Halden Haldens historie

Halden Haldens historie Navnet Halden kommer fra det norrøne gårdsnavnet Halllr eller holl som betyr bakke eller skråning. Dette kommer av Haldens beliggenhet i bunnen av en skråning, dʼen kom etterhvert under påvirkning fra Danmark og derav Halden. I 1665 fikk Halden navnet Frederikshald/Fredrikshald etter kong Frederik III da han ga Halden kjøpstadsprivilegier, men Halden navnet ble tatt tilbake i 1928. Halden vokste seg fram rundt elven Tista eller Thæiste som den opprinnelig het da den randt gjennom skog og mark til sitt utspring i fjorden som den gang var hvor gangbroen over Tista er i dag. Bønder begynte å trekke seg nærmere fjorden og også Tista sitt utspring for å skaffe seg salt, det ble også oppført et møllebruk i Tista som trakk både norske og svenske bønder nærmere. Laks- og ålefiske trakk også til seg fiskere i tiden før adelen tok over rettighetene på fisken og det oppsto store skiller mellom fattig og rik. Halden var på den tiden delt opp i noen få store gårder med da få eiere og en skjev fordeling av goder. Stor vekst i Europa sine handelsbyer gjorde at etterspørselen på tømmer økte fort, de trengte tømmer til både skip og hus. Halden området bar preg av mye skog og tømmerhandel ble raskt haldenserne sitt nye levebrød. Etterhvert som skog ble hugget og mark ryddet ble det også bygd opp nye hus og flere flyttet til for å delta i tømmerhogsten. Snart var fjorden full av liv og europeiske skip som ville handle tømmer og det dukket stadig opp nye lasteplasser i fjorden. Omkring år 1500 kom også den første vannsaga, noe som ofte regnes som starten på Halden eller som Frank Kiel Jacobsen skriver Haldens fødsel. Med denne saga var det mye som endret seg, nå kunne man også selge ut ferdig skåret tømmer. Saga skapte mange type arbeid og folk med all salgs kunnskap kom og slo seg til ved saga og det dannet seg et lite samfunn, Halden blir da dannet på sydsiden. Etterhvert får Halden også sin egen kirke, Kristi Krybbe. De slipper da og reise til kirken på Idd, noe som var en tidkrevende reise på denne tiden preget av dårlig framkommelighet. I slutten av tredveårskrigen fikk Halden også en sterk militær betydning med tanke på grenseområdene og det som skulle bli kjent som Fredriksten festing blir påbegynt i 1644 etter at Hannibal Sehested så hvor strategisk til Halden lå i forhold til angrep fra Sverige. For å beskytte oss mot svenskene utplasseres 360 soldater i palisade verket i Halden og i 1645 blir også Creetzensten bygd. Navnet kommer fra lederen av byggarbeidet, Bendix Creetz og Creetzensten lå der hvor klokketårnet ligger nå. Ved at Halden også ble militært gjorde at ladestedet vokste seg større og ble et meget godt beryktet sted. Nå ville de også ha kjøpstadrettigheter. Det fikk de som nevnt ovenfor ikke før 1665 av Frederik III, men før dette skal Halden gå igjennom mange år med krig og uroligheter. I 1657 velger Frederik III å gå i krig mot Sverige for å ta tilbake tapt land, noe som i steden ender med at han må gi fra seg Bohuslän til svenskene under freds underskrivningen i Roskilde 23. februar 1658. Dette gjør nå at Halden er det ytterste punkt mot svenskene og ikke mange månedene etter freden marsjerer Bohuslän sin guvernør Harald Stake fram mot Norge og da Halden, mens Karl X Gustav går til angrep på Danmark-Norge. Halden var ikke forberedt på et slikt angrep, men klarer ved å samle alt av bønder, arbeiderer og borgerer å stå imot Stake sine soldater og han må marsjerer tilbake til Sverige med tapt slag. Allerede året etter i 1659 kom Harald Stake tilbake igjen, men denne gangen fra nordsiden og med en doblet styrke. Nå kommer han med 4000 mann,1200 hester og artilleri. Dette

