Forvaltningsplan for freda og verna bygningar/ parkanlegg Stord sjukehus Generell del 1
1 Godkjenning... 3 2 Overordna... 3 2.1 Føremålet med forvaltningsplanen... 3 2.2 Lovgrunnlag/formelt grunnlag... 3 2.3 Kulturminnestyresmakt og forvaltaransvar... 3 2.4 Kulturmiljø... 4 2.5 Verneverdi og omfang av vern... 4 2.6 Føremålet med vern... 5 2.7 Administrative prosedyrar for tiltak... 5 2.8 Organisering og ansvar... 5 3 Kompleks Stord sjukehus... 6 3.1 Kompleksnr.... 7 3.2 G.nr. /b.nr... 7 3.3 Byggnr. SKE-basen... 7 3.5 Askeladden ID... 7 3.6 GAB-nr... 7 3.7 Verneklasse... 7 3.8 Omfang... 7 3.9 Fylke... 7 3.10 Kommune... 7 3.11 Dato for vernevedtak... 7 3.12 Regi-strerings-data, referansar... 7 4 Retningslinjer... 8 4.1 Generelle... 8 4.2 Kva er tillete... 9 4.3 Kva er ikkje tillete... 9 4.4 Søknad om dispensasjon frå retningslinjer for vern... 9 5 Vedlegg...10 5.1 Vedlegg...10 2
1 Godkjenning Revisjon nr.: 01 Dato: 14.07.11 Kommentar: Opphavleg plan Forvaltningsplan godkjent av Helse Fonna HF Dato: Forvaltningsplan godkjent av Riksantikvaren Dato: 14.07.11 Forvaltningsplan revisjon godkjent av Riksantikvaren Dato: Dokumentet lagra Dokumentet består av Dokumentet distribuert til Prosedyrehandbok (Netpower ehåndbok) 10 sider Einingsledere i Internservice, direktører for føretaket, samt Riksantikvaren. 2 Overordna 2.1 Føremålet med forvaltningsplanen Forvaltningsplan er ei oppfølging av Landsverneplan for spesialisthelsetjenesten og retningslinjer gjeven i kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar 1.9.2006. Forvaltningsplan skildrar prosedyrar og rutinar for drift og vedlikehald av komplekset og dei enkelte objekt samt skildringar av forhold som må ivaretakast ved rehabilitering og endring av bygningar/objekt. Forvaltningsplan er utarbeid i samsvar med antikvariske prinsipp. Planen inneheld detaljert registrering og dokumentasjon av kompleks med kvar enkelt bygning/objekt som er omfatta av planen, i tillegg til retningslinjer for nødvendig kontakt med rett kulturminnestyresmakter. Forvaltninga skal sikra at dei kulturhistoriske verdiane som knyter seg til komplekset og dei enkelte bygningane/objekta blir ivaretekne både på kort og lang sikt. 2.2 Lovgrunnlag/formelt grunnlag Stord Sjukehus er i landsverneplan for spesialisthelsetenesta plassert i verneklasse 1 og er foreslått freda. Inntil fredingssaka er endelig avgjort skal bygningen forvaltast som freda jf Riksantikvarens brev 17.03.2011 "Høring av forslag om forskrift om freding av Statens kulturhistoriske eiendommer - kap.2 eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan". Etter endelig fastsett fredingsforskrift forvaltast Stord Sjukehus i henhold til denne. 2.3 Kulturminnestyresmakt og forvaltaransvar Riksantikvaren er kulturminnestyresmakt for bygningar og anlegg/områder i statlig eige som er freda etter kulturminneloven eller angitt i verneklasse 1 i Landsverneplan. For bygningar og anlegg/områder i verneklasse 2, gjeld føretakets egne rutinar. Vernebestemmelsane skal ivaretakast av forvaltande instans i føretaket. Helse Fonna HF er sjølv ansvarlig for at retningslinjene i forhold til bevaring av kulturhistorisk verdi blir følgt. Riksantikvaren skal ha enkeltsaker til behandling i de tilfella der det er aktuelt å søke om riving av bygningar i verneklasse 2. 3
