NEL 04.06.2015 Torgersensaken - tannbittbeviset 1
Innholdsfortegnelse 1 Innledning Side 5 2 Bevismaterialet 2.1 Bittmerkene 5 2.2 Torgersens tenner nomenklatur 6 3 Oppnevnelse av sakkyndige 7 4 De sakkyndiges skriftlige rapporter 9 4.1 Strøm 9 4.2 Wærhaug 12 4.3 Analyse av de sakkyndiges skriftlige erklæringer 13 4.3.1 Uoverensstemmelser i og mellom erklæringene 13 4.3.2 Likhet mellom bittsporene og Torgersens tenner 14 4.3.3 Ikke omtalte forhold som taler mot at Torgersen er biteren 15 4.3.3.1 Manglende spor etter tann 42 15 4.3.3.2 Avstanden mellom bittsporene 4 og 5 16 4.3.3.3 Tannstillingen for Torgersens tann 31 og tann 41 16 4.3.3.4 Tannstillingen for Torgersens tann 11 og tann 21 16 4.3.3.5 Avstanden mellom bittsporene 2 og 3 17 4.3.3.6 Bittspor 3 17 4.3.3.7 Bittspor 4 17 4.3.2.8 Representativiteten av slitasjen i biterens tenner 16 4.4 Oppsummering 18 5 Hovedforhandlingen i 1958 18 5.1 De sakkyndiges forklaringer under hovedforhandlingen i 1958. Avisreferatene fra forklaringene 18 5.1.1 Aftenpostens aftennummer 10. juni 1958 18 5.1.2 Aftenpostens morgennummer 11. juni 1958 19 5.1.3 Arbeiderbladet 11. juni 1958 20 5.1.4 Morgenbladet 11. juni 1958 21 5.1.5 Morgenposten 11. juni 1958 21 5.1.6 Dagbladet 10. juni 1958 21 5.1.7 Verdens Gang 10. juni 1958 22 5.2 Merknader til de sakkyndiges utsagn i retten 22 5.3 Oppsummering av de sakkyndiges utsagn i retten 25 5.4 Statsadvokat Dorenfeldts prosedyre Avisreferatene 26 5.4.1 Aftenpostens aftennummer 13. juni 1958 26 5.4.2 Dagbladet 13. juni 1958 26 5.3.3 Verdens Gang 13. juni 1958 26 5.4.4 Vårt Land 13. juni 1958 26 5.4.5 Arbeiderbladet 13. juni 1958 26 5.4 Forsvarerens prosedyre 27 5.5 Lagmannens rettsbelæring 27 5.6 Oppsummering av tannbittbeviset under hovedforhandlingen 27 6 Statsadvokat Dorenfeldts uttalelse av 17. desember 1958 28 7 Lagmann Lundes utkast til kjennelse av 5. juli 1959 29 8 Tannbittbeviset i gjenopptakelsessaken 1973-1976 29 8.1 Nye sakkyndige erklæringer 29 2
8.1.1 Tannlege Fredrik Neumann og professor Arne Hagen 29 8.1.2 Dosent Gisle Bang 30 8.1.3 Analyse av Bangs erklæring 32 8.2 Eidsivating lagmannsretts beslutning 27. juni 1975 35 8.3 Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 31. mai 1976 35 9 Tannbittbeviset i gjenopptakelsessaken 1997-2001 36 9.1 Nye sakkyndige erklæringer 36 9.1.1 Tannlege Kjell Johannessen, første uttalelse 36 9.1.2 Professor D. Gordon MacDonald og dr. David K. Whittaker, første uttalelse 37 9.1.3 Analyse av erklæringen fra MacDonald og Whittaker 40 9.1.4 Tannlege Kjell Johannessen, andre uttalelse 43 9.1.5 Professor dr. med. Per Holck 43 9.1.6 Seniorforsker dr. med. Per R. Flood 44 9.1.7 Forsker dr. scient Jon Ingulf Medbø 47 9.1.8 Professor dr. odont. Tore Solheim 47 9.1.9 Den rettsmedisinske kommisjon 48 9.1.10 MacDonald og Whittaker, andre uttalelse 49 9.1.10.1 Tannslitasje i befolkningen 50 9.1.10.2 Bittspor 1 51 9.1.10.3 Graden av sikkerhet 51 9.1.10.4 Manglende spor etter høyre nedre sidefortann (tann 42) 52 9.1.10.5 Bittspor 5 og 6 53 9.1.10.6 Øvrige ikke kommenterte forhold som taler mot Torgersen som gjerningsmann 53 9.2 Borgarting lagmannsretts kjennelse 18. august 2000 54 9.3 Nye sakkyndige erklæringer for Høyesteretts kjæremålsutvalg 55 9.3.1 Professor David Senn 55 9.3.2 Den rettsmedisinske kommisjon 57 9.3.3 Seniorforsker dr. med. Per Flood 58 9.3.3.1 Forhold som vanskeliggjør tolkingen av bittmerker i hud 59 9.3.3.2 Forekomsten av tannslitasje i befolkningen 60 9.4 Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 28. november 2001 (Rt-2001-1521) 60 9.5 Ny sakkyndig uttalelse fra David Senn 63 9.5.1 Bittmerkene 5 og 6 63 9.5.2 Manglende spor etter tann 42 64 9.5.3 Oppsummering etter behandlingen i 1997-2001 65 10 Gjenåpningssaken i 2004-2006 65 10.1 Nye sakkyndige utredninger 65 10.2 Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse 8. desember 2006 67 10.3 Oppsummering etter behandlingen i 2004-2006 69 11 Tannbittbeviset i gjenåpningssaken 2008-2010 70 12 Ny sakkyndighet. Forsker dr. scient. Jon Ingulf Medbø 70 12.1 Innledning 70 12.2 Hudens biomekaniske egenskaper 71 12.3 Tannslitasje 71 12.4 Tolking av overkjevesporet 72 3
12.5 Bittmerkene 5 og 6 73 12.6 Manglende spor etter tann 42 74 12.7 Bittforsøk 75 13 Vurderinger 77 13.1 Generelt 77 13.1.1 Generelt om påliteligheten av bittmerker i hud som bevis. Nyere litteratur 77 13.1.2 Betydningen av flerfaglige vurderinger 80 13.1.3 Forhold som vanskeliggjør tolkingen av bittmerker i hud 81 13.1.4 Tannslitasje i befolkningen 84 13.2 Konkrete vurderinger 86 13.2.1 Utgangspunkt 86 13.2.2 Entydig oppfatning hos flertallet av de sakkyndige 87 13.2.3 Likhetstrekk 88 13.2.3.1 Furer i fortennene 88 13.2.3.2 Overlegninger 88 13.2.3.3 Andre likhetstrekk? 88 13.2.4 Forskjeller 88 13.2.4.1 Uenighet om tenner i overkjeven 88 13.2.4.2 Manglende spor etter høyre nedre sidefortann (tann 42) 91 13.2.4.3 Avstanden mellom bittsporene 4 og 5 98 13.2.4.4 Tannstillingen for Torgersens tann 31 og tann 41 99 13.4.3.5 Bittsporene 3 og 4 101 13.2.4.6 Avstanden mellom bittsporene 2 og 3 101 13.2.4.7 Avstanden mellom bittsporene 1 og 2 102 14 Konklusjon 102 4
