Lokal energiutredning 2011 Porsgrunn kommune

Lokal energiutredning 2011 Porsgrunn kommune Oktober 2011

1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Utredningen skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Forsyningen av elektrisk energi til Porsgrunn er sikret med et 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Porsgrunn forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene 2001-2009. Rent generelt kan en si at uttaket varierer fra år til år, avhengig av blant annet temperatur og pris, men i og med at industrien i Porsgrunn bruker en så stor andel av den elektriske energien i kommunen, er det andre forhold som også er med på å bestemme at forbruket går opp eller ned i kommunen. Fra 2001 til 2009 har elforbruket totalt gått ned med over 1000 GWh. Industrien har redusert forbruket sitt fra 2393 GWh til 1409 GWh i 2009. Hos husholdningene har elforbruket gått ned med ca. 9 GWh. Det er et fjernvarmenett i Porsgrunn sentrum. Dette utnytter spillvarmen fra industrien på Herøya. I 2012 regner man med et varmesalg på ca 30 GWh. Porsgrunn kommune har vedtatt tilknytningsplikt. Alle nye bygg som gjennomgår vesentlige rehabiliteringer, ombygninger eller bruksendringer innenfor konsesjonsområdet, som har et samlet bruksareal større enn 500 m 2, må tilknyttes det til enhver tid eksisterende tilbud om fjernvarme. Bygningene må etter oppføring, rehabilitering eller bruksendring ha et varmesystem som kan nyttiggjøre seg fjernvarme til hele sitt oppvarmingsbehov. Dette vedtaket har stor betydning for Porsgrunn kommune idet bruk av el-kraft og olje på sikt vil reduseres betraktelig og ha stor miljømessig effekt. 2

Innhold 1 Sammendrag... 2 2 Skagerak Energi... 4 3 Skagerak Netts forsyningsområde... 5 4 Bakgrunn og formål... 6 5 Dagens lokale energisystem... 7 5.1 Kort om kommunen... 7 5.2 Folketall... 7 5.3 Energiplanlegging i kommunen... 7 6 Dagens lokale energiforsyning...10 6.1 Elforsyning...10 6.2 Energibruk...10 6.3 Oppvarmingssystemer...12 6.4 Bortfall av utkoblbar tariff...13 6.5 Utnyttelse av lokale energiressurser...13 6.6 Fornybare energiprosjekter Mule aldershjem...15 6.7 Indikator for energibruk...15 6.8 Graddagstall...15 6.9 Graddagskorrigert forbruk...16 7 Forventet utvikling...17 8 Vurdering av alternative varmeløsninger i utbyggingsområder...18 8.1 Generelt...18 8.2 Norcem Brevik...18 8.3 Boligbehov...18 8.4 Boligområder...19 8.5 Byutviklingsmønster...19 8.6 Områder for fritidsbebyggelse...19 8.7 Industri- og næringsområder...19 9 Referanselister og linker...20 10 Vedlegg 1: Avbruddstatistikk 2010, kommunevis...21 11 Vedlegg 2: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger..23 12 Vedlegg 3: Generell informasjon om alternative teknologier for energibærere...32 3

2 Skagerak Energi Selskapets virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som er i tilknytning til dette. Konsernet og datterselskaper: Statkraft Holding har den største eierandelen i Skagerak Energi konsernet med 66,62 %, Skien kommune med 15,2 %, Porsgrunn kommune med 14,8 % og Bamble kommune med 3,38 %. Skagerak Netts virksomhet omfatter overføring av energi på regionalnettsnivå (66/132 kv) og distribusjonsnettsnivå (0,23/22 kv) i Grenland i Telemark og i Vestfold fylke. I tillegg omfattes regionalnettet i Sauherad, Bø, Nome, Drangedal og Notodden kommuner. Regionalnettets utstrekning er 1278 km og med 66 transformatorstasjoner. Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjon i 18 kommuner, 4 i Grenland og 14 i Vestfold. Distribusjonsnettet består av 15 009 km kraftledninger/kabler, og regionalnettet er på til sammen 1 273 km. Forsyningsområdet er på 3 562 km 2, det er 6 648 nettstasjoner og det er tilknyttet ca. 178.000 nettkunder. I Skagerak Nett er det seksjon Netteier som er tillagt ansvaret for å gjennomføre en lokal energiutredning for hver enkelt kommune. 4

3 Skagerak Netts forsyningsområde Figur 3-1: Fordelingsnett. Kilde: Skagerak Nett 5

4 Bakgrunn og formål I Forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for elnettet pålagt å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet hvert annet år. Begrepet "energiplanlegging" er benyttet i energilov og energilovforskrift. I forskrift for energiutredninger er "planlegging" erstattet med "utredninger" for å tydeliggjøre hva som ønskes gjennomført. Planlegging brukes gjerne om systematisk innsamling og bearbeiding av kunnskaper for å forberede en beslutning. Plan benyttes om resultatet av prosessen og forutsettes normalt gjennomført i praksis. For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatet av denne, opereres det i forskriften med begrepet lokal energiutredning. Med dette vil en for det første formidle at resultatet skal være en støtte for beslutninger og ikke nødvendigvis beskrive konkrete tiltak som skal gjennomføres. For det andre tas det hensyn til at konsesjonærene ikke er de eneste aktørene som skal ha innflytelse på de løsninger som faktisk realiseres, eller som kan gjennomføre dem. Lokale energiutredninger skal bidra til en felles vurdering av framtidige energiløsninger. I det totale bildet vil kommuner og andre aktører her spille en viktig rolle, både gjennom sine kunnskaper og i gjennomføring av egne tiltak. Energiutredningen er områdekonsesjonærens bidrag til prosessen. Formell forankring av senere beslutninger kan skje på ulike måter, herunder i kommunale planer og vedtak. Intensjonen med denne forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet fremtidig stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Utredningen skal også påpeke muligheter for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen. De sentrale myndigheter har som mål at det blir gjennomført forholdsvis store reduksjoner i forbruk av fossile energikilder og i bruk av el fra vannkraft, og satser på tiltak som skal føre til energiproduksjon fra alternative kilder. Enova har et overordnet resultatmål på 18 TWh fornybar energi og energieffektivisering i perioden 2001 til 2011, og 40 TWh innen 2020. 6