Forvaltningsplanen sine retningslinjer og vilkår skal leggast til grunn for forvaltninga av dei områda som vert råka og for alle typar planar, inkludert FDV-planar, restaureringsplanar m.m.. I plansaker er det i samsvar med oppgåvefordelinga innan kulturminnevernet, fylkeskommunen som skal sjå til at kulturminneinteressene blir ivaretekne i planprosessen. Tiltakshavar skal i god tid ta kontakt med Riksantikvaren for rådgjeving og avklaring av premissar for gjennomføring av tiltak. Før saker vert sende over til behandling hos Riksantikvaren skal dei vera tilrettelagde og behandla i helseføretaket, jf pkt 2.7. 2.4 Kulturmiljø Sjukehuset ligg i sørvendt kupert parkområde med utsikt mot aust, sør og nord. Anlegget har som heilskapleg nøyaktig tilpassing til terreng og eksisterande vegetasjon med open og dels storvaksen blanda lauv- og furuskog. Sjølve sjukehusbygget er satt saman av fire delar med ulik byggetid og utforming, bygd høvesvis i 1908, 1958, 1970 og 1999. Alle byggetrinn er samanbygde. Byggetrinna frå 1958 og 1999 er ikkje verna. Sjukehusbygget frå 1970 er kopla til 1958-fløyen og 1999-fløyen med korridorar i glas og betong i fleire etasjar. Byggetrinnet frå 1970 omfattar også legebustader (villaer, rekkehus) og dei andre personalbustadane (lågblokker) som ligg i den sørlige randsona av sjukehusområdet. Desse er viktige delar av det totale miljøet, og viser den karakteristiske situasjonen ved sjukehussamfunnet med differensiering mellom legebustader (einebustader og rekkehus), søsterheim og elevbustader (husvære og hybelhus), det heile halde saman av eit likt men differensiert formspråk og materialbruk med høg arkitektonisk kvalitet. Dei verna delane av Furuly helseheim har relativt godt bevart nyklassisistisk panela eksteriør med høg detaljeringsgrad, men nyare vindauge. 1970-fløyane er gjennomført like i utforming og materialbruk og er i hovudsak godt bevart med nokon mindre endringar. Teknisk sentral på vestsida av 1958-fløyen er satt saman av ulike byggetrinn og inngår i dei verna delane av anlegget. Hovudbygget utvida mot sør i 1999 med bl.a. ny operasjonsavdeling. Nybygg for Stord DPS ble ferdigstilt i 2004 på nordlege delen av sjukehustomta. Den solrike plasseringa med vidt utsyn var eit vesentlig moment for lokaliseringa av Furuly helseheim. Delar av dei parkmessige opparbeida uteområda med gangstiar og naturtomta med open lauvblanda furuskog frå anlegget sin eldste fase er verna. Dette utgjer eit viktig miljøelement med stor helsehistorisk verdi og inngår i dei verna delane av anlegget. 2.5 Verneverdi og omfang av vern Verneverdi Stord sjukehus har samla stor arkitektur- og helsehistorisk verdi. Sjukehuset har i norsk samanheng ein særprega helsehistorisk bakgrunn som helseheim basert på naturlegemetodar inspirert av dr. Kneip i Tyskland tidlig i førre hundreår. Desse delane av anlegget er med tidstypisk nyklassisistisk og dels funksjonalistisk prega arkitektur, godt verna eksempel på byggefasar i ein privat helseinstitusjon frå tida omkring 1910 og 1930. Byggetrinnet 1969/1970 er eit godt eksempel på heilskapleg utbygging i etterkrigstida av tredelte lokalsjukehus med personalbustader. Denne fasen i sjukehuset si historie har samtidig eit særprega formspråk og materialbruk som er unik i norsk sjukehusarkitektur i perioden. Til tross for seinare endringar har både delar av den tidligare helseheimen og utbygginga i 1970 høg grad av autentisitet i heilskap og detaljar som er tidstypiske og dels unike for sjukehuset sine ulike byggeperiodar. Anlegget representerer samla vesentlige kulturhistoriske verdiar både i kraft av arkitekturen sin og som karakteristisk eksempel på sjukehusanlegg frå 1960-tallet. Omfang Vernet omfattar noverande administrasjonsbygg frå 1908 (tidlegare Furuly helseheim), vaskeri/trafobygg frå 1908/1930, hovudbygg 1970, teknisk sentral 1970, personalbustader A, B, C, D, E, F, G, H, K, samt dei delane av eldre parkanlegg som er igjen og uteområde mellom bustader og dei ulike delane av sjukehusanlegget jf også oversiktstabell pkt 3.1-3.8 under. Avgrensing av parkanlegg og uteområde er inteikna på kart. Sjå oppføring for det enkelte bygg for nærare skildring av verneverdi og omfang av vern. 4