1 Innledning I forbindelse med Fredrik Fasting Torgersens begjæring om gjenåpning av Eidsivating lagmannsretts dom av 16. juni 1958 har jeg påtatt meg å gjøre en utredning av de såkalte tekniske bevis i saken. Med dette presenteres utredningen av det såkalte tannbittbeviset. Utredningen er bygget opp slik: I fortsettelsen av del 1 redegjøres for bevismaterialet. Avsnitt 2 redegjør for oppnevnelsen av sakkyndige i 1958. Avsnitt 3 inneholder en omfattende gjennomgang og vurdering av de sakkyndige erklæringene som ble presentert vedrørende tannbittbeviset i 1958. Avsnitt 4 inneholder en tilsvarende gjennomgang av de sakkyndiges forklaringer og aktors og forsvarers prosedyre under hovedforhandlingen. Avsnittene 5 og 6 redegjør for statsadvokat Dorenfeldts etterfølgende uttalelse om bevismaterialet og lagmann Lundes utkast til kjennelse. Avsnittene 7, 8 9 og 10 redegjør for og vurderer behandlingen av tannbitbeviset herunder nye sakkyndige utredninger ved behandlingen av tidligere begjæringer om gjenopptakelse og gjenåpning. Det gås særlig inn på Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse av 8. desember 2006. Avsnitt 11 inneholder en redegjørelse for en ny sakkyndig erklæring, og avsnitt 12 en avsluttende vurdering og oppsummering av tannbittbeviset. Det konkluderes med at de trekk i tannbittbeviset som samsvarer med Torgersens tenner, ikke inneholder slike særtrekk som kunne ha indikert at han var gjerningsmannen. Samtidig foreligger flere trekk som ikke samsvarer med Torgersens tenner, men som ikke eller bare i liten grad har vært vurdert av de sakkyndige som har vært oppnevnt ved tidligere behandlinger av saken. Tannbittbeviset trekker klart i retning av at Torgersen ikke var gjerningsmannen. 2 Bevismaterialet 2.1 Bittmerkene I den drepte Rigmor Johnsens venstre bryst var det et tydelig bittmerke etter seks tenner tre fra biterens overkjeve over brystvorten og tre fra biterens underkjeve under brystvorten. Fem av bittene hadde trengt gjennom huden. Ingen av bittmerkene var blodunderløpne. Tannlege Ferdinand Strøm, som på dette tidspunkt var fast rettsmedisinsk sakkyndig i odontologiske spørsmål, ble tilkalt til Rettsmedisinsk Institutt om morgenen 7. desember 1957. Han foretok der en visuell inspeksjon av brystet og fotograferte det. 5
Det ble deretter tatt avtrykk av brystet i avtrykksgips, og avtrykkene ble også fotografert. Brystet ble deretter skåret av. Det har siden vært oppbevart i en konserverende væske. Strøm nummererte bittmerkene som nr. 1-6, med merkene 1-3 over brystvorten og merkene 4-6 under brystvorten, alt i urretningen. Denne nummereringen av merkene har siden vært fulgt. Et bilde av brystet med bittmerkene og Strøms nummerering av dem er vist nedenfor. 2.2 Torgersens tenner - nomenklatur Spørsmål oppsto umiddelbart om gjerningsmannen kunne identifiseres ved bittsporundersøkelser, nærmere bestemt ved sammenlikning av bittsporene og mulige gjerningsmenns tenner. For dette formål tok tannlege Strøm avtrykk av Torgersens tenner 14. april 1958, og laget avstøpninger av tennene. Et bilde av en kopi av en avstøpning av Torgersens tenner er vist på neste side. Bildet viser også den nomenklatur som til vanlig benyttes for å identifisere de enkelte tenner, og som vil bli anvendt i det følgende: Overkjeve: Underkjeve Høyre midtre fortann tann 11 Høyre midtre fortann tann 41 Høyre sidefortann tann 12 Høyre sidefortann tann 42 Høyre hjørnetann tann 13 Høyre hjørnetann tann 43 Venstre midtre fortann tann 21 Venstre midtre fortann tann 31 Venstre sidefortann tann 22 Venstre sidefortann tann 32 Venstre hjørnetann tann 23 Venstre hjørnetann tann 33 6
3 Oppnevnelse av sakkyndige Strøm ble oppnevnt av forhørsretten som sakkyndig 30. desember 1957, for å avgi erklæring om et bitt i avdødes venstre bryst. Han hadde som nevnt allerede utført arbeid på oppdrag fra politiet. Strøm tok avstøpning av Torgersens tenner 14. april 1958, og avga skriftlig rapport 28. april 1058. Professor dr. philos. Jens Wærhaug ble oppnevnt som sakkyndig 7. mai 1958, etter at Strøms skriftlige rapport forelå. Torgersens anmodning om at sakkyndig nr. 2 skulle oppnevnes utenfor Norden ble ikke tatt til følge. Det ble imidlertid satt som vilkår at Wærhaug ikke skulle gjøres kjent med Strøms konklusjoner før han hadde avgitt sin uttalelse. Under hovedforhandlingen ble det fremsatt anmodning om oppnevnelse av en tredje sakkyndig til å vurdere tannbittbeviset. Begjæringen ble avslått av lagmannsretten ved kjennelse av 12. juni 1958. I kjennelsen er det blant annet uttalt: Retten har ingen grunn til å tvile på at så vel tannlege Strøms som professor Wærhaugs arbeide med og vurdering av bittmerkene er så betryggende som mulig. De er begge fremstående og anerkjendte videnskapsmenn på dette felt. Til dette bemerkes at Wærhaug, som i motsetning til Strøm var vitenskapsmann, var uten erfaring i bittsporsaker. Han var spesialist i tannløsningssykdommen periodontitt, 7
