Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Handlingsplan 2014 Hovudmål for Regionalt Bygdeutviklingsprogram: Sogn og Fjordane skal auke matproduksjonen med 1 % pr år og skape eit mangfald av arbeidsplassar i bygdene samstundes som vi tek vare på det særmerkte kulturlandskapet og oppfyller dei nasjonale måla innan miljø og klima. Utarbeidd i samarbeid mellom Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane Bondelag, Sogn og Fjordane Bonde- og Småbrukarlag, Sogn og Fjordane Skogeigarlag, Innovasjon Norge, KS og Sogn og Fjordane Fylkeskommune.
Innhald 1. Innleiing... 3 2. Næringsutvikling tiltak for å nå oppsette mål... 4 2.2 Matproduksjon... 4 2.3 Skog og bioenergi... 5 2.4 Bygdenæringar... 6 2.5 Bygde- og lokalsamfunnsutvikling... 6 3. Kulturlandskap og ureining... 7 3.1 Tilskot gjennom Regionalt miljøprogram (RMP)... 7 3.2 Omtale av dei ulike ordningane... 8 3.3 Tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)... 14 3.4 Tilskot til drenering av jordbruksjord... 14 3.5 Gjerdehald og beitebruk... 15 3.6 Verdsarvområdet og Utvalde kulturlandskap... 15 3.7 Oppfølging av vassrammedirektivet... 15 3.8 Miljøverdiar som grunnlag for næringsutvikling... 16 4. Klimatiltak i landbruket... 17 5. Forvaltning av midlar til næringsutvikling... 18 5.1 Forvaltning av BU-midlane... 18 5.2 Generelt om tilretteleggingstiltak (BU-midlar ved Fylkesmannen)... 18 5.3 Verkemiddel bedriftsretta tiltak (BU-midlar ved Innovasjon Norge)... 18 5.4 Støtte til ulike næringar... 21 5.4.1 Driftsbygningar for husdyrhald... 21 5.4.2 Hagebruk frukt og bær... 22 5.4.3 Økologisk landbruk... 23 5.4.4 Juletreproduksjon... 24 5.4.5 Inn på tunet... 25 5.4.6 Lokal mat, reiseliv og opplevingar... 26 5.5 Forvaltning av midlar til skogbrukstiltak... 27 5.5.1 Tilskot til skogsvegar, driftstilskot og tilskot til tynning... 27 5.5.2 Tilskot til skogkultur, rydding, planting og førstegangstynning... 28 5.5.3 Tilskot til skogbruksplanlegging med miljøregistrering... 29 5.5.4 Kystskogbruket... 29 6. Gjennomføring... 30 2
1. Innleiing Handlingsplanen skal følgje opp Regionalt Bygdeutviklingsprogram 2013-2016 i Sogn og Fjordane slik det er skissert i Stortingsmeldinga Velkommen til bords. Handlingsplanen for 2014 gjeld inntil ny handlingsplan er vedteken for 2015. Norsk landbrukspolitikk er samansett og er ein balansegang mellom ulike omsyn og målsettingar. Stortingmeldinga oppsummerar måla for norsk landbruks- og matpolitikk slik (Meld. St. 9 2011-2012, side 15): Mattryggleik Landbruk over heile landet Auka verdiskaping Bærekraftig landbruk Auka berekraftig matproduksjon Trygg mat og fullverdig kosthald Sikre bruk av landsbruksareala Styrke og bidra til sysselsetting og busetting Konkurransedyktige verdikjeder og robuste einingar Gode kompetansemiljø Verne om arealressursane Produksjon av miljøgoder Ivareta forbrukarinteressene Norge som konstruktiv internasjonal aktør Vidareutvikle Norge som matnasjon Politikk tilpassa regionale moglegheiter og utfordringar Konkurransedyktige inntekter Sikre naturmangfald Klimautfordringane landbruket ein del av løysinga Redusere ureininga frå jordbruket Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 er fastsett etter ein grundig prosess der ulike partar har kome til ordet. Når regionalt bygdeutviklingsprogram skal reviderast i 2016 vil det vere naturleg å knyte revisjonen opp mot regional verdiskapingsplan i regi av Sogn og Fjordane fylkeskommune. Handlingsplanen skal gje detaljerte føringar for forvaltning av statlege økonomiske verkemiddel frå Landbruks og Matdepartementet. Statlege føringar gjennom tildelingsbrev, forskrifter og rundskriv er overordna den regionale planen. For 2014 er Sogn og Fjordane tildelt følgjande midlar: Ordning Kr Forvalta av Bygdeutviklingsmidlar, tilretteleggingstiltak 5 250 000 Fylkesmannen Bygdeutviklingsmidlar, bedriftsretta tiltak 37 310 000 Innovasjon Norge RMP - Regionalt miljøprogram 24 800 000 Fylkesmannen SMIL Spesielle miljøtiltak i jordbruket 8 100 000 Kommunane Tilskot til grøfting av dyrka mark 2 300 000 Kommunane Tilskot til investeringstiltak i beiteområde 850 000 Fylkesmannen Nærings- og miljøtiltrak i skogbruket (skogkultur, tynning mm) 1 400 000 Kommunane Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (vegar, taubaner mm) 8 850 000 Fylkesmannen Kystskogbruket 320 000 Fylkesmannen Klima og miljøprogram utviklingstiltak for miljø i jordbruket 200 000 Fylkesmannen Rekruttering og kompetanseheving i landbruket 1 600 000 Fylkeskommunen SUM 89 680 000 I tillegg kan Innovasjon Norge gje rentestøtte på lånebeløp inntil 82,6 mill. 3
2. Næringsutvikling tiltak for å nå oppsette mål Hovudmål: Sogn og Fjordane skal legge til rette for å skape lønsame arbeidsplassar som også nye brukarar og unge vil satse på. 2.2 Matproduksjon Mål: 1. Gje konkurransedyktig inntekt og ordna fritid for bonden 2. Auke volumet av mjølk, kjøt, egg, og frukt/bær med 1 % pr år 3. Auke arealet og produsert volum av økologisk frukt, bær og lammekjøt 4. Oppretthalde storleik og betre kvaliteten på jordbruksarealet 5. Utvikle garden som ein attraktiv arbeidsplass Strategiar Tiltak Ansvarleg 1. Ha ein høg og relevant fagkompetanse hos Støtte opp om fylkesdekkande møteplassar/arrangement for bønder Alle næringsutøvarane 2. Oppretthalde gode fagmiljø med Vidareføre mobiliseringsprosjekta ku, geit, sau, frukt/bær/grønt og økologisk Alle smittande optimisme 3. Søke og ta i bruk ny kunnskap og nye arbeidsmetodar for å utvikle den Gje råd om moderne fjøs med effektive planløysingar og moderne innandørs-mekanisering TINE, NLR tradisjonelle jordbruksnæringa 4. Informere om forventa produksjonsnivå i jordbruket, til dømes avlingsnivå pr dekar innan Gje økonomisk støtte til fornying av det faste driftsapparatet i samsvar med endra krav til dyrevelferd, arbeidsmiljø og effektivitet IN frukt/bær, mjølkeyting pr ku og Motivere og stimulere til fornying av Alle kjøtproduksjon pr mordyr for sau og driftsapparatet og samarbeid mellom ammeku driftseiningar med sikte på auka 5. Utfordre kommunane til å utarbeide produksjon og kvalitet plan for kjerneområde landbruk Stimulere til auka produksjon gjennom NLR, 6. Ta i bruk tekniske nyvinningar og moderne plantingar og effektive Njøs, FM moderne driftsmåtar driftsmåtar i frukt/bær 7. Ta i bruk FoU-arbeid innan våre Definere middelproduksjon, produksjonar minimumsproduksjon for å få tilskot, og synleggjere kva som er mogleg å FM oppnå ved god drift Utfordre kommunane til å utarbeide planar for kjerneområde landbruk / FM landbruksplanar og gje gode døme på slike planar Ta initiativ til og følgje opp FoU-arbeid Alle innan frukt/bær og husdyrproduksjonane Økologisk landbruk: Auka volum av frukt/bær og lam. Omsette økologiske lam som økologisk Stimulere til korte kompetanse- 4 FM, Njøs, NLR
gjevande kurs for næringsutøvarane Stimulere til rekrutteringsprosjekt i næringa Forkortingar: FM= fylkesmannen, IN= Innovasjon Norge, NLR= Norsk Landbruksrådgiving, BL= Bondelaget, BSL=Småbrukarlaget, SFskog= Skogeigarlaget, Njøs= Njøs Næringsutvikling as FK FK 2.3 Skog og bioenergi Mål: 1. Gje auka forteneste til skogeigaren og ei samfunnsmessig verdiskaping 2. Auke hogsten til 200 000 m 3 pr år innan 2016 3. Forynge og plante til minst like mykje areal som vert hogge, og auke arealet med kulturskog 4. Auke utnyttinga av produktivt skogareal og sikre langsiktig ressurstilgang 5. Auke den lokale verdiskapinga av trevirke og etablere fleire lokale arbeidsplassar 6. Auke bruk av bioenergi frå trevirke i Sogn og Fjordane 7. Auke bruk av tre i bygg Strategiar Tiltak Ansvarleg 1. Ha ein høg og fagleg relevant kompetanse i privat og offentleg Støtte opp om skogdagar og fylkesdekkande møteplassar/arrangement Alle rådgjevingsteneste 2. Utvikle samarbeid mellom Utfordre kommunane til å sikre eigen kompetanse innan skog FM skogeigarar på tvers av eigedomsgrenser Vidareføre mobiliseringsprosjekta på hogst og samarbeid mellom skogeigarar FM, SFskog 3. Utarbeide heilskaplege arealplanar og planer for tilfredsstillande Greie ut kostnadsdeling i verdikjeda for tømmer frå stubb til stove. FM infrastruktur Auka kapasitet på planlegging av 4. Legge til rette for lokale skogsvegar der dette blir bygd i samarbeid FM entreprenørar som driftar skogen mellom skogeigarar 5. Auke lokal vidareforedling av tre Ved tildeling av midlar prioritere 6. Ta i bruk FoU-arbeid på driftsteknikk samarbeid mellom skogeigarar framfor FM volum skog Gjennomføre prosjekt Tredrivar Starte opp arbeidet med Hovudplan veg i to kommunar og utbetring av flaskehalsar IN, FK, FM FM, Kom på offentleg veg Kartfeste flaskehalsar på offentleg veg FM FM, Finne fram til plassering av framtidige SFskog tømmerkaier Stimulere til korte kurs for næringsutøvarane Stimmulere til rekrutteringsprosjekt i næringa FK FK Forkortingar: FM= fylkesmannen, IN= Innovasjon Norge, NLR= Norsk Landbruksrådgiving, BL= Bondelaget, BSL=Småbrukarlaget, SFskog= Skogeigarlaget, Kom=kommune 5