endte med fryktelige blodbad på broa og store tap på både norsk og svensk side. Stake trakk seg tilbake med trussel om å komme igjen neste dag, men det gjorde han ikke. Etter disse to angrepene ble det også klart at festningsverket måtte forsterkes for å klare å stå imot svenskene. Byggingen begynner februar-mars i 1659. Creetzensten ble forsterket og tillegg ble det bygget opp nye skanser og batterier. I denne tiden blir Brådlandskansen, Rolandskansen, Christianopel og flere mindre verk også bygget. Neste år, 1660 kom svenskene med en ny og forbedret hær. Denne gangen med Lars Kagge i spissen for 5000 mann, men med Harald Stake og Gustav Horn med i troppen. Denne gang varte også beleiringen mye lenger, før hadde angrepene bare vart en dag. Også denne gangen er det store tap på både norsk og svensk side, først og fremst økonomiske tap på norsk side, men haldenserne klarer så vidt å stå imot presset fra trenede svenske soldater. Svenskene trekker seg tilbake, men ikke uten å brenn til grunn store gårder, kvernhus,sagene og tømmer i Tistedal. Dette var absolutt store tap for Halden. Etter disse hektiske kampene og det gode forsvaret fra Halden i 1958-60 årene ser Frederik III at Halden har en stor strategisk beliggenhet for Norge og setter i gang beordring om å bygge av Fredriksten festning med Fabian Stang som byggleder. Byggtegningene blir tegnet av den nederlandske ingeniøroffiseren William Coucheron og han foreslo at man bygget festningen etter stjerneform som var et franskt mønster. Samtidig med dette får Halden også nytt navn, Fredrikshald, etter kong Fredrik III. Selv om byen får skattefrihet blir de kommende årene tunge og vanskelige. Byens historie bærer da også preg av både kriger og bybranner. I 1667, 18 juli, bryter det ut brann i en gård og ikke mange timene etter ligger hele byen i aske. Bare noen får hus og kirken har klart seg. Årene fører med seg mer usikkerhet, nød og uroligheter. Norge ligger stadig i krig med Sverige og Fredrikshald er fortsatt den ytterste skanse. I 1676 får byen også oppleve en ny bybrann og tiden blir tøffere og tøffere, i denne perioden skjer det også en stor fraflytting fra Fredrikshald. Allikevel klarer byen og overleve og i 1686 begynner ting å snu. Fredrikshald opplever en oppsving i trelastindustrien, Os herregård blir gitt til Fredrikshald av Kristian 5. og byen utvides også nå på nordsiden. Igjen blir byen herjet i bybranner, først i 1703 for så igjen i 1716. Brannen i 1716 er da også med i nasjonalsangen vår. I steden for å la svenskene ta byen satte de fyr på den. Et av de mest kjente angrepene på Halden er allikevel angrepet i 1718 som endte med drapet på Karl 12. I juli 1718 kom svenskene igjen, denne gangen med Karl 12. i spissen. De kommer fra nord og i ly av tåka klarer de nesten å komme seg usett inn i byen. Etter blodige kamper gjennom natten hadde svenskene fått makt over byen og haldenserne måtte se seg foreløpig slått av svenskene, men bare foreløpig. Haldenserne velger å tenne på byen og da ilden brer seg fort i tørre bygg blir svenskene tvunget til å flykte ut av byen. Karl 12. og resten av hans tropp slår seg ned på Torpun for å vente på forsterkninger, men i steden blir de møtt av Peter Tordenskjold som ødelegger hele den svenske flåte. Svenskene må gjøre retrett, men det er bare kortvarig. På høsten samme år kommer de tilbake, nok en gang under ledelse av Karl 12. Denne gang har han med seg en hær på 6000 mann og er sikker på å ta over Fredriksten og Fredrikshald en gang for alle. Som motstander i Fredrikshald står oberstløytnant Barthold Nicolai von Landsbergs garnison på i underkant av 1500 mann. Festningen blir omringet, men søndag 11. desember skjer noe som skal forandre utgangen av denne beleiringen og også historien. Karl 12. blir drept av en prosjektil. Om prosjektilen stammer fra svensk eller norsk side strides man fortsatt om, det er vel også noen teorier på at han ble skutt med en svensk uniforms knapp. Etter tiden med krig og branner går det dårlig med Fredrikshald, men igjen ved hjelp av tømmer og trelast kommer byen og innbyggerer seg på bena igjen. Innbyggertallet øker