5 Dagens lokale energisystem 5.1 Kort om kommunen Porsgrunn er den minste kommunen i Telemark arealmessig, men for tiden den kommunen som øker mest i folketall pr år. Karakteristisk for Porsgrunn er Porsgrunnselva som slynger seg gjennom byen og deler den i Øst og Vest. Porsgrunnsfolk synes at elva er en av de viktigste identitetene til Porsgrunn by. I Porsgrunn kommune har vi også vår identitet knyttet til Porsgrunds Porselænsfabrik, sjøfarten, industrien, Barnas Dag, Grenland Friteater, Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival (PiT) og småbypreget i Porsgrunn og Brevik, og skjærgårdsidyllen med bading, båtliv og fiske. 5.2 Folketall Første januar 2011 var folketallet i Porsgrunn 35 043 personer. Under er en oversikt over forventet befolkningsutvikling i kommunen fram til 2030. Figur 5-1: Folkemengde 1995-2011 og framskrevet 2012-2030 1. Kilde: SSB 5.3 Energiplanlegging i kommunen Det er satt som mål i klima- og energiplanen (2008-2012) at det skal gjennomføres energibesparelser og energiomlegging i kommunale bygg på 22 % innen 2020. Langsiktige energi- og miljøstrategier skal være førende for all kommunal planlegging. I samfunnsdelen i kommuneplanen er ett av satsningsområdene at Porsgrunn kommune skal være en nyskapende miljøkommune. Flere av de utfordringene som er vedtatt under dette satsningsområdet vil være kommunens ansvar. Blant annet oppgaver knyttet til utviklingen av og tilrettelegging for miljøvennlig transport, gang- og sykkelveier og bærekraftig energibruk. Holdningsskapende arbeid rettet mot innbyggere i samarbeid med frivillige organisasjoner der fokus bl.a vil ligge på fornybare energiløsninger. Det er flere kommunale bygg under bygging/planlegging. Dette er blant annet Heistad barneskole, Heistad ungdomsskole, Brevik oppvekstsenter. Heistad Barneskole er prosjektert som passivhus og skal stå ferdig høsten 2012. Porsgrunn kommune har en plan for å fase ut olje- og elkjeler, og kommunen er i gang med energimerking av byggene sine. 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) 7

Ekstra miljøtilskudd til Heistad skole Nye Heistad skole er gitt et tilsagn om 500 000 kroner fra Husbanken. Skolen bygges etter passivhusstandard. Pengene skal brukes til kompetanseheving, formidling og ekstra miljø-/energitiltak utover passivhusnivå. Tidligere er skolen innvilget et tilskudd fra ENOVA på 1,7 millioner kroner. Varmegjenvinning fra gråvann En av de tingene man har lyst til å prøve ut er varmegjenvinning fra gråvann. Gråvann er avløpsvann fra for eksempel vask, dusj og vaskemaskin. I dette tilfellet fra dusjanlegg ved idrettshallen. - Gråvann kombinert med solfangere vil kunne gi et minimalisert energiforbruk til varmtvann ved skolen, og har god direktevirkning, forteller Berg. Enda lavere energiforbruk enn vanlige passivhus I tillegg ser prosjektlederen det som mulig å etablere et solfangeranlegg til fellesdelen, skolekjøkkenet og håndverksavdelingen. Resultatet forventes å vise langt lavere energiforbruk enn ved vanlig passivhus. På denne måten er det mulig å få en enda renere CO2-minimal kwh produksjon. Energilagring En bassengløsning for lagring av energi inngår også i planene. Vindmøllebasert utebelysning - Vi planlegger også en liten vindmølle til utebelysning, forteller Berg. Det sistnevnte prosjektet er et kunstprosjekt der kunstneren ønsker å gi utemøblene belysning. Belysningen skal forsynes med strøm fra en vindmølle. Den er utformet i harmoni med øvrig utsmykning utendørs. Et lite prosjekt i det store byggeprosjektet som skal gi Porsgrunn en av de mest moderne og miljøvennlige skolene i Norge. 5.3.1 Status for energibruk i kommunens egne bygg Porsgrunn kommune gjennomfører enøk-analyser i egne bygg iht forpliktelser i Fremtidens byer. Det er i tillegg et eget energioppfølgingsprogram og det er etablert SD-anlegg i de fleste bygg. Porsgrunn kommune søker å knytte egne bygg til fjernvarmenettet der det er mulig. Utenfor konsesjonsområdet er det plan for bruk av fornybar energi. Kommunen mottok i 2009 1,3 millioner kr fra den såkalte krisepakken fra Enova til energitiltak. Tabell 5-1: oversikt over energibruk i kommunale bygg. Kilde Porsgrunn kommune Byggkategori Kostra tjeneste Antall virksomheter Kun dir. elektrisk Vannbåren varme El/oljekjel Bioenergi Fjernvarme Nettoareal m² Energibruk 2008 kr Energibruk (kwh/år) 2008 Kontor/adm. 130 7 2 2 3 14 084 2 150 000 2 687 500 Barnehager 221 13 9 2 2 8 640 960 000 1 200 000 Skoler 222 17 6 11 10 1 70 414 8 820 000 11 025 000 Sykehjem, 261 5 5 1 1 2 23 968 5 290 000 6 612 500 bo, pleie Idrettshaller 381 5 2 2 2 1 16 888 2 280 000 2 850 000 Kulturbygg 386 6 4 1 1 1 5 636 500 000 625 000 5.3.2 Klima- og energiplan Porsgrunn kommune har revidert sin klima- og energiplan i 2009. Planen er utarbeidet sammen med Skien kommune. Det er satt som mål i klima- og energiplanen at det skal gjennomføres energibesparelser og energiomlegging i kommunale bygg på 22 % innen 2020. Langsiktige energi- og miljøstrategier skal være førende for all kommunal planlegging. Kommunen skal være aktiv pådriver for at næring skal velge miljøvennlige alternativer. Det er satt opp en rekke tiltak. Blant disse er: - Informasjon og kampanjer om alternativ energiforsyning - Tilrettelegge for lavenergi- og passivhusutbygging i utbyggingsområder - Energiomlegging i utbygde områder - Utredning av mulige prosjekter for energisparing og energiomlegging i kommunale bygg og anlegg - Styrking av energiledelse, kartlegging av forbruk, energioppfølging av drift og vaktmestertjenester, energiledelse ved nybygging og rehabilitering 8