2.6 Føremålet med vern Føremålet er å verna Stord sjukehus som eit helsehistorisk og arkitekturhistorisk viktig anlegg med stor djupne i tid. Vernet skal både sikra dei dei delane av Furuly helseheim som er igjen og det som er igjen av parkområde, hovudbygget, teknisk sentral og personalbustader frå 1970. Park- /uteområde skal vernast og forvaltast som ein heilskap og den visuelle og funksjonelle samanhengen med verna delar av sjukehusanlegget skal oppretthaldast. Vernet skal sikre bygningar, park/hageanlegg og deira innbyrdes samanheng og oppretthalde opphavleg materialbruk, dekker, vegetasjon/planting samt kulturhistoriske verdiar knytte til det samla anlegget. 2.7 Administrative prosedyrar for tiltak For å sikre at løpande forvaltning og vedlikehald av freda eigendommar skjer innanfor ramma av kulturminneloven og det som er fastsett i forskrift om freding, skal vedlikehald skje i handsaming til denne forvaltningsplan, vedlikehaldsplan, ordinære styringsdokument og gjennom ordinære rutinar med de særbestemmelsar som det er redegjort for i dette dokument. Ved tiltak som krev tillating frå kulturminnestyresmakter skal søknaden sendast til Riksantikvaren for godkjenning før arbeid vert satt i gong jf. Pkt 4.4 2.8 Organisering og ansvar Ansvaret for forvalting av Helse Fonna eigedomar skal til ein kvar tid følgje dei vedtekne ansvarslinjer. Den eller dei som skal utføra arbeid på dei verna objekta/områda er ansvarleg for at prosedyrane for verna bygg blir følgde. Eigedoms eininga har saman med Eining Internservice Stord ansvar for å informera om forvaltningsplanen. Helse Fonna har ansvar for å gje informasjon til personell som er leigd inn og som skal utføra oppgåver på bestilling. Forvaltande instans v/eigedoms eininga i helseføretaket har ansvar for søknader til offentlege styresmakter. Les Forvaltningsplanen for det gjeldande objektet arbeidet skal utføres i. Her vert det som er verna skildra. Forvaltningsplanen er å finne i prosedyrehandboka på intranett. Sjekk ut verneomfanget, og verneklasse. 5
3 Kompleks Stord sjukehus Kartet viser kvar bygga ligg på sjukehusområdet, og verna parkanlegg. 6
3.1 Kompleksnr. SKE-basen 9900124 3.2 G.nr. /b.nr. Kartreferanse 3.3 Byggnr. SKE-basen 3.4 Byggnamn 3.5 Askeladden ID 3.6 GAB-nr 3.7 Verneklasse 3.8 Omfang 01 9901313 Stord sjukehus hovudbygg 174048592 interiør 02 9901312 Adm. Furuly 174048584 03 9901319 Teknisk bygg 174048576 04 9901316 Overlegebustad B 174048630 05 9902956 Bustad A 174048614 06 9901324 Bustad C 1740485921 interiør 06 9901326 Bustad D 1740485922 06 9901327 Bustad E 1740485923 Verneklasse1 06 9901328 Bustad F 1740485924 utomhus 07 9902957 Hybelblokk K 174048738 interiør 08 9901331 Søsterheim blokk H 174048746 interiør 09 9901330 Søsterheim blokk G 174048754 interiør 10 xxxxxxxx Parkanlegg Verneklasse 2 Bevaring Parkanlegg 3.9 Fylke Hordaland 3.10 Kommune Stord Kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlege 3.12 Regi- kulturhistoriske eigedomar 1. 3.11 Dato for strerings- data, vernevedtak september 2006. Tildelingsbrev 2008 HOD, referansar Føretaksprotokoll 7
