Handlingsplan for landbruket i Os HANDLINGSPLAN FOR LANDBRUKET I OS

Transkript

1 HANDLINGSPLAN FOR LANDBRUKET I OS

2 HANDLINGSPLAN FOR LANDBRUKET I OS KOMMUNE Mandat 2 Innleiing 3 Arbeid med planen 4 Landbruket i Os i dag 2011 Tabell Analyse sterke og svake sider 5 Utfordringar/Kva kan vi få til 6 Tenestetilbod landbruk 6.1 Kva styrer landbruket, - kva kan næringa og kommunen bestemme 7 Mål og tiltak Tabell 2-6 2

3 1 MANDAT Os kommune godkjende arealdelen av landbruksplanen kjerneområde for landbruk i 2010, og gjorde vedtak om at det skulle utarbeidast ein plan for landbruket i Os. 2 INNLEIING Det er svært mange lover og reglar som grip inn i forvaltning av landbruksareal og drift, så spelerommet er ikkje alltid så stort. Det er likevel viktig å ha ein plan med mål for landbruket i kommunen slik vil vi ha det - og ikkje minst, korleis ein vil ivareta desse måla slik gjer vi det. Denne planen har fokus på konkrete mål og tiltak. Os kommune har ein kommuneplan som gjeld frå ( Os kommune i år 2017 og vegen fram ). Planen har ikkje landbruk på lista over satsingsområde, men er opptatt av næringsutvikling, kulturlandskap og kulturminne, samt natur, friluftsliv og miljø. Landbruket er ei næring, og i tillegg til mat, produserer denne næringa kulturlandskap, oppleving i natur, samt at mange kulturminne er i landbruket sitt kulturlandskap. Det er dermed svært viktig å leggje til rette for eit levande og aktivt landbruk i Os. Vi har registrert kjerneområde for landbruk på kartet større areal med dyrka mark, men Os har også mange mindre områder med landbruksareal som kan vere viktige for næring, landskap og friluftsliv. 3 ARBEIDET MED PLANEN Landbrukskontoret har ansvar for å utarbeide planen. Vi har invitert organisasjonane i landbruket til å vere med, og det har vore ein spennande prosess. Bondelaget, bonde- og småbrukarlaget og skogeigarlaget har vore med i arbeidsgruppe som har hatt 3 møter, samt at vi har arrangert bonde kafé. Om lag 20 personar møtte, og det kom mange innspel til kva bøndene i Os ønskjer å satse på. Vi har god kontakt med kulturkontoret vedkomande samarbeid om kulturminner, og vi ser dette arbeidet i samanheng med komande kulturminneplan. 4 LANDBRUKET I OS I DAG Det er 37 gardsbruk som søkjer produksjonstilskot i Os. Det er krav til omsetning på kr i året for å kunne søkje. Tal søkjarar er kraftig redusert siste åra. Men dei aktive bøndene har satsa og investert på bruka sine, og dei haustar i tillegg fleire nabobruk. Jordbruksareal i drift er dermed ikkje redusert tilsvarande. Tabell 1 viser tal for landbruket i Os i Oversikten gjeld dei som søkjer produksjonstilskot. I tillegg er det ein del som har nokre få sauer, og så er det mange hestar i Os som ikkje blir fanga opp i systemet. Hogst av ved og tømmer til eige bruk vert heller ikkje fanga opp i dette systemet. 3

