å følge opp ulovlig bygging. Over: Linda Midtkandal setter selv stor pris på å kunne ferdes fritt i naturen.
Samfunn på godt og vondt Sandefjord: Ivar Ottar Myhre har alltid vært engasjert i samfunnsspørsmål. Gjennom et liv i jussens tjeneste har han fått innsikt i hvordan det norske samfunnet fungerer på både godt og vondt. Kommunene trenger juridisk kompetanse En kommune av en viss størrelse må ansette egne jurister. Jussen i kommunene er på mange områder svært spesialisert og det holder ikke å ringe et advokatkontor. I Sandefjord har vi seks jurister ansatt. For innbyggernes rettsikkerhet er det helt avgjørende at kommunen har sin egen jurist, - gjerne flere! - Kommuneadministrasjon må følge saksbehandlingsreglene i kommuneloven og forvaltningsloven. Dette krever en jurist og kan ikke overlates til bygningsingeniørene og sosionomene. Dernest krever mange av de såkalte særlovene som kommunene arbeider etter, slik som plan- og bygningsloven, folkehelseloven, helse- og omsorgstjenesteloven og ikke minst barnevernloven at kommunen har tilgang på jurister som forstår lovene og lovenes intensjoner. I de fleste kommunene her i landet er kommunen den største arbeidsplassen, og det vil alltid oppstå en del arbeidsrettslige spørsmål. Da er det avgjørende at det er en jurist i huset som kan ta tak i problemene før de blir for store. - Juristene spiller også en viktig rolle som rådgivere for lokalpolitikerne. I kommunen får de innblikk i hvilket handlingsrom rettsvesenet har og hvor grensene mellom jus og politikk går. Det siste er et vanskelig spørsmål og altfor lite debattert i norsk forvaltning. - Dessuten kan vi ikke glemme det økonomiske aspektet: På grunn av EØS-avtalen er kommunene i dag underlagt et strengt lovverk. Små feil kan koste kommunene millionbeløp i bøter og erstatning. Arbeidet for de svake i samfunnet Selv liker jeg innsikten jeg får ved å arbeide i kommunen. Hovedmisjonen er å gjøre livet bedre for innbyggerne, spesielt de som ikke har så store ressurser. Som arbeidstaker liker jeg dessuten godt at jeg får mye praktisk arbeid, enten vi skal kjøpe et friområde for å legge gang- og sykkelvei, skole, barnehage, idrettsanlegg, flyplass, industri eller boligområder. I alle disse tilfellene er det kommuneadvokaten som forhandler om kjøp. Når disse områdene tas i bruk, bygges ut og brukes kjenner jeg hvor meningsfull jobben min er. - Jeg føler at jeg gjør en viktig jobb i forbindelse med barnevernet. Det å kjempe for at et barn skal få en bedre oppvekst er virkelig meningsfylt. Det gir meg et godt innblikk i hvordan samfunnet fungerer. Jeg lærer mye om hvorfor noen faller utenfor og hvorfor avstanden mellom de som har mye og de andre stadig øker. Taushetsplikten gjør dessverre at den innsikten ikke i stor nok grad blir vist fram til de som tar beslutningene i samfunnet. Derfor benytter jeg enhver anledning til å si i fra uten å røpe taushetsbelagte opplysninger. Øverst: Portrett av Ivar Ottar Myhre. Nederst: Som kommuneadvokat spilte Ivar Otto Myhre en viktig rolle ved anskaffelsen av hvalfangsskuta som museumsbåt. Neste side: Skogsområde ved Sandefjord.
Hvor går eiendomsrettens naturlige grenser...?
- Generelt er den viktigste oppgaven til juristene å arbeide preventivt for å unngå konflikter, feil og overgrep mot innbyggerne. Av den grunn har vår kommune to jurister sittende sammen med barnevernet for å kvalitetssikre alle avgjørelser innen et uhyre viktig arbeidsfelt der feil kan få fatale konsekvenser. Viktig med fri ferdsel En viktig del av Ivar Ottos virke handler om fri ferdsel, ikke minst for folk med funksjonshemninger. Som del av dette arbeidet har han engasjert seg sterkt i den generelle debatten om allemannsrettens stilling i Norge: - I det siste er det dessuten kommet lover som gir kommunene i oppgave å bedre forholdene for personer med funksjonshemning. Her har jeg bistått det lokale kommunale rådet med å bedre tilgjengeligheten i strandsonen. Heldigvis er grunneierene stor sett positive til slike tiltak, men siden det krever inngrep i eiendommer utover det allemannsretten gir anledning til, er det en svært krevende oppgave. - Kamp mot gjerder er en viktig del av arbeidet. Det er ikke lov å sette opp gjerder rundt områder som ikke er i bruk. Likevel settes det stadig opp nye gjerder, noe som gjør det vanskelig for folk å benytte seg av allemannsretten i strandsonen. Når en ikke klart ser hvor grensen til strandsonen går, vegrer folk seg for å bruke kystområdene. Det er fryktelig synd! - Sandefjord er en kommune hvor den lange kystlinjen er blitt