- Gjennomføring av energisparing og energiomlegging, sentral driftskontroll anlegg, tilknytning av fjernvarme, fornybar varmeforsyning Det er ansatt en fagperson til å følge opp målsettinger og tiltak vedrørende energi i egne bygg. For mer informasjon www.porsgrunn.kommune 5.3.3 Fremtidens byer Staten har dessuten invitert Porsgrunn kommune sammen med 12 andre bykommuner til et samarbeidsprogram for å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Programmet betegnes fremtidens byer og inneholder 4 satsningsområder der ett av dem er energibruk i bygg. 5.3.4 Klimakutt Grenland 2 Klimakutt i Grenland er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i Grenland (Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien), næringslivet, forskningsinstitusjoner, akademia, fylkeskommunen, Fylkesmannen og miljøorganisasjoner. Målene i prosjektet har vært å få: Økt bevissthet blant innbyggerne, ansatte i industrien, kommunene og politiske organer rundt klima- og energiarbeidet i Grenland. Reduksjon av klimagasser innenfor ulike sektorer i Grenland. Karbonnøytral industri og næring Lavutslippsmeldingen Et klimavennlig Norge gir anbefalinger om hvordan Norge kan kutte nasjonale utslipp av klimagasser med 50-80 prosent innen 2050. Rapporten utdyper løsninger som CO 2 -fangst og lagring, innfasing av biodrivstoff og energikrav til bygninger. Tabell 5-2: Oppsummering av tiltak for Klimakutt i Grenland Tiltak Spart/tilført energi, Beslutningstaker GWh Yara: Enøktiltak 300 Yara Eramet: Redusere trafikkstrøm og hjelpekraftforbruk 20 Eramet Eramet: Redusere forbruket av naturgass 9 Eramet Eramet/Yara: Øke CO-utnyttelsen 50 Eramet/Yara Herøya Industripark: Vurdere nærvarmenett og Herøya Industripark, 100 utvidet fjernvarmenett Skagerak Varme Herøya Industripark: Diverse enøktiltak 37 Herøya Industripark Bygge ut Fjellvannet Kraftverk 24 Løvenskiold Fossum Utbedre strømnettet 10 Skagerak Nett Etablere biobrenselanlegg og fjernvarmenett i Skien 50 Skien Fjernvarme AS Etablere biokraftverk på Herøya 15 Herøya Industripark Installere varmepumpe basert på varmeenergi fra elva, Klosterøya 17 Klosterøya Konvertere fra oljekjel til fornybar oppvarming i alle kommunale bygg og andre større bygg (for eksempel bioenergi eller varmepumper basert på geovarme i punkt- og nærvarmesystemer) 100 GWh (gjelder bioenergi til erstatning for elektrisitet og fossile brensel) Kommunenes byggeog eiendomsavdeling, andre byggeiere 2 Grenlandssamarbeidet 9

6 Dagens lokale energiforsyning 6.1 Elforsyning I Telemark fylke produseres det store mengder elektrisitet med vannkraft. Ser en på NVEs oversikt over midlere årsproduksjon er det bare i fire av landets fylker det produseres mer enn her. Deler av denne kraftproduksjon transporteres direkte til Grenland både over sentralnettet og over regionalnettet i Telemark. Forsyningen av elektrisk energi til Porsgrunn er sikret med 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Porsgrunn forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. 6.2 Energibruk I Porsgrunn benyttes elektrisitet, petroleumsprodukter, kull og biobrensel som energibærere i det stasjonære forbruket. Energiforbruket vil variere fra år til år og for å få et riktigere bilde av det totale energiforbruket og variasjon både i bruk av energibærer og det totale forbruk, er det behov for flere års sammenfallende statistikk. For elektrisitet har vi tall for 2001-2009, og for annet energiforbruk har vi tall fra 2000 og 2005-2009. Grafene nedenfor viser det totale energiforbruket fordelt på energibærere og kundegrupper. Denne fordelingen viser at industrien i 2009 sto for 88,3 % og husholdningene for 7,3 %, og tjenesteytingen står for 4,4 % av det totale energiforbruket. Det totale energiforbruket varierer noe, der årsaken knyttes til industrien. For de andre gruppene har stort sett forbruket holdt seg stabilt. Figur 6-1: Kilde: Skagerak Nett og SSB 10

Figur-6-2: Kilde: SSB 6.2.1 Elektrisitetsforbruket Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene 2001-2009. Rent generelt kan en si at uttaket varierer fra år til år, avhengig blant annet av temperatur og energipris, men i og med at industrien i Porsgrunn bruker en så stor andel av den elektriske energien i kommunen, er det andre forhold som også er med på å bestemme at forbruket går opp eller ned i kommunen. Det totale energiforbruket i Porsgrunn kommune i år 2009 er beregnet til 4191 GWh. Av dette utgjorde elektrisitet 1856 GWh, parafin 11 GWh, fyringsolje 26 GWh, gass 954 GWh og biobrensel 104 GWh. Under er en graf som viser strømuttaket i Porsgrunn kommune 2001-2009. Figur 6-3: Kilde: Skagerak Nett 6.2.2 Fossilt energiforbruk Gass er den mest benyttede energikilden i Porsgrunn, og det blir stort sett brukt i industrien. Fra 2001 til 2009 har forbruket gått ned fra ca 1 500 GWh til ca 950 GWh. Bruken av avfall som brensel har økt jevnt i perioden 2001 til 2009. Dette er knyttet til Norcem i Brevik. 11

Forbruket av fyringsolje har gått ned med i underkant av 10 GWh i industri i perioden. For tjenesteyting har forbruket gått ned med til sammen 3 GWh. Husholdninger er den største forbrukeren av parafin i Porsgrunn, og i 2009 var forbruket av parafin på 10,5 GWh. Forbruket har variert fra år til år, avhengig av blant annet pris og temperatur. Forbruket er ikke korrigert for temperatur, og en mild vinter medfører derfor at forbruket går ned. Under er det grafer over fossilt energiforbruk i Porsgrunn. Figur 6-4: Kilde: SSB 6.2.3 Bruk av biobrensel Biobrenselforbruket har variert noe hos husholdningene, noe som kan skyldes varierende temperaturer og strømpriser. Det har vært mildere enn det som regnes som normalt de siste årene. Industri og bergverk hadde en betydelig økning i forbruket fra 2001 til 2007, men forbruket sank igjen i 2008. I 2009 bruker industrien 41,8 GWh. Dette forbruket avhenger ikke av utetemperaturen. Figur 6-5: Kilde SSB 6.3 Oppvarmingssystemer Det var 14710 boliger i Porsgrunn i 2001, og ca 34 % av innbyggere hadde sin bolig i området mellom grensen mot Skien - Stridsklev, ca. 23% i området Stridsklev - E18, ca. 12