hvor han hadde gjort omfattende forskning. Både doktoravhandlingen fra 1953 og alle øvrige arbeider han har publisert, dreide seg om dette temaet. 1 Om sitt eget erfaringsgrunnlag som rettsodontolog uttalte han til Dagbladet 27. februar 1973: Jeg fikk mellom 50 og 100 pasienter til å bite seg i armen., så jeg kunne sammenligne tennene deres og bittene. Dette, som altså har skjedd i dagene mellom 7. mai 1958, da Wærhaug fikk oppdraget, og 14. mai 1958, da han avga sin skriftlige erklæring, var altså det rettsodontologiske erfaringsgrunnlag Wærhaug kunne falle tilbake på da han opptrådte som rettsodontologisk sakkyndig i en meget alvorlig drapssak. Wærhaugs manglende rettsodontologiske kompetanse er bekreftet av professor Gisle Bang, som var oppnevnt som sakkyndig under behandlingen av gjenopptakelsesbegjæringen av 22. mars 1973. 2 I et brev av 12. oktober 1998 til statsadvokat Lars Frønsdal, skrevet i forbindelse med gjenopptakelsessaken i 1997-2001, uttalte Bang: Riktignok har ikke professor J. Wærhaug noen spesiell rettsodontologisk bakgrunn, men han var en internasjonalt anerkjent vitenskapsmann med forskerens evne til stringente analyser og kritiske slutninger. Strøm var som nevnt ikke vitenskapsmann, selv om han hadde en omfattende klinisk erfaring. Heller ikke han hadde tidligere erfaring med bittspor i menneskelig vev. For begge var det første gang de ble stilt overfor oppgaven å svare på om et bittmerke var avsatt av en bestemt person. At det ikke ble oppnevnt en tredje sakkyndig, ble gjort til ankegrunn over dommen av 16. juni 1958. Om dette uttalte Høyesterett i dom av 1. november 1958: På samme måte som lagmannsretten må jeg gå ut fra at det materiale som de sakkyndige bygget på, var tilstrekkelig, og at materialet var skaffet til veie på en fullt betryggende måte. Professor Wærhaug har foretatt en helt selvstendig vurdering på grunnlag av det materiale som forelå. Jeg kan heller ikke se at det er noen grunn til å reise tvil om at begge de sakkyndige hadde tilstrekkelig innsikt og kyndighet på området. Her foreligger en grunnleggende faktisk feil både i lagmannsrettens kjennelse av 12. juni 1958 og i Høyesteretts dom av 1. november 1958. Wærhaug var ingen fremstående og anerkjendt videnskapsmann på dette felt. Den odontologiske kompetanse han var i besittelse av innen sitt eget fagfelt, kan ikke erstatte den manglende kompetansen innen et så spesialisert fagfelt som rettsodontologien. Og da 1 Kilde: Wikipedia/Norsk biografisk leksikon 2 Jf. nedenfor under punkt 7.1.1.2. 8
kan han heller ikke ha hatt tilstrekkelig innsikt og kyndighet på området, slik Høyesterett la til grunn. 4 De sakkyndiges skriftlige rapporter 4.1 Strøm I rapport av 28. april 1958 uttalte Strøm, etter først å ha redegjort for det materiale som var sikret, og omtalt at han allerede 7. desember 1957 hadde merket seg at Torgersens høyre fortann hadde et avslått hjørne: Av modellene Fig. 11 fremgår det at mistenkte har et såkalt kant i kant bitt, det vil si at fortennene ved sambitt møtes i skjærekanten. Dette er en avvikelse fra den vanlige norm hvor overkjevens fortenner ved sambitt dekker mer eller mindre underkjevens fortenner. På grunn av den særlige tannstilling er det i skjærekanten slitt karakteristiske furer, så vel i overkjevens midtre fortenner som i underkjevens fortenner, særlig uttalt på de midtre fortenner. Hjørnet av midtre høyre overkjevetann det hjørne som står nærmest sidefortannen er brukket av, og hjørnene av de midtre underkjevefortenner er også på grunn av slitasje og splintring lite markante. 3 Det innledende utsagnet om at Torgersen hadde et såkalt «kant i kant bitt er galt. Dosent Gisle Bang, som ble oppnevnt som sakkyndig ved gjenopptakelsessaken i 1973-76, gir følgende korrekte beskrivelse: delvis kant i kant bitt på høyre øvre og nedre midtre fortann og venstre øvre og nedre hjørnetann, for øvrig rager overkjevens fronttenner så vidt litt lengre frem enn underkjevens, men ikke nevneverdig ned foran disse. 4 Det delvise kant i kant-bittet for de høyre nedre midtfortennene (tann 21 og tann 41) henger åpenbart sammen med at høyre nedre midtfortann (tann 41) står ca. 1 mm ut i tannbuen. 5 Dette hadde Strøm kunnet forvisse seg om ved å se på Torgersens tenner i stedet for å ta utgangspunkt i en modell. Det samme ville han også ha sett om han hadde montert de to delene av tannmodellen sammen i et vanlig bitt, hvilket han åpenbart ikke hadde gjort. Strøm beskriver deretter karakteristiske furer, så vel i overkjevens midtre fortenner som i underkjevens fortenner, særlig uttalt på de midtre fortenner. Han sier med andre ord at han har konstatert furer i begge øvre midtre fortenner og i alle fire nedre fortenner, men mindre tydelig i sidefortennene enn i midtfortennene. 3 Dok. 52, s. 3. 4 Jf. nedenfor under punkt 8.1.2. 5 Jf. nedenfor under punkt 4.3.3.3. 9