2.4 Bygdenæringar Mål: 1. Utvikle variert og lønsam næringsaktivitet på gardsbruk og i bygdene 2. Etablere fleire arbeidsplassar innafor lokal mat, Inn på tunet, opplevingar og energiproduksjon Strategiar Tiltak Ansvarleg 1. Ha eit nettverk mellom tilbydarar av liknande tenester Støtte opp om fylkesdekkande nettverk og møteplassar/arrangement Alle 2. Sikre at bygdenæringar vert ein del av det kommunale næringsarbeidet Ha bygdenæringar som tema på nettverkssamlingane for kommunane. FM, FK 3. Leggje til rette for fagleg skolering/oppfølging av bedrifter 4. Stimulere til felles marknadsarbeid og Mobilisere bygdenæringsgründarar til å delta på etablerarkurs og bedriftsutviklingskurs Kom distribusjonsløysingar 5. Kople mindre nettverk opp mot Lokal mat: Mobiliseringsarbeid for nye produsentar FM, Navet etablerte fagmiljø Inn på tunet: Følgje opp og gjennomføre handlingsplanen for Inn Alle på tunet 2013-2016 Opplevingar: Medverke til at landbruksbaserte opplevingsbedrifter FK, Des vert knytt opp i etablerte nettverk Forkortingar: FM= Fylkesmannen, IN= Innovasjon Norge, FK= Fylkeskommunen, BL= Bondelaget, BSL=Småbrukarlaget, SFSkog= Skogeigarlaget, Des= destinasjonsselskapa, Navet= Kompetansenavet Vest 2.5 Bygde- og lokalsamfunnsutvikling Mål: 1. Utvikle livskraftige lokalsamfunn, der både kvinner og menn har like moglegheiter, og der ungdom finn ei utfordrande og attraktiv framtid. Strategiar Tiltak Ansvarleg 1. Vidareføre arbeidet med lokalsamfunnsutvikling (LUK) og Bulyst 2. Oppretthalde og utvikle desentraliserte samfunnsfunksjonar og velferdstilbod 3. Stimulere evna til entreprenørskap og etablering av lokale arbeidsplassar 4. Utfordre kommunane og bygder til å Følgje opp dei pågåande Bulystprosjeka og LUK Følgje opp bygdene som er med i Bygdeutviklingsprogrammet og fase ut programmet Støtte opp om næringsretta mobiliseringsarbeid i grendene Vedlikehalde og utvikle viktige FK FM, kom FM, kom, FK FK, kom samarbeide om lokale fellesfunksjonar i grenda t.d. veg, utviklingsprosjekt mobildekning og breiband FK Følgje opp utprøvinga av Grend+ i Naustdal kommune Forkortingar: FM= Fylkesmannen, FK= Fylkeskommunen, Kom= kommunen 6
3. Kulturlandskap og ureining Mål: 1. Ta vare på og utvikle det opne og særmerkte kulturlandskapet 2. Redusere ureining knytt til tap av næringsstoff frå jordbruksareal til luft og vatn Strategiar Tiltak Ansvarleg 1. Utvikle støtteordningar som gjennom aktiv landbruksdrift fremjar vedlikehald av fylket sine særprega Ha langsiktige og stabile regionale tilskotsordningar som stimulerer til skjøtsel av kulturlandskapet FM, BL, BSL kulturlandskapstypar, verdifulle kulturmarkstypar og kulturmiljø 2. Gje betaling for produksjon av prioriterte miljøgode for samfunnet Stimulere kommunane til målretta bruk av SMIL-midlane i lys av måla med RMP, RBU og spesielt verdifulle kulturlandskap i fylket FM Gjennomføre kurs og gjere tilgjengeleg informasjonsmateriell for bønder om skjøtsel av kulturlandskapet Kom, FM Samling for kommunane om SMIL FM, FK Kurs for bønder om miljøkravet i tilskotsordningane i jordbruket Følgje opp forvaltninga av kulturlandskapet i verdsarvområdet i NLR, Kom FM, Kom Nærøyfjorden og utvalde kulturlandskap på Grinde og Hoddevik Følgje opp vassrammedirektivet og ureining frå landbruk til vassdrag Evaluere og synleggjere effekten av SMIL-midlane FM, kom FM Forkortingar: FM= Fylkesmannen, FK= Fylkeskommunen, Kom= kommunen, BL= Bondelaget, BSL=Småbrukarlaget, NLR= Norsk Landbruksrådgiving 3.1 Tilskot gjennom Regionalt miljøprogram (RMP) Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane skal stimulere til å ta vare på og utvikle det opne og særmerkte kulturlandskapet i fyket. Tilskota i miljøprogrammet er ei årleg driftsstøtte til føretak som oppfyller vilkåra og skal fungere som betaling for miljøvennelege driftsformer og produksjon av miljøgode for samfunnet. I 2013 vart det innført eit nytt nasjonalt datasystem slik at søkarane kan søkje via nett og kommunane handsame søknadene på nett. Datasystemet definerer nokre rammer som tilskotsordningane i dei ulike fylka må tilpasse seg. Under fylgjer oppsummering av tiltak og tilskotssatsar i RMP. 7
Tiltak Drift av enkeltseter med mjølkeproduksjon, 4-6 og 6-8 veker, kr/støl Drift av fellesseter med mjølkeproduksjon, 4-6 og 6-8 veker, kr/støl Tilskot utbetalt 2014 (Endeleg sats) 19000/29000 19000/29000 Tilskot utbetalt 2015 (Førebels sats) 19000/29000 19000/29000 Skjøtsel av bratt areal, helling 1:3 og helling 1:5, kr/dekar 252/378 230/345 Drift av beitelag, heimsanka småfe og storfe, kr/dyr 5/10 5/10 Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap, kr/dyr 160 160 Beite av kystlynghei, småfe over 1 år, kr/dyr 165 165 Bevaringsverdige husdyrrasar, kystgeit og storfe/hest, kr/dyr 500/1000 500/1000 Beite i utmark, småfe og storfe/hest, kr/dyr 50/100 50/100 Skjøtsel av gravminne, kr/stk Skjøtsel av bakkemurer, trerekker og skigardar, kr/m (inkl. steingjerde) Skjøtsel av styvingstre, kr/stk Skjøtsel av biologisk verdifulle areal, kr/daa Beite av biologisk verdifulle areal, kr/daa 500 9 150 580 190 500 9 150 580 190 3.2 Omtale av dei ulike ordningane Ordningane er heimla i ei eiga forskrift (FOR-2013-06-07-603) som omhandlar tilskot til generelle miljøtiltak for landbruket i Sogn og Fjordane. Miljøplan trinn 1 er ein føresetnad for å få RMP-tilskot. A. Drift av enkeltseter med mjølkeproduksjon og drift av fellesseter med mjølkeproduksjon Tidlegare namn: Tilskot til stølsdrift med mjølkeproduksjon (jamfør forskrifa 3) Tilskot kan gjevast for minst 4 veker stølsdrift med mjølkeproduksjon der heile mjølkeproduksjonen på føretaket skjer på stølen i denne perioden. Det kan gjevast ekstra tilskot ved minst 6 vekers stølsdrift. Føremålet med ordninga er å ta vare på dei særmerkte verdiane i kulturlandskapet knytt til stølsdrift med mjølkeproduksjon på storfe og/eller geit. Dersom eit føretak driv to åtskilde stølar, kan det søkast på tilskot for begge stølane avhengig av kor lang drift det er på kvar støl. For at to stølar her skal kunne reknast som åtskilde må dei ha kvart sitt produksjonsanlegg/mjølkestall, og beiteområdet der dyra beiter på dei to stølane skal ikkje vere overlappande. For fellesstølar, dvs der fleire føretak har felles drift på stølen, blir tilskotet delt på tal medlemar i fellesstølen. Samdrift som har stølsdrift i slik fellesstøl vert rekna som eitt medlem. Det kan gjevast dispensasjon for bruk som deltek i saneringsprosjektet Friskare geiter og som tidlegare har fått tilskot til stølsdrift og som skal starte oppatt produksjonen. 8
Vilkår: All mjølkeproduksjon må skje på stølen i den perioden det vert søkt om tilskot for Stølsdrifta må vere knytt til beitebruk i utmark, og den må ha ein positiv verdi for kulturlandskapet B. Skjøtsel av bratt areal Tidlegare namn: Tilskot til drift av bratt areal (jamfør 4) Tilskot kan gjevast til føretak der minst 30 % av den fulldyrka og overflatedyrka jorda har ei helling på 1:5 eller brattare. Det er ein føresetnad at arealet vert slått eller pussa minst ein gong pr. år. Det kan gjevast støtte til inntil 85 daa bratt areal. Det kan gjevast ekstra støtte til areal med helling på 1:3 eller brattare. Føremålet med ordninga er å skjøtte bratt areal som eit særpreg for kulturlandskapet i fylket. Ordninga gjeld også fulldyrka og overflatedyrka areal som vert brukt til hagebruk. Vilkår: Arealet må slåast eller pussast minst ein gong kvart år, areal som berre vert beita kan ikkje godkjennast Ved slått må graset samlast saman og fjernast, men det er ikkje krav om at graset må nyttast til fôr. C. Drift av beitelag Tidlegare namn: Tilskot til Organisert beitebruk (jamfør 5) Tilskot kan gjevast til drift av godkjent beitelag som arbeider for felles beitebruk i utmark og redusert beitetap gjennom organisert tilsyn, sanking og andre fellestiltak. Føremålet med ordninga er å stimulere til samarbeidstiltak for å få til ein effektiv beitebruk som bidreg til å halde kulturlandskapet ope. Tilskotet er ei driftsstøtte for det meirarbeidet som ligg i organisering av fellestiltak. Tilskotet kan elles brukast til investeringar eller tiltak i regi av beitelag som er positive for beitebruken. Beitelaga kan søkje om støtte for heimsanka dyr av småfe og storfe som har vore på beite i utmark i minst 8 veker. Mjølkekyr og mjølkegeit i stølsdrift kjem også inn under ordninga, dersom dei oppfyller kravet til minst 8 vekes beiting i utmark (ikkje inngjerda areal) i same beiteområde som andre dyr i beitelaget. Beitelaga kan søkje om tilskot innan 10. november etter nærare informasjon frå Fylkesmannen. Det er frist fram til 10. november med å få registrert nye beitelag i Enhetsregisteret i Brønnøysund. Vilkår: Laget må ha avvikla årsmøte i søknadsåret Laget skal ha gjennomført organisert tilsyn og sanking tilpassa dei lokale tilhøva Laget må levere årsrapport med tapstal saman med førebels årsmelding og rekneskapstal som syner aktivitet i laget i søknadsåret Det er krav om målretta bruk av midlar for beitebruken i søknadsåret, men dette kravet kan fråvikast dersom det i årsmeldinga er omtala konkrete investeringar/satsingar som laget sparar midlar til 9
D. Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Tidlegare namn: Tilskot til skjøtsel med ammegeit og kje (jamfør 6) Tilskot kan gjevast for ammegeit og kje som beiter på inngjerda/avgrensa areal i minst 8 veker og der beitinga reduserer attgroinga. Føremålet med ordninga er å stimulere til bruk av ammegeit og kje som gode landskapspleiarar for å opne, halde ope og førebyggje attgroing av areal som er viktige for det opne kulturlandskapet. Ordninga gjeld beiting både på og ved jordbruksareal og andre område som ein ønskjer å halde opne. Dette kan til dømes vere elvekantar, vegkantar, rasteplassar, utsiktsområde, stølsvollar og liknande areal. Ammegeit vil her seie geit over eitt år som ikkje vert nytta i mjølkeproduksjonen, samt bukkar og kastratar over eitt år. For kjea gjeld det og avkom av geit i mjølkeproduksjonen. Tilskotet vert gjeve til den som eig dyra på søkjetidspunktet. Vilkår: Arealet skal vere avgrensa av gjerde eller naturleg stengsel I område med mykje busker og halvstore tre vert det stilt krav om at ein kombinerer beiting med manuell skjøtsel slik at arealet står fram som ryddig og stelt. Skjøtselstiltak bør gjennomførast i tråd med rettleiingsmaterialet frå prosjekt Opne landskap Det er ein føresetnad at dyra har rikeleg tilgang på mat og vatn og tek opp det vesentlege av næringstrongen gjennom beite. Kjea skal vere vaksinerte mot paratuberkulose innan 4 vekes alder med mindre buskapen er sjukdomssanert. For å hindre spreiing av smitte oppmodar vi om å bruke dyr frå sjukdomssanerte buskapar. I fylgje Mattilsynet skal geiter og kje haldast isolerte frå andre husdyr ved eventuell utleige og etter eventuelt sal E. Beite av kystlynghei Tidlegare namn: Tilskot til skjøtsel av kystlynghei (jamfør 7) Tilskot kan gjevast til føretak som held ved like område med kystlynghei gjennom hald av sau og geit som beiter ute heile året og tek opp ein vesentleg del av næringstrongen frå beite. Det vert gjeve tilskot til dyr som er over 1 år. Føremålet med ordninga er å halde i hevd område som er viktige for utbreiing av kystlynghei gjennom å oppretthalde driftsforma med heilårsbeiting med sau og geit. Vilkår: Tilskotet gjeld sau og geit som gjennom vinterhalvåret har dagleg beiting på kystlynghei i utmark innanfor landskapsregion 20 i kommunane: Askvoll, Bremanger, Fjaler, Flora, Gulen, Hyllestad, Selje, Solund og Vågsøy. Kontakt kommunen for meir informasjon om områdeavgrensing. Dyra skal beite ute kvar dag heile året og ta opp ein vesentleg del av næringstrongen frå beite. Dyra kan vere inne om natta og i periodar med dårleg ver og kring lamming/kjeing og dei kan støttefôrast ved behov. Dyr av rasen kystgeit samt ammegeit som beiter i dei aktuelle områda er inkluderte i tilskotsordninga 10
F. Bevaringsverdige husdyrrasar Tidlegare namn: Tilskot til bevaringsverdige husdyrrasar (jamfør 8) Tilskot kan gjevast for nasjonale, trua bevaringsverdige husdyrrasar som enten har opphav i, eller som har ei spesiell utbreiing av nasjonal verdi i Sogn og Fjordane. Føremålet med ordninga er å stimulere til å ta vare på nasjonale, trua bevaringsverdige husdyrrasar som har opphav i Sogn og Fjordane, eller som har ei spesiell utbreiing av nasjonal verdi i Sogn og Fjordane. Tilskot kan gjevast for husdyrrasane Kystgeit, Vestlandsk fjordfe, Vestlandsk raukolle, Fjordhest og Dølahest. Vilkår: Produksjonen og avlsarbeidet skal utførast i samsvar med krav og retningslinjer frå Mattilsynet Tilskot til Kystgeit kan gjevast for reinrasa avlsdyr over eitt år, kastrerte hanndyr får difor ikkje tilskot. Dyra må vere registrerte i Ammegeitkontrollen Tilskot til Vestlandsk fjordfe og Vestlandsk raudkolle kan gjevast for reinrasa kyr og oksar etter same reglane som for tilskot til verneverdige husdyrrasar i det ordinære produksjonstilskotet. Det er eit vilkår at det vert søkt om produksjonstilskot for dyra, og at dei stettar krava til dokumentasjon der Tilskot til Fjordhest og Dølahest kan gjevast for reinrasa avlsdyr, det vil sei hopper og hingstar (ikkje vallakar) som er tre år eller eldre. Hestane må vere registrerte i Norsk hestesenter sitt register for Fjordhest eller Dølahest. Tilskotet kan berre søkjast på av det føretaket som eig hesten. G. Beite i utmark Tidlegare namn: Tilskot til beitedyr i verneområde (jamfør 9) Tilskot kan gjevast for husdyr som er på beite i minst 8 veker i landskapsvernområde eller nasjonalparkar oppretta med heimel i Naturmangfaldslova der kulturlandskap med beitebruk er eitt av verneføremåla. Føremålet med ordninga er å stimulere til bruk av beitedyr for å halde vedlike areal i verneområde der kulturlandskap er eitt av verneføremåla. Vilkår: Tilskotet gjeld dyr som beiter innanfor Nærøyfjorden LVO, Bleia-Storebotnen LVO med unntak av Bleia Naturreservat, Stølsheimen LVO, Jostedalsbreen NP, Jotunheimen NP/Utladalen LVO, Naustdal Gjengedal LVO, Ålfotbreen LVO, Mørkrisdalen LVO, Vigdalen LVO og Breheimen NP Dyra må ha normalbeite innanfor verneområdet i mesteparten av dei 8 vekene. Dersom eit føretak har ein del av flokken på beite i eit verneområde og resten utanfor, vil ordninga gjelde dei dyra som beitar innanfor. Beitedyr vil ofte streife inn og ut av eit verneområde, og her må ein bruke praktisk skjønn. Dyr som ein veit beiter utanfor verneområdet (t.d. i randsonene eller i innfallsportane til verneområdet) kan det ikkje gjevast tilskot for Det kan ikkje søkjast for same beitedyra i meir enn eitt verneområde i same søknadsomgang 11
H. Skjøtsel av gravminne Tidlegare namn: Tilskot til skjøtsel av automatisk freda kulturminne (jamfør 10) Ordninga omfattar gravrøyser og gravhaugar frå bronse- og jernalder. Føremålet med ordningane er å ta vare på og skjøtte automatisk freda kulturminne som viktige element i jordbruket sitt kulturlandskap og i gardshistoria. Automatisk freda kulturminne, tidlegare kalla fornminne, er kulturminne frå før reformasjonen (1537). Vilkår: Kulturminna skal vere registrerte i Riksantikvaren sin database www.askeladden.ra.no. Opplysningar er tilgjengeleg i www.kulturminnesok.no Kvart føretak kan få tilskot for inntil 10 automatisk freda kulturminne Skjøtselen gjeld primært å fjerne vegetasjon for å ta vare på kulturminna og få dei til å stå tydelegare fram i landskapet Aktuelle skjøtselstiltak er å slå gras, sage/skjære ned busker, kratt, tre etc. og å transportere det vekk. Det skal ikkje nyttast plantevernmiddel Skjøtsel av kulturminna må vere i samsvar med retningslinjer frå kulturminnemynda i fylkeskommunen. Retningslinjene er tilgjengelege på www.fylkesmannen.no/miljoprogramsf Det er forbod mot tiltak som kan skade, øydelegge, skjemme desse kulturminna eller føre til fare for at det kan skje, jf. lov om kulturminne 3. Det skal ikkje gravast eller gjerast andre tiltak i kulturminna eller omliggande mark. Det skal heller ikkje gjerast tiltak som fører til skade på grasmarka, og røter skal ikkje fjernast Det må takast kontakt med kulturminnemynda i fylkeskommunen for å få skriftleg løyve til andre tiltak dersom slike synest vere naudsynte J. Skjøtsel av bakkemurar, trerekker og skigardar Tidlegare namn: Tilskot til skjøtsel av steingardar og bakkemurar (jamfør 10) Føremålet med ordninga er å ta vare på steingardar og bakkemurar som eit særtrekk ved kulturlandskapet i fylket. Ein bakkemur er ein støttemur i naturstein som held jord og terreng på plass, ofte som ei terasering av jordbruksareal eller som støtte for gamle landbruksvegar. Vilkår: Tilskot kan gjevast til føretak som tek vare på og skjøttar gamle steingardar og bakkemurar. Den kulturhistoriske verdien er sentral, og nye gjerde eller murar fell difor utanfor ordninga. Ordninga gjeld heller ikkje murar langs elvar,bekkar og kanalar Bakkemuren må vere minst 50 cm høg Steingarden må vere minst 75 cm høg og vere eit oppmura gjerde, ikkje ei ryddingsrøys Steingarden/bakkemuren skal haldast fri for vegetasjon og vere i ein slik stand at den framstår som eit godt synleg element i landskapet Det kan berre søkjast tilskot for den delen av den opphavlege gjerdelinja som framstår som heil Vedlikehald må utførast på begge sider av steingarden. To naboar kan ikkje søkje om tilskot for same gjerdestrekning, men kan ta ansvar for to ulike delar 12
K. Skjøtsel av styvingstre Tidlegare namn: Tilskot til skjøtsel av styvingstre (jamfør 10) Føremålet med ordninga er å ta vare på styvingstre som eit særtrekk ved kulturlandskapet i fylket og som biologiske og kulturhistoriske viktige element. Vilkår: Tilskotet gjeld eldre styvingstre som blir styva/nava jamleg av artar som det tidlegare har vore tradisjon på å styve i fylket: alm, ask, eik, lind, bjørk, selje og rogn Styvingstrea må vere styva/nava jamleg, dvs om lag kvart femte tilsjuande år, og trea må såleis ha vore styva i løpet av dei fem til sju siste åra Det vert berre gjeve tilskot for skjøtsel av styvingstre der det tradisjonelt har vore styva og det framleis finst eldre styvingstre Tilskotet gjeld i utgangspunktet berre eldre styvingstre (ikkje styvingstre oppretta i 2005 eller seinare), men det kan gjevast tilskot for nye tre som erstattar eldre styvingstre som døyr Eit styvingstre skal teljast som eitt tre sjølv om det har fleire stammar frå same rota Det er ikkje krav om at lauvet må nyttast som fôr, men kappa greiner og lauv må fjernast frå området slik at området framstår som ryddig og stelt Styvinga skal utførast i samsvar med retningslinjer frå Fylkesmannen, sjå rettleiingsheftet Føretak som mottek tilskot frå Direktoratet for naturforvaltning si tilskuddsordning for utvalgte naturtyper til skjøtsel av styvingstre kan ikkje same året motta tilskot til skjøtsel av dei same trea gjennom Regionalt miljøprogram L. Skjøtsel av biologisk verdifulle areal Tidlegare namn: Tilskot til skjøtsel av særleg verdifulle slåtte- og beitemarker (jamfør 11) Tilskot kan gjevast til skjøtsel av gamal slåttmark som er særleg verdifull for biologisk mangfald i kulturlandskapet. Føremålet med ordninga er å ta vare på og skjøtte gamle slåttemarker som er særleg verdifulle for biologisk mangfald i kulturlandskapet. Vilkår: Tilskotet gjeld gamal slåttemark med vegetasjon utforma ved slått og eventuell beiting gjennom langvarig og regelmessig hevd, der gjødsling og/eller jordarbeiding ikkje eller berre i liten grad har vore praktisert Arealet skal vere registrert i Naturbase (www.naturbase.no), eller vere klarlagt og planlagt innlagt i Naturbase som slåttemark, lauveng, kalkrik eng, slåtte- og beitemyr eller fukteng med verdi A, B eller C. Søkjarar som har uregistrerte areal som dei meiner kan vere ein slik naturtype, kan melde desse inn via kommunen til Fylkesmannen, som kan vurdere om areala bør registrerast i Naturbase. Arealet skal skjøttast i tråd med retningslinjer frå Fylkesmannen, sjå rettleiingsheftet Føretak som mottek tilskot frå Direktoratet for naturforvaltning si tilskotsordning for utvalgte naturtyper, kan ikkje same året motta tilskot til skjøtsel av det same arealet gjennom Regionalt miljøprogram. 13