8300 (25 %) i området Skjelsvik - Heistad og ca. 2100 (6 %) i Brevik. De som bor i spredt bebyggelse utgjør ca 12 % av innbyggerne. Det var 11844 som oppga opplysninger om sitt oppvarmingssystem og av disse boligene hadde 67,7 % to eller flere systemer for oppvarming og i 52 % av boligene var det ovn for fast brensel. 25,8 % av boligene hadde kun elektrisk oppvarming og 5,9 % hadde installert system for vannbåren varme. Tabell 6-1: Kilde: SSB 2001 Oppvarmingssystem i boliger Antall % Ett system Elektriske ovner/varmekabler 3054 25,8% Vannbåren radiatorer/ i gulv 324 2,7% Ovn for fast brensel 271 2,3% Ovn for flytende brensel 134 1,1% Ett system, annet 45 0,4% Sum med ett system 3828 32,3% Flere systemer Elektriske og ovner for fast brensel 5887 49,7% Elektrisk og ovner for flytende brensel 875 7,4% Elektrisk og ovner for fast og flytende brensel 873 7,4% Vannbåren og et eller flere andre systemer 381 3,2% Sum med flere systemer 8016 67,7% Sum boliger som har oppgitt varmesystem 11844 100,0% 6.4 Bortfall av utkoblbar tariff Det er registrert 9 anlegg med elektrokjeler som er tilknyttet med utkoblingsklausul. Det vil si at anlegget har reserve med annen energibærer, eller kan klare seg uten elkraft, og kan varig koples ut på kort varsel, for eksempel ved overbelastning av nettet. Det samlede forbruket her var på 4,2 GWh i 2010. Skagerak Nett AS vedtok sommeren 2009 å avvikle tariffer for utkoblbar tilknytning. Formell oppsigelse av kontraktene vil bli sendt i april 2012. Fra og med 1.7.2012 endres NUL-tariffene 3 til vanlig effekttariff NK/NKR 4. Hvis kunden velger å ikke gjøre noe, men bare fortsette å bruke anlegget som før så vil avregning etter ny tariff føre til en stor økning i nettleieprisen. Økning vil variere noe i forhold til hvilken utkoblingsklausul den enkelte kunde har valgt i sin kontrakt. Et eksempel: Hvis vi tar utgangspunkt i en kunde som har momentan og varig utkobling, tariff NUL4, høyeste registrerte effekt i en time i måneden = 200 kw, vil det gi en økning på kr.11 083,- pr måned eks. avgifter. Normalt er ikke slike anlegg i bruk i sommerhalvåret. Mer om dette på Skagerak Netts nettsider. 6.5 Utnyttelse av lokale energiressurser 6.5.1 Biogass og matrester Porsgrunn kommune har ikke utsortering av matavfall slik som de andre Grenlandskommunene har. Det arbeides med et biogassprosjekt i Grenland. Det er i 2009 gjennomført et mulighetsstudie for utnyttelse av våtorganisk avfall (matrester) til biogass. Med bakgrunn i tall 3 Effekttariff for utkoblbar overføring - lavspent (NUL4, NUL5, NUL6) 4 Effekttariff for ordinær overføring - lavspent (NK/NKR) 13

fra Renovasjon i Grenland og gjennomsnittstall for innsamling av våtorganisk avfall i Skien i 2008, er det grunn til å anta et potensiale for utsortering av 1.473 tonn i Porsgrunn. Dette representerer an anslått energimengde på ca 1,4 GWh ved produksjon av biogass. 6.5.2 Naturgass Naturgass Grenland har lagt rør som forsyner brukere med naturgass. Det er planer om å bygge ut videre - hovedsakelig til industrikunder. 6.5.3 Bioenergi Skogen i Porsgrunn ble taksert i 1996 og "nyttbar tilvekst" ble da beregnet til ca 18.000 m 3. Ved disse beregninger ble det foreslått en årlig avvirkning på 16.000 m 3, hvorav et kvantum på 4-5.000 m 3 anslås kan nyttes til ved. 6.5.4 Fjernvarme Skagerak Varme AS har konsesjon for å bygge ut og drifte fjernvarmeanlegg i Porsgrunn. I Porsgrunn har de i dag et fjernvarmenett på ca. 13 km. Spillvarme fra Yaras gjødselproduksjon på Herøya benyttes som hovedenergikilde til fjernvarmeproduksjonen. I 2009 leverte de 24 GWh med fjernvarme til kundene i Porsgrunn. Dette medfører en miljøgevinst på ca. 8.000 tonn CO 2 per år, sammenlignet med oljebasert oppvarming. 5 Figur 6-6: Konsesjonsområdet for fjernvarme. Kilde: Skagerak Varme Den potensielle kundemassen i Porsgrunn utgjør mellom 20 og 30 GWh årlig varmeleveranse og er sammensatt av: Kommunale bygg 4,0 5,5 GWh Andre offentlige bygg 6,0 7,5 GWh Eksisterende næringsbygg 4,0 5,5 GWh Borettslag 1,5 2,0 GWh 5 Kilde Skagerak Varme 14

Diverse nye byggeprosjekter 3,0 6,5 GWh Gatevarme 1,5 3,5 GWh. Oppstart fjernvarmeleveranse var i midten av november 2005. Det er nå ca. 50 bygg tilkoblet fjernvarme. Hvor mye varme som til enhver tid leveres avhenger av behovet for oppvarming, og er vanskelig å forutse fra år til år. I 2012 ser Skagerak Varme for seg en leveranse på ca 30 GWh. Fjernvarmeleveransen vil erstatter lokale el- og oljekjeler i Porsgrunn. Sett i forhold til situasjon før etablering av fjernvarme, hvor alle de aktuelle byggene har lokale olje- og/eller elkjeler, vil etablering av fjernvarme bidra til en betydelig reduksjon av CO 2, SO 2, NO x og partikler. 6.6 Fornybare energiprosjekter Mule aldershjem Aldershjemmet eies av Skogenergi. Det er en energiproduksjon på 0,6 GWh/år, og både anneks og hovedbygning er med i nærvarmenettet. Varmesentralen består av en prefabrikkert container. Biokjelen er på 150 kw. Siloen er 35 m 3, og brensel er pellets. Figur 6-7: Mule aldershjem. Kilde: skogenergi.no 6.7 Indikator for energibruk Under er vist energiforbruket i husholdninger fordelt på antall innbyggere i kommunen. Dette gir en indikator på hvilke energikilder som blir brukt i kommunen og hvor effektiv folk bor med hensyn på energibruk sammenlignet med resten distribusjonsområdet Skagerak Netts normalen for året. Foreløpig har vi samlet forbruk på de enkelte energibærerne for år 2005-2009. Som vi ser ligger forbruket i Porsgrunn godt over gjennomsnittet. Forbruket er i kwh og dataene er ikke temperaturkorrigert. Tabell 6-2: Kilde: SSB Porsgrunn kommune 2005 2006 2007 2008 2009 Folketall 1. januar 33 407 33 550 33 977 34 186 34 377 Parafin 383 396 341 287 305 Fyringsolje 57 563 479 544 425 Gass 15 15 15 12 12 Biobrensel 1 859 1 681 1 522 1 817 1 818 Elektrisitet 7 786 7 559 7 599 7 632 7 930 SUM kwh 10 100 10 215 9 957 10 291 10 490 Kommuner i Skagerak Nett Folketall 1. januar 321 345 322 881 324 878 327 972 331 371 Parafin 372 395 295 222 221 Fyringsolje 205 211 202 135 172 Gass 23 22 21 18 18 Biobrensel 1 765 1 637 1 492 1 736 1 685 Elektrisitet 7 502 7 408 7 407 7 255 7 673 SUM kwh 9 869 9 674 9 418 9 366 9 769 6.8 Graddagstall Graddagstall, eller energigradtall er et mål på oppvarmingsbehovet. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Hvis for eksempel døgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet 17-10= 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir graddagstall. Desto høyere tall, desto kaldere klima. Graddagstall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene forsvinner, og energibruken kan sammenlignes fra år til år. Som vi ser er graddagstallene for 2005-2009 i Porsgrunn, en del lavere enn det som regnes som normalen. Det vi si at den gjennomsnittlige temperaturen over året har vært høyere enn 15