Allerede i neste avsnitt gir han imidlertid en annen beskrivelse. Han sier nå: Mistenkte har gode regelmessig stillede tenner, men på grunn av den særlige tannstilling, kant i kant bitt, har han som nevnt slitt karakteristiske furer i fortennene, foruten at høyre midtre fortann har et defekt hjørne synlig fra forsiden. Det samme er også tilfelle med venstre midtre fortann i underkjeven hvor hjørnet nærmest midtlinjen er defekt, også synlig fra forsiden, det blir således et mellomrom i midtlinjen i skjærekanten her. Et tannsett som mistenktes med en opphopning av karakteristika skulle således være særlig egnet for identifisering. 6 Her viser han til det foregående utsagnet om furer i seks fortenner. Det som omtales som en opphopning av karakteristika består altså nærmere bestemt av en omtale av furer i seks fortenner, et defekt hjørne i høyre øvre midtfortann oppe (tann 11) og tilsvarende i venstre nedre midtfortann nede (tann 31). Strøm fortsetter slik: Det bitt som er forøvet er ikke gjort for å bite av et stykke, men er et såkalt lystbitt, kombinert med suging omkring brystvorten. På grunn av brystets halvkuleform og plastisitet vil de bittmerker som settes ikke kunne sammenlignes på samme måte som hvis det dreier seg om bittmerker i et eple. Vi kjenner ikke til hvordan selve brystpartiet som omfatter bittmerkene lå i forhold til tannrekkene under selve bittet. En annen ting er at det har liten hensikt å måle bittmerkenes lengde når det dreier seg om bitt i huden, da de elastiske fibrene i huden vil trekke merkene sammen når bittet er opphørt, samtidig som brystets hvelvede form vil vanskeliggjøre en måling som kan gi brukbar sammenligning med en mistenkts tenner. Det blir derfor ved disse bitt å søke om de karakteristika som mistenktes tenner viser, kan gjenfinnes i bittmerkene i brystet. Utsagnet om at bittmerket var «et såkalt lystbitt, som ble gjentatt under hovedforhandlingen, har vært grunnløs spekulasjon fra Strøms side. Noen slik slutning kunne selvfølgelig ikke trekkes fra bittmerket. Det er også galt, og bekrefter Strøms manglende kunnskaper om effekten av skader og ytre påvirkninger på menneskelig vev, at de elastiske fibre i huden vil trekke merkene sammen når bittet er opphørt. Bittmerkene vil tvert imot utvide seg. Dette er medisinsk basalkunnskap. Strøm fortsetter: Mistenkte Fredrik Ludvik Fasting Torgersens tenner har som nevnt en rekke karakteristika av så vel overkjevens som underkjevens midtre fortenner i skjærekanten. 6 Dok. 52, s. 4. 10
Disse karakteristika gjenfinnes også i bittmerkene. Bittmerke nr. 1 gjengir furen i skjærekanten av venstre midtre fortann i overkjeven. Bittmerke nr. 2 gjengir 2/3parter av høyre midtre fortann (den del som vender mot midtlinjen), og viser tydelig den hakkede fremre skjærekant. Den fra midtlinjen vendende halvpart av tannen er på grunn av det ødelagte hjørne ikke bitt inn i huden. Bittmerke nr. 3 må skrive seg fra høyre sidefortann, men er som tannen uten karakteristika og er bare delvis tilkjennegitt. Bittmerke nr. 4 må skrive seg fra høyre hjørnetann i underkjeven, men er uten karakteristika, som også tannen er. Bittmerke nr. 5 er fra høyre midtre fortann og er gjengitt med alle karakteristika. Spesielt fremheves den kolbeformede utvidelse i furen. Bittmerke nr. 6 er fra venstre midtre fortann og gjengir alle tannens karakteristika, spesielt fremheves den rette fure. Mellomrommet mellom de to midtre fortenner i underkjevens skjærekant av Torgersens tenner (tidligere nevnt), kommer også tydelig frem i bittmerket. 7 Med dette har Strøm forlatt det tidligere utsagnet om furer i seks fortenner. Nå beskriver han overensstemmelse når det gjelder furer i venstre øvre midtfortann (tann 21) og merke 1, i høyre nedre midtfortann (tann 41) og merke 5, og i venstre nedre midtfortann (tann 31) og merke 6, hakkete fremre skjærekant på høyre øvre midtfortann (tann 11) og merke 2, og mellomrommet mellom de nedre midtfortennene (tann 31 og tann 41) og merkene 5 og 6. Noen fure i høyre øvre midtfortann (tann 11) omtales ikke. Det samme gjelder de nedre sidefortennene. De opprinnelige seks tenner med furer er nå begrenset til tre. Han må også forstås slik at den hakkede fremre skjærekant i tann 11 gjelder den del av skjærekanten han mener har satt spor, og altså ikke det skadete hjørnet av tannen, som etter hans vurdering ikke har satt spor. I konklusjonen formulerer Strøm først følgende forbehold: En odontologisk undersøkelse av bittspor sammenlignet med mistenktes tenner vil, hvis der ikke foreligger overensstemmelse, være absolutt frikjennende for mistenkte. Annerledes når det foreligger overensstemmelse. Her blir det alltid et skjønn og det bør vises forsiktighet, såfremt det ikke foreligger detaljer som må sies å være særlig karakteristiske. 8 Han fortsetter: Ved tennene hos mistenkte Fredrik Ludvik Fasting Torgersen foreligger det som nevnt en rekke særlige karakteristika som alle uten undtagelse gjenfinnes i bittsporene hos den drepte. Ut fra et vitenskapelig syn er det etter min oppfatning overveiende sannsynlig at bitemerket i brystet til Rigmor Johnsen skriver seg fra mistenkte Fredrik Ludvik Fasting Torgersen. 7 Dok. 52, s. 5. 8 Dok. 52, s. 5. 11