sterkt nedbygget. Her er det store konflikter, først og fremst mellom hytteeiere, men også mellom allmennheten og hytteeiere. For å kunne gjøre denne jobben godt, har jeg spesialisert meg på allemannsretten og byggeforbudet i strandsonen. Ivar Otto Myhre: Født i 1944 i Sandefjord. Utdannet jurist fra Universitetet i Oslo i 1970. Har tidligere jobbet i Justisdepartementet (1971-72), Fylkesmannen i Vestfold (1972-81), dommerfullmektig i Flekkefjord (1973-74), advokat hos kommuneadvokaten i Sandefjord fra 1981 og fra 1992 kommuneadvokat fram til i dag. Møterett for Høyesterett fra 2007. Spilte i ungdomsårene i Sandefjord fotball på høyt nivå og ble Norgesmester for junior i 1961. NORSKE KOMMUNER MED FAST ANSATT JURIST Kilde: PAI registeret. 31.12.2010 152 av 430 kommuner i Norge har ansatt jurist. 35 % av landets kommuner har minst en fast ansatt jurist. Oslo, Bergen, Trondheim, Drammen og Skien er på juristtoppen. Små kommuner som Ål, Rennesøy, Svelvik, Snillfjord og Nore og Uvdal har jurist ansatt. Akershus er beste fylket i klassen med sine 19 av 22 kommuner med fast ansatt jurist. Finner du din kommune på lista? Nord-Norge: Hammerfest, Alta, Hasvik, Nesseby, Sør Varanger, Harstad, Tromsø, Lenvik, Sortland, Meløy, Mo i Rana, Hattfjelldal, Vefsn, Alstahaug, Brønnøysund, Narvik og Bodø. Midt-Norge: Stjørdal, Namsos, Steinkjer, Lierne, Tydal, Skaun, Melhus, Orkdal, Snillfjord og Trondheim. Vestlandet: Rauna, Giske, Nordal, Ørstad, Ulstad, Herøy, Sande, Kristiansund, Ålesund, Molde, Vågsøy, Naustdal, Gaular, Årdal, Lærdal, Aurland, Sogndal, Austrheim, Lindås, Radøy, Øygarden, Osterøy, Askøy, Fjell, Sund, Os, Fusa, Voss, Tysnes, Fitjar, Stord, Bømlo, Bergen, Karmøy, Vindafjord, Bokn, Rennesøy, Strand, Sola, Gjesdal, Time, Hå, Haugesund, Stavanger, Sandnes og Eigersund. Sør-Norge: Kristiansand, Mandal, Farsund, Flekkefjord, Søgne, Lyngør, Hægebostad, Arendal, Tvedestrand, Grimstad, Lillesand og Froland. Østlandet: Porsgrunn, Skien, Notodden, Bamble, Vinje, Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Svelvik, Nøtterøy, Drammen, Kongsberg, Ringerike, Nes, Gol, Ål, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Røyken, Nore og Uvdal, Sel, Ringebu, Østre Toten, Vestre Slidre, Vang, Kongsvinger, Hamar, Ringsaker, Stange, Grue, Trysil, Vestby, Frogn, Ski, Ås, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal, Gjerdrum, Ullensaker, Eidsvold, Nannestad, Halden, Moss, Sarpsborg, Fredrikstad, Hvaler, Spydeberg, Askim, Eidsberg og Oslo. Sjekk også nettsiden vår: juristforbundet.no/politikk/samfunn/rettssikkerhet-i-kommunene
Korrekt shopping i et grønt Oslo Oslo: Henriette Skjold vokste opp i Haugesund, men finner seg i dag godt til rette på St. Hanshaugen i Oslo. Med interesser som løpeturer, shopping - og ikke minst interessen for å bistå kollegaer i hele bydelen med juridisk rådgiving, har Henriette funnet sin naturlige plass i hovedstaden. Jobben som bydelsjurist bringer med seg et rikt spekter av arbeidsområder, og hvert område bringer med seg nye utfordringer. Henriette fører på en daglig basis dialog med kommunale og lokale huseiere. Hun kvalitetssikrer avtaler og innkjøpsprosesser på alt fra innkjøp av kontorrekvisita, bydelstjenester og store bygge- og renoveringsprosjekter. - Når vi skal bruke offentlige midler må vi være påpasselige med at pengene brukes riktig, sier Henriette med alvor i stemmen. Det er viktig å sørge for at kommunen ikke bare tar de riktige økonomiske avgjørelsene, men også at avgjørelsene vi gjør er gode og forsvarlige. - På dette området har min kommune en kvalitet versus kvantitet - tilnærming. Kommunen bør ha en bevisst holdning til hvor man vil bruke juristene. Vil man ha spesialistmiljø eller allroundere? Selv har hun et vidt ansvarsområde og trives i jobben. Henriette Skjold: Født 1983 i Haugesund. Mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo, 2008. Har jobbet i bydel St. Hanshaugen i Oslo siden 2008. Varamedlem i styret til Juristforbundet i Oslo kommune. Venstre side: Riv gjerdene! I hvert fall de som er ulovlig oppsatt til fortrengsel for allemannsretten er Ivar Ottos standpunkt. Øverst: Henriette på møte om ivaretakelse av grøntområder. Nederst: Portrett av Henriette.
Tør du å sette innbyggernes rettssikkerhet på spill...? Ansett heller en jurist i din kommune! Innbyggerne får: Trygghet, rett saksbehandling, likebehandling og forutsigbarhet. Kommunen får: Juridisk kompetanse, rettssikkerhet og bedre omdømme. Sammen for bedre rettssikkerhet i norske kommuner. juristforbundet.no/politikk/samfunn/rettssikkerhet-i-kommunene