normalt. Tabell 6-3: Graddagstall for Porsgrunn. Kilde: Enova Graddagstall 2005 2007 2009 1961-1990 Porsgrunn 3381 3332 3599 3934 6.9 Graddagskorrigert forbruk Forbruk av energi til oppvarming varierer med temperatur som vi tidligere har omtalt. Temperaturen for årene 2005-2009 ligger litt under det som er normalt (middel målt over 30 års periode, 1961-1990). En temperaturkorrigering vil gi et lite utslag på energiforbruket i de ovennevnte år. Tabell 6-4: Graddagskorrigert energiforbruk i Porsgrunn. Kilde: SSB og Skagerak Nett Temperaturkorrigert forbruk 2009, uten industri Andel korrigert 0,5 Graddagstall Normal 3934 Graddagstall 2009 3599 Temperaturkorrigert forbruk 2009 569 GWh Forbruk 2009 544 GWh Tabellen over viser at energiforbruket i Porsgrunn ligger ca. 25 GWh høyere når man temperaturkorrigere det. Det er tatt utgangspunkt i at halvparten av energiforbruket er temperaturavhengig. Energiforbruket til industrien er ikke medregnet, i og med at man går ut fra at industriens energiforbruk er temperaturuavhengig. 16

7 Forventet utvikling Som grunnlag for beregningen av det fremtidige energibehovet for Porsgrunn kommune er det tatt utgangspunkt i forbruket i 2009. Det er beregnet en vekst i energiforbruket for husholdninger og tjenesteyting, i tråd med den forventede befolkningsveksten. Det er også tatt hensyn til at det bygges ut et fjernvarmenett i kommunen. Vi går utfra at husholdninger og tjenesteyting vil delvis gå over fra olje og el til fjernvarme. Forbruket til industrien er ikke med i diagrammet, men lå i 2009 på ca. 3650 GWh. Figur 7-1: Kilde SSB, Skagerak Nett, NVE og Norsk Enøk og Energi 17

8 Vurdering av alternative varmeløsninger i utbyggingsområder 8.1 Generelt For alle nye utbyggingsområder bør kommunen vurdere, i samarbeide med utbygger og Skagerak nett, blant annet med basis i plan- og bygningsloven, om det for noen av disse områdene er aktuelt å benytte varmeløsninger der det gjennomføres en forskyvning fra el til annen energibærer, eller kombinasjon av flere energibærere. Vi tenker her på etablering av nær- eller fjernvarmeanlegg med energifleksible løsninger kombinert med moderne energistyringssystemer. Slike vurderinger kan være aktuelt å gjennomføre i områder: Som er regulert for ny bebyggelse eller det er planlagt betydelig bruksendring Med betydelig netto tilflytting Med forventet endring i næringssammensetning Der en nærmer seg kapasitetsbegrensning i distribusjonsnettet for elektrisitet Vurderingen av alternative varmeløsninger må inneholde: Bakgrunn for valg av område Behovskartlegging Beskrivelse av aktuelle løsninger Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering av aktuelle alternativer For mer informasjon om den nye tekniske forskriften (Tek 10) se vedlegg 2. 8.2 Norcem Brevik Brensel og energisparetiltak: Det er en overordnet målsetning for Norcem å erstatte mest mulig ikke-fornybare ressurser til sementfremstilingen med fornybare, avfallsbaserte alternativer. Norcem har siden midten på 90-tallet hatt særlig fokus på å erstatte kull med avfallsbasert brensel. Neste satsingsområde er å finne alternativer til råstoffene. I 2009 dekket fabrikken i Brevik 31 % av energibehovet med biomasse. Av de største enkeltprosjektene som bystyret har vedtatt i planperioden er nytt kulturhus, ny barneskole på Heistad, rehabilitering av svømmehallene på Kjølnes, Heistad og Brevik med hovedfokus på Porsgrunnshallen og Vestsiden sykehjem. Reetablering av Stridsklev svømmehall vil også være et fokusert prosjekt. 8.3 Boligbehov Den årlige boligbyggingen i Porsgrunn har vært lav. En stor del av nybyggingen er fortetting av enkeltboliger innenfor tettbebyggelsen. Andelen av frittliggende eneboliger er synkende og etterspørselen etter andre boliger nær sentrum er økende. Andelen av spesialboliger, det vil si tilpassete boliger ut over livsløpsstandard, er økende. Det er en tendens til bygging av mange forholdsvis små omsorgsboliger i større grupper. Botettheten forutsettes å gå ned, dvs færre personer i husholdningene, særlig med økning i 1 persons husholdninger. En moderat nedgang til 2,3 personer/bolig fra dagens tetthet på ca 2,5 legges til grunn for beregningene. Det forutsettes tettere boligformer. Andelen nye frittliggende eneboliger forutsettes å være liten. Porsgrunn har i dag en stor andel eneboliger, og i boligområdene regnes 2 boliger per 1000 m 2 som et gjennomsnitt. Lekeareal, veger med mer er inkludert. I en del områder vil utnyttelsesgraden være vesentlig høgere. Avgangen av boliger anslås til 50 per år eller ca 0.4% av en boligmasse på ca 13.000 boliger. Dette utgjør samlet 800 boliger frem til 2015. I forhold til de anslag som brukes på landsbasis er vårt forslag forholdsvis lavt. Boligbehovet vil være ca 100 boliger per år, totalt 1600 fra 2000 og fram til 2015. 18