Ut fra min personlige erfaring, vel vitende om mitt ansvar, anser jeg bitemerket i brystet til den drepte å være identiske med mistenkte Fredrik Ludvik Fasting Torgersens tenner. 4.2 Wærhaug I rapport av 14. mai 1958 beskriver Wærhaug først bittsporene slik: Bittmerkene i Rigmor Johnsens bryst kan med stor sikkerhet sies å være fremkalt av fortenner og/eller hjørnetenner. To av merkene under brystvorten viste at de tenner som hadde etterlatt disse merker, måtte ha hatt en fordypning i skjærekanten. En antydning til en slik fordypning i skjærekanten kunne man også iaktta i et av bittmerkene over brystvorten, og i merket til høyre for den. 9 Det er en svakhet at Wærhaug ikke presiserer hvilke bittmerker han beskriver. Beskrivelsen samsvarer riktig nok med Strøms beskrivelse når det gjelder furene i bittmerkene 5 og 6 merkene under brystvorten, og det er åpenbart disse merkene han sikter til. Bittmerkene 2 og 4 nevner Wærhaug ikke. Torgersens tenner beskrives slik: Modellene av Fasting Torgersens tenner viste at han hadde meget dype og karakteristiske relieffer i fortennenes skjærekanter, samtidig som flere hjørner var slått av. En sammenlikning mellom hans fortenner og bittmerkene i i Rigmor Johnsens bryst viser flere påfallende likheter. Særlig er likheten iøyenfallende mellom de to dypeste bittmerkene under brystvorten og Fasting Torgersens to midtre fortenner. Den samme fordypning i skjærekanten som kan iakttas i bittmerkene, gjenfinnes også i disse tenner. Det er også en tydelig likhet i stillingen av tennene og bittmerkene. Mellom det dypeste punktet i de to bittmerker er det en viss avstand; på tilsvarende sted i hans tenner finner man at et hjørne er slått av. Også når det gjelder bittmerkene over brystvorten finner man mange likheter med Fasting Torgersens to midtre fortenner. I bittsporet kan man se at den ene av tennene har stått litt innenfor den andre, og i hans tannsett finner man at høyre, midtre fortann ligger litt innenfor den venstre. I ett av bittmerkene aner man at det må ha vært en fordypning i skjærekanten: det samme finnes på venstre fortann hos Torgersen. I det annet merke ser man at skjærekanten på den ene tannen har vært ujevn; på tilsvarende sted ser man at det ene hjørne på hans høyre fortann er slått av. Også bredden av de to tennene svarer til bittmerket. I merket rett til høyre for brystvorten aner man også at det kan ha vært en fordypning i skjærekanten. På Fasting Torgersens høyre øvre hjørnetann finner man en liknende fordypning. Også avstanden til sporene etter de midtre fortenner stemmer ganske godt. Et studium av hans tenner i sambitt viser at side-fortannen bare berører 9 Dok. 61, s. 1. 12
underkjevens antagonist i et lite område. Dette kan forklare at det ikke er etterlatt noe merke mellom høyre hjørnetann og midtre fortann. 10 For øvrig beskriver Wærhaug de samme funn som Strøm: Fordypning i skjærekanten på Torgersens nedre midtfortenner (tann 41 og tann 31), og tilsvarende spor etter slike fordypninger i bittmerkene 5 og 6. Wærhaug har åpenbart sett at avstanden mellom bittmerkene 2 og 3 krever en forklaring, all den stund han mener at det er hjørnetannen som har avsatt merke 3. Det er da påfallende at han ikke har sett at den tilsvarende avstanden mellom bittmerkene 4 og 5 også nødvendiggjør en forklaring. Men han har ikke en gang nevnt denne avstanden. Han har heller ikke nevnt bittspor 4. Wærhaug konkluderer slik: Bittsporene i drepte Rigmor Johnsens bryst kan med en til visshet grensende sannsynlighet sies å være etterlatt av Fredrik Ludvik Fasting Torgersen. Det kan ikke utelukkes at andre han ha gjort det, men denne mulighet er så liten at den neppe kan tas i betraktning. 4.3 Analyse av de sakkyndiges skriftlige erklæringer 4.3.1 Uoverensstemmelser i og mellom erklæringene Der hvor Strøm beskriver en karakteristisk fure i bittmerke 1, som begge de sakkyndige allokerer til Torgersens venstre øvre midtfortann (tann 21), ser Wærhaug bare en antydning til en slik fordypning i et av bittmerkene over brystvorten, noe som må være merke 1. Det samme merket omtales senere slik: I ett av bittmerkene aner man at det må ha vært en fordypning i skjærekanten; Her er Wærhaug atskillig mer forbeholden enn Strøm, jf. uttrykkene en antydning og aner man. Det er uenighet mellom de to om tolkingen av bittmerke 2, som begge mener stammer fra Torgersens høyre øvre midtfortann (tann 11). Strøm ser det som et karakteristisk trekk at (d)en fra midtlinjen vendende halvpart av tannen er på grunn av det ødelagte hjørne ikke bitt inn i huden,. Wærhaugs utsagn om ujevn skjærekant på tilsvarende sted som det ene hjørnet var slått av, kan derimot ikke forstås annerledes enn at han i motsetning til Strøm mener at også den skadete delen av denne tannen gjenfinnes i bittmerket. En slik tolking har åpenbart vært nødvendig for Wærhaug som en sentral del av begrunnelsen for hans opprinnelige standpunkt om at det er høyre øvre hjørnetann (tann 13) som har avsatt bittmerke 3. 10 Dok. 61, s. 2. 13
En kan ellers merke seg at Strøm anser at merke 2 er etter 2/3 av høyre øvre midtfortann (tann 11), samtidig som han uttaler at ½ av tannen ikke har satt merke. En av disse størrelsene må nødvendigvis reduseres. Strøm beskriver bittmerke 3, som han tilskriver Torgersens høyre øvre sidefortann (tann 12), som uten karakteristika, mens Wærhaug aner at det kan ha vært en fordypning i skjærekanten som har avsatt dette merket. Wærhaug beskriver også en liknende fordypning i Torgersens høyre øvre hjørnetann (tann 13), som han i motsetning til Strøm mener har avsatt dette merket. Denne tannen har Strøm ikke omtalt. Mellomrommet mellom tennene 31 og 41 de nedre midtfortennene som Strøm har omtalt særskilt, er ikke nevnt av Wærhaug. Wærhaug uttaler om bittsporene 31 og 41 at Det er også en tydelig likhet i stillingen av tennene og bittmerkene. Dette er positivt galt, jf. nedenfor under 3.3.2.5. Forholdet er ikke omtalt av Strøm. Wærhaug trekker frem at bredden av Torgersens tenner 11 og 21 svarer til bittmerket, samtidig som Strøm uttaler at det har liten hensikt å måle bittmerkenes lengde når det dreier seg om bitt i huden. Wærhaug uttaler også at man i bittsporet kan se at den ene av tennene har stått litt innenfor den andre og at det angivelig er samsvar mellom dette forholdet og Torgersens tannstilling for tennene 11 og 21 høyre, midtre fortann ligger litt innenfor den venstre. Dette er ikke nevnt av Strøm. Uansett er Wærhaugs utsagn galt. Beskrivelsen av dette elementet i Torgersens tenner er rett, men beskrivelsen av bittsporet er ikke riktig. Bittsporene 1 og 2 står på rett linje. 