igjen og i en folketelling i 1796 bodde det 3835 innbyggerer i Fredrikshald og Tistedal, bare Bergen var større. Så igjen skulle en bybrann ramme Fredrikshald. I 1785 sto byen nok en gang i full flamme og nordsiden ble lagt i ruiner. Etter dette tok det Fredrikshald mange år på og bygge seg opp igjen. Ikke før på 1700 tallet var forholdene bedre og trelastindustrien tok seg igjen opp, men dette gjaldt bare for noen av Fredrikshaldenserne. Midlene var fortsatt skjevt fordel og oppsvingningen i trelastindustrien var det bare plankeadelen som virkelig kunne nyte godt av. Derimot hadde Fredrikshald også en annen stor inntektskilde, svenskehandelen. Mange på svensk side var avhengig av Fredrikshald for å drive med kjøp og salg, slik at igjen trakk byen til seg folk i alle retninger og det bygde seg igjen opp et livlig samfunn i Fredrikshald. Dette varte en liten stund, for igjen kom svenskene og igjen fikk Fredrikshald mange og store påkjenninger. I 1814 kom daværende kronprins Karl Johan med 6000 mann marsjerende mot Fredrikshald og Fredriksten. Fredriksten ble omringet, men generalmajor Johan Andreas von Ohme nektet å gi seg. Til slutt endte det med konvensjonen på Moss og Fredriksten ble tvunget til å åpne sine porter for svenskene som pant å våpenstillstanden. Dette var igjen tunge tap for Fredrikshald, både fysiske og psykiske nederlag ble fulgt av 30 år med dårlige tider i næringslivet. Der etter fulgte igjen to bybranner. Den første rammet nordsiden og mange av byens gårder der brente ned. Den neste brannen kom i 1826. Dette var en stor bybrann og så og si hele byen ble utslettet i brannen, noe som fikk store økonomiske følger. Økonomien var på noe av sitt laveste og byen bar sterkt preg av konkurser. Ikke før på 1840 tallet skulle økonomien bedre seg og Fredrikshald opplevde en aldri så liten gullalder over i 1850 årene. Fredrikshald ble i den tiden en av landets viktigste sjøfartsbyer med 133 skip med en besettning på 1200 mann. Dette var i hovedsak menn fra Fredrikshald og nærområde slik at arbeidsledigheten og fattigdommen i området var liten. Det kommer også en tid hvor industrien i Fredrikshald endrer seg. Tidligere hovednæring minsker, men vi ser en ny industri som vokser frem. Sagbruksindustrien går over til en treforedlingsindustri og det er en industriell revolusjon over hele Europa. Fredrikshald får en modernisert industri som bare vokser og vokser. Fredrikshald blir Halden og økonomien fortsetter å være stabil sammen med et godt arbeidsmarked. På denne tiden var Halden også kjent som skotøyhovedstaden. Allerede fra 1892 begynte skoindustrien i Halden og på 1950-60 tallet var den absolutte storhetstiden for skofabrikkene i Halden. Den første skofabrikken i Halden ble startet av Johannes Carlsson i Tistedal i 1892, senere ble denne driften flyttet til Kongens Brygge og endret navn til A/S Haldens Skotøyifabrikk. Avslutningen på sko eventyret var ved nedleggelsen av Casko skofabrikk A/S i Tistedal på 1990-tallet. 1964 var året hvor en stødig økonomi i Halden endret seg, dette var året som startet en periode med lang nedgangstid. Arbeidsplasser gikk tapt og innbyggerne ble fattigere samtidig som folketallet gikk kraftig tilbake, men nok en gang skal haldensere vise seg å være seige. Med stor pågangsmot og samarbeid klarer de tross stor motstand i økonomien å bygge ut byen. Denne gangen med skoler og til dels at store industrier slo seg til i Halden. Halden fikk lærerskole, distriktshøyskole med et bredt utvalg av studier. I tillegg kom også Hærens forvaltningsskole på Fredriksten. Halden har i senere tid utviklet seg både innen industri og skoler, men også geografiske endringer har skjedd. Byen bygges stadig ut og vi opplever stadig å se nye hus og bygg dukke opp, bare på Brekkerødfeltene har det dukket opp mange nye eiendommer. I sentrum ser vi at havna har endret form og nye bygg som Haldens nye kulturbygg, Brygga Kultursal har kommer på den gamle buss stasjonen.