M. Beite av biologisk verdifulle areal Tidlegare namn: Tilskot til skjøtsel av særleg verdifulle slåtte- og beitemarker (jamfør 11) Tilskot kan gjevast til skjøtsel av gamal beitemark som er særleg verdifull for biologisk mangfald i kulturlandskapet. Vilkår: Tilskotet gjeld gamal beitemark med vegetasjon utforma ved beiting gjennom langvarig og regelmessig hevd, der gjødsling og/eller jordarbeiding ikkje eller berre i liten grad har vore praktisert Arealet skal vere registrert i Naturbase (www.naturbase.no), eller kartlagt og planlagt innlagt i Naturbase som naturbeitemark eller hagemark med verdi A, B eller C. Søkjarar som har uregistrerte areal som dei meiner kan vere ein slik naturtype, kan melde desse inn via kommunen til Fylkesmannen, som kan vurdere om areala bør registrerast i Naturbase Arealet skal skjøttast i tråd med retningslinjer frå Fylkesmannen, sjå rettleiingsheftet Føretak som mottek tilskot frå Direktoratet for naturforvaltning si tilskotsordning for utvalgte naturtyper, kan ikkje same året motta tilskot til skjøtsel av det same arealet gjennom Regionalt miljøprogram. 3.3 Tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) SMIL-midlane skal bidra til å fremje natur- og kulturminneverdiane i kulturlandskapet og redusere ureininga frå jordbruket, utover det som kan forventast gjennom vanleg jordbruksdrift. Fylkesmannen fordelar ei årleg SMIL-ramme til kommunane ut frå behov og omfanget av jordbruksverksemd. Kommunane har ansvaret for å lyse ut midlane og prioritere prosjekt og tiltak ut i frå lokale målsettingar og strategiar. I tillegg forventar Fylkesmannen at kommunane stimulerer til SMIL-tiltak som kan byggje opp under målsettingar og tilskotsordningar innanfor Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane (RMP). Kommunar med ansvar for Verdsarvområde og Utvalde kulturlandskap i jordbruket bør prioritere og stimulere til SMIL-tiltak i tråd med forvaltnings- og skjøtselsplanar for desse områda. Som i resten av landet, går største delen av SMIL-midlane i Sogn og Fjordane til gamal kulturmark og freda og verneverdige bygningar. Det er viktig at kommunane har forvaltningsrutinar og kompetanse til å handsame og prioritere søknader innanfor desse tema på ein måte som sikrar målretta bruk av midlane. For å bidra til dette, vil Fylkesmannen lage til ei samling for kommunane i 2014 om restaurering og skjøtsel av gamal kulturmark 3.4 Tilskot til drenering av jordbruksjord Tilskotet skal bidra til å auke kvaliteten på tidlegare grøfta jordbruksjord, og å redusere faren for avrenning av næringsstoff til vassdrag. Dette gjeld primært fulldyrka jord, men kan også omfatte jord som er overflatedyrka. Tilskotet utgjer 1 000 kroner per dekar for systematisk grøfting, profilering og 14
omgraving, og 15 kroner per løpemeter ved anna grøfting. Fylkesmannen fordelar ei årleg ramme til kommunane ut i frå behov og omfanget av jordbruksverksemd. 3.5 Gjerdehald og beitebruk Beiting er ein grunnleggande aktivitet for å ta vare på kulturlandskapet i Sogn og Fjordane. Ved tildeling av SMIL-midlar til rydding av beite er det viktig at dette vert følgd opp med årleg beiting. Vedlikehald av gjerd mot utmark og kring innmarksbeite er ei stor utfordring. Stadig fleire gardsbruk er utan husdyr og den kollektive interessa for å halde gjerd i orden fell bort. Dette medfører at gjerdebyrda i stor grad vert overlete til husdyreigarane åleine. Gjennom Organisert beitebruk kan det gjevast tilskot til sperregjerde og nye fellesgjerde i utmark eller mellom innmark og utmark. Gjennom SMIL-ordninga kan det gjevast tilskot til gjerde når dette er ein del av eit tiltak for å rydde eit område eller styre beitinga mot eit biologisk verdifullt område. Vanleg vedlikehald av gjerde eller inngjerding av vanlege produksjonsareal med dyrka mark og kulturbeite fell utafor desse ordningane. Same tiltaket kan ikkje få støttast frå begge ordningane. 3.6 Verdsarvområdet og Utvalde kulturlandskap Sogn og Fjordane får eigne nasjonale midlar som er retta mot verdsarvområdet i Nærøyfjorden og dei utvalde kulturlandskapa Grinde-Engjasete i Leikanger kommune og Hoddevik-Liset i Selje kommune. Midlane skal bidra til å ta vare på og utvikle det særmerkte kulturlandskapet og natur- og kulturminneverdiane som er grunnlaget for statusen til områda. Det skal også stimulerast til landbruksbasert næringsutvikling basert på kulturlandskapet, miljøverdiar og verneverdiar i områda, sjå kap. 3.8. Fylkesmannen har ansvaret for å forvalte tilskotsmidlane til områda, gjennom utarbeiding og oppfølging av skjøtselsplanar og skjøtselsavtalar med bønder og grunneigarar i områda. Dei aktuelle kommunane har ansvaret for å ta vare på områda gjennom arealforvaltninga og målretta forvaltning av tilskotsordningar i jordbruket i området. Fylkesmannen og kommunane skal også samarbeide om å følgje opp etablerte møteplassar/arrangement for innbyggjarar/bønder/grunneigarar i områda. Fylkesmannen og Innovasjon Noreg har ansvaret for å vurdere utvida moglegheit for investeringsstønad til driftsbygningar til bønder i områda, i lys av verdien av framtidig landbruksdrift i desse områda. 3.7 Oppfølging av vassrammedirektivet I 2014 er det venta at kommunar, fylkeskommunar og statlege sektorstyresmaktar bidreg med forslag til tiltak for alle vassførekomstar med for dårleg miljøtilstand. I løpet av 2014 vil aktuelle tiltak inngå i høyringsutkastet til forvaltningsplanen for vassregionen Sogn og Fjordane. Kommunane har i hovudsak ansvaret for å følgje opp konkrete ureiningsforhold ved bruk av gjeldane juridiske og økonomiske verkemidlar. Dette er særleg aktuelt ved punktutslepp, til dømes frå gjødsellager. Hovudpåverknaden frå landbruket vil likevel vere gjennom avrenning frå større jordbruksområde. For 15
å redusere påverknad frå jordbruket i slike område, er det ope for å innføre nye økonomiske verkemidlar i kombinasjon med bruk av regelverket. Fylkesmannen vil utgreie dette nærare i løpet av 2014. Dersom det vert aktuelt med nye tilskotsordningar gjennom RMP, vert dette vurdert i samarbeid med kommunane og faglaga. Det kan også vere aktuelt å prioritere ekstra SMIL-midlar og grøftemidlar til kommunar med dei største utfordringane. 3.8 Miljøverdiar som grunnlag for næringsutvikling Kulturlandskapet er forma gjennom bonden sin næringsaktivitet. Landskapet gjev såleis ei kontinuerleg verdiskaping gjennom planteproduksjon. Type produksjon varierer med dei naturgjevne forholda som jordsmonn og klima. På innmarka vert det produsert gras, frukt, bær, potet og grønsaker. I utmarka veks det gras, urter og kvist til beitande husdyr og hjort. Historisk vart dette landskapet skapt gjennom kampen for å skaffe det daglege brød der både innmark og utmark vart hausta gjennom slått og beiting. Endra næringsaktivitet endrar landskapet, og vi ser i dag effektive gardsbruk med store teigar og at små og bratte teigane gror att. Når bonden og beitedyra stoppar sin aktivitet vil naturen ta landskapet tilbake. Kulturlandskap, miljøverdiar og verneverdiar er viktige ressursar for næringsutvikling og auka verdiskaping. Gode døme på dette er nasjonalparksentra i Oppstryn og Jostedalen, og Bremuseet i Fjærland. Det er også gjort eit viktig arbeid med å legge til rette for vandring i landskapet t.d. gjennom Nordsjøløypa, merkeprosjektet i regi av Gjensidigestiftelsen og fylkeskommunane med merking av turstiar og tilskot frå Direktoratet for Naturforvaltning (DN) til oppgradering av stigar i Jostedalsbreen Nasjonalpark og andre verneområde. Busetnad og kulturlandskap er viktig for reiselivet i fylket. Prosjektet Utsiktsrydding har vore med å rydde krattskog langs vegane. Flåmsdalen og Nærøyfjorden er døme på to område der beitedyr er brukt aktivt for å ta vare på attraktiviteten for reiselivet. Sogn fruktrute er eit nettverk mellom 14 bedrifter i Sogn som driv i skjeringspunktet mellom frukt/bærproduksjon og turisme. Her er det tilbod om servering av lokal mat, vandring i frukthagen, aktivitet, guiding og overnatting. Nettverket arbeider med kompetanse, marknadsføring. Vi viser elles til kapittel 2. Næringsutvikling. 16
4. Klimatiltak i landbruket Mål: 1. Tilpasse landbruksdrifta til eit endra klima 2. Halde forholdet mellom utslepp og binding av klimagassar i Sogn og Fjordane nede på 2010-nivå som er 13 % utslepp frå jordbruket i høve til binding i skog Strategiar Tiltak Ansvarleg 1. Ta i bruk FoU-arbeid for å møte driftsutfordringar i eit endra klima 2. Redusere utsleppet av klimagassar frå vassmetta jord og husdyrgjødsel Hente og formidle kunnskap om plantemateriale, skadegjerdarar og driftsmåtar i eit varmare og våtare klima NLR, Njøs, Fureneset 3. Auke tilveksten av biomasse i skog ved auka areal med kulturskog og auka hogst Grøfting: gjere fagkunnskap tilgjengeleg og forvalte tilskot til grøfting Fureneset FM, kom 4. Tilpasse utviklingsarbeidet kring produksjon av metan frå Informere om plikten til planting etter hogst FM, kom husdyrgjødsel til dei tekniske og økonomiske rammevilkåra Gjere planting til ein del av hogstkontraktene SFskog Norskog Finne fram til areal som er eigna for skogreising Kom Forkortingar: FM= fylkesmannen, NLR= Norsk Landbruksrådgiving, SFskog= Skogeigarlaget, Kom=kommunane, Njøs=Njøs Næringsutvikling as, Fureneset= Bioforsk Vest Fureneset Fylkesmannen har lyst ut kr 200 000 gjennom Klima- og miljøprogrammet i jordbruket for 2014. Innafor klimaføremålet vil Fylkesmannen prioritere praktiske og næringsretta prosjekt som kan spreie kunnskap om klimatilpassingar i gras-, frukt- og bærproduksjonen i fylket, og om tiltak for å redusere utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel og vassmetta jord. Målgruppe for midlane er fagog næringsorganisasjonar, kompetansebedrifter, utgreiings- og forskingsmiljø, kommunar, regionale og lokale lag og foreiningar. Sogn og Fjordane har fått tildelt 2,3 millionar kroner til tilskot til drenering av jordbruksjord i 2014. Kommunen forvaltar tilskotsordninga og har ansvaret for utlysing og fastsetting av søknadsfrist. Ordninga har fleire føremål innafor klima og miljø. God drenering bidreg både til god kvalitet på matjorda, redusert fare for erosjon og utvasking av næringsstoff og mindre utslepp av lystgass. Fylkesmannen, Bioforsk og landbruksrådgivinga samarbeider om informasjons- og rettleiingstiltak for kommunane og bøndene. 17