4.3.2 Likhet mellom bittsporene og Torgersens tenner Sammenfallet mellom erklæringene fra Strøm og Wærhaug er etter dette begrenset til å konstatere spor etter furer i tennene til biteren i bittmerkene 1, 5 og 6, og furer i Torgersens tenner 21, 31 og 41, dog således at de gir forskjellige beskrivelser av furen i bittmerke 1. Både Strøm og Wærhaug ga uttrykk for ekskluderende identitet både i sine skriftlige erklæringer og under hovedforhandlingen. De mente at bittene bare kunne stamme fra Torgersen. Dette var først og fremst basert på de funnene som de også innbyrdes var enige om det angivelige sammenfallet mellom sporene etter furer i bittmerkene og furer i Torgersens fortenner, først og fremst sammenfall mellom Torgersens nedre midtfortenner (tennene 31 og 41) og bittmerkene 5 og 6. Å konstatere ekskluderende identitet bare på grunnlag av disse furene forutsetter nødvendigvis at muligheten for at andre kan ha tenner med tilsvarende furer er så liten 14
at man i praksis kan se bort fra den. Jo større muligheten er for å finne tilsvarende fortenner i befolkningen for øvrig, desto mindre grunnlag vil man ha for å kunne konstatere ekskluderende identitet på grunnlag av dette trekket. Om dette spørsmålet vises til punkt 13.1.4 nedenfor. Man skulle derfor forvente at de sakkyndige også i de skriftlige erklæringene hadde uttalt seg om frekvensen av tannsett med slike furer som Torgersens tenner hadde, Men dette spørsmålet er ikke berørt i de skriftlige erklæringene, bortsett fra Strøms feilaktige utsagn om kant i kant-bitt hos Torgersen, noe som beskrives som en avvikelse fra den vanlige norm. I retten 11 ga han også uttrykk for at bare 1-2 % av befolkningen har slik tannstilling, noe som må ha formidlet en oppfatning om at denne prosentandelen også gjaldt andelen av befolkningen med slik tannslitasje som bittmelkene synes å vise. Furer i fortennene skyldes hovedsakelig tannslitasje. Forekomsten av tannslitasje i befolkningen er behandlet nedenfor under punktene 9.1.10.1, 9.3.3.2 og 13.1.4. Som det vil fremgå av gjennomgangen under disse punktene, må det legges til grunn at den slitasje som bittmerkene bærer preg av, og som også finnes igjen hos Torgersen, var så vidt vanlig forekommende blant voksne menn i Oslo i 1957, også blant yngre menn, at dette sammenfallet ikke er noe moment som kan tillegges vekt av betydning i Torgersens disfavør. 4.3.3 Ikke omtalte forhold som taler mot at Torgersen er biteren. I tillegg til furene foreligger en rekke trekk ved Torgersens tenner som både enkeltvis og ikke minst samlet sannsynliggjør at han ikke er biteren, og som ikke er behandlet av Strøm og Wærhaug. Det er påfallende, og en vesentlig svakhet ved det arbeidet som Strøm og Wærhaug har utført, at det er så ufullstendig. De synes å ha konsentrert seg om de momenter som de mener samsvarer med Torgersen som gjerningsmann, og helt utelukket de momenter som trekker i motsatt retning. Den helhetsvurdering de pliktet å foreta som sakkyndige, mangler. De momentene av betydning som ikke er vurdert av Strøm og Wærhaug, vil bli gjennomgått i det følgende. 4.3.3.1 Manglende spor etter tann 42 Torgersens høyre nedre sidefortann (tann 42) er høyere enn høyre nedre midtfortann (tann 41). Deler av tannen vil komme høyere enn en rett linje mellom de høyeste punktene på tann 41 og høyre nedre hjørnetann (tann 43). En skulle da forvente at tann 42 hadde satt et merke mellom tann 41 og tann 43, og at et slikt merke hadde vært like tydelig som merkene etter disse to tennene. Det må legges til grunn at dette mellomrommet har vært undersøkt av de to, og at det ville ha blitt bemerket hvis de 11 Jf. punkt. 5.1.4 nedenfor 15
hadde registrert noe som kunne være et merke. Den etterfølgende diskusjonen om hvorvidt det allikevel finnes et svakt merke etter denne tannen, vil bli behandlet senere, jf. punkt 9.4.3.1 nedenfor. Poenget i denne forbindelsen er at verken Strøm eller Wærhaug har kommentert eller bemerket dette forholdet. Det manglende bittsporet etter tann 42 er et forhold som taler sterkt imot at Torgersen kan være biteren. 4.3.3.2 Avstanden mellom bittsporene 4 og 5 Om dette forholdet viser i første rekke til fremstillingen nedenfor under punkt 13.2.4.3. Både Strøm og Wærhaug forutsetter at bittspor 4 er avsatt av Torgersens høyre nedre hjørnetann (tann 43) og bittspor 5 av hans høyre nedre midtfortann (tann 41). Avstanden mellom de to bittmerkene er målt til ca. 4,4 mm. Avstanden fra den ytre kanten av skjærekanten på Torgersens tann 41 til den indre delen av spissen på tann 43 er målt til ca. 8,7 mm. Det er ikke plass til Torgersens tann 42 mellom bittmerke 4 og bittmerke 5. I så fall må huden mellom disse bittmerkene ha blitt strukket til ca. det dobbelte av sin naturlige lengde, for så å trekke seg sammen igjen. Dette lar seg ikke gjøre. Dette er ytterligere et forhold som taler sterkt imot at Torgersen kan være biteren. Men heller ikke dette forholdet er nevnt eller omtalt av Strøm og/eller Wærhaug. 