8.4 Boligområder Arealbehovet vil ut fra den ønskede tetthet utgjøre rundt 800 000 m 2 til boligformål. I tillegg kommer ønske om fleksibilitet/sikkerhet ved å ha forholdsvis betydelige arealreserver. Nye områder er vist på Vestsiden, Bergsbygda, Bjørkedal og Oklungen. Mulig antall boliger totalt fra 2000 til 2015 er 2255. 8.5 Byutviklingsmønster Det legges økt vekt på effektiv arealbruk. Det vil si at omgjøring av areal fra andre formål til boligformål, fornying av eksisterende områder og fortetting må utgjøre en vesentlig del av utbyggingen. Nye områder er i noen grad også nødvendig å ta med, men det forutsettes at nye områder, i vesentlig grad, ut over gjeldende arealdel ikke tas i bruk. 8.6 Områder for fritidsbebyggelse Noe fortetting i eksisterende områder for fritidsbebyggelse bør kunne skje når det tas hensyn til holdningene i RPR for Oslofjordregionen. Det er vist ny fritidsbebyggelse på del av Solvik, Nordstrand Knausen (Bjønnes), Oksøya og utvidelser av Lajordet (Bjønnes) og Kulåsen (Sandøya). 8.7 Industri- og næringsområder En del omgjøring av arealbruken fra næring til boligformål forutsettes på Vestsiden og Osebakken. Heistadlia, Sølverød - Hitterød er kommet inn som nye områder sammen med en mulig utnyttelse av gruvene på Kjørholt til lager. De mulige utviklingsområdene ligger hovedsakelig ved sentrum/herøya, Eidangerområdet, Heistadområdet og Lanner. Totalt foreligger det et arealpotensiale på ca. 1 500 000 m 2 til utvikling. Eksisterende områder omfatter områder på i alt ca. 4 500 000 m 2. Herøya industripark Herøya Industripark (HIP) fremstår i dag som et stort, sammenhengende område med forskjellige typer industrivirksomheter. Områdets nåværende utstrekning er følge av en rekke arealutvidelser mot Frierfjorden, Porsgrunnselva og Gunneklevfjorden etter at industrialiseringen begynte tidlig i forrige århundre. HIP har stått sentralt i denne utviklingen. På Herøya finnes omtrent 90 bedrifter med ca. 3000 ansatte og en omsetning på 8-9 mrd. NOK. En videre industriell utvikling vil kreve tilgang på mer byggegrunn. Knapphet på arealer vil kunne bli begrensende for videre vekst. Det fokuseres derfor på arealeffektivisering knyttet til eksisterende virksomheter. Det er utarbeidet og vedtatt en kommunedelplan for industriområdene. Planen viser bl.a. utfylling med masser i Gunneklevfjorden, for å utvikle nye arealer for etablering av lettere industri, servicevirksomhet og Figur 8-1: Herøya industripark. Kilde: Porsgrunn kommune kontor. Det planlegges også å dekke hele fjordbunnen på en måte som forsegler de sterkt forurensede massene som finnes der. Fra kommunedelplanen for industriområdet er følgende nevnt: Infrastruktur, ny virksomhet: Tekniske anlegg: Behov, kapasitet og mulige traséer for framføring av fjernvarme, gass, strøm, fjernvarme, damp, luft, vann og avløp etc. Visjoner for planlegging i Grenland : Et viktig element i en bærekraftig utvikling er å legge til rette for en redusert bilbruk. Det er derfor viktig at det framgår hvordan dette forholdet er ivaretatt. Det må også fokuseres på mulig tilrettelegging for redusert og miljøvennlig energibruk 19

9 Referanselister og linker Referanser 1. Klima og energiplan for Porsgrunn kommune www.porsgrunn.kommune.no 2. Kommuneplan for Porsgrunn kommune www.porsgrunn.kommune.no 3. Veileder for lokale energiutredninger www.nve.no 4. Norsk Enøk og Energi AS www.nee.no 5. Statistisk sentralbyrå www.ssb.no 6. Skagerak Varme www.skagerakenergi.no 7. Naturgass Grenland AS www.naturgassgrenland.no 8. REN www.ren.no 9. Telemarksavisa www.ta.no Andre linker til energistoff: 1. Enova www.enova.no 2. EBLs faktasider om energi www.energifakta.no 3. Småkraftverk potensial www.nve.no 4. Energilink www.energilink.no 20

10 Vedlegg 1: Avbruddstatistikk 2010, kommunevis Andebu kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 21 2 110 14 14 719 10 Bamble kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 13 1 658 5 3 302 2 Hof kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 11 1 351 7 3 725 6 Holmestrand kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 22 5 781 11 23 999 6 Horten kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 31 5 113 7 10 064 1 Lardal kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 19 1 782 10 1 622 64 Larvik kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 141 27 613 43 51 609 28 Nøtterøy kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 19 2 722 2 3 060 - Porsgrunn kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 25 2 851 26 13 876 3 21

Re kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 19 2 081 6 1 743 8 Sande kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 32 3 378 9 12 076 3 Sandefjord kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 45 13 634 19 47 288 - Siljan kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 10 1 940 7 2 173 2 Skien kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 55 5 725 37 26 317 9 Stokke kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 41 4 183 11 11 528 30 Svelvik kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 24 3 144 2 7 766 - Tjøme kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 16 1 468 6 2 596 12 Tønsberg kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 33 4 627 19 36 065 1 Alle kommuner Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall - 577 91 161 241 273 528 185 22