5. Forvaltning av midlar til næringsutvikling 5.1 Forvaltning av BU-midlane Eit nært samarbeid mellom fylkeskommunen, Fylkesmannen og Innovasjon Noreg er avgjerande, og i mange høve bør næringslivet/ næringsorganisasjonane bli trekte meir med i ulike utviklingstiltak. Det er vidare viktig å vere bevisste på at kommunane er førstelinjeteneste og heilt avgjerande for mobilisering og lokal næringsutvikling. 5.2 Generelt om tilretteleggingstiltak (BU-midlar ved Fylkesmannen) Fylkesmannen forvaltar BU- midlane til tilretteleggingstiltak. Desse skal først og fremst nyttast til landbruksrelatert næringsutvikling som fremjar omstilling, nyskaping og framtidsretta sysselsetting i bygdene. Støtte til utvikling av entreprenørskap og mobilisering er viktige element for å skape livskraftige lokalsamfunn. Døme på tiltak der desse midlane kan nyttast: Matproduksjon: mobilisering og rådgjeving mot bønder for omstilling og nyskaping i det tradisjonelle jordbruket Skog og bioenergi: oppsøkande arbeid og kunnskapsformidling mot potensielle kjøparar for auka bruk av bioenergi og trevirke Bygdenæringar: mobilisering og rådgjeving mot kjøparar og tilbydarar for Inn på tunet og lokal/økologisk mat Bygde- og lokalsamfunnsutvikling: gjennomføring av næringsretta mobilisering i grenda Fylkeskommunen har ansvar og midlar frå Landbruks- og matdepartementet til styrking av arbeidet med rekruttering, kompetanseheving og likestilling i landbruket. 5.3 Verkemiddel bedriftsretta tiltak (BU-midlar ved Innovasjon Norge) Dei bedriftsretta bygdeutviklingsmidlane som vert forvalta av Innovasjon Noreg skal i utgangspunktet tildelast etter dei same kriteria som andre verkemiddel Innovasjon Noreg har ansvaret for. Dette medfører mellom anna at vurdering av økonomi og lønsemd må liggje i botnen ved behandling av alle saker. Innovasjon Norge sitt hovudmål er å utløyse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønsam næringsutvikling som nyttar regionale næringsmessige muligheiter. Delmåla omhandlar fleire gode gründarar, fleire vekstkraftige bedrifter og fleire innovative næringsmiljø. Innovasjon Norge sin nasjonale Policy og retningslinjer for landbruksverkemiddel vil også gjelde for Sogn og Fjordane. I retningslinjene for midlane vert det skild mellom tradisjonelt landbruk og nye næringar. Med tradisjonelt landbruk meiner vi produksjon av råvarer som får støtte over jordbruksavtalen, dvs. mjølk, kjøt, egg og nokre planteproduksjonar. 18
Som nye næringar vert rekna andre biologiske produksjonar, som pelsdyr og hest til fritidsbruk, nye dyrkingsformer innafor planteproduksjon, all anna produksjon av varer, vidareforedling for sal og alle former for tenesteproduksjon. Dei bedriftsretta bygdeutviklingsmidlane skal primært støtte tiltak på gardsbruk i aktiv drift. Dersom jorda er bortleigd, kan utvikling av ny næring i visse høve likevel støttast. Det skal då leggjast vekt på at søkjaren bur på garden og at verksemda er knytt til bruket og bygda. Skal fellesprosjekt få støtte, bør normalt minst halvparten av deltakarane ha tilknyting til landbruket. Tiltak som vil kunne gje positive ringverknader og føre til auka verdiskaping i anna landbrukstilknytt verksemd, eller er lokaliserte i bygder med særleg svakt næringsgrunnlag, skal i særskilde høve kunne vurderast meir fleksibelt med omsyn til landbrukstilknyting for søkjaren. Midlane kan nyttast til dei tre tiltaksgruppene etablering, bedriftsutvikling og investering. Søknader som gjeld etablering og bedriftsutvikling skal ha høgaste prioritet. Støtte til investering kan tildelast når det er dokumentert framtidsretta drift, forsvarleg kostnadsnivå og tilfredstillande lønsemd. For tiltak knytt til etablering og utvikling av ny næringsverksemd er stikkorda for prioritering mellom anna: nyskaping, marknadsorientering, internasjonalisering, kompetanseutvikling, kvinner, ungdom og miljø. BU- midlar til utvikling av ny næringsverksemd set krav om landbrukstilknyting hjå søkjarane. Dette kan ein delvis sjå på som omstillingsmidlar, der eit viktig mål er å etablere tilleggsnæring til tradisjonelt landbruk slik at desse to til saman gjev tilfredsstillande sysselsetjing og inntekt på garden. Sjølv om omfanget av den nye næringa isolert sett ikkje er stort, ofte mindre enn eitt årsverk, kan ei slik etablering vera det ekstra som trengst for at drifta på bruket held fram. I så fall vert effekten større enn det som kan målast på det konkrete tiltaket, og dette skal telje med i vurderinga av søknad om BU- støtte. Etter som småskala næringsutvikling har høgaste prioritet, må etablerte verksemder med stor omsetning og fleire tilsette, i visse høve kunne bli viste til dei andre verkemidla som Innovasjon Noreg forvaltar, sjølv om søkjaren fyller BU- midlane sitt krav om landbrukstilknyting. Kvart einskild prosjekt vert vurdert på sjølvstendig grunnlag utifrå marknad, nyskaping, økonomi og kvalitetar i prosjektet. Prosjektet må vere bedriftsøkonomisk lønsamt, men i prosjekt som er samfunnsøkonomisk positivt kan ein akseptere lågare bedriftsøkonomisk overskot. Verkemiddel bedriftsretta tiltak Etablerartilskot frå BU-midlane skal i hovudsak tildelast etter dei same kriteria som anna etablerarstøtte forvalta av Innovasjon Noreg. Tiltak som får støtte skal først og fremst omfatte mjuke investeringar, men kan i mindre omfang også gjelde utstyr som trengst til etableringa. Hovudregelen er inntil 50 % støtte til mjuke og 33 % til harde investeringar, målt etter godkjend kostnad. Kvinner og ungdom kan få opp til 75 % tilskot til mjuke investeringar. Harde investeringar er kjøp av ting som vi kan ta på, medan mjuke investeringar gjeld kompetanse, nettverk, utgreiingar og liknande. Bedriftsutviklingstiltak kan støttast med BU- midlar når desse kan skiljast frå ordinær drift og gje verksemda eit vesentleg løft. Tiltaket kan omfatte ein kombinasjon av mjuke og harde investeringar, f.eks. mindre utstyr som er ein naturleg del av prosjektet. Hovudregelen er inntil 50 % til utvikling og inntil 33 % til investering. Kvinner og ungdom kan få opp til 75 % tilskot til mjuke investeringar. 19
Investeringstiltak, dvs. langsiktige investeringar som bygningar med fast utstyr kan støttast med tilskot og rentestøtte innafor dei grensene som er sett nasjonalt. Gjeldane forskrift opnar for at det kan løyvast investeringstilskot med inntil 33 % av godkjend kostnad og rentestøtte for godkjende lån utan øvre avgrensing. Tiltak som får støtte må vere lønsame for bedrifta, og ei vurdering av lønsemda i prosjektet skal ligge til grunn for tildeling av midlar. Lønsemd treng ikkje vere det same som strukturrasjonalisering. Dersom tiltaket ligg i grenseland for tilskot kan det nyttast ei lågare utmåling for tilskot. Det er eit krav at søkjar er registrert i mva-registeret. Ved etablering av økologisk fruktfelt kan det gjevast investeringstilskot med inntil 50 % av godkjend kostnad. Det er eit tak for tilskot på kr 1 mill pr. søknad. Det er føresett at tiltak som får maksimal støtte representerer eit avslutta investeringsprosjekt i seg sjølv, og ikkje er steg i ei større utbygging som kan få vidare støtte til neste byggjetrinn straks det førre er avslutta. Investeringar som alt er gjennomførte skal normalt ikkje få støtte. Investering i nye næringar kan støttast med tilskot når tiltaket har stor grad av nyskaping og innovasjon, høg risiko og stort potensiale. Marknadsretta investeringstiltak som omfattar standardheving og kapasitetsutviding kan og i visse høve få tilskot når dei er avgjerande for lønsemda og tilskotet vil ha utløysande effekt. Køyrety eller anna lett omsetteleg, tungt utstyr skal normalt ikkje kunne få investeringsstøtte. Mindre investeringar som er ein naturleg del av eit utviklingstiltak, kan likevel godkjennast i kostnadsgrunnlaget for etablerarstipend eller bedriftsutviklingstilskot. Langsiktige investeringar knytt til tradisjonell landbruksdrift kan støttast med tilskot når desse vert gjennomførte som del av ei utvikling av drifta eller medfører ei omlegging for å styrkje bruket som arbeidsplass og inntektskjelde. Det skal liggje føre realistiske planar som syner at brukarfamilien vil få ein viktig del av inntekta si frå drifta i framtida. Kostnaden må representere eit vesentleg løft for søkjaren slik at tilskotet får utløysande effekt. Mindre og vedlikehaldsprega kostnader i driftsbygningen skal i utgangspunktet ikkje få støtte. For å få rentestøtte må kostnaden normalt liggje ein god del høgare, av di rentestøtte til små lån i liten grad vil påverke økonomien i ettertid. Det er likevel ikkje sett noko fast nedre grense, men søknader om rentestøtte til mindre lån kan få avslag med den grunngjeving at dette ikkje vil ha utløysande effekt, etter nærare vurdering i kvar enkelt sak. Kjøp av brukt utstyr eller bygningar skal normalt ikkje støttast, og det same gjeld for kjøp av livdyr eller andre investeringsobjekt der fleire kjøparar kan vere interesserte, som til dømes tilleggsjord. Etableringstilskot ved generasjonsskifte kan løyvast til søkjarar under 35 år som har overteke bruket for mindre enn 5 år sidan. Tilskotet kan nyttast til langsiktige investeringar knytt til drifta. Vurdering av drift og lønsemd er som for alle andre saker, men tiltak som kan støttast kan vurderast noko romslegare. Det blir ikkje løyvd tilskot til kjøp av gardsbruk eller maskinar og utstyr. Tilskotet skal utmålast med inntil 60 % av godkjend kostnad, maksimalt kr 200 000 når brukaren er kvinne, og inntil 40 % av godkjend kostnad, maksimalt 150 000 når det er ein mann eller eit par som deler inntekta frå drifta. Etableringstilskot kan ikkje kombinerast med rentestøtte. 20