4.3.3.3 Tannstillingen for Torgersens tann 31 og tann 41 Det vises til gjennomgangen nedenfor under punkt 13.2.4.4. Torgersens høyre nedre midtfortann (tann 41) stikker 1 mm ut i tannbuen. Bittspor 5 viser at denne tannen hos biteren lå litt innenfor venstre nedre midtfortann. Dette gjør det vanskelig å forene dette bittsporet med Torgersens tenner. Når Wærhaug uttaler om disse tennene at det er også en tydelig likhet i stillingen av tennene og bittmerkene uttaler han igjen noe som er positivt galt. Forholdet er ikke omtalt av Strøm. Denne manglende overensstemmelsen er ytterligere et forhold som taler sterkt imot at Torgersen kan være biteren. 4.3.3.4 Tannstillingen for Torgersens tann 11 og tann 21 Torgersens tann 21 står litt lenger ut i tannbuen enn tann 11. Dette trekket stemmer ikke overens med bittmerkene 1 og 2, som står på linje. Wærhaug uttaler at man i 16
bittsporet kan se at den ene av tennene har stått litt innenfor den andre. Dette er positivt galt. Noe slikt kan ikke ses i bittsporet. Forholdet er ikke omtalt av Strøm. 4.3.3.5 Avstanden mellom bittsporene 2 og 3 Avstanden mellom merke 2 og 3 er 4 mm. Avstanden fra den ytre delen av Torgersens høyre øvre midtfortann (tann 11) til den indre delen av høyre øvre hjørnetann (tann 13) er 8 mm. Til spissen av tann 13 er avstanden 11 mm. Hvis tann 13 skal ha avsatt bittspor 3, må huden mellom disse merkene ha blitt strukket til mer enn det dobbelte av sin naturlige lengde, for så å trekke seg sammen igjen. Dette lar seg ikke gjøre. Dette forholdet taler i seg selv sterkt imot at bittspor 3 er avsatt av tann 13, slik Wærhaug opprinnelig gjorde gjeldende. På den annen side er det ingen avstand mellom Torgersens høyre øvre midtfortann (tann 11) og høyre øvre sidefortann (tann 12). Det avslåtte hjørnet på tann 11 er ikke gjennomgående, men dekker bare utsiden av tannen. Da skulle man forvente at innsiden av denne tannen har satt spor. Dette er også overensstemmende med Wærhaugs opprinnelige tolking av dette sporet. Men han må til gjengjeld henføre spor 3 til tann 13 for å forklare avstanden mellom bittsporene 2 og 3. Avstanden på 4 mm mellom bittsporene 2 og 3 taler på samme måte sterkt imot at det er Torgersens høyre øvre sidefortann (tann 12) som har avsatt bittspor 3. En skulle forvente at denne avstanden mellom bittsporene 2 og 3 hadde blitt kommentert av Strøm og Wærhaug, og at de hadde gitt en forklaring på hvorfor de anså den forenlig med Torgersen som biter. Den er imidlertid ikke nevnt av noen av dem. 4.3.3.6 Bittspor 3 Bittspor 3 er lite, nokså dypt og nærmest punktformet. Det kan antakelig sies at det er typisk for merket etter en spiss hjørnetann. Torgersens høyre øvre sidefortann (tann 12) er en vanlig sidefortann med rett skjærekant på ca. 5 mm. Det er vanskelig å forene denne tannen med bittspor 3. Torgersens høyre øvre hjørnetann er relativt butt til å være en hjørnetann. Også denne tannen er det vanskelig å forene med bittspor 3, slik Wærhaug opprinnelig mente, selv om den passer bedre enn tann 12. Men Wærhaug har valgt å fragå sin opprinnelige tolking, som får betydelige problemer med avstanden mellom bittsporene 2 og 3, jf. foran under punkt 4.2. Verken Strøm eller Wærhaug har kommentert misforholdet mellom bittmerke 3 og de aktuelle tennene hos Torgersen. 4.3.3.7 Bittspor 4 17
I likhet med bittspor 3 er bittspor 4, lite, nokså dypt og nærmest punktformet. Det er enighet om at dette merket stammer fra biterens høyre nedre hjørnetann (tann 43). Også dette bittsporet samsvarer best med at det stammer fra en spiss hjørnetann. Torgersens tann 43 er avrundet og butt til å være hjørnetann. Det er vanskelig å forene denne tannen med bittspor 4. Men heller ikke dette misforholdet er kommentert eller nevnt av Strøm eller Wærhaug. 4.4 Oppsummering Det kan konstateres at Strøm og Wærhaug har truffet sine konklusjoner på et ufullstendig grunnlag. De har bare trukket frem en del av de trekkene som skulle ha vært analysert i sammenligningen mellom bittsporene og Torgersens tenner. Det er vanskelig å se bort fra at de kan ha hatt en forhåndsoppfatning om at Torgersen var skyldig, og derfor har konsentrert seg om de elementene i bittsporene som de har funnet kan passe med Torgersens tenner. Hvis de hadde foretatt en fullstendig analyse, og herunder vurdert frekvensspørsmålet som er omtalt foran under punkt 4.3.2, samt de enkeltelementene som det er redegjort for under punkt 4.3.3, kunne de vanskelig konkludert annerledes enn at det forelå så mange momenter som vanskelig kunne forenes med Torgersen som biter, at det ikke var sannsynlig at han var gjerningsmann. 5 Hovedforhandlingen i 1958 5.1 De sakkyndiges forklaringer under hovedforhandlingen i 1958 Avisreferatene fra forklaringene. Strøm og Wærhaug avga forklaringer under hovedforhandlingen 10. juni 1958. I sine forklaringer opprettholdt og hvis mulig forsterket de konklusjonene i de skriftlige rapportene, slik det fremgår av avisreferatene fra hovedforhandlingen. Tannbittbeviset er åpenbart det beviset som var gjenstand for størst mediainteresse under hovedforhandlingen, og avisreferatene fra denne sekvensen er svært grundige og detaljerte. 5.1.1 Aftenpostens aftennummer 10. juni 1958: Fet overskrift: Torgersens tannavtrykk kan bli farlig for ham. Underoverskrift: Den sakkyndige, tannlege Ferdinand Strøm, har funnet at det foreligger full overensstemmelse med bittet i den drepte pikens bryst. 18