4 Retningslinjer 4.1 Generelle Kva er freding? er det sterkaste juridiske virkemiddelet i kulturminnevernet og brukast for å sikre langsiktig vern av kulturminne av nasjonal verdi. Vedtak om fredning skjer i medhold av kulturminneloven og innebærer at det er forbudt å gjennomføre tiltak ut over vanlig vedlikehold uten tillatelse fra kulturminnemyndighetene. Kulturminnemyndighetene kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep (jf. kulturminneloven 15a og 19 tredje ledd). Søknad om dispensasjon for tiltak i fredete bygninger og anlegg i statlig eie behandles av Riksantikvaren. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer inneholder i kap.1 generelle bestemmelser om forvaltningen av fredete bygninger og eiendommer. Forskriftens kap. 2 den sektorspesifikke delen inneholder en nærmere beskrivelse av de enkelte bygninger og eiendommer som er fredet. Forvaltningsplanen inneholder oversikt over og konkret beskrivelse av hvordan fredningen av den enkelte eiendom/bygning skal følges opp og forvaltes gjennom daglig bruk og vedlikehold freding i henhold til kultuminneloven 22a. vern omfattar bygningens ytre, dvs. utforming, materialbruk og detaljer i fasadar og takflater. Interiørvern omfattar utforming, materialbruk og detaljar (eks.: fargar) på alle flatar, samt fastskrudd inventar i områder der vernet er gjeldande. (laust inventar er ikkje ein del av vernet) Vernebestemmelsene skal ivaretakast av forvaltande instans i føretaket. For øvrig vises til at kulturminneloven i 17 fastsetter vedlikehaldsplikt for freda eigedommar og plikt til å forhindre at freda bygningar forfell. Verneklasse 2 bevaring Verna i kraft av landsverneplanen, eventuelt at eigedomen regulerast til hensynssone, med formål bevaring etter Plan og bygningsloven. Område skal bevarast eller tilbakeførast. Vernebestemmelsene skal ivaretakast av forvaltande instans i føretaket. Ansvaret for forvalting av Helse Fonna eigedomar skal til ein kvar tid følgje dei vedtatte ansvarslinjer. Forvaltning, drift og vedlikehald skal skje på en måte som er tilpassa bygningen sin eigenart, med opphavleg materiale og tidsriktige metodar, slik at objektet sine arkitektoniske og definerte kulturhistoriske verneverdiar vert oppretthaldne, jf. plan for dei enkelte bygg Pkt 3.14 føremål og 4.1 skildring av bygningshistorisk bakgrunn. Forvaltning drift og vedlikehald Forvaltning, drift og vedlikehald skal skje gjennom verksemda sine ordinære styringsdokument og gjennom rutinar som det er gjort greie for i dette dokumentet. Det må ikkje setjast i gong tiltak som kan motverke føremålet med vernet. Ingen må riva, flytta, bygga på, endra, endra material eller fargar eller gjera andre endringar som går lenger enn vanleg vedlikehald, slik vanleg vedlikehald er definert nedanfor pkt 4.2 og 4.3. Objektet skal vedlikehaldas slik at det ikkje forfell. Det er eigar som har ansvar for det kontinuerlege vedlikehaldet. Tiltak ut over det som er skildra i dokumentet, krev tillating av vernemyndigheit jf pkt 4.4 I særlige tilfeller kan vernemyndigheitene gjera unnatak dersom tiltaket ikkje er i strid med føremålet for verneformålet eller fører til vesentlege inngrep i det verna kulturminnet, jf retningslinjer i Riksantikvaren si rettleiing Å eie et freda hus. 8