Det kan også gjevast rentestøtte til større grøfteprosjekt. Det blir ikkje sett noko formell nedre kostnadsgrense, men kostnaden må utgjere eit vesentleg løft for søkjaren. Søknader om rentestøtte til grøfting vert såleis vurderte etter same kriterium som rentestøtte til driftsbygningar for husdyr. Føremålet med ordninga er å ta vare på den langsiktige produksjonsevna i tidlegare dyrka jord og såleis styrke avlingsnivået og redusere tap av plantenæringsstoff. Næringsutvikling med fokus på klima og miljø BU- midlane skal medverke til næringsutvikling som tek omsyn til utfordringane kring klima og miljø. Det vil særleg vere aktuelt å setje fokus på binding av CO 2 i biologisk materiale og på utslepp av klimagassar frå t.d. jord, gjødsel, drøvtyggarar og transport. Det er viktig at landbruket vert involvert når fylkeskommunen og kommunane utarbeider miljø- og klimaplanar. 5.4 Støtte til ulike næringar Tilskotsmidlar kan nyttast til tiltak som legge til rette for å skape lønsame arbeidsplassar som også nye brukarar og unge vil satse på. 5.4.1 Driftsbygningar for husdyrhald Mjølkeproduksjon For mjølkeproduksjon skal investeringar knytte til omlegging frå bås til lausdrift ha høgaste prioritet. Tiltak på enkeltbruk og i regi av samdrifter er likestilte. Kostnaden med ombygging til lausdrift vert ofte høge og medfører at mange vel ei mellombels løysing med påbygging og modernisering av det gamle fjøset der dyra framleis må stå på bås. Når dette er godkjent av Mattilsynet, kan slike tiltak også få BU-støtte. Desse skal likevel ha lågare prioritet enn omlegging til lausdrift, og dersom kostnaden med ei slik ombygging vert høg, kan søknaden få avslag med den grunngjeving at tiltaket er for lite framtidsretta. Søknader om investeringsstøtte til geit skal vurderast utan spesielle avgrensingar utover dei faglege og økonomiske som gjeld for alle andre tradisjonelle saker. Storfekjøt Aukande spesialisering på mjølkebruka gjer at det er rom for å etablere nokre fleire oksefjøs. Tilgangen på kalv vil vere avgjerande slik at det er samsvar mellom fødde kalvar og etterspurnaden etter fôringsdyr. Det vert normalt ikkje gitt støtte til husdyrrom for sjølvrekrutterande kjøtproduksjon/ammeku då svak økonomi i denne næringa ikkje gjev rom for større investeringar Sauehald Lønsemda i sauehald har via jordbruksoppgjeret betra seg siste åra. Tal sau har gått vesentleg ned i fylket vårt og det er trong for nysatsing på sau og bygging av nye sauefjøs. Framleis er det viktig med moderate byggjekostnader og det betyr at nye sauefjøs normalt må byggast på ei tomt som er lett å opparbeide, at huset er uisolerte og at det ikkje er trong for ny tilførselsveg. Som hovudregel skal investeringsstøtte utmålast etter ein kostnad avgrensa oppover til kr 11 000 pr. vinterfora sau. For pilotfjøs i regi av prosjektet Sau i pluss kan det i tillegg gjevast tilskot til innovativ teknologi i fjøset som t.d. kraftfôrautomat. 21
Gris og høns Støtter til kraftforkrevjande produksjonar vil som hovudregel avgrensa seg til modernisering av eksisterande anlegg og eksisterande omfang Pelsdyr Det kan gjevast støtte til etablering og utviding av pelsdyrfarmar. Vurdering av tilskotet vil til ei kvar til byggje på politiske føringar, langsiktige marknadsutsikter og lønsemd i næringa. 5.4.2 Hagebruk frukt og bær Utviklingsretta prosjekt retta mot kompetanseheving og internasjonalisering skal ha høg prioritet, det same gjeld tiltak retta mot merkevarebygging. Investeringsstøtte til fornying av hagar på enkeltbruk vert ført vidare, men konsentrerte satsingar skal framleis prioriterast. Det er eit vilkår at nyplanting skjer med marknadsretta artar og sortar og normalt etter det nyaste innan dyrkingsteknikk. Støtte til tunneldyrking av bringebær skal vurderast frå år til år. Eksportretta produksjon føreset kompetanseutvikling og meir kunnskap om dette, også i høve til andre miljø som veks fram innanlands. Investeringsstøtte til dette er framleis aktuelt. Sogn og Fjordane får vidareført det tidlegare Arena- prosjekt innan frukt og bær under nytt namn «Fruktog bærklyngje i Sogn og Fjordane» som saman med Programstyret for frukt og grønt vil vere ein pådrivar for koordinering og utvikling dei neste åra. Arbeidsgruppa Nye frukt- og bærkulturar for Sogn og Fjordane skal vere ein pådrivar for nytenking gjennom synleggjering av produksjons- og marknadspotensiale for nye vekstar som grunnlag for kommersiell produksjon. På gardsbruk der frukt og bærdyrking utgjer eller vil kunne bli ein vesentleg del av inntekta, vert det normalt løyvd 33 % tilskot, av godkjent kostnadsoverslag, til etablering eller fornying av frukt og bærhagar. Til etablering av økologiske fruktfelt kan det løyvast inntil 50 % tilskot. Kostnader til rydding av eldre frukttrefelt, nyplanting, dekkesystem, vatningsanlegg og hjortegjerde kan takast med i tilskotsgrunnlaget. Minste areal til fornying i ein 3-årsperiode er normalt minst 5 dekar for konvensjonell drift og 3 dekar for økologisk drift. Mindre areal kan godkjennast dersom tiltaket er knytt opp mot ei konsentrert satsing på nye kulturar eller kulturar med betydeleg marknadspotensiale. Det same vil vere tilfelle der t.d. Mattilsynet har gitt pålegg om rydding grunna Heksekost eller andre plantesjukdommar. Investeringstilskotet vil bli redusert dersom det er gitt erstatning til nyplanting etter offentleg pålegg. Godkjend kostnad for rydding er sett til maks kr 12 000,- pr dekar. Godkjent kostnad til planting av eple og pære er sett til maks kr 75 000,- pr dekar, for plomme kr 50 000 pr dekar, for bringebær i tunell inntil kr 85 000 pr dekar og for morellar inntil kr 100 000,-. Kostnaden med hjortegjerde er sett til maks kr 5000 pr dekar. Ved økologisk nyplanting kan det godkjennast høgare kostnader. Nyplanting skal skje i samsvar med avtale/råd frå frukt- og bærmottak og rettleiingstenesta. Søkjarar må dokumentere at dei har avtale om levering. Normalt vil de skje gjennom godkjende mottak, men dei som vel andre salskanalar må dokumentere at dette gjev ein trygg omsetnad til prisar som forsvarar investeringa i nytt plantefelt. 22
5.4.3 Økologisk landbruk Sogn og Fjordane har saman med Hordaland utarbeidd ein handlingsplan for økologisk landbruk som gjeld ut 2013. Hovudmålet er dobla produksjon og forbruk i 2015 i høve til 2009. Gjennom prosjektet Føregangsfylket økologisk frukt og bær har våre to fylke fått eit nasjonalt ansvar for kunnskapsutvikling og auka produksjon i desse produksjonane. Ut frå erfaringa med oppfølging av handlingsplanen er auka produksjon og omsetnad av frukt/bær og lammekjøt prioritert. For å auka volumet av økologiske produkt må det informerast om forventa produksjonsnivå i jordbruket, til dømes avlingsnivå pr dekar innan frukt/bær og kjøtproduksjon pr mordyr for sau. Det må stimulerast til auka produksjon gjennom moderne plantingar og nye driftsmåtar i frukt/bær. Økologisk og konvensjonell frukt- og bærdyrking har mykje å lære hjå kvarandre. Vi ser at såpe og olje er effektive tiltak mot nokre skadedyr og at dette no også vert brukt i konvensjonell dyrking. Sameleis har økologisk produksjon mykje å lære frå konvensjonell dyrking kring plantesystem og produksjonsmåtar som aukar avlinga og lettar haustearbeidet. For frukt og bær som går til konsum er kravet til visuell utsjånad like stort for økologisk frukt/bær som for konvensjonelle. Døme på generelle tilretteleggingstiltak som kan vere med å auka produksjonen og sikre omsetting av økologiske produkt: Fagleg rådgjeving/kurs for produsentar Samarbeid i verdikjeda for auka omsetting av økologiske produkt FoU-arbeid innan produksjonane Tiltak som sikrar visuell kvalitet og lagringsstabilitet på økologiske produkta på høgde med konvensjonelle produkt Informere om forventa produksjonsnivå i jordbruket Demonstrasjonshage som viser praktisk drift og gjev råd om tett planting og rask bæring, avlingsnivå og avlingskvalitet, plantevernstrategi, mekanisk tynning i bløminga, plantedekke/grøngjødsling mellom rekkene, bier/humler og fuglar i hagen Tiltak som bidreg til ei profesjonalisering av den økologiske produksjonen Bedriftsretta tiltak Fyrste steg mot auka økologisk produksjon må vere å stimulere til større interesse og høgare kompetanse hjå fleire produsentar. Bønder som har skaffa seg dette, og søkjer om bedriftsretta BUmidlar til etablering av frukt- og bærhage eller driftsbygning for sau for å satse seriøst på økologisk drift, skal deretter ha høg prioritet ved tildeling av investeringsstøtte. Når vilkåra for slik støtte til økologisk drift er oppfylte, skal søknader kunne vurderast noko meir fleksibelt i høve til kostnad, avgrensingar og tilskot som er sett for andre saker. Ved etablering av økologisk fruktfelt kan det gjevast investeringstilskot med inntil 50 % av godkjend kostnad. 23