4 Tabell 1 Tekst Tal bønder/føretak Kommentar Søkjarar produksjonstilskot 37 Planteproduksjon 37 Alle har grasproduksjon Husdyr 32 Sal av for 8 Mjølkeproduksjon 9 (samla 229 kyr) Storfe kjøtproduksjon 21 (samla 605 storfe) Sauehald 15 (758 dyr sauer/lam) Gris 1 (16 grisar) Hestar 15 (99 hestar) Verpehøns 2 (70 høns) Markslag/vekstar Arealstorleik/dekar Kommentar Fulldyrka mark til slått og Samla areal i drift i Os i beite er 7661 dekar Overflatedyrka mark til slått og beite 1057 Innmarksbeite 2105 Andre vekstar 27 Bygg 20 Jordbær 4 Skogbruk Mengde Kommentar Hogst 695 m Planting 12 da ANALYSE - STERKE OG SVAKE SIDER Sterke sider ved landbruket i Os: Godt jordsmonn og gode veksttilhøve. Relativt korte avstandar, slik at dei aktive bøndene haustar fleire bruk i sitt område. Gode beiteområder Bøndene er interessert i utvikling av landbruksnæringa i Os Nærleik til Bergen som er ein stor marknad for lokal mat til dømes bær Større areal som kan haustast maskinelt Plantefelt med skog som snart er hogstmodne. Variert utmark 4

5 Svake sider ved landbruket i Os: Stort press på landbruksareal til andre føremål både dyrka mark og skog-/utmarksareal Nedgang aktive bønder Bruk ute av drift som gror til med kratt og skog Manglar ein del skogsvegar for større uttak av skog Manglande rekruttering av nye bønder Nærleik til anna arbeid med betre løn og meir fritid 5 UTFORDRINGAR/KVA KAN VI FÅ TIL: *Gode arealplanar som tar omsyn til landbruket sitt behov for areal og som sikrar dyrka marka som er igjen i Os. - Det meste av landbruksdrift i Os er husdyrhald og produksjon av grovfôr. Det ligg også til rette for bærdyrking. Det er ein føresetnad for slik drift at det er nok jordbruksareal tilgjengeleg. 5

6 *Samarbeid om beite slik at ein kan få nytta større beiteareal. - Vi treng eit prosjekt som tenkjer samarbeid over eigedomsgrenser, med nye gjerder som er arrondert etter terreng og ikkje eigedomsgrenser. Dette vil gje større beiter og meir ope kulturlandskap. *Fokus på mangfald vi treng både tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringar/næringsutvikling. - Det er viktig at dei som driv stort har nok areal og at dei kan drive effektivt, men det er også rom for småskala produksjon. Det kan vere viktig for dei som har mindre bruk. *Satse på Inn på Tunet - Inn på tunet Grøn omsorg er ei nasjonal satsing. Det handlar om næringsutvikling på garden i form av å leggje til rette for menneske med spesielle behov. Det kan vere elevar som ikkje kan følgje vanleg undervisning, fysisk rørslehemma, menneske med psykiske sjukdomar, rus, arbeidstrening for å nemne noko. Det er oppsiktsvekkande gode resultat frå inn på tunet. I tillegg er det etter kvart viktig med informasjon og opplæring av alle born om landbruk og natur for å lære dei historie, kultur og kvar maten kjem frå. *Velje ut områder der vi vil ta vare på og skjøtte kulturlandskapet som grøne lunger til gode for alle. - Det opne kulturlandskapet er avhengig av beitedyr, vi greier ikkje halde skogen vekke manuelt. Men vi har for få beitedyr til å halde alt tidlegare kulturlandskap ope, sjølv om vi får til gode beiteprosjekt som nemnt over. Vi må tenkje at vi skal velje ut viktige områder som vi treng for beite og for landskap og friluftsliv. *Vere bevisst på samarbeid med grunneigarane om turvegar i kulturlandskapet. - Det er viktig å ta omsyn til kvarandre der det er både næring og friluftsliv. Opne grinder i beiteområder er eit tilbakevendande problem. Parkering er eit anna. I samband med beiteprosjektet kan vi tenkje oss å ta med eit punkt om gjerding og grinder som er enkle å opne/lukke, eventuelt trappesystem over grinda så ein slepp opne noko. Vi har SMIL midlar som vi kan nytte til slike prosjekt. I tillegg vil vi samarbeide meir med kulturkontoret om friluftsprosjekt der stiar og turvegar kjem inn på landbrukskområder. *Ta vare på kulturminner i landskapet - Dette inneber samarbeid med kulturkontoret om å ta vare på og restaurere bygningar og andre kulturminner som er viktige for lokalhistoria vår, og som er naturlege element i kulturlandsapet. *Lage oversikt over gode produksjonsområder for skog og plan for hogst og utkjøring av tømmer. Vi treng vegar for å få ut tømmer og ved. Skogsvegar er ofte også gode turvegar, og det er godt mogeleg å legge til rette for friluftsliv i skogsområder. 6

