SmartGrid i et norsk perspektiv Vi er på vei Vidar Kristoffersen, AMS/SmartGrid Fredrikstad Energi
CV = Automasjon +IT + Energi 1995 1995 1998 1998 2004 2004 2008 Siv.ing. Prosessautomasjon / IT Energi / IT prosesser Nett / Kraft (KIS) AMM System ansvarlig KIS / NIS 2008 2010 2010 Fident AS AMS AMS > SmartGrid
Innehold Bakgrunn AMS utfordringer og muligheter Smart Energi Hvaler - fra AMS til SmartGrid Forbrukerfleksibilitet Hvordan? SmartGrid i et norsk perspektiv
Fredrikstad Energi AS (FEAS) våre distribusjonsnett Bærum Oslo Asker Lier Nesodden Oppegård Røyken Energi 1 Follo Røyken AS (E1) : Distribusjonsnett i 4 kommuner Totalt: 32000 kunder Energi/maks last : 0,85TWh/195MW Hurum Frogn Ås Vestby Ski Hobøl Enebakk Spydeberg Askim Trøgstad Eidsberg Rømskog Moss Våler Skiptvet Marker Rygge Råde Rakkestad Fredrikstad Energi Nett AS (FEN) : Distribusjonsnett i 2 kommuner Totalt : 35000 kunder Energi/maks last : 1,1TWh/245MW Fredrikstad Sarpsborg Halden Aremark Hvaler Askøy Energi AS Distribusjonsnett i 1 kommune Totalt : 11000 kunder Energi/maks last : 0,22TWH/50MW FEN/E1 er lokalisert i sør-øst Norge 85.500 kunder Distribusjonsnett: LS/HS (0,23kV to 24kV) Energi/maks last: 2,2 TWh / 550 MW
Bakgrunn Pålegg om utskifting av målere fra Justervesenet. Forskrift om Avanserte måle- og styringssystem (AMS) forskriftsvedtak 1. juli. 80% av målerne i drift innen 31.12.2015, og resten ett år senere. Detaljerte krav til funksjoner i målerne og innsamlingssystemet.
Hvaler Mange øyer, 86 km2 4 000 hytter, 2 700 boliger og næringslokaler Ytre Hvaler nasjonalpark Engasjert kommune 50 kv radial forsyning 1 sekundærstasjon, 30 MW 18 kv HS nett (11 mil luft) 206 NS Unike utfordringer unike muligheter
Sikre at AMS investeringen blir fremtidsrettet. Nytteverdier utover den tradisjonelle måleverdikjeden (meter2cash). Helhetstenking i anskaffelse og implementering. Etablere en arena for å demonstrere teknologi og løsninger
Status infrastruktur AMS Hvaler Etablert AMS infrastruktur 5 700 av 6 800 målere er byttet Siste generasjon Kamstrup (L) med integrert bryter og RF kommunikasjon. Måleverdifabrikk i drift med MAIK 1.november 2011 Kommunikasjonsstrategi
AMS utfordringer og muligheter Innføring av AMS gir tilgang til store datamengder fra alle sluttbrukere/målepunkt i distribusjonsnettet. Datamengden omfatter bl.a. timesmålinger av aktivtog reaktivt energiforbruk samt dype logger med informasjon om bl.a. spenningskvalitet. AMS medfører innføring av en ny infrastruktur for kommunikasjon i strømnettet, helt ut til enkeltkomponenter i hjemmene. Stadig nye initiativ utfordrer fleksibiliteten i strømnettet (lokal produksjon, Smart hus løsninger, Elbiler).