5.4.4 Juletreproduksjon Det vert primært gitt støtte til juletreproduksjon når søkjar tenkjer engrosal der han også rettar seg mot ein marknad utafor Sogn og Fjordane. Lønsemd er grunnleggjande for etablering av juletrefelt og marknadsutvikling, salspris og salskanalar må vurderast før det vert gitt støtte. Søkjaren må ha eller skaffe seg naudsynt kompetanse innan juletreproduksjon, kjennskap til bedriftsleiing og bør ha sprøytesertifikat. Det må lagast ein plan for plantinga som bygger på tilrådingar frå Norsk Pyntegrønt og nyttast godkjende treslag. Det skal leggjast stor vekt på at sortar er framtidsretta og at planteval skjer i samråd med rettleiingstenesta og etterspurnaden i marknaden. Til grunn for tiltaket må det lagast ein langsiktig produksjonsplan med fullstendig investeringsbudsjett der hausting blir følgd av nyplanting i ein produksjonssyklus på 8 til 12 år. Det skal utarbeidast eit budsjett, basert på mal til Norsk Pyntegrønt, for dei ti første driftsåra som synleggjer at plantinga er framtidsretta og økonomisk lønsam. Planen skal godkjennast av kommunen og fagperson ved landbruksavdelinga hos Fylkesmannen. Arealet som skal plantast må vere minst 20 da, med planting av minimum 4 dekar pr år. Arealkravet kan unntaksvis fråvikast. Arealet bør ha ei tenleg arrondering med omsyn til gjerding og transport av trea ut av feltet. Avstanden mellom køyrespor for uttak av tre bør ikkje vere meir enn 30 meter. Det bør helst nyttast dyrka mark som er godt arrondert. Følgjande kostnader kan takast med i kostnadsoverslaget: Planlegging av juletrefeltet Klargjering av juletrefeltet før planting: Rydding, lett jordarbeiding, bygging av vegar og køyrespor for uttak av juletre, opplastingsplassar og hjortegjerde Innkjøp av planter frå leverandørar som kan stadfeste opphav til plantene. Planting, suppleringsplanting og sprøyting mot ugras og sopp på plantene (for 2 år) Kompetanseheving og fadderordning Kostnader i samband med arrondering av arealet, grøfting eller vedlikehald av grøfter blir ikkje godkjend. Skjøtsel av juletrea etter planting blir ikkje støtta. På grunnlag av Norsk Pyntegrønt sine kalkylar, basert på planting av minimum 600 tre pr dekar, vert det lagt til grunn følgjande satsar for godkjende kostnader: Planlegging av juletrefeltet. Inntil kr 15 000 Kompetanseheving før etablering og dei to første etableringsåra. Dekkjer reisekostnader og kursavgifter. Inntil kr 20 000 Fadderordning før etablering og dei to først etableringsåra, dekkjer reisekostnader og honorar til fadder: inntil 35 timar a kr 500,-. Inntil kr 30 000 i sum for reisekostnad og honorar Rydding og lett jordarbeiding. Inntil kr 3 000 pr dekar Køyrespor, vegar og opplastingsplassar. Inntil kr 8 500 pr dekar Det er føresett køyrespor med 30 meters mellomrom og enkel veg inn til området med opplastingsplass. Hjortegjerde. Inntil kr 5 000 pr dekar Planter, planting og sprøyting. Inntil kr 7 500 pr dekar Investeringa føreset av kommunen har gitt løyve til omdisponering av areal for slik produksjon. 24
5.4.5 Inn på tunet Inn på Tunet (IPT) er tilrettelagde og kvalitetssikra velferdstenester på gardsbruk. Tenesteområda er delt opp i oppvekst og opplæring, helse og omsorg og arbeid. I tillegg kan integrering og kriminalomsorg være aktuelle område. IPT har tilbod om tenester innanfor ei rekke sektorar,og det er difor både politiske og juridiske rammer og andre føringar som påverkar utviklinga av tenestene. Dei involverte aktørane i IPT kan delast i brukarar, kjøparar/bestillarar og tilbydarar. Brukarane er personar som mottek og/eller deltek i IPT-tilbudet. Kjøparane er ofte kommunane, eller til dømes NAV. Kjøparane er ansvarlege bestillarar av tjenestene og difor ansvarleg for innhaldet i tjenestetilbodet til brukarane. Tilbydarane er gardbrukarane, som kan ha ulik fagleg kompetanse. Å drive eit IPT-tiltak set krav til dei som står bak, både når det gjeld fagleg kompetanse og personlege eigenskapar. Fagleg kompetanse kan være som arbeidsleiar og/ eller med fagutdanning innanfor det omsorgstiltaket ein skal drive. For å motta bedriftsretta midlar må IPT- tilbydaren være godkjent eller ha ein plan for å oppnå godkjenning. For å bli godkjent som tilbydar av Inn på tunet-tenester må definisjonen for Inn på tunet vere oppfylt, ein må også ha gjennomført kvalitetssikring av eiga verksemd basert på standard 1 og standard 11 og bestå ein godkjenningsrevisjon frå KSL-Matmerk. Generelle tilretteleggingstiltak Det kan gjevast støtte frå BU-midlane til generelle tilretteleggingstiltak som t.d.: Kompetanseutvikling Samarbeid og nettverksbygging Tiltak for å skape IPT-tilbod i kommunar Bedriftsretta BU-midlar Nyetableringar bør vere godt førebudde, og dei som skal få bedriftsretta støtte til slik etablering bør normalt fyrst gjennomføre ein etablerarstipend- utviklingsfase. Etterspørselen etter slike IPT-tenester varierer innafor fylket, og dette skal takast med i vurderinga av enkeltsaker, også når det gjeld søknader om etablerarstipend. Skal det løyvast støtte til vidare finansiering, må det liggje føre avtalar med kjøparar av tenestene som kan forsvare investeringane. For dei bedriftsretta midlane skal tiltak retta mot etablering av ny næring mot Inn på tunet ha høg prioritet, i fyrste omgang med etablerarstipend som dekker inntil 75 % av godkjent kostnadsoverslag. Utvikling av etablerte verksemder skal også prioriterast, dessutan investeringar når økonomien gjev grunnlag for det. Det må avklarast om tilbodet skal vere eit fagtilbod eller om søkjaren vil tilby ein arena der kjøparen sjølv må stille med fagkompetansen. Det må lagast ein plan for tiltaket med fullstendig investeringsbudsjett. Etablering av tilbodet må skjer i samråd med rettleiingstenesta og etterspurnaden i marknaden. Ulike støtteordningar som etablerarstipend, støtte til bedriftsutviklingstiltak og investeringstilskot er omtala i kap 5.3. 25
5.4.6 Lokal mat, reiseliv og opplevingar Bedrifter som arbeider med lokal mat, reiseliv og opplevingar treng m.a. kompetanse, nettverk og marknad. Fylkesmannen har eit særleg ansvar for mobilisering medan Kompetansenavet Vest skal følgje opp bedrifter som treng matfagleg kompetanse. Dei beste bedriftene på dette område har evna å møte kunden på ein god måte der produktet og sørvis til saman skaper ei oppleving. Lokal mat Det har vore lite rekruttering av bedrifter som driv foredling og sal av lokale produkt. Det er difor trong for å gjennomføre eit mobiliseringsarbeid for å nå fram til potensielle personar og utvikle nye bedrifter. Det må også arbeidast for at fleire serveringsbedrifter kan tilby lokale produkt. Daglegvarebutikkane er vorte viktige for omsetnad av lokale varer. Dette er eit samarbeid som må vidareutviklast. Samstundes må det gjeras ei vurdering av om auka omsetnad i daglegvarebutikkane gjer at Bondens Marknad må finne nye arbeidsmåtar som t.d. stand i butikk. Vidare er det viktig at lokalmatprodusentar vert kopla inn mot andre reiselivsaktørar og relevante nettverk. Arbeidet med økologisk produksjon skal vere ein del av arbeidet med auka foredling og omsetnad av lokal mat. Aktuelle tilretteleggingstiltak kan vere: mobiliseringsarbeid for å få fram nye produsentar kompetanseheving/kurs tiltak i regi av nettverk som t.d. Bondens Marknad eller utviklingsprosjekt saman med daglegvarebutikkar Reiseliv og opplevingar Grønt reiseliv er tilbod om reiselivsprodukt som gjev ekte natur- og kulturopplevingar der produkta er basert på norsk mat, kultur og tradisjon. Gjennom Grønt reiseliv vert det arbeidd for å utvikle bedrifter og skape lønsame reiselivsarbeidsplassar med utgangspunkt i landbruket. Mange av desse bedriftene er knytt opp til enkeltpersonar, noko som gjer bedriftene sårbare og avgrensar kapasiteten. Eit samarbeid mellom bedrifter vil vere viktig for å bli meir robust og gjere det lettare å tilpasse seg variasjonen gjennom året. Det er viktig at reiselivsaktørane i landbruket kjem inn i dei aktuelle reiselivsnettverka som finst gjennom til dømes det regionale destinasjonsselskapet og får moglegheit til auka kompetanse og samarbeid med andre aktørar for utvikling av verksemda. Aktuelle tilretteleggingstiltak kan vere: Gjennomføre mobilisering for å rekruttere nye produsentar Motivere og gje kunnskap til etablerte serveringsbedrifter for at dei skal ha lokal mat på menyen. Gjennomføre kompetansetiltak i samarbeid med Kompetansenavet Vest Bedriftsretta tiltak For dei bedriftsretta midlane skal tiltak retta mot etablering av ny næring innafor lokal matforedling framleis ha høg prioritet, i fyrste omgang med etablerarstipend. Vidare utvikling av etablerte verksemder, t.d. knytt til produktutvikling, design, marknadsutvikling og nettverk, skal også kunne prioriterast, dessutan investeringar når økonomien gjev grunnlag for det. 26