7 6 TENESTETILBOD LANDBRUK Os kommune har felles landbrukskontor med Fusa og Samnanger sidan 2004, og dette fungerer bra. Vi legg opp til to faste kontordagar i Os, samt at vi er ute på synfaring og med på møter i tillegg. Landbrukskontoret har 4 personar (3,5 stillingar) i arbeid, og vi yter tenester i samband med arealforvaltning, eigedomsspørsmål (konsesjon), spørsmål om tradisjonell næring og tilleggsnæringar og tilskot. I tillegg handsamar vi søknader om vegar til landbruksføremål og saker som gjeld jakt og utmark. Vi har kontakt med andre instansar som vi eventuelt kan vise brukarane vidare til om vi ikkje har kompetansen som dei etterspør. Dette gjeld i stor grad driftsplanlegging i jordbruket som Landbrukstenester Hordaland (tidlegare forsøksringen) er ekspertar på, samt driftsplanlegging i skogbruket som Skogeigarlaget Vest tar seg av. Vi samarbeider godt med tilgrensande fag som planavdeling og kulturkontor. 6.1 KVA KAN NÆRINGA OG KOMMUNEN BESTEMME Landbruket er styrt av ei rekkje statlege lover og reglar, og inntekta til bonden er i stor grad knytt til jordbruksoppgjeret. Dette er faktorar som vi ikkje kan påverke lokalt. Men landbruksnæringa treng areal til jord- og skogbruksdrift, samt til jakt. I tillegg er det viktig for næringa at det vert lagt til rette for buffersoner mot bustader og offentlege bygningar. Landbruksdrift medfører ein del støy og lukt, noko som kan skape unødige nabokonflikter om det er for tett på andre interesser. Det er viktig at det er lokal forståing for næringa, slik at bøndene blir høyrt der det er naturleg at deira syn kjem fram. Vi må vere klar over at landbruk omfattar både jord og skog/utmark. Det er også viktig å sjå nye næringar vekse fram på ein del gardsbruk, det kan vere «inn på Tunet» eller lokalprodusert mat og bær for sal. Det nye kan ha anna trong for areal og bygningar enn tradisjonelt landbruk. Det inneber til dømes at mindre eigedomar kan vere interessante å ta i bruk utan trong for store investeringar i tradisjonell driftsbygning. Dei som driv tradisjonelt landbruk kan ha utvida trong for dyrka mark til bær og grønsaker. Landbruket er viktig for alle innbyggjarane i Os, samt dei som besøker Os, for vi ønskjer alle å oppleve eit vel skjøtta kulturlandskap og skog og utmark som er vedlikehalde og framkomeleg. Utan landbruksdrift gror det fort til med kratt og skog i det fuktige, milde klimaet vårt. Landbruk er ikkje ei stor næring i Os, men dei som driv er aktive og interesserte. Dette gagnar heile bygda. 7

8 7 MÅL OG TILTAK Tabell 2-6 Tabell 2 MÅL (slik vil vi ha det) TILTAK (slik gjer vi det) ANSVAR TIDSPERSPEKTIV Synleggjere og ta vare på landbruket og kulturlandskapet Ta vare på dyrka mark gjennom plan og sterkare jordvern i kommuneplan og reguleringsplanar. Sette av stor nok buffersone mot landbruk i byggeområder (20 meter) Det skal ikkje byggjast på matjord Legge til rette for å nytte beiter betre fellesbeiter Bedre synleggjering av det positive med landbruket gjennom betre informasjon til ålmenta Bondens Dag Kommune og grunneigarar Kommune og utbyggar Kontinuerleg ved reguleringsplanarbeid Kommune, grunneigarar, utbyggjarar Bondelag, Bonde- og småbrukarlag, skogeigarlag og grunneigarar i lag med Bøndene i samarbeid med kommunen heimesida, Lokalavisa Bonedlag, Bonde og småbrukarlag alle bønder Ved rullering av kommuneplan Kontinuerleg ved reguleringsarbeid Kontinuerleg Prosjekt Kontinuerleg Bondens Dag 1 gong i året 8