Haldens bygninger og arkitektur Som nevnt ovenfor har Fredrikshald/Halden brent mange ganger slik at det ikke er mye igjen av den gamle byggestilen, men etter oppreisningen etter brannen i 1826 står de fleste av bygningene den dag i dag. Dette er Fredrikshaldstilen. det er også verdt å merke seg at banken området ikke gikk med under brannen slik at vi også i dag kan se mye av den flotte gamle arkitekturen fra 1700-tallet. Absolutt verdt å nevne her er Konservativen hvor den eldste delen er fra midten av 1760 årene. Bygget inneholder da også mye Halden historie. I andre etasje var landets eldste teater, allerede fra 1770 årene ble det gitt forestillinger der og vi kan fortsatt se spor etter veggpynte fra den tid. I dette bygget ble også Fredrikshalds første arbeiderforening stiftet, det skjedde 17. desember 1848 under et besøk av Marcus Thrane. I denne tidsalders bebyggelse vil jeg også nevne Bockrammgården, dette er en typisk stil på hvordan de gamle kjøpmenn bodde i Fredrikshald. Byen bærer preg av en streng militær og borgerlig stil, av denne grunnen bærer da Halden også navnet empirebyen. Det er tre menn som man i hovedsak kan si har satt sitt preg på Halden med sine byggestiler. Dette er Christian Heinrich Grosch, ingeniørmajor C. F. Gedde og Balthazar Nicolay Garben. Av Garbens bygninger må Fredrikshalds Teater nevnes og dette flotte bygget sto ferdig i 1838. Garben har også æren for mange av de flotte byggene på Fredriksten festning og deler av Halden klubb og Tollbodene. Gedde har tegnet Kongegården med inspirasjon fra de københavnske paleer, men det er Konsul Mads Wiel som har bygget dette murhuset. Andre bygg gedde har tegnet er i Halden er Fayegården og Mamengården med Erlandsen konditori i dagens gågate. Grosch, kanskje den som har hatt størst betydning for arkitekturen i Halden, står bak mange av Haldens vakre bygg. Søylegården i Svenskegaten er et godt eksempel på hans arkitektur og bygget får da den dag i dag mye oppmerksomhet for dets spesielle form og utseende. Verdt å nevne er også Immanuelskirken og Latinskolen som nå er Billington jernvarebutikk. Halden har også mye flott annen arkitektur som ikke de tre Gʼene står bak. Festningsgaten har da også ved flere anledninger blitt kåret til Norges flotteste gate. En bebyggelse som jeg synes har rett på egen plass er Rød Herregård. Denne gården er da også en av Haldens flotteste turistattraksjoner og inneholde mye spennende historie. Gården regnes med å ha vært en del av Os gården som var en av de første i Halden og ble ble på 1500-tallet regnet som egen gård med selveiere, gården fungerte også etterhvert som sommersted for rike innbyggere. Hovedhuset er blitt datert til 1733 og det regnes med at midtbygningen kan dateres noe før dette. I 1961 ble denne praktfulle gården åpnet for besøkende ved at den ble gjort om til en stiftelse og ikke var privat eid lenger. Gården har ellers vært i eie av slektene Tank og Anker. Gården inneholder mange historier og minner fra svunnen tid og museet er absolutt verdt et besøk. Halden vassdraget Halden vassdraget har hatt mye av æren for Haldens oppgangstider i industrien og ikke uten grunn. Det er takket være utbyggelsen av Halden vassdraget at tømmerindustrien ble så stor som den gjorde og er i Halden. Dette var transportåre for tømmeret fra langt innover Østfold og Sverige. Takket være denne utbyggelsen var det blitt mulig å frakte tømmeret kjapt og rimelig ned til saga og ut til båtene som skulle frakte det videre nedover i Europa.