5.5 Forvaltning av midlar til skogbrukstiltak Auka verdiskaping til skogeigaren og auka hogst er to viktige mål i det regionale bygdeutviklingsprogrammet. Sogn og Fjordane har mange små skogeigarar og dette gjer det utfordrande å få til ei effektiv skognæring. Det må difor leggjast til rette for samarbeid mellom skogeigarar på tvers av eigedomsgrenser t.d. om skogsvegar, hogst og planting. Slikt samarbeid må prioriterast ved tildeling av tilskot, og ved prioritering av tilskot til skogsvegar vil vegar som vert bygd i samarbeid mellom skogeigarar bli prioritert framfor volum av tømmer som vegen løyser ut. Skogen er ein vesentleg bidragsytar for binding av CO 2 både gjennom levande og død biomasse. I klimasamanheng vil det difor vere viktig å setje i verk tiltak som kan auke bindinga av CO 2. Aktuelle tiltak vil vere planting av gran på nye areal og hogst av gamal skog med forynging ved planting av gran. Fylket har store areal, særleg i bratt terreng, som er attgrodd med lauv og som eignar seg godt til gran. Det er likevel viktig med god arrondering og tilkomst med tanke på avverking, og difor bør slik planting skje innafor dekningsområdet til eksisterande eller planlagde vegar eller i område der det alt er planta mykje. Skogsentreprenørkapasiteten har betra seg, men det er viktig at det vert stimulert til nyetableringar innan denne bransjen. Dei økonomiske utfordringane med slik drift er store, og dette set ekstra høge krav til kompetanse, god planlegging og førebuing frå både entreprenørar og dei som legg til rette for avverkingsoppdraga. Vi har hatt ei tredobling av avverkinga dei to åra etter Dagmar, og tilskot til Dagmarrelaterte tiltak har vore prioriterte. Omlag 2/3 av det som bles ned etter orkanen er no avverka og på grunn av at mykje av virket no er forringa vert det mindre aktuelt med nye Dagmardrifter i 2014. Ein svært stor del av tilskotsmidlane for 2014 må vi likevel prioritere mot større veganlegg som alt er sett i gong og til driftstilskot til alt utførte drifter. Det vil ikkje bli prioritert tilskotsmidlar til nye Dagmardrifter i 2014. 5.5.1 Tilskot til skogsvegar, driftstilskot og tilskot til tynning Overordna retningslinjer er utforma i tråd med Forskrift om tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Midlar til skogsvegar: Vegmidlane skal prioriterast inn mot skogsbilvegar Samarbeidsløysingar mellom fleire skogeigarar veg tungt i prioriteringa av søknadar som får løyving Skogsbilvegar får normalt inntil 60 % tilskot av godkjent kostnadsgrunnlag. Ved større felles bilveganlegg i tråd med kommunen sin hovudplan kan det gjevast inntil 70 % tilskot. Traktorvegar kan få inntil 40 % tilskot. Tilskot frå andre partar kjem til fråtrekk. Tilskotet vert utbetalt med grunnlag i dokumenterte utgifter. Tilplanting med gran etter hogst av gran vert sett som eit generelt vilkår ved alle løyvingar til skogsvegar Satsar for støtte til drift i vanskeleg terreng: Taubane: inntil kr 100,- pr m³ for gran, kr 150,- pr m³ for furu og lauvdrifter Fellingstilskot: 60 % tilskot til manuell felling/lauskapping/sikring, maks kr 20,- pr m 3 Gravedrifter: 60 % tilskot til graving, maksimalt tilskot kr 40,- pr m³ 27
Hestedrifter: kr 100 pr m³ Fellingstilskot og gravetilskot og flyttetilskot kan kombinerast Tilplanting med gran etter hogst av gran vert sett som eit generelt vilkår Etablering av ny skog etter hogst Skogeigarlaget og entreprenørar som gjennomfører hogst må også motivere for å etablere ny skog etter hogst t.d. ved å tilby det som ein del av hogstavtalen. Samstundes må kommunen og fylkesmannen minne om regelverket i skoglova dom føreset at det vert planta til med ny skog etter hogst. Eventuelle unntak må godkjennast av kommunen. Det bør brukast mindre av NMSK-midlane til motivasjon, og meir til konkrete tiltak i skogen Forynging etter stormskade skal prioriterast Bygging av skogsvegar i samband med anleggsarbeidet kring den nye kraftlinja Fardal Ørskog skal primært dekkast av Statnett, men fellesprosjekt kan støttast dersom det fører til vesentleg betre driftsløysingar i verdfulle skogområde. 5.5.2 Tilskot til skogkultur, rydding, planting og førstegangstynning Kommunane får kvart år tildelt ei løyvingsramme som skal nyttast til skogkultur. Det kan også brukast av desse midlane til motiveringstiltak for skogforynging. Forskrift om tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket opnar for at kommunane kan gje tilskot til førstegangstynning, miljøtiltak og prosjekt som er viktige for å utvikle skogbruket i ein kommune eller region. Døme på slik tiltak er skogdagar, kurs og demonstrasjonar. For 2014 vil tiltak for auka planting bli prioritert. Det er kommunane som avgjer nivået på tilskot til skogkultur og dei fleste kommunane gjev 50 % støtte. For å sikre forynging etter orkanen i 2011 er det tilrådd at kommunane gjev inntil 80 % tilskot til nyplanting på felt der orkantømmer er avverka. Skogeigarane i Sogn og Fjordane har etter kvart monalege midlar på skogfond til disposisjon for langsiktige investeringar i skogen sin. Rettleiing omkring dette bør prioriterast. Det skal takast omsyn til miljø og friluftsliv ved skogplanting. Det betyr at granplanting skal styrast inn mot: Forynging av areal som er avverka Areal som gror att med lauvskog Nyplanting på areal som har vegetasjonstypar som blåbær- og småbregnemark Det skal ikkje gjevast tilskot til planting på areal: o Som ligg i landskapsregion 20 - Kystbygdene på Vestlandet o Med verdifulle kulturlandskapsområde o Med villmarksprega naturområde o Med lokalt og regionalt viktige friluftsområde 28
5.5.3 Tilskot til skogbruksplanlegging med miljøregistrering Dette arbeidet følgjer Hovudplan for skogbruksplanlegging og Miljøregistrering i skogbruket (MiS). Det er no mogleg å tinge ny skogbruksplan med miljøregistreringar i Gulen, Feios og Leikanger. I 2013 vart det gjennomført markarbeid i Naustdal og det er planar om å starta opp arbeid med takst i Balestrand og Høyanger nordside i 2014. Det vert arbeidd med ei oppdatering av gamle takstdata for Eid, Hornindal, Bremanger og Gaular. Det er viktig å få på plass miljøregistreringar (MiS) i dei mest aktive skogområda så snart som råd. «Felles strategisk driftsplan» er eit nytt plankonsept som det vil bli arbeidd med i 2014. Her ser ein på eit større område som omfattar mange skogeigarar, og planen periodiserar vegbygging, avverking, skogkultur og andre tiltak for eit større, naturleg avgrensa område dei neste 40 åra og bygger på tankegangen om at tett samarbeid mellom skogeigarane og maksimalt utbyttet frå skogen. 5.5.4 Kystskogbruket Meldinga om Kystskogbruket er eit samarbeid mellom kystfylka som vart lagt fram i 2008. Ho peikar på det store potensiale for auka verdiskaping som ligg i skogbruket samstundes som skogen betyr mykje for klima og binding av CO 2. Målet er at verdiskapinga i skognæringa skal doblast innan 2020. Gjennom prosjektet Kystskogbruket vert det arbeidd med felles utfordringar langs heile kysten. Skognæringsforum Sogn og Fjordane foreslår åtte tiltak i prioritert rekkefølgje for å auke verdiskapinga innan skognæringa: Definere og forankre Skognæringsforum si rolle Satse på utviklingsprogram for små og mellomstore bedrifter - SMB Utvikling Arbeide for å få til ny(e) stilling(ar)/aktørar som Skogkoordinator Setje fokus på flaskehalsar i transporten vegar, kaiar og terminalar Kompetanseheving innan skogbruk Bevisstgjering knytt til finansielle rammevilkår Rekruttering og utdanning Samarbeid mellom skogeigarar Store tømmermengder er i ferd med å bli modne for hogst og kan gje grunnlag for ei stor verdiskaping i verdikjeda. Dessverre vert mykje av tømmeret frå Sogn og Fjordane i dag eksportert som råvare til Tyskland slik at fylket vårt berre får del i ein liten bit av verdikjeda. Mindre sagbruk i bygdene bidreg framleis til lokal foredling og verdiskaping av tømmer. Midlar til Kystskogbruket er redusert med 50 % for 2014 samstundes som potten til fellestiltak er halden oppe. Det vert såleis fordelt kr 2,5 mill på fylka, noko som gjev Sogn og Fjordane kr 320 000 til eigne tiltak i 2014 mot kr 825 000 i 2013. For arbeidet i 2014 legg handlingsplanen opp til følgjande føringar: Sogn og Fjordane skal delta i relevante fellesprosjekt i Kystskogbruket Konkret utviklingsarbeid skal prioriterast Arbeidet med hovudplan for skogsvegar skal prioriterast Det skal stimulerast til driftssamarbeid mellom skogeigarar Bruken av Kystskogmidlane skal drøftast med Skognæringsforum 29
6. Gjennomføring Fylkesmannen har ansvaret for å utvikle og gjennomføre Regionalt bygdeutviklingsprogram 2013-2016, i nært samarbeid med fylkeskommunen, Innovasjon Norge, KS og næringsorganisasjonane i landbruket. Handlingsplanen skal rullerast årleg og gje prioriteringar og utmålingsreglar for statlege verkemiddel. Arbeidsgruppa for den årlege handlingsplanen er: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane v/ Christian Rekkedal (leiar for gruppa) Sogn og Fjordane Bondelag v/ Merete Støfring Sogn og Fjordane Bonde og Småbrukarlag v/ Torbjørg Eskeland Grimsbø Sogn og Fjordane Skogeigarlag v/ Halvor L. Brosvik Innovasjon Norge v/ Rune Fromreide og Rune Lotsberg KS v/ Olav Lunden (vara: Eva Huke) Sogn og Fjordane Fylkeskommune v/ Karoline Bjerkeset Kulturlandskapsgruppa Kulturlandskapsgruppa skal arbeide for ei god og heilskapleg forvaltning av kulturlandskapet i Sogn og Fjordane i samsvar med gjeldande nasjonale føringar og med regionale tilpassingar. Denne gruppa kan også gje innspel til dei faglege utfordringane med forvaltning av kulturlandskapet og offentlege støtteordningar. Kulturlandskapsgruppa er samansett av: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, landbruksavdelinga og miljøvernavdelinga Sogn og Fjordane Fylkeskommune, kulturavdelinga Sogn og Fjordane Bondelag Sogn og Fjordane Bonde og Småbrukarlag Sogn og Fjordane Skogeigarlag Høgskulen i Sogn og Fjordane Norsk Landbruksrådgiving Bioforsk Vest Fureneset Representant for kommunane 30