Strømforbruk - Hvaler 25 Maksimaleffekt 20 80 Årsforbruk 70 60 15 50 10 40 30 MW GWh 5 20 10 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 0
Beviste forbrukere Fra AMS til SmartGrid
Smart Energi Hvaler «Smart Energi Hvaler» er et rammeprogram som omfatter og inkluderer alle forsknings-, utviklings- og innovasjonsaktiviteter som er knyttet til energi på Hvaler. Programdefinisjonen gir grunnlaget for å etablere en fremtidsrettet plattform for forskning. Fra AMS-krav til forskningsprogram
Partnerne Strategiske samarbeidspartnere: Prosjektpartnere: Forskning og utvikling skaper nye forretningsmuligheter for våre partnere
Målsetting Å skape forbrukerfleksibilitet gjennom utvikling av morgendagens energiløsninger Å skape løsninger for å øke forsyningssikkerheten og optimalisert utnyttelse av energi i et miljø- og samfunnsperspektiv Å skape arenaer for kompetanseutvikling og økt verdiskapning gjennom en teknologidrevet utvikling av energisektoren, og bidra til å utvikle en norsk dialekt av smartgrid Å skape forbruker- og markedsstyrte innovasjonsprosesser som gir nye forretningsmuligheter for aktørene i prosjektene Å demonstrere hvordan teknologi best kan utnyttes i utvikling og drift av et fremtidsrettet energisystem Å kommunisere aktiviteter og oppnådde resultater sammen med forbrukerne
Organisasjon Programleder Vidar Kristoffersen, Fredrikstad Energi Støtteroller for å skape nye forretningsmuligheter Fokusere på selvstendige prosjekter
Infrastruktur Forvaltning Forbrukerfleksibilitet Energiopplevelse Innføring av AMS og grunnfunksjoner Miljø og sikkerhet Smartere nettplanlegging med AMS Øke forsyningssikkerheten Tilrettelegge for optimalisert utnyttelse av energi Smartere nettdrift med beslutningsstøtte Empiri og analyse Lokal produksjon med vind, sol og ulike lagringsmuligheter Stimulere til nye kraftprodukter og energiløsninger Motivere for økt bevissthet om energi Kommunisere forskningsresultater og skape dialog Engasjement av aktive forbrukere Forskning og utvikling skaper nye forretningsmuligheter for våre partnere
Forbrukerfleksibilitet - Hvordan? Beviste forbrukere
Kommentarer fra forskningen.. Kjell Sand, Elmåledagene, November 2011
Marked Forvaltning / drift Bærekraftig Infrastruktur Forskrift om Avanserte måleog styringssystem (AMS) Teknologivalg Hva finnes i markedet? Standardisering Andre forutsetninger
WWW IKT infrastruktur WWW HAN Wi Fi / ZigBee Mesh KIS Radionettverk Push GPRS / Fiber VPN NIS Push IS Plattform MVDB Event manager Mesh Interoperatibelt SCADA Radionettverk Fremtidsrettet Sikkert
Kundekommunikasjon 2vk Kommunisere på kundenes premisser Invitere til dialog
Smart Grid i et norsk perspektiv Beviste forbrukere
Arbeidspakker ledet av FoU:
Prosjekt: DeVID DeVID-prosjektet er etablert gjennom det norske Smartgrids-senteret, og er et av flere prosjekt som senteret lanserer under fellesbetegnelsen Demo Norge. 38 mill. kr over 3 år der NFR dekker 14 mill. 30 industrielle og offentlige partnere FEAS og NTE bidrar hver med 5mill kr i pilotene Demo Steinkjer og Smart Energi Hvaler Nettinfrastruktur Kunde Generelt Spesifikt WP 3 Smartere planlegging, vedlikehold og fornyelse WP 2 Smartere nettdrift WP 6 Empiri /use case database WP 5 Undersøkelse og utnyttelse av regional forbrukerfleksibilitet WP 4 Informasjonssikkerhet og personvern WP 1 Smartgrid referansearkitektur og use cases WP 0 Prosjektledelse og kommunikasjon
Nettselskapenes Rammebetingelser for Smart Grid (SG) Dagens økonomiske regulering av nettselskapene gir ingen insentiver til FOU og innovasjon Nasjonale SG piloter må finansieres av NFR, ENOVA, Innovasjon Norge, etc. Brukerfinansieringen må nettselskapene få kompensert for over inntektsrammen, dette bør fortrinnsvis fordeles på alle kunder, men på kort sikt kan dette belastes det enkelte selskaps tariffinntekt fordi det utgjør forholdsvis liten økning av total nettleie. Generelt må nettselskapenes rammebetingelser for FOU og SG investeringer bedres. Et enkelt virkemiddel er å tillate at x% av inntektsrammen for nettselskapene tillates benyttet til FoU og innovasjon uten at disse kostnadene inngår i effektivitetsmålingen av selskapene. Investeringer i SG teknologi innebærer større risiko for nettselskapene enn andre investeringer og bør ha en høyere avkastning i den økonomiske reguleringen.
Oppsummering Fra notatet «SmartGrids i et norsk perspektiv» (SINTEF 2010 04 22) Sentralt i evolusjonen mot SG er innføringen av AMS hvor fristen er satt til 1. januar 2018 av NVE. Fram til da bør selskapene: Etablere en AMS -strategi som også tar høyde for implementering av SGfunksjoner tilpasset lokale utfordringer og muligheter Styrke kompetanse/rekruttere i henhold til strategien Delta i demoprosjekt, piloter, standardisering, FoU for å etablere et godt erfarings- og beslutningsgrunnlag for valg av teknologier og leverandører. Verifiserer løsninger i liten skala Innføre AMS Utnytte AMS til smart nettstyring og til håndtering av distribuert produksjon
Takk for oppmerksomheten! Eilert Henriksen Nettdirektør Fredrikstad Energi Tlf: 918 17 536 eilert.henriksen@feas.no Programleder Vidar Kristoffersen Fredrikstad EnergiNett Tlf: 909 73 906 vidar.kristoffersen@fen.no