11 Vedlegg 2: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger Støtteordninger Generelt Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi, mer bruk og produksjon av bioenergi, større energieffektivitet mv. De viktigste ordningene for tiltak og prosjekt i Buskerud er: Enova SF Statsforetaket Enova er finansiert av en avgift på 1 øre/kwh på nettleien. Dette gir om lag kr. 650 mill/år til energiomlegging. I tillegg kommer avkastningen fra et Energifond, som samlet utgjør ca 1,8 mrd i 2011. Støtte blir gitt i henhold til egne kriterier for de ulike støtteprogrammene, bl. a. Varme, Energibruk- bolig, bygg og anlegg og Kommunal energi- og miljøplanlegging. Enova har også program for vindkraft, ny teknologi, internasjonale prosjekter og infrastruktur for naturgass. Generelt er energiutbytte (spart energi og/eller fornybar) pr støttekrone viktig. Støtten skal være utløsende, så prosjekter som er lønnsomme uten støtte faller utenfor programmene og man må søke om støtte før et prosjekt settes i gang. Nye program blir etablert jevnlig, enten som nye faste ordninger eller midlertidige tiltak. Sjekk www.enova.no/naring for oppdatert informasjon om kriterier, støttebeløp og krav til søknader, eller ring gratis svartjeneste på tlf. 800 49 003. a. Fornybar varme På området fornybar varme finnes det i dag flere underprogrammer: Program for fjernvarme nyetablering Program for fjernvarme infrastruktur Program for biogassproduksjon Lokale varmesentraler 1. Varmesentral Forenklet 2. Varmesentral Bygg 3. Varmesentral Industri 4. Varmesentral Utvidet 5. Bagatellmessig støtte Program for fjernvarme nyetablering Programmet skal fremme nyetablering av fjernvarme. Dette innebærer oppstart av fjernvarme der det må etableres både infrastruktur og tilhørende energisentral basert på fornybare energikilder. Programmet er rettet mot aktører som ønsker å etablere og videreutvikle sin forretningsvirksomhet innen leveranse av fjernvarme og -kjøling. Programmet er en investeringsstøtteordning. Enova kan støtte prosjekter opp til en avkastning tilsvarende normal avkastning for varmebransjen, dvs. en reell kalkulasjonsrente på 8 % før skatt. Støttebehovet skal dokumenteres gjennom en kontantstrømanalyse, jfr. elektronisk søknadsskjema. Det endelige støttebeløpet fastsettes på grunnlag av konkurranse prosjektene mellom. Program for fjernvarme infrastruktur Program skal fremme utbygging av kapasitet for økt levering av fjernvarme til sluttbrukere. Dette innebærer at programmet skal Kompensere for manglende lønnsomhet, det vil si utløse infrastrukturprosjekter som ikke er lønnsomme i utgangspunktet Kompensere for usikker utvikling i varmeetterspørselen Infrastruktur for fjernvarme omfatter overførings- og distribusjonsanlegg frem til målepunkt for uttak av fjernvarme og -kjøling, inklusive eventuelle varmevekslere, stikkledninger og kundesentraler. 23

Målgruppen for programmet er aktører som ønsker å utvikle sin forretningsvirksomhet innen infrastruktur for fjernvarme. Programmet gjennomføres som en anbudsordning for kjøp av tjenester av allmenn økonomisk interesse (www.regjeringen.no/nb/dep/fad). Dette innebærer at ordningen utlyses som konkurranse med forhandling, der tilbydere vil bli valgt og kompensasjonene fastsatt på grunnlag av konkurranse. Økonomisk mest fordelaktige tilbud i henhold til rangeringskriteriene under vil bli valgt. Biogassproduksjon (2009 2011) Dette programmet retter seg inn mot aktører som ønsker å satse på industriell produksjon av biogass. Støtten gis som investeringstøtte til bygging av anlegg for biogassproduksjon, samt distribusjon i sammenheng med produksjon. Prosjektet skal ha energimål (dvs. produksjon av biogass) på minimum 1 GWh (~100.000 Nm3 CH4). Anlegg som omfattes er anlegg som produserer biogass fra biologisk avfall, energivekster eller skogvirke og som leverer gassen til eksterne kunder. Leveranse/salg av gass skal dokumenteres. Prosjekter vurderes og prioriteres på grunnlag av søknad. Støtte gis som investeringstilskudd, og støttenivået vil være begrenset til hva som er nødvendig for å utløse investeringen, med maksimal støtteandel på 30 % av godkjente kostnader. Enovas kalkulasjonsrente for avkastingskrav er 8 % realrente før skatt. Prosjekter kan ikke få støtte som medfører høyere internrente enn dette. Støttebehovet skal dokumenteres gjennom en kontantstrømsanalyse. Prosjekter vil konkurrere om midler, dvs. at prosjekter med høyest energiutbytte (kwh pr kr) vil bli prioritert. Program for varmesentraler Investeringsstøtten fra Enova skal være utløsende for prosjektet. Det vil si at Enova ikke kan støtte prosjekter som allerede er igangsatt eller som er besluttet igangsatt. Det er ingen søknadsfrister på program for Varmesentraler. Innkomne søknader behandles fortøpende av Enova. Unntak er søknader gjennom Enovas program for eksisterende bygg. Program for Varmesentraler skal fremme økt installasjon av varmesentraler basert på fornybare energikilder som fast biobrensel, termisk solvarme, omgivelsesvarme (varmepumpe) og spillvarme. Mulige bygg omfatter flerbolighus, næringsbygg, offentlige bygg, idrettsanlegg og industribygg, samt mindre sammenslutninger av slike. I tillegg er mindre anlegg for produksjon av prosessvarme en del av målgruppen. Det er krav at søker skal være den som skal bli juridisk eier av varmesentralen. Rådgivere og andre kompetente aktører kan bistå prosjekteier, men kan ikke stå som søker. Program for varmesentraler er oppdelt i fire for å ivareta målgruppene på en god måte; Varmesentral Forenklet, Varmesentral Bygg, Varmesentral Industri og Varmesentral Utvidet. I søknadssenteret blir søker veiledet gjennom en guide for å sikre at søknaden kommer til riktig sted. 1. Varmesentral Forenklet a. Mindre varmesentraler for bygningsoppvarming og produksjonsformål b. Enkel søknadsprosedyre c. Rask saksbehandling d. Maksimalt 100 000 kr i støtte. Støtten tildeles som bagatellmessig støtte 2. Varmesentral Bygg a. Varmesentraler for bygningsoppvarming b. Integrert med søknadsskjema med Enovas program for eksisterende bygg 3. Varmesentral Industri a. Varmesentraler for industri b. Enkelt søknadsskjema c. Varmesentraler inntil 5 GWh, større anlegg henvises til Enovas Industriprogram 24