Det går ikke å skrive om Halden vassdraget uten å nevne dens skaper Engebret Soot. En intelligent og modig gutt fra Aurskog som klarte og overtale de fleste til å støtte opp med både penger og tid til å få gjennomført sine drømmer om et vassdrag helt ned til Halden, han var også hjernen bak sluseanleggene. Byggingen av Halden vassdraget begynte med å bygge Brekke sluser i 1852. Etter dette fortsatte han med utbyggelsen av Krappeto, som nå ligger under vann etter at vannstanden ble hevet ved det nye anlegget på Brekke, Strømfoss og Ørje sluser. Dette har vel absolutt hvert hovedinntekten til Halden og den siste tømmerstokken ble tatt opp av Femsjøen i 1982, da stoppet også en 600 års tradisjon med fløting i Halden vassdraget. nå blir igjen vassdraget brukt av turister og DS Turisten er også kommet tilbake til vassdraget takket være iherdig innsats og pengestøtte fra ivrige sjeler. DS Turistens første tur i Halden vassdraget var forøvrig i 1887 hvor den fraktet både folk og fe opp og ned vassdraget. 1963 gikk den sin siste tur i den omgang da det ble billigere og mer effektivt å reise med toget og Turisten ble sprengt og senket på Femsjøen hvor den lå til den igjen ble hevet og gjort klar til ny økt. Fredriksten festning Som vi har sett ovenfor er Fredriksten festning svært sentral i Halden historie, men den inneholder så mye mer historie enn nevnt under kapitelet om Haldens historie jeg vil derfor avslutningsvis ta for meg litt hovedtrekk om hva som har skjedd på Fredriksten. Fredriksten festnings område utgjør et areal på over 600 mål og ble lagt ned som festning i 1905, dette skjedde på overenskomsten i Karlstad. Festningen ble påbegynt i 1661 og ikke avsluttet før i 1701, altså hold byggingen på i 40 år. Dette var tungt arbeide som bønder ble beordret til, både bygging og å frakte stein til byggingen. I de årene som det ble bygget mest ble det i året kjørt 1200-1300 lass med sten til festningen og festningen har da også en samlet mur flate på 20 000 kvadratmeter. Det må også nevnes selv om det nok fristes å fortreng at festningen hadde en av Norges største beleggning av slaver som jobbet på festningen. De fikk de hardeste oppgaven og levde og arbeidet i særdeles usunne og rett og slett forferdelige kår. De måtte bare med seg kjettinger og lenker mens de måtte arbeide og da stadig med slag, brennmerking og pisking. Dette og hvordan tyskerne under annen verdenskrig brukt festningen som fengsel er nok de svarte spettene på festningens historie. Festningen har da også vært plass for utdanning, da militært. Allerede på 1760 tallet ble det opprettet en skriveskole og siden den gang har det vært mange slags militære skoler på Fredriksten festning. Festningen har også hatt både eget bakeri og bryggeri og man kunne daglig produserer brød til 5000 mann og ca 5000 liter med øl.