Strøms oppsummering gjengis slik: I dette tilfelle var det konstatert syv meget karakteristiske overensstemmelser, og den sakkyndige kunne da si med den største grad av sannsynlighet at det var Torgersen som hadde tilføyet den drepte bittet. Han hadde festet seg ved de tydelige tannmerker, og han hadde straks tatt et gipsavtrykk av bittet. Et bitt i en kvinnes bryst er like godt som i en plastmasse, og avstøpningen viste alle detaljer. Det var merker etter tre overtenner og fire undertenner, som stemte fullstendig overens med den avstøpning som senere ble tatt av Torgersens tenner etter at han i lengre tid hadde vegret seg for å avgi sitt tannavtrykk. Det mest karakteristiske merke var efter en brukket fortann. Allerede ved et flyktig blikk på Torgersens tenner, før han gikk med på å ta avstøpningen, hadde den sakkyndige lagt merke til at han hadde en brukket fortann. På avstøpningen viste det seg at den brukne fortann stemte nøyaktig med det tilsvarende merket i bittet. På statsadvokatens sterkt ledende spørsmål med følgende ordlyd: Torgersen er altså mannen? svarte Strøm ifølge referatet: Jeg er klar over mitt ansvar, og når jeg har formet min konklusjon slik at det er overveiende sannsynlig at han har tilføyet den drepte bittet, så betyr det, at fra min praktiske erfaring er jeg ikke i tvil. Men fra et videnskapelig synspunkt kan det diskuteres. 5.1.2 Aftenpostens morgennummer 11. juni 1958: Fet overskrift: Sakkyndig overbevist om at bittet skyldes Torgersen. Underoverskrift: Tannidentifisering for første gang som bevis i en drapssak i Norge. Den sakkyndige som gjengis her, er Jens Wærhaug. Oppsummeringen fra Wærhaug er gjengitt slik: Professor Wærhaug forklarte at han av retten bare hadde fått utlevert en kort orientering sammen med materialet, og han kjente absolutt ikke til tannlege Strøms konklusjon, men han var helt selvstendig kommet til samme resultat. Hans konklusjon gikk ut på at bittmerkene i den dreptes bryst med en til visshet grensende sannsynlighet var efterlatt av Torgersens tenner. Det kunne ikke utelukkes at de var efterlatt av en annen person, men denne mulighet var så liten at den neppe kunne tas i betraktning. Statsadvokaten stilte deretter følgende spørsmål: Vil det si at denne andre personens tenner eventuelt må ha vært nøyaktig lik Torgersens? 19
Wærhaugs svar er gjengitt slik: Ja. Min konklusjon er at jeg personlig er helt overbevist om at bittet i den dreptes bryst er tilføyet henne av Torgersen. 5.1.3 Arbeiderbladet 11. juni 1958: Fet overskrift: Brødtekst: Særegenheter ved tiltaltes tenner fjerner enhver tvil En prøve av bitemerker sammenholdt med tennene, kan bety den absolutte frikjennelse for en mann som sitter tiltalt for drap, sa tannlege Ferdinand Strøm i lagmannsretten i går. Men i dette tilfellet er det så mange særegenheter ved tennene at jeg uten å nøle kan si at bitemerkene i avdøde Rigmor Johnsens bryst skriver seg fra Fredrik Ludvig Fasting Torgersen.Men her finner man en rekke kjennetegn som uten unntagelser finnes både i den dreptes bryst og i tennene til tiltalte. Bitt-merkene er identisk med Torgersens tenner! Arbeiderbladet gjengir deretter Wærhaug slik: Han snakket om påfallende likhetstegn og konkluderte med at bitesporene til en visshet grensende sannsynlighet stammet fra Torgersens tenner. Men jeg skylder å gjøre oppmerksom på at dette er en vitenskapelig formulering, sa han. Jeg har i grunnen bare sagt det med andre ord det er ingen dissens mellom tannlege Strøm og meg: personlig er jeg overbevist om at merkene i avdødes bryst stammet fra avdødes tenner. Strøm gjengis deretter slik: Tannlege Strøm begynner deretter å legge fram en rekke detaljer for lagretten og påpeker at man i dette tilfellet finner en ren opphopning av karakteristika. Dette bittet var ikke på samme måte som når et menneske biter i f. eks. et eple. Sporene i den 16 år gamle Rigmor Johnsens bryst stammet fra et lystbitt kombinert med suging. Av 7 merker var 4 helt tydelige og karakteristiske. Tannlegen trekker fram et plastbryst og demonstrerer det hele. Det finnes jo slike i handelen, sier han. Under trykkende taushet blir den virkelige avstøpningen av Rigmor Johnsens bryst sendt rundt til dommere og lagrettemedlemmer deretter følger en kopi av Torgersens tenner, og tannlegen gir en nøyaktig beskrivelse av samtlige bitt og tenner, gruppert fra 1-7 fordelt i under- og overkjeve. I rettsboken for 10. juni 1958 er Strøms demonstrasjon omtalt slik: Han foreviste herunder en rekke avstøpninger av tiltaltes tenner og bittmerkene i avdødes bryst. 20