9 Tabell 3 MÅL (slik vil vi ha det) Sikre framtidig matproduksjon ved å oppretthalde produksjonen og tal bruk i drift som vi har i dag TILTAK (slik gjer vi det) Stabile driftvilkår som følgje av jordvern og gode planverktøy Fellesbeiter Avtaler, inngjerding og arrondering, eventuelt rydding av større områder Arbeide for større interesse for bærdyrking Styrkje fagleg kompetanse og utvikling ved å satse på møteplassar for bønder. (bondekafe, skogdagar) Ta vare på matjord i samband med byggjeprosjekt ANSVAR Kommunen grunneigarar Landbruks- Organisasjonane og grunneigarane i lag med Bondelag og bonde- og småbrukarlag, og regionen Organisasjonane i landbruket og Utbyggjar/firma/entreprenør og kommunen TIDSPERSPEKTIV Kontinuerleg Prosjekt (jamfør tabell 2) Prosjekt (er sett i gong) Kontinuerleg 2-3 gonger årleg (eller etter behov/interesse) 2012: Starte arbeidet med å kartlegge korleis handtere dette (informasjon, praktisk handtering) 9

10 Tabell 4 MÅL (slik vil vi ha det) Ta vare på kulturlandskap, bygningar og kulturminner TILTAK (slik gjer vi det) Nytte eksisterande beiter og rydde attgrodde beiter Legge til rette for ferdsel i kulturlandskapet - stiar, grinder, informasjon Kartlegge, sikre og restaurere verdifulle, eldre bygningar i kulturlandskapet ANSVAR Landbruks organisasjonane i lag med (Tilskot SMILmidlar) Bøndene i lag med (Tilskot SMILmidlar, RMP-midlar) Grunneigarar i lag med landbrukskontor og kulturkontor (SMIL-midlar, evt kulturmidlar) TIDSPERSPEKTIV Kontinuerleg, samt prosjekt (jamfør tabell 1 og 2) Inngår i prosjekt fellesbeiter Del av kulturminneplan Tabell 5 MÅL (slik vil vi ha det) Synleggjere at skogen er ein viktig del av eit gardsbruk TILTAK (slik gjer vi det) Satse på aktiv skogkultur og hogst der det ligg til rette for skogsdrift Kartlegge trong for skogsvegar for å få nytta ressursane i skogen Satse på bioenergi ved å synleggjere miljø og økonomisk gevinst Skog og klima ANSVAR Skogeigarlag, bondelag, bonde- og småbrukarlag, Skogeigarane, skogeigarlaget, Landbrukskontoret Skogeigarlag, kommunen Skogeigar, landbrukskontor TIDSPERSPEKTIV Prosjekt? + kontinuerleg informasjon og planlegging Pågåande prosjekt i Hordaland i regi av skogeigarlaget Vest Forprosjekt i regi av Midhorland skogeigarlag Kontinuerleg fornye skog etter hogst 10

11 Tabell 6 MÅL (slik vil vi ha det) Fokusere på næringsutvikling i landbruket TILTAK (slik gjer vi det) Satse på Inn på Tunet God informasjon om tilrettelegging av tileggsnæringar på garden Rettleiing om tilskot til utvikling av tradisjonell landbruksdrift og tilleggsnæringar Prosjekt lokalmat til lokale restauranter ANSVAR Interesserte bønder, kommunen Landbrukskontoret Landbrukskontoret Landbruksnæringa, evt med støtte frå TIDSPERSPEKTIV Prosjekt Kontinuerleg Kontinuerleg Prosjekt

12 12