4. Varmesentral Utvidet / Program for Lokale Energisentraler a. Varmesentraler for leverandører av ferdig varme b. Varmesentraler med fornybar energikilder som ikke støttes av øvrige varmesentral tilbudene c. Varmesentraler basert på leasing Støttenivå For Varmesentral Forenklet og Varmesentral Industri beregnes støttebeløp basert på grunnlastinstallasjonens effekt. Støttebeløpet begrenses oppad av en gitt andel av dokumenterte kostnader for biokjel eller varmepumpe. Varmesentral Bygg er integrert i Enovas program for eksisterende bygg og støtteberegninger følger dette programmet. I søknader til Varmesentral Utvidet skal støttebehovet dokumenteres gjennom en investeringsanalyse som er tilgjengelig i Enovas senter for søknad og rapportering. Støtten begrenses oppad til en reell avkastning på 8 % (før skatt) eller minimum 1,25 kwh fornybar varmeproduksjon per støttekrone. b. Programtilbud Bygg Støtte til eksisterende bygg og anlegg Programmet tilbyr investeringsstøtte til fysiske tiltak som reduserer energibruken i eksisterende bygningsmasse og anlegg. Støtten vil bli utmålt etter definerte tiltak pr bygning eller pr. anlegg. Programmet åpner opp for søknader for enkeltbygninger/enkeltanlegg og søknader for større porteføljer av bygninger og anlegg. Energireduserende tiltak må på årsbasis ha et resultatmål på over 100 000 kwh. Programmet skal bidra til varige markedsendringer innenfor området bolig, bygg og anlegg. Prosjektene som dekkes av programmet er både eksisterende og nye næringsbygg og boliger, og anleggsprosjekt som for eksempel vann og avløp, veglys og idrettsanlegg. Enova prioriterer prosjekter som gir et høyt kwh-resultat. Målgruppen er de som tar beslutninger og gjør investeringer i prosjekt med energimål. Rådgivere, arkitekter, entreprenører, produsenter og vareleverandører er viktige pådrivere for utviklingen og gjennomføringen av prosjektene. Rådgivere og andre kompetente aktører kan søke på vegne av en prosjekteier når søknaden er tilstrekkelig forankret hos prosjektets eier. Støtten skal være utløsende. Dette innebærer at Enova kan gi støtte opp til et nivå hvor prosjektet oppnår en normal avkastning i bransjen. Prosjektene konkurrerer mot hverandre og prosjekt med høyt energiutbytte i forhold til støttenivå vil bli prioritert. Enova gir som hovedregel investeringsstøtte i fysiske tiltak, dvs. investeringer som framkommer av bedriftens balanseregnskap. Støttenivået i 2010 var 61 øre/kwh i gjennomsnitt for redusert energibruk og/eller produsert fornybar varme årlig. Summen av redusert energibruk og bruk/produksjon av fornybar varme utgjør energimålet. Utbetalingen av støtten gis i forhold til framdriften i prosjektet og resultatoppnåelsen. Programmene har fire faste søknadsfrister i året: 15. januar, 15. april, 15. juli og 15. oktober. Støtte til passivhus og lavenergibygg Støtteprogrammet tilbyr investeringsstøtte til fysiske tiltak for å oppnå passivhus eller lavenergibygg innenfor alle bygningskategorier. Både nye bygg og omfattende rehabiliteringsprosjekt kan støttes. Støtten er avhengig av ambisjonsnivå, bygningskategori og størrelse på bygget. I tillegg er det mulig å søke om rådgiverstøtte for å kvalitetssikre de løsninger som er valgt. Merkostnad beregnes som ekstra prosjektkostnad ved gjennomføring til angitt nivå for energiresultat gitt i forhold til bygging etter gjeldende forskrift eller rehabilitering i forhold til historisk energibruk. 25

Maksimal støtte er beregnet som 40 prosent av referansemerkostnader for ulike ambisjonsnivå og bygningskategorier: Passivhus Nye boliger og barnehager: 450 NOK/m 2 Nye yrkesbygg: 350 NOK/m 2 Rehabilitering av boliger og barnehager: 700 NOK/m 2 Rehabilitering av yrkesbygg: 550 NOK/m 2 Lavenergibygg Nye boliger og barnehager: 300 NOK/m 2 Nye yrkesbygg: 150 NOK/m 2 Rehabilitering av boliger og barnehager: 600 NOK/m 2 Rehabilitering av yrkesbygg: 450 NOK/m 2 NS 3700:2010 definerer to nivå for lavenergihus. Det gis ikke støtte til lavenergihus klasse 2. Søknadsfristene er 15. januar, 15. april, 15. juli og 15. oktober. Saksbehandlingstiden er i utgangspunktet 6 uker for søknader uten mangler. Søknader som sendes utenom fristene kan få noe lengre behandlingstid. Støtte til utredning av passivhus Programmet skal bidra til å fremskaffe et beslutningsgrunnlag for valg av tiltak som reduserer energibehovet i bygg. Støtten går til prosjekter i tidligfase med den hensikt å identifisere tiltak og kostnader ved å prosjektere og bygge til passivhusnivå. De som kan søke er registrerte foretak og offentlig virksomhet i form av byggeiere, samt boligsameier/borettslag. Rådgivere og andre kompetente aktører kan bistå prosjekteier, men kan ikke stå som søker. Søknaden skal gjelde definerte byggeprosjekt med et samlet areal på minimum 1.000 m 2. Enova gir tilskudd opp til 50 % av godkjente kostnader knyttet til utredningen og utarbeidelse av sluttrapporten, begrenset oppad til kr 50 000. Søknader mottas løpende. Enova tar sikte på å behandle innkomne søknader innenfor en tidsramme på 4 uker. c. Kommunal energi- og miljøplanlegging Dette programmet består av to delprogrammer: støtte til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg støtte til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon. For hvert delprogram kan Enova støtte opp til 50 % av prosjektkostnadene begrenset oppad til kr 100.000. Støtten utbetales når sluttrapport for prosjektet er politisk vedtatt, revisorgodkjent og godkjent av Enova. Enova stiller en rekke krav til både planer og prosjekter. Prosjektet skal være forankret i kommunal toppledelse, ha tidsfestede mål og være helhetlig for kommunen. Meningen er at programmet skal bygge opp under Enovas andre programmer (varme og bygg). Enova vil kreve at kommunen har forpliktet seg til en energi- og klimaplan før de kan få støtte til andre prosjekter. Mer om Enovas støtteprogrammer på www.enova.no Ny lov om grønne elsertifikater gjeldende fra 1.1.2012 Formålet med loven er å bidra til økt produksjon av elektrisk energi fra fornybare energikilder. Loven gir et nødvendig rettslig grunnlag for et system for handel med elsertifikater i et svensk-norsk marked. Markedet skal etter planen ha oppstart 1. januar 2012. Sammen med Sverige har vi mål om å bygge nye anlegg med en produksjon på 26,4 TWh i 2020. 26