4.2 Kva er tillete Vedlikehald og istandsetting skal skje med material og metodar tilpassa anlegga og bygningen sin eigenart og på ein måte som ikkje reduserar dei arkitektoniske og kulturhistoriske verdiar slik desse er skildra i plan for dei enkelte bygg pkt 4.1 skildring av bygningshistorisk bakgrunn, pkt 2.1 Føremål med forvaltningsplanen Som vanleg vedlikehald meiner ein i denne samanheng: oppretthalding av materialbruk og overflate i eksteriør og interiør. Med mindre anna er opplyst er oppmåling, lakkering og oljing av overflater tillete dersom dette er fornying av tidlegare overflatebehandling og vert utført med same material og farge. Skada bygningsdelar kan skiftas ut med material av lik kvalitet og utforming. Sjå nærare skildring kap 4 i plan for dei enkelte bygg. 4.3 Kva er ikkje tillete Det må ikkje setjast i gang tiltak som er i strid med forvaltningsplanen. Vernebestemmingane krev at en må søke om godkjenning for alle tiltak ut over vanleg vedlikehald. Vanleg vedlikehald definerast strengare for verna bygg enn for den øvrige bygningsmassen. Det er ikkje tillete å skifta ut bygningselement eller material, endra overflater eller utføra anna arbeid utover vanleg vedlikehald på bygningen /objekta sitt eksteriør eller dei delar av interiøra som er omfatta av vern. Lista nedanfor viser eksempel på kva ein meiner med søknadspliktig tiltak: Utskifting eller endring av utvendige vindauge og dørar med karmar og listverk Utskifting eller endring innvendige vindauge og dørar med karmar og listverk i verna interiør. Utskifting av himlingsplater/kledning i verna interiør. Utskifting av fast inventar i verna interiør, for eksempel skåp i sterillager, telefonkiosk kantine, garderobeskap verna sengerom, vakt disk sengepost 4.- etasje. Utskifting av golvbelegg i verna interiør. Trekking av nye kablar eller røyr i verna interiør eller kor slikt arbeid vil involvera overflater i verna interiør. Fornying av utvendige og/eller innvendige armatur i verna interiør, for eksempel i operasjonsavdeling. Utskifting av skilt i verna interiør som for eksempel i trapperom. NB! Lista er eksempel og er ikkje uttømande med omsyn til kva som er søknadspliktig. 4.4 Søknad om dispensasjon frå retningslinjer for vern Vernestyresmakta kan i særlege tilfelle gjera unnatak frå fredinga og retningslinjene for freding for tiltak som ikkje medfører vesentlege inngrep i kulturminnet og som ikkje er i strid med føremålet med vernet. Unntak frå vernet krev dispensasjon. Dette må det søkjast om, søknad om tillating må innehalde skildring av kor omfattande tiltaket er og konsekvensar for bygningen/objektet. jf også Riksantikvaren sin publikasjon Å eie et freda hus Alle tiltak utover vanleg vedlikehald krev godkjenning av vernemyndigheitene FØR tiltak vert sette i verk. Føretaket kan kontakta Riksantikvaren for rådgjeving og avklaring av premisser før søknad. Saken/tiltaket skal vera behandla i føretaket før søknaden vert sendt over til Riksantikvaren. Ved søknadspliktige arbeid i områder som har verneklasse 1 - freding, skal søknaden sendast til Riksantikvaren, med kopi til Helse Vest. Ved søknadspliktige arbeid i områder med verneklasse 2 bevaring, skal vernebestemmelsen ivaretakast av forvaltande instans i føretaket, gjennom eigen eller ekstern kulturminnekompetanse. Søknadane skal innehalde dokument som fortel kva føretaket har tenkt å gjere i form av bilde, teikningar og skildringar. 9
5 Vedlegg 5.1 Vedlegg Forvaltningsplan for freding hovudbygg Forvaltningsplan for freding Administrasjonsbygget Furuly Forvaltningsplan for freding bustad A Forvaltningsplan for freding overlegebustad B Forvaltningsplan for freding bustad C D E F Forvaltningsplan for freding Blokk G Forvaltningsplan for freding Blokk H Forvaltningsplan for freding Blokk K Forvaltningsplan for freding Teknisk bygg Forvaltningsplan for bevaring Parkanlegg Eksempel på informasjon/